Richard Høiem Olmheim, forfatter på Siva

Vår digitale årsrapport er klar – et innblikk i Siva

Eksisterende industri må styrke konkurransekraften, og ny industri må komme til – for skal vi eksportere mer, må vi produsere mer – i Norge.

Publisert 25.04.2022

Bildeutsnitt av Sivas digitale årsrapport

Dette skriver konstituert administrerende direktør Andreas Krüger Enge i Sivas årsrapport for 2021, og fortsetter;

Omstillingsvilje, smart og bærekraftig produksjon i Norge, industriell kompetanse og vertskapsattraktivitet er nøkkelord for å lykkes. Siva – Selskapet for industrivekst har en viktig rolle i denne omstillingen.

Vi er klare for å bidra mer! Gjennom årsrapporten kan du bli bedre kjent med vår virksomhet og våre ulike virkemidler, se verdiene som skapes i Siva-strukturen og få en bedre forståelse av hvordan vi utfører vårt samfunnsoppdrag.

Les Siva Årsrapport 2021

I årsrapporten får du også presentert flere bedriftscase med aktører fra Siva-strukturen, som hver dag jobber for å skape innovasjon, arbeidsplasser, verdiskaping og levedyktige lokalsamfunn i hele landet!

God lesning!

Gode industrisamarbeid skaper realiserbare piloter

– Tenk stort, start smått og lær fort. Slik bygger vi verdens første anlegg for lokal produksjon og bunkring av grønt hydrogen til havbruksfartøy.

Publisert 08.04.2022

Bilde fra konferansen: Fra venstre: Tomas Fiksdal (H2 Marine), klima- og miljøminister Espen Barth Eide (AP) og Astrid Svarva (NTE). Foto: Privat

Det forteller Astrid Svarva, konserndirektør teknologi og digitalisering i NTE. Nylig sto hun på scenen under Trondheim Tech Port Conference for å forklare energirevolusjonen som utspiller seg i Rørvik i Trøndelag akkurat nå.

– Vi skal gjøre grønt hydrogen til et konkurransedyktig drivstoff for maritim transport innen få år. Pilotanlegget skal etter planen allerede fra 2023 forsyne et utslippsfritt pilotfartøy med grønt hydrogen, forklarer Svarva.

På konferansen påpekte klima- og miljøminister Espen Barth Eide at det grønne skiftet må skje raskt, særlig sett i lys av Europas energiavhengighet til Russland.

– Han var imponert over det vi får til i regionen, og var interessert i å delta på åpningen av pilotanlegget i 2023. Vi poengterte også hvor viktig det er at regjeringen følger opp og videreutvikler gode støtteprogrammer. Dette er helt avgjørende for å akselerere utviklingen av ny grønn industri, sier Svarva.

Siva er klar til å bidra

Direktør Industri i Siva, Gaute Moldestad, mener Norge har et svært godt utgangspunkt for å lykkes med et grønt industriløft.

– Regjeringen har ambisiøse mål for å realisere store prosjekter innenfor hydrogen, havvind, CO2-håndtering, batterier og andre grønne prosjekter, og Siva har en viktig rolle med å legge til rette for helhetlige grønne verdikjeder.

Moldestad er klar på at innovasjon og ny teknologi er løsningen på de store utfordringene vi står ovenfor, og mener kompetanseutvikling vil bli svært viktig for at vi skal lykkes med verdikjedene.

– Mer enn 9000 bedrifter drar nytte av Siva-strukturen, og i samarbeid kan vi bidra til å legge til rette for vekst og utvikling i industri og næringsliv. Ordningen Norsk katapult tilbyr fem nasjonale senter med fasiliteter og utstyr som bidrar til at norske bedrifter kan teste og utvikle nye løsninger. I tillegg til de fysiske testfasilitetene tilbyr de nettverk og kompetanse, og våre industriprogrammer skal bidra til raskere kompetanseløft. Dette er nødvendig for å realisere verdikjedene, og legger til rette for et grønnere, smartere og mer nyskapende næringsliv.

Våre industriprogrammer skal bidra til raskere kompetanseløft. Dette er nødvendig for å realisere verdikjedene, og legger til rette for et grønnere, smartere og mer nyskapende næringsliv.

- Gaute Moldestad

Fra pilot til marked

NTE og H2 Marine er sentrale aktører i flere prosjekter og initiativer i regionen. De leder i fellesskap forprosjektet «Hydrogenknutepunkt Rørvik – Fra pilot til marked», som i fjor fikk Enova-støtte. I fjor ble også «Ubåt»-prosjektet tildelt 28 millioner kroner gjennom Pilot-E-ordningen. Det er gjennom dette prosjektet at NTE og H2 Marine designer, utvikler og bygger pilotanlegget.

– Fra 2025 skal vi gå fra pilot til marked ved å bygge et hydrogenknutepunkt som kan forsyne alle andre typer fartøy og sluttbrukere, forteller Astrid Svarva.

I «Ubåt»-prosjektet skal også Moen Verft bygge pilotfartøyet. Dette blir verdens første hydrogen-elektriske arbeidsbåt. Fartøyet skal kjøpes og opereres av SalmoNor (tidligere Midt-Norsk Havbruk).

Illustrasjonsbilde av pilotanlegget i Rørvik

Illustrasjon: Slik ser NTE og H2 Marine for seg at pilotanlegget i Rørvik kan se ut. Anlegget har planlagt åpning i 2023 og vil være verdens første av sitt slag. Illustrasjon: H2 Marine

Det beste fra to verdener

Fornybarklyngen RENERGY er initiativtaker i begge prosjektene, og Svarva er tydelig på hvor viktig klyngens arbeid med å bygge gode industrisamarbeid er for slike satsinger.

– Dekarbonisering av transportsektoren krever helhetlige energiløsninger og grønn industri på tvers av sektorer og verdikjeder, og det er utfordrende å få til dette uten gode partnerskap. NTE har en viktig samfunnsrolle og er kapitalsterk. H2 Marine er innovative og helt i front på teknologiske løsninger. Ved å koble oss sammen har RENERGY hentet det beste fra to verdener, sier Svarva.

Det er Thomas Bjørdal, prosjektleder i RENERGY, glad for å høre.

– Etableringen av knutepunktet på Rørvik er den hydrogensatsingen som har kommet desidert lengst i Norge, takket være modige prosjektpartnere som går inn i arbeidet med betydelig kapital og risiko, sier Bjørdal.

Utnytter biprodukter

Tradisjonelle hydrogenanlegg har gjerne lav virkningsgrad, ofte fordi de er begrenset av svært liten etterspørsel. I Rørvik har de løst til dette ved å tenke sirkulært og etablere en industriell symbiose. Blant annet gir hydrogenproduksjon biprodukter som oksygen og restvarme – biprodukter som akvakulturnæringen i Nærøysund kan nyttiggjøre seg av. Gjennom å etablere industriell symbiose utnyttes alle de mulighetene og ressursene som finnes i regionen for å samtidig skape ny bærekraftig industri og nye arbeidsplasser. Nærøysund er landets største oppdrettskommune, og et sentralt trafikknutepunkt med om lag 35 000 skipspasseringer i året.

– Rørvik er derfor et naturlig knutepunkt for hydrogen. Ved å utvikle helhetlige løsninger som reduserer kostnader og øker virkningsgraden, skaper vi et unikt markedspotensial og store positive ringvirkninger for regional industri, sier Thomas Bjørdal.

Nok et rekordår for Sivas næringshage- og inkubasjonsprogrammer

Rekordmange norske bedrifter fikk bidrag til omstilling og vekst gjennom Siva i fjor. For første gang er det mer enn 5000 målbedrifter i begge programmene totalt.

Publisert 25.03.2022

Administrerende direktør Kamilla Sharma i innovasjonsselskapet og Siva-inkubatoren Innoventus Sør.

Solid verdiskaping

I overkant av 2654 bedrifter var tilknyttet næringshageprogrammet i 2021. Dette er en økning på 312 målbedrifter fra året før. I inkubatorene var det totalt 2402 bedrifter, noe som er 168 flere enn året før. Ser man på perioden 2013-2021 har det vært en økning i antall målbedrifter i næringshageprogrammet på 137 prosent, og 190 prosent økning i antall bedrifter i inkubasjon. I perioden 2012 til 2020 har bedrifter tilknyttet Sivas næringshager generert 139,39 milliarder kroner i verdiskaping. Tilsvarende for inkubatorbedrifter er 13,98 milliarder kroner.

Viser betydningen av gode programmer

Dette viser nok en gang betydningen av å ha relevante og effektive programmer for næringsutvikling i Norge, og at dette er verktøy som fungerer etter hensikten. Nøkkelen er Sivas totalitet, hvor summen av finansiering, krav, sunn konkurranse, møteplasser og oppfølging bidrar til videreutvikling år etter år.

– De 73 selskapene som er del av den nasjonale Siva-strukturen besitter en enorm kompetanse og kapasitet med naturlige tematiske variasjoner. Som en del av denne strukturen har de også koblinger til andre virkemidler i Siva, samt øvrige virkemiddelaktører. Dette er et godt utgangspunkt for samarbeid til det beste for norsk næringsliv, sier Kristin Eriksen, direktør Innovasjon i Siva.

De 73 selskapene som er del av den nasjonale Siva-strukturen besitter en enorm kompetanse og kapasitet med naturlige tematiske variasjoner.

- Kristin Eriksen

En styrke i innovasjonssystemet

Eriksen får støtte av administrerende direktør Kamilla Sharma i innovasjonsselskapet og Siva-inkubatoren Innoventus Sør.

– NHO har i sitt “Veikart for fremtidens næringsliv” påpekt at det trengs 250 000 nye arbeidsplasser i privat sektor innen 2030 for å trygge velferden. Det må komme gjennom nyetableringer som skaper nye arbeidsplasser, samtidig som vi må bevare og utvikle eksisterende arbeidsplasser, sier Sharma.

Hun påpeker at dette skal skje i en tid med stor usikkerhet, med ettervirkninger av pandemien, endring av næringsstrukturer, forbrukeratferd, det grønne skiftet og den pågående krigen i Ukraina.

– Vi er alle del av et makrosamfunn, og næringslivet i Norge er en del av verden og motsatt. Det å ha et godt inkubasjonsprogram og næringshageprogram er en styrke i innovasjonsøkosystemer både regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Gjennom programmene er aktørene pådrivere for en god næringsutvikling, og de innehar kompetanse som er med å skape morgendagens bærekraftige næringsliv, påpeker Sharma.

Nasjonale verdikjeder

Daglig leder i Nordkappregionen Næringshage og styreleder i det landsomfattende nettverket Næringshagene i Norge, Stig Hansen, mener pandemien som har preget landet og verden de siste par årene viser hvor viktig det er å ha en nasjonal innovasjonsstruktur som også omfatter distriktene.

– Utfordringen handler ikke bare om å legge forholdene til rette for økt samspill mellom lokale bedrifter i distriktene. Det handler også om å sette dem bedre i stand til å være en del av nasjonale og internasjonale verdikjeder. Gjennom å være «lokal-nasjonal-internasjonal», er næringshageselskapene i stand til å bidra til vekst, utvikling og økt konkurransekraft også når en pandemi setter bremsen på verdiskapingen i Norge, påpeker Hansen.

Har kommet styrket ut

Næringshagene oppleves for mange som kraftsentre for å samle kompetanse og skape arenaer for utvikling i distriktene. Hansen mener denne rollen er ytterligere styrket de siste årene.

– Aldri har våre næringshager hjulpet så mange bedrifter med omstilling, det grønne skiftet og digitalisering. I samarbeid med Siva og fylkeskommunene har styrkingen av programmet i pandemien vist seg å være svært avgjørende. Næringshagene har den nødvendige lokalkunnskapen og nærheten til målbedriftene, som gjør at de kan virke effektivt. Samtidig sørger den nasjonale tilknytningen for et enhetlig høyt kompetansenivå og god erfarings- og kunnskapsutveksling. Resultatene som oppnås er avhengige av det nasjonale nettverket. Det er her man får kunnskap om beste praksis, nye verktøy blir utviklet og viktige lokale/regionale utfordringer blir drøftet, avslutter Hansen.

Stig Hansen er daglig leder i Nordkappregionen Næringshage og styreleder i det landsomfattende nettverket Næringshagene i Norge.

Bygger merkevare rundt leirbålet

– Uten bistand fra Steinkjer Næringsselskap og T:lab, ville jeg nok ikke ha satset videre på ekspedisjonslivet etter turen i Canada, sier Jens Kvernmo.

Publisert 11.03.2022

Ved hjelp av gode samarbeidspartnere i innovasjonsmiljøet har Jens Kvernmo utviklet nye konsepter. Med flere ben å stå på kan han kombinere jobb med et liv tett på naturen. Foto: Jens Kvernmo

Da koronaviruset førte til nedstenging av samfunnet, mistet han inntektsgrunnlaget sitt. Men pandemien ga også en gyllen mulighet til å tenke nytt og digitalt. Sammen med gode samarbeidspartnere i innovasjonsmiljøet har villmarkingen funnet nye forretningsmuligheter som gjør at han kan dyrke drømmen om et liv tett på naturen.

Nye forretningsmuligheter

For mange nordmenn er Jens Kvernmo kjent gjennom NRK-serien “Jens i villmarka”. Her har han tatt seerne med på tur til Sylan, på hans første tur med hundespann, og en krevende tur på over ett år i den barske villmarken i Canada.

– Vi har vært i kontakt med Jens siden 2018, men hver gang vi skulle gjøre noe konkret for å organisere et firma for ham, stakk han på tur, smiler Gunn Tangstad i Steinkjer Næringsselskap.

Da Jens kom tilbake fra Canada i november 2019 tok de opp kontakten, og med koronaens inntog fikk de for alvor både tid og anledning til å jobbe sammen. Mellom villmarkseventyrene livnærte Jens seg nemlig på foredrag. Han gjorde det meste selv. Bookingforespørsler svarte han ut når han hadde internett. Mye ble gjort gjennom kjennskap og vennskap.

– Målet var å hjelpe Jens å få flere ben å stå på, og bidra til at han kunne drive med det han liker aller best; nemlig å være på tur. I tillegg har vi jobbet for at han skal kunne leve av turene, forteller Tangstad.

Bilde av person som sitter på huk sammen med to hunder

Jens Kvernmo har krysset tundraen i Canada sammen med hundene sine, en tur på over 1100 kilometer.

Personen som produkt

Sammen har de utviklet nye konsept som blant annet streamede liveshow og digitale foredrag. I tillegg har Jens fått en avtale med NRK om podcasten “Skitprat med Jens og Isak”, som hadde premiere for kort tid siden. Tangstad koblet også på T:lab, som tok Jens inn i inkubatorprogrammet sitt og satte fart. Sammen med Steinkjer Næringsselskap og Pretor Advokat har Siva-inkubatoren bistått villmarkingen med å etablere et aksjeselskap og få på plass rutiner for et management.

– Prosjektet er helt annerledes enn noe vi har jobbet med tidligere. Jens er selv produktet, og hans fokus på å være ekte og leve av naturen er så utrolig sterkt, forteller inkubatorleder Anne Peggy Møller i T:lab.

Det har i praksis betydd en hårfin balansegang mellom å bygge tillitt, og det å pushe på for å tenke forretningsutvikling i selskapet. Blant annet har prising av foredrag vært et tema.

– Jens har priset foredragene sine veldig forsiktig. Gjennom vårt arbeid og våre undersøkelser er inntekten for en times foredrag nå mer riktig sammenlignet med andre, og i forhold til hva markedet er villig til å betale, sier Møller. 

Sammen med Isak Dreyer (t.v.) har Jens Kvernmo fått en avtale med NRK om podcasten “Skitprat med Jens og Isak”.

En stødig merkevare under bygging

Resultatet er at Jens i dag er en godt betalt foredragsholder som kan tjene på innholdet i sine ekspedisjoner og dra på nye turer. Siva-inkubatoren har også bistått i forhandlinger med NRK om både podcasten og en ekspedisjon hvor de nå reiser på tur med fullt produksjonsteam. I tillegg jobbes det med å få enda bedre avtaler med statskanalen. Betingelsene ut over selve salæret er gjennomgått for å sikre at Jens er godt ivaretatt i samarbeidet med en så stor aktør.

– Vi har bygget et system for management, og fått strukturert Jens sin jobbing når han er hjemme. På den måten kan han kan tjene penger mens han er på turene sine, forteller Møller.

Hun understreker at dette fortsatt er i prosess, men inkubatorlederen føler de er på god vei til å skape en merkevare som står støtt for Jens Kvernmo. Utfordringen har vært å bygge tilliten til en person som helst vil være på tur alene, og som selv ikke synes at han er verd store penger for sitt publikum. 

– Dette har vært utrolig lærerikt. Samtidig har det vært krevende og morsomt å lære hvordan denne type business fungerer. Samarbeidet med NRK har også vært spennende. Her ser vi at det å komme fra en annen bransje er veldig nyttig inn i Jens sin verden, men også i møtet med NRK, forteller Anne Peggy Møller. 

– En veldig spennende erfaring vi har gjort oss gjennom dette arbeidet, er at veldig mange i lignende bransjer ikke har noe system for management/oppfølging. Her ligger det nok et stort potensial i å profesjonalisere, sier inkubatorlederen.

Sivas inkubasjonsprogram

T:lab er en av 33 Siva-inkubatorer som sammen med næringshager, katapult-sentre, innovasjonsselskaper, samt innovasjonssentre og industribygg utgjør en nasjonal infrastruktur for innovasjon og næringsutvikling.

Les mer om inkubasjonsprogrammet og finn en Siva-inkubator

– Prosjektet er helt annerledes enn noe vi har jobbet med tidligere, sier inkubatorleder Anne Peggy Møller i T:lab.

Vil gjøre Mandal til hub for havvind

– Basevirksomhet for havvind vil kunne gi store ringvirkninger. Vi har blitt engasjert for å prøve å bygge opp et lokalt prosjekt, samtidig som vi vil forsøke å koble opp prosjekter fra andre regioner, forteller daglig leder Are Østmo i Lindesnesregionen Næringshage.

Publisert 04.03.2022

Bilde av sjø og skjærgård utenfor Mandal

Global Ocean Technology vil satse på baseaktivitet for havvind på Gismerøya i Mandal.

Global Ocean Technology (GOT) er ett av flere selskap som satser på havvind i Norge. De har på få år etablert seg som en betydelig leverandør av produkter, teknologi og teknisk service til markedene innen offshore energi og marin industri. Nå vil de satse på et nytt forretningsområde, med baseaktivitet for havvind på Gismerøya i Mandal.

Kunnskap og nettverk

GOT har vært målbedrift hos Lindesnesregionen Næringshage i flere år, og har blant annet fått bistand til utviklingsprosjekter og kommunikasjonsstrategi. Når de nå skal inn på et nytt forretningsområde, er det naturlig å fortsette samarbeidet.

– Prosjektet kan bidra til å skape grønne jobber og en mer bærekraftig fremtid. For å nå de målene som verden har satt seg, er det viktig å dra nytte av pågående og allerede utviklet teknologi og kompetanse, og tenke samarbeid. Da kan en Siva-næringshage bidra til å koble, mobilisere og kommunisere til andre bedrifter i regionen, sier direktør Innovasjon i Siva, Kristin Eriksen.

Prosjektet kan bidra til å skape grønne jobber og en mer bærekraftig fremtid.

- Kristin Eriksen

Drifts og vedlikeholdsbase

Med etableringen av selskapet Windport AS og prosjektet «Wind Port Mandal» ønsker GOT å utvikle tjenester og infrastruktur rettet mot utbygging og drift av havvind. I første omgang for feltet Sørlige Nordsjø II, som ble åpnet for fornybar energiproduksjon til havs i juni 2020. I driftsfasen vil det være behov for kontinuerlig vedlikehold, og operatørene av vindturbinene vil ha behov for en drifts- og vedlikeholdsbase på land.

GOT drifter i dag en rigghavn på Gismerøya. Ingen havn er nærmere feltet, og det er her de ønsker å videreutvikle sin kompetanse og erfaring inn i et nytt marked for havvind. Selskapet er allerede i dialog med konsortiene som kjemper om å bygge ut Sørlige Nordsjø II, for å avklare hvordan de kan etablere de mest effektive løsningene basert på en nullutslippsvisjon. GOT ønsker at det etableres et felles operasjonelt miljø for drift og utvikling. Målet er å integrere både operatører og leverandører, og skape et fullskala servicemiljø som kan understøtte en rekke operasjoner.

– Vi har fått god mottakelse i de innledende drøftingene vi har hatt med flere konsortier, og har etablert gode samarbeidsrelasjoner og konkrete aksjoner som vi jobber videre med, sier administrerende direktør Øystein Sunde Pedersen i Global Ocean Technology.

Han forteller at selskapet har jobbet med planene siden den forrige regjeringen lanserte Sørlige Nordsjø II for havvind, for å være klare den dagen de faktiske konsesjonene skal tildeles.
– Nå rykker dette stadig nærmere, og vi er spent på å følge konkretiseringen av den nåværende regjeringens løp, sier Pedersen, som mener Mandal har en unik beliggenhet på grunn av nærhet til feltet, kort innseiling fra åpent hav, gode dybdeforhold og tilgjengelige arealer.

Et felles prosjekt

Global Ocean Technology ønsker å være lokomotivet for satsing på havvind, men er også opptatt av å få med seg underleverandørene på veien. Egen offshore-erfaring, kombinert med satsing på teknologiutvikling og samhandling regionalt, blir viktig. Lindesnes kommune og Kristiansand Havn er med som partnere i prosjektet, og det jobbes med å inkludere flere i det videre løpet.

– At dette er et felles prosjekt er viktig for oss for å styrke satsingen, og for å fremstå troverdig og slagkraftig. GOT og Windport kan ikke levere alle tjenester, men sammen med partnere kan vi tilby en fullskala service-hub som kan betjene både utvikling og drift av havvind i Nordsjøen, forteller Pedersen.

– Støtten fra næringshagen har vært viktig for GOT i mange år, og vi er svært takknemlige for det tette og konstruktive samarbeidet med dem, avslutter han.

GLOBAL OCEAN TECHNOLOGY GROUP:

Med base langs kysten av det sørlige Norge har GOT bygget seg opp til å bli et havbasert teknologi-konsern med fokus på marin/offshore.
Selskapet baserer seg på regionens eksisterende teknologi og kompetanse innenfor Energi- og Marine sektoren.
De tilbyr all design, engineering og dokumentasjon som er nødvendig for bygging av skip og flytende strukturer.
GOT Rigghavn i Mandal har moderne verkstedsfasiliteter, produksjonsanlegg, store lagerområder, utmerket logistikk og kort seilingsavstand til og fra flere norske oljefelt.
Her vil GOT nå etablere en grønn base for havvind for Sørlige Nordsjø II, i både utbyggings- og driftsfase.
GOT Group har i overkant av 250 ansatte, en omsetning på 400 millioner kroner og kontor i Mandal.

Bærekraftsløft med lavenergivegger

På Reppe i Trondheim reises en ny enebolig i fire etasjer, med bruk av helt ny teknologi. På reisen mot det de mener er fremtiden for byggebransjen, har startup-selskapet BoxWall med seg Siva-inkubatoren Proneo og katapult-senteret Manufacturing Technology.

Publisert 03.02.2022

BoxWall har utviklet en ny generasjon byggteknologi, som kan bidra til å ta byggebransjen inn i bærekraftssamfunnet. Gründer Håvar Moe (til venstre) har jobbet i flere år med å utvikle teknologien. Her sammen med Sondre Moe Andersen og Fredrik Larsen i Timberbygg. Foto: Roy Strømsnes.

– Uten Siva hadde ikke BoxWall eksistert i dag. Gjennom Siva ble vi med i Proneo inkubator, og støtten vi har fått derfra har vært uvurderlig for oss, sier gründer Håvar Moe.

Fra tegnebrett til prototype-testing

Det trønderske oppstartsselskapet har utviklet en ny måte å bygge hus på, med en patentsøkt byggteknologi som skal ha gode egenskaper innen energieffektivitet, ressursbruk og gjenbruk. Løsningen kan benyttes på de fleste type bygninger – fra bærevegger i småhus til innfyllingsvegger i større bygninger med bærekonstruksjon i betong eller massivtre. BoxWall har vært gjennom en utviklingsprosess der de har verifisert og dokumentert fordelene med teknologien. Nå skal de demonstrere at teknologien fungerer i praksis. Første pilotprosjekt er eneboligen på Reppe.

Dette er et godt eksempel på hvordan våre virkemidler fungerer sammen for å utvikle fremtidens bærekraftige næringsliv.

- Kristin Eriksen

Vil automatisere

Siva og Proneo har vært viktige samarbeidspartnere nesten helt fra starten. Gjennom «Proneo inkubator», som er del av Sivas nasjonale inkubatorprogram, har BoxWall fått hjelp til forretningsutvikling, tilgang på industrielle nettverk, forskningsressurser og kompetanse. Dette har blant annet resultert i et utviklingsløp sammen med katapult-senteret Manufacturing Technology på Raufoss, hvor hovedfokus har vært automatisering og produksjonsdesign. BoxWall har også fått innvilget støtte til å gjennomføre et oppfølgingsprosjekt i regi av Norsk katapult, som er spisset mot design og utvikling av en pilotproduksjonslinje. BoxWall er designet for å produseres med høy grad av automasjon, og målet er å kunne dokumentere «Proof of Automation» i begynnelsen av neste år.

– Dette er et godt eksempel på hvordan våre virkemidler fungerer sammen for å utvikle fremtidens bærekraftige næringsliv gjennom å identifisere, videreutvikle og kommersialisere gode ideer, sier direktør Innovasjon i Siva, Kristin Eriksen.

Foto: BoxWall

Halverte kostnader

Proneos inkubatorleder Stein Morten Holberg mener BoxWall-teknologien har internasjonalt potensial og kan bidra til å revolusjonere bygg- og anleggsbransjen.

– De har utviklet en veggkonstruksjon som er bedre enn dagens bransjestandard på alle måter. De standardiserte modulene er enklere å montere, krever færre ressurser å produsere og gir mindre varmetap. Modulene er også svært fleksible, og kan i teorien benyttes i alle slags bygg, påpeker han. 

Teknologien er gjennomtestet og oppfyller alle standarder og tekniske kvalitetskrav. Den solide konstruksjonen har vært gjennom simuleringer som viser at hver enkelt modul tåler et trykk på over 20 tonn. På grunn av at veggene blir tynnere enn med tradisjonelt bindingsverk, spares verdifullt bruksareal. Dette, kombinert med lavere byggekostnader, gjør at BoxWall forventer at de reelle kostnadene på lavenergi yttervegger kan halveres. Håvar Moe gleder seg til å se hvordan teknologien fungerer på et ekte byggeprosjekt. Veggene skal bestå av totalt 144 moduler i 85 ulike størrelser.

– Dette er et komplisert prosjekt som stiller store krav til materialer og byggeteknikk. Målet vårt er å demonstrere kvalitetene i produktet, og samtidig bevise at vår teknologi representerer fremtiden for byggebransjen, sier Moe.

Fleksible og bærekraftige veggmoduler i mange ulike størrelser skal gjøre byggingen enklere, raskere og mer miljøvennlig. Veggene blir tynnere enn med tradisjonelt bindingsverk, men er vel så sterke. Bak teknologien står inkubator-bedrifter BoxWall. Foto: BoxWall

Bransjen har «stått stille»

Han mener bygg- og anleggsbransjen har stått stille i mange år når det kommer til konstruksjonsmetode.

– Vi har brukt den samme byggeteknikken i snart hundre år. Det er til hinder for at det bygges bærekraftige og energieffektive hus, sier gründeren, som sikter til at tradisjonelt bindingsverk har vært gjeldende konstruksjonsmetode for husbygging.

BoxWall representerer en radikalt annerledes måte å tenke på. Ved å flytte bærekonstruksjonen ut av veggen, oppnår man inntil 25 prosent bedre energiutnyttelse, 30 prosent redusert materialbehov og 80 prosent raskere byggetid. Dette gjør hele verdikjeden mer bærekraftig, både for entreprenørene og de som skal bruke huset.

Har gjort hjemmeleksa

På prosjektet på Reppe samarbeider BoxWall med entreprenøren Timberbygg. Leder for kalkulasjon i selskapet, Bernt Ludvigsen, har stor tro på den nye teknologien.

– Produktet ser veldig gjennomtenkt ut, så her har gründeren gjort hjemmeleksen sin. Det har vært mange forsøk på utvikling av denne bransjen opp gjennom årene, med varierende hell. BoxWall-teknologien virker så langt svært lovende. Vi har ikke utført tilsvarende prosjekt tidligere, så det blir interessant å se hvordan systemet fungerer i praksis, sier Ludvigsen.

Han tror det kan bety store endringer i bygg- og anleggsindustrien dersom teknologien slår an i bransjen.

– BoxWall har potensial til å bli et veldig godt alternativ til den tradisjonelle måten å utvikle hus på. Vi kan bygge husene raskere og enklere, og blir i mindre grad avhengig av spesialtransport, sier Ludvigsen.

Siva avgir eiendomsbransjens viktigste miljøløfte

Siva har sluttet seg til strakstiltakene i Eiendomssektorens veikart mot 2050.

Publisert 26.01.2022

– Vi vil være med å utvikle en mer bærekraftig bransje, og strakstiltakene vil bidra til at vi når målsettingen om en fremtidsrettet og bærekraftig eiendomsvirksomhet i Siva, sier eiendomsdirektør Lise Bartnes Aalberg.

Nasjonal tilstedeværelse

Eiendomssektorens veikart mot 2050 og tilhørende strakstiltak ble utarbeidet i 2016 av Norsk Eiendom og Grønn Byggallianse for å bidra til grønn omstilling i næringen. Til nå har over 70 boligutviklere, offentlige og private eiendomsselskaper, samt forvaltere sluttet seg til.

Eiendomsvirksomheten er ett av flere ulike virkemidler Siva har for å stimulere til næringsutvikling i Norge. Siva utvikler, bygger, eier og forvalter eiendom i hele landet, og legger gjennom dette til rette for lønnsom næringsutvikling og framtidens industri. Porteføljen består av over 100 eiendommer over hele Norge, til en samlet verdi av ca. fem milliarder kroner. Totalt 500.000 kvadratmeter bygg er omtrent likt fordelt på industribygg og innovasjonssentre.

Det er med andre ord en betydelig eiendomsaktør som nå slutter seg til eiendomsbransjens viktigste miljøløfte. Avtalen forplikter Siva til å gjennomføre ti grønne tiltak i planer og rutiner i løpet av ett år. Den systematiske tilnærmingen til bærekraft betyr styrkede klima- og miljøambisjoner, og vil gi reell miljøgevinst i Siva sine prosjekter.

– Vi vil blant annet bruke denne muligheten til å heve vår egen kompetanse på bærekraft. I tillegg vil det selvsagt få betydning for våre bygg, samarbeidspartnere og leietakere, når vi sammen skal bidra til å redusere vårt klimaavtrykk. Dette er strakstiltak, og bidrar i tillegg til å skape økt bevissthet rundt bærekraft i et livsløpsperspektiv. Samlet sett vil det gjøre oss alle mer robuste og fremtidsrettede, sier Aalberg.

Dette er strakstiltak, og bidrar i tillegg til å skape økt bevissthet rundt bærekraft i et livsløpsperspektiv.

- Lise Bartnes Aalberg

Langsiktige forpliktelser

Alle bransjer blir i stadig større grad målt på klimatiltak og bærekraft. Som byggherre har Siva i flere år satt som krav at alle nybygg skal realiseres og sertifiseres etter BREEAM-NOR-standard.

Siva åpnet i 2021 et helt nytt innovasjonssenter på Oppdal, og på Bømlo vil et nytt teknologisenter stå ferdig i 2022. Begge prosjektene har hatt bærekraft høyt på agendaen, med påfølgende krav til leverandører, produkter og tjenester.

I tillegg til BREEAM-sertifisering av nye bygg, igangsatte Siva i 2021 BREEAM In-Use sertifisering av fire eksisterende bygg. Nå legges det en strategi for videre sertifisering av porteføljen.

– Gjennom 2021 har vi utarbeidet en bærekraftstrategi for eiendomsvirksomheten, hvor ett av tiltakene er tilslutning til Eiendomssektorens veikart mot 2050. Vår prioritering i 2022 er å utarbeide klimafotavtrykk for de byggene vi forvalter, og å innføre miljøledelse i forvaltningen, sier Lise Bartnes Aalberg.

Siva ser muligheter

Daglig leder i Grønn Byggallianse, Katharina Th. Bramslev, skryter av den systematiske tilnærmingen til Siva.

– Kompetansekartlegging av driftsorganisasjonen er det andre av de ti strakstiltakene. Her er BREEAM In-Use et godt verktøy, og Siva ser muligheten for å drifte byggene sine enda bedre og mer bærekraftig enn de gjør i dag, sier Bramslev.

Direktør i Norsk Eiendom Tone Tellevik Dahl gratulerer også med signeringen.

– Det er gledelig at Siva, som huser så mye kunnskap, innovasjon og nyvinning, også vil gå foran med bærekraftsarbeidet i byggene sine, sier hun.

Les pressemeldingen fra Siva, Grønn Byggallianse og Norsk Eiendom

F.v. Administrerende direktør i Norsk Eiendom, Tone Tellevik Dahl, og daglig leder i Grønn Byggallianse, Katharina Th. Bramslev, gleder seg over at Siva Eiendom har signert på strakstiltakene. Foto: Sturlasson

Eiendomssektorens veikart mot 2050

Veikartet er en anbefaling til norske eiere og forvaltere av yrkesbygg om hvilke valg de bør gjøre på kort og lang sikt for at eiendomssektoren skal bidra til et bærekraftig samfunn i 2050.

Veikartet er ikke bare en veileder for alle innen eiendomsutvikling, men inneholder også innspill til tiltak som myndighetene bør gjennomføre for å bidra til at bransjen når sine mål. Byggeiere, utviklere og forvaltere kan forplikte seg til å implementere tiltakene i sitt arbeid.

De 10 første strakstiltakene for små og store byggeiere

Miljøsertifisere organisasjonen (ISO 14001 eller Miljøfyrtårn for mindre bedrifter)

Kompetansekartlegging av driftsorganisasjonen med tilhørende opplæringsplan

Kun kjøpe bygningsprodukter uten innhold av helse- og miljøfarlige stoffer

Innføre miljøledelsessystem, for eksempel en BREEAM-In-Use gjennomgang, på hele porteføljen og sette opp plan for kontinuerlig forbedring av byggene

Gjennomføre en utredning om hva takflatene kan og bør brukes til, som for eksempel overvannshåndtering, energiproduksjon, rekreasjonsareal eller birøkt

Premiere innovative løsninger og diskutere risikohåndtering, for eksempel gjennom å sette av en egen post i budsjettet for risiko ved utprøving av nye løsninger

Kreve at arkitekten utarbeider plan for hvordan materialene kan demonteres og gjenbrukes ved ombygging eller riving og tilstrebe å finne løsninger og materialer som gir minst mulig avfall

Installer delmålere for å få oversikt over de største energipostene

Etterspørre og prioritere bygningsprodukter som har lave klimagassutslipp (dokumentert gjennom EPD (Environmental Product Declaration)

Etterspørre fossilfri byggeplass

Ny avtale gir fart og retning for grønn næringsutvikling

Siva, Forskningsrådet, Innovasjon Norge, Enova og Gassnova har signert en avtale for å forsterke og videreutvikle samarbeid om grønn vekst. Avtalen omfatter virkemidler, mobilisering, systemutvikling og digitalisering. Dette vil føre til et bedre tilbud til forskning og næringsliv som skal bidra til det grønne skiftet.

Publisert 18.01.2022

Bilde av person med digitale ikon fra et nettbrett

Foto: Pixaba/Geralt

Omstillingen til et lavutslippssamfunn vil kreve rask omstillingstakt og gjennomgripende innovasjoner – også for å gi norsk næringsliv konkurransekraft i fremvoksende internasjonale markeder. Krevende innovasjonsløp forutsetter et sømløst virkemiddelapparat som er godt koordinert for å sikre effektiv virkemiddelbruk fra forskning til marked.

Derfor styrker Forskningsrådet, Innovasjon Norge, Enova, Siva og Gassnova nå samarbeidet gjennom en ny avtale som skal bidra til det grønne skiftet og som skal bedre tilbudet til kundene, forskning og næringsliv.

– Dette er en viktig avtale som vil gi økt fart og retning for det grønne skiftet. Et samordnet virkemiddelapparat, som utnytter hverandres styrker, betyr mye for næringslivet som en sentral kraft for innovasjon og teknologiutvikling. Det er også helt nødvendig for å utvikle nye løsninger for den grønne omstillingen, sier Andreas Krüger Enge, konstituert administrerende direktør i Siva.

Dette er en viktig avtale som vil gi økt fart og retning for det grønne skiftet.

- Andreas Krüger Enge

Målet med avtalen er et utfyllende og sammenhengende virkemiddelapparat som er en del av det grønne skiftet og som gir en forenkling for brukerne.

Samarbeidet vil blant annet omfatte felles utlysninger og bedre koordinering av virkemiddelapparatets tjenester mot forskning og næringsliv. Dette vil kunne skape grønne, innovative og lengre verdikjeder og raskere utviklingsløp for prosjektene fra idé til marked.

Fremover vil det også bli et økt samarbeid rundt digitalisering og kompetansedeling mellom aktørene. Det vil gi administrative besparelser og et mer brukervennlig virkemiddelapparat.

I avtalen vektlegges blant annet følgende punkter:

Virkemiddelsamarbeid - koordinering av virkemiddelbruk og utvikling av felles utlysninger.
Samarbeid om mobililisering, analyser og identifisering av felles satsingsområder
Samarbeid om systemutvikling - samarbeid om forvaltning og informasjonssystemer som forenkler, øker brukervennligheten og kvaliteten, samt felles metoder og kompetanse
Digitalisering - Deling av data, datainnhenting/behandling og tilgjengeliggjøring

Siden 2016 har Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Enova hatt en felles ordning – PILOT-E - med årlige felles utlysninger av midler fra de tre organisasjonene. Dette har blitt svært godt mottatt av brukerne, og bidrar til at flere kan gå raskere fra ide til marked for klimavennlige produkter og tjenester i Norge og internasjonalt. Den nye avtalen bygger videre på de gode erfaringene fra PILOT-E for å ytterligere bidra til effektivitet og et mer sømløst og målrettet virkemiddelapparat for grønn vekst.

Forskningsrådet, Innovasjon Norge, Enova, SIVA og Gassnova vil i løpet av våren avklare detaljene rundt samarbeidsavtalen.

Avtalen er signert av:

Andreas Enge, konstituert administrerende direktør, SIVA
Nils Kristian Nakstad, administrerende direktør, ENOVA
Mari Sundli Tveit, administrerende direktør, Forskningsrådet
Roy Vardheim, administrerende direktør, Gassnova
Håkon Haugli, administrerende direktør, Innovasjon Norge

Blåser liv i førerløse servicefartøy

Vane Ocean Technologies vil erstatte tradisjonelle servicefartøyer til havs med en autonom og miljøvennlig drone med seil. Med norsk kompetanse i ryggen og videre deltagelse i et katapult-prosjekt kan en førsteserie-versjon av farkosten være en realitet allerede sommeren 2022.

Publisert 14.01.2022

For å fremstille en prototype for testing har Vane Ocean Technologies fått god hjelp gjennom ordningen Norsk katapult.

Kompetanse i verdensklasse

– Dette er et innovativt selskap og konsept hvor katapult-sentrenes testinfrastruktur og kompetanse virkelig har kommet til sin rett. Her kan Norsk katapult være nøkkelen til å ta produktet raskere fra idé til marked, sier Gaute Moldestad, direktør Industri i Siva.

Gründer og daglig leder i Vane Ocean Technologies, Morten Verling Ertsaas, forteller at hjelpen de har mottatt gjennom katapult-ordningen har vært essensiell for å kunne realisere et prosjekt som er både kapital- og kompetanseintensivt.

– Katapult-senteret Manufacturing Technologies, og den unike kompetansen dette miljøet trekker på gjennom sitt nettverk av lokale underleverandører og ressurser, er uten tvil i verdensklasse, sier Ertsaas

Daglig leder Emma Østerbø ved Manufacturing Technologies er på sin side glad for å kunne tilby eksperter fra øverste hylle for å bistå kunder som Vane Ocean Technologies. Gjennom å kombinere forskningsbasert og industriell kompetanse med et stort nettverk av industrielle underleverandører, leverer katapult-senteret tjenester som dekker mange områder innen manufacturing. I dette tilfellet ledet det frem til fremstilling av en prototype, men reisen stopper ikke der.

– Når en så kompetent gründerbedrift som Vane Ocean Technologies er mottaker av tjenestene, ser vi også at de tar store steg på egen hånd etter endt katapultprosjekt. Ingenting er bedre enn det, sier Østerbø

– Dette er et innovativt konsept hvor katapult-sentrenes testinfrastruktur og kompetanse virkelig har kommet til sin rett

- Gaute Moldestad

Grønn teknologi

Dagens servicefartøyer er store, og Morten Verling Ertsaas mener de kan erstattes med en lettere type. Fartøyene han sikter til er førerløse, fire meter lange og konstruert for å klare krevende operasjoner ute på de store havene. De er drevet av vind- og solkraft, og er med andre ord godt rigget for det grønne skiftet.

– Det spesielle med vårt fartøy er at det produserer overskuddsenergi, som åpner for at det kan utføre avanserte og energikrevende operasjoner. Det er et åpenbart marked for en seilende autonom plattform med disse egenskapene, forteller Ertsaas.

Han påpeker at oppgavene kan utføres med svært lave driftskostnader, fordi driften kan gjøres autonomt eller fjernstyrt - uten mannskap eller bruk av fossilt brensel som kreves med tradisjonell skipsteknologi. Kombinert med kommunikasjonsteknologi som åpner for at data overføres til skyen i sanntid, åpner dette for mange potensielle anvendelser og markeder. Eksempler kan være overvåkning av miljødata eller bestandsdata, inspeksjonsoppdrag mot infrastruktur til havs (vindmøller, overflateinstallasjoner eller undervannsinstallasjoner, journ.anm.), patruljeringsoppdrag med påmontert radar- eller annen overvåkningsteknologi.

Farkosten forurenser ikke, og den forstyrrer heller ikke maritimt liv i den grad større fossildrevne fartøy gjør. I en tid med stort fokus på klimautfordringer og bærekraft, vil løsningen ha appell til mange kundegrupper.

Fullskala testing

Inntil nylig eksisterte farkosten bare som en datamodell. På slutten av fjoråret ble det utført en fullskala test av pilotutgaven og alle mekaniske og elektriske delsystemer og prinsippene som ligger bak.

– Flere av de tekniske løsningene som er benyttet har aldri før sett dagens lys, og det tekniske analysearbeidet som ligger til grunn for farkosten har vært et usikkerhetsmoment. Derfor er vi svært fornøyd med at de siste sjøprøvene var vellykket, sier Ertsaas.

Testen bekreftet at de tekniske grunnprinsippene fungerer etter hensikten. Det ble innhentet data om prototypen, og det ble funnet forbedringspunkter som det er jobbet med gjennom vintermånedene. Nå har selskapet en såkalt førsteserie-versjon av farkosten klar for produksjon, og nylig fikk Ertsaas gode nyheter fra Siva-programmet Norsk katapult om et innvilget såkalt «fase 2» prosjekt – altså en videreføring av den første fasen. Dette muliggjør at farkosten kan realiseres i et førsteserie-format mot sommeren 2022.

Holder farten oppe

Vane Ocean Technologies jobber også tett med Kjeller innovasjon. Innovasjonsselskapet er en del av Siva-strukturen, og har bidratt til videreføring av prosjektet gjennom ulike offentlige støtteordninger. Den siste tiden har de tilført betydelig momentum i prosjektet via akselerator-programmet «Space Launcher», samt oppfølging gjennom erfarne ressurser internt. I tiden fremover skal Vane Ocean Technologies delta i deres «RÅD inkubatorprogram».

Programmet tilbyr individuell veiledning for gründere og bedriftsledere som vil lykkes internasjonalt, og gir tilgang til et omfattende nettverk, samt nyttige, digitale verktøy. Det passer godt for Ertsaas, som har store ambisjoner om å utvikle den havgående dronen til et kundeorientert produkt.

– Tjenesten skal bli så god at den blir etterspurt ikke bare i Norge og Norden, men også ute på det internasjonale markedet. Vi tror nemlig at denne kreasjonen vil stille seg godt inn i den norske internasjonale markedsstrategien, og generere tjenester og produkter som er såkalt «North of the ordinary», avslutter han.

Gründer og daglig leder i Vane Ocean Technologies, Morten Verling Ertsaas vil erstatte dagens offshore- og supplyfartøyer med førerløse båter drevet med vind og solkraft.

Vane Ocean Technologies AS

Står bak en innovativ autonom seilfarkost som muliggjør energikrevende operasjoner til havs.
Fikk i 2021 bistand fra katapult-senteret Manufacturing Technology med fremstilling av en prototype.
Er del av Space Launcher accelerator-programmet til Kjeller innovasjon.

En-to-tre, alle skal med

Submerged har utviklet en banebrytende og patentert sensorteknologi til bruk i lakseoppdrett. Det vil automatisere kostnadskrevende manuelt arbeid. Nylig hadde selskapet et teknologisk gjennombrudd som kan åpne nye muligheter og markeder.

Publisert 07.01.2022

Håvard Lein Braa er en av gründerne av Submerged. Selskapet skal bekjempe lakselus med kunstig intelligens.

Sensorplattformen RollEye skal være svært presis. Den er utviklet og testet i Trøndelag, og gründerbedriften har samarbeidet tett med Siva-inkubatoren Proneo.

– Siva sitt inkubasjonsprogram har som visjon å utvikle fremtidens bærekraftige vekstbedrifter. Submerged er et godt eksempel på et selskap som har hatt god nytte av en Siva-inkubator, og som gjennom Siva-strukturen har fått tilgang til nettverk, partnere og kompetanse, sier Kristin Eriksen, direktør innovasjon i Siva.

Automatisk lusetelling

Lakselus er ifølge FHF (Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering) en av de absolutt største utfordringene for havbruksnæringen, og kostnadene ved håndtering er høye. Et FHF-finansiert prosjekt har dokumentert at lakselusen koster næringen rundt 5 milliarder kroner per år. Lakselus er også det som regulerer videre vekst i havbruksnæringen. Løsningen på denne utfordringen ligger ifølge FHF i stor grad i forskning og utvikling. Mange ulike typer teknologier er lansert gjennom årenes løp.

Fram til nå har lusetelling blitt gjort manuelt, noe som er både kostnadskrevende og unøyaktig. Mattilsynet har gitt grønt lys for at oppdrettsaktører kan søke om å ta i bruk digitale sensorer til lusetelling. Dermed har det åpnet seg et nytt marked.

For oppdretterne er det svært viktig å ha kontroll på både snittvekt på fisken og antall lus. Med RollEye overvåker sensorer fisken, og teller lakselus automatisk. Systemet måler også hvor stor laksen er, slik at oppdretteren kan optimalisere fôring og gjennomføre slakting når den har rett størrelse.

I en testfase har RollEye vært i sjøen utenfor Flatanger i det nordlige Trøndelag. Der er de også brukt til å samle data for å trene opp den kunstige intelligensen i systemet, såkalt maskinlæring.

– Dette vil i første omgang gi oppdrettere et bedre beslutningsgrunnlag. I neste omgang vil det gi et bedre grunnlag for datadreven analyse av virksomheten, sier gründer og CEO Lars Martin Sandvik Aas i Submerged.

Submerged er et godt eksempel på et selskap som har hatt god nytte av en Siva-inkubator, og som gjennom Siva-strukturen har fått tilgang til nettverk, partnere og kompetanse.

- Kristin Eriksen

Patentert teknologi

Med RollEye har Submerged utviklet en kamerabasert sensorplattform for havbruk, som brukes til å samle informasjon om fisken og miljøet den lever i. Plattformen består av tre kameraer, lyskilder, temperatur-, dybde- og oksygensensor. Til nå har RollEye lært å telle lakselus og måle snittvekt for fisken i merden, hvor den henger nedsenket via en vinsj. Kamerasystemet har mange sensorer og innebygget kunstig intelligens. Takket være patentert teknologi mot urene linser, er RollEye-systemet også tilnærmet vedlikeholdsfritt. Submerged har utviklet en egen smart-vinsj som automatisk posisjonerer kamerasystemene i merden. Det sørger for at et representativt utvalg av fisken blir analysert hver dag.

– Dette er blant nøkkelfaktorene til teknologien. Et representativt utvalg er mye viktigere enn antall megapiksler på kameraet, forteller Sandvik Aas.

RollEye henger på en auto-vinsj. Systemet skal være svært presist.

Inkubatoren har vært viktig

Submerged har base i Rissa i Indre Fosen, og har samarbeidet tett med oppdrettsnæringen i Flatanger om videreutvikling og testing. Selskapet ble tatt opp i Proneos inkubator tidlig i 2019.

– Våre rådgivere i Proneo har vært viktige døråpnere og hjelpere for Submerged. I tillegg til å gi råd tar de også på seg piggskoa, forteller Sandvik Aas.

Prosjektleder Kristin Haanshuus mener samarbeidet med Submerged er et godt eksempel på hvordan Proneo inkubator fungerer.

– Vårt nettverk innen havbruk, spesielt i Flatanger og bedrifter knyttet til Havbruksparken der, har vært sentralt i utviklingsløpet, forteller hun.

Disse aktørene har vært viktige for markedskompetanse, produktutvikling og testing. Proneo har også et godt samarbeid med Connect Midt, som på vegne av Innovasjon Norge kobler selskaper til mentorer, rådgir gjennom Springbrett-programmet og tilfører nettverk.

– Vi har brukt interne ressurser i forretningsutviklingen, men også koblet på eksterne ressurser og nettverk. Vi har bistått med forretningsutvikling, blant annet markedsarbeid og kapitalinnhenting. I tillegg har vi bistått med strategiske valg både på kort og lang sikt, knyttet til blant annet forretningsmodell, økonomi og utvikling, sier hun.

Bilde av vinsj og båt ved oppdrettsmerde

Nylig hentet Submerged ut testresultater som viser at teknologien i deres sensorplattform er på plass, og at sensorene måler med svært høy nøyaktighet. Gjennombruddet betyr at selskapet sitter med en svært konkurransedyktig løsning i et nytt og internasjonalt marked.

Ser mot utlandet

Flere aktører konkurrerer hardt om å være først ute med den beste teknologien på området. Teknologi-gjennombruddet til Submerged bekrefter at selskapet har utviklet en svært presis løsning som er konkurransedyktig.

– Vi ser at denne typen sensor er ønsket av hele oppdrettsnæringen. For oss er det meget viktig å vise at vi leverer på lusetelling og snittvektsmåling. Resultatene viser at vi trolig har den beste metodikken for kamerabasert snittvektsmåling i markedet. Det er viktig for oss og den videre veksten av selskapet. Markedet er stort i Norge, men teknologien er etterspurt også langt utenfor landegrensene, sier Lars Martin Sandvik Aas i Submerged.

Fakta Submerged

Submerged AS ble etablert i 2018 av gründeren Lars Martin Sandvik Aas, som senere fikk med seg Håvard Lein Braa. Sammen utvikler de en systemløsning for automatisk telling av lakselus samt måling av biomasse. Gründerne har høy formell og bred praktisk kompetanse med fagbrev og bachelorgrad i elektronikk, mastergrad i kybernetikk og fysikk, samt doktorgrad i anvendt optikk.

Selskapet har de siste årene utviklet en produktportefølje der de bruker kamera og optisk teknologi for å forbedre hverdagen for norske oppdrettere og norsk fisk, samt bidra til å flytte forskningsfronten innen marinbiologi.

Kontrollmålinger gjort ved slakting av fisk viser at Submerged sine sensorer er svært presise, med et gjennomsnittlig avvik på under 0,5 prosent på snittvekt. Det er et konkurransefortrinn, da det i leverandørbransjen er flere selskap som jobber med sensorteknologi for fisk, men ingen som oppgir en slik nøyaktighet.

Det unike med RollEye er at den har både en patentert selvrensende design og en patentert teknologi for lusetelling, foruten 3D-kameraer som avbilder fisken fra alle sider og en selvrensende oksygenmåler. I tillegg bruker den innsamlet informasjon til automatisk posisjonering i merden.

Mobiliseringsprosjekt med nasjonal effekt

Siva har over tid jobbet med å tilgjengeliggjøre og øke kunnskapen om ordningen Norsk katapult hos sine partnere. Det har gitt bedre samarbeid mellom Sivas virkemidler og ført til at flere bedrifter har tatt i bruk katapult-sentrene over hele landet.

Publisert 17.12.2021

Bildet viser en gruppe med mennesker som har på vest og hjelm, de står foran et forbrenningsanlegg

Et bredt sammensatt ekspertteam jobber sammen med Siva for å gi enda flere bedrifter muligheten til å bruke utstyret, tjenestene og kompetansen ved katapult-sentrene. Bildet er fra bedriftsbesøk hos Renevo. Foto: Anne Kristin Helgeland/Rogaland ressurssenter

– Det er flott å se at mobiliseringsprosjektet gir resultater. Særlig gledelig er det å se den nasjonale effekten som kommer til nytte for bedrifter i samtlige fylker, sier Randi Torvik, fagleder for Innovasjon i Siva.

Tettere koblinger

Arbeidet med å mobilisere bedrifter fra Siva-strukturen til katapult-prosjekter startet tilbake i 2018. Utgangspunktet var å gi næringshagene og inkubatorene kunnskap om hva den nasjonale ordningen Norsk katapult kunne tilby, og på den måten sette dem i stand til å være pådrivere for mobilisering av bedrifter til de fem nasjonale katapult-sentrene.

Nå konkluderer en rapport fra Mimir Analytics med at prosjektet har bidratt til bedre samspill mellom Norsk katapult og Sivas programaktivitet (næringshager og inkubatorer, red.anm). Dette er en styrke for det nasjonale innovasjonssystemet.

– Der hvor inkubatorene og næringshagene sitter med høy kompetanse innen forretningsutvikling, sitter katapult-sentrene med kompetanse på teknologiutvikling. Når disse kobles tettere sammen, bidrar det til synergier og koordinering mellom sentrale virkemidler som kommer norske bedrifter over hele landet til gode, sier Torvik

Det er særlig gledelig å se den nasjonale effekten som kommer til nytte for bedrifter i samtlige fylker.

- Randi Torvik

Økning i antall katapult-prosjekt

Rapporten viser også til konkrete resultater i form av at flere inkubatorer og næringshager har tatt i bruk og henvist sine bedrifter til katapult-sentrene. Kjennskapen til Norsk katapult blant disse bedriftene har også økt betraktelig etter at prosjektet startet.

– Norsk katapult har vist seg å være et viktig verktøy i verktøykassen til næringshagene og inkubatorene. Med mobiliseringsprosjektet har vi fått det ut av verktøykassen og opp på arbeidsbenken, hvor norske bedrifter kan dra nytte av fasiliteter, utstyr, kompetanse og nettverk hos katapultene, som de ikke besitter selv, sier Beate Rotefoss, seniorrådgiver i avdeling Innovasjon i Siva.

Hun har sammen med seniorrådgiver Industri, Arild Petersen, ledet mobiliseringsprosjektet fra Siva sin side.

– Dette er et veldig godt eksempel på sømløst samarbeid mellom Siva sine virkemidler og avdelinger, og på hva vi kan oppnå sammen, påpeker Petersen.

Illustrasjonen viser fylkesvis antall bedrifter som har fått innvilget støtte fra Siva-fondet, og samlet beløp de har mottatt. (Tall per oktober 2021)

Nasjonal effekt

Etableringen av et eget ekspertteam er ifølge rapporten innovasjon i seg selv når det gjelder innovasjonsvirkemidler, og beskrives som en viktig suksessfaktor i mobiliseringsprosjektet. Teamet består av syv representanter fra ulike inkubator- og næringshagemiljø. De bidrar med rådgiving og kompetanseheving for ansatte i næringshager og inkubatorer, om hvilke muligheter som ligger i katapult-ordningen og mobiliseringsprosjektet. De har også en sentral rolle i å koble bedrifter og katapult-senter, samt klargjøre prosjektene for involvering av katapult-sentrene.

Mobiliseringsprosjektet har også bidratt til fylkesoverskridende aktiviteter, , og det er særlig ekspertteamet som bidrar til dette. De er garantien for kontinuitet på kompetanse om katapult-ordningen. De har ikke lokal tilhørighet til den enkelte region, næringshage eller inkubator, men jobber på tvers av alle grenser og program. Undersøkelsen viser at det bidrar til fleksibel, rask og effektiv tilbakemelding og oppfølging, uavhengig av hvor bedriftene er lokalisert.

– Økt koordinering mellom regionene og deres innovasjonsselskap er kanskje prosjektets største styrke. Det bidrar til effektiv tilgang til nasjonal spisskompetanse, samtidig som det styrker inkubatorene og næringshagene sin relevans ovenfor næringslivet, understreker Randi Torvik i Siva.

Les mer om hvordan katapult-senteret Manufacturing Technology på Raufoss har bistått CA Technology Systems. Dette er ett av mer enn 800 prosjekter hvor bedrifter hos katapult-sentrene får avgjørende kompetanse- og teknologioverføring fra internasjonalt ledende bedrifter og institutter:

Norsk sykkelgirprodusent vil ut i verden

FAKTA NORSK KATAPULT

Norsk katapult er en ordning med nasjonale sentre som skal gjøre det enklere for bedrifter å utvikle prototyper, herunder teste, simulere og visualisere.
Katapult-senterne bidrar til dette ved å tilby fasiliteter, utstyr, kompetanse og nettverk som bedrifter ikke har selv.
Det er et sentralt premiss i ordningen at bedrifter – gjennom et katapult-prosjekt - kan redusere den økonomiske og teknologiske risikoen i innovasjonsprosjekt, få tilgang til kunnskap, og som et resultat av dette raskere ta steget fra idé til markedsintroduksjon.

Fem katapult-senter er hittil etablert under ordningen:

· Manufacturing Technology: Tilbyr bedriftene testfasiliteter og kompetanse gjennom syv minifabrikker der bedriften kan utvikle, teste og simulere avansert produksjonsteknologi.
· Future Materials: Tilbyr bedriftene tjenester for å optimalisere bærekraftige materialer og prosesser langs hele verdikjeden fra råvare til ferdig formet produkt. Har fysiske testsentre hos Elkem Technology, ReSiTec, Norner og Mechatronics Innovation Lab (MIL).
· Ocean Innovation: Tilbyr bedriftene testfasiliteter og kompetanse for å utvikle, teste og simulere teknologier for havnæringen.
· DigiCat: Tilbyr bedriftene testfasiliteter og kompetanse for virtuell prototyping og digitale tvillinger av fremtidens produkter, løsninger og tjenester.
· Sustainable Energy: Tilbyr bedriftene kompetanse og testfasiliteter til lands, til havs og på skip for å utvikle, teste og simulere bærekraftige energiløsninger.

Trøndersk samarbeid ble kortreist industrieventyr

Gründerne i Sensor Innovation AS har gått fra idé til industriell produksjon på rekordtid. Sømløst samarbeid mellom industriaktører, forskningsinstitusjoner og offentlige virkemidler har vært avgjørende for suksessen.

Publisert 12.12.2021

Produktserien Into ble utviklet i testlaben til FAKTRY og er allerede i kommersiell bruk hos en rekke kunder. Nå jobbes det med å etablere en fullskala produksjonslinje i Selbu. Fra venstre: Bjørge Nesset, Sondre Nesset og Tor-Ove Nesset. Foto: Roy Strømsnes.

– Et stjerneeksempel på hva som er mulig å få til i Trøndelag når alle gode krefter drar i samme retning, sier daglig leder Per Anders Folladal i Siva-inkubatoren Proneo.

En idé blir født

Bak Sensor Innovation står Tor Ove Nesset og sønnene Sondre og Bjørge. De har utviklet et avansert sensorsystem for å overvåke bygg og forhindre fuktskader. Gjennom sine erfaringer fra selskapet Mester Tak, ble de oppmerksomme på at fuktskader koster det norske samfunnet mange milliarder kroner hvert år, og at problemet er alvorlig. Gründerne fikk en idé om å benytte sensorteknologi og programvare til å detektere og varsle om fukt før skaden oppstår. Ideen ble presentert for innovasjonsselskapet Proneo, som svarte med å invitere dem inn i et forprosjekt i den Siva-finansierte inkubatoren til Proneo. Sensor Innovation AS ble født som en spin-of fra Mester Tak, og startskuddet gikk.

Deretter skjedde ting raskt. Det ble satt opp testanlegg i industriparken i Verdal og prototyper ble utviklet. Sensor Innovation flyttet inn i Kjeldsbergs FAKTRY-miljø, samtidig som de ble tatt opp i Proneo Inkubator. De fikk tilgang på forretningskompetanse, testlab og et kompetent fagmiljø. SINTEF kom inn som forskningspartner og det ble opprettet et studentsamarbeid med NTNU. I 2020 ble det etablert et EU-finansiert FoU-prosjekt i samarbeid med NTNU.

Det første gjennombruddet kom i 2019, da fungerende sensorer ble tatt i bruk hos TINE Verdal, som ble den første pilotkunden.

Kortreiste sensorer produsert i Selbu

Etter noen år med utvikling, FoU og innovasjon, er selskapet i gang med kommersialisering i stor skala. I denne fasen velger mange industribedrifter gjerne å flytte produksjonen ut av landet. Sensor Innovation har gått motsatt vei. De har satset alt på å bygge opp et nettverk av kompetanse- og produksjonspartnere i Trøndelag. De første sensorene ble produsert av Norbit i Trondheim. Nå jobbes det med å etablere en fullskala industriell produksjonslinje i Norbits anlegg i Selbu.

– Det var viktig for oss å få på plass produksjon i Norge, helst så lokalt som mulig. Det er nyttig for oss å være tett på produksjonslinja, fordi produktet er i rask utvikling. Det er dessuten viktig for oss å bygge kompetanse og skape verdier lokalt i Trøndelag, sier Tor Ove Nesset, styreleder i Sensor Innovation.

Et sterkt kjerneteam med gode partnere

Sondre Nesset er daglig leder i Sensor Innovation. Han forteller at Norbit har vært en viktig industriell samarbeidspartner. Han trekker også fram samarbeidet med Proneo, Faktry og SINTEF som svært viktige suksessfaktorer.

– Det har vært helt kritisk, vi kan ikke være best på alt. Vår kjernekompetanse er knyttet til teknologi, produkt og byggeindustri. Alt som ligger utenfor denne kjernen, er vi avhengig av å skaffe oss gjennom strategiske partnere, sier Sondre.

Dette støttes av Bjørge Nesset, som er ansvarlig for produksjon og produktdesign i selskapet.

– Utviklinga går kontinuerlig. Produktet i dag er helt annerledes enn det var for 3 år siden. Det kommer hele tiden ny teknologi. Derfor er vi avhengig av å ha tilgang på den beste kompetansen til enhver tid, sier Bjørge.

Samarbeidet har også resultert i et forskningsprosjekt der SINTEF og NTNU samarbeider inn mot et større EU-prosjekt.

– Sensorene våre henter ut data som man aldri har hatt tilgang på tidligere. Disse dataene kan brukes til forskning, sier Bjørge.

Bildet viser en smilende mann og dame som står foran en vegg

Proneo er en del av Siva-strukturen og tilhører et nasjonalt kompetansenettverk for innovasjon og utvikling. Proneosjef Per Anders Folladal og Randi Torvik, Sivas fagleder for inkubatorer og næringshager, samarbeider tett om innovasjon og næringsutvikling i Trøndelag. Foto: Roy Strømsnes.

Et lærebokeksempel på godt samarbeid

Proneosjef Per Anders Folladal mener historien om Sensor Innovation er et lærebokeksempel som har stor overføringsverdi til andre prosjekter. Han mener nøkkelen til økt industrialisering og vekst i Trøndelag ligger i god og naturlig samhandling mellom næringsliv, forskning og offentlige virkemidler. Han understreker også at Proneos deltakelse i Sivas inkubasjonsprogram har vært avgjørende, fordi dette gir tilgang til nødvendig finansiering og kompetanse for å løfte fram nye, bærekraftige vekstbedrifter.

– Det er først når vi får alle disse aktørene til å spille sammen at vi viser hvor gode og relevante vi faktisk er, sier Folladal.

– Det finnes mange gründere som er livredde for å trekke til seg folk fra utsida. Sensor Innovation har tenkt motsatt. De har oppsøkt kompetanse og samarbeidspartnere fra første dag. Det viktigste bidraget fra oss i Proneo har vært å hjelpe til med å skape disse koblingene, sier Folladal.

Prototyping og produktutvikling i Trondheim

Sensor Innovation har hatt stor nytte av å være en del av FAKTRY-miljøet på Sluppen i Trondheim. FAKTRY ble etablert i 2017 som en testlab for IoT (Internet of Things) og maskinvareutvikling. Her får oppstartbedrifter tilgang på avansert utstyr til å teste løsninger og utvikle prototyper. Bak satsingen står R. Kjeldsberg og Trådløse Trondheim.

I løpet av de første tre årene har 34 bedrifter vært tilknyttet FAKTRY-miljøet, de fleste av dem fra NTNU. Bedriftene har til sammen hentet inn 220 millioner i kapital og det er skapt 150 nye arbeidsplasser. Flertallet av bedriftene som går ut av FAKTRY velger å bli værende i Trondheim.

– Målet vårt er å styrke koblingene mellom sentrale fagmiljø og dermed bidra til raskere innvoasjon, sier Ole Petter Bjørseth, administrerende direktør i R. Kjeldsberg.

Forskningsprosjekt i regi av SINTEF og NTNU

SINTEF har bidratt på flere områder underveis. De har tilført kunnskap og kompetanse om målinger og plassering av sensorer. De har også vært med på innledende tester og gitt innspill til den tekniske spesifikasjonen av systemet. I samarbeid med NTNU forsker de også på maskinlæring og algoritmer til bruk i varslingssystemet.

Berit Time, sjefforsker i SINTEF Community, mener kompetansen og innstilingen til gründerne i Sensor Innvoation har vært viktige suksessfaktorer.

– De har stor drivkraft og klare mål for både utvikling og kommersialisering av produktet. De har erfaring fra forskningsprosesser og er flinke til å samhandle. De ser mulighetene og vet å utnytte dem. I tillegg har de et stort nettverk i byggenæringen, noe som er avgjørende for å kommersialisere et produkt av denne typen, sier Time.

Satser internasjonalt

Det offentlige virkemiddelapparatet har også slått inn på de riktige stedene. Innovasjon Norge har bidratt hele veien, fra markedsavklaring til innovasjonskontrakt og kommersialisering. Siva har bidratt gjennom inkubasjonsprogrammet og eierskapet til Proneo og industriparken i Verdal.

Gründerne i Sensor Innovation har internasjonale ambisjoner. Nå rekrutterer de flere medarbeidere og bygger en strategisk grunnmur for å sikre videre vekst.

– Skalering og kommersialisering fører med seg nye utfordringer. Vi må tenke helhetlig og vokse riktig. Vi sikter internasjonalt og har som mål å levere den beste løsningen i verden, fastslår daglig leder Sondre Nesset.

Per Anders Folladal i Proneo mener denne oversikten er et lærebokeksempel i godt samarbeid mellom næringsliv, forskning og offentlige virkemidler. Grafikk: Strømsnes Røe.

Tilbyr viktig kompetanse til bedrifts-Norge

– Kompetanse på digitalisering, grønn omstilling og eksport blir enda viktigere i tiden fremover. Gjennom våre partnere kan vi bidra med viktig kompetansebygging, sier konstituert administrerende direktør i Siva, Andreas Krüger Enge.

Publisert 10.12.2021

Konstituert administrerende direktør i Siva, Andreas Krüger Enge, mener digialiseringskompetanse er helt sentralt for at norske SMB-er skal lykkes. Nå inngår Siva et samarbeid med DigitalNorway. Foto: Siva

En strategisk samarbeidsavtale mellom Siva og DigitalNorway er et viktig skritt på veien. Avtalen legger til rette for å bygge digitaliseringskompetanse via Siva-partnere til tusenvis av bedrifter over hele landet.

– Digitaliseringskompetanse er helt sentralt for å lykkes fremover. Da må vi gjøre de beste kompetansemiljøene i landet tilgjengelige for bedriftene som skal stå for verdiskaping i fremtidens Norge, sier han.

Gjør kunnskapen tilgjengelig

Enge viser til at Siva har 33 inkubator, 39 næringshager og fem katapult-sentre rundt om i hele landet. De besitter viktig kompetanse, er i daglig kontakt med bedriftene og får dermed en nøkkelrolle i det strategiske samarbeidet.

– Gjennom våre partnere får bedriftene nettverk, partnere, kompetanse og fasiliteter, der de kan dra nytte av andres erfaringer og raskere lykkes med sin egen vekst og utvikling. I katapult-sentrene får industrien tilgang på utstyr, kompetanse og nettverk som de ikke har ressurser til å skaffe eller bygge opp på egenhånd, sier Krüger Enge.

Liv Dingsør, daglig leder i DigitalNorway. Foto: Harald Spjelkavik / NewsLab

– Svarer til et enormt behov

Daglig leder Liv Dingsør i DigitalNorway er glad for å ha fått Siva på laget, og mener de har fått en handlekraftig samarbeidspartner

– Vi er utålmodige på Norges vegne, og trenger å jobbe med de som både vil og kan få ting til å skje i praksis – raskt. Her møter vi et miljø som er opptatt av og forstår behovene til de mindre virksomhetene, og som jobber aktivt og systematisk med å utvikle og levere praktiske løsninger på felles problemstillinger som skalerer, sier hun.

– Vi gleder oss til at vi allerede over nyttår skal ha opplæring med Siva-partnerne i hvordan de kan ta i bruk alt læringsinnholdet som ligger tilgjengelig gratis hos oss, sier Dingsør.

Økt fart og mindre duplisering

Akkurat som at det er ineffektivt dersom hver virksomhet må finne ut av ting alene, vil utviklingen gå saktere hvis ikke de som sitter på kompetanse og ressurser kan samkjøre og trekke i samme retning.

Det er én grunn til at Dingsør og DigitalNorway er glad for å samarbeide med Siva: Sammen kan de få til økt fart og mindre duplisering.

– Å utvikle kompetanseinnhold som treffer travle bedrifter og gir ledere og ansatte noe de faktisk vil anvende, det er en veldig krevende øvelse. I samarbeid med Siva kan vi sikre at etterspurt kompetanse deles effektivt med de som ikke har nubbekjangs til å utvikle det in-house. Dette svarer til et enormt behov, sier Dingsør.

Hun understreker at Siva og DigitalNorway har mange av de samme målene. Blant annet mener hun at samarbeidet med Siva er avgjørende for å få til et mer effektivt samspill mellom regionale og nasjonale teknologi- og innovasjonsmiljøer.

– Vi er to nasjonale aktører som finner sammen. Vi har ulike oppgaver, men vi komplimenterer hverandre. Det viktigste er at vi stokker beina og setter fart sammen, sier hun og fortsetter:

– Sammen skal vi skalere læring, beste praksis og løsninger tilpasset SMB-sektoren gjennom et regionalt nettverk som møter bedriften der de er, og bidrar til økt verdiskaping hos den enkelte bedrift og i SMB-sektoren som helhet.

Gjør kunnskapen tilgjengelig

Gode ideer er godt distribuert over hele landet. Gjennom Siva-partnerne kan kompetanse tilbys for virksomhetene nettopp der de er.

– Veldig mange har et brennende engasjement både for idéen sin og for nærmiljøet sitt, og opplever det å skape liv og arbeidsplasser i sitt lokalmiljø som ekstremt viktig. Da er det viktig å gjøre kompetanse tilgjengelig på digitale plattformer, være fysisk til stede rundt i landet, eller la virksomheter reise for å lære av de beste og ta med seg den kunnskapen tilbake, sier Enge.

Lettere å satse høyere

– En viktig del av vårt strategiske samarbeid handler om å bidra i utviklingen av kompetanseløft for næringshager, inkubatorer og katapulter, samt for å mobilisere inn til Norsk katapult, sier Liv Dingsør og fortsetter:

– Partnerskapet med Norsk katapult gjennom Siva kan være et viktig neste steg som testfasilitet – «test before invest» – for innovasjonsprosjekter som blir til i Datafabrikken, og en viktig brikke i den planlagte europeiske digitale innovasjonshuben (EDIH).

I sum håper Andreas Krüger Enge at dette blir et felles løft som vil hjelpe flere virksomheter med å løfte blikket og se muligheter utover å være en «levebrødbedrift».

– Mange er ganske fornøyd med å ha skapt en, to, tre eller fire arbeidsplasser. Med tilgang på nettverk, utstyr og kompetanse innen alt fra digitalisering til produksjon eller merkevarebygging, vil det bli lettere å løfte blikket og legge ambisjonsnivået høyere, sier han.

40 millioner til Norsk katapult

Ap, Sp og SV er i budsjettforliket enige om å bevilge 40 millioner kroner i tilskudd til testfasiliteter i distriktene.

Publisert 03.12.2021

Nylig ble Ap, Sp og SV enige om finansinstillingen for Statsbudsjett 2022. Fra NFD bevilges det 40 millioner kroner til «Siva – tilskudd til testfasiliteter i distriktene». Bedrifter over hele landet vil nyte godt av disse midlene. Foto: Unsplash/An Rozetsky

– Midlene vil komme til nytte for bedrifter over hele landet, sier Gaute Moldestad, direktør Industri i Siva.

Bevilgningen kommer i tillegg til 167 millioner kroner til Norsk katapult, inkludert bevilgninger øremerket testfasiliteter i Grønn plattform. Statsbudsjettet for 2022 skal besluttes i Stortinget før de tar juleferie.

– For hver million i offentlig støtte til investeringer i testfasiliteter, har industrien så langt selv bidratt med 10 millioner. I tillegg bruker vi pengene flere ganger, sier Gaute Moldestad og forklarer:

– Testfasilitetene i katapult-sentrene benyttes av mange bedrifter. Dette gjør at hver virkemiddelkrone i realiteten blir nyttiggjort flere ganger.

Midlene vil komme til nytte for bedrifter over hele landet

- Gaute Moldestad

Utstyr for store verdier

I rapporten “Norsk katapult har stor effekt” fremkommer det at bedriftene har tilgang til testfasiliteter til en verdi av 1,6 milliarder kroner, og at dette er ti ganger mer enn investeringer i utstyr med offentlig støtte via katapult-sentrene. Verdien av tilgjengelig utstyr er dessuten fire ganger større enn de totale bevilgningene over statsbudsjettet til Norsk katapult. I tillegg til testfasiliteter er den offentlige støtten brukt til å etablere ordningen Norsk katapult, bygge opp fem nasjonale katapult-sentre med ulike tematiske profiler og utvikle kompetanse.

Les hele rapporten Norsk katapult har stor effekt

– Katapult-sentrene har etablert en kompetansebase bestående av 800 industrieksperter. Dette er de fremste på sine områder som jobber i ledende bedrifter, men som andre bedrifter kan få nytte av gjennom et katapult-prosjekt, sier Gaute Moldestad.

En robust og nasjonal struktur

Norsk katapult ble etablert i slutten av 2017, og i løpet av et drøyt halvår var fem nasjonale katapult-senter oppnevnt. I løpet av de tre første årene bevilget Nærings- og fiskeridepartementet totalt 400 millioner kroner til ordningen. I tillegg ble det bevilget 38,5 millioner som var øremerket Grønn Plattform. Bevilgningene er brukt til å bygge en robust og helhetlig nasjonal struktur av katapult-sentre med et egnet service-, kunde- og distribusjonsapparat.

– Støtten katapult-sentrene har mottatt gjennom ordningen har primært gått til investeringer i nytt utstyr, samt tilgjengeliggjøring av store mengder eksisterende testutstyr, forklarer Moldestad.

1600 prosjekt på tre år

I ordningens tre første år kunne katapult-sentrene vise til nærmere 1600 gjennomførte prosjekter. Bare i 2020 ble det registrert mer enn 1000 unike henvendelser til katapult-sentrene, og nærmere 950 unike bedrifter benyttet seg av tjenestetilbudet under ordningen. De fem katapult-sentrene har så langt avtalt, påbegynt eller ferdigstilt hele eller deler av prosjekter til en verdi estimert til over fire milliarder kroner.

Katapult-prosjektene er ofte en kritisk viktig del av et større prosjekt, men har samtidig stor variasjon hva angår størrelse og innhold. De minste prosjektene har en kostnad på 50 000 - 100 000 kroner, og har ofte til formål å avklare et teknologisk mulighetsrom for en bedrift. Et mellomstort prosjekt har gjerne en kostnad på 400 000 - 600 000 kroner, og inkluderer ofte både overføring av kompetanse, samt noe utviklings- og testarbeid i katapult-senteret. De største prosjektene kan ha en kostnad på flere hundre millioner kroner. Dette er typisk gjentagende tester med forskning og utvikling mellom hver testfase. Ofte er dette også flerbedriftsprosjekter, koblet til forskningsmiljøer. Målet er å utvikle nye løsninger og få de verifisert i reelle industrinære testmiljøer.

Realisering av ny industri

Gaute Moldestad mener etterspørselen etter katapult-sentrenes tjenester viser at tilbudet og kapasiteten i sentrene krever kontinuerlig utvikling og utbygging. Han påpeker at tilgang til relevant, state-of-the-art, fysisk infrastruktur er svært viktig for teknologiutvikling som kan gi norske bedrifter konkurransefortrinn, og for gjennomføring av innovasjonsprosjekter og FoU-oppdrag.

– Tilskuddet på 40 millioner kroner vil bidra positivt til den videre utviklingen av ordningen, og komme svært mange norske bedrifter til gode, avslutter Gaute Moldestad.

Norsk katapult

Norsk katapult er en ordning med nasjonale sentre som skal gjøre det enklere for bedrifter å utvikle prototyper, herunder teste, simulere og visualisere. Gjennom investeringer og aktiviteter tilgjengeliggjør de kompetanse, teknologi og testutstyr for bedrifter over hele landet, hos internasjonalt ledende bedrifter og institutter.

Det er et sentralt premiss i ordningen at bedrifter gjennom et katapult-prosjekt - kan redusere den økonomiske og teknologiske risikoen i innovasjonsprosjekt, få tilgang til kunnskap, og som et resultat av dette raskere ta steget fra idé til markedsintroduksjon. 

Fem katapult-sentre med ulike tematiske profiler er hittil etablert under ordningen Norsk katapult:  

 · Manufacturing Technology: Tilbyr bedriftene testfasiliteter og kompetanse gjennom syv minifabrikker der bedriften kan utvikle, teste og simulere avansert produksjonsteknologi.  

· Future Materials: Tilbyr bedriftene tjenester for å optimalisere bærekraftige materialer og prosesser langs hele verdikjeden fra råvare til ferdig formet produkt. Har fysiske testsentre hos Elkem Technology, ReSiTec, Norner og Mechatronics Innovation Lab (MIL).  

· Ocean Innovation: Tilbyr bedriftene testfasiliteter og kompetanse for å utvikle, teste og simulere teknologier for havnæringen.  

· DigiCat: Tilbyr bedriftene testfasiliteter og kompetanse for virtuell prototyping og digitale tvillinger av fremtidens produkter, løsninger og tjenester.  

· Sustainable Energy: Tilbyr bedriftene kompetanse og testfasiliteter til lands, til havs og på skip for å utvikle, teste og simulere bærekraftige energiløsninger. 

Vil gjøre norsk bearbeidet tre til eksportvare

I 2019 åpnet daværende statsminister Erna Solberg elementfabrikken på Frekhaug. Siden den gang har de produsert ferdige vegger og gulv i tre. Nå girer de opp, og satser på eksportmarkedet.

Publisert 26.11.2021

Bilde av statsminister Erna Solberg på fabrikkåpning

Alvergruppen og Investinor har store ambisjoner om utvikling av Norsk trebasert industriproduksjon! Her fra åpningen av Norske Elementfabrikker (NEFA) i 2019, ved daværende statsminister Erna Solberg.

– Dette er kanskje det tydeligste inkubator-prosjektet vi har bidratt til, forteller daglig leder Børge Brundtland i Industriutvikling Vest.

Bærekraftig konsept

Han sikter til at industri-inkubatoren i sin tid var en pådriver for å etablere denne typen produksjonsbedrift i regionen, og at de jobbet tett med Alvergruppen for å bidra til realiseringen av fabrikken.

Nå går investeringsfondet Investinor inn og etablerer sammen med Alvergruppen selskapet Store Norske Elementfabrikker AS (SNE). Fabrikken på Frekhaug blir base for den industrielle satsingen.

– Tre spiller en nøkkelrolle i det grønne skiftet. Bygg i tre har langt lavere CO2-avtrykk enn bygg i stål og betong. Dette har offentlige myndigheter, forbrukere og investorer fått øynene opp for. Etterspørselen øker kraftig både i det norske og internasjonale markedet. Med SNE vil vi gi skikkelig gass, sier investeringsdirektør Stig Andersen i Investinor.

Målet er å mangedoble omsetningen. Dette skal skje gjennom betydelig vekst i eksisterende virksomheter, og gjennom oppkjøp eller fusjoner med andre virksomheter innen trebasert elementproduksjon. Satsingen sikter mot et internasjonalt milliardmarked.

Samarbeidet mellom Alvergruppen og Investinor om Store Norske Elementfabrikker AS kan skape ringvirkninger for det lokale næringslivet, og bidra til det grønne skiftet. Det er godt nytt for hele regionen mener daglig leder Børge Brundtland i Industriutvikling Vest. Her i samtale med daværende statsminister Erna Solberg under åpningen av Norske Elementfabrikker i juni 2019.

Et inkubatorprosjekt

– Vi har stor tro på Store Norske Elementfabrikker (SNE) som en nasjonal aktør innen trebransjen, sier daglig leder Børge Brundtland i Industriutvikling Vest.

Gründerne av elementfabrikken hadde noen planer rundt 2013, som ble lagt bort. Noen år senere ble de tatt frem igjen, på oppfordring fra Industriutvikling Vest, for å se på mulighetene for en etablering.

– Frem til lansering i 2019 bidro vi med utarbeidelse av forretningsplanen. Det handlet særlig om kartlegging av markedsmuligheter og konkurrenter i samme segment. I tiden etterpå så vi på utvikling av både produktet og mulige spin-offs, sier Brundtland.

Motivert for vekst

Han forteller at inkubatoren også har vært en samtalepartner i prosessen mot investorer, og at deres engasjement fortsetter videre fremover.

– Når selskapet har fått med investorer på laget og vil satse enda mer både nasjonalt og internasjonalt, er det motivasjon for oss alle for å få til enda mer.

Industriutvikling Vest er sterkt engasjert i det grønne skiftet, og regional omstilling innen tungindustri, olje og gass. Brundtland ser frem til å bidra på nye områder.

– Siden skogbruk og trevare står sterkt som ressurs på Vestlandet, er det fint å få til industri på dette feltet også, avslutter han.

INDUSTRIUTVIKLING VEST

Stiftet 4. mai 2011
Visjonen er at industri-inkubatoren skal utvikle ny, lønnsom forretningsvirksomhet med utgangspunkt i virksomhetene på Mongstad spesielt, og Nordhordland og Bergensregionen generelt.
Regionen har betydelig industriell kompetanse, råvaretilgjengelighet, godt etablert infrastruktur, utviklede nettverk og mange etablerte bedrifter.
Nærmere 3.000 arbeidsplasser er knyttet til Mongstad-området.

ALVERGRUPPEN OG NORSKE ELEMENTFABRIKKER

Alvergruppen er et konsern innenfor eiendom og byggebransjen.
Norske Elementfabrikker AS driver en ny og moderne fabrikk på Frekhaug, ca 30 km. nord for Bergen.
Selskapet produserer ferdige vegger og gulv for den norske byggebransjen.
Veggelementene produseres i tre, ved hjelp av en svært moderne og høyteknologisk produksjonslinje.

INVESTINOR

Investinor AS er et investeringsselskap som kan gjøre direkte investeringer i selskaper, investere i såkorn- og venturefond, matche-investere sammen med private investorer i såkorn- og venturefaseselskap, samt gjøre pre-såkorninvesteringer i fond eller via matching.
Investinor forvalter statens interesser i såkornfond- og presåkornordningen.