Gode industrisamarbeid skaper realiserbare piloter
– Tenk stort, start smått og lær fort. Slik bygger vi verdens første anlegg for lokal produksjon og bunkring av grønt hydrogen til havbruksfartøy.
Publisert 08.04.2022
Det forteller Astrid Svarva, konserndirektør teknologi og digitalisering i NTE. Nylig sto hun på scenen under Trondheim Tech Port Conference for å forklare energirevolusjonen som utspiller seg i Rørvik i Trøndelag akkurat nå.
– Vi skal gjøre grønt hydrogen til et konkurransedyktig drivstoff for maritim transport innen få år. Pilotanlegget skal etter planen allerede fra 2023 forsyne et utslippsfritt pilotfartøy med grønt hydrogen, forklarer Svarva.
På konferansen påpekte klima- og miljøminister Espen Barth Eide at det grønne skiftet må skje raskt, særlig sett i lys av Europas energiavhengighet til Russland.
– Han var imponert over det vi får til i regionen, og var interessert i å delta på åpningen av pilotanlegget i 2023. Vi poengterte også hvor viktig det er at regjeringen følger opp og videreutvikler gode støtteprogrammer. Dette er helt avgjørende for å akselerere utviklingen av ny grønn industri, sier Svarva.
Siva er klar til å bidra
Direktør Industri i Siva, Gaute Moldestad, mener Norge har et svært godt utgangspunkt for å lykkes med et grønt industriløft.
– Regjeringen har ambisiøse mål for å realisere store prosjekter innenfor hydrogen, havvind, CO2-håndtering, batterier og andre grønne prosjekter, og Siva har en viktig rolle med å legge til rette for helhetlige grønne verdikjeder.
Moldestad er klar på at innovasjon og ny teknologi er løsningen på de store utfordringene vi står ovenfor, og mener kompetanseutvikling vil bli svært viktig for at vi skal lykkes med verdikjedene.
– Mer enn 9000 bedrifter drar nytte av Siva-strukturen, og i samarbeid kan vi bidra til å legge til rette for vekst og utvikling i industri og næringsliv. Ordningen Norsk katapult tilbyr fem nasjonale senter med fasiliteter og utstyr som bidrar til at norske bedrifter kan teste og utvikle nye løsninger. I tillegg til de fysiske testfasilitetene tilbyr de nettverk og kompetanse, og våre industriprogrammer skal bidra til raskere kompetanseløft. Dette er nødvendig for å realisere verdikjedene, og legger til rette for et grønnere, smartere og mer nyskapende næringsliv.
Fra pilot til marked
NTE og H2 Marine er sentrale aktører i flere prosjekter og initiativer i regionen. De leder i fellesskap forprosjektet «Hydrogenknutepunkt Rørvik – Fra pilot til marked», som i fjor fikk Enova-støtte. I fjor ble også «Ubåt»-prosjektet tildelt 28 millioner kroner gjennom Pilot-E-ordningen. Det er gjennom dette prosjektet at NTE og H2 Marine designer, utvikler og bygger pilotanlegget.
– Fra 2025 skal vi gå fra pilot til marked ved å bygge et hydrogenknutepunkt som kan forsyne alle andre typer fartøy og sluttbrukere, forteller Astrid Svarva.
I «Ubåt»-prosjektet skal også Moen Verft bygge pilotfartøyet. Dette blir verdens første hydrogen-elektriske arbeidsbåt. Fartøyet skal kjøpes og opereres av SalmoNor (tidligere Midt-Norsk Havbruk).
Det beste fra to verdener
Fornybarklyngen RENERGY er initiativtaker i begge prosjektene, og Svarva er tydelig på hvor viktig klyngens arbeid med å bygge gode industrisamarbeid er for slike satsinger.
– Dekarbonisering av transportsektoren krever helhetlige energiløsninger og grønn industri på tvers av sektorer og verdikjeder, og det er utfordrende å få til dette uten gode partnerskap. NTE har en viktig samfunnsrolle og er kapitalsterk. H2 Marine er innovative og helt i front på teknologiske løsninger. Ved å koble oss sammen har RENERGY hentet det beste fra to verdener, sier Svarva.
Det er Thomas Bjørdal, prosjektleder i RENERGY, glad for å høre.
– Etableringen av knutepunktet på Rørvik er den hydrogensatsingen som har kommet desidert lengst i Norge, takket være modige prosjektpartnere som går inn i arbeidet med betydelig kapital og risiko, sier Bjørdal.
Utnytter biprodukter
Tradisjonelle hydrogenanlegg har gjerne lav virkningsgrad, ofte fordi de er begrenset av svært liten etterspørsel. I Rørvik har de løst til dette ved å tenke sirkulært og etablere en industriell symbiose. Blant annet gir hydrogenproduksjon biprodukter som oksygen og restvarme – biprodukter som akvakulturnæringen i Nærøysund kan nyttiggjøre seg av. Gjennom å etablere industriell symbiose utnyttes alle de mulighetene og ressursene som finnes i regionen for å samtidig skape ny bærekraftig industri og nye arbeidsplasser. Nærøysund er landets største oppdrettskommune, og et sentralt trafikknutepunkt med om lag 35 000 skipspasseringer i året.
– Rørvik er derfor et naturlig knutepunkt for hydrogen. Ved å utvikle helhetlige løsninger som reduserer kostnader og øker virkningsgraden, skaper vi et unikt markedspotensial og store positive ringvirkninger for regional industri, sier Thomas Bjørdal.
