Nok et rekordår for Sivas næringshage- og inkubasjonsprogrammer
Rekordmange norske bedrifter fikk bidrag til omstilling og vekst gjennom Siva i fjor. For første gang er det mer enn 5000 målbedrifter i begge programmene totalt.
Publisert 25.03.2022
Solid verdiskaping
I overkant av 2654 bedrifter var tilknyttet næringshageprogrammet i 2021. Dette er en økning på 312 målbedrifter fra året før. I inkubatorene var det totalt 2402 bedrifter, noe som er 168 flere enn året før. Ser man på perioden 2013-2021 har det vært en økning i antall målbedrifter i næringshageprogrammet på 137 prosent, og 190 prosent økning i antall bedrifter i inkubasjon. I perioden 2012 til 2020 har bedrifter tilknyttet Sivas næringshager generert 139,39 milliarder kroner i verdiskaping. Tilsvarende for inkubatorbedrifter er 13,98 milliarder kroner.
Viser betydningen av gode programmer
Dette viser nok en gang betydningen av å ha relevante og effektive programmer for næringsutvikling i Norge, og at dette er verktøy som fungerer etter hensikten. Nøkkelen er Sivas totalitet, hvor summen av finansiering, krav, sunn konkurranse, møteplasser og oppfølging bidrar til videreutvikling år etter år.
– De 73 selskapene som er del av den nasjonale Siva-strukturen besitter en enorm kompetanse og kapasitet med naturlige tematiske variasjoner. Som en del av denne strukturen har de også koblinger til andre virkemidler i Siva, samt øvrige virkemiddelaktører. Dette er et godt utgangspunkt for samarbeid til det beste for norsk næringsliv, sier Kristin Eriksen, direktør Innovasjon i Siva.
En styrke i innovasjonssystemet
Eriksen får støtte av administrerende direktør Kamilla Sharma i innovasjonsselskapet og Siva-inkubatoren Innoventus Sør.
– NHO har i sitt “Veikart for fremtidens næringsliv” påpekt at det trengs 250 000 nye arbeidsplasser i privat sektor innen 2030 for å trygge velferden. Det må komme gjennom nyetableringer som skaper nye arbeidsplasser, samtidig som vi må bevare og utvikle eksisterende arbeidsplasser, sier Sharma.
Hun påpeker at dette skal skje i en tid med stor usikkerhet, med ettervirkninger av pandemien, endring av næringsstrukturer, forbrukeratferd, det grønne skiftet og den pågående krigen i Ukraina.
– Vi er alle del av et makrosamfunn, og næringslivet i Norge er en del av verden og motsatt. Det å ha et godt inkubasjonsprogram og næringshageprogram er en styrke i innovasjonsøkosystemer både regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Gjennom programmene er aktørene pådrivere for en god næringsutvikling, og de innehar kompetanse som er med å skape morgendagens bærekraftige næringsliv, påpeker Sharma.
Nasjonale verdikjeder
Daglig leder i Nordkappregionen Næringshage og styreleder i det landsomfattende nettverket Næringshagene i Norge, Stig Hansen, mener pandemien som har preget landet og verden de siste par årene viser hvor viktig det er å ha en nasjonal innovasjonsstruktur som også omfatter distriktene.
– Utfordringen handler ikke bare om å legge forholdene til rette for økt samspill mellom lokale bedrifter i distriktene. Det handler også om å sette dem bedre i stand til å være en del av nasjonale og internasjonale verdikjeder. Gjennom å være «lokal-nasjonal-internasjonal», er næringshageselskapene i stand til å bidra til vekst, utvikling og økt konkurransekraft også når en pandemi setter bremsen på verdiskapingen i Norge, påpeker Hansen.
Har kommet styrket ut
Næringshagene oppleves for mange som kraftsentre for å samle kompetanse og skape arenaer for utvikling i distriktene. Hansen mener denne rollen er ytterligere styrket de siste årene.
– Aldri har våre næringshager hjulpet så mange bedrifter med omstilling, det grønne skiftet og digitalisering. I samarbeid med Siva og fylkeskommunene har styrkingen av programmet i pandemien vist seg å være svært avgjørende. Næringshagene har den nødvendige lokalkunnskapen og nærheten til målbedriftene, som gjør at de kan virke effektivt. Samtidig sørger den nasjonale tilknytningen for et enhetlig høyt kompetansenivå og god erfarings- og kunnskapsutveksling. Resultatene som oppnås er avhengige av det nasjonale nettverket. Det er her man får kunnskap om beste praksis, nye verktøy blir utviklet og viktige lokale/regionale utfordringer blir drøftet, avslutter Hansen.
