Vil styrke norsk reiseliv med felles selskap

Vil styrke norsk reiseliv med felles selskap

Fjord1, Vy og dei fire eigarane i Aurland Ressursutvikling (Aurland Eige, Sogn Sparebank, Siva og Schage Eiendom) har signert ein prinsippavtale der målet er å etablere eit felles reiselivsselskap.

Flåm Aurland
foto Siva/Åge Hojem

Prinsippavtalen er første steg for å samle alle reiselivsselskapa under eit felles eigarskap. Ei slik samling vil omfatte selskapa Aurland Ressursutvikling (ARU), Fjord Tours Group, Flåm Utvikling (Flåmsbana) og The Fjords.

Det har vore diskusjonar mellom partane over lengre tid, og med prinsippavtalen har partane fått på plass eit felles grunnlag for å jobbe vidare fram mot målet. Partane er samde om at ei samling er eit riktig strategisk grep som vil gi auka styrke til selskapa og til norsk reiseliv. Utfordringane som pandemien har skapt for reiselivet underbygger at ei konsolidering er nødvendig for å gi kraft til omstilling, utvikling og ny vekst, og ta den leiande posisjonen som partane ynskjer.

 - Transaksjonen er enno i ein tidleg fase, men som største eigar i Aurland Ressursutvikling trur vi at dette blir positivt både for selskapet og for den videre utviklinga av reiselivsindustrien, seier eiendomsdirektør Lise Bartnes Aalberg i Siva.

 Vidare arbeid fram mot ein eventuell transaksjon omfattar ulike økonomiske og juridiske vurderingar hjå alle partar, og forhandlingar om endelege avtalar. Prosessen er forventa å ha ei avklaring før årsskiftet.

Som største eigar i Aurland Ressursutvikling trur vi at dette blir positivt både for selskapet og for den videre utviklinga av reiselivsindustrien.

- Lise Bartnes Aalberg

Om selskapa som vil inngå i samlinga

ARU har sidan slutten av 90-talet bygd opp Flåm som eit heilskapleg internasjonalt reisemål. ARU og dotterselskapet Norway's best AS har ein nasjonal satsing på reiseliv og eit sterkt sal- og marknadsapparat. Myrkdalen Fjellandsby vart innfusjonert i ARU i 2020.

Fjord Tours Group er eigd av Fjord1 og Vy med 50 prosent kvar, og er eit selskap der Fjord1 og Vy satsar saman på berekraftig reiseliv. Fjord Tours Group eig 74 prosent av Fjord Tours AS, der ARU og Tide eig dei resterande aksjane. Fjord Tours er spesialist på berekraftige rundreiser med kollektivtransport, og har utvikla ein moderne digital plattform der turistane sjølve kan sette saman kollektivtransport, overnatting og aktivitetar.

Flåm Utvikling er eigd 50 prosent kvar av ARU og Vy. Selskapet har sals- og marknadsansvaret for Flåmsbana. Vy er togoperatør. Flåmsbana er ein av Noregs største turistattraksjonar.

The Fjords er eigd 50 prosent kvar av ARU og Fjord1. Selskapet har ein sterk posisjon innan miljøvenlege fjordopplevingar, og har blant anna tre nyskapande og prisvinnande batteridrivne fartøy.

Aurland Ressursutvikling (ARU) er eigd av:

  • Siva Eiendom Holding (36,5%)
  • Aurland Eige (30,8%)
  • Schage Eiendom (23%)
  • Sogn Sparebank (9,7%)

Tilrettelegger for å fortsette industrieventyret på Andenes

Tilrettelegger for å fortsette industrieventyret på Andenes

Siva investerer 18 millioner kroner for å bygge ut fabrikken på Andenes, slik at leietager Vitux kan vokse videre.

Bilde av to personer foran anleggsplass
Technology manager Kamilla Lundhaug og production site manager Per-Erik Larsen.

Utbyggingen startet i vår, og allerede i sommer ble bygget lukket. Målet er ferdigstillelse i desember. 

– Utvidelsen av fabrikken vil bidra til økt verdiskaping og sikring av høykompetansearbeidsplasser i regionen, sier eiendomsdirektør Lise Bartnes Aalberg i Siva. 

Viktig forutsigbarhet

Vitux er en vekstbedrift som har holdt til i lokalene siden 2009, og har på mange måter vært et industrieventyr. Skulle selskapet eid og utvidet et fabrikkbygg på toppen av store investeringer i utstyr, ville denne reisen vært mye vanskeligere.  

– Fabrikkeier Siva har vært med oss hele veien fra oppstarten, i utvidelse i 2018 og i nåværende byggetrinn. Ved at Siva har båret investeringskostnaden i fabrikkbygg og utvidelser, har vi hatt mulighet til å fokusere på å skaffe kapital for å utvikle og investere i teknologi og produksjonsutstyr, forteller technology manager Kamilla Lundhaug i Vitux. 

Vitux er et godt eksempel på at vårt eiendomsverktøy utløser privat kapital, ved at selskapet selv investerer i prosessutstyr.

- Lise Bartnes Aalberg

Tredjepartsprodusent

Selskapet produserer ulike kosttilskudd basert på teknologi utviklet i samarbeid med blant andre NTNUDe er 100 prosent norskeid, og hovedkontoret ligger i Oslo. Produksjonen foregår imidlertid på Andenes i Andøy, der de lager kosttilskudd med den unike, patenterte leveringsformen ConCordix, som gir en sug- og tyggbar geletablett. Disse produseres for kunder som selger ConCordix under sine egne merkenavn. I Norge er Möllers gelefisk den største merkevaren. 

Bilde fra innsiden av en fabrik
Hos Vitux i Nordland lages det kosttilskudd som sendes over hele verden. For å møte den stadig økende etterspørselen, har selskapet vært avhengig av å utvide produksjonslokalene.

Utvider produksjonsbygget

I 2018-2019 ble det investert 12,3 millioner kroner i utbygging av fabrikken. I dette første utbyggingstrinnet ble produksjonsavdelingen utvidet med 400 kvadratmeter, og Vitux investerte selv nærmere 30 millioner i en helt ny produksjonslinje. Andre utbyggingstrinn pågår nå. Det innebærer et tilbygg på 250 kvadratmeter produksjonsareal, som både oppfyller formelle krav til næringsmiddelproduksjon, samt strenge krav fra myndigheter og kunder i Europa, USA, Canada, Midtøsten og Asia.  

Avgjørende med økt kapasitet

Med dette får Vitux plass og mulighet til å investere i nytt utstyr til en verdi av 30 millioner kroner, spesielt utformet for selskapets produksjonsprosess. Selskapets tredje produksjonslinje vil gi en økning i produksjonskapasiteten på mer enn 50 prosent.  

–  Vitux har vokst jevnt siden vi startet å produsere ConCordix i 2010, forteller Kamilla Lundhaug.  

De siste årene har teknologien fått fotfeste for alvor. Selskapet har sikret store, globale aktører som kunder, i tillegg til at eksisterende kunder har vokst. Veksten i salg fra 2019 til 2020 var på 80 prosent, og produksjonskapasiteten ble sprengt. For å møte interessen fra markedet – både i kapasitet og leveringstider – er det avgjørende å utvide fabrikken og produksjonskapasiteten.  

 Hvis vi ikke utvider produksjonen i takt med salgsveksten, vil vi måtte si nei til kunder og leveranser, og dermed stoppe veksten i en relativt lang periode. Kunder som ikke får levert ønskede kvanta, eller som får beskjed om at introduksjon av ConCordix under deres merkenavn må utsettes i lang tid, kommer heller ikke tilbake, påpeker Lundhaug.   

Distriksrettet industriutvikling

– Dette er reelle utfordringer for mange aktører over hele landet. Fabrikken på Andenes er et godt eksempel på tilrettelegging og utløsning av lønnsom næringsvirksomhet, og Vitux er et godt eksempel på at vårt eiendomsverktøy utløser privat kapital ved at de selv investerer i prosessutstyr, sier eiendomsdirektør Lise Bartnes Aalberg i Siva. 

Om Vitux AS

  • Hovedkontor i Oslo. Produksjonsfasiliteter på Andenes i Nordland. Omtrent 75 ansatte. 

  • Bedriften har sitt utspring fra FoU-miljøet i Tromsø (UiT og Siva Innovasjonssenter Tromsø) og NTNU. 

  • Produserer et hovedsakelig omega3-basert kosttilskudd (ConCordix 
    tyggetabletter), og eier 42 patenter basert på teknologien. 
     

  • Selskapet opererer ikke i sluttmarkedet, men produserer på kontrakt for sluttkundeleverandører. 

  • Næringsmiddelet benyttes som innsatsfaktor i kjente merkevarer for kosttilskudd. 

  • Eksporterer globalt (B2B-modell), har salgsrepresentanter i Europa, Nord-Amerika og Sørøst-Asia.  

Om Siva sitt prosjekt

  • Siva eier fabrikken på Andenes. Vitux er leietaker. 

  • Første utbyggingstrinn i 2018, produksjonslinje nr. 2 (ca. 12,3 MNOK). 

  • Andre utbyggingstrinn i 2021, produksjonslinje nr. 3 (ca. 18 MNOK). Innebærer også opprusting av eksisterende bygningsmasse. 

  • Vitux har investert i eget produksjonsutstyr og skal investere ytterligere 30 MNOK i forbindelse med siste byggetrinn. 

  • Totalentreprise, lokal entreprenør (KKE). Hovedsakelig lokale underleverandører. 

  • Tilbygget skal etter planen overleveres Vitux i desember 2021. 

Starter grønn hydrogenproduksjon på Vestlandet

Starter grønn hydrogenproduksjon på Vestlandet

Stord Hydrogen har som mål å produsere 140 tonn grønt hydrogen hvert år. Anlegget vil kunne bli en viktig milepæl for grønn industriutvikling

Bilde av fire mannspersoner
Fra venstre, Thor Henrik Berg (HYDS), Willie Wågen (Sustainable Energy katapultsenter), Magnar Aaland (Alltec Services) og Vegard Frihammer (Greenstat). Foto: Sustainable Energy katapult-senter

Bak det nystartede selskapet på Vestlandet står Siva-katapulten Sustainable Energy, sammen med Alltec Services, Greenstat og Hydrogen Solutions. Anlegget blir et konkret bevis på at Siva og Norsk katapult bidrar til å realisere ny og norsk grønn industriproduksjon. 

En merkedag

– Norsk industri utfordres av det grønne skiftet. For Norsk katapult er det viktig å bidra til å realisere det grønne verdiskapingspotensialet i Norge, og oppstarten av hydrogenproduksjon på Stord er et sterkt bidrag til dette. Denne satsingen viser også betydningen av sterke konsortium som jobber sammen for å få ting til å skje, sier Gaute Moldestad, direktør industri i Siva.  

– Dette er en merkedag for grønn industriutvikling. Ikke bare blir grønt hydrogen tilgjengelig for markedet, det skal også brukes av våre kunder i verdens første fullskala testsenter for nye grønne energibærere, Energy House, sier Willie Wågen, daglig leder i katapult-senteret Sustainable Energy. 

For Norsk katapult er det viktig å bidra til å realisere det grønne verdiskapingspotensialet i Norge, og hydrogenproduksjon på Stord er et sterkt bidrag til dette.

- Gaute Moldestad

Utslippsfritt alternativ

Produksjonsanlegget er allerede under oppføring på området til Energy House. Når det er ferdig, vil det kunne produsere nærmere 400 kilo grønt hydrogen daglig. Det er nok til å dekke drivstoffbehovet til rundt 800 personbiler – hver dag. 

– Hydrogenmarkedet i Norge og resten av verden kommer til å vokse enormt de kommende årene. Det at vi nå starter produksjonen her på Vestlandet og gjør hydrogen tilgjengelig, er utrolig viktig for å få fart på det grønne skiftet. Hydrogen kan brukes både som innsatsfaktor i industrien, og som et utslippsfritt drivstoff til biler, busser, lastebiler, tog eller båter, sier grunnlegger og daglig leder av Greenstat, Vegard Frihammer. 

Illustrasjonsbilde av Energy House på Stord
Energy House, på Heiane på Stord, er under ombygging. Slik vil testsenteret se ut når det er ferdig. Illustrasjon: Alltec Services

Skalerbar hydrogenproduksjon

Det er Hydrogen Solutions (HYDS) som står bak det fleksible, modulbaserte produksjonsanlegget som skal produsere komprimert hydrogen via elektrolyse, mens elektrolyseteknologien leveres av danske Green Hydrogen Systems gjennom den norske partneren Liquiline. Dette blir deres første leveranse av denne typen elektrolysører til Norge. 

– Endelig går vi fra ord til handling. Dette er det virkelige startskuddet for oss og for grønn kommersiell hydrogenproduksjon i Norge. Målet vårt er å få til skalerbar hydrogenproduksjon med flere lokasjoner. At vårt første anlegg kommer på et testsenter som jobber med fremtidens drivstoff til den maritime næringen er positivt, sier daglig leder Thor Henrik Hagen i HYDS, og viser til. 

Sirkulærøkonomi i praksis

Energien som blir skapt under de ulike testene i Energy House, gjennom katapult-senteret Sustainable Energy, skal nå gjøres om til hydrogen. 

– Nå kan vi faktisk utnytte energien vi skaper under selve testingen. I stedet for at den går tapt, skal den lages om til hydrogen. Dette er et stort steg i riktig retning for oss som jobber for å skape et avansert, teknologisk og fremoverlent testsenter – bygget for morgendagens løsninger, sier Magnar Aaland, administrerende direktør i Alltec Services. 

I tillegg til å utnytte energien som produseres under tester i Energy house, vil fornybar energi fra energiselskapet SKL sitt vannkraftverk Blåfalli Vik gå inn i hydrogenproduksjonen. 

– Vi skal gjøre våre testfasiliteter så rimelige og bærekraftige som mulig for våre kunder. Dette kommer til å redusere både vårt eget og kundenes CO2-avtrykk, og gjøre oss mer attraktive på markedet, sier Willie Wågen. 

Norsk katapult 

Norsk katapult er en ordning som skal bidra til etablering og utvikling av nasjonale testsenter til nytte for norsk næringsliv. I sentrene skal bedrifter kunne teste ut ny teknologi og nye løsninger, slik at de kan komme raskere fra idestadiet og ut i markedet. Programmet er drevet av Siva i tett samarbeid med Innovasjon Norge og Forskningsrådet, og er finansiert av Nærings- og fiskeridepartementet. 

Alginor henter inn en halv milliard

Alginor henter inn en halv milliard

Biotech-selskapet Alginor henter inn nærmere en halv milliard kroner i kapital. Selskapet har base i Haugesund og er tilknyttet Siva-inkubatoren Validé Haugesundregionen.

Bilde av kvinne med glass i hånden
Åse T. Samdal er daglig leder i Validé Haugesundregionen, og styremedlem i Alginor. (Foto: Hilde Garlid)

Det er Borregaard, Hatteland Group og EIC Fund som nå investerer 427 millioner kroner i Alginor, som høster og videreforedler stortare. Selskapet har i syv år drevet intens forskning og utvikling for å komme frem til miljøvennlig høsting og totalutnyttelse av stortare.

- Stolte over å ha bidratt

- Det er flott å se at Alginor sine løsninger tiltrekker seg nasjonale og internasjonale investorer. Dette er et godt eksempel på hvordan den nasjonale innovasjonsstrukturen kobler forskning, innovasjon og industri sammen og bidrar til etablering og utvikling av bærekraftige selskaper, sier Randi Torvik, fagleder inkubator og næringshage i Siva.

Innovasjonssystmet har bidratt til utvikling av dette selskapet siden 2014. Både Validé Haugesundregionen AS, Validé AS, Validé Invest AS, Karmøy Næringsfond AS og flere av partnerne tilknyttet Validé Haugesundregionen har bidratt med kapital, kompetanse og nettverk. De er også medeiere  i Alginor ASA.

- For oss er det helt fantastisk å se at Alginor så til de grader lykkes med kapitalinnhenting, og får et av Norges største industrikonsern med på laget, sier Åse T. Samdal. Hun er daglig leder i Validé Haugesundregionen, og styremedlem i Alginor ASA.

- Vi er stolte av at vi har fått bidra til selskapets utvikling. Spesielt de første årene selskapet var i inkubator, bidro vi til å åpne noen dører og skaffet tilgang til kapital gjennom vårt nettverk. Da har også vi lykkes med vår rolle og vårt mandat som næringsutvikler, sier Samdal.

Validé var blant de aller første til å gå inn i Alginor med kapital, og tok dermed stor risiko.

- At selskapet får nasjonal og internasjonal anerkjennelse for sin teknologi og framtidsutsikter som en ny, grønn industri, er en glede både for oss i Validé, for Forskningsrådet, Innovasjon Norge og SIVA som har vært med siden den spede start, sier Anne Cathrin Østebø, daglig leder i Validé AS.

Dette er et godt eksempel på hvordan den nasjonale innovasjonsstrukturen kobler forskning, innovasjon og industri sammen, og bidrar til etablering og utvikling av bærekraftige selskaper

- Randi Torvik

Frisk kapital

For et år siden fikk Alginor ASA fullt tilslag, 185 millioner kroner, på sin søknad til EU. Det innebar en investering på inntil 150 millioner kroner i egenkapital fra EIC Fund. Det er den største summen en norsk startup noen sinne har mottatt fra EU. Egenkapitalinvesteringen var betinget av at beløpet ble matchet med frisk kapital og med en lead investor som ikke var involvert på eiersiden fra før. I august i år vedtok generalforsamlingen i Alginor en plan som innebærer at Borregaard ASA, EIC Fund og Hatteland investerer totalt inntil 427 millioner kroner i Alginor.

Europas første bioraffineri for stortare

Kapitalinnhentingen som nå gjennomføres gjør selskapet i stand til å industrialisere og kommersialisere teknologien, og bygge Europas første bioraffineri for stortare. Pilotanlegg og bioraffineri legges til Karmøy. Satsingen gjør at det skapes mange nye, attraktive kompetansearbeidsplasser i regionen.

- I et slikt scenario estimerer vi at Alginor, inkludert våre datterselskaper, vil ansette inntil 50 personer, uttaler finansdirektør Haakon Simonsen Farstadvoll til Haugesunds Avis.

Selskapet har nå ca. 25 høyt kvalifiserte ansatte fra inn- og utland. Kapitalutvidelsen vil skje i flere transjer, før planlagt børsnotering i 2024.

Bilde av tare

Inntil 70 millioner kroner i offentlig emisjon

I løpet av høsten blir det tilrettelagt for en offentlig emisjon der både eksisterende og nye aksjonærer inviteres til å delta. Alginor ASA har i dag 297 aksjonærer. Selskapet styrker først egenkapitalen med 230 millioner kroner, før Borregaard og EIC Fund matcher beløpet som innhentes i den offentlige emisjonen. I sum utgjør dette inntil 370 millioner kroner i løpet av første halvår 2022.

Viktig milepæl

Gjennomslaget i EICs «Green Deal» markerer en viktig milepæl for Alginor og for gjennnomføring av et helt nødvendig grønt skifte i den europeiske alginatbaserte tareindustrien.

- Vi er veldig glade for at EU, i likhet med oss, har sett det uforløste potensialet og verdien som ligger i bærekraftig totalutnyttelse av stortare som har en biomasse på 100 millioner tonn langs Europas kyst, sier Thorleif Thormodsen, som er grunnlegger og CEO i Alginor ASA.

Prosjektet ledes av selskapets CTO, Kjetil Rein, som har god erfaring med bygging av fabrikkfasiliteter for marine råstoff.

FAKTA

  • Selskapets innovasjon, AORTA, er todelt og kombinerer bærekraftig, miljøvennlig og moderne høsteteknologi med avansert bioraffineringsteknologi for totalutnyttelse av stortare til fremstilling av mat- og legemiddelingredienser uten bruk av skadelige kjemikalier

 

  • Alle deler av innovasjonen er verifisert i pilotskala. Prosjektet som Alginor har søkt, og fått 185 millioner kroner fra EUs EIC Accelerator til, DACOTA, (Demonstration And Commercialisation Of The AORTA-innovation) tar piloten til industriell skala. Det innebærer blant annet design og konstruksjon av et høstefartøy og et bioraffineri på Karmøy.
Bilde av to personer med kontrakt i hånden
Egil Andreas S. Hanssen og Benjamin Thormodsen fra Alginor med fullført søknad til EUs EIC Accelerator høsten 2020. (Foto: Marcus Sannes)

Vi er på Arendalsuka!

Vi er på Arendalsuka!

Denne uken går Arendalsuka av stabelen. Siva er tilstede med flere representanter. Vi er medarrangør på fire arrangementer, og skal bidra på ytterligere ett.

Bilde av person som skytes ut fra katapult

Flere av arrangementene kan streames.

  • Tirsdag 17. august kl. 18.00-19.30. Batteri på alles lepper. Hva skjer? Tema: Batteri.
  • Onsdag 18. august kl. 10.30-11.00. Trusler og muligheter for grønn omstilling i Norge. Tema: Grønn Plattform. (Facebook-stream)
  • Onsdag 18. august kl. 14.00-15.00. Green deal - på norsk? Tema: Grønn Plattform. (Facebook-stream)
  • Onsdag 18. august kl. 15.30-16.30. Hvordan sikre morgendagens helsetjeneste med nok testkapasitet i Norge? Tema: Helse.
  • Onsdag 18. august kl 17.00-18.15. Kan Norge redde verden ved å bli best på materialer, produksjon og produkteksport? Tema: Bærekraft og produksjon. (Facebook-stream)

Lyst på en prat med oss?

Sammen med katapult-senteret Sustainable Energy har Siva base i en seilbåt i Pollen, mellom Tyholmen i vest og Langbryggen i øst. Se etter banner for Sustainable Energy, Norsk katapult og Siva.

Katapult-utskyting

Sammen med Sustainable Energy ønsker vi under Arendalsuka å utfordre næringslivet, virkemiddelapparatet og politikere til å teste katapult-ordningen i praksis. Dette gjør vi gjennom å invitere til live demonstrasjon av katapult-utskytning, tirsdag 17. og onsdag 18. august kl. 17:00 i Arendal Havn (Batteribrygga). Redningsselskapet stiller med mannskaper og ivaretar sikkerheten. Kandidater vil bli tilbudt redningsvest og våtdrakter om ønskelig.

 

Bilde av plakat katapultarrangement Arendalsuka21

Bærekraftig energi i havrommet

Bærekraftig energi i havrommet

Katapult-senteret Sustainable Energy tilbyr små og mellomstore bedrifter tilgang til internasjonalt ledende infrastruktur for testing av havbaserte energiløsninger. Havvindturbinen Zefyros fungerer som en energihub for pilotprosjekter i det globale havvind-racet.

Bilde av havvindmøllen Zefyros
Havvindmøllen Zefyros er et flytende laboratorium, proppfull av sensorer der bedrifter kan teste løsninger i realistiske omgivelser.

Unitech, en av partnerne i katapult-senteret Sustainable Energy, overtok i 2019 Equinors flytende havvindmølle og ga den navnet Zefyros. Det åpnet for tilgang til den nasjonale testinfrastrukturen på Metcentre (en 12 kilometer lang undervannskabel på 15 megawatt), som er det fremste i verden på flytende havvind. Sustainable Energy er ett av fem katapult-sentre i ordningen Norsk katapult, som Siva forvalter på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet (NFD), og i tett samarbeid med Innovasjon Norge og Forskningsrådet.

Kan skape tusenvis av arbeidsplasser

I dag ville nypris på møllen ligget på rundt 400 millioner kroner. Sustainable Energy har investert 12 millioner kroner i Zefyros, noe som har tilgjengeliggjort testutstyr til en verdi av 150 millioner kroner. Gjennom små, statlige investeringer i internasjonale fyrtårnsprosjekt innen havvind, kan dermed tusenvis av nye, norske industriarbeidsplasser bli etablert. Tetraspar Demonstrator Project, et samarbeidsprosjekt mellom Innogy SE, Shell og Stiesdal Offshore Technologies, skal kobles til Zefyros. Den flytende vindturbinen Tetraspar har kontrakt med Unitech Offshore for leveranse av en dynamisk kabel og nettforbindelse for fullskalatest av den flytende vindturbinen utenfor Karmøy. Med Zefyros som tilknytningspunkt blir det et svært kostnadseffektivt alternativ sammenliknet med installering av en ny eksportkabel til fastlandet.

Flytende laboratorium

Zefyros er i praksis et flytende laboratorium, proppfull av sensorer. Her testes alt fra sofistikerte elektrifiseringsløsninger og batterisystemer, til overvåkningssystemer for havbunnen og ladestasjoner under vann. Mange aktører kan få de svarene de trenger i helt realistiske omgivelser, både når det gjelder bølger og vind. Små og mellomstore bedrifter tester systemer direkte på Zefyros, som for eksempel Scada (styring og overvåkning), bølgeradar, intelligent fugleovervåking, og Wi-Fi-systemer.

Moderne havbaserte energiløsninger

Den store fordelen med flytende havvind er de stabile vindressursene til havs, noe som gjør sektoren til satsingsområde for deler av Europa. Med tilgang til store geografiske områder blir det færre interessekonflikter enn ved plassering på land. Innen 2030 skal 30 prosent av all elektrisitet i Storbritannia komme fra havvind. Tyskland planlegger å bygge 22 500 havvindmøller i nordsjøbassenget, med klare målsetninger om betydelig reduksjon av utslippene. I Norge skal Equinor, gjennom den flytende vindparken Hywind Tampen, bygge elleve flytende havvindturbiner. De knyttes til feltene Snorre- og Gullfaks på havdybder mellom 120–700 meter.

Fakta

ZYFOROS: En flytende havvindmølle som katapult-partner Unitech overtok fra Equinor i 2019. Havvindmøllen er i praksis et flytende laboratorium, proppfull av sensorer der bedrifter kan teste løsninger i realistiske omgivelser.

HAVVIND: Innen 2030 skal 30 prosent av all elektrisitet i Storbritannia komme fra havvind. Tyskland planlegger å bygge 22 500 havvindmøller i nordsjøbassenget, med klare målsetninger om betydelig reduksjon av utslippene.

KATAPULT-SENTER: Flerbrukssenter der bedriftene kan utvikle, teste og simulere. Bedriftene får tilgang til en internasjonalt ledende testinfrastruktur og kompetanse, som de fleste ellers ikke ville hatt tilgang til.

NORSK KATAPULT: Skal bidra til økt industriell verdiskaping i Norge. Siva forvalter ordningen på vegne av Nærings- og fiskeridepartementet (NFD), og i tett samarbeid med Innovasjon Norge og Forskningsrådet.

Har styrket båndene mellom virkemidlene

Har styrket båndene mellom virkemidlene

Arbeidet med å bygge kjennskap til ordningen Norsk katapult, og få små og mellomstore bedrifter til å ta i bruk de nasjonale katapult-sentrene, har gitt resultater. 

Bilde av mann og kvinne som tar high-five
Foto: krakenimages/Unsplash

Sivas arbeid med å mobilisere til katapult-prosjekter fra Siva-strukturen startet i 2018 gjennom Næringshageprogrammet, og senere Inkubasjonsprogrammet. Prosjektene har vært finansiert av tidligere bevilgede midler til de to programmene. Både sluttrapport og en undersøkelse i regi av Mimir Analytics viser at de har hatt god effekt. Nå videreføres det som ett felles prosjekt.
 

Virkemidler i samspill

– Gjennom å bygge kompetanse i Siva-strukturen på hva katapult-sentrene kan tilby, har næringshagene og inkubatorene fått et attraktivt verktøy som gjør dem enda mer relevant når de bistår bedrifter i deres utviklingsarbeid, sier Kjerstin Spjøtvoll, direktør Innovasjon i Siva.  

– Prosjektene har styrket båndene mellom programmene og ordningen Norsk katapult, og til syvende og sist gitt flere små og mellomstore bedrifter (SMB) muligheten til å nyttiggjøre seg av katapult-sentrenes tjenester. Dette viser at våre virkemidler virker sammen, og understøtter betydningen av den nasjonale Siva-strukturen.  

Les hvordan bedriften Høine AS dro nytte av det økte samarbeidet mellom programmene og katapultordningen.

Prosjektene har styrket båndene mellom programmene og ordningen Norsk katapult

- Kjerstin Spjøtvoll

Positive tall

Formålet med mobiliseringsprosjektene var å gi inkubatorene og næringshagene økt kunnskap, gode verdikjeder og effektive verktøy for å sørge for at enda flere SMB-bedrifter tok i bruk utstyret, tjenestene og kompetansen ved de nasjonale katapult-sentrene. Etter hvert ble det også etablert et felles ekspertteam, slik at man enklere kunne se de to prosjektene i sammenheng, utnytte erfaringer, kompetanse og nettverk fra begge programmene. Teamet fikk i tillegg oppgaven med å motta prosjekter og bearbeide disse før oversendelse til katapult-sentrene.   

 

Totalt har ekspertteamet behandlet 149 prosjekter, og godkjent 96. Av disse har foreløpig 74 bedrifter akseptert tilbudet fra katapult-senteret. Per 30. juni 2021 er 41 prosjekter ferdigstilt. Nærmere sju av ti av de prosjektene som ekspertteamet behandlet, var rettet mot katapult-sentrene Future Materials og Manufacturing Technology. De øvrige prosjektene fordelte seg på Ocean Innovation, Digicat og Sustainable Energy. Totalt mottok ekspertteamet prosjekter fra 27 ulike inkubatorer og 23 næringshager.  

Ekspertteamet med viktig rolle

Spjøtvoll er fornøyd med at stadig flere inkubatorer og næringshager har tatt i bruk katapult-sentrene for sine bedrifter, men understreker at det fremdeles er behov for mobiliseringsarbeid. Det er derfor besluttet å videreføre prosjektene ut 2022, men i en noe endret form. Formålet er det samme. Justeringen består i at det denne gangen gjennomføres som ett felles prosjekt, og at ekspertteamet får en enda tydeligere rolle i mobiliseringsarbeidet.  

 

– Her er det mye å glede seg over, men vi skal jobbe videre for å mobilisere næringshagene og inkubatorene, og dermed øke antall bedrifter som får gjennomført katapult-prosjekter. Dette skal vi oppnå gjennom å fortsatt bruke ekspertteamet som ressurs overfor næringshager og inkubatorer, samt til å vurdere og bearbeide prosjekter. Samtidig oppretter vi et nytt felles Siva-fond for bedrifter som er i programmene, for å støtte de bedriftene som gjennomfører katapult-prosjekter, avslutter Spjøtvoll. 

Unikt program for industriell oppskalering

Unikt program for industriell oppskalering

I høst starter Norges eneste industrielle oppskaleringsprogram, levert av innovasjonsselskapet ÅKP og ordningen Norsk katapult. 

 Dette er et viktig grep for å få til mer industrivekst i Norge, sier Gaute Moldestad, direktør industri i Siva. 

Gjennom Norsk katapult får deltagerne utvidet sitt industrielle nettverk, tilgang til verdensledende teknologi og topp moderne testfasiliteter. Her får de hjelp til å utvikle prototyper, teste, visualisere og simulere, slik at en oppskalering kan gå raskere, bedre og med mindre risiko. 

Dette er et viktig grep for å få til mer industrivekst i Norge.

- Gaute Moldestad

Unikt samarbeid og metodikk

Deltakerne kan være et eget forretningsområde i en eksisterende bedrift, en spin-off eller et helt selskap. I tillegg til Norsk katapult, er dette et samarbeid med Sparebank1 SMN, NTNU, Converto, Digicat og Sintef. Det er med andre ord et konsortium med tyngde som står bak skaleringsprogrammet som nå lanseres. 

Oppstart blir i høst, med fire samlinger som tar utgangspunkt i anerkjent vekstmetodikk fra Massachusetts Institute of Technologys (MIT). Dette er en skreddersydd prosess, der deltagerne kobles med et mentorteam som selv har vært gjennom en vekstprosess, enten som mentor eller leder av et internasjonalt konsern. Deltagerbedriftene vil også få hjelp til å utvikle og verifisere sin vekststrategi. 

Kobling mellom industri og marked

ÅKP har tidligere kjørt oppskaleringsprogrammet Scaleup, men den industrielle tilnærmingen er ny. 

 Det finnes mange oppskaleringsprogrammer i Norge, men nå kan vi faktisk kalle oss Norges eneste industrielle oppskaleringsprogram. Det synes vi er litt stas, forteller leder startup og scaleup Håvar Risnes i ÅKP. 

  Når vi nå tar Scaleup ett steg videre med Industriell Oppskalering er dette en klar fordel for deltakerbedriftene. Det er en erkjennelse av at Norge trenger industrielle vinnere som skaper verdier innenlands, men som også kan lykkes internasjonalt. Denne erkjennelsen er første steg på veien til å kunne skape industrielle vinnere. I tillegg bidrar katapult-sentrene med den rent faktiske kompetansen og teknologien. Vi har stor tro på at dette samarbeidet kan være en suksessoppskrift for deltakerbedriftene våre. Dette handler om å ta i bruk de verktøyene som trengs for å kunne lykkes, påpeker Risnes.
 

Krevende å vokse

Gjennom programmet skal bedrifter få hjelp til å vokse raskere, og på en god måte. Anda-Olsen er blant de som har deltatt på programmet tidligere. Selskapet skreddersyr strømløsninger for utfordrende maritime forhold, og leverer avbruddsfire strømforsyninger som sikrer kundenes kritiske installasjoner. Fra å være et lokalt foretak har selskapet utviklet seg til å bli en global aktør, med produkter og løsninger som leveres over hele verden. I 2019 sto selskapet i omstilling, og valgte å gå i Scaleup-programmet til ÅKP. 

– Vi fikk umiddelbart utvidet nettverket vårt. Gjennom møtet med mentorene ble vi drillet på å tilpasse verdiforslaget vårt, og fikk øynene opp for tjenestesalg. Allerede underveis i programmet tok vi nye posisjoner i markedet. Vi utviklet en hybridløsning, og sammen med de andre deltakerne i programmet har vi utviklet Anda-Cloud.  

Selskapet har rendyrket det som kan skaleres, og fikk 60 prosent økning i salget av egne produkter. Eksportandelen er per i dag på 40 prosent, og skal økes. 

Bilde av mann i blå skjorte
Anda-Olsen stod i omstilling da de valgte å gå i Scaleup-programmet. Allerede underveis i programmet tok de nye posisjoner i markedet, forteller CEO Jon Arne Kjærstad.

Samspill mellom deltagerne

Lignende tilbakemeldinger fra mer enn 20 tidligere deltagere fra Scaleup, gjør at Håvar Risnes i ÅKP har store forventinger til det nye programmet.

– Flere forteller at de har hatt markant vekst etter deltakelsen, og at de har fått med seg uvurderlig kunnskap og et svært nyttig nettverk. Mentorene forteller at de også har utbytte av å være med. Dette er erfarne entreprenører med relevant fagbakgrunn, som opplever at kontakten med deltakerbedriftene gir både inspirasjon og kunnskap. Her ligger kanskje den fremste styrken til programmet vårt, der deltakerne i alle ledd føler at de får noe igjen. I år tar vi programmet ett steg videre ved å ha med katapultsentrene.

Risnes er samtidig opptatt av å presisere at man ikke gjør gull av gråstein.

– Programmet vårt handler mest av alt om en nyttig bevisstgjøring av hvilke styrker og utfordringer som allerede finnes i bedriften. Hvordan kan man bruke det man allerede har, og hvilken vei er det fornuftig å velge videre? spør han retorisk.

Næringshagene og BI tilbyr gratis kompetanseheving

Næringshagene og BI tilbyr gratis kompetanseheving

I samarbeid med BI kan alle næringshager i landet nå tilby fem gratiskurs med studiepoeng til sine tilknyttede bedrifter. Kursgjennomføringen er digital, og tilbudene er særlig rettet mot nyutdannede, unge, arbeidsledige og permitterte.  

Bilde av oppslått bok foran en PC
Foto: Nick Morrison/Unsplash

 Næringshagene i Sivas nasjonale nettverk er pådrivere for nyskaping og vekst, og er viktige arenaer for kompetanseheving og kunnskapsdeling. Tilbudet fra BI gir en merverdi til det spekteret av tjenester som næringshagene tilbyr, sier Randi Torvik, fagleder team inkubator og næringshage i Siva.

Tilbudet fra BI gir en merverdi til det spekteret av tjenester som næringshagene tilbyr.

- Randi Torvik

Karrieretjeneste

Kursene skal bidra til å øke jobbsjansen og styrke tilknytningen til arbeidslivet blant deltagerne, og er satt opp av BI basert på deres kompetanse om hva virksomheter særlig etterspør. De fem kursene som tilbys gratis er:  

  • Økonomi og forretningsforståelse 
  • Prosjektledelse 
  • Digital forretningsforståelse 
  • Customer Experience Management 
  • Bærekraft som konkurransefortrinn.  

Som et ekstratilbud vil deltakerne i løpet av kursperioden tilbys karrieretjenester via BIs Karrieresenter. Her vil de få konkrete tips til jobbsøking og tilgang til BI sin karriereportal. BI tilbyr også en CV-dag, hvor man kan få individuelle tilbakemeldinger.  

Midler til kompetanseheving

Kursene er finansiert av Kompetanse Norge/Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (DIKU) gjennom programmet ‘’Tilskudd til fleksible utdanningstilbud for nyutdannede, unge uten jobberfaring og ledige/permitterte’’.  

– Dette tilbudet illustrerer hvordan Siva-strukturen kan brukes som en viktig distribusjonskanal for kompetanseheving for bedrifter i hele Norge, påpeker Randi Torvik.  

Opptakskravet er generell studiekompetanse, men man kan også søke på bakgrunn av realkompetanse.  

Hvert av dem fem kursene gir formalkompetanse med 7,5 studiepoeng. Alle kan dessuten innpasses i BI sin Bachelor of Management grad. Denne graden er tilpasset livslang læring, der studenter kan sette sammen de fleste elementene etter eget ønske fra alle typer utdanningsområder. 

Alle de fem kursene gjennomføres høstsemesteret 2021, og det første kurset starter 20. august. Det er begrenset med plasser, så BI anbefaler derfor å være raskt ute med å søke.  

For mer informasjon om kursenes innhold, gjennomføring og hvordan man søker: Gratis kurs for arbeidsledige | BI 

Ny konstituert direktør

Ny konstituert direktør

Andreas Krüger Enge er konstituert i en midlertidig stilling som administrerende direktør i Siva. Han har lang erfaring fra blant annet Enova og AtB, og er Cand. Polit. Economics fra NTNU. Andreas har siden 1. juni vært ansatt som direktør for partnerskap og strategi i Siva.

Bilde av Andreas K Enge.
Andreas Krüger Enge er konstituert i en midlertidig stilling som administrerende direktør i Siva (Foto: AtB).

- Med Andreas ved roret vil Siva manøvrere stødig i tiden fremover. Han har solid erfaring fra strategisk ledelse og fra virkemiddelapparatet, sier styreleder Kjell Roland. Usikkerheten rundt Sivas fremtid gjør at prosessen med å ansette en administrerende direktør er satt på vent. Derfor var det behov for å konstituere i en midlertidig stilling nå.

- Siva er i vinden for tiden. Uansett hvilken vei det blåser skal vi levere på vårt mandat og oppdrag til beste for industri og næringsliv over hele landet. Det blir en krevende, men spennende reise, sier Andreas Enge. Andreas overtar 1. juli etter Ingrid R. Lorange.

Innovativ husdyrmerking på Os

Innovativ husdyrmerking på Os

Hvilket materiale vil fungere godt i ulike utendørsklima, ha minst mulig miljøfotavtrykk og overholde strenge offentlige godkjenningskrav for kontakt med både dyr og næringsmiddel? Materialvalget er helt avgjørende for om OS ID lykkes på eksportmarkedet, og sammen med katapult-senteret Future Materials har de funnet svaret. 

Bilde av to personer sammen med kyr
OS ID er en internasjonalt ledende utvikler og produsent av øremerker for husdyr. (Foto: Tom Gustavsen)

Gjennom katapult-prosjektet har OS ID fått kunnskap om miljøfotavtrykket til eksisterende råstoff og alternative materialer. Dette legges til grunn når produksjonsprosessen skal videreutvikles.  

Norden som hjemmemarked

OS ID produserer husdyrmerker og bjeller for husdyr. Selskapet er både en produsent og en avansert produktutvikler. Den norske virksomheten drives fra Os i Østerdalen, med 45 lokale medarbeidere. Hjemmemarkedet er hele Norden, og rundt 50 prosent av øremerkene går til eksport. Bedriften ble stiftet av gründeren Karstein Horten helt tilbake i 1936, da han laget øremerker til husdyr ved å hamre ut merkene fra håndtak til melkespann. Øremerket er dyrets identitetsbærer for eier, meierier, slakterier, rådgivningstjenester, veterinærer og myndigheter.  

Ledende produktutvikler

OS ID tar selv hånd om både produktutvikling og produksjon, og bringer med seg innspill fra alle aktørene i verdikjeden i utviklingsarbeidet.  

Selskapet er en del av Antelliq, verdens største selskap innen identifikasjon og overvåkning av husdyr og kjæledyr. Dermed får OS ID og tilknyttede aktører tilgang til den mest moderne teknologien i verden innen intelligent husdyrhold.  

OS ID har vært målbedrift i Rørosregionen Næringshage siden høsten 2016. Næringshagen har blant annet bidratt til å sette bedriften i kontakt med katapult-senteret. 

Samarbeidet mellom OS ID og Futire Materials var effektivt, og sparte OS ID for cirka ett års utviklingstid. (Foto: Tom Gustavsen)
Samarbeidet mellom OS ID og Futire Materials var effektivt, og sparte OS ID for cirka ett års utviklingstid. (Foto: Tom Gustavsen)

Obligatorisk merking 

Fra en sped start på 1980-tallet, ble elektroniske storfemerker i 2010 godkjent som offisielle øremerker. Norge var det aller første landet i verden som innførte obligatorisk elektronisk øremerking av småfe. 

Merkets eierkode og dyrets individnummer inngår i all dataflyt gjennom alle ledd i verdikjeden: Ved fødsel, fôring og melking; ved veiing, kjøp, salg og forflytninger av dyr; ved veterinærbehandling, rapporteringer og ved slakting.

Utfordring med moderne materiale

Husdyrmerkene produseres i plast, hvor teksten er laserpreget og merkene sveiset sammen med ultralyd. Norner er partner og deleier i Future Materials, med verdensledende kompetanse på polymerer og plastindustrien. Gjennom katapult-prosjektet bidro de til å gi OS ID nye muligheter rundt materialvalg. Husdyrmerkene kan nå produseres i ulike typer plast, optimalisert til formålet, og de er velfungerende i ulike klima som Grønland og Australia. Dette gir også OS ID mulighet til å skreddersy produktet til ulike internasjonale markeder. 

Nye og ulike plastproduserte husdyrmerker vil kreve endret funksjonalitet i produksjonslinjen, og OS ID er i en prosess rundt dette. Også her vil katapult-sentrene kunne bli viktige bidragsytere for ny og optimalisert produksjon i Norge. 

FAKTA OS ID

  • OS ID er en internasjonalt ledende utvikler og produsent av øremerker for husdyr.
  • Selskapet er en del av MSD Animal Health Intelligence, verdens ledende selskap innen dyrehelse, merking og aktivitetsmåling, og er til stede i mange land og i flere verdensdeler.
  • Gjennom bruk av katapult-senteret Future Materials har OS ID fått kunnskap om miljøfotavtrykket til eksisterende råstoff og alternative materialer.
  • OS ID har vært målbedrift i Rørosregionen Næringshage siden høsten 2016.

Stor interesse for å utvikle morgendagens helseløsninger

Stor interesse for å utvikle morgendagens helseløsninger

Regjeringens satsing for bærekraftig helsenæring, Pilot Helse, fikk inn 100 søknader om forprosjekter. 29 av disse får nå rundt 300 000 kroner hver for å jobbe videre mot en hovedutlysning i september

Bilde av nettbrett som brukes til diagnostisering
Foto: Unsplash/Tom Claes

– Den store interessen for å utvikle innovative og effektive helseløsninger viser at timingen for prosjektet er bra. Flere av innovasjonsselskapene i Siva-strukturen er involvert i en del av forprosjektene. De har jobbet med dette i mange år, og vil bli viktige bidragsytere for å nå de målene som er satt, sier Gaute Moldestad, direktør Industri i Siva. 

Stort potensial

Pilot Helse er en ny satsing som skal finansiere innovasjonsløp som kan bidra til bærekraft i helse og omsorgstjenesten, og verdiskaping i norsk næringsliv. Virkemiddelapparatet bak ordningen består av Forskningsrådet, Siva, de regionale helseforetakene (RHF) og Kommunesektorens organisasjon (KS). 

Av de 100 søknadene som Forskningsrådet mottok, får altså 29 støtte til forprosjekt. I hovedprosjektfasen er det indikert at det kan gis støtte til store treårige prosjekter, med støttebehov på 15-25 millioner kroner per prosjekt. Totalt vil om lag 100 millioner kroner lyses ut med frist 15. september.

– Innovasjon og samarbeid er vesentlig for å sikre framtidens helse- og omsorgstjenester. Derfor er det håpefullt og gledelig å se så mange kompetente fagmiljøer samarbeide om prosjektideer som er innovative, kan bidra til økt bærekraft og som har stort potensial for å rette seg mot et internasjonalt marked, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie. 

– Helsetjenestens interesse for å ta i bruk nye løsninger, og helsenæringens evne til å utvikle nye produkter og tjenester, har trolig aldri vært sterkere enn nå. Samtidig har norsk helsenæring en sterk vekst. Koronapandemien har bidratt ytterligere til dette. Lanseringen av Pilot Helse treffer derfor behovet i helsesektoren og næringsmuligheiene veldig godt, sier administrerende direktør Mari Sundli Tveit i Forskningsrådet. 

Modernisering av helsetjenester med ny teknologi

Virkemiddelapparatet bak ordningen; Forskningsrådet, Siva, de regionale helseforetakene og KS, har identifisert to prioriterte temaer for satsingen: 

  • Pasienten hjemme 
  • Bærekraftig helsetjeneste  

Bedriften PPM Robotics AS er en av de som nå får 300 000 kroner til å jobbe videre med søknaden sin, og prosjektet "Nursing Home 2030". Søknaden retter seg mot utfordringen knyttet til økt bemanningsbehov i helsesektoren, blant annet på grunn av økende forventet levetid. Presset på personalressurser vil øke. Målet i prosjektet er å utvikle en service-robotløsning som kan bidra til nye og mer bærekraftige arbeidsmåter i pleiehjem. Selskapet holder til i Trondheim, og har fått med seg Fredrikstad kommune og Høgskolen i Østfold.  

Intervensjonssenteret (IVS) er en annen aktør som får støtte til videre arbeid med søknaden. Målet for et eventuelt hovedprosjekt er å utvikle et trygt system for trening av deler av hjernen, hemmet i psykiske lidelser. Forprosjektet og et eventuelt hovedprosjekt vil ta utgangspunkt i en avansert norsk VR-plattform, opprinnelig utviklet av Nordic Neurotech AS, som vil kommersialiseres i et hovedprosjekt. En løsning for å fremme teknikken er allerede etablert. Bedriften ønsker å utvikle et brukervennlig verktøy for selvtrening som er tilpasset både behandler og pasient. Nordic Neurotech AS er med som samarbeidspartner. 

Fakta om Pilot Helse

  • Regjeringen har de to siste årene satt av midler til temaet "bærekraftig helsenæring". 
  • Målet med Pilot Helse er å finansiere innovasjonsløp som kan bidra til bærekraft i helse og omsorgstjenesten og verdiskaping i norsk næringsliv. 
  • Alle prosjekter som sikter seg inn på tydelige behov i helsetjenesten, kan søke om støtte.
  • Forskningsrådet, de regionale helseforetakene (RHF), Kommunesektorens organisasjon og Siva samarbeider om ordningen.  

Disse prosjektene får støtte til forprosjekt: 

Prosjekt  Prosjektansvarlig 
Hjertesvikt AI – klinisk beslutningsstøtteverktøy  Akershus Universitetssykehus 
Preventiv helse - bedre bruk av helsedata  AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS HF 
SmartLaken - løsning for kontinuerlig monitorering av infeksjonsutvikling på institusjon og i hjemmet    

ASAP-NORWAY AS 

Digital samhandling i akuttkjeden  Bliksund AS 
Forprosjekt EgoH– e-plattform for god oral helse  DENTAAPPS AS 
Clinical Trial Site Accelerator Software - streamlining trial initiation making new treatment options available for patients – faster.    

DIGITAL ADJUVANT AS 

EpiMask – Flerbruks helmaske for helsepersonell  EPIGUARD AS 
Presisjonsproduksjon av helsetjenester i Helsevakta 2.0  FREDRIKSTAD KOMMUNE 
GRASP: an innovative digital diagnostic and monitoring medical device for treating somatic and chronic pain    

GRASP AS 

Digital poliklinikk i psykisk helsevern for barn og unge  HELSE BERGEN HF 
Dronar for effektivisering av helsenorge  HELSE FØRDE HF 
Presisjonsbehandling av postoperativ smerte gjennom digitalisert 

pasientmedvirkning og kartlegging 

  

HELSE FØRDE HF 

  

Medisinsk avstandsoppfølging av væskebalanse 

HELSE NORD-TRØNDELAG HF SOMATIKK - LEVANGER 
Oppfølging etter hjerneslag: Brukerstyrt rehabilitering med fokus på samhandling, logopedi og samliv    

HELSE STAVANGER HF 

Digital støtte for målrettet BRUkermedvirkning og SAMmhandling på tvers av tjenester og nivå innen psykisk helse og rus    

IMATIS AS 

Hyperbar oksygenering i rehabilitering etter hjerneslag  Institutt for helse og funksjon 
Målrettet hjernetrening – et trygt system for trening av deler av hjernen hemmet i psykiske lidelser; revolusjonerende ny pasientbehandling    

Intervensjonssenteret 

Digital støtte for hjemmeoppfølging og pasientsentrerte overganger mellom tjenestenivå    

NORDLANDSSYKEHUSET HF 

Trygg Natt - Sensorsystem for indirekte monitorering av pust, søvn og bevegelse for bedret pasientsikkerhet  OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF, 

Avdeling for akutt psykiatri 

Nursing Home 2030 - Pre-project for Health Pilot  PPM ROBOTICS AS 
Veribarr Inside  QUANTIDOC AS 
Impatient – effektiv beslutningsstøtte i psykisk helse  SYKEHUSET INNLANDET HF 
Helhetlig tjenestemodell for det utadvendte sykehuset  TELENOR NORGE AS 
ReScreen: Digital og evidensbasert beslutningsstøtte for henvisning til og gjennomføring av kreftrehabilitering    

UNICARE NORGE AS 

Modernisering og forbedring av opplæring av ansatte og pasienter: AR-drevet mikroopplæring i helsetjenesten    

UNIFRACTAL AS 

 

A framework for assistive robotics technology in personalised healthcare (ASSISTANT)    

UNIVERSITETET I AGDER 

Gordisk - pilotering av metode og regelverk for å ta i bruk digitale helseløsninger i helsetjenesten.  Validé as c/o Norwegian Smart Care Cluster 
Decent – Decentralized clinical trials in Norway, preparing the ecosystem of clinical studies and eHealth solutions for the future    

VESTRE VIKEN HF 

Tett På: en sekundærforebyggende digital helsetjeneste rettet mot ressurspersoner rundt sårbare barn og unge i alder 0-12 år.    

YOUWELL AS 

Vil endre transportbransjen

Vil endre transportbransjen

– Kort fortalt skal vi bidra til å gjøre det enklere å finne ledige transportører innen partigods for B2B, sier gründer og CEO Stian Vere i Swipload, som forteller at så mye som hver tredje lastebil i Norge kjører med ledig kapasitet.

swipload-stian-vere-portrett_foto_Erlend Haddeland (1)

Med Swipload har Vere som mål å bygge Norges og Skandinavias ledende digitale plattform for transportanskaffelser og digital megling. Den skal sørge for færre tomme lastebiler på norske veier, en enklere og mer effektiv hverdag for både vareeiere og transportører, og til syvende og sist en mer bærekraftig transportbransje. Nylig fikk selskapet nye eiere og hentet inn millioner i kapital til videre vekst.  

 

Næringshagen helt avgjørende 

I oppstartsfasen fikk Swipload økonomisk støtte fra både Farsund kommune og Innovasjon Norge. I tillegg har de samarbeidet tett med Lister Nyskaping, som er operatør i Sivas nasjonale næringshageprogram. Næringshagen har blant annet bidratt med nettverk, faglig veiledning og hjelp til å manøvrere i virkemiddelapparatet. 

– Swipload er en utrolig spennende aktør, og vi har vært heldige å få jobbe med dem helt fra oppstarten, sier forretningsutvikler Smiljana Divjak i Lister Nyskaping. 

Hun påpeker at bedriften representerer noe helt nytt i sin bransje, og mener de har spennende utviklingsmuligheter foran seg. 

– Ambisjonen om å endre en hel bransje er stor, men vi er ikke i tvil om at Swipload vil få det til, sier Divjak. 

 

Ifølge gründer Stian Vere hadde ikke Swipload vært der de er i dag uten næringshagen. 

– Det har vært viktig for oss å ha tilknytning til lokalt nettverk og kompetanse. Lister Nyskaping har vært en viktig sparringspartner, både inn mot virkemiddelapparatet og ut mot markedet gjennom sitt nettverk. 

Felles kommunikasjonspunkt

Selve plattformen ble lansert for noen utvalgte aktører på slutten av fjoråret, og er i stadig utvikling. I dag omfatter løsningen mer enn 350 transportører som alle er godkjente, kvalitetssikrede og opererer med norsk transportløyve på like konkurransevilkår.   

– Det er en pool som øker, og nesten ingen har falt fra siden vi startet opp. Det er en god indikasjon på at dette er en løsning de ønsker, sier Vere. 

Helt konkret fungerer Swipload som en applikasjon hvor man samler både egne og Swipload sine transportører i ett, felles kommunikasjonspunkt. Effekten er at man reduserer tid på telefon og e-post i anskaffelsen av transport, og fjerner det manuelle arbeidet før, underveis og etter transporten. Selvfølgelig helt digitalt. Dette gjør at brukeren får en oversiktlig og effektiv dialog med transportørene man benytter i det daglige.  Applikasjonen fungerer bra hos bedrifter, hos speditører som frakter mye gods, og selvfølgelig for transportørene selv, som mer effektivt får tilgang på oppdrag. Transportørene kan selv velge ulike varslingsmetoder for oppdrag og destinasjoner.  

Bilde av person ved trafikkert vei.
BEDRE KAPASITETSUTNYTTELSE: Så mye som hver tredje lastebil i Norge kjører med ledig kapasitet. Det vil Swipload- gründer Stian Vere gjøre noe med.
Foto: Erlend Haddeland

Færre tomme biler

For de som ofte bestiller transport fra flere forskjellige steder, til varierende tider - og med varierende type gods og mengde, vil løsningen være både tids- og kostnadsbesparende. De får sitt oppdrag eksponert til norske transportører, og får tilbud fra aktører som kan levere på oppdragets betingelser. For transportørene, som også kan sette opp varsel om godsoppdrag på strekninger som er aktuelle frem i tid, kan løsningen bety færre tomme lastebiler. I dag kan en transportør fort ende opp med å kjøre tom bil på lange strekninger rundt om i landet. Dersom gründer og CEO Stian Vere i Swipload får det som han vil, blir det nå slutt på det. 

– I Swipload kan transportøren finne oppdrag og hente godset på veienBryter man dette ned helt spesifikt, handler det om hvor full bilen din er og hvor mye gods du får tak i når du kjører fra A til B. Lav fyllingsgrad preger norsk transportbransje, som har lave marginer. Skal vi lykkes, må vi endre hele bransjen, sier han.

Bilde av to personer som står sammen.
INN PÅ EIERSIDEN: Stian Rustad i R-Venture sammen med Stian Vere i Swipload. (Foto: Swipload)

Tre fremtidsrettede investorer

På veien for å klare dette, fikk Swipload i slutten av april med seg nye investorer fra både gründer-, logistikk- og shipping-verdenen i form av R-Venture, DSD og Tschudi Logistics. Totalt hentet de inn 4,5 millioner kroner i frisk kapital. Det gir ro til å rette fokus mot salg og brukervekst.  

–  Det er utrolig viktig at Swipload har fått på plass strategiske og riktige industrielle eiere. Ikke bare med kapital, men også mye erfaring og kompetanse. Å tilføre nye digitale og innovative løsninger for godsmegling gir mange spennende muligheter, men det krever også vilje til å endre måten man arbeider på. Det vil ta tid. Derfor har det vært viktig for Swipload å få med nye eiere som har sett behovet og nødvendigheten av dette, og som samtidig har en langsiktighet i sitt eierskap, forteller Vere. 

Bidrar til et digitalt miljøløft

Swipload har også et prosjekt gående sammen med SINTEF, hvor de skal kartlegge mulighetene for å utvikle et Co2-regnskap for transporttjenester i Norge. Målet er at industribedrifter eller andre kjøpere av transport skal kunne velge transporttjenester basert på andre parametere enn kun pris. I første omgang er målet å få utarbeidet en rapport som kartlegger og analyser hva slags tekniske løsninger som trengs for at CO2-regnskap innen norsk godstransport på vei kan bli en realitet. Anbefalingene fra rapporten skal søke støtte fra Pilot-T til videre produkt- og strategiutvikling.  

40 krisemillioner utbetalt til næringslivet

Sivas nasjonale næringshage- og inkubasjonsprogram ble tidligere i år forsterket med 40 millioner kroner som en del av en nasjonal krisepakke knyttet til korona-epidemien. Nå er pengene utbetalt til aktørene som har spilt inn behov.

Publisert 22.12.2020

Midlene skal bidra til vekst og utvikling hos norske bedrifter i en krevende tid, og er bevilget til fylkeskommunene som oppdragsgivere for Sivas næringshage- og inkubasjonsprogrammer.

Avgjørende støtte

Vestland, Møre og Romsdal, Rogaland og Trøndelag er blant fylkene som har fått mest. Administrerende direktør Ingrid R. Lorange i Siva håper krisepakken kommer godt til nytte for bedriftene, som hun mener har gjort en formidabel jobb i en krevende situasjon.

– Vi står i en alvorlig krise og mange har bokstavelig talt en lang vinter foran seg, enten det er snakk om gründere eller etablert næringsliv. Nå er pengene utbetalt, og det er utrolig viktig at de settes raskt i arbeid, påpeker Lorange.

De to programmene til Siva har vist seg som effektive verktøy i den rådende pandemien. Formålet med krisepakken har vært å sørge for at næringshagene og inkubatorene fortsatt kan bistå bedrifter som har behov for kompetanse, nettverk og andre vekstfremmende tiltak etter virusutbruddet. Fordelingen av tilskuddet på 40 millioner er basert på samtlige næringshager og inkubatorer sine estimater på forbruk og behov for ekstra midler i inneværende år, og er gjort i tett dialog mellom Siva og fylkeskommunene.

– I den situasjonen vi er inne i er det tydelig at den nasjonale innovasjonsinfrastrukturen av næringshager og inkubatorer er relevante for å sikre omstilling og vekst i norsk næringsliv.- Ingrid R Lorange

Viktig for fremtiden

Innovasjonsselskapene, som er operatører for programmene, fikk brått en ny hverdag da pandemien slo inn for fullt, og det er grunn til å tro at situasjonen vil vedvare for mange. Flere opplevde at gründere og bedrifter satte sine utviklingsprosjekter på vent, noe som medførte inntektsbortfall. På den annen side tok et betydelig antall bedrifter kontakt og søkte støtte, noe som gjorde at eksisterende programtilskudd ikke strakk til. Økte midler ble en forutsetning for å sikre fortsatt bistand til bedrifter rundt om i landet.

– Det er etter vår vurdering meget effektiv ressursbruk å benytte denne strukturen av operatører som har bygget kompetanse og nettverk over tid. Et tilleggsmoment er betydningen av å opprettholde den kompetansen og kapasiteten som er bygd opp hos disse operatørene over mange år. I den situasjonen vi er inne i er det tydelig at den nasjonale innovasjonsinfrastrukturen av næringshager og inkubatorer er relevant for å sikre omstilling og vekst i norsk næringsliv. Når denne krisen snur vil behovet for deres tjenester sannsynligvis være større enn noen gang, påpeker Ingrid R. Lorange.

Nasjonal struktur

Hun sikter til at næringshage- og inkubasjonsprogrammene over tid har utviklet en struktur av relevante og sterke programoperatører som arbeider tett på bedriftene, og som har opparbeidet seg en sentral rolle i regionale og nasjonale økosystemer for innovasjon og næringsutvikling. Næringshagene og inkubatorene har utviklet seg til viktige utviklingsmiljøer for kommuner, fylkeskommuner og privat næringsliv, og utfører blant annet førstelinjetjeneste for godt over hundre kommuner. I dag er det totalt 73 programoperatører, hvorav 39 er innenfor næringshageprogrammet og 33 er innenfor inkubasjonsprogrammet. Gjennom programmene har i overkant av 4000 bedrifter og gründere de siste årene mottatt bistand til etablering, utvikling og vekst.

Fylkesvis oversikt, med total sum og aktørene som har fått økt tilskudd: 

Agder 

3,246,000 

Inkubasjonsprogrammet: 

Innoventus Sør

 

Næringshageprogrammet: 

Lindesnesregionen Næringshage, Lister Nyskaping, Pågang Næringshage

Innlandet 

2,127,000 

Inkubasjonsprogrammet: 

Klosser Innovasjon

 

Næringshageprogrammet: 

Landsbyen Næringshage, Skåppå, Valdres Næringshage, Sør-Hedmark Næringshage 

Møre og Romsdal 

5,257,000 

Inkubasjonsprogrammet: 

Protomore Kunnskapspark, ÅKP, Vindel 

 

Næringshageprogrammet: 

Sunnmøre Kulturnæringshage 

Nordland 

2,990,000 

Inkubasjonsprogrammet: 

Kunnskapsparken Helgeland, Kunnskapsparken Bodø, Kystinkubatoren 

 
Næringshageprogrammet: 

Sentrum Næringshage

Oslo 

2,597,000 

Inkubasjonsprogrammet: 

Aleap Oslo Cancer Cluster Incubator, StartupLab  

Rogaland 

4,921,000 

Inkubasjonsprogrammet: 

Valide

 

Næringshageprogrammet: 

Medvind Næringshage, Rogaland Ressurssenter, Ryfylke Næringshage, Suldal Vekst 

Troms og Finnmark 

3,528,000 

Inkubasjonsprogrammet: 

KUPA, Norinnova, Orinor, Pro Barents

 

Næringshageprogrammet: 

Halti Næringshage, Hermetikken Næringshage, Nordkappregionen Næringshage, Næringshagen Midt-Troms, OrinorSápmi Næringshage 

Trøndelag 

4,200,000 

Inkubasjonsprogrammet: 

Proneo, T-lab, 6:am 

 

Næringshageprogrammet: 

Fremtidens Industri (FI), INAM, Næringshagen i Orkdalsregionen, Tindved Kulturhage, Rørosregionen næringshage, Nasjonalparken Næringshage 

Vestfold og Telemark 

2,391,000 

Inkubasjonsprogrammet: 

Industriinkubatoren Proventia, Silicia 

 

Næringshageprogrammet: 

Telemark Næringshage 

Vestland 

5,500,000 

Inkubasjonsprogrammet: 

Industriutvikling Vest, Kunnskapsparken Vest, Aksello, Atheno, Vis 

 

Næringshageprogrammet: 

Næringshagen i HardangerSognefjorden Næringshage, Stryn Næringshage 

Viken 

3,243,000 

Inkubasjonsprogrammet: 

Pan InnovasjonSmart Innovation Norway, Aggrgator Inkubator, Kjeller Innovasjon, Kongsberg Innovasjon 

 

Næringshageprogrammet: 

Hallingdal Næringshage Næringshagen Østfold, Buskerud næringshage