Blåser liv i førerløse servicefartøy

Blåser liv i førerløse servicefartøy

Vane Ocean Technologies vil erstatte tradisjonelle servicefartøyer til havs med en autonom og miljøvennlig drone med seilMed norsk kompetanse i ryggen og videre deltagelse i et katapult-prosjekt kan en førsteserie-versjon av farkosten være en realitet allerede sommeren 2022.

Bilde av drone med seil på havet

For å fremstille en prototype for testing har Vane Ocean Technologies fått god hjelp gjennom ordningen Norsk katapult.  

Kompetanse i verdensklasse

– Dette er et innovativt selskap og konsept hvor katapult-sentrenes testinfrastruktur og kompetanse virkelig har kommet til sin rett. Her kan Norsk katapult være nøkkelen til å ta produktet raskere fra idé til marked, sier Gaute Moldestad, direktør Industri i Siva. 

Gründer og daglig leder i Vane Ocean Technologies, Morten Verling Ertsaas, forteller at hjelpen de har mottatt gjennom katapult-ordningen har vært essensiell for å kunne realisere et prosjekt som er både kapital- og kompetanseintensivt.  

– Katapult-senteret Manufacturing Technologies, og den unike kompetansen dette miljøet trekker på gjennom sitt nettverk av lokale underleverandører og ressurser, er uten tvil i verdensklasse, sier Ertsaas 

Daglig leder Emma Østerbø ved Manufacturing Technologies er på sin side glad for å kunne tilby eksperter fra øverste hylle for å bistå kunder som Vane Ocean TechnologiesGjennom å kombinere forskningsbasert og industriell kompetanse med et stort nettverk av industrielle underleverandørerleverer katapult-senteret tjenester som dekker mange områder innen manufacturingI dette tilfellet ledet det frem til fremstilling av en prototype, men reisen stopper ikke der. 

– Når en så kompetent gründerbedrift som Vane Ocean Technologies er mottaker av tjenestene, ser vi også at de tar store steg på egen hånd etter endt katapultprosjekt. Ingenting er bedre enn det, sier Østerbø 

 Dette er et innovativt konsept hvor katapult-sentrenes testinfrastruktur og kompetanse virkelig har kommet til sin rett

- Gaute Moldestad

Grønn teknologi

Dagens servicefartøyer er store, og Morten Verling Ertsaas mener de kan erstattes med en lettere type. Fartøyene han sikter til er førerløse, fire meter lange og konstruert for å klare krevende operasjoner ute på de store havene. De er drevet av vind- og solkraft, og er med andre ord godt rigget for det grønne skiftet.  

– Det spesielle med vårt fartøy er at det produserer overskuddsenergi, som åpner for at det kan utføre avanserte og energikrevende operasjoner. Det er et åpenbart marked for en seilende autonom plattform med disse egenskapene, forteller Ertsaas. 

Han påpeker at oppgavene kan utføres med svært lave driftskostnader, fordi driften kan gjøres autonomt eller fjernstyrt - uten mannskap eller bruk av fossilt brensel som kreves med tradisjonell skipsteknologi. Kombinert med kommunikasjonsteknologi som åpner for at data overføres til skyen i sanntid, åpner dette for mange potensielle anvendelser og markeder. Eksempler kan være overvåkning av miljødata eller bestandsdata, inspeksjonsoppdrag mot infrastruktur til havs (vindmøller, overflateinstallasjoner eller undervannsinstallasjoner, journ.anm.), patruljeringsoppdrag med påmontert radar- eller annen overvåkningsteknologi. 

Farkosten forurenser ikke, og den forstyrrer heller ikke maritimt liv i den grad større fossildrevne fartøy gjør. I en tid med stort fokus på klimautfordringer og bærekraft, vil løsningen ha appell til mange kundegrupper.  

Fullskala testing

Inntil nylig eksisterte farkosten bare som en datamodell. På slutten av fjoråret ble det utført en fullskala test av pilotutgaven og alle mekaniske og elektriske delsystemer og prinsippene som ligger bak.  

–  Flere av de tekniske løsningene som er benyttet har aldri før sett dagens lys, og det tekniske analysearbeidet som ligger til grunn for farkosten har vært et usikkerhetsmoment. Derfor er vi svært fornøyd med at de siste sjøprøvene var vellykket, sier Ertsaas. 

Testen bekreftet at de tekniske grunnprinsippene fungerer etter hensikten. Det ble innhentet data om prototypen, og det ble funnet forbedringspunkter som det er jobbet med gjennom vintermånedene. Nå har selskapet en såkalt førsteserie-versjon av farkosten klar for produksjon, og nylig fikk Ertsaas gode nyheter fra Siva-programmet Norsk katapult om et innvilget såkalt «fase 2» prosjekt – altså en videreføring av den første fasen. Dette muliggjør at farkosten kan realiseres i et førsteserie-format mot sommeren 2022. 

Holder farten oppe

Vane Ocean Technologies jobber også tett med Kjeller innovasjon. Innovasjonsselskapet er en del av Siva-strukturen, og har bidratt til videreføring av prosjektet gjennom ulike offentlige støtteordninger. Den siste tiden har de tilført betydelig momentum i prosjektet via akselerator-programmet «Space Launcher», samt oppfølging gjennom erfarne ressurser internt. I tiden fremover skal Vane Ocean Technologies delta i deres «RÅD inkubatorprogram». 

Programmet tilbyr individuell veiledning for gründere og bedriftsledere som vil lykkes internasjonalt, og gir tilgang til et omfattende nettverk, samt nyttige, digitale verktøy. Det passer godt for Ertsaas, som har store ambisjoner om å utvikle den havgående dronen til et kundeorientert produkt.   

– Tjenesten skal bli så god at den blir etterspurt ikke bare i Norge og Norden, men også ute på det internasjonale markedet. Vi tror nemlig at denne kreasjonen vil stille seg godt inn i den norske internasjonale markedsstrategien, og generere tjenester og produkter som er såkalt «North of the ordinary», avslutter han. 

Bilde av mann i mørk genser
Gründer og daglig leder i Vane Ocean Technologies, Morten Verling Ertsaas vil erstatte dagens offshore- og supplyfartøyer med førerløse båter drevet med vind og solkraft.

Vane Ocean Technologies AS

  • Står bak en innovativ autonom seilfarkost som muliggjør energikrevende operasjoner til havs.
  • Fikk i 2021 bistand fra katapult-senteret Manufacturing Technology med fremstilling av en prototype.
  • Er del av Space Launcher accelerator-programmet til Kjeller innovasjon.

En-to-tre, alle skal med

En-to-tre, alle skal med

Submerged har utviklet en banebrytende og patentert sensorteknologi til bruk i lakseoppdrett. Det vil automatisere kostnadskrevende manuelt arbeid. Nylig hadde selskapet et teknologisk gjennombrudd som kan åpne nye muligheter og markeder. 

Bilde av person på en båt
Håvard Lein Braa er en av gründerne av Submerged. Selskapet skal bekjempe lakselus med kunstig intelligens.

Sensorplattformen RollEye skal være svært presis. Den er utviklet og testet i Trøndelag, og gründerbedriften har samarbeidet tett med Siva-inkubatoren Proneo. 

– Siva sitt inkubasjonsprogram har som visjon å utvikle fremtidens bærekraftige vekstbedrifter. Submerged er et godt eksempel på et selskap som har hatt god nytte av en Siva-inkubator, og som gjennom Siva-strukturen har fått tilgang til nettverk, partnere og kompetanse, sier Kristin Eriksen, direktør innovasjon i Siva. 

Automatisk lusetelling

Lakselus er ifølge FHF (Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering) en av de absolutt største utfordringene for havbruksnæringen, og kostnadene ved håndtering er høye. Et FHF-finansiert prosjekt har dokumentert at lakselusen koster næringen rundt 5 milliarder kroner per år. Lakselus er også det som regulerer videre vekst i havbruksnæringen. Løsningen på denne utfordringen ligger ifølge FHF i stor grad i forskning og utvikling. Mange ulike typer teknologier er lansert gjennom årenes løp. 

Fram til nå har lusetelling blitt gjort manuelt, noe som er både kostnadskrevende og unøyaktig. Mattilsynet har gitt grønt lys for at oppdrettsaktører kan søke om å ta i bruk digitale sensorer til lusetelling. Dermed har det åpnet seg et nytt marked. 

For oppdretterne er det svært viktig å ha kontroll på både snittvekt på fisken og antall lus. Med RollEye overvåker sensorer fisken, og teller lakselus automatisk. Systemet måler også hvor stor laksen er, slik at oppdretteren kan optimalisere fôring og gjennomføre slakting når den har rett størrelse.  

I en testfase har RollEye vært i sjøen utenfor Flatanger i det nordlige Trøndelag. Der er de også brukt til å samle data for å trene opp den kunstige intelligensen i systemet, såkalt maskinlæring. 

– Dette vil i første omgang gi oppdrettere et bedre beslutningsgrunnlag. I neste omgang vil det gi et bedre grunnlag for datadreven analyse av virksomheten, sier gründer og CEO Lars Martin Sandvik Aas i Submerged. 

Submerged er et godt eksempel på et selskap som har hatt god nytte av en Siva-inkubator, og som gjennom Siva-strukturen har fått tilgang til nettverk, partnere og kompetanse.

- Kristin Eriksen

Patentert teknologi

Med RollEye har Submerged utviklet en kamerabasert sensorplattform for havbruk, som brukes til å samle informasjon om fisken og miljøet den lever i. Plattformen består av tre kameraer, lyskilder, temperatur-, dybde- og oksygensensor. Til nå har RollEye lært å telle lakselus og måle snittvekt for fisken i merden, hvor den henger nedsenket via en vinsj. Kamerasystemet har mange sensorer og innebygget kunstig intelligens. Takket være patentert teknologi mot urene linser, er RollEye-systemet også tilnærmet vedlikeholdsfritt. Submerged har utviklet en egen smart-vinsj som automatisk posisjonerer kamerasystemene i merden. Det sørger for at et representativt utvalg av fisken blir analysert hver dag. 

– Dette er blant nøkkelfaktorene til teknologien. Et representativt utvalg er mye viktigere enn antall megapiksler på kameraet, forteller Sandvik Aas.  

Bilde av systemet RollEye
RollEye henger på en auto-vinsj. Systemet skal være svært presist.

Inkubatoren har vært viktig

Submerged har base i Rissa i Indre Fosen, og har samarbeidet tett med oppdrettsnæringen i Flatanger om videreutvikling og testing. Selskapet ble tatt opp i Proneos inkubator tidlig i 2019.  

– Våre rådgivere i Proneo har vært viktige døråpnere og hjelpere for Submerged. I tillegg til å gi råd tar de også på seg piggskoa, forteller Sandvik Aas. 

Prosjektleder Kristin Haanshuus mener samarbeidet med Submerged er et godt eksempel på hvordan Proneo inkubator fungerer. 

– Vårt nettverk innen havbruk, spesielt i Flatanger og bedrifter knyttet til Havbruksparken der, har vært sentralt i utviklingsløpet, forteller hun. 

Disse aktørene har vært viktige for markedskompetanse, produktutvikling og testing. Proneo har også et godt samarbeid med Connect Midt, som på vegne av Innovasjon Norge kobler selskaper til mentorer, rådgir gjennom Springbrett-programmet og tilfører nettverk.  

– Vi har brukt interne ressurser i forretningsutviklingen, men også koblet på eksterne ressurser og nettverk. Vi har bistått med forretningsutvikling, blant annet markedsarbeid og kapitalinnhenting. I tillegg har vi bistått med strategiske valg både på kort og lang sikt, knyttet til blant annet forretningsmodell, økonomi og utvikling, sier hun. 

Bilde av vinsj og båt ved oppdrettsmerde
Nylig hentet Submerged ut testresultater som viser at teknologien i deres sensorplattform er på plass, og at sensorene måler med svært høy nøyaktighet. Gjennombruddet betyr at selskapet sitter med en svært konkurransedyktig løsning i et nytt og internasjonalt marked.

Ser mot utlandet

Flere aktører konkurrerer hardt om å være først ute med den beste teknologien på området. Teknologi-gjennombruddet til Submerged bekrefter at selskapet har utviklet en svært presis løsning som er konkurransedyktig. 

– Vi ser at denne typen sensor er ønsket av hele oppdrettsnæringen. For oss er det meget viktig å vise at vi leverer på lusetelling og snittvektsmåling. Resultatene viser at vi trolig har den beste metodikken for kamerabasert snittvektsmåling i markedet. Det er viktig for oss og den videre veksten av selskapet. Markedet er stort i Norge, men teknologien er etterspurt også langt utenfor landegrensene, sier Lars Martin Sandvik Aas i Submerged. 

Fakta Submerged 

Submerged AS ble etablert i 2018 av gründeren Lars Martin Sandvik Aas, som senere fikk med seg Håvard Lein Braa. Sammen utvikler de en systemløsning for automatisk telling av lakselus samt måling av biomasse. Gründerne har høy formell og bred praktisk kompetanse med fagbrev og bachelorgrad i elektronikk, mastergrad i kybernetikk og fysikk, samt doktorgrad i anvendt optikk. 

Selskapet har de siste årene utviklet en produktportefølje der de bruker kamera og optisk teknologi for å forbedre hverdagen for norske oppdrettere og norsk fisk, samt bidra til å flytte forskningsfronten innen marinbiologi. 
 
Kontrollmålinger gjort ved slakting av fisk viser at Submerged sine sensorer er svært presise, med et gjennomsnittlig avvik på under 0,5 prosent på snittvekt. Det er et konkurransefortrinn, da det i leverandørbransjen er flere selskap som jobber med sensorteknologi for fisk, men ingen som oppgir en slik nøyaktighet.  

Det unike med RollEye er at den har både en patentert selvrensende design og en patentert teknologi for lusetelling, foruten 3D-kameraer som avbilder fisken fra alle sider og en selvrensende oksygenmåler. I tillegg bruker den innsamlet informasjon til automatisk posisjonering i merden. 

Mobiliseringsprosjekt med nasjonal effekt

Mobiliseringsprosjekt med nasjonal effekt

Siva har over tid jobbet med å tilgjengeliggjøre og øke kunnskapen om ordningen Norsk katapult hos sine partnere. Det har gitt bedre samarbeid mellom Sivas virkemidler og ført til at flere bedrifter har tatt i bruk katapult-sentrene over hele landet.

Et bredt sammensatt ekspertteam jobber sammen med Siva for å gi enda flere bedrifter muligheten til å bruke utstyret, tjenestene og kompetansen ved katapult-sentrene. 
Bildet er fra bedriftsbesøk hos Renevo. Foto: Anne Kristin Helgeland/Rogaland ressurssenter
Et bredt sammensatt ekspertteam jobber sammen med Siva for å gi enda flere bedrifter muligheten til å bruke utstyret, tjenestene og kompetansen ved katapult-sentrene. Bildet er fra bedriftsbesøk hos Renevo. Foto: Anne Kristin Helgeland/Rogaland ressurssenter

– Det er flott å se at mobiliseringsprosjektet gir resultater. Særlig gledelig er det å se den nasjonale effekten som kommer til nytte for bedrifter i samtlige fylker, sier Randi Torvik, fagleder for Innovasjon i Siva. 

Tettere koblinger

Arbeidet med å mobilisere bedrifter fra Siva-strukturen til katapult-prosjekter startet tilbake i 2018. Utgangspunktet var å gi næringshagene og inkubatorene kunnskap om hva den nasjonale ordningen Norsk katapult kunne tilby, og på den måten sette dem i stand til å være pådrivere for mobilisering av bedrifter til de fem nasjonale katapult-sentrene. 

Nå konkluderer en rapport fra Mimir Analytics med at prosjektet har bidratt til bedre samspill mellom Norsk katapult og Sivas programaktivitet (næringshager og inkubatorer, red.anm). Dette er en styrke for det nasjonale innovasjonssystemet. 

– Der hvor inkubatorene og næringshagene sitter med høy kompetanse innen forretningsutvikling, sitter katapult-sentrene  med kompetanse på teknologiutvikling. Når disse kobles tettere sammen, bidrar det til synergier og koordinering mellom sentrale virkemidler som kommer norske bedrifter over hele landet til gode, sier Torvik 

Det er særlig gledelig å se den nasjonale effekten som kommer til nytte for bedrifter i samtlige fylker.

- Randi Torvik

Økning i antall katapult-prosjekt

Rapporten viser også til konkrete resultater i form av at flere inkubatorer og næringshager har tatt i bruk og henvist sine bedrifter til katapult-sentrene. Kjennskapen til Norsk katapult blant disse bedriftene har også økt betraktelig etter at prosjektet startet.  
 
– Norsk katapult har vist seg å være et viktig verktøy i verktøykassen til næringshagene og inkubatorene. Med mobiliseringsprosjektet har vi fått det ut av verktøykassen og opp på arbeidsbenken, hvor norske bedrifter kan dra nytte av fasiliteter, utstyr, kompetanse og nettverk hos katapultene, som de ikke besitter selv, sier Beate Rotefoss, seniorrådgiver i avdeling Innovasjon i Siva. 
 
Hun har sammen med seniorrådgiver Industri, Arild Petersen, ledet mobiliseringsprosjektet fra Siva sin side. 
 
– Dette er et veldig godt eksempel på sømløst samarbeid mellom Siva sine virkemidler og avdelinger, og på hva vi kan oppnå sammen, påpeker Petersen.  

Illustrasjon med norgeskart
Illustrasjonen viser fylkesvis antall bedrifter som har fått innvilget støtte fra Siva-fondet, og samlet beløp de har mottatt. (Tall per oktober 2021)

Nasjonal effekt

Etableringen av et eget ekspertteam er ifølge rapporten innovasjon i seg selv når det gjelder innovasjonsvirkemidler, og beskrives som en viktig suksessfaktor i mobiliseringsprosjektet. Teamet består av syv representanter fra ulike inkubator- og næringshagemiljø. De bidrar med rådgiving og kompetanseheving for ansatte i næringshager og inkubatorer, om hvilke muligheter som ligger i katapult-ordningen og mobiliseringsprosjektet. De har også en sentral rolle i å koble bedrifter og katapult-senter, samt klargjøre prosjektene for involvering av katapult-sentrene.  

Mobiliseringsprosjektet har også bidratt til fylkesoverskridende aktiviteter, , og det er særlig ekspertteamet som bidrar til dette. De er garantien for kontinuitet på kompetanse om katapult-ordningen. De har ikke lokal tilhørighet til den enkelte region, næringshage eller inkubator, men jobber på tvers av alle grenser og program. Undersøkelsen viser at det bidrar til fleksibel, rask og effektiv tilbakemelding og oppfølging, uavhengig av hvor bedriftene er lokalisert.  

–  Økt koordinering mellom regionene og deres innovasjonsselskap er kanskje prosjektets største styrke. Det bidrar til effektiv tilgang til nasjonal spisskompetanse, samtidig som det styrker inkubatorene og næringshagene sin relevans ovenfor næringslivet, understreker Randi Torvik i Siva. 

Les mer om hvordan katapult-senteret Manufacturing Technology på Raufoss har bistått CA Technology Systems. Dette er ett av mer enn 800 prosjekter hvor bedrifter hos katapult-sentrene får avgjørende kompetanse- og teknologioverføring fra internasjonalt ledende bedrifter og institutter:   

Norsk sykkelgirprodusent vil ut i verden

 

FAKTA NORSK KATAPULT

Norsk katapult er en ordning med nasjonale sentre som skal gjøre det enklere for bedrifter å utvikle prototyper, herunder teste, simulere og visualisere.  
Katapult-senterne bidrar til dette ved å tilby fasiliteter, utstyr, kompetanse og nettverk som bedrifter ikke har selv.  
Det er et sentralt premiss i ordningen at bedrifter – gjennom et katapult-prosjekt - kan redusere den økonomiske og teknologiske risikoen i innovasjonsprosjekt, få tilgang til kunnskap, og som et resultat av dette raskere ta steget fra idé til markedsintroduksjon. 

Fem katapult-senter er hittil etablert under ordningen:  
 
· Manufacturing Technology: Tilbyr bedriftene testfasiliteter og kompetanse gjennom syv minifabrikker der bedriften kan utvikle, teste og simulere avansert produksjonsteknologi.  
· Future Materials: Tilbyr bedriftene tjenester for å optimalisere bærekraftige materialer og prosesser langs hele verdikjeden fra råvare til ferdig formet produkt. Har fysiske testsentre hos Elkem Technology, ReSiTec, Norner og Mechatronics Innovation Lab (MIL).  
· Ocean Innovation: Tilbyr bedriftene testfasiliteter og kompetanse for å utvikle, teste og simulere teknologier for havnæringen.  
· DigiCat: Tilbyr bedriftene testfasiliteter og kompetanse for virtuell prototyping og digitale tvillinger av fremtidens produkter, løsninger og tjenester.  
· Sustainable Energy: Tilbyr bedriftene kompetanse og testfasiliteter til lands, til havs og på skip for å utvikle, teste og simulere bærekraftige energiløsninger. 

Trøndersk samarbeid ble kortreist industrieventyr

Trøndersk samarbeid ble kortreist industrieventyr

Gründerne i Sensor Innovation AS har gått fra idé til industriell produksjon på rekordtid. Sømløst samarbeid mellom industriaktører, forskningsinstitusjoner og offentlige virkemidler har vært avgjørende for suksessen.

Bilde av tre menn
Produktserien Into ble utviklet i testlaben til FAKTRY og er allerede i kommersiell bruk hos en rekke kunder. Nå jobbes det med å etablere en fullskala produksjonslinje i Selbu. Fra venstre: Bjørge Nesset, Sondre Nesset og Tor-Ove Nesset. Foto: Roy Strømsnes.

– Et stjerneeksempel på hva som er mulig å få til i Trøndelag når alle gode krefter drar i samme retning, sier daglig leder Per Anders Folladal i Siva-inkubatoren Proneo.

En idé blir født

Bak Sensor Innovation står Tor Ove Nesset og sønnene Sondre og Bjørge. De har utviklet et avansert sensorsystem for å overvåke bygg og forhindre fuktskader. Gjennom sine erfaringer fra selskapet Mester Tak, ble de oppmerksomme på at fuktskader koster det norske samfunnet mange milliarder kroner hvert år, og at problemet er alvorlig. Gründerne fikk en idé om å benytte sensorteknologi og programvare til å detektere og varsle om fukt før skaden oppstår. Ideen ble presentert for innovasjonsselskapet Proneo, som svarte med å invitere dem inn i et forprosjekt i den Siva-finansierte inkubatoren til Proneo. Sensor Innovation AS ble født som en spin-of fra Mester Tak, og startskuddet gikk.   

Deretter skjedde ting raskt. Det ble satt opp testanlegg i industriparken i Verdal og prototyper ble utviklet. Sensor Innovation flyttet inn i Kjeldsbergs FAKTRY-miljø, samtidig som de ble tatt opp i Proneo Inkubator. De fikk tilgang på forretningskompetanse, testlab og et kompetent fagmiljø. SINTEF kom inn som forskningspartner og det ble opprettet et studentsamarbeid med NTNU. I 2020 ble det etablert et EU-finansiert FoU-prosjekt i samarbeid med NTNU.  

Det første gjennombruddet kom i 2019, da fungerende sensorer ble tatt i bruk hos TINE Verdal, som ble den første pilotkunden.  

Kortreiste sensorer produsert i Selbu

Etter noen år med utvikling, FoU og innovasjon, er selskapet i gang med kommersialisering i stor skala. I denne fasen velger mange industribedrifter gjerne å flytte produksjonen ut av landet. Sensor Innovation har gått motsatt vei. De har satset alt på å bygge opp et nettverk av kompetanse- og produksjonspartnere i Trøndelag. De første sensorene ble produsert av Norbit i Trondheim. Nå jobbes det med å etablere en fullskala industriell produksjonslinje i Norbits anlegg i Selbu.  

– Det var viktig for oss å få på plass produksjon i Norge, helst så lokalt som mulig. Det er nyttig for oss å være tett på produksjonslinja, fordi produktet er i rask utvikling. Det er dessuten viktig for oss å bygge kompetanse og skape verdier lokalt i Trøndelag, sier Tor Ove Nesset, styreleder i Sensor Innovation.  

Et sterkt kjerneteam med gode partnere

Sondre Nesset er daglig leder i Sensor Innovation. Han forteller at Norbit har vært en viktig industriell samarbeidspartner. Han trekker også fram samarbeidet med Proneo, Faktry og SINTEF som svært viktige suksessfaktorer.  

– Det har vært helt kritisk, vi kan ikke være best på alt. Vår kjernekompetanse er knyttet til teknologi, produkt og byggeindustri. Alt som ligger utenfor denne kjernen, er vi avhengig av å skaffe oss gjennom strategiske partnere, sier Sondre.  

Dette støttes av Bjørge Nesset, som er ansvarlig for produksjon og produktdesign i selskapet.  

– Utviklinga går kontinuerlig. Produktet i dag er helt annerledes enn det var for 3 år siden. Det kommer hele tiden ny teknologi. Derfor er vi avhengig av å ha tilgang på den beste kompetansen til enhver tid, sier Bjørge. 

Samarbeidet har også resultert i et forskningsprosjekt der SINTEF og NTNU samarbeider inn mot et større EU-prosjekt.  

– Sensorene våre henter ut data som man aldri har hatt tilgang på tidligere. Disse dataene kan brukes til forskning, sier Bjørge. 

 

Proneo er en del av Siva-strukturen og tilhører et nasjonalt kompetansenettverk for innovasjon og utvikling. Proneosjef Per Anders Folladal og Randi Torvik, Sivas fagleder for inkubatorer og næringshager, samarbeider tett om innovasjon og næringsutvikling i Trøndelag. Foto: Roy Strømsnes.
Proneo er en del av Siva-strukturen og tilhører et nasjonalt kompetansenettverk for innovasjon og utvikling. Proneosjef Per Anders Folladal og Randi Torvik, Sivas fagleder for inkubatorer og næringshager, samarbeider tett om innovasjon og næringsutvikling i Trøndelag. Foto: Roy Strømsnes.

Et lærebokeksempel på godt samarbeid

Proneosjef Per Anders Folladal mener historien om Sensor Innovation er et lærebokeksempel som har stor overføringsverdi til andre prosjekter. Han mener nøkkelen til økt industrialisering og vekst i Trøndelag ligger i god og naturlig samhandling mellom næringsliv, forskning og offentlige virkemidler. Han understreker også at Proneos deltakelse i Sivas inkubasjonsprogram har vært avgjørende, fordi dette gir tilgang til nødvendig finansiering og kompetanse for å løfte fram nye, bærekraftige vekstbedrifter.  

– Det er først når vi får alle disse aktørene til å spille sammen at vi viser hvor gode og relevante vi faktisk er, sier Folladal.  

– Det finnes mange gründere som er livredde for å trekke til seg folk fra utsida. Sensor Innovation har tenkt motsatt. De har oppsøkt kompetanse og samarbeidspartnere fra første dag. Det viktigste bidraget fra oss i Proneo har vært å hjelpe til med å skape disse koblingene, sier Folladal.

Prototyping og produktutvikling i Trondheim

Sensor Innovation har hatt stor nytte av å være en del av FAKTRY-miljøet på Sluppen i Trondheim. FAKTRY ble etablert i 2017 som en testlab for IoT (Internet of Things) og maskinvareutvikling. Her får oppstartbedrifter tilgang på avansert utstyr til å teste løsninger og utvikle prototyper. Bak satsingen står R. Kjeldsberg og Trådløse Trondheim.  

I løpet av de første tre årene har 34 bedrifter vært tilknyttet FAKTRY-miljøet, de fleste av dem fra NTNU. Bedriftene har til sammen hentet inn 220 millioner i kapital og det er skapt 150 nye arbeidsplasser. Flertallet av bedriftene som går ut av FAKTRY velger å bli værende i Trondheim. 

– Målet vårt er å styrke koblingene mellom sentrale fagmiljø og dermed bidra til raskere innvoasjon, sier Ole Petter Bjørseth, administrerende direktør i R. Kjeldsberg.  

Bilde av sensorer

Forskningsprosjekt i regi av SINTEF og NTNU

SINTEF har bidratt på flere områder underveis. De har tilført kunnskap og kompetanse om målinger og plassering av sensorer. De har også vært med på innledende tester og gitt innspill til den tekniske spesifikasjonen av systemet. I samarbeid med NTNU forsker de også på maskinlæring og algoritmer til bruk i varslingssystemet.  

Berit Time, sjefforsker i SINTEF Community, mener kompetansen og innstilingen til gründerne i Sensor Innvoation har vært viktige suksessfaktorer.  

– De har stor drivkraft og klare mål for både utvikling og kommersialisering av produktet. De har erfaring fra forskningsprosesser og er flinke til å samhandle. De ser mulighetene og vet å utnytte dem. I tillegg har de et stort nettverk i byggenæringen, noe som er avgjørende for å kommersialisere et produkt av denne typen, sier Time.  

Satser internasjonalt

Det offentlige virkemiddelapparatet har også slått inn på de riktige stedene. Innovasjon Norge har bidratt hele veien, fra markedsavklaring til innovasjonskontrakt og kommersialisering. Siva har bidratt gjennom inkubasjonsprogrammet og eierskapet til Proneo og industriparken i Verdal.  

Gründerne i Sensor Innovation har internasjonale ambisjoner. Nå rekrutterer de flere medarbeidere og bygger en strategisk grunnmur for å sikre videre vekst.  

– Skalering og kommersialisering fører med seg nye utfordringer. Vi må tenke helhetlig og vokse riktig. Vi sikter internasjonalt og har som mål å levere den beste løsningen i verden, fastslår daglig leder Sondre Nesset.

 

Bilde av tidslinje
Per Anders Folladal i Proneo mener denne oversikten er et lærebokeksempel i godt samarbeid mellom næringsliv, forskning og offentlige virkemidler. Grafikk: Strømsnes Røe.

Tilbyr viktig kompetanse til bedrifts-Norge

Tilbyr viktig kompetanse til bedrifts-Norge

– Kompetanse på digitalisering, grønn omstilling og eksport blir enda viktigere i tiden fremover. Gjennom våre partnere kan vi bidra med viktig kompetansebygging, sier konstituert administrerende direktør i Siva, Andreas Krüger Enge.

Bilde av person
Konstituert administrerende direktør i Siva, Andreas Krüger Enge, mener digialiseringskompetanse er helt sentralt for at norske SMB-er skal lykkes. Nå inngår Siva et samarbeid med DigitalNorway. Foto: Siva

En strategisk samarbeidsavtale mellom Siva og DigitalNorway er et viktig skritt på veien. Avtalen legger til rette for å bygge digitaliseringskompetanse via Siva-partnere til tusenvis av bedrifter over hele landet.

– Digitaliseringskompetanse er helt sentralt for å lykkes fremover. Da må vi gjøre de beste kompetansemiljøene i landet tilgjengelige for bedriftene som skal stå for verdiskaping i fremtidens Norge, sier han.

Gjør kunnskapen tilgjengelig

Enge viser til at Siva har 33 inkubator, 39 næringshager og fem katapult-sentre rundt om i hele landet. De besitter viktig kompetanse, er i daglig kontakt med bedriftene og får dermed en nøkkelrolle i det strategiske samarbeidet.

– Gjennom våre partnere får bedriftene nettverk, partnere, kompetanse og fasiliteter, der de kan dra nytte av andres erfaringer og raskere lykkes med sin egen vekst og utvikling. I katapult-sentrene får industrien tilgang på utstyr, kompetanse og nettverk som de ikke har ressurser til å skaffe eller bygge opp på egenhånd, sier Krüger Enge.

Bilde av person
Liv Dingsør, daglig leder i DigitalNorway. Foto: Harald Spjelkavik / NewsLab

– Svarer til et enormt behov

Daglig leder Liv Dingsør i DigitalNorway er glad for å ha fått Siva på laget, og mener de har fått en handlekraftig samarbeidspartner

– Vi er utålmodige på Norges vegne, og trenger å jobbe med de som både vil og kan få ting til å skje i praksis – raskt. Her møter vi et miljø som er opptatt av og forstår behovene til de mindre virksomhetene, og som jobber aktivt og systematisk med å utvikle og levere praktiske løsninger på felles problemstillinger som skalerer, sier hun.

– Vi gleder oss til at vi allerede over nyttår skal ha opplæring med Siva-partnerne i hvordan de kan ta i bruk alt læringsinnholdet som ligger tilgjengelig gratis hos oss, sier Dingsør.

Økt fart og mindre duplisering

Akkurat som at det er ineffektivt dersom hver virksomhet må finne ut av ting alene, vil utviklingen gå saktere hvis ikke de som sitter på kompetanse og ressurser kan samkjøre og trekke i samme retning.

Det er én grunn til at Dingsør og DigitalNorway er glad for å samarbeide med Siva: Sammen kan de få til økt fart og mindre duplisering.

– Å utvikle kompetanseinnhold som treffer travle bedrifter og gir ledere og ansatte noe de faktisk vil anvende, det er en veldig krevende øvelse. I samarbeid med Siva kan vi sikre at etterspurt kompetanse deles effektivt med de som ikke har nubbekjangs til å utvikle det in-house. Dette svarer til et enormt behov, sier Dingsør.

Hun understreker at Siva og DigitalNorway har mange av de samme målene. Blant annet mener hun at samarbeidet med Siva er avgjørende for å få til et mer effektivt samspill mellom regionale og nasjonale teknologi- og innovasjonsmiljøer.

– Vi er to nasjonale aktører som finner sammen. Vi har ulike oppgaver, men vi komplimenterer hverandre. Det viktigste er at vi stokker beina og setter fart sammen, sier hun og fortsetter:

– Sammen skal vi skalere læring, beste praksis og løsninger tilpasset SMB-sektoren gjennom et regionalt nettverk som møter bedriften der de er, og bidrar til økt verdiskaping hos den enkelte bedrift og i SMB-sektoren som helhet.

Gjør kunnskapen tilgjengelig

Gode ideer er godt distribuert over hele landet. Gjennom Siva-partnerne kan kompetanse tilbys for virksomhetene nettopp der de er.

– Veldig mange har et brennende engasjement både for idéen sin og for nærmiljøet sitt, og opplever det å skape liv og arbeidsplasser i sitt lokalmiljø som ekstremt viktig. Da er det viktig å gjøre kompetanse tilgjengelig på digitale plattformer, være fysisk til stede rundt i landet, eller la virksomheter reise for å lære av de beste og ta med seg den kunnskapen tilbake, sier Enge.

Lettere å satse høyere

– En viktig del av vårt strategiske samarbeid handler om å bidra i utviklingen av kompetanseløft for næringshager, inkubatorer og katapulter, samt for å mobilisere inn til Norsk katapult, sier Liv Dingsør og fortsetter:

– Partnerskapet med Norsk katapult gjennom Siva kan være et viktig neste steg som testfasilitet – «test before invest» – for innovasjonsprosjekter som blir til i Datafabrikken, og en viktig brikke i den planlagte europeiske digitale innovasjonshuben (EDIH).

I sum håper Andreas Krüger Enge at dette blir et felles løft som vil hjelpe flere virksomheter med å løfte blikket og se muligheter utover å være en «levebrødbedrift».

– Mange er ganske fornøyd med å ha skapt en, to, tre eller fire arbeidsplasser. Med tilgang på nettverk, utstyr og kompetanse innen alt fra digitalisering til produksjon eller merkevarebygging, vil det bli lettere å løfte blikket og legge ambisjonsnivået høyere, sier han.

40 millioner til Norsk katapult

40 millioner til Norsk katapult

Ap, Sp og SV er i budsjettforliket enige om å bevilge 40 millioner kroner i tilskudd til testfasiliteter i distriktene.  

Bilde av fabrikkanlegg
Nylig ble Ap, Sp og SV enige om finansinstillingen for Statsbudsjett 2022. Fra NFD bevilges det 40 millioner kroner til «Siva – tilskudd til testfasiliteter i distriktene». Bedrifter over hele landet vil nyte godt av disse midlene. Foto: Unsplash/An Rozetsky

– Midlene vil komme til nytte for bedrifter over hele landetsier Gaute Moldestad, direktør Industri i Siva. 

Bevilgningen kommer i tillegg til 167 millioner kroner til Norsk katapult, inkludert bevilgninger øremerket testfasiliteter i Grønn plattform. Statsbudsjettet for 2022 skal besluttes i Stortinget før de tar juleferie. 

 – For hver million i offentlig støtte til investeringer i testfasiliteter, har industrien så langt selv bidratt med 10 millioner. I tillegg bruker vi pengene flere ganger, sier Gaute Moldestad og forklarer:  

 – Testfasilitetene i katapult-sentrene benyttes av mange bedrifter. Dette gjør at hver virkemiddelkrone i realiteten blir nyttiggjort flere ganger. 

Midlene vil komme til nytte for bedrifter over hele landet

- Gaute Moldestad

Utstyr for store verdier

I rapporten “Norsk katapult har stor effekt” fremkommer det at bedriftene har tilgang til testfasiliteter til en verdi av 1,6 milliarder kroner, og at dette er ti ganger mer enn investeringer i utstyr med offentlig støtte via katapult-sentrene. Verdien av tilgjengelig utstyr er dessuten fire ganger større enn de totale bevilgningene over statsbudsjettet til Norsk katapult. I tillegg til testfasiliteter er den offentlige støtten brukt til å etablere ordningen Norsk katapult, bygge opp fem nasjonale katapult-sentre med ulike tematiske profiler og utvikle kompetanse.  

Les hele rapporten Norsk katapult har stor effekt 

 Katapult-sentrene har etablert en kompetansebase bestående av 800 industrieksperter. Dette er de fremste på sine områder som jobber i ledende bedrifter, men som andre bedrifter kan få nytte av gjennom et katapult-prosjekt, sier Gaute Moldestad.  

En robust og nasjonal struktur

Norsk katapult ble etablert i slutten av 2017, og i løpet av et drøyt halvår var fem nasjonale katapult-senter oppnevntI løpet av de tre første årene bevilget Nærings- og fiskeridepartementet totalt 400 millioner kroner til ordningen. I tillegg ble det bevilget 38,5 millioner som var øremerket Grønn Plattform. Bevilgningene er brukt til å bygge en robust og helhetlig nasjonal struktur av katapult-sentre med et egnet service-, kunde- og distribusjonsapparat.  

–  Støtten katapult-sentrene har mottatt gjennom ordningen har primært gått til investeringer i nytt utstyr, samt tilgjengeliggjøring av store mengder eksisterende testutstyr, forklarer Moldestad. 

1600 prosjekt på tre år

I ordningens tre første år kunne katapult-sentrene vise til nærmere 1600 gjennomførte prosjekter. Bare i 2020 ble det registrert mer enn 1000 unike henvendelser til katapult-sentrene, og nærmere 950 unike bedrifter benyttet seg av tjenestetilbudet under ordningen. De fem katapult-sentrene har så langt avtalt, påbegynt eller ferdigstilt hele eller deler av prosjekter til en verdi estimert til over fire milliarder kroner. 

Katapult-prosjektene er ofte en kritisk viktig del av et større prosjekt, men har samtidig stor variasjon hva angår størrelse og innhold. De minste prosjektene har en kostnad på 50 000 - 100 000 kroner, og har ofte til formål å avklare et teknologisk mulighetsrom for en bedrift. Et mellomstort prosjekt har gjerne en kostnad på 400 000 - 600 000 kroner, og inkluderer ofte både overføring av kompetanse, samt noe utviklings- og testarbeid i katapult-senteret. De største prosjektene kan ha en kostnad på flere hundre millioner kroner. Dette er typisk gjentagende tester med forskning og utvikling mellom hver testfase. Ofte er dette også flerbedriftsprosjekter, koblet til forskningsmiljøer. Målet er å utvikle nye løsninger og få de verifisert i reelle industrinære testmiljøer.  

Realisering av ny industri

Gaute Moldestad mener etterspørselen etter katapult-sentrenes tjenester viser at tilbudet og kapasiteten i sentrene krever kontinuerlig utvikling og utbygging. Han påpeker at tilgang til relevant, state-of-the-art, fysisk infrastruktur er svært viktig for teknologiutvikling som kan gi norske bedrifter konkurransefortrinn, og for gjennomføring av innovasjonsprosjekter og FoU-oppdrag. 

– Tilskuddet på 40 millioner kroner vil bidra positivt til den videre utviklingen av ordningen, og komme svært mange norske bedrifter til gode, avslutter Gaute Moldestad. 

Norsk katapult

Norsk katapult er en ordning med nasjonale sentre som skal gjøre det enklere for bedrifter å utvikle prototyper, herunder teste, simulere og visualisere. Gjennom investeringer og aktiviteter tilgjengeliggjør de kompetanse, teknologi og testutstyr for bedrifter over hele landet, hos internasjonalt ledende bedrifter og institutter. 

Det er et sentralt premiss i ordningen at bedrifter 
gjennom et katapult-prosjekt - kan redusere den økonomiske og teknologiske risikoen i innovasjonsprosjekt, få tilgang til kunnskap, og som et resultat av dette raskere ta steget fra idé til markedsintroduksjon.
 

Fem katapult-sentre med ulike tematiske profiler er hittil etablert under ordningen Norsk katapult:   

· Manufacturing Technology: Tilbyr bedriftene testfasiliteter og kompetanse gjennom syv minifabrikker der bedriften kan utvikle, teste og simulere avansert produksjonsteknologi.  
 
· Future Materials: Tilbyr bedriftene tjenester for å optimalisere bærekraftige materialer og prosesser langs hele verdikjeden fra råvare til ferdig formet produkt. Har fysiske testsentre hos Elkem Technology, ReSiTec, Norner og MechatronicsInnovation Lab (MIL).  
 
· Ocean Innovation: Tilbyr bedriftene testfasiliteter og kompetanse for å utvikle, teste og simulere teknologier for havnæringen.  
 
· DigiCat: Tilbyr bedriftene testfasiliteter og kompetanse for virtuell prototyping og digitale tvillinger av fremtidens produkter, løsninger og tjenester.  
 
· Sustainable Energy: Tilbyr bedriftene kompetanse og testfasiliteter til lands, til havs og på skip for å utvikle, teste og simulere bærekraftige energiløsninger. 

Vil gjøre norsk bearbeidet tre til eksportvare

Vil gjøre norsk bearbeidet tre til eksportvare

I 2019 åpnet daværende statsminister Erna Solberg elementfabrikken på Frekhaug. Siden den gang har de produsert ferdige vegger og gulv i tre.  girer de opp, og satser på eksportmarkedet. 

Bilde av statsminister Erna Solberg på fabrikkåpning
Alvergruppen og Investinor har store ambisjoner om utvikling av Norsk trebasert industriproduksjon! Her fra åpningen av Norske Elementfabrikker (NEFA) i 2019, ved daværende statsminister Erna Solberg.

– Dette er kanskje det tydeligste inkubator-prosjektet vi har bidratt til, forteller daglig leder Børge Brundtland i Industriutvikling Vest. 

Bærekraftig konsept

Han sikter til at industri-inkubatoren i sin tid var en pådriver for å etablere denne typen produksjonsbedrift i regionen, og at de jobbet tett med Alvergruppen for å bidra til realiseringen av fabrikken. 

Nå går investeringsfondet Investinor inn og etablerer sammen med Alvergruppen selskapet Store Norske Elementfabrikker AS (SNE). Fabrikken på Frekhaug blir base for den industrielle satsingen. 

– Tre spiller en nøkkelrolle i det grønne skiftet. Bygg i tre har langt lavere CO2-avtrykk enn bygg i stål og betong. Dette har offentlige myndigheter, forbrukere og investorer fått øynene opp for. Etterspørselen øker kraftig både i det norske og internasjonale markedet. Med SNE vil vi gi skikkelig gass, sier investeringsdirektør Stig Andersen i Investinor.  

Målet er å mangedoble omsetningen. Dette skal skje gjennom betydelig vekst i eksisterende virksomheter, og gjennom oppkjøp eller fusjoner med andre virksomheter innen trebasert elementproduksjon. Satsingen sikter mot et internasjonalt milliardmarked. 

Bilde av to personer som prater
Samarbeidet mellom Alvergruppen og Investinor om Store Norske Elementfabrikker AS kan skape ringvirkninger for det lokale næringslivet, og bidra til det grønne skiftet. Det er godt nytt for hele regionen mener daglig leder Børge Brundtland i Industriutvikling Vest. Her i samtale med daværende statsminister Erna Solberg under åpningen av Norske Elementfabrikker i juni 2019.

Et inkubatorprosjekt

– Vi har stor tro på Store Norske Elementfabrikker (SNE) som en nasjonal aktør innen trebransjen, sier daglig leder Børge Brundtland i Industriutvikling Vest. 

Gründerne av elementfabrikken hadde noen planer rundt 2013, som ble lagt bort. Noen år senere ble de tatt frem igjen, på oppfordring fra Industriutvikling Vest, for å se på mulighetene for en etablering. 

 Frem til lansering i 2019 bidro vi med utarbeidelse av forretningsplanen. Det handlet særlig om kartlegging av markedsmuligheter og konkurrenter i samme segment. I tiden etterpå så vi på utvikling av både produktet og mulige spin-offs, sier Brundtland. 

Motivert for vekst

Han forteller at inkubatoren også har vært en samtalepartner i prosessen mot investorer, og at deres engasjement fortsetter videre fremover. 

 Når selskapet har fått med investorer på laget og vil satse enda mer både nasjonalt og internasjonalt, er det motivasjon for oss alle for å få til enda mer. 

Industriutvikling Vest er sterkt engasjert i det grønne skiftet, og regional omstilling innen tungindustri, olje og gass. Brundtland ser frem til å bidra på nye områder. 

 Siden skogbruk og trevare står sterkt som ressurs på Vestlandet, er det fint å få til industri på dette feltet også, avslutter han. 

INDUSTRIUTVIKLING VEST

  • Stiftet 4. mai 2011  
  • Visjonen er at industri-inkubatoren skal utvikle ny, lønnsom forretningsvirksomhet med utgangspunkt i virksomhetene på Mongstad spesielt, og Nordhordland og Bergensregionen generelt. 
  • Regionen har betydelig industriell kompetanse, råvaretilgjengelighet, godt etablert infrastruktur, utviklede nettverk og mange etablerte bedrifter.  
  • Nærmere 3.000 arbeidsplasser er knyttet til Mongstad-området. 

ALVERGRUPPEN OG NORSKE ELEMENTFABRIKKER

  • Alvergruppen er et konsern innenfor eiendom og byggebransjen.  
  • Norske Elementfabrikker AS driver en ny og moderne fabrikk på Frekhaug, ca 30 km. nord for Bergen.  
  • Selskapet produserer ferdige vegger og gulv for den norske byggebransjen.  
  • Veggelementene produseres i tre, ved hjelp av en svært moderne og høyteknologisk produksjonslinje. 

INVESTINOR

  • Investinor AS er et investeringsselskap som kan gjøre direkte investeringer i selskaper, investere i såkorn- og venturefond, matche-investere sammen med private investorer i såkorn- og venturefaseselskap, samt gjøre pre-såkorninvesteringer i fond eller via matching.  
  • Investinor forvalter statens interesser i såkornfond- og presåkornordningen. 

Minister i 100 – Besøkte Sørlandet i Siva-regi

Minister i 100 – Besøkte Sørlandet i Siva-regi

Næringsminister Jan Christian Vestre skal møte 100 norske bedrifter før nyttår. I midten av november var han i Agder på et todagers besøk i regi av Siva.

Turen var et initiativ fra Nærings- og fiskeridepartementet (NFD), men Siva sto som arrangør. 

Katapulter og næringshager

Før besøket uttalte ministeren at næringslivet på Sørlandet har stor vilje til å utnytte det fantastiske potensialet som ligger i det grønne skiftet.  

– Nå gleder jeg meg til å få råd om hva som haster mest, og hvordan bedriftene og staten kan jobbe best mulig sammen for å få fart på omstillingen, sa Vestre. 

På Sørlandet fikk han med seg to klyngebesøk, samt en tur innom katapult-senteret Future Materials, Lindesnes Næringshage og inkubatoren Innoventus Sør. Totalt fikk ministeren møte 38 bedrifter, hvor de fleste var knyttet til en Siva-partner.

Jeg er superimponert og fascinert av det næringslivet driver med her. Jeg har fått innspill på hvordan vi skal drive næringspolitikk.

- Jan Christian Vestre

Konkrete mål

Fire mål sto sentralt i statsrådens besøksrunde: 

  1. Skape flere jobber i hele landet 
  2. Øke investeringene 
  3. Øke fastlandseksporten med 50 prosent 
  4. Kutte klimagasser= grønn vekst

På forhånd fikk bedriftene to konkrete spørsmål som departementet ønsket innspill på: 

  1. Hvordan kan næringslivet og staten spille mer på lag for å nå de fire målene 
  2. Hva mener de vi kan og bør komme raskt i gang med nå, helt konkret, for å nå de fire målene (gjerne lavthengende frukter og problemstillinger som bør ha særlig oppmerksomhet)  

Imponert

Den relativt ferske næringsministeren har store ambisjoner på vegne av norsk næringsliv, og har som uttalt mål å skape flere jobber i hele landet, styrke fastlandsinvesteringene, øke fastlandseksporten med 50 prosent og kutte klimagassutslipp. Regjeringen vil også få fart på nye grønne industriprosjekter som hydrogen, flytende havvind, batterier og karbonfangst- og lagring. Til lister24.no var Vestre tydelig på hva han syntes om det som skjer i regionen. 

– Jeg er superimponert og fascinert av det næringslivet driver med her. Jeg har fått innspill på hvordan vi skal drive næringspolitikk, sa næringsministeren til lokalavisen. 

Viktige innspill

Kommunikasjonsdirektør Preben Sandborg Røe i Siva er godt fornøyd med både gjennomføringen og ikke minst de mange vitale, fremoverlente og ambisiøse bedriftene som stilte opp på turnéen. 

 Vi må takke alle aktørene i Siva-strukturen og alle bedriftslederne som bidro. Deres innsikt og innspill er utrolig viktig for å akselerere et grønt skifte i norsk næringsliv, sier Sandborg Røe.   

Han påpeker at mange av de aktuelle bedriftene allerede leverer på grønn omstilling og eksport, og at disse viser vei. 

Norsk sykkelgirprodusent vil ut i verden

Norsk sykkelgirprodusent vil ut i verden

Et norskutviklet girsystem skal utfordre store, internasjonale aktører innen sykkeldeler, og gå fra nisje- til masseproduksjon

Bilde av person på lager med sykkerldeler
Foto: CA Technology Systems

Bak girsystemet og merkevaren Kindernay står selskapet CA Technology Systems og gründer Christian Antal. De lager det som skal være verdens kraftigste sykkelgir, og planlegger storstilt skalering.  

Satser på masseproduksjon 

Innen segmentet sykkelgir er japanske Shimano dominerende. Det er få andre og store konkurrenter internasjonalt, men CA Technology Systems mener deres skiftemekanisme kan gjøre dem til en betydelig markedsaktør på verdensbasis. 

Fra starten var produktet et høykvalitets girsystem for terrengsykler rettet mot det norske markedet. Nå har imidlertid markedet endret seg, blant annet med inntoget av el-sykler med helt andre krav til holdbarheten på girsystemet. Gründer Antal har internasjonale ambisjoner, med masseproduksjon av sykkelgir med verdens kraftigste skiftemekanisme.  

Han er i dialog med flere av verdens største sykkelprodusenter som ønsker å bruke Kindernay-systemet i sine elsykler, og over de neste årene har flere ulike sykkelselskaper lagt inn bestillinger på 7300 girsystemer, med en samlet verdi på over 35 millioner kroner.  

CA Technology Systems er ett av mer enn 800 prosjekter hvor bedrifter hos katapult-sentrene får avgjørende kompetanse- og teknologioverføring fra internasjonalt ledende bedrifter og institutter

- Bjørn-Arne Skogstad

Vil bygge industri

Ideen til et nytt sykkelgirsystem ble unnfanget allerede på begynnelsen av 90-tallet og skjøt fart i 2007. Da jobbet Antal med risikokapital i Hydro Technology Ventures.   

Jeg ønsket å bygge industri i Norge og hadde troen på prosjektet, sier Antal, som fikk med seg ingeniøren Knut Tore Ljøsne.  

Sistnevnte hadde vært med på å utvikle en hydraulisk clutchservo til en Porsche Turbo, og jobbet med lastebilgir på Kongsberg Automotive. Han ga Antal mot og inspirasjon til å satse, og bidro med å konstruere det som skulle bli et revolusjonere og nyskapende girsystem for terrengsykler. 

Kontinuerlig produktutvikling

De tre første årene måtte Antal dekke alt med egne, økonomiske midler. Han levde på sparebluss, og det hjalp heller ikke at det var svært få som trodde på ideen om et revolusjonerende girsystem.

 Jeg møtte liten forståelse, både prinsipielt og faglig, for å utvikle et sykkelgir i Norge, sier han i dag.

Den første bistanden fra virkemiddelapparatet kom fra Innovasjon Norge. Den var på 200.000 kroner, og ble tildelt i 2010. Samtidig fikk han inn den første, private investoren som spyttet inn 50.000 kroner.

 Det var stort å få den tilliten. Samtidig er det jo et ansvar, som man må forvalte godt. Etter dette hentet vi fortløpende mer kapital fra vårt nettverk, fra 100.000 til én og to millioner kroner over de neste par årene, sier Antal.

I tillegg gjennomførte selskapetkonsulentoppdrag for eksterne klienter. Dette generertekontanter som kunne skytes inn i virksomheten for å styrke likviditeten og utvikle produktet videre. Totalt har selskapet brukt over 80 millioner kroner på utvikling av produktet. 

Bilde av personer på messestand
Foto: CA Technology Systems

Ønsker fabrikk i Norge

Nå er altså drømmen en helautomatisert fabrikk i Norge. Design og planer er klare, og prislappen er beregnet til 150 millioner kroner. Med robotproduksjon vil prisene på sykkelgir synke til et mye lavere nivå enn i dag. Går alt etter planen, kan fabrikken stå ferdig allerede i 2023. 

Hos katapult-senteret Manufacturing Technology på Raufoss har selskapet fått bistand til gjennomgang av produksjonsplan for et par moduler av girsystemet, som etter planen skal settes sammen i produksjonslinjen. Målet har vært å finne ut hvordan dette kan gjøres mest mulig effektivt i automasjonen i den planlagte fabrikken.

 Ordningen har fungert greit for oss. Det krever litt oppfølging, så vi trenger å allokere en intern ressurs administrativt til å følge opp. Det tekniske teamet føler det har vært til stor nytte å snakke med fagpersonen på Sintef, og vil gjerne fortsette samarbeidet, sier gründer Antal.

Han er tilhenger av offentlige støtteordninger for industrien i Norge.

 Enhver ordning vil ha sine fordeler og ulemper. Ingenting er kun bra eller kun dårlig. Hvor effektiv en ordning er, avhenger helt hvordan virkemiddelet er strukturert og hvordan det brukes for å stimulere til oppstart og til skalering. For vår del har vi prøvd en del forskjellige, men har hatt nytte av Norsk katapult. 

 Dette er et godt eksempel på hvor viktig det er å ikke gi opp ambisjonene om internasjonal satsing. CA Technology Systems er ett av mer enn 800 prosjekter hvor bedrifter hos katapult-sentrene får avgjørende kompetanse- og teknologioverføring fra internasjonalt ledende bedrifter og institutter, sier Bjørn-Arne Skogstad, spesialrådgiver Industri i Siva.

Norsk katapult

Katapult-sentrene gjør det enklere for innovative bedrifter å utvikle prototyper, teste, visualisere og simulere, - slik at ideer utvikles raskere, bedre og med mindre risiko.

Katapult-sentrene tilbyr kompetanse, topp moderne fasiliteter og verdensledende teknologi.

Arktisk grottedykking ble internasjonal reiselivsuksess

Arktisk grottedykking ble internasjonal reiselivsuksess

Gründerekteparet fra Rana har skapt verdens første arktiske grottedykkesenter. 
– Nord-Europas største vannfylte grotte ligger i hagen vår, forteller Ina Therese Trælnes 

Bilde av dykker i undervannsgrotte
Visit Plura byr på spektakulære dykkeopplevelser i en av verdens største undervannsgrotter. Foto: Visit Plura.

På rekordtid har hun og ektemannen Jani Santala skrevet norsk reiselivshistorie med selskapet Visit Plura. Gjennom inkubatoren i Kunnskapsparken Helgeland har de fått hjelp til å strukturere arbeidet sitt, utvikle gode forretningsplaner og sette økonomien i system. Et stjerneeksempel på godt samspill mellom virkemiddelapparatet og næringslivet i distriktene, mener Randi Torvik, fagleder inkubator og næringshage i Siva.

Kompetanse i verdensklasse 

Dykkere fra hele verden valfarter nå til elva Plura i Rana kommune for å oppleve de spektakulære undervannsgrottene. 85 prosent av gjestene kommer fra utlandet, og Visit Plura har fått internasjonal oppmerksomhet og anerkjennelse i dykkermiljøene. Dette bekreftes av at gründerne nylig ble flydd til Helsinki for å møte sjefene i gigantselskapet Mares, som er verdens største produsent av dykkerutstyr.
 

– Siden 2017 har vi brukt all vår våkne tid på å bygge Nordens flaggskip innen dykking. Vi har kompetanse i verdensklasse og opplever at dykkeverden snur seg hit mot oss, forteller Ina Therese Trælnes.  

Visit Plura er et godt eksempel på hvilken betydning Sivas nasjonale innovasjons-infrastruktur har for utvikling av nytt næringsliv i distriktene

- Randi Torvik

Mektig imponert

Forretningsutvikler Lasse Klæbo i Kunnskapsparken Helgeland er mektig imponert over hva gründerne har fått til.  

– De har stått gjennom en pandemi, hatt store utfordringer med infrastruktur, og over natta mistet et internasjonalt marked. Likevel klarte de å omstille seg og komme styrket ut av situasjonen, sier Klæbo.  

Han trekker frem Ina sitt brennende engasjement og pågangsmot som en viktig suksessfaktor.  

– Hun er en fighter. Du må ha guts for å tørre å satse på en så spisset nisje. Ina har full tro på det hun driver med. Hun bare vet at det kommer til å gå, og hun lar seg ikke stoppe av hindringene. Det står det respekt av, sier Klæbo.  

Trælnes mener samarbeidet med Kunnskapsparken Helgeland har betydd mye.  

– Gjennom inkubatoren har vi fått tilgang på spisskompetanse vi ellers ikke ville hatt. Uten denne hjelpen ville vi brukt flere år på å komme oss dit vi er nå, sier hun.  

Kunnskapsparken Helgeland er en del av den nasjonale Siva-strukturen, og er en av regionens viktigste næringsutviklere. I tillegg til å drive inkubatoren er de en viktig bidragsyter til større samfunnsprosjekter. De har blant annet vært prosjektledere for Vitensenteret Nordland, som kom i drift i sommer og ble en stor suksess. De har også vært sentrale i arbeidet med Campus Helgeland.  

Bilde av tre personer i workshop
Visit Plura har fått god hjelp fra Kunnskapsparken Helgeland. Her fra en workshop med Ina Trælnes (t.v.), Lasse Klæbo og Vilde Johnsgård Nygaard. Foto: Eldbjørg Fagerjord.

Et stjerneeksempel

– Vi er imponert over at Visit Plura sammen med Kunnskapsparken Helgeland nærmest på rekordtid har klart å etablere en attraktiv reiselivsvirksomhet med internasjonalt nedslagsfelt. Det bidrar til regional verdiskaping, flere arbeidsplasser og et levedyktig lokalsamfunn. Eksemplet viser også hvilken betydning Sivas nasjonale innovasjons-infrastruktur har for utvikling av nytt næringsliv i distriktene, sier Randi Torvik, fagleder for Sivas næringshage- og inkubasjonsprogram. 

Store ambisjoner

Ina Trælnes og Jani Santala har store ambisjoner for videreutvikling av Visit Plura. De ønsker å samarbeide med andre aktører i området for å lage et enda mer helhetlig tilbud til de internasjonale gjestene.  

– Skal vi lykkes på sikt, må vi spille hverandre gode i hele regionen. Vi må skape flere arbeidsplasser for oss selv og for andre bedrifter. På den måten skaper vi verdier og holder liv i bygda vår, sier Trælnes.  

Kunnskapsparken Helgeland

Inngår i Siva sin nasjonale struktur for innovasjon og næringsutvikling.
Har stort nettverk, sterkt industrielt eierskap og god forankring i næringslivet. 

Lokalisert på Helgeland, som er omtalt som et Norge i miniatyr, med havbruk, fiske, landbruk, prosessindustri, innovative teknologibedrifter, handel, opplevelses- og reiselivsnæring og store statlige virksomheter som leverer nasjonale tjenester. 

Bilde av bryllup i undervannsgrotte
Ekteparet Ina Trælnes og Jani Santala er lidenskapelig opptatt av dykking. Bryllupet fant selvfølgelig sted nede i grotten, med 69 gjester fra 11 ulike land. Foto: Visit Plura

Et bygg skapt for aktivitet og innovasjon

Et bygg skapt for aktivitet og innovasjon

Med endringer i koronasituasjonen ble det endelig offisiell åpning av Krux Oppdal Innovasjonssenter. Her er det etablert et miljø som trekker bedrifter og oppstartsmiljø til fjells. Det er allerede skapt nye bedrifter, og vekst i etablerte.

Bilde av administrerende direktør i Siva som prater
Foto: Nasjonalparken Næringshage

– Vi pleier å si at et Siva-bygg er mer enn et bygg, og det gjelder i aller høyeste grad for Krux Oppdal Innovasjonssenter, sa konstituert administrere direktør Andreas Krüger Enge da han innledet åpningen av bygget. 

Et tyngdepunkt i regionen

Her samles nemlig gründere, utviklingsbedrifter og etablert næringsliv for å dele, inspirere og samarbeide. Det fysiske bygget har blitt et koblingspunkt for kompetanse, erfaring og spennende bedrifter. Her finner du moderne arbeidsplasser og møterom, i tillegg til skaperverksted med muligheten til å lage prototyper og teste ut praktiske ideer. Rett og slett et tyngdepunkt for innovasjon og næringsutvikling i regionen. I tillegg er det fasiliteter som restaurant, treningssenter og Norges høyeste innendørs klatrevegg. 

Foto: Nasjonalparken Næringshage

– Merker effekten

Sommeren 2020 ble grunnsteinen lagt ned. I begynnelsen av 2021 flyttet de første leietagerne inn, og denne uken kunne endelig en korona-utsatt åpning finne sted. Ifølge daglig leder Asgeir Meland har innovasjonssenteret allerede gitt merkbar effekt på alt fra antall medlemmer i klatreklubben, til interessen for Oppdal fra næringsliv og forskningsmiljø.  

– Krux har allerede bidratt til å skape en større innovasjonsarena, og vi har blitt et levende laboratorium for NTNU. Vi vet at det allerede er skapt nye bedrifter, og at flere av de eksisterende bedriftene har hatt vekst. Vi merker også at bygget og miljøet bidrar til å gjør Oppdal mer attraktiv for unge mennesker som ønsker å jobbe og bosette seg i regionen, sier Meland. 

Han påpeker at det nå er flere bedrifter fra eksempelvis Oslo, Trondheim og Molde som leier fast eller fleksibel plass for medarbeidere som ønsker å bo og jobbe i Oppdal. 

Vi pleier å si at et Siva-bygg er mer enn et bygg, og det gjelder i aller høyeste grad for Krux Oppdal Innovasjonssenter

- Andreas Krüger Enge

Gir leietagerne klare fordeler

Norconsult i Oppdal er blant aktørene som nylig flyttet inn i Krux. De ser frem til å bli enda bedre kjent med folkene på huset og gripe tak i mulighetene som ligger i bygget.  

– Jeg håper vi kan skape et fint arbeidsmiljø sammen – uansett bransjetilhørighet. Det tror jeg kan skape mange spennende synergier i tiden fremover, sier VVS-ingeniør Tor Grøtan i Norconsult. 

Norconsult har i dag seks ansatte i Oppdal, men har store ambisjoner om å vokse. 

– Vi har planer om å ekspandere lokalt. På sikt trenger vi kanskje enda flere folk, og det ligger det til rette for hos Krux. Her fikk vi også muligheten til å bestemme litt selv hvordan vi ville ha det. Da passet det utrolig godt for oss å komme hit, sier Grøtan.

Trenger du kontorplass i Oppdal? Trykk her! 

Spennende miljø og samarbeidsmuligheter

Noen av dem Grøtan og gjengen fra Norconsult kommer til å møte i gangene, er Idunn Dagestad og Sindre Berg Bodvar i Troll Arkitekter. De har helt siden nyttår jobbet to ganger i uken på Krux. Selskapet jobber med forskjellige typer prosjekter i ulik skala, fra boliger til store mulighetsstudier rundt fremtidige hyttefelt, og har fleksible lokaler i bygget.

– Vi vokser som kontor, og så behovet for å ha flere steder å jobbe. Vi ønsket noe fleksibelt og sentrumsnært, og da var Krux midt i blinken, sier Idunn Dagestad. 

– Gjennom Krux har vi fått til mer samarbeid på tvers av fag, og mange fine sosiale interaksjoner. I tillegg er det veldig enkelt å finne gode møterom når vi skal ha kundemøter, sier Sindre Berg Bodvar. 

Et skikkelig løft

Sportsbutikken VPG er også blant leietagerne i Krux Oppdal Innovasjonssenter. De har butikk på gateplan, og kontor i andre etasje. Nye lokaler har betydd mye for bedriften, som ble etablert i Oppdal tilbake i 2000. 

– Vi har vært med på både planleggingen og åpningen. Prosessen har vart i over fire år, og nå har vi fått det akkurat slik vi vil ha det, sier daglig leder Rune Kvalsnes i VPG. 

– Sluttresultatet ble helt utrolig bra både funksjonsmessig og med tanke på tilknytningen vi har til klatreveggen i lokalene ved siden av. Det er helt perfekt, sier Kvalsnes. 

– For det første har dette skapt et skikkelig løft for den fysiske butikken. Men vi er også veldig mange på kontor, i og med at vi også driver nettbutikk. For dem har det betydd mye å komme inn i topp moderne lokaler og bli del av et større miljø. Det gjør det rett og slett enda triveligere å komme på jobb, sier Kvalsnes. 

Krux Oppdal Innovasjonssenter

  • Åpnet i januar 2021 og samler gründere, utviklingsbedrifter og etablert næringsliv for å dele, inspirere og samarbeide. Offisiell åpning av bygget i oktober 2021. Målet med innovasjonssenteret er å utvikle nytt og eksisterende næringsliv og bidra til mer verdiskaping på Oppdal og i regionen.
  • Har en egenart gjennom arkitektur og materialvalg. En klatrehall formet som et 26 meter høyt fjell med Norges høyeste innendørs klatrevegg bidrar sterkt til det.

  • Siva ska tilrettelegge for vekst og utvikling i industri og næringsliv over hele landet. Har bidratt gjennom tre virkemidler – Næringshageprogrammet, eierskaps-virkemiddelet og Siva Eiendom som har bidratt med prosjektutvikling og en investering på 140 millioner kroner.

Livbåtfabrikk fikk nytt liv og nye satsingsområder

Livbåtfabrikk fikk nytt liv og nye satsingsområder

Da eierne ville flytte produksjonen ved livbåtfabrikken, tok to ledere og to tidligere ansatte grep. Med personlig innsats og uvurderlig hjelp fra den lokale Siva-næringshagen, ble hjørnesteinsbedriften på Ølve i Hardanger reddet. 

Bilde av fire personer i en fabrikkbygning
Arvid Skogseide, Svenn Idar Nordtveit, Kristine Moldenhauer Biseth og Kim Røssland etablerte Herde Kompositt og tok over driften av fabrikken på Ølve. Foto: Herde Kompositt.

 Ved å åpne opp for produksjon av flere ting i kompositt, så vi at vi hadde muligheten til å gi fabrikken flere ben å stå på, forteller daglig leder Kim Røssland. 

Sammen med Kristine Moldenhauer Biseth, Arvid Skogseide og Svenn Idar Nordtveit tok han initiativ til å etablere Herde Kompositt, og ta over driften av fabrikken. Dermed videreføres mer enn 50 års produksjon av markedsledende livbåter til offshore, handelsflåte og cruiseindustrien. Tidligere i år landet de også en kontrakt på bygging av et nyskapende oppdrettsanlegg. 

Foto bildekarusell: Herde Kompositt / Thomas Morel

Bilde av ansatte ved Herde Kompositt
Bilde av person i verneutstyr på fabrikk
Bilde av person som bygger livbåt
Bilde av livbåt under bygging
Bilde av person i fabrikk

Nye satsingsområder

Bakgrunnen for satsingen var at eierselskapet Palfinger høsten 2020 signaliserte et ønske om å trekke seg ut og flytte produksjonen fra Hardanger. Det internasjonale konsernet har en rekke produksjonslokaliteter som kan dekke de fleste av produktsegmentene. Lange tradisjoner og spesialkompetanse fra glassfiberproduksjon av livbåter var ikke nok til å overbevise om videre satsing på Ølve.  

 De fire gründerne var imidlertid av en annen oppfatning, og mente bestemt at det var mulig å drive konkurransedyktig produksjon fra vestlandsbygda. 

Lokal hjelp

De dannet raskt en arbeidsgruppe, og startet jobben med å bygge en ambisiøs, men troverdig forretningsplan. Biseth hadde nylig deltatt på «Gründerakademi» i regi av Næringshagen i Hardanger, og visste at fantes lokal kompetansehjelp. Allerede i november samme høst ble arbeidsgruppen tatt opp som målbedrift i næringshagen, selv om det på dette tidspunktet var et selskap under etablering. Palfinger ønsket en endelig avklaring innen fem måneder (april 2021, journ.anm.), og dermed startet et kappløp for å få alt på plass.  

Alternative løsninger

Næringshagen kom tidlig inn i prosessen og bidro med å lage strategi, rammeverk og forretningsplan for bedriften.  

– De hjalp oss med å stake ut kursen og komme i gang. Ved hjelp av deres nettverk fant vi også de riktige ressurspersonene hos bank, advokater og Innovasjon Norge, forteller Kim Røssland. 

Det var også Næringshagen i Hardanger som motiverte de fire gründerne til å kjempe videre da de fikk avslag hos noen banker.  

 De kom med alternative finansieringsmodeller, og til slutt fikk vi en løsning som involverte både Kvinnherad kommune, Innovasjon Norge og bank. I forbindelse med kontraktsforhandlingene med Palfinger var næringshagen også til stor hjelp, og uten dem hadde vi nok ikke sittet her som Herde Kompositt i dag, sier Røssland. 

Viktig kompetanse

Fra næringshagens side så man tidlig at det var utfordrende å finne riktig balanse mellom personlig risiko for eierne og tilstrekkelig driftskapital, uten å miste kontrollen over eierskap og utvikling. I tillegg sto man i en kontinuerlig prosess for å forhandle frem gode avtaler med tidligere eierkonsern. Et viktig bidrag fra næringshagen ble derfor kontrakt- og forhandlingskompetanse.  

 Det var nok en trygghet for Herde Kompositt at de hadde coaching og kompetanse tilgjengelig i sitt hjørne av bokseringen da det var på det mest intense i forhandlingene, sier forretningsutvikler Frode Sandven i Næringshagen i Hardanger. 

Sammen med senior forretningsutvikler Kjersti Bjørke har han bistått gründerne i den kritiske fasen de nå har vært gjennom. Han skryter av eiergruppen i det nystartede selskapet, og mener deres store styrke er evnen til å dra i samme retning, samtidig som de utfordrer hverandre.    

 De har alle jobbet ved fabrikken tidligere, men er differensiert i alder, kjønn og bakgrunn. De har likevel et likt holdningssyn og tro på konseptet. Det er stor grad av tillit og respekt innad i gruppen, samtidig som de er gode på å utfordre vedtatte sannheter og hverandre. Dette gir en flott dynamikk og en unik drift mot nye fremtidsrettede løsninger, sier Sandven.  

Engasjert kommune

Han mener Herde har vært gode på å skape sin unike bedriftskultur, og roser også selskapet for å ha fokus på profilering.   

 Selv innenfor det industrielle segmentet når man langt med å skape godt innhold i sosiale medier. Det er viktig for lokalt omdømme og fremtidig rekruttering. Samtidig har de raskt klart å gjøre seg synlige i markedet, og de har knyttet nye kontakter som har resultert i konkrete ordrer. 

Sandven trekker også frem Kvinnherad kommune, som har heiet på initiativet og vist handling i etableringsfasen.  

 Det var gøy å se en engasjert ordfører, hele det lokalpolitiske miljøet og administrasjonen være tilgjengelige, behjelpelige og konkrete for å dra i gang oppstarten. 

Herde Kompositt

  • Fire lokale gründere startet nytt selskap da den lokale hjørnesteinsbedriften sto i fare for å forsvinne. 
  • Med Herde Kompositt AS overtok de produksjonen ved livbåtfabrikken på Ølve i Hardanger 
  • I dag produserer de livbåter for Palfinger og innovasjonen Egget for Hauge Aqua. 
  • Selskapet har 60 ansatte, og planlegger økt bemanning og etablering i nye markeder. 

Næringshageprogrammet

  • Å skape levedyktige og framtidsrettet næringsliv i distriktene, er visjonen for Næringshageprogrammet.  
    Siva forvalter programmet og bidrar med tilskudd, kompetanse, verktøy og et nasjonalt nettverk til 39 næringshager over hele landet. Programmet ble etablert i 2012, og fornyes fra 2023. 

  • Gjennom programmet bidrar Siva med 1,5 - 2,5 millioner kroner i årlig tilskudd, som næringshagen bruker til å utvikle bedrifter. Næringshagene får også tilgang til utdanningsprogram, kurs, nettverksarenaer, metodikk, maler og beste praksis for forretningsutvikling og kommersialisering.  

  • Sivas oppgave er å bidra til å utvikle næringshagene til relevante og sterke programoperatører. 

Bilde av fabrikk på Ølve i Hardanger
Foto: Herde Kompositt / Thomas Morel

Ny oppdrettsløsning

Videre ambisjoner for selskapet er nok også noe som gleder både kommunen og lokalpolitikere. Herde Kompositt har nemlig planer om vekst, og ser for seg både økt bemanning, styrking av det etablerte kompetansemiljøet og etablering i nye markeder. Palfinger blir fremdeles en meget god samarbeidspartner, og flere livbåtmodeller skal fortsatt produseres for dem ved fabrikken på Ølve. Dette gir en trygghet og langsiktighet i satsingen til de ferske gründerne.  

Havbruk blir et av de nye satsingsområdene, og i februar i år fikk Herde Kompositt kontrakt med Hauge Aqua Solutions om bygging av et flytende, lukket gjennomstrømningsanlegg for fiskeoppdrett. Det såkalte «Egget» er det første i sitt slag, har 1850 kubikkmeter vann som oppdrettsvolum, og skal bidra til en mer bærekraftig oppdrettsnæring. Enheten er 21 meter høy og 15 meter i diameter. Egget skal produseres i glassfiber, og skal bidra til å løse de største hovedutfordringene for dagens havbruksnæring: lakselus, forurensing og rømming. Produksjonen er allerede godt i gang. 

Nå skal altså livbåtproduksjon og store innovasjonsprosjekt gå hånd i hånd på Ølve, og det gode samarbeidet med næringshagen skal videreføres for å nå fremtidige mål. 

  Sammen med Næringshagen i Hardanger skal vi jobbe videre med utvikling og justeringer av planverk, samt kursing innen eierskap- og styrekompetanse. I tillegg ser vi for oss at vi benytter oss av næringshagens ressurser når det gjelder for eksempel nettverk, utviklingsprosjekter og søknader om virkemidler, sier de offensive gründerne i Herde Kompositt. 

Dronefilm: Herde Kompositt / Thomas Morel

Styrker innovasjonsarenaen i Romsdal

Styrker innovasjonsarenaen i Romsdal

Klyngen NCE iKuben og innovasjonsselskapet Protomore åpnet to flunkende nye laboratorium for innovasjon og utvikling Protomore Kunnskapspark i Molde.  

Bilde av person som holder foredrag
Forretningsutvikler Tore Roppen i Prodtex viste hvordan deres roboter brukes til å bygge broer mer kostnadseffektivt. Foto: NCE iKuben

De nye laboratoriene består av en ny Industri 4.0-lab med laserkutter, 3D-printere og verktøy for prototyping, samt en ny og fleksibelt innredet prosesslab. Nyvinningene skal fasilitere innovasjon for omstilling i privat og offentlig sektor i regionen.  

– Sivas virksomhet er til stede i hele landet. Som medeier i både Protomore Kunnskapspark og Kunnskapsparken Eiendom gleder det oss å se at disse Siva-partnerne blomstrer, sier Ingunn Mathisen, forvaltningssjef eiendom i Siva. 

Som medeier i både Protomore Kunnskapspark og Kunnskapsparken Eiendom gleder det oss å se at disse Siva-partnerne blomstrer.

- Ingunn Mathisen

Broer bygd av roboter

Åpningen samlet ledere fra hjørnesteinsbedrifter og offentlig sektor fra hele Møre og Romsdal, inkludert virksomheter som Skaparhuset, Oshaug, Glamox, Hycast i Hydro, Nofence og Molde kommune.  

Forretningsutvikler Tore Roppen i Prodtex, var først ut i Industri 4.0-laben. Omgitt av laserkuttere, 3D-printere og verktøy viste han hvordan deres roboter brukes til å bygge broer langt mer kostnadseffektivt enn i dag. 

Her ser du hvordan robotiser lasersveising, som er Prodtex sitt fagfelt, kan brukes i praksis.  

Siva

Vår virksomhet er til stede over hele landet, der vi bidrar til arbeidsplasser, verdiskaping og levedyktige lokalsamfunn. 

Siva-strukturen består for tiden av 39 næringshager, 33 inkubatorer, 5 katapult-sentre, 72 innovasjonsselskaper, og 40 eiendomsselskaper. 

Siva er største aksjonær i Protomore Kunnskapspark AS og nest største aksjonær i Kunnskapsparken Eiendom AS. 

Gir muligheter i mange bransjer

Teknisk direktør i Glamox og styreleder i NCE iKuben, Birger Holo, mener de nye lokalene er helt i tråd med det næringslivet trenger for å være konkurransedyktige i tiden fremover. 

– Samarbeidet mellom Protomore og iKuben har vært utrolig bra. Klyngen har hatt gode resultater, og det blir enda bedre med et større, bredere og mer komplett tilbud på et større areal, sier Holo.  

Jane Mette Holand, innovasjons- og endringsguide i Molde kommune, er også positiv til å få større tumleplass. 

– Vi er helt avhengige av slike arenaer for å klare det grønne skiftet, få radikal innovasjon og teknologi tilpasset brukerne. Det gjelder både for offentlige og private virksomheter, påpeker hun.  

Bilde av mennesker som er samlet på åpningsarrangement
Åpningen samlet ledere fra hjørnesteinsbedrifter og offentlig sektor fra hele Møre og Romsdal. Foto: NCE iKuben

Et tilbud til hele Norge

Maria Apneseth er styremedlem i Siva-partneren Protomore, og leder i selskapet Motus, som driver innen kran og løft.   

– Jeg ser et kjempepotensial for bruk av disse labene. Vi er helt avhengige av ny teknologi og innovasjon, og større lokaler gir enda større muligheter. 

Hun påpeker at dette er et tilbud til alle bedrifter i Norge, og løfter samtidig frem det unike fagmiljøet med Protomore, iKuben og nærheten til høgskolen i Molde.  

May Britt Solheim er daglig leder i Kontorvarehuset Møre og Romsdal. Gjennom et tilfeldig kaffemøte på et frokostseminar ble firmaet hennes med i et FoUI-prosjekt som går på gjenbruk av kontormøbler og effekt på klimautslipp, i samarbeid med Molde kommune og Møreforskning. 

- Jeg liker endring, samarbeid, forskning og utvikling, og det kommer til å bli avgjørende fremover. Når vi er her i innovasjonslaben lander vi ofte mye. Vi trenger å sette ting i system og forstå nye områder, og det skjer når vi er her, sier Solheim.  

 

– Trenger felles miljøer 

Molde-ordfører Torgeir Dahl mener tverrfagligheten og delingen på disse arenaene åpner for større grad av innovasjon.

– Det er viktig for både offentlige tjenester og næringslivet. Både Molde og Ulstein kommune er med i klyngen. Det gir kortere vei mellom ledere, tettere kontakt og økt samarbeid. Det er i dette miljøet det skjer, sier Dahl.  

Innovasjonsdistriktet Trondheim Tech Port lansert

Innovasjonsdistriktet Trondheim Tech Port lansert

En rekke nasjonale og regionale aktører skal sammen skape et innovasjonsdistrikt i verdensklasse.

Logo Trondheim Tech Port

Trondheim har lenge fostret fremragende forskning, nye teknologier, industrier og selskaper. Nå er det klart for den offisielle lanseringen av Innovasjonsdistriktet Trondheim Tech Port, som særlig skal satse på teknologi. Bak satsingen står noen av Norges tyngste aktører. Målet er økt innovasjonskraft, nye industrier, bedre tjenester og nye selskaper.

Siva har vært med i den strategiske dialogen om utvikling av innovasjonsdistrikt Trondheim, og i tett dialog rundt etablering av et innovasjonssenter som en viktig del av dette.

Vi har forsknings- og teknologimiljøer i verdensklasse. Trondheim Tech skal sørge for at mer av forskningen kommer samfunnet til gode.  Norges innovasjonskraft skal økes gjennom et tettere samarbeid mellom næringsliv, forskning og utdanning, offentlig sektor, myndigheter, innbyggere, studenter, kapitalmiljø og oppstartsbedrifter, sier konstituert administrerende direktør Andreas Krüger Enge i Siva.

Les kronikken som er ført i pennen av medlemmene og partnere i Trondheim Tech Port - Det som skjer nå, håper vi endrer måten å tenke på

Trondheim har forsknings- og teknologimiljøer i verdensklasse.

- Andreas Krüger Enge

Verdens utfordringer er komplekse, og Norge behøver flere ben å stå på. Nye selskaper må etableres og behovet for innovasjon i eksisterende virksomheter er stort. For å øke innovasjonskraften - og takten - etableres nå Innovasjonsdistriktet Trondheim Tech Port som et innovasjonsdistrikt i verdensklasse for en bærekraftig framtid.

Kunsten å innovere har eksistert lenge: fra utviklingen av industriparker tidlig på 1900-tallet til utbyggingen av forsknings-, nærings- og sykehusparker 50 år senere. Fra 2000-tallet har en ny utvikling gjort seg gjeldende: Fra et ideal om å arbeide bak lukkede dører i store virksomheter hvor ideer ble godt hemmeligholdt, er det nå åpenhet, tilgjengelighet og nærhet som gjelder.

Ansatte og innbyggere som jobber med innovasjon og ideer, vil gjerne holde til der andre er. Tilgjengelighet er viktig. Bedrifter vil være nært andre selskaper, forskningslaboratorier og universitetsmiljø. Å tilfeldigvis støte på andre relevante mennesker som du kan dele ideer med har en egenverdi innen innovasjon: felles arealer og ulike møteplasser gjør at smarte ideer kan bli til smarte produkter og tjenester.

Innovasjonsdistrikter verden over har utviklet seg til å bli dette århundrets produksjonsområde. Det er i dette samvirke mellom kunnskap, forskning, teknologi og samarbeid mer av den økonomiske drivkraften i samfunnet vil spinne ut fra: i møte mellom aktører og i nye samspill for å finne løsninger på komplekse problemer, innovere mer i eksisterende virksomheter og starte nye selskaper.

Innovasjonsdistriktet

Trondheim Tech Port som Innovasjonsdistrikt har en geografisk kjerne i og rundt Trondheims campusområde: Gløshaugen, Øya, Teknobyen, Elgeseter, Sorgenfri og Sluppen, men strekker seg videre ut i byens teknologimiljøer med noder i Trøndelag og resten av landet. Som innovasjonsdistrikt er ikke Trondheim Tech Port alene. Flere andre byer har allerede satset på denne måten å tenke innovasjon på.

I løpet av de neste årene skal Trondheim Tech Port legge til rette for flere innovasjonsprosesser, testing og pilotering i levende bymiljø, møteplasser og aktiviteter, utvikling av infrastruktur og økt attraktivitet. På denne måten skal Innovasjonsdistriktet bli det innovasjonsverktøyet samfunnet trenger. Sånn kan gapet mellom ulike innovasjonsaktører tettes, og bidra til at resultatet blir større enn hver for oss.

Det er unikt at så mange nasjonale aktører er med på satsingen, og det er en stor anerkjennelse av Trondheims posisjon - både i Norge og verden.

- Karianne Tung

Store aktører med på laget

Mange nasjonale aktører er med når Trondheim Tech Port stables på beina: NTNU, Trondheim kommune, SINTEF, Equinor, Innovasjon Norge, St. Olav Hospital, SpareBank 1 SMN, Trøndelag Fylkeskommune, Helse Midt-Norge, Siva, Adresseavisen, Sit, Studenttinget og Trondheimsregionen.

De samfunnsutfordringene, omstillingen av arbeidslivet og betydningen av ny teknologi krever sammenkobling av ulike sektorer for å finne nye løsninger. Det tverrsektorielle eierskapet er et godt bevis på at aktørene anerkjenner utfordringene og ønsker å være med på å øke den nasjonale innovasjonstakten. Et nytt offentlig og privat samarbeid er med dette sjøsatt

Endelig tar vi et solid grep i Trondheim for å øke innovasjonskraften vår på tvers av sektorer. Dette er kanskje byen største innovasjonskrafttak noensinne. Innovasjon krever samarbeid og fasilitering. Med Trondheim Tech Port får vi tydelig kraft og fart i arbeidet. Det er unikt at så mange nasjonale aktører er med på satsingen, og det er en stor anerkjennelse av Trondheims posisjon- både i Norge og verden - når så mange vil være med, sier daglig leder Karianne Tung i Trondheim Tech Port.

Medlemmer og partnere i Trondheim Tech Port

  • NTNU
  • Siva
  • Trondheim Kommune
  • Adresseavisen
  • SpareBank1 SMN
  • SINTEF
  • Helse Midt-Norge RHF
  • Equinor
  • Trøndelag Fylkeskommune
  • Innovasjon Norge
  • St. Olav Hospital
  • Næringsforeningen i Trondheimsregionen
  • Studenttinget
  • Studentskipnaden i Trondheim, Ålesund og Gjøvik.
  • Trondheimregionen

Hvordan Trondheim Tech Port ble til

Trondheim Tech Port ble til da to organisasjoner ble til en under årsmøtet i Technoport onsdag 16. juni 2021. Der vedtok styret nye vedtekter, nytt navn og ny strategi. Sammenslåingen av Technoport og «Innovasjonsdistrikt Elgeseter» innebærer en ny forening hvor Technoports aktiviteter skal integreres og sys sammen med det som er hovedmålene i Innovasjonsdistriktet. Resultatet blir Innovasjonsdistriktet Trondheim Tech Port, en satsing med internasjonale ambisjoner og med høye krav til flere nye arbeidsplasser og bedre tjenester.

Hva er et innovasjonsdistrikt?

Byer over hele verden blitt etablert «innovasjonsdistrikter». 

Gode eksempler på dette er Stockholm Science City, Copenhagen Science City, Oslo Science City, White City i London og Kendall Square i Boston.

Her etableres samspill og samarbeid mellom innovasjonsaktører. 

Definisjonen på et innovasjonsdistrikt er geografiske byområder der kunnskapsinstitusjoner og kunnskapstunge virksomheter samler seg og samarbeider med gründere, inkubatorer, investorer og det offentlige for å fremme innovasjon og kommersialisering av idéer og kunnskap. Større virksomheter, for eksempel sykehus eller universitet, fungerer som ankeret i et innovasjonsdistrikt. Over tid har disse institusjonene i kraft av sin virksomhet resultert i at andre aktører ønsker å plassere seg i nærheten av disse. 

For å lykkes som innovasjonsdistrikt er man avhengig av en kritisk masse av aktører og høy kunnskapstetthet. Det må legges til rette for å koble mennesker og aktører sammen – både fysisk, sosialt og digitalt - og møteplasser, testing og deling, og god infrastruktur er viktige virkemidler i et innovasjonsdistrikt. Videre er tilknytta byfunksjoner som kultur, boliger, handel og restaurant viktige elementer. 

Med etableringen av Trondheim Tech Port formaliseres nå Norges største innovasjonsdistrikt som et innovasjonsverktøy for noen av Norges tyngste aktører.  

– Dette viser viktigheten av Sivas programvirksomhet

– Dette viser viktigheten av Sivas programvirksomhet

Halvårstallene for Sivas næringshage- og inkubasjonsprogrammer viser nok en gang meget gode resultater.

Bilde av en gruppe mennesker som samler hendene sine midt i gruppen
Foto: Fauxels fra Pexels

– Etterspørselen fra næringslivet har vært stor i det som har være en krevende periode for mange. Næringshage– og inkubasjonsprogrammene viser seg som effektive og relevante for næringslivet over hele landet, sier Randi Torvik, fagleder inkubator og næringshage i Siva.

Høy aktivitet

Det er de til sammen 72 programoperatørene (39 næringshager og 33 inkubatorer), som rapporterer inn halvårsstatus på sine aktiviteter, og både næringshagene og inkubatorene i Siva-strukturen kan vise til sterke tall.

Samlet sett ligger inkubatorene godt an til å nå sine ambisjoner for antall bedrifter i inkubasjon, hvor de allerede i juni har nådd 91 prosent av årets mål på 2 136 bedrifter. Inkubatorene er også i mål med drøyt halvparten av nye inntak, hvor den totale målsettingen for året er 1 129 bedrifter. Halvårstallene ligger foreløpig noe over fjorårets rekordresultat, og Siva-inkubatorene ligger dermed an til å kunne oppnå enda høyere aktivitet i løpet av 2021.

Også næringshagene melder om sterke tall så langt, og det er allerede ny rekord i antall bedrifter som får bistand av næringshagene i løpet av et år. Samtidig har de allerede tatt inn 411 nye bedrifter i program i løpet av årets første seks måneder. Totalt utgjør dette mer enn halvparten av det som er målet for året.

Næringshage- og inkubasjonsprogrammene viser seg som effektive og relevante for næringslivet over hele landet

- Randi Torvik

Viktig med lokale støttespillere

De gode resultatene må sees i sammenheng med at næringshagene og inkubatorene har mottatt økte rammer på grunn av koronapandemien, men sier uansett noe om den viktige rollen og posisjonen programoperatørene har.

Operatørene i de to Siva-programmene fikk totalt 76 millioner kroner fra regjeringens krisepakke for å bistå bedrifter med kompetanse, nettverk og andre tiltak i en krevende situasjon. Disse midlene ble fremlagt i begynnelsen av 2021, og operatørene mottok midlene nærmere sommeren. Dermed var det midler fra regjeringens krisepakke høsten 2020 som i realiteten kom til anvendelse i den perioden operatørene har rapportert inn på nå.

– Næringshagene og inkubatorene opplever fortsatt stor økning i etterspørsel etter tjenester fra bedrifter som trenger bistand til å omstille seg, og behovet for lokale støttespillere er kanskje viktigere enn noen gang, avslutter Torvik.

Næringshageprogrammet

  • Samlet måltall for antall målbedrifter i hele 2021:
    2282 (103% måloppnåelse per 1. halvår)
  • Rekordhøyt antall bedrifter i 2020 (2342). Har allerede satt ny rekord for 2021
  • Næringshagene har oppnådd 61% av måltallene for året på nye inntak
    (mål: 675 - oppnådd: 411)

Inkubasjonsprogrammet

  • Samlet måltall for antall bedrifter i inkubasjon i hele 2021:
    2136 (91% måloppnåelse per 1. halvår)
  • Rekordhøyt antall bedrifter i 2020 (2234). Ligger an til å overgå dette for 2021
  • Inkubatorene har oppnådd 52% av måltallene for året på nye inntak
    (mål: 1129 - oppnådd: 587)