Forfatter: Richard Høiem Olmheim

Julehilsen fra Siva – 2022

Julehilsen fra Siva – 2022

Nok en gang legger vi bak oss et år som ble veldig annerledes enn det vi så for oss når det begynte. Vi trodde dette var året vi skulle legge pandemien bak oss, men vi i stedet har vi måtte lære oss å leve med den. Vi trodde dette var året verden skulle normaliseres, men i stedet har det blitt krig, krise og knapphet.

Publisert 21.12.2022

Putins brutale invasjon av Ukraina har brakt ødeleggelser og menneskelige lidelser i et omfang som vi alle trodde hørte historien til. Mennesker på flukt, og et folk som kjemper for sin rett til å leve sine liv i frihet, setter våre egne utfordringer i perspektiv. Likevel henger det sammen.

Skyhøye kraftpriser, økende rente og hissig inflasjon er forårsaket eller kraftig forsterket av Russlands krigføring. Dette er utfordringer som slår direkte inn i økonomien til bedrifter og husholdninger i Norge og i store deler av verden. I dette kaoset må vi også evne å stå sammen og finne styrken, oppfinnsomheten og gjennomføringsevnen som skal til for å løse den doble utfordringen som ligger i overgangen til lavutslippssamfunnet og bort fra avhengigheten av olje og gass.

Næringsminister Jan Christian Vestre har lagt listen høyt for hva vi som nasjon skal klare fram til 2030 – vi skal redusere klimagassutslippene med 55 prosent og øke eksporten fra fastlandsindustrien med 50 prosent. Han har også utfordret virkemiddelapparatet på hvordan vi sammen kan legge til rette for at målene nås.

Gjennom hele høsten har Forskningsrådet, Eksfin, Innovasjon Norge, Doga og Siva jobbet intensivt sammen med Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) for å se på hvordan vi kan bruke vår kompetanse og våre virkemidler best mulig. For bare en uke siden presenterte næringsministeren, sammen med oss fem virkemiddelaktører, resultatene av arbeidet.

Et av hovedbudskapene fra Vestre er at vi i større grad må utnytte helheten i fagmiljøene og ekspertisen som finnes i virkemiddelapparatet i hele landet, slik at vi best mulig kan hjelpe næringslivet på veien til lavutslippssamfunnet. Det inkluderer også alle dere ute i innovasjonsselskapene og katapultsentrene.

På tampen av året er det på sin plass å levere en stor takk til dere, som gjennom nok et år virkelig har stått på til bedriftenes felles beste.

Vi er glade for at ministeren er så tydelig på at Siva skal bestå og styrkes, blant annet med en utvidet rolle i å legge til rette for grønn industrivekst. Vi gleder oss til å levere!

På vegne av oss i Siva ønsker jeg alle en riktig god jul og et godt nytt år!

- Andreas Krüger Enge

Milliardløft for grønn forskning og innovasjon i næringslivet

Milliardløft for grønn forskning og innovasjon i næringslivet

Elleve nye forsknings- og innovasjonsprosjekter får til sammen 623 millioner kroner gjennom ordningen Grønn plattform, for å utvikle klima- og miljøvennlige løsninger i næringslivet. 

Publisert 21.12.2022

Bilde av mann i mørk dress i et næringsbygg
Jeg håper at mange vil ta seg tid til å dele sine erfaringer og tanker, og møter opp når vi reiser lander rundt, sier næringsminister Jan Christian Vestre. Foto: NFD

I alt 145 partnere står bak de elleve prosjektene. Mange av disse har tidligere samarbeidet i ulike sammenhenger i innovasjonsmiljøer og innovasjonsselskaper. To av bedriftene har tidligere vunnet Siva-prisen. Hele åtte av de elleve tildelingene involverer minst et katapult-senter. 

Prosjektene som får støtte skal blant annet bidra til sirkulærøkonomi i havbruksnæringen og reduserte klimautslipp i bygg- og anleggsbransjen. 

– Fremtiden for det norske næringslivet er lovende – og den er grønn. Denne tildelingen er en betydelig investering i utvikling av sirkulærøkonomi og bærekraftige løsninger som vil gi viktige bidrag til regjeringens mål for grønn omstilling og næringsvekst.  Regjeringen har allerede før denne tildelingen støttet næringslivets innovasjonsprosjekter med flere milliarder kroner gjennom virkemiddelapparatet i år, sier næringsminister Jan Christian Vestre. 

– Her har bedrifter, katapult-sentre og forskningsinstitusjoner samlet seg til sterke konsortier bak gode søknader. Ut av dette vil vi se mer grønn industrivekst og eksport, sier Gaute Moldestad, direktør Industri i Siva. 

Hensikten med Grønn plattform er å utvikle et bærekraftig næringsliv som tar vare på klima og miljø og skaper økonomiske verdier. Satsingen finansieres av Nærings- og fiskeridepartementet, og deles ut av Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Siva i fellesskap. De 11 prosjektdeltakerne får til sammen 623 millioner kroner, men bidrar også med betydelige egenandeler, slik at totalbudsjettet for prosjektene er over en milliard kroner. 

Ut av dette vil vi se mer grønn industrivekst og eksport

- Gaute Moldestad

Sirkulærøkonomi i havbruk og nye produkter fra tare

Ett av prosjektene som får støtte skal bidra til sirkulærøkonomi i havbruksnæringen og ledes av Trondheims-baserte Scale Aquaculture. De har med seg syv andre partnere, inkludert bedriftene Hallingplast og Sinkaberghansen og forskningsinstitusjonene Norner Research og Sintef Ocean. Målet med prosjektet er å utvikle løsninger for å gjenbruke, reparere og forlenge levetiden til plast fra oppdrettsutstyr, og bruke resirkulert materiale i nye produkter. Prosjektet har et totalbudsjett på 104 millioner kroner, hvor 70 millioner kommer fra Grønn plattform. 

Et annet prosjekt, ledet av Sintef Ocean, skal utvikle nye, klimavennlige produkter fra tare innen fire kategorier: Mat, dyrefôr, bionedbrytbar plasterstatning og gjødsel/biokull. Blant de 13 prosjektpartnerne er Seaweed Solutions, B'Zeos og Miko Innovation de største næringslivspartnerne. Prosjektet får 42 millioner kroner fra Grønn plattform, og har et totalbudsjett på 50 millioner 

– Nye, klimavennlige råvarer fra havet er en viktig del av det grønne skiftet, og tare er en fremtidsnæring for Norge. Det er svært gledelig at næringslivet leder an i å finne nye bruksområder for denne råvaren, ikke minst innen bærekraftig fôr, som er et viktig satsingsområde for regjeringen, sier fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran. 

Redusert klimaavtrykk i bygg og anlegg

To av prosjektene som får støtte har som mål å redusere klimaavtrykket i bygg- og anleggsbransjen: 

Nye veier leder et prosjekt med totalt 17 partnere, som har en ambisjon om å redusere klimagassutslippene fra veibygging med 50 prosent innen 2030. I tillegg til Nye veier, er Foamrox og Velde Industri de største bedriftspartnerne. Prosjektet får 69 millioner fra Grønn plattform, og har et totalbudsjett på 123 millioner. 

Sintef leder et prosjekt som skal finne løsninger for å øke brukstiden på eksisterende betongkonstruksjoner i stedet for å rive og bygge nytt. Målet er å bidra til at næring og samfunn sparer minst 100 milliarder kroner og det nasjonale klimagassutslippet reduseres med minst 10 000 tonn de neste ti årene. Prosjektet har totalt 20 partnere, og Elop Technology, Equinor og Proxpect Drones er næringslivspartnerne med størst rolle.  Totalbudsjettet er på 63 millioner kroner, med 34 millioner fra Grønn plattform. 

– Grønn plattform skal løse konkrete utfordringer, akselerere grønn omstilling i næringslivet og legge til rette for nye grønne verdikjeder. Nå setter vi fart for at næringslivets investeringer i forskning og utvikling skal øke til 2 prosent av BNP innen 2030, sier Vestre. 

PROSJEKTENE SOM FÅR STØTTE: 

Om Grønn plattform

  • Grønn plattform gir bedrifter og forskningsinstitutter økonomisk støtte til forsknings- og innovasjonsdrevet grønn vekst og omstilling.  
  • Formålet med ordningen er å skape samfunnsøkonomisk lønnsomt og bærekraftig næringsliv som bidrar til grønn omstilling. 
  • Gjennom Grønn plattform ønsker regjeringen å utløse mer og raskere investeringer fra bedriftene i grønne, bærekraftige løsninger og produkter. Det vil styrke norsk eksport og verdiskaping, og gjøre oss i stand til å gjennomføre nødvendig grønn omstilling og skape grønn vekst. Det vil også gjøre norske bedrifter og forskningsinstitusjoner bedre rustet i møte med de mulighetene som åpner seg opp i EUs forsknings- og innovasjonsprogram Horisont Europa. 
  • Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Siva administrerer Grønn plattform, og har valgt ut de beste prosjektene fra næringslivet og forskningsinstituttene som får støtte. Aktørene samarbeider også med Enova om plattformen. 
  • I Grønn plattform er det ønskelig å se hele løpet fra forskning til kommersialisering og markedsintroduksjon i sammenheng, og på tvers av de involverte virkemiddelaktørene. Plattformen bygger på etablerte ordninger med veldefinerte kriterier for støtte. 
  • Målgruppen for ordningen er bedrifter og forskningsinstitutter, og et konsortium skal stå bak hvert hovedprosjekt. 
  • Åtte av de elleve prosjektene som får midler i denne runden involverer bruk av katapult-senter. 

Et enklere, grønnere og mer helhetlig virkemiddelapparat for næringslivet

Et enklere, grønnere og mer helhetlig virkemiddelapparat for næringslivet

Bedriftene skal få bedre og enklere hjelp med det nye virkemiddelapparatet. Næringsministeren har lyttet til tilbakemeldingene fra næringslivet, og utfordret virkemiddelaktørene til å utvikle seg for framtidens næringsliv.

Publisert 14.12.2022

Bilde av mann i mørk dress i et næringsbygg
Jeg håper at mange vil ta seg tid til å dele sine erfaringer og tanker, og møter opp når vi reiser lander rundt, sier næringsminister Jan Christian Vestre. Foto: NFD

Nylig kunne næringsminister Jan Christian Vestre presentere det nye virkemiddelapparatet, under en seanse hos Siva-inkubatoren Startuplab.

– I det drøye året jeg har fått være næringsminister, har jeg besøkt hundrevis av bedrifter over hele landet. Det jeg får høre igjen og igjen, er at støtten fra virkemiddelapparatet ofte er helt avgjørende, enten det handler om å bygge opp noe nytt, vokse og skalere, eller å komme seg ut i verden, sier næringsminister Jan Christian Vestre.

– Mye fungerer veldig bra, men vi vet også at mange synes det er vanskelig å finne frem. Min ambisjon er at næringslivet skal møte ett virkemiddelapparat som henger godt sammen, sier han.

Fra drøfting til handling

Næringsministeren utfordret derfor lederne i Innovasjon Norge, Eksfin, Siva, Forskningsrådet og Doga. Sammen har de jobbet frem en pakke med forslag til tiltak for å forenkle, sikre et mer helhetlig virkemiddelapparat og bidra til å hjelpe næringslivet på veien til lavutslippssamfunnet.

– Forslagene vi presenterer er et viktig steg i riktig retning. Det næringsrettede virkemiddelapparatet har vært grundig evaluert og gjennomgått i flere år. Nå er tiden for å gå fra drøfting til handling, sier næringsministeren.

Regjeringens ambisjon er at det skal bli lettere og raskere å finne frem.

- Jan Christian Vestre

Næringslivet skal oppleve én vei inn

Det næringsrettede virkemiddelapparatet tilbyr en rekke ordninger og programmer som lån, tilskudd, garantier og ulike kompetansetiltak, for å hjelpe næringslivet med FoU, etablering, vekst, skalering og eksport. Målet er å støtte næringsutvikling som øker den samlede verdiskapingen i Norge innenfor bærekraftige rammer.

Et bredt kunnskapsgrunnlag viser at disse ordningene gir god effekt, og kundene er stort sett fornøyde med den kompetansen og hjelpen de får fra alle de ansatte som jobber hos de enkelte aktørene. Samtidig trekker flere brukere frem at det er mange virkemidler, ordninger og innganger inn til virkemiddelapparatet. Det samlede tilbudet oppleves som lite oversiktlig.

– Regjeringens ambisjon er at det skal bli lettere og raskere å finne frem. Et viktig prinsipp er at det skal være én vei inn til det næringsrettede virkemiddelapparatet, sier Vestre.

Innovasjon Norge skal derfor sammen med Eksfin, Siva og Forskningsrådet videreutvikle den felles digitale løsningen, kalt Én vei inn, for å fortsette å bedre brukervennligheten i det næringsrettede virkemiddelapparatet.

Et helhetlig og koordinert virkemiddelapparat

Regjeringen ønsker også å legge til rette for en mer helhetlig brukerreise på tvers av virkemiddelaktørene. Bedriftene må få bedre og mer tilpasset bistand, for eksempel gjennom mer koordinering og samarbeid på tvers av virkemiddelaktørene.

– Vi må i større grad utnytte helheten i fagmiljøene og ekspertisen som finnes i virkemiddelapparatet i hele landet, slik at vi best mulig kan hjelpe næringslivet på veien til lavutslippssamfunnet, sier Vestre.

Virkemiddelaktørene har derfor foreslått en rekke tiltak for å sikre et mer helhetlig tilbud. Sammen skal de utnytte kompetansen som finnes, på en bedre måte.

Bilde av mann i mørk dress foran en storskjerm.
Næringsminister Jan Christian Vestre har ambisjoner om at næringslivet skal møte ett virkemiddelapparat, som henger godt sammen. Foto: NFD

Hjelp på veien til lavutslippssamfunnet

Regjeringen foreslår at det innføres et hovedprinsipp om at prosjekter som mottar støtte gjennom det næringsrettede virkemiddelapparatet, skal ha en plass på veien mot omstillingsmålet for 2030, og at Norge skal være et lavutslippssamfunn i 2050.

Prinsippet favner både prosjekter med nøytral effekt og prosjekter med positiv effekt på grønn omstilling, og er for eksempel ikke til hinder for å støtte gode prosjekter i petroleumsnæringen. Virkemiddelapparatet skal mobilisere gode prosjekter som bidrar til grønn omstilling eller svarer til andre viktige formål, blant annet innenfor områdene som er pekt ut i regjeringens veikart for et grønt industriløft.

– For at Norge skal lykkes på veien til lavutslippssamfunnet trenger vi et virkemiddelapparat som løfter frem de gode prosjektene, og som bistår næringslivet med å finne gode løsninger, sier Vestre.

Næringsministeren vil be virkemiddelaktørene i 2023 utvikle og teste en samarbeidsform på tvers av aktørene, med mål om en koordinert innsats i arbeidet med grønn omstilling.

– Jeg legger altså ikke opp til at det blir noen større sammenslåinger eller nedleggelser nå. Aktørene vil bestå, selv om det kan bli justeringer mellom dem. Vi skal hele tiden vurdere hvordan virkemiddelapparatet kan utvikle seg og bli best mulig. Sånn er det for næringslivet, og sånn må det også være for oss, sier Vestre.

Innspillene som virkemiddelaktørene gir, skal vurderes nærmere av departementet. Næringsministeren vil rett etter jul innhente innspill fra partene i arbeidslivet og andre interessenter.

Les mer om tiltakene på regjeringen.no

Skal åpne døren til innlandsoppdrett

Skal åpne døren til innlandsoppdrett

Klosser Innovasjon mener innlandsoppdrett av røye kan bli en ny vekstnæring i Innlandet. Nå skal de bidra til at det blir raskere og enklere å få gjennom akvakultur-konsesjoner og etablere landbaserte oppdrettsanlegg i regionen.

Publisert 09.12.2022

Bilde av ti personer foran et kar med fisk.
Noen av prosjektets samarbeidspartnere: (F.v.) Inga Blæsterdalen ved Statsforvalteren i Innlandet, Øyvind Nordstrand i Innlandet fylkeskommune, Karina Hauge Johansen i Klosser Innovasjon, Erik Lagethon i Innlandet fylkeskommune, Stein Jeanette Harby Lien i Høgskolen i Innlandet, Arne Magnus Hekne i Innlandet fylkeskommune, Line Andersen ved Statsforvalteren i Innlandet, Anders Waldemar Olsen ved Statsforvalteren i Innlandet og Olav Berge ved Høgskolen i Innlandet. Foto: Klosser Innovasjon

Siva-inkubatoren har ansvaret for flere regionale utviklingsprosjekter med stor betydning for Innlandet, der de skal bidra til etablering og utvikling av nye vekstbedrifter, og skape vekst i etablert næringsliv.  

– Som en del av Siva-strukturen har de tilgang til nettverk, partnere, kompetanse og fasiliteter, og kan bli en viktig brikke for å bidra til at regionen når sine ambisjoner rundt oppdrett, sier direktør for Sivas Innovasjonsavdeling, Kristin Eriksen.  

Som en del av Siva-strukturen har Klosser Innovasjon tilgang til nettverk, partnere, kompetanse og fasiliteter, og kan bli en viktig brikke for å bidra til at regionen når sine ambisjoner rundt oppdrett

- Kristin Eriksen

Nødvendig innovasjon i det offentlige

Landbasert oppdrett av røye har i lang tid vært et satsingsområde i Innlandet. Klosser Innovasjon har jobbet med røyesatsing helt siden 2014, gjennom prosjektet Arctic Red. Nye fiskeoppdrettsanlegg i regionen har imidlertid latt vente på seg. 

Etablering er kompetansekrevende både for det offentlige og for konsesjonssøkerne, og utfordringer med søknadsbehandling og anleggsplanlegging får mye av skylden for at landbasert oppdrett ikke har blitt den vekstnæringen man håpet på. Gjennom innovasjonsprosjektet «Døren til realisering av Innlandsoppdrett» skal utviklingen snus. Prosjektet skal ledes av Klosser Innovasjon i samarbeid med Innlandet fylkeskommune. 

– Landbasert matfiskoppdrett er nytt for regionen, og utfordringene er sammensatte både for det offentlige og for aktørene selv. Det er uvant med akvakultur i Innlandet, og kompetansenivået er ikke høyt nok, sier prosjektleder Karina Hauge Johansen i Klosser Innovasjon. 

Bilde av tre pesoner som ser på rognskap som står klare til gytesesong.
Prosjektleder Karina Hauge Johansen viser fram rognskapene, som står klare til gytesesongen. Foto: Klosser Innovasjon

Raske avklaringer og kompetanseheving

Ifølge Johansen er bakgrunnen for prosjektet et felles ønske om kompetansehevingstiltak i det offentlige, og tilrettelegging for raskere avklaringer. Det skal også gjøres en vurdering av hvor slik virksomhet egner seg best, eller eventuelt ikke bør være.
 

– Prosjektet har fire arbeidspakker som går over tre år (2022 – 2025), og skal prøve å fjerne hindringene som sinker utviklingen. Hovedmålet er å tilby bedre forutsetninger, saksbehandling og rådgiving for etablering av innlandsoppdrett av røye, sier Johansen. 

Arbeidspakkene har hver sine delmål, som sammen bygger opp under hovedmålet: 

  • Delmål 1: Innovasjon i offentlig saksbehandling og rådgiving: Skape tett samarbeid mellom partene i den offentlige forvaltningen med forutsigbar, kompetent og resultatorientert saksbehandling, samt bedre rådgiving rundt akvakultur i Innlandet.
     
  • Delmål 2: Moderne produksjonsanlegg for røye: Sammenstille kunnskap og oppnå «bestillerkompetanse» i akvakultursektoren for økt rådgivingsevne rundt teknologi og oppdrettssystemer til innlands røyeoppdrett.

  • Delmål 3: Grunnpilar Arctic Red: Videreutvikling mot bærekraftig tilbyder av rogn til det kommende markedet, samt implementere nytt genetisk verktøy i avlsarbeidet for å sikre produksjonsstammens fremtid.

  • Delmål 4: Tilrettelegge realisering: Legge til rette for og gjøre avklaringer som trengs rundt lokasjoner som potensielt kan egne seg for oppdrett i innlandet, samt analyse av verdiskapingspotensialet. 

 

Et samarbeidsprosjekt

I tillegg til Klosser Innovasjon og Innlandet fylkeskommune er Nofima, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Høgskolen i Innlandet (HINN), Statsforvalteren i Innlandet og Mattilsynet samarbeidspartnere i prosjektet. 

Karina Hauge Johansen har troen på at dette kan gjøre at det løsner for etableringen av landbaserte oppdrettsanlegg i regionen. 

– Det er nemlig ikke lenger et spørsmål om det blir landbasert matfiskoppdrett i Norge, men når. Hvis Innlandet også vil ta del i denne bransjen, er dette veien å gå, sier prosjektlederen. 

Klosser Innovasjon

Klosser Innovasjon er operatør av Sivas inkubasjonsprogram, og leder prosjekter med støtte fra flere andre næringspolitiske virkemidler. I grensesnittet mellom de ulike forretningsområdene har selskapet blant annet bygget opp et bioøkonomisenter med sekretariat for matklyngen NCE Heidner Biocluster, og ikke minst innovasjonssenteret BioSmia – et senter for markedsdrevet bioinnovasjon. Et av de mest ambisiøse prosjektene er satsingen på landbasert oppdrett av røye. Dette er et nasjonalt avlsprogram hvor man mobiliserer gründere på Innlandet. 

Klosser Innovasjon har de siste ti årene fulgt en ambisiøs strategi, med inkubatoren som bærebjelke i et helhetlig innovasjonstilbud. I tillegg til inkubatorvirksomheten tar de på seg oppdrag på vegne av andre aktører i virkemiddelapparatet, fylkeskommuner og kommuner. Selskapet har spesielt fokus på å utvikle områder hvor Innlandets næringsliv har naturgitte fordeler eller potensial til å bygge konkurransefortrinn. 

Klosser Innovasjon er et resultat av en fusjon av to kunnskapsparker som i sin tid ble etablert av Siva sammen med tidligere Hedmark fylkeskommune, Hamar kommune, Kongsvinger kommune og en rekke større og mindre private aktører. Målet var å stimulere til mer innovasjon og vekst i det regionale næringslivet. 

Bedrifter over hele landet får tilgang til nettverk og mer kompetanse

Bedrifter over hele landet får tilgang til nettverk og mer kompetanse

I januar 2023 starter en ny tiårig programperiode for Sivas næringshage- og inkubasjonsprogrammer. 73 innovasjonsselskaper over hele landet skal gjennom programmene bidra med nettverk, partnere og kompetanse til norske bedrifter.

Publisert 01.12.2022

Bildet viser to smilende damer som står foran en vegg
Selskaper over hele Norge er representert blant de nye operatørene i Sivas programvirksomhet, som starter på en ny tiårsperiode i januar 2023. Her er Siva representert ved direktør for Innovasjon, Kristin Eriksen (t.v.), og fagleder for team inkubator og næringshage, Randi Torvik.

– Regjeringen vil forsterke innsatsen for vekst og utvikling i norsk industri og øvrig næringsliv, blant annet gjennom sterke innovasjonsselskaper i alle fylker. Sivas næringshage- og inkubasjonsprogrammer er sentrale virkemidler for å legge til rette for vekst, omstilling og eksport for tusenvis av bedrifter i hele Norge, sier kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp). 

En nasjonal struktur

Siva har gjennom sine næringshage- og inkubasjonsprogrammer skapt en nasjonal struktur av næringshager og inkubatorer. De som blir del av denne blir såkalte Siva-partnere, og drar nytte av topp kompetanse, utstyr, læring og kunnskapsdeling, uansett hvor i landet de holder til. Programmene bidrar til at bedriftene raskere når sine forretningsmessige ambisjoner. En sterk struktur og sterke enkeltoperatører er avgjørende for at Norge skal nå vedtatte mål knyttet til bærekraft, klima og eksport.  

Blant totalt 89 søkere er 38 tatt opp i det nye næringshageprogrammet, som er distriktsrettet. 35 søkere er tatt opp i inkubasjonsprogrammet, som er internasjonalt- og eksportrettet.  

– Gjennom næringshageprogrammet skal vi bidra til å skape et levedyktig og fremtidsrettet næringsliv i distriktene, og gjennom inkubasjonsprogrammet til å skape morgendagens konkurransedyktige bedrifter som lykkes i internasjonale markeder. Det blir også viktig å bidra til at dette skjer på en bærekraftig måte, sier Kristin Eriksen, direktør Innovasjon i Siva.    

Sivas næringshage- og inkubasjonsprogrammer er sentrale virkemidler for å legge til rette for vekst, omstilling og eksport for tusenvis av bedrifter i hele Norge

- Sigbjørn Gjelsvik

God prosess

Begge programmene finansieres gjennom statsbudsjettet, med årlige bevilgninger fra Kommunal- og distriktsdepartementet. I bunn for utviklingen av de nye programmene ligger et bredt kunnskaps- og erfaringsgrunnlag fra den tiårige programperioden som nå går mot slutten. Tett dialog og involvering av næringsliv, fylkeskommuner og andre virkemiddelaktører har også vært viktig for å utvikle relevante og effektive programmer. Siva er operatør, mens fylkeskommunene er oppdragsgivere som står for finansieringen. 

– Prosessen med utlysning, vurdering av søknader og opptak er gjennomført i tråd med vedtatt tidsplan. Det er lagt ned betydelig arbeid fra Siva på nasjonalt nivå og fylkeskommunene på regionalt nivå, og samarbeidet gjennom prosessen har fungert veldig godt, forteller Carl-Jakob Midttun, leder i programstyret for næringshage- og inkubasjonsprogrammene. 

Følgende selskaper er plukket ut gjennom innstillingen fra Siva og fylkeskommunene: 

Siva gir tilskudd til operatørene i næringshage- og inkubasjonsprogrammene basert på en differensiert tilskuddsmodell, som skal sikre effektiv bruk av offentlige midler. Det er fem tilskuddsnivåer i næringshagemodellen, og ni nivåer i inkubasjonsmodellen. Støtten er med forbehold om endelig vedtak i statsbudsjettet. 

Næringshager

Støtte  Næringshager 
3 500 000  Hardanger og Voss Næringshage og Lister Nyskaping 
2 800 000  Fremtidens Industri, Hermetikken Kulturnæringshage, Klar Bedrift, Næringshagen Midt-Troms, Nordkappregionen Næringshage, Rogaland Ressurssenter, Rørosregionen Næringshage, Sápmi Næringshage, Sentrum Næringshage, Stryn Næringshage, Sør-Hedmark Næringshage, Telemark Næringshage og Vindel 
2 400 000  Buskerud Næringshage, Egga Utvikling, Hallingdal Næringshage, Lindesnesregionen Næringshage, Medvind24 Næringshage, Nasjonalparken Næringshage, Nordveggen, Orinor, Pågang Næringshage, Skåppå, Sognefjorden Næringshage, Suldal Vekst og Tindved Kulturhage 
2 100 000  Inam, Landsbyen Næringshage, Sunnmøre Kulturnæringshage og TEAL 
1 700 000  Blått Kompetansesenter, Halti Næringshage, Linken Næringshage, Næringshagen Østfold, Sør-Østerdal Næringshage og Valdres Næringshage 

Inkubatorer

Støtte  Inkubatorer 
7 000 000  VIS - Vestlandets Innovasjonsselskap 
6 000 000  Aleap og ÅKP 
5 000 000  Innoventus Sør, KPB – Kunnskapsparken Bodø, Kunnskapsparken Helgeland, ProtoMore Kunnskapspark og Validé  
4 500 000  Startuplab (Oslo) 
4 000 000  Klosser Innovasjon, Kobben, Kongsberg Innovasjon, Kunnskapsparken Vestland, Proneo, Proventia, Smart Innovation Norway og Vaager Innovasjon 
3 500 000  Atheno, Industriutvikling Vest, KUPA, Norinnova og Oslo Cancer Cluster Incubator 
3 000 000  6AM Accelerator, Kjeller Innovasjon og T:Lab 
2 200 000  Aggrator, Aksello, Kystinkubatoren og Vindel 
1 700 000  Fremtidens Industri, Orinor, Pan Innovasjon, Pro Barents, ShareLab, Skåppå og Startuplab (Vestland) 

 

Bakgrunn & fakta

Sivas næringshage- og inkubasjonsprogrammer er tiårige programmer.  
Fra januar 2023 starter en ny, tiårig programperiode, som ble lyst ut i juni 2022. Det er i forbindelse med dette gjort en beslutning om opptak av 38 næringshager og 35 inkubatorer. 

Bærekraftig omstilling, digitalisering, vekst og økt eksport er sentrale stikkord i Sivas nye programmer. 

En næringshage er et innovasjonsselskap som tilbyr bedriftene tjenester som bedriftsrådgivning, hjelp til utvikling av forretningsidéer, markedsplanlegging, nettverksbygging, internasjonalisering og andre utviklingsrelaterte oppgaver til en subsidiert kostnad. 

En inkubator er et innovasjonsselskap, eller del av et innovasjonsselskap. Disse bidrar til etablering og utvikling av nye bærekraftige vekstbedrifter og skaper vekst i etablert næringsliv gjennom å tilby og tilgjengeliggjøre rådgiving innenfor forretningsutvikling og kommersialisering til en subsidiert kostnad. Inkubatorene skal bidra til økt eksport gjennom bistand til vekst og skalering i bedriftene. De tilbyr et faglig og sosialt miljø hvor gründere, bedrifter, akademia, FoU-miljøer, investorer og andre kobles sammen. 

Bygger opp nordisk industri fra Siva-bygg i Porsgrunn

Bygger opp nordisk industri fra Siva-bygg i Porsgrunn

Det norske selskapet REEtec har utviklet en ny, miljøvennlig og bærekraftig teknologi for separasjon av sjeldne jordartselementer som trengs i det grønne skiftet, og som kan konkurrere med den dominerende kinesiske produksjonen. Nå skal den første fabrikken etableres i Norge, i et Siva-bygg på Herøya.

Publisert 25.11.2022

Bilde av bygning med REEtec-profilering.
Gjennom eiendomsvirksomheten bidrar Siva til etablering og økt industriproduksjon i Norge. Når det norske selskapet REEtec skalerer opp og bygger ny fabrikk for separasjon av jordartsmetaller, skjer dette i et Siva-bygg på Herøya. Foto: REEtec/Børve Borchsenius Arkitekter.

REEtec har siden 2019 driftet et demoanlegg på Herøya. Etter å ha hentet totalt 1,2 milliarder kroner fra ulike investorer, skal de nå bygge et fullskala industrielt produksjonsanlegg. 

Samtalene med Siva startet for snart et år siden. Det resulterte nylig i en langsiktig leiekontrakt av bygget som skal huse den nye fabrikken. 

Gjenbruk av bygg

─ REEtec er en leietaker som passer godt inn i vår portefølje med tanke på bærekraft og fremtidsrettet industri, sier eiendomssjef Bernt Rune Berntsen i Siva – Selskapet for industrivekst. 

 Planen er at fabrikken skal stå klar i andre halvår 2024. Nesten hele bygget skal gjenbrukes i sin nåværende form, og REEtec vil dra nytte av å ligge i et område som er tilrettelagt for industri.  

─ Vi gleder oss over at vi kan være en langsiktig medspiller for selskapet når de skal investere og realisere storskala produksjon, sier Berntsen  

Høy etterspørsel

Det forventes mer enn en femdobling av etterspørselen etter sjeldne jordartsmetaller til elbiler og vindkraftverk frem til 2030. Men Europa er avhengige av import av disse kritiske mineralene, og Kina dominerer produksjonen. EU har utlyst en strategi for kritiske råmaterialer som skal øke Europas selvforsyning.

REEtec fokuserer på neodymium og praseodymium, og anlegget på Herøya vil ha en årlig kapasitet på 720 tonn fra andre halvdel av 2024. Det representerer fem prosent av den estimerte etterspørselen i EU, ifølge selskapet. REEtec-prosessen kombinerer høy effektivitet og konkurransedyktige kostnader med opptil 90 prosent lavere karbondioksidutslipp. Et viktig innslag i prosessen er at stort sett alle forbruksvarer gjenvinnes og gjenbrukes. Energibehovet er også svært lavt, og strømforbruket er i sin helhet basert på vannkraft fra Norges grønne nett. REEtecs teknologi gjør det mulig å produsere høykvalitative produkter på en svært effektiv måte, og med mye mindre påvirkning på miljøet enn andre konvensjonelle separasjonsprosesser for sjeldne jordartsmetaller. 

Starten på noe nytt i Europa

Mercuria, TechMet og det statlige norske investeringsselskapet Nysnø Klimainvesteringer er blant de nye aksjonærene i REEtec. Den tidligere hovedeieren, Scatec Innovation, er også med videre. Svenske LKAB blir imidlertid største eier i REEtec etter kapitalinnhentingen.  

─ At LKAB, med sin sterke industrielle posisjon og tekniske kunnskap, går inn som hovedeier er en bekreftelse på vår teknologi. REEtec er nå godt posisjonert til å bli en ledende europeisk REE-aktør, sier styreleder John Andersen i REEtec.

Han får støtte fra administrerende direktør og konsernsjef i LKAB, Jan Moström.

─ LKAB planlegger å utvinne jordartselementer som biprodukt fra vår bryting av jernmalm. Sammen med REEtec kan vi skape fundamentet i en sterk og bærekraftig nordisk verdikjede for sjeldne jordartsmetaller, sier Moström. 

 

Les hele pressemeldingen fra LKAB. 

Siva SF

  • Siva har som formål om å utløse og legge til rette for lønnsom industri og næringsutvikling i hele Norge.  
  • Gjennom eiendomsvirksomheten bidrar Siva til etablering og økt industriproduksjon.  

REEtec

  • Den første fabrikken for separasjon av jordartselementer på Herøya kommer til å ha en produksjon på 720 tonn av jordartselementene Neodym og Praseodym, noe som tilsvarer 5 prosent av Europas behov. 
  • Produksjonsstart er planlagt til 2024 
  • I den første fabrikken skal det brukes råmaterialer fra Vital Metals i Canada. Det er inngått en avtale med Vital Metals om en tredobling av volumene. 
  • REEtec har solgt 80 prosent av den planlagte produksjonen, blant annet gjennom en femårskontrakt med Schaeffler Group, som er en global leverandør til bilindustrien. 
  • Separasjonsteknologien er utviklet i flere trinn fra labskala til pilot, og deretter i et demonstrasjonsanlegg fra 2008. 

Sprer katapult-ordningen til Distrikts-Norge

Sprer katapult-ordningen til Distrikts-Norge

– Dette er strålende nytt for små og store bedrifter i hele Norge som nå får enda bedre tilgang til å utvikle, teste og simulere løsningene sine, sier næringsminister Jan Christian Vestre.

Publisert 16.11.2022

Bilde av mann i sort dress
– Dette er strålende nytt for små og store bedrifter i hele Norge, sier næringsminister Jan Christian Vestre.

Han sikter til at Siva – Selskapet for industrivekst vil etablere åtte katapult-noder fra Halden i sør til Båtsfjord i nord. Dette betyr enklere tilgang til testfasiliteter og industrikompetanse for bedrifter i samtlige fylker i Norge.  

– Katapult-nodene gjør veien fra konsept til marked enklere, bidrar til det grønne industriløftet og en bærekraftig omstilling. Det er nødvendig for å nå de nasjonale klima- og eksportmålene! Dette gleder jeg meg til å følge videre. Sammen skal vi få til store ting, sier Vestre. 

Godt kvalifisert

Høsten 2022 ble det utlyst pilotprosjekter for etablering av noder under ordningen Norsk katapult. Ved søknadsfristens utløp var det kommet inn 28 søknader fordelt på alle fylker. De åtte pilot-nodene som er plukket ut vil fungere som pilotprosjekter for etablering av testfasiliteter i distriktene, og får til sammen mer enn 47 millioner kroner. Forutsatt at bevilgningen i statsbudsjettet for 2023 blir vedtatt, ønsker Siva å gå i kontraktsforhandlinger med: 

  • Powered by Telemark – Telemark/Herøya 
  • Kongsberg Klyngen – Viken/Kongsberg 
  • Smart Innovation Norway – Viken/Halden 
  • Stiftelsen Jæren Teknologisenter – Rogaland/Bryne 
  • NCE iKuben – Møre & Romsdal/Molde 
  • Proneo – Trøndelag/Verdal 
  • Kunnskapsparken Helgeland – Nordland/Mo 
  • Cod Cluster  - Nordland/Finnmark / Bodø/Båtsfjord

Geografisk nærhet

Midlene skal brukes til utvikling, tilgjengeliggjøring og anvendelse av testfasiliteter, samt industrikompetanse for bedrifter i eget nedslagsfelt.  

– Søkerne representerer solide nærings- og innovasjonsmiljø, og vil allerede fra oppstart kunne tilby testinfrastruktur og industrikompetanse. De representerer også et bredt spekter av muliggjørende teknologier, som vil være avgjørende i omstillingen til det grønne skiftet, sier Gaute Moldestad, direktør for avdeling Industri i Siva. 

Målet er at nodene skal samarbeide tett med landets fem nasjonale katapult-sentre, og fungere som koblingspunkter for deres tjenester.  

– Dette øker mulighetene for raskere omstilling og fornyelse hos norske bedrifter, sier Moldestad. 

Søkerne representerer solide nærings- og innovasjonsmiljø, og vil allerede fra oppstart kunne tilby testinfrastruktur og industrikompetanse.

- Gaute Moldestad

Ønsker permanent node-struktur

Pilotprosjektene har tidsbegrenset varighet, og skal evalueres både underveis og ved prosjektslutt.  De skal også brukes til opparbeidelse av et nytt, erfaringsbasert kunnskapsgrunnlag for hvordan en permanent, nasjonal node-struktur kan utvikles knyttet til ordningen Norsk katapult.  

– Med pilotprosjektene sikrer vi et bedre nasjonalt kunnskapsgrunnlag før en ny utlysning av permanente noder iverksettes. Årlige bevilgninger på statsbudsjettet til satsingen setter forventninger til at nye noder utnevnes og etableres raskt. Det er en god ambisjon, sier Gaute Moldestad.   

Bildet viser en mann som står ved siden av en rollup som viser til Norsk katapult
- Søkerne representerer et bredt spekter av muliggjørende teknologier, som vil være avgjørende i omstillingen til det grønne skiftet, sier Gaute Moldestad, direktør for avdeling Industri i Siva.

Bakgrunn

I statsbudsjettet for 2022 ble det bevilget 40 millioner kroner til testfasiliteter i distriktene. Formålet er å gi bedrifter over hele landet lettere tilgang til testfasiliteter og industrikompetanse, for på den måten å bidra til økt omstilling og et mer bærekraftig norsk næringsliv. 

Høsten 2022 ble det utlyst pilotprosjekter for etablering av noder under ordningen Norsk katapult, med søknadsfrist 25. september. 

Pilotprosjektet etableres under ordningen Norsk katapult. Dette er en satsing for å bidra til raskere omstilling og mer industriell produksjon i Norge, og forvaltes av Siva på vegne av Nærings- og fiskeridepartementet, og i tett samarbeid med Innovasjon Norge og Forskningsrådet. 

Bakgrunnen for pilotprosjektene med testfasiliteter i distriktene, er å gi norske bedrifter lettere tilgang til testfasiliteter og industrikompetanse, og gjennom dette sikre mer bærekraftig omstilling av norsk næringsliv. De såkalte nodene knyttes tett til en eksisterende struktur av fem katapult-senter under ordningen Norsk katapult, og skal bidra til å forsterke og videreutvikle ordningen.  

Fakta Norsk katapult

Norsk katapult er en ordning med fem nasjonale sentre som tilbyr fasiliteter, utstyr, kompetanse og nettverk:  

Manufacturing Technology (Raufoss) 
Future Materials (Grimstad) 
Ocean Innovation (Bergen) 
Sustainable Energy (Stord) 
Digicat (Ålesund) 

Katapult-sentrene gjør det enklere for innovative bedrifter å utvikle prototyper, teste, simulere og visualisere, slik at ideer utvikles raskere, bedre og med mindre risiko. Katapult-sentrene får offentlig støtte for å bistå små og mellomstore bedrifter over hele landet.  

Consto Nord bygger BREEAM-NOR Outstanding for Siva

Consto Nord bygger BREEAM-NOR Outstanding for Siva

– Det nye byggetrinnet på Siva Innovasjonssenter Tromsø er et eksempel på hvordan Siva utfordrer og samarbeider med bransjen for å bane vei mot morgendagens løsninger, sier eiendomsdirektør Lise Bartnes Aalberg i Siva.

Publisert 08.11.2022

Bilde av hvitt næringsbygg
Siva vil bygge verdens nordligste BREEAM-NOR Outstanding-bygg. Dette blir et signalbygg for bærekraft og det grønne skiftet i nord og i hele Norge.

Consto og Siva har inngått kontrakt om byggetrinn 4 av Siva Innovasjonssenter Tromsø. Partene har ambisjoner om at det blir verdens nordligste bygg med BREAAM Outstandig-sertifisering.

– Over år har vi i Consto opparbeidet oss kompetanse innenfor BREEAM gjennom flere prosjekter med høyt sertifiseringsnivå, men det holder ikke lenger å kopiere gårsdagens prosjekter. Med dette prosjektet går vi hakket videre og vil ta bærekraftige valg og velge innovative løsninger, sier Roy Heggelund, prosjektleder i Consto Nord.

– Siva har lang erfaring med Consto nord. Vi vet at selskapet har den riktige innstillingen og kompetansen for å realisere våre ambisjoner om et bærekraftig bygg for bærekraftige virksomheter i nord, sier Lise Bartnes Aalberg.

Det nye byggetrinnet på Siva Innovasjonssenter Tromsø er et eksempel på hvordan Siva utfordrer og samarbeider med bransjen for å bane vei mot morgendagens løsninger.

- Lise Bartnes Aalberg

Tre bygg utgjør i dag Siva Innovasjonssenter Tromsø. Det fjerde bygget vil romme 13 000 kvadratmeter med kontorlokaler, som skal driftes av Siva-partner Norinnova. I tillegg er det en opsjon for ytterligere 4 000 kvadratmeter.

Byggestart blir i starten av 2023, med ferdigstillelse i 2024. Kontraktssummen er på MNOK 318 ekskl. mva.

Fremtidsrettet prosjekt

Consto Nord og Siva har allerede startet samarbeidet om å realisere det nordligste bygget med BREEAM Outstanding-sertifisering. Dette er det høyeste nivået i sertifiseringsordningen, der det må svares på alle krav til bærekraft, fra ytre miljø til sosiale forhold og økonomi.

– Det innebærer at vi også tenker innovasjon. Gjenbruk, sirkularitet og nye innovative løsninger som ennå ikke er i bruk, vil bli vurdert. I tillegg tar vi sikte på stor grad av brukerinvolvering, sier Roy Heggelund.

– Dette blir et spennende prosjekt å ta del i, og vi er takknemlig for tilliten vi har fått fra Siva. Vi ser frem til et godt samarbeid med en ambisiøs byggherre om et fremtidsrettet prosjekt.

Siva får ny toppleder

Siva får ny toppleder

Jan Morten Ertsaas har takket ja til jobben som administrerende direktør i Siva – Selskapet for industrivekst. Han tar over etter Andreas Krüger Enge, som har vært konstituert toppsjef i selskapet siden juni 2021.

Publisert 01.11.2022

Profilbilde mann
Etter fire år på Svalbard har Jan Morten Ertsaas takket ja til topplederjobben i Siva, og flytter tilbake til Trondheim.

Ertsaas (59) har omfattende ledererfaring, og kommer fra stillingen som administrerende direktør i Store Norske. Han tiltrer stillingen så raskt som mulig, og senest 1. mai 2023.

Bred erfaring

Ertsaas er utdannet sivilingeniør fra NTNU, og har siden 2018 vært administrerende direktør for Store Norske på Svalbard. Før det var han investeringsdirektør i Investinor.

– Det er med tungt hjerte jeg forlater Store Norske. Jeg er oppriktig glad i både Svalbard og alle menneskene i selskapet, og jeg er stolt over hva vi har fått til sammen de siste fem årene. Samtidig har det vært krevende med en pendlertilværelse mellom jobben på Svalbard og familien i Trondheim. Nå får jeg mulighet til å fortsette mitt engasjement for innovasjon og næringsutvikling i en meget spennende organisasjon, som har base i Trondheim og virksomhet i hele landet, sier Jan Morten Ertsaas.

God prosess

Styreleder Kjell Roland i Siva forteller at det var stor interesse for toppstillingen. Etter en bred og skikkelig prosess med mange sterke kandidater er styret svært fornøyd med at Jan Morten Ertsaas har sagt ja til å lede det statseide selskapet.

– Siva er en kompleks organisasjon med et svært viktig samfunnsoppdrag. Vi ønsker oss en leder med bred erfaring, som skal bidra til at Siva får en sentral rolle i norsk industri- og næringsutvikling og det grønne skiftet. Det får vi i Jan Morten, med hans toppledererfaring fra flere sektorer og varierte bakgrunn fra industri og virkemiddelapparatet, sier Roland.

Vi ønsker oss en leder med bred erfaring, som skal bidra til at Siva får en sentral rolle i norsk industri- og næringsutvikling og det grønne skiftet. Det får vi i Jan Morten Ertsaas.

- Kjell Roland

Har befestet Sivas rolle

Styrelederen retter samtidig en stor takk til Andreas Krüger Enge, som har vært konstituert direktør i Siva siden juni 2021 da Ingrid Riddervold Lorange fratrådte sin stilling.

– Han har på forbilledlig vis ledet selskapet gjennom en krevende periode med både omstilling og virkemiddelgjennomgang, og det er en stor styrke for Siva at han er med videre.

Enge uttrykker på sin side takknemlighet for den tilliten styret har vist han.

– Jeg kom inn i Siva i en krevende situasjon for selskapet forsommeren 2021. Nå har vi nådd et felles mål om å befeste Sivas rolle som selskapet for industrivekst - en sentral aktør i den grønne industrielle omstillingen Norge skal gjennom. I Jan Morten Ertsaas har styret funnet en leder med en tydelig leder- og industriprofil, som vil gi Siva ytterligere kraft i arbeidet framover. Jeg gikk inn i Siva med en tydelig motivasjon for samfunnsoppdraget. Den samme motivasjonen ligger til grunn for å være med Siva videre på reisen, sier Andreas Krüger Enge.

Fakta

Jan Morten Ertsaas er utdannet sivilingeniør fra NTNU, og har siden 2018 vært administrerende direktør for Store Norske på Svalbard. Før det var han investeringsdirektør i Investinor. Han har også vært administrerende direktør i konsulentselskapet Safetec Nordics og vice president, Offshore Oil & Gas Solutions i Safetec sitt amerikanske morselskap ABS Consulting. Ertsaas har lang erfaring fra internasjonal olje- og gassindustri, og har hatt ulike lederstillinger innen prosjektledelse, forskning, teknologi og kunnskapsledelse i Statoil. Han har også vært plattformsjef på Statfjord, og har internasjonal prosjekterfaring fra stilling som pipeline manager i Statoils Pars-prosjekt i Iran.

Ny skalerings-satsing skal styrke Norges eksportpotensial

Ny skalerings-satsing skal styrke Norges eksportpotensial

I Sivas nye inkubasjonsprogram er det utarbeidet en skalerings-satsing, og gjennomført en skisseutlysning. Totalt 64 aktører fra hele landet er representert i de 15 søknadene Siva har mottatt innen fristens utløp. 

Publisert 28.10.2022

Bilde av person bak pil som peker oppover
Illustrasjonsfoto: Pixabay/Geralt

Fra januar 2023 starter en ny tiårsperiode for Sivas inkubasjonsprogram. I det nye programmet er det lagt ekstra vekt på eksport og internasjonalisering, og med bakgrunn i dette planlegges det en egen skaleringsmodul som skal bidra til at flere bedrifter lykkes med sitt eksportpotensial. Utviklingen har skjedd i samarbeid med blant andre Innovasjon Norge, og tilbudet skal være for de mest lovende bedriftene med evne og vilje til internasjonal vekst. 

Bred mobilisering

– Det er evnen til skalering, og ikke tilgangen på gode ideer, som er utfordringen i Norge. Vi er svært fornøyde med at så mange ulike miljøer har gått sammen om å levere en skissesøknad, sier prosjektleder og seniorrådgiver i Siva, Espen Halmøy. 

Han viser til at hele 64 aktører med tilhørighet i alt fra innovasjonsmiljøer, klynger, katapulter, kapitalmiljø og FoU-sektoren i alle landets fylker er representert i søknadene. 

Se oversikt over hovedsøker og medsøkere! 

– Norge har komparative fortrinn og mange gode enkeltspillere. Aktørene, kompetansen og nettverkene finnes. Skaleringsmodulen skal bidra til at vi i enda større grad spiller på lag for å lykkes internasjonalt, og inkubatorene i Siva-strukturen er veldig godt rigget for å lede an i dette arbeidet, sier Halmøy. 

Søknadenes tematiske innretning er blant annet innenfor: 

  • energiproduksjon og -distribusjon 
  • vareproduserende industri 
  • landbruk og havbruk 
  • maritime næringer 
  • prosessindustri 
  • helse

Det er evnen til skalering, og ikke tilgangen på gode ideer, som er utfordringen i Norge

- Espen Halmøy

Nasjonal satsing

Gjennom etablering av nasjonale konsortier, ledet av inkubatorer, skal satsingen bygge på de sterke regionale strukturene og fortrinnene. Samtidig skal samarbeidet mellom regioner og virkemiddelapparatet styrkes, slik at man kan hente ut det beste på nasjonalt nivå. På denne måten får bedriftene tilgang til spisskompetanse og nettverk innenfor fremtidsrettede næringer, hvor Norge har gode forutsetninger for å lykkes. 

Videre prosess

Skaleringssatsingen ble spilt inn som en del av Sivas satsingsforslag til fylkesoverskridende tiltak på post 61 «Mobiliserende og kvalifiserende næringsutvikling» i statsbudsjettet. I forslaget til statsbudsjett for 2023 ble det imidlertid ikke bevilget penger til satsingsforslaget. Det er derfor uavklart i hvilket omfang man lykkes med å finansiere satsingen. Ambisjonen er likevel å ivareta det gode initiativet som er etablert, og gå i dialog med fylkeskommunene om dette. 

– Fra Siva sitt ståsted er det et sterkt ønske om å få til dette. Målsettingen er fortsatt å realisere en kraftfull nasjonal satsning på skalering, understreker Kristin Eriksen, direktør for innovasjonsavdelingen i Siva. 

Fakta

Regjeringen har satt seg et ambisiøst mål om å øke eksporten utenom olje og gass med 50 prosent innen 2030. 

At norske virksomheter i større grad lykkes med internasjonalisering og skalering, er svært viktig for utviklingen av lønnsomme arbeidsplasser, og for å understøtte en verdiskapende og positiv omstilling av norsk næringsliv. 

I Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) sitt oppdragsbrev til Siva kommer dette blant annet frem ved at det legges sterkere vekt på eksport. 

Fra plast og teip til oppfinnelse med eksportpotensial 

Fra plast og teip til oppfinnelse med eksportpotensial 

Da bonde Roger Gjersvik i et øyeblikks frustrasjon valgte å kutte opp mansjetten som beskyttet kraftoverføringsakselen på traktoren sin, var en idé med internasjonalt eksportpotensial født. 

Publisert 21.10.2022

Bilde av to mannspersoner som snakker sammen

- Jeg skulle smøre en kobling, men beskyttelses-mansjetten gjorde det umulig å komme til. Det endte med at jeg skar opp hele greia, smurte og teipet på rundballeplast. Etter slåtten var koblingen helt ren. Der og da bestemte jeg meg for å lage en bedre løsning enn det som allerede eksisterte på markedet, forteller Gjersvik. 

Genialt enkelt

Som sagt så gjort. Den oppfinnsomme bonden fra Averøy på Nordmøre endte opp med å sy sin egen støv- og vanntette mansjett med glidelås. Produktet ble lansert som Roge-mansjetten i markedet våren 2021, etter svært gode tilbakemeldinger og testresultater i samarbeid med industrien. Mansjetten produseres i Gausdal av GSI (Gausdal Sewing Industry), og skreddersys i ulike materialer og størrelser. Den leveres i neopren, og tåler temperaturer fra minus 50 til pluss 200 grader. Den leveres også i andre materialer tilpasset krav til for eksempel temperatur og trykk. Sammen med klemmer på hver side av mansjetten sikrer det en støvtett installasjon. 

– Roge-mansjetten er rett og slett et fascinerende produkt. Det er også et godt eksempel på hvordan Siva støtter gründere og bedrifter med behov for å utvikle en idé, og gjennom en nasjonal struktur av partnere hjelper dem med alt fra gjennomføring til finansiering og kommersialisering, sier Kristin Eriksen, direktør Innovasjon i Siva. 

Bildet viser en mansjett rundt et rør
Foto: Roge AS

En viktig støttespiller

Spol noen år tilbake, og Roger Gjersvik befinner seg hos Siva-inkubatoren Vindel i Kristiansund med en idé han ikke vet hvordan han skal ta videre. Dette ble starten på flere år med testing og utvikling. 

– Da Roger kom til oss i 2016 hadde han med seg en fantastisk idé, men var usikker på hvor han skulle starte for å sette prosjektet ut i livet. Siden den gang har vi samarbeidet tett, forteller forretningsutvikler Trond Hungnes i Vindel. 

– Vi jobber som et team, bekrefter Roger Gjersvik, som betegner Vindel som en uunnværlig støttespiller.  

– Jeg kan takke dem for at jeg står her i dag og bare ser muligheter for produktet. De hadde troen på meg og idéen min, og har bidratt med råd, oppfølging og kobling til andre relevante aktører og virkemiddelapparatet.  

Roge-mansjetten er et godt eksempel på hvordan Siva støtter gründere og bedrifter med behov for å utvikle en idé

- Kristin Eriksen

Utviklet sammen med industrien

I første omgang begynte gründeren og Siva-inkubatoren med en markedsavklarings-prosess, som etter hvert gikk over i en prototype-prosess som ble testet i markedet med blant andre fiskeforprodusenten Skretting. Etter hvert ble det en ny runde med finansiering i form av kommersialiseringstilskudd, og videreutvikling av prototypen med mer testing sammen med industriaktører. I siste fase ble det jobbet mye med skalering, potensielle nye partnere og investorer. Resultatet ble en helt ny og patentert industrimansjett. 

Til tross for at konseptet høres genialt enkel ut, finnes det ingen sammenlignbare løsninger på markedet. I tillegg til å gjøre skifte av mansjetter på akslinger og koblinger mye enklere, effektiviserer løsningen også service- og vedlikeholdsoperasjoner.  

– Mansjetten kan brukes på akslinger, rør, flenser og koblinger. Egentlig alle steder der du skal beskytte koblinger mot skitt, sand og grus som vil inn, eller et rør som har innhold som ikke skal komme ut, forteller Gjersvik. 

Bilde av mannsperson i briller

Roge-mansjetten

Roge-mansjetten produseres i Norge og skreddersys i ulike materialer og størrelser. Den støvtette mansjetten leveres i neopren som standard og tåler temperaturer fra -50 til +200 grader. Mansjetten leveres også i andre materialer tilpasset krav til for eksempel temperatur og trykk. Både materiale og glidelås er støvtett. Sammen med klemmer på hver side av mansjetten sikrer det en støvtett installasjon. 

Nominert til årets oppstartsbedrift under IDC Awards 2022. 

I finalen i årets utgave av akseleratorprogrammet Næringsteft. 

Har tatt patent

I første omgang er målet at all produksjon fortsatt skal skje i Norge. Det skal også etableres et utviklingsverksted på Averøy, som vil bli en produksjonslinje for mer komplekse og kundetilpassede mansjetter. På sikt kan det imidlertid bli aktuelt å ekspandere utenlands. Med utgangspunkt i det norske landbruket er det identifisert et behov på cirka 200 000 mansjetter, men ambisjonene stopper altså ikke med landbruksmaskiner. Også anleggsmaskiner, prosessindustrien og VVS-markedet kan være aktuelle. Produktet er også skalerbart til offshore, maritime transportmidler og annen industri uten større utviklingskostnader. Markedet er ifølge gründeren både nasjonalt og internasjonalt. Blant aktørene som har vist interesse, og hvor det allerede er avtalt test-produksjoner, er den sørkoreanske bedriften Doosan, som er en del av Hyundai-systemet. 

– Vi har fått patent i Norge, Sør-Afrika og Brasil. I tillegg har vi søkt i EU, USA og Kina. Potensialet er enormt, konkluderer Gjersvik optimistisk. 

50 prosjekter søker Grønn plattform

50 prosjekter søker Grønn plattform

Det er prosjekter innenfor blant annet energi, gjenvinning og maritim elektrifisering. Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Siva skal behandle søknadene. Tildelingene offentliggjøres før jul 2022.

Publisert 04.10.2022

Bilde av lyspære med grønt blad på innsiden
Foto_Pixabay_Piro4d

Grønn plattform sin målsetting er å akselerere grønn omstilling i næringslivet. For å realisere de store, grønne prosjektene som gjør at Norge skal lykkes med omstillingen av økonomi og næringsstruktur, må næringslivet, forskningsinstitusjonene og katapult-sentrene jobbe sammen.

Hele verdikjeder

Regjeringen har øremerket inntil 750 millioner kroner til Grønn plattform-ordningen som skal finansiere treårige grønne innovasjonsprosjekter. Hensikten er å utvikle et bærekraftig næringsliv som tar vare på klima og miljø og skaper langsiktige økonomiske verdier.

Omstilling av verdikjeder er avgjørende for å få tildeling fra Grønn plattform. Bak de 50 prosjektsøknadene står det totalt 577 prosjektpartnere som representerer hele verdikjeder innenfor en rekke ulike bransjer. Til sammen er det søkt om 3,1 milliarder kroner.

Det er gledelig å se at katapult-sentrene fremstår som relevante samarbeidspartnere i prosjektene.

- Gaute Moldestad

Nasjonale sentre

Nær halvparten av søknadene omfatter bruk av et katapult-senter. Som en del av ordningen Norsk katapult tilbyr de fasiliteter, utstyr, kompetanse og nettverk som stimulerer til mer og raskere innovasjon, og tilbyr tjenester på områder som anses viktig for økt industriell verdiskaping i Norge.

– Grønn plattform skal bidra til forsknings- og innovasjonsdrevet grønn omstilling, og her spiller katapult-sentrene en viktig rolle. Det er gledelig å se at de fremstår som relevante samarbeidspartnere i prosjektene, sier Gaute Moldestad, direktør Industri i Siva.

Alle fylker

Aktører i alle landets fylker har søkt om støtte fra Grønn plattform, med en overvekt fra Rogaland, Trøndelag og Viken.

Alle bransjer kan søke Grønn plattform. Rundt en tredjedel av søknadene er innen energi og omfatter temaer som havvind, hydrogen og elektrifisering. Nær 10 prosent av søknadene omfatter tema som gjenvinning og resirkulering i industrien. Innen maritim sektor handler prosjektene om nye energibærere og elektrifisering. Blå bioøkonomi er hovedtema innen det marine.

 

Søkere har selv oppgitt følgende hovedtemaer for sine søknader:

Diagram som viser prosent- og sektorvis søknader til Grønn plattform

Styrker bevisstheten om immaterielle rettigheter

Styrker bevisstheten om immaterielle rettigheter

Et enda tettere samarbeid mellom Siva – Selskapet for industrivekst – og Patentstyret skal styrke kunnskapen om immaterielle rettigheter blant tusenvis av små og mellomstore bedrifter.

Publisert 28.09.2022

Bilde av to personer foran Siva-logo
Direktør Kathrine Myhre i Patentstyret og konstituert administrerende direktør Andreas K. Enge i Siva vil sammen sørge for økt bevissthet om immaterielle rettigheter blant små og mellomstore bedrifter i hele landet.

– Vi har oppfordret til enda tettere samarbeid i virkemiddelapparatet. Dette føyer seg inn i rekken av avtaler som vil slå positivt ut for norsk næringsliv, for farten i det grønne skiftet og for å nå vårt mål om å øke norsk eksport utenom olje og gass med minst 50 prosent innen 2030, sier næringsminister Jan Christian Vestre.   

Gir bedrifter bedre innsikt 

Avtalen skal styrke et allerede godt samarbeid mellom de to virkemiddelaktørene, og bidra til deres felles mål om økt eksport, innovasjonskraft, vekst og verdiskaping. Gjennom samspillet vil både partnere og flere tusen bedrifter i Siva-strukturen få bedre innsikt i hvordan immaterielle rettigheter (patent, varemerke- og designregistrering) kan benyttes strategisk. 

– Kunnskap er en viktig del av Siva-leveransen, og Patentstyret sitter på en type kunnskap som er ekstremt viktig for alle som driver med innovasjonsaktiviteter. Immaterielle rettigheter (IPR) har stor verdi for norske bedrifter, særlig når vi snakker om eksport, men også med tanke på utenlandske aktører som kommer inn på det norske hjemmemarkedet. Fremover håper vi å bidra til økt bevissthet rundt dette, sier konstituert Siva-direktør Andreas K. Enge. 

Kunnskap er en viktig del av Siva-leveransen, og Patentstyret sitter på en type kunnskap som er ekstremt viktig for alle som driver med innovasjonsaktiviteter.

- Andreas K. Enge

Sikre rettighetene tidlig nok 

IPR-strategi og sikring av immaterielle verdier er avgjørende for konkurransekraft og næringsutvikling. Antallet norske selskaper som leverer søknader for å sikre sine immaterielle rettigheter er imidlertid nedadgående. Dette skjer samtidig som det er økt interesse for det norske markedet, og antall utenlandske selskaper med rettigheter i Norge øker. Her skiller Norge seg fra sine naboland, hvor stadig flere selskaper sikrer sine patenter, varemerke- og designbeskyttelser.  

Ifølge Patentstyret opplever hele 30 prosent av norske virksomheter å bli utsatt for, eller forsøkt utsatt for kopiering, og risikerer å tape eksport- og forretningsmuligheter.  

– Med bakgrunn i dette er det viktig at norske selskaper fra tidlig fase sikrer sine immaterielle verdier for markeder både hjemme og globalt, og samtidig unngår å krenke andres. Vi ser et stort behov for kunnskap og økt bevisstgjøring om IPR-strategi, og hvordan immaterielle rettigheter gir økt industriutvikling, verdiskaping og vekst, sier direktør Kathrine Myhre i Patentstyret.  

– Gjennom Siva-strukturen kan vi bidra til at enda flere bedrifter tenker på de immaterielle rettighetene sine tidlig nok, og at temaet settes på agendaen i norske styrerom. Det er viktig å ha et bevisst og strategisk forhold til dette, slik at verdiene forblir i bedriften og man unngår kostbar kopiering, påpeker Myhre. 

Fakta

  • Siva – Selskapet for industrivekst – er et statlig foretak som utvikler, eier og finansierer en nasjonal infrastruktur for innovasjon og næringsutvikling bestående av inkubatorer, næringshager, katapult-sentre, innovasjonsselskaper, samt innovasjonssentre og industribygg. 
    Gjennom Siva-strukturen får bedriftene nettverk, partnere, kompetanse, og fasiliteter, der de kan dra nytte av andres erfaringer og raskere lykkes med sin vekst og utvikling. 

    Patentstyret er nasjonalt myndighetsorgan og kompetansesenter for immaterielle verdier og rettigheter. Patentstyret bistår samfunns- og næringsliv med å skape, sikre og håndtere immaterielle verdier og rettigheter på en god og profesjonell måte. 
    God bruk av immaterielle rettigheter er med på å sikre investeringer, konkurranseposisjoner og bidra til økonomisk vekst og verdiskaping i det norske samfunnet. 

Et sjumilssteg for Norge som batterinasjon

Et sjumilssteg for Norge som batterinasjon

Batterifabrikken som settes opp av Siva og Morrow Batteries (Morrow) i fellesskap, vil bidra til verdiskaping langt utover Agder-regionen. Under grunnsteinsnedleggelsen for fabrikken påpekte statsminister Jonas Gahr Støre at Norge er i en unik posisjon til å skape bærekraftige og fornybare produkter, og at batterier er et av områdene der det vil bli stor global etterspørsel.

Publisert 26.09.2022

Bilde av syv personer på en scene

Målet i Regjeringens batteristrategi er klart: Norge skal være et attraktivt vertsland for bærekraftig og lønnsom aktivitet i hele batteriverdikjeden, og tiltrekke seg de store gigafabrikkene. Med grunnsteinsnedleggelsen for Batterifabrikk 1, som skal oppføres av Veidekke på Eyde Energipark i Arendal, har vi passert nok en viktig milepæl for industrialisering av batterier her til lands.  

Bygger fabrikk i Arendal

Siva - Selskapet for industrivekst - har sammen med Morrow etablert et felles eiendomsselskap for å sette opp bygget på Eyde Energipark i Arendal, som blir det første av fire byggetrinn. Batterifabrikk 1 blir på nesten 30.000 m2 BTA, og skal oppføres i samarbeid mellom Veidekke Logistikkbygg og Veidekke Bygg Agder. 

Siva er et statsforetak eid av Nærings- og fiskeridepartementet (NFD), og en del av det næringsrettede virkemiddelapparatet. Selskapet går inn med 67 prosent av eiendomsinvesteringen på 480 millioner kroner.   

– Siva har mer enn 50 års erfaring med å bygge fremtidsrettet industri. Dette byggeprosjektet svarer opp på en rekke viktige satsingsområdet for Norge, fra økt eksport til grønt industriløft og batteriproduksjon. Dagens arrangement markerer begynnelsen på et utrolig spennende og veldig viktig prosjekt for Norge, sier styreleder Kjell Roland i Siva. 

Dette byggeprosjektet svarer opp på en rekke viktige satsingsområdet for Norge, fra økt eksport til grønt industriløft og batteriproduksjon.

- Kjell Roland

Sikter mot gigafabrikk

– Dette er en historisk dag for Morrow, Arendal og den norske batterikysten. Når denne fabrikken står ferdig, vil den kunne levere flere millioner battericeller i året til kunder innenfor blant annet energilagring. Den vil også bli brukt for å kvalifisere Morrow som leverandør til bilindustrien, sier fungerende administrerende direktør Håkon Tanem. 

Morrow har allerede bestilt produksjonsutstyr til fabrikken for mer enn 1 milliard kroner. Fabrikken vil være en del av en helhetlig infrastruktur for industrialisering av batteriteknologi og batteriproduksjon som er under bygging. I første halvdel av 2023 vil Morrow åpne Norges største batteriforskningssenter i Grimstad, og i løpet av høsten 2022 vil også produksjon av prototype battericeller starte opp ved en kundekvalifiseringslinje i Sør-Korea. Kundekvalifiseringslinjen vil flyttes til Arendal når fabrikkbygget står ferdig.  

Morrows ambisjon er å utvikle og produsere bedre batterier, og ligge i front på utvikling av ny batteri- og materialteknologi. Tilgang på fornybar energi betyr at fabrikken fra dag én vil produsere noen av de mest kostnadseffektive og bærekraftige batteriene i verden. 

– Når Batterifabrikk 1 er ferdigstilt vil vi ha en helhetlig infrastruktur for industrialisering, som gjør at vi kan ta nye produkter fra forskning- og utviklingsfasen og helt frem til industrialisering. Dette vil gjøre at vi er godt posisjonert for å hevde oss i den fremtidige batterikonkurransen, sier Håkon Tanem 

Fabrikken vil når den starter opp ha en årlig produksjonskapasitet på 1 GWh battericeller. Når alle fire byggetrinn er fullført, er den planlagte kapasiteten 43 gigawattimer (GWh). Det er estimert at Morrows prosjekt totalt sett vil skape om lag 2 500 nye arbeidsplasser over de neste seks årene. 

Ser synergieffekter mellom helse og industri

Ser synergieffekter mellom helse og industri

Inkubatorbedriften Retrams er det første selskapet i Norge som er kvalifisert til fase 2 i Norsk Katapult. Det innebærer totalt 350 000 kroner i Siva-støtte, og målrettet rådgivning fra to ulike katapult-sentre. Selskapets robot-løsning kan bidra til å gi Helse Vest oversikt over instrumentpark og enkeltutstyr. 

Publisert 09.09.2022

Bilde av mannsperson som holder en saks
Daglig leder Stein-Asle Øvrebotn og Retrams har vært på en reise i Sivas innovasjonsnettverk.

– Virkemiddelapparatet har vært helt avgjørende for at vi har kommet dit vi er i dag, sier daglig leder Stein-Asle Øvrebotn i Retrams. 

Selskapet utvikler og selger digital teknologi og kompetanse innen lager og logistikktjenester, hvor de ønsker å gi virksomheter full sanntids oversikt av all bruk, brukere og innhold, skreddersydd for ulike typer industri. Utgangspunktet er norsk industri, med prinsipper de nå ønsker å overføre til helsesektoren.  

Robotløsningen til Retrams vil gi sykehusene i Helse Vest full oversikt over instrumentparken og hvor enkeltutstyret befinner seg til enhver tid. Innovasjonen er å bruke gjenkjennelsesteknologi til identifikasjon av enkeltutstyr. DNA-et i stålet/strukturen skal kunne knyttes til forsyningskjeden. 

Kan løse stor utfordring 

Årlig gjennomføres det rundt 26 000 kirurgiske inngrep ved Haukeland sykehus. Anslagsvis steriliserer de én million kirurgiske instrumenter i løpet av ett år. Haukeland har imidlertid savnet et system som gir oversikt over den store mengden av komplisert kirurgisk utstyr; hvor befinner enkeltinstrumentene seg i sterilforsyningskjeden, og i hvilken tilstand er instrumentene? 
 
Det går med mye tid og ressurser på å lete etter instrumenter, og på å erstatte det som er defekt. Helse Bergen inviterte derfor virksomheter til å komme opp med nye løsninger som vil gi sykehusene i Helse Vest oversikt over instrumentparken og enkeltutstyr. 

Bilde av scanner

En reise i innovasjonsnettverk over halve Norge

– Etter å ha fått kontrakten startet vi et innovasjonspartnerskap i Helse Bergen. I katapult fase 1 fikk vi en tidlig teknologisk avklaring gjennom lab og testmiljøet, og god effekt ut av samarbeidet med Future Materials partner Mechatronics Innovation Lab (MIL) i Grimstad. Det ga stadig bedre resultater, forteller Stein-Asle Øvrebotn.  

Han påpeker at selskapet kommer fra en annen type industri, og at de trengte bistand på hvordan de skulle utvikle sin robotskanner. Retrams-sjefen skulle imidlertid ønske at det også eksisterte et eget katapult-senter rettet spesifikt mot helse og helseteknologi. 

Kompetanse og nettverk

Det var Siva-inkubatoren Aksello i Sogn og Fjordane som viste Retrams videre til Sørlandet. Begge aktørene holder til i Florø, og gjennom Siva-strukturen ble det opprettet kontakt med katapult-senteret Future Materials og deres partner Mechatronics Innovation Lab i Grimstad. I tillegg fikk det lille helseteknologiselskapet finansiell støtte på 100 000 kroner. 
 
Arne Olsen har vært Retrams hovedrådgiver i Aksello. Han mener det først og fremst er inkubatorens kompetanse og nettverk som har størst verdi for små gründerbedrifter. 
 
– I fase 1 trengte de hjelp til robotisering og materialbruk, og Future Materials satt på beste praksis på sistnevnte. Den største fordelen med å tilby aktører som har oversikt over sitt fagområde, er at man unngår masse prøving og feiling. I praksis er jo det bortkastede kostnader, påpeker Olsen. 

En utviklingsprosess

Siv M K Emanuelsen er rådgiver i Future Materials i Grimstad, og har fulgt caset tett. Hun synes verktøyet som skal utvikles er svært spennende.

– Vi har mulighet til å teste ulikt utstyr i laboratoriet vårt hos Mechatronics Innovation Lab. Vi er gode på å sette sammen konstellasjoner som passer for hver enkelt virksomhet vi samarbeider med. Selv om fase 1 er begrenset, og ofte blir et avklaringsprosjekt, var Retrams veldig klare på hva de ønsket. Det gjorde det langt enklere for oss, og derfor ble resultatet også veldig bra, sier Emanuelsen.

Hun forteller om en utviklingsprosess hvor selskapet brakte inn en robot som skal plukke opp og identifisere ulike objekter og utstyr på et sykehus. Ulike gripere ble testet ut, men det var sugekopper med vakuum som fungerte best.

– Det er utrolig mange hensyn å ta når man skal finne det rette utstyret. De må finne riktig kamera, rett høyde for plassering av 3D-kameraer, god nok oppløsning og riktig pris. I den første fasen fikk de blant annet forslag til aktører som kunne hjelpe dem med å implementere et 3D-vision system, samtidig som de utviklet en egen software med roboten, forklarer Emanuelsen.
 

Stein-Asle Øvrebotn i Retrams er tydelig på at de ikke hadde greid dette uten alle samarbeidspartnerne. 

– Enkelt forklart skal DNA-et i strukturen kunne knyttes opp mot forsyningskjeden. Vi måtte finne frem til gjenkjennelsesteknologi som kunne identifisere stålet i utstyret, slik at eksempelvis en spesiell type skalpell kunne gjenkjennes. Det la grunnlaget for utvikling av korrekt hardware, og i neste fase software, sier Øvrebotn.

Design og bygging av produktet

Siva stiller med 250 000 kroner i fase 2, og et nytt katapult-senter involveres når Ocean Innovation i Bergen skal hjelpe til med bygging av produktet, inkludert designet.

– Vi har brukt Ocean Innovation og Inventas tidligere, med andre inkubatorbedrifter, forteller Arne Olsen i Aksello.

– Nå er Retrams kommet til fasen hvor de skal bygge en prototype. Da ble det naturlig å styre dem inn mot Ocean Innovation, som har god kontakt med ingeniør- og designselskapet Inventas.

Siv M K Emanuelsen i Future Materials mener produktet har et stort, internasjonalt potensial.
– De har nå funnet sin robot og skal lage en kommersiell versjon av denne gjennom Ocean Innovation. Det blir utrolig spennende å følge med på.

Seniorrådgiver industri i Siva, Arild Petersen, er fornøyd med at virkemiddelapparatets modell har fungert for Retrams. 

– Vi må se på mulighetsrommet og resultatene som skapes i fase 1. Lykkes de her avdekkes gjerne behovet for ytterligere testing, ofte i form av oppskalering og høyere kompleksitetsnivå. Det er derfor strålende at vi kan gi et tilbud om fase 2-midler, sier Petersen. 

– Med det evner vi å bistå lengre mens bedriften befinner seg i teknologiens «dødens dal» - i gapet mellom forskning og næring. Katapult-sentrene er med og øker utviklingstakten for bedriften samtidig som risikoen reduseres. Når vi i tillegg ser at ser at katapultsentrene samarbeider seg imellom på tvers, og sammen med industrien, blir katapult-verktøyet desto mer effektivt.   

Retrams første bedrift i inkubator i Bergen

For Retrams har det i hvert fall ført til et innovasjonssamarbeid på Vestlandet de egentlig ikke hadde sett for seg da de startet.  Selskapet har tro på å bygge ny kompetanse sammen med andre aktører, og i tillegg til det offentlige virkemiddelapparatet har de knyttet til seg ulike høyskolemiljø. 

Retrams ble den første virksomheten som flyttet inn i Eitri Medical Incubator, et 2450 kvadratmeter stort bygg i Bergen som skal huse en rekke inkubatorvirksomheter. Roboten fra Retrams fikk før jul æren av å klippe over det røde båndet. I fem år har Vestlandets Innovasjonsselskap (VIS) samarbeidet med Universitetet i Bergen og Helse Bergen for å få en ny helseinkubator på plass på Vestlandet. 

– Vi har troen på at innovasjonspartnerskapet med Haukeland skal gi nye arbeidsplasser både hos oss og hos andre partnere. Vi er veldig opptatt av den mulige synergien som finnes mellom helse og industri, sier Stein-Asle Øvrebotn, som mener det ligger en unik mulighet i at sykehus, leverandører, inkubatorselskaper, katapult-sentre og andre innovatører i samarbeid utvikler smarte og nyttige løsninger.

Retrams

  • Retrams utvikler smarte, bærekraftige løsninger ved hjelp av teknologi, og jobber med å bidra innen flere av FNs bærekraftsmål.
  • Sammen med gode samarbeidspartnere har selskapet utviklet en skanner som gjør det mulig å identifisere kirurgisk utstyr basert på produktets unike dna, uten fysisk merking eller QR koder.
  • Retrams ser et stort potensial innen helsesektoren både nasjonal og internasjonalt, men også innen andre sektorer.