Greiner og tretopper blir grønn metanol for verdensmarkedet
Glocal Green Innlandet (GGI) starter i løpet av 2023 opp en fabrikk på Øyer i Gudbrandsdalen. Her skal de årlig produsere 100 000 tonn flytende biometanol, fra skogrester som naturen legger igjen. Det norske selskapet har inngått en intensjonsavtale med danske Mærsk. Mot slutten av februar inngikk konsernet, med hovedkvarter på Vestlandet, også et svært viktig samarbeid med flere svenske forskningsinstitusjoner.
Publisert 10.03.2023
I 2020 var den globale produksjonen av metanol på 98 millioner tonn, og bestod nesten utelukkende av fossil eller grå metanol. Glocal Green Innlandet er en del av det relativt nyetablerte Glocal Green-konsernet fra Ålesund, og skal etablere en av Norges første biometanolfabrikker. Bedriften ønsker å omdanne restråstoffer fra skog- og fiskerinæringen til klimavennlig biometanol som kan benyttes i skipsfart og kjemisk industri. Behovet for metanol er anslått å øke til over 500 millioner tonn i 2050. Grønn metanol vil utgjøre 250 millioner tonn av denne økningen. 135 millioner tonn anslås å være biometanol.
– Metanol er viktig i kjemisk industri for å produsere varer som verden har gjort seg avhengig av, som vaskemidler, maling, lim og plast. I det grønne skiftet blir biometanol en kompatibel erstatter, hvor karbonet hentes fra biologiske og fornybare kilder, og dermed er grønt og sirkulært, sier administrerende Dag Nikolai Ryste i Glocal Green AS.
Han understreker at biometanolen som skal produseres i Innlandet er klimanøytral:
– Biometanol kan benyttes som grønn energibærer for transportsektoren, og som en direkte erstatter for fossil metanol innen kjemisk industri. Den kan produseres i store volum med enkel distribusjon, og fremstår i realiteten som den beste og nærmeste løsningen for grønt hydrogen, sier Ryste.
Gudbrandsdalen perfekt for trevirke
Det er ikke tilfeldig at fabrikken skal legges til Øyer i Gudbrandsdalen. GROT (GRener Og Topper) er i dag en nesten ubrukt ressurs, også i innlandsskogbruket. Dette er hogstavfall som blir igjen i skogen etter avvirkning av skogen, først og fremst greiner og topper fra trær. Avfallet, som utgjør rundt 30 prosent av skogens biomasse, flises opp før den omsettes som energivare.
Statsforvalteren i Innlandet har derfor, i samarbeid med Innlandet fylkeskommune, fått Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) til å lage en oversikt over hvor stor denne ressursen egentlig er, delt på regionene i fylket. Siden høsting av GROT er relativt ressurskrevende og bør foregå på barmark, vil terrengforhold, markas bæreevne og avstand til bilvei være med å avgjøre hvor mye som i praksis kan hentes ut av skogen. I tillegg er betalingsviljen i markedet avgjørende for om ressursen skal anvendes.
«Til nå har det vært liten betalingsvilje for GROT i Innlandet, selv om andre land som bruker mye bioenergi nytter denne ressursen. Høsting av GROT på halve arealet som årlig avvirkes bør være et mål for hva som kan være greit tilgjengelig av denne ressursen» skriver Statsforvalteren på sine nettsider.
Siva-inkubatoren Skåppå har fått et hovedansvar som ekstern rådgiver for Glocal Green.
– Beregninger basert på gjennomsnittet av hogsten de siste ti årene viser at det kan høstes hele 2,5 millioner løskubikkmeter flis årlig. Det er en stor andel GROT som ikke tas ut i dag. Energiinnholdet avhenger av hvor godt en får tørket GROT-virket. Men produksjonen vil, basert på hogstkvantumsberegningen, utgjøre to terawattimer, sier Martin Stok, som er leder for inkubatorprogrammet i Skåppå.
Perfekt bruk av virkemiddelapparatet
Inkubatoren bistår Glocal Green Innlandet gjennom Forregion-programmet fra Forskningsrådet til Innlandet fylkeskommune, og inkubatorprogrammet til Siva. De hjelper gründere og etablerte bedrifter i utviklingen av virksomhetene, og bistår med prosjektledelse i større utviklingsprosjekter. Skåppås visjon er «Den smarte, grønne dalen». Med utgangspunkt i FNs bærekraftsmål, jobber de for et framtidsrettet og sterkt næringsliv i hele Gudbrandsdalen.
– Vår jobb, med bakgrunn i Forregion-programmet, er å mobilisere forskningsprosjekter med forskningsmiljøene. Vi driver med kompetansemegling og finner frem til økonomiske løsninger i de ulike støtteordningene som finnes, sier Stok.
I februar 2022 var Glocal Green Innlandet ett av to selskap som fikk innvilget en halv million kroner fra Regionalt Forskningsfond Innlandet til et forskningsprosjekt. Glocal Green samarbeider med blant annet SINTEF Energi om prosjektet «tekno-økonomisk analyse av biometanolproduksjon basert på skogens råvarer», som vil være et viktig steg mot realiseringen av en fabrikk. Selskapet har også med seg SINTEF Ålesund gjennom flere FoU-prosjekter. SINTEF har utarbeidet en scenarioanalyse som viser at bioøkonomien kan skape 25 000 nye arbeidsplasser og 20 milliarder kroner i økt verdiskaping i Innlandet.
– Glocal Green har så til de grader levert hele veien. Virkemiddelapparatet er utnyttet til fulle. Regionalt forskningsfond er en ordning hvor det ble bevilget midler, Skattefunn en annen som ble innvilget. Der fikk man 19 prosent skattefradrag for all utvikling og forskning i perioden 2021 til 2023. Da var tilliten til selskapet på plass, og det ble forberedt en emisjon blant lokale skogeiere, sier Stok.
– Gjennom Statsforvalterens rapport fikk investorene et innblikk i det store potensialet i det ubenyttede skogvirke. Det hjalp også at teknologien som skal benyttes allerede er kjent fra prosessindustrien og oljesektoren. I tillegg finnes det en skatteinsentivordning som gjør at virksomheter får skattefradrag for investering i oppstartselskaper. Alt dette gjorde at det kom inn to millioner kroner fra lokale skogeiere, opplyser han.
Lokalt og globalt blikk
I 2019 tok energiselskapene i Gudbrandsdal Energi, Eidefoss og Skjåk Energi initiativ til prosjektet «Krafttak for grønn vekst» som skulle bidra til å sette Gudbrandsdalen på kartet som en smart, grønn dal. Prosjektet er nå en felles satsning mellom privat og offentlig sektor, med mål om å skape nye arbeidsplasser i dalen. I dag er Sparebank1 Lom & Skjåk, Sparebank1 Gudbrandsdal, Innlandet fylkeskommune og alle kommunene i Gudbrandsdalen også med på laget.
De satte opp et investeringsfond som skal bidra med risikokapital øremerket utvikling og vekst. Dette resulterte i at investeringsselskapet Varde investeringslaug ble etablert sommeren 2022. De gikk inn med tre millioner kroner i Glocal Green.
– Varde investeringslaug har vært viktig. I tillegg har Innlandet fylkeskommune, Statsforvalteren i Innlandet og Innovasjon Norge Innlandet, i samarbeid med EY, etablert Innlandsporteføljen. De skal identifisere de grønne og innovative vinnerprosjektene med størst potensial for ny verdiskapning i Innlandet. Glocal Green var en av de første kandidatene, forteller Stok.
Direktør i Innovasjon Norge Innlandet, Sverre Bjørnstad, tok initiativ til Innlandsporteføljen og uttalte dette til avisen Gudbrandsdølen:
– Bedriftslederne tør å tenke nytt og går foran. Prosjektene må være materialeffektive og klimavennlige for å vare i flere tiår, og sikre lønnsomme investeringer. Her må vi i virkemiddelapparatet henge på bedriftene – og sørge for riktig dosert risikoavlastning, for å holde følge med ambisjonene. Samtidig er det mange biter som skal falle på plass før spaden kan settes i jorda. Et prosjekt som Innlandsporteføljen kan hjelpe oss å koble sammen bedriftene som ønsker å bygge ny industri, med kompetansemiljøer nasjonalt og internasjonalt, som kan hjelpe de i mål, ifølge Bjørnstad.
Totalt er nærmere 15 millioner kroner puttet inn i Glocal Green bare det siste året, som en følge av offentlige støtteordninger og emisjoner hos lokale investorer og skogeiere.
– Både lokalt og globalt er dette caset spennende. Utenlandske aktører ser på Norge som et spennende område for bioressurser og grønn utvikling. Denne miksen av offentlig og privat innsats har vært helt avgjørende, mener Stok i Siva-inkubatoren Skåppå.
Internasjonalt superpotensial
Det meste spennend for Glocal Green ligger ikke kun i Gudbrandsdalen - det ligger i hvilke områder med biomasse som kan utnyttes, hvilke grønne rammer som legges internasjonalt (blant annet i EUs klimarammeverk, red.anm.), og hvilken global etterspørsel etter grønt drivstoff som etter hvert vil komme.
EU har blant annet vedtatt at skipsfarten skal inkluderes i EUs kvotemarked fra 2024. Fra 2025 må rederiene betale for 40 prosent av sine utslipp, med økning til 70 prosent i 2026 og 100 prosent i 2027. I tillegg skal utslippene fra skogbruket reduseres drastisk.
– Det viktige for oss er at etableringen i Gudbrandsdalen kun er starten på utviklingen av mange fabrikker som skal møte diverse behov. Den første produksjonsenheten etableres i Norge, i nært samarbeid med strategiske alliansepartnere fra teknologileverandører til entreprenørvirksomheter, leverandører av restråstoffer fra fiskeoppdrett, avfallshåndtering og annen biomasseproduksjon, sier Dag Nikolai Ryste i Glocal Green.
Utgangspunktet til selskapet er i Ålesund, hvor utnyttelsen av lakseslam lenge har vært forsket på.
– Det er ikke så mye lakseslam tilgjengelig i Gudbrandsdalen, for å si det slik, men piloten blir uansett der. I den store sammenhengen er 100 000 tonn egentlig lite. Markedet og etterspørselen vil etter hvert bli umettelig, sier han.
En av nøklene for å få fart på produksjonen, er hydrogenboosting fra elektrolyse. Selskapet beregner at de mer enn dobler metanol-produksjonen ved å koble på et elektrolyseanlegg basert på fornybar energi.
– For oss ligger alt til rette for å lykkes med produktet vi skal utvikle: Metanol er svært enkel å håndtere, med tilnærmet tilsvarende prosedyrer og teknologi som for diesel og bensin. En verdensomspennende eksisterende energiinfrastruktur sørger for forsyning av biometanol til transportsektoren og kjemisk industri. Vi må bare produsere det grønne produktet på en skikkelig måte, sier Ryste.
– Vårt konsept åpner for etablering av økonomisk bærekraftige varestrømmer for biologisk avfall og restråstoffer fra skogen, landbruket, oppdrettsnæringen og annen biologisk avfallshåndtering. En energi-optimal produksjonsteknologi muliggjør omdannelse av disse store grønne ressursene til høyverdig energi og materialer. Å unngå forråtnelse i naturen forhindrer også dannelse og utslipp av den sterkt klimafiendtlige gassen metan, understreker han.
Viktig forskningsavtale
Et viktig element for Glocal Greens bærekraft og vekst er etableringen av komplette verdikjeder for leveranse av biometanol til kjemisk industri, biometanol som drivstoff til forbrenningsmotorer, samt som hydrogenbærer for bruk i brenselsceller i transportindustrien.
– Vår etablering av Glocal Green Initiative, en sammenslutning av samarbeidende parter langs hele verdikjeden, skal skape maksimal utnyttelse av synergier. En slik vitalisering vil danne grunnlaget for helhetlige grønne verdikjeder både nasjonalt og internasjonalt, sier Ryste.
I skogen av interessenter og aktører som vil være med på den grønne utviklingen, er også svenske aktører sentrale. I februar i år inngikk Glocal Green en avtale med Luleå Tekniska Universitet (LTU), LTU Green Fuels og Research Institutes of Sweden (RISE). Med Norges og Sveriges ambassadører Aud Kolberg og Cecilia Björner til stede, ble det inngått en bilateral MoU (Memorandum of Understanding) mellom partene.
LTU Green Fuels, LTU og RISE har siden 2006 bygget opp omfattende kunnskap og erfaring gjennom 30.000 driftstimer på egenutviklet innovativ teknologi for pyrolyse og gassifisering, sammen med metanolsyntese på sitt pilotanlegg i Piteå.
– Dette utviklings- og demoanlegget viser seg å være en perfekt match i forhold til vårt konsept. Vi er svært fornøyde med å ha fått på plass samarbeidet, som innebærer raskere utvikling mot storskalaleveranser basert på gjennomprøvd teknologi med høyt modenhetsnivå. Alle involverte aktører er tydelige på at dette initiativet vil materialisere seg til banebrytende industriutvikling innen energisektoren. Det vil bidra til raskere implementering av løsninger i bekjempelsen av de globale klima- og energiutfordringene, mener Ryste.
