Siva går inn på eiersiden i Frier Vest

Siva – Selskapet for industrivekst blir medeier i Frier Vest ved at selskapet gjør om 100 millioner kroner fra lån til aksjer i Frier Vest Holding AS.

Publisert 20.08.2024

Foto: Ove Gunleksen/Grenland Havn

– Statlig eierskap på Frier Vest fører til økt stabilitet, langsiktig utvikling og enda bedre muligheter for innovasjon og bærekraft. Med dette kan vi trygt si at det tas et stort og viktig steg i utviklingen av industriområdet, sier Roy Vardheim, styreleder i Frier Vest Holding AS.

Fra lån til eierskap

Tidligere har Siva bidratt til utviklingen av Frier Vest gjennom et lån på 100 millioner kroner. Dette lånet ble gitt for å sikre fremdriften i arbeidet med å klargjøre tomta for Vianode på Frier Vest. En del av avtalen med lånet var at Siva hadde rett til å konvertere lånet til aksjer i Frier Vest Holding AS.

Generalforsamlingen i Frier Vest Holding AS vedtok i juli en kapitalforhøyelse, som gjør at Siva gjør om 100 millioner kroner fra lån til aksjer i selskapet.

Siva har engasjert seg i Frier Vest for å sikre raskere utvikling av området til en internasjonal attraktiv industripark.

- Steinar Jørstad

Attraktiv medeier

Siva har vært avgjørende for prosjektets fremdrift, og vil være en stabil og ressurssterk eier som gjør Frier Vest enda mer attraktiv.

– Med Siva på eiersiden ser fremtiden enda lysere ut for den videre utviklingen av industriområdet. Med sitt nettverk og sin kompetanse vil Siva være en døråpner for nye investorer og samarbeidspartnere, sier Vardheim.

Sivas eierskap gir næringsparken en sterk finansiell ryggdekning. Selskapet har et langsiktig perspektiv på sine investeringer, og tålmodighet i investeringer gir rom for grundig planlegging, bærekraftige løsninger og kvalitet i gjennomføringen av prosjektene.

– Siva har engasjert seg i Frier Vest for å sikre raskere utvikling av området til en internasjonal attraktiv industripark. Dette er en av de mest internasjonalt attraktive industriparkene under utvikling i Norge, sier Steinar Jørstad, Sivas direktør for eierskap og eiendom.

Videre utvikling av industriområdet

Grenland er en tradisjonsrik industriregion, og Siva sitt engasjement i området går tilbake til 1994, da på Herøya.

– Siva bidrar til utvikling av godt organiserte, kompetente og effektive industriparkselskaper, samlokalisering av grønne sirkulære verdikjeder, utvikling av felles infrastruktur og industrielt tjenestetilbud, sier Jørstad, og fortsetter:

– Gjennom å investere i nye industribygg og industriparker sikrer vi at Norge får etablert grønne industriparker raskere, mer forutsigbart og til lavest mulig kostnad. Dette gjør vi i tett samspill med industrien, kommuner, det øvrige virkemiddelapparatet og annen offentlig- og privat kapital.

Frier Vest

Omfatter om lag 3700 dekar (daa) sentralt plassert i Grenland - med tilknyttet havneterminal. Området, som består av Frier Vest, Frier Tråk, havneområdet og en tomt som leies av Vianode, utvikles for å gi plass til grønne industrietableringer. I Oslofjorden er det få eller ingen alternative arealer av denne størrelsen med like nær og enkel adgang til havn og sjøtransport.

Første fase av prosjektet er et ferdig utviklet industriareal på ca. 3200 daa, hvorav 400 daa ble regulert for industri våren 2021. Her er en moderne havn som skal være i offentlig eie, under utvikling. Reguleringsplanen for til sammen 3700 daa er godkjent i sin helhet.

I tillegg til store arealer vil Frier Vest kunne tilby tilgang til industriell infrastruktur som kjølevann, prosessvann og grønn elektrisk kraft. Regionen har havneterminaler med etablerte forbindelser til havner i Nederland, Belgia, Tyskland, Storbritannia, Sverige og Danmark. Fra Frier Vest er det svært kort vei til E18.

– En drivkraft for bærekraftig industriell verdiskaping

Siva SF på Arendalsuka 2024:

– En drivkraft for bærekraftig industriell verdiskaping

Gjennom en rekke arrangement og temadialoger vil Siva – Selskapet for industrivekst også i år bidra med kunnskap, kompetanse, innsikt og engasjement under Arendalsuka.

Publisert 01.07.2024

Arendalsuka/Foto: Mona Hauglid

– Siva er en drivkraft for bærekraftig industriell verdiskaping. Gjennom våre arrangementer ønsker vi å belyse og diskutere hvordan vi kan sikre Norges rolle som en viktig, fremtidig industrinasjon, samtidig som vi ivaretar våre klimaforpliktelser, sier administrerende direktør Jan Morten Ertsaas i Siva.

På tirsdag og onsdag har Siva tre egne arrangementer, samt et fellesarrangement sammen med Zero. Disse foregår på Arendal bibliotek, og vil også bli streamet på Facebook for de som ikke har anledning til å delta fysisk. På torsdag har vi et fellesarrangement med Design og arkitektur Norge (DOGA) i samfunnsteltet i Arendal.

Gjennom våre arrangementer ønsker vi å belyse og diskutere hvordan vi kan sikre Norges rolle som en viktig, fremtidig industrinasjon

- Jan Morten Ertsaas

Vi gjennomfører i løpet av disse dagene også fire temadialoger med inviterte eksperter i Sivahuset, hvor fokus er på fremtidens industri, digitalisering og automatisering, fremtidens industriparker, samt Norsk katapult Perspektiv 2028. I tillegg vil Siva selvsagt være på flere arrangement som samarbeidspartner og/eller foredragsholder.

Følg oss på sosiale medier for å holde deg oppdatert på våre aktiviteter under Arendalsuka 2024, og engasjer deg i diskusjonen om fremtidens bærekraftige industri!

Prestisjefylt prosjekteringssertifikat

Siva har mottatt prosjekteringssertifikatet BREEAM Outstanding fra Grønn byggalianse i forbindelse med byggingen av det fjerde og siste byggetrinnet av Forskningsparken i Tromsø.

Publisert 31.05.2024

Illustrasjon byggetrinn 4 Forskningsparken Tromsø.

BREEAM Outstanding er det høyest oppnåelige nivået innen bærekraftssertifisering for bygg, og dermed en betydelig milepæl i prosjektet og i Siva sitt arbeid med bærekraftig bygging og innovasjon.

Forskningsparken i Tromsø utvides med 13.000 kvadratmeter som skal integreres med den eksisterende bygningsmassen. Dette blir verdens nordligste BREEAM-NOR Outstanding-sertifiserte bygg, og Siva - Selskapet for industrivekst setter dermed en ny standard for miljøambisjoner i regionen.

Denne anerkjennelsen er et bevis på vår sterke forpliktelse til bærekraft og miljøvennlig utvikling

- Steinar Jørstad

For å oppnå sertifiseringen kreves det at prosjektet velger de mest bærekraftige løsningene gjennom hele utviklingsprosessen, og at alle vurderinger og beslutninger dokumenteres. Prosjektet har lagt stor vekt på å implementere nye og innovative løsninger for å minimere klima- og miljøpåvirkningen.

– Siva kobler aktiv næringspolitikk og grønn omstilling, og denne anerkjennelsen er et bevis på vår sterke forpliktelse til bærekraft og miljøvennlig utvikling. Byggetrinn fire av Forskningsparken Tromsø er et eksempel på hvordan Siva utfordrer og samarbeider med bransjen for å bane vei mot morgendagens løsninger. Vi ser frem til å fortsette det gode arbeidet og sette nye standarder for fremtidige byggeprosjekter, sier Steinar Jørstad, direktør eierskap og eiendom i Siva.

Mange gode søkere til «Testfasiliteter i distriktene»

Etter en utlysningsrunde har 23 godt kvalifiserte søkere meldt sin interesse for å etablere katapultnoder under ordningen Norsk Katapult.

Publisert 23.05.2024

Bildet viser en mann og en dame som har på hjelm. De står inne i en lab.

Siva - Selskapet for industrivekst forvalter ordningen som skal gi norske bedrifter tilgang til utstyr, teknologi og kompetanse, og sikre at de kan teste, verifisere og kvalifisere sine produkter, tjenester og prosesser.

I tiden fremover skal det etableres en nodestruktur under ordningen, som skal gjøre det enklere for bedrifter i distriktene å få tilgang til testfasiliteter og industriell kompetanse. Dette vil sikre en nasjonal og enda mer tilgjengelig infrastruktur som bidrar til raskere industriell vekst, mer innovasjon og en grønn omstilling i norsk næringsliv.

Vi har stor tro på at dette blir en kraftfull og god forsterkning til nytte for bedrifter over hele landet.

- Kjersti Veum

Søknadene viser god geografisk spredning og dekker alle katapultområdene; produksjonsteknologi, materialutvikling, digitalisering i praksis, grønne energiløsninger og havnæringer.

– Aktører i Sivastrukturen er godt representert, men vi har også mottatt søknader fra flere nye miljøer. Dette viser bred interesse og engasjement for å styrke den industrielle utviklingen i distriktene sier fagleder for team katapult i Siva, Kjersti Veum.

Siva planlegger å etablere mellom fem og ti katapultnoder. Hvem som får tildeling, skal være klart i løpet av august 2024.

– Prosessen videre blir spennende, og vi har stor tro på at dette blir en kraftfull og god forsterkning til nytte for bedrifter over hele landet, avslutter Veum.

Norways Best Group blir eneeier i The Fjords

Norway’s Best Group AS (NBG) kjøper seg opp til 100 prosent eierskap i The Fjords og blir med det eneeier i satsingen på spektakulære og bærekraftige fjordopplevelser.

Publisert 03.05.2024

Bilde av båt som ligger på en norsk fjord

Siva Eiendom Holding er største eier i Norway’s Best Group (36 prosent), sammen Aurland kommune (31 prosent), familieeide Schage Eiendom (23 prosent) og Sogn Sparebank (9 prosent).

– Med 100 prosent eierskap i The Fjords vil NBG være enda bedre rustet til å realisere vår ambisjon som nasjonalt reiselivsselskap, med både land- og sjøbaserte opplevelser. Vårt langsiktige mål er å etablere flere helhetlige reisemål i Norge, slik som vi har gjort i Flåm, sier konsernleder Per Brochmann i NBG.

The Fjord er et selskap som kombinere maritim industri og reiseliv gjennom innovative nullutslippsfartøy med attraktive fjordbaserte reiselivsopplevelser.

Med 100 prosent eierskap i The Fjords vil vi være enda bedre rustet til å realisere vår ambisjon som nasjonalt reiselivsselskap, med både land- og sjøbaserte opplevelser.

- Per Brochmann

– Fjordaktiviteten i selskapet er en svært sentral og strategisk viktig del av vår virksomhet i NBG. Da vi fikk anledning til et 100 prosent eierskap, var dette en attraktiv mulighet for oss å øke vår eksponering innen norsk reiseliv. Samarbeidet med Fjord1 har vært avgjørende for å bringe denne satsingen til det den er i dag, og det er med en følelse av ydmykhet, men likevel grenseløs optimisme, at vi ser fram til å videreutvikle The Fjords under eget eie, sier Brochmann

– Det har vært utrolig spennende å være med på satsingen rundt The Fjords, et selskap som virkelig har satt standarden for bærekraftige reiseopplevelser i det vestnorske fjordlandskapet. Selv om vi kunne tenkt oss å være med videre i utviklinga av The Fjords, har vi forsåelse for at Norway’s Best Group ønsket å benytte forkjøpsretten. Vi er sikre på at de vil ta The Fjords videre på en god måte og ønsker lykke til på veien, seier Vegard Sævik i Havila.

The Fjords DA har fått svært mye positiv oppmerksomhet, og mottatt flere priser for sine tre innovative fartøy i Vision-klassen. To av disse går på Nærøyfjorden, mens det tredje fartøyet opererer i Oslofjorden. Selskapet har i tillegg aktivitet med to båter i Geiranger og en i Hardanger. John Vonli, som er daglig leder i The Fjords, vil fortsette i stillingen.

Norway’s Best Group eies av:

Siva Eiendom Holding (36 prosent)
Aurland kommune (31 prosent)
Schage Eiendom (23 prosent)
Sogn Sparebank (9 prosent)

Om The Fjords

Selskapet ble etablert av Flåm AS (nå Norway’s Best AS) og Fjord1 i 2015, med mål om ta en posisjon innen bærekraftige reiseopplevelser i det vestnorske fjordlandskapet. Selskapet har i dag aktivitet i Nærøyfjorden, Geirangerfjorden, Oslofjorden og Hardangerfjorden.

Næringsministeren ber gründere og oppstartsbedrifter om råd

Næringsminister Jan Christian Vestre vil ha konkrete råd og innspill til hvordan Norge kan få flere gründere og oppstartsbedrifter, og inviterer til innspillsmøter over hele landet.

Publisert 27.02.2024

Bilde av mann i mørk dress i et næringsbygg

Jeg håper at mange vil ta seg tid til å dele sine erfaringer og tanker, og møter opp når vi reiser lander rundt, sier næringsminister Jan Christian Vestre. Foto: NFD

– Gründere og oppstartsbedrift skaper arbeidsplasser og vekst i Norge, og de er viktige i arbeidet med grønn og digital omstilling. Mitt mål er at Norge skal bli verdens beste land å starte og drive bedrift i. For å få til det vil jeg ha innspill fra gründere og oppstartsbedrifter fra hele landet, sier næringsminister Jan Christian Vestre (Ap).

For praktisk informasjon og påmelding, se invitasjon på regjeringen.no.

Regjeringen skal i løpet av 2024 legge frem den aller første stortingsmeldingen om gründere og oppstartsbedrifter. Meldingen skal fremme kvinnelig entreprenørskap, og belyse relevante politikkområder og rammevilkår for gründere som kapitalmarkedet, kompetanse, sosiale ordninger, grønn omstilling og innretningen av virkemiddelapparatet nasjonalt og regionalt.

– Dersom vi skal få staten og næringslivet til å jobbe bedre sammen må vi vite mer om de viktigste utfordringene som gründere og oppstartsbedrifter møter, og hva som kan være mulige løsninger på dem. Jeg håper at mange vil ta seg tid til å dele sine erfaringer og tanker, og møter opp når vi reiser lander rundt, sier næringsminister Vestre.

Næringsministeren inviterer til fire regionale innspillsmøter:

Tromsø – 29. feb, kl. 09:00 - 11:00
Sted: Sparebankens festsal, Rødbanken, Storgata 65

Oslo – 1. mars, kl. 13.30 - 15.00
Sted: Mesh Youngstorget, Møllergata 6,

Trondheim – 7. mars, kl. 17:00 - 19:00
Sted: Digs, Krambugata 2, 7011 Trondheim

Bergen – 14. mars, kl. 12:30 - 14:30.
Sted: VIS, Thormøhlens gate 51, 5006 Bergen

Næringsministeren inviterer også til et eget innspillsmøte om kvinnelige grundere:

Oslo – 5. mars, kl. 16:00 - 18:00
Sted: Forskningsparken, Startuplab, Gaustadalléen 21, 0349 Oslo

Til påmelding!

Siva slutter seg til nye strakstiltak for eiendomsnæringen

I 2022 avga Siva eiendomsbransjens viktigste miljøløfte gjennom å slutte seg til strakstiltak 1.0 i Eiendomssektorens veikart mot 2050. Nå styrker selskapet miljøambisjonene og går videre med strakstiltak 2.0.

Publisert 08.11.2023

Bildet viser et portrett av Lise Bartnes Aalberg som er eiendomsdirektør i Siva

Sivas eiendomsdirektør Lise Bartnes Aalberg (Foto: Siva/Lasse Berre).

Muligheten byr seg som en følge av at Siva har implementert samtlige av strakstiltak 1-10, og er kvalifisert til å forplikte seg videre til strakstiltak 11-20.

Hever ambisjonene

De såkalte strakstiltakene er en del av Eiendomssektorens veikart mot 2050. Dette er Grønn Byggallianse og Norsk Eiendom sin anbefaling til eiere og forvaltere av yrkesbygg, om hvilke valg de bør gjøre på kort og lang sikt for at eiendomssektoren skal bidra til et bærekraftig samfunn i 2050. De ti første tiltakene ble lansert i 2016. I november 2021 lanserte de to organisasjonene strakstiltak 2.0, som er et naturlig steg videre for de som har implementert strakstiltak 1.0.

Nye forpliktelser

Gjennom å tilslutte seg de nye tiltakene, forplikter Siva seg gjennom sitt eiendomsselskap Siva Eiendom Holding til å gjennomføre ytterligere ti grønne tiltak i planer og rutiner i løpet av ett år.

Eiendomsvirksomheten er ett av flere ulike virkemidler Siva har for å stimulere til næringsutvikling i Norge. Selskapet utvikler, bygger, eier og forvalter eiendom i hele landet, og legger gjennom dette til rette for lønnsom næringsutvikling og framtidens industri. Porteføljen består av over 100 eiendommer over hele Norge, til en samlet verdi av ca. fem milliarder kroner. Totalt 500.000 kvadratmeter bygg er omtrent likt fordelt på industribygg og innovasjonssentre.

– Vi har jobbet veldig godt med strakstiltak 1.0, som vi forpliktet oss til i 2022. Grønn Byggallianse anser at vi har kvittert ut disse, i den forstand at det er tiltak vi har gjort, eller som er innarbeidet i våre rutiner, forteller eiendomsdirektør Lise Bartnes Aalberg i Siva.

Kan påvirke næringen

Hun påpeker at Siva skal bidra til ambisiøse, bærekraftige satsinger og redusert klimafotavtrykk i sin eiendomsutvikling, og at selskapet har som ambisjon å søke utvikling og uttesting av nye grønne og bærekraftige løsninger. Som byggherre har Siva i flere år satt som krav at alle nybygg skal realiseres og sertifiseres etter BREEAM-NOR-standard. En systematisk tilnærming til bærekraft gir styrkede klima- og miljøambisjoner, og reell miljøgevinst i selskapets prosjekter.

– Vår tilslutning til strakstiltakene er et viktig bidrag for å oppfylle Sivas ambisjon innen bærekraft på eiendomsområdet. Nå har vi kommet et godt stykke på vei, og vi er klar for å forplikte oss på nytt. Mange av tiltakene er vi allerede godt i gang med, mens andre vil kreve at vi tenker nytt. Uansett har vi fått noe å strekke oss etter, og et godt intensiv for å jobbe videre med vårt fokus på bærekraft og miljø, avslutter Aalberg.

Siva årsrapport 2022 – Vi gleder oss til å levere på vårt oppdrag!

– Siva har et samfunnsoppdrag som er helt sentralt i den omstillingen vi som nasjon skal gjennom.

Publisert 13.04.2023

Skjermdump som viser et utsnitt av Siva sin årsrapport for 2022 med tekst og et norgeskart.

Det skriver administrerende direktør Jan Morten Ertsaas i Sivas årsrapport for 2022

Storting og Regjering har lagt listen høyt for hva vi som nasjon skal klare. Frem mot 2030 skal Norge redusere klimagassutslippene med 55 prosent og øke eksporten fra fastlandsindustrien med 50 prosent.

Gjennom ulike virkemidler har Siva – Selskapet for industrivekst en viktig rolle i å bidra ytterligere til bærekraftig verdiskaping, omstilling og industriproduksjon i Norge.

Årsrapporten gir et godt innblikk i organisasjonen, våre aktiviteter, resultater, samfunnsansvar og videre planer. Nytt av året er også et eget kapittel på bærekraft.

Les Siva sin årsrapport for 2022

Få kortversjonen ved å skrolle nedover forsiden, eller klikk deg videre for mer innsikt. Da vil du se at Siva gjør en viktig jobb for mer bærekraftig vekst og utvikling i industri og næringsliv

I vår årsrapport får du også presentert flere spennende case. Dette er eksempler på noen av de mange tusen bedriftene i Siva-strukturen som hver dag jobber for å bidra til innovasjon, skape arbeidsplasser, verdiskaping og levedyktige lokalsamfunn i hele landet!

Rigger Sørlandet for blå vekst

Norge skal femdoble havbruksproduksjonen innen 2050, og det er ikke bare laks som skal bidra til veksten. Innakva-prosjektet på Sørlandet illustrerer hvordan enkeltregioner kan bidra til oppblomstringen av kjernevirksomhet innen fremadstormende norske næringer.

Publisert 24.03.2023

Bilde av mange mennesker på undersjøisk restaurant

NETTVERK: Bedriftene i en fremvoksende blå næring på Sørlandet signaliserte behov for faglige og sosiale møteplasser. Innakva-prosjektet bidrog til flere, blant annet gjennom den første Innakva-konferansen i 2019. Et besøk på restauranten Under var en del av programmet. Foto: Erlend Haddeland/Lister Nyskaping

Den blå næringen er i vekst også i den sørlige landsdelen. Leverandørindustrien, som tradisjonelt har vært fokusert på olje- og gassindustrien, vender seg mer og mer mot de marine mulighetene. I planen for å mangedoble havbruk-produksjonen innen 2050 er det altså ikke bare laks som skal bidra til at Norge når målene.

– Det startet med en minikonferanse i Flekkefjord for fem år siden. Gjennomgangstonen der var at 'Nå må vi begynne å bruke penger der det er mulighet for fremtidig vekst'. Resultatet av konferansen ble Innakva-prosjektet, finansiert av Sørlandets kompetansefond i Vest-Agder, forteller Christiane E Skage, som er daglig leder i Siva-næringshagen Lister Nyskaping.

Prosjektet ble sparket i gang i 2018, og rettet seg mot lokale bedrifter som produserte mat og skapte andre verdier fra sjø og ferskvann, samt virksomheter som leverte tjenester til disse. Innakva var eid av det regionale næringsselskapet Lister Nyskaping, og Liv Birkeland ble utnevnt til prosjektleder.

– Den blå næringen i landsdelen er ikke som på Vestlandet og nordover, der den domineres av sjøbasert oppdrett av laks. I vår landsdel finnes også noe laks, men det er større oppmerksomhet på andre sjø- og landbaserte produksjoner. Vi har også viktige bedrifter som leverer produkter og tjenester til oppdrettsnæringen langs kysten, forklarer Birkeland.

Bilde av kvinne i blå t-slkorte som tar et steg over steiner i fjæra.

INNOVASJONSMILJØ: Vi så behovet for å etablere et varig og produktivt innovasjonsmiljø for både eksisterende og nye virksomheter, forteller prosjektleder Liv Birkeland.

Identifiserte tre store utfordringer som måtte håndteres

I forkant av prosjektstart var prosjektlederen i dialog med de lokale bedriftene.

– Den blå næringen har et enormt potensial, men virksomhetene vi snakket med pekte særlig på tre utfordringer. Det ene var mangel på kompetent arbeidskraft. Eller som bedriftene sa; vi stjeler folk fra hverandre. For det andre var dialogen med det offentlige vanskelig, og det tredje punktet var at de ønsket mer og tettere samarbeid i det lokale næringslivet. Dette var utfordringer vi ønsket at Innakva-prosjektet skulle bidra til å løse, sier Birkeland.

Dersom det skulle gi noe mening for næringslivet, måtte det handle om å øke omsetningen og skape flere lønnsomme arbeidsplasser.

– For å få til dette på sikt, så vi behovet for å etablere et varig og produktivt innovasjonsmiljø for både eksisterende og nye virksomheter. Samtidig må den blå verdiskapingen hvile på en langsiktig og bærekraftig forvaltning av naturressursene. Bedriftene i samarbeidet er svært opptatt av dette. De ser seg selv som en del av løsningen, forklarer Birkeland.

Lister Nyskaping har latt seg inspirere av fem-faktor innovasjonsmodellen, som tidligere BI-rektor Torger Reve har vært en sentral talsperson for. Modellen illustrerer hvordan framveksten av nye virksomheter avhenger av godt samspill mellom myndigheter, kunnskapsmiljø, næringsliv, kapital og entreprenørene selv.

Bilde av kvinne i hvit genser med sjø i bakgrunnen.

KONKRET SAMARBEID: Daglig leder Christiane E Skage i Lister Nyskaping forteller at man har fått på plass mer varige strukturer for fremtidig samarbeid mellom Universitetet i Agder og næringslivet i Listerregionen.

Utdanningsinstitusjoner som kompetansepartnere

Universitetet i Agder (UiA) er en viktig kompetanseleverandør for næringslivet på Sørlandet. Gjennom Innavka-prosjektet utviklet det seg et samarbeid mellom universitetet og bedrifter innen den blå næringen. Dette ble blant annet avgjørende for at UiA gikk inn for å opprette et masterstudium i kystsoneøkologi. Slik oppstår det synergier mellom undervisning, forskning og bedriftenes virksomhet og behov for kunnskap og kompetanse. Det er også samarbeid om infrastruktur som UiA kan bruke til sin forskning og undervisning, og som bedriftene har nytte av i sitt innovasjonsarbeid.

– Vi har etablert gode relasjoner mellom UiA og næringslivet, og vi har fått på plass mer varige strukturer for fremtidig samarbeid. De fleste virksomhetene i den blå næringen ligger i Listerregionen. Vi må innrømme at vi tidligere opplevde at universitetet var litt langt borte. Gjennom konkret samarbeid har vi opplevd stor interesse og imøtekommenhet, noe som gjør at vi i dag har en sterkere opplevelse av UiA som «vårt universitet», sier Christiane E Skage i Lister Nyskaping.

I tillegg opprettet fylkespolitikerne en linje for blått naturbruk ved Flekkefjord videregående skole. De første lokale ungdommene med fagbrev i akvakultur er allerede på vei ut i næringslivet.

– Vi har fått etablert bedriftsforeningen Innakva KLYNGE, som nettopp passerte 60 medlemmer, fra Risør i øst til Sokndal i vest. Klyngen skaper nyttige samarbeid på tvers, løfter bedriftenes perspektiv og bygger identiteten til den blå næringen, sier Skage.

For Lister Nyskaping ble selve prosjektet avsluttet i fjor. Men det viktigste for Skage er at næringsselskapet sammen med næringslivet fortsatt arbeider for de overordnede målene. Det handler om verdiskaping basert på en bærekraftig bruk og forvaltning av de marine ressursene. Dette vil gi en langsiktig og positiv utvikling for både etablerte og nye virksomheter. Det gir unge arbeidstakere i regionen muligheter til å finne arbeid og selv ta del i utviklingen av en spennende næring.

– Det er så viktig at vi som region, enten vi snakker om Lister eller Agder, forstår de ulike rollene vi har. Det gjelder enten vi sitter i en kommune, i en bedrift, i en utdanningsinstitusjon, i et bankmiljø, eller vi er tilretteleggeren som koordinerer og dytter på for at systemet skal fungere bedre. Det er den funksjonen jeg føler Innakva-prosjektet har hatt, sier Skage.

Ser allerede positive resultater

I tillegg til foreningen Innakva KLYNGE er også selskapet Innakva LAB AS et resultat av prosjektet. Det fungerer som en tilrettelegger og ressurs for forskning og utviklingsarbeid, der bedrifter og forskningsmiljøer finner sammen. Selskapet har nettopp ansatt ny daglig leder, Øyvind Iversen, som lokalt er en profilert næringslivsleder med erfaring fra andre industrier.

– Fra skipsbyggingsbransjen har jeg alltid hatt interesse for fiskeri og de blå næringene. Litt på avstand har jeg også beundret og vært fascinert av de ulike aktørene som har etablert framtidsrettede, marine produksjonsbedrifter i regionen, sier Iversen.

Eksempler på dette er:

Stolt Sea Farm i Kvinesdal, som produserer piggvar ved hjelp av spillvarme fra smelteverksindustri like ved. De har holdt på med det i over 30 år og er i så måte unike i Norge

Arctic Seaweed, Seaweed Production, Sørskjell og andre bedrifter med lavtrofiskeproduksjoner. Slik bedrer de miljøsituasjonen i sjøen gjennom å hente ut næringsstoff direkte ut fra vannmassene
Norsk oppdrettsservice, Fiskevelferd, Nekkar og Landbasert akvakultur Norge er eksempler på bedrifter som leverer giftfrie løsninger for luseproblematikken i laksenæringen og lager utstyr som bedrer dyrevelferd og reduserer energiforbruk

Liv Birkeland mener den sosiale og miljømessige bærekraften må gå hånd i hånd med økonomisk bærekraft. Sistnevnte er imidlertid den enkleste å måle:

– De siste årene har fiske og havbruk hatt en spesielt positiv utvikling i Lister. I analyser fra Telemarksforskning er denne sektoren én av få som kan vise til faktisk vekst. Fiske og havbruk er nesten dobbelt så godt representert her som i gjennomsnitt for landet. Vi ligger rett under Ofoten, og foran regioner som Molde og Ålesund, Hardanger og Tromsø.

– Dette utgjør bare 150 arbeidsplasser. Men i «lille Lister», der vi kjemper for hver eneste arbeidsplass, er dette svært betydningsfullt. Antallet har økt med hele 42 prosent siden 2017. Det er betydelig! I evalueringa av Innakva-prosjektet har vi hatt en spørreundersøkelse for å finne ut hva folk tenker om effekten prosjektet har hatt. Det mest gledelige jeg som prosjektleder leser ut av undersøkelsen, er at det er særlig folk som selv arbeider i næringa som mener at prosjektet kan ta noe av æren for den positive utviklingen. Om bedriftene sier vi har lykkes, da har vi lykkes, mener Liv Birkeland.

Greiner og tretopper blir grønn metanol for verdensmarkedet

Glocal Green Innlandet (GGI) starter i løpet av 2023 opp en fabrikk på Øyer i Gudbrandsdalen. Her skal de årlig produsere 100 000 tonn flytende biometanol, fra skogrester som naturen legger igjen. Det norske selskapet har inngått en intensjonsavtale med danske Mærsk. Mot slutten av februar inngikk konsernet, med hovedkvarter på Vestlandet, også et svært viktig samarbeid med flere svenske forskningsinstitusjoner.

Publisert 10.03.2023

I front fra venstre; Christopher Mueller, avdelingsleder, bioøkonomi og helseforskning, RISE - Dag Nikolai Ryste, CEO, Glocal Green AS - Gry Holmgren Hafskjold, styreleder i LTU Green Fuels - Margareta Groth, instituttleder for ingeniørtekniske og matematiske fag, Luleå tekniske universitet. Bak fra venstre: Fredrik Granberg, prosjektleder Energy Engineering, Lulea tekniske universitet og Site Manager, LTU Green Fuels - Rikard Gebart, Professor Emeritus Energy Engineering, Luleå tekniske universitet, Aud Kolberg, Norges amassadør i Sverige, Trond Kalstad, skogbruksmann og styremedlem Glocal Green AS, Cecilia Björner, Sveriges ambassadør i Norge, Kristian E. Vik, CGO, Glocal Green AS. (Foto: Glocal Green)

I 2020 var den globale produksjonen av metanol på 98 millioner tonn, og bestod nesten utelukkende av fossil eller grå metanol. Glocal Green Innlandet er en del av det relativt nyetablerte Glocal Green-konsernet fra Ålesund, og skal etablere en av Norges første biometanolfabrikker. Bedriften ønsker å omdanne restråstoffer fra skog- og fiskerinæringen til klimavennlig biometanol som kan benyttes i skipsfart og kjemisk industri. Behovet for metanol er anslått å øke til over 500 millioner tonn i 2050. Grønn metanol vil utgjøre 250 millioner tonn av denne økningen. 135 millioner tonn anslås å være biometanol.

– Metanol er viktig i kjemisk industri for å produsere varer som verden har gjort seg avhengig av, som vaskemidler, maling, lim og plast. I det grønne skiftet blir biometanol en kompatibel erstatter, hvor karbonet hentes fra biologiske og fornybare kilder, og dermed er grønt og sirkulært, sier administrerende Dag Nikolai Ryste i Glocal Green AS.

Han understreker at biometanolen som skal produseres i Innlandet er klimanøytral:

– Biometanol kan benyttes som grønn energibærer for transportsektoren, og som en direkte erstatter for fossil metanol innen kjemisk industri. Den kan produseres i store volum med enkel distribusjon, og fremstår i realiteten som den beste og nærmeste løsningen for grønt hydrogen, sier Ryste.

– Alt ligger til rette for å lykkes med produktet vi skal utvikle, sier CEO Dag Nikolai Ryste i Glocal Green AS. (Foto: Glocal Green)

Gudbrandsdalen perfekt for trevirke

Det er ikke tilfeldig at fabrikken skal legges til Øyer i Gudbrandsdalen. GROT (GRener Og Topper) er i dag en nesten ubrukt ressurs, også i innlandsskogbruket. Dette er hogstavfall som blir igjen i skogen etter avvirkning av skogen, først og fremst greiner og topper fra trær. Avfallet, som utgjør rundt 30 prosent av skogens biomasse, flises opp før den omsettes som energivare.

Statsforvalteren i Innlandet har derfor, i samarbeid med Innlandet fylkeskommune, fått Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) til å lage en oversikt over hvor stor denne ressursen egentlig er, delt på regionene i fylket. Siden høsting av GROT er relativt ressurskrevende og bør foregå på barmark, vil terrengforhold, markas bæreevne og avstand til bilvei være med å avgjøre hvor mye som i praksis kan hentes ut av skogen. I tillegg er betalingsviljen i markedet avgjørende for om ressursen skal anvendes.

«Til nå har det vært liten betalingsvilje for GROT i Innlandet, selv om andre land som bruker mye bioenergi nytter denne ressursen. Høsting av GROT på halve arealet som årlig avvirkes bør være et mål for hva som kan være greit tilgjengelig av denne ressursen» skriver Statsforvalteren på sine nettsider.

Siva-inkubatoren Skåppå har fått et hovedansvar som ekstern rådgiver for Glocal Green.

– Beregninger basert på gjennomsnittet av hogsten de siste ti årene viser at det kan høstes hele 2,5 millioner løskubikkmeter flis årlig. Det er en stor andel GROT som ikke tas ut i dag. Energiinnholdet avhenger av hvor godt en får tørket GROT-virket. Men produksjonen vil, basert på hogstkvantumsberegningen, utgjøre to terawattimer, sier Martin Stok, som er leder for inkubatorprogrammet i Skåppå.

Bilde av mann med skjegg i tykk boblejakke.

– Glocal Green har så til de grader levert hele veien. Virkemiddelapparatet er utnyttet til fulle, sier Martin Stok, som er leder for inkubatorprogrammet i Skåppå. (Foto: Trollbinde)

Perfekt bruk av virkemiddelapparatet

Inkubatoren bistår Glocal Green Innlandet gjennom Forregion-programmet fra Forskningsrådet til Innlandet fylkeskommune, og inkubatorprogrammet til Siva. De hjelper gründere og etablerte bedrifter i utviklingen av virksomhetene, og bistår med prosjektledelse i større utviklingsprosjekter. Skåppås visjon er «Den smarte, grønne dalen». Med utgangspunkt i FNs bærekraftsmål, jobber de for et framtidsrettet og sterkt næringsliv i hele Gudbrandsdalen.

– Vår jobb, med bakgrunn i Forregion-programmet, er å mobilisere forskningsprosjekter med forskningsmiljøene. Vi driver med kompetansemegling og finner frem til økonomiske løsninger i de ulike støtteordningene som finnes, sier Stok.

I februar 2022 var Glocal Green Innlandet ett av to selskap som fikk innvilget en halv million kroner fra Regionalt Forskningsfond Innlandet til et forskningsprosjekt. Glocal Green samarbeider med blant annet SINTEF Energi om prosjektet «tekno-økonomisk analyse av biometanolproduksjon basert på skogens råvarer», som vil være et viktig steg mot realiseringen av en fabrikk. Selskapet har også med seg SINTEF Ålesund gjennom flere FoU-prosjekter. SINTEF har utarbeidet en scenarioanalyse som viser at bioøkonomien kan skape 25 000 nye arbeidsplasser og 20 milliarder kroner i økt verdiskaping i Innlandet.

– Glocal Green har så til de grader levert hele veien. Virkemiddelapparatet er utnyttet til fulle. Regionalt forskningsfond er en ordning hvor det ble bevilget midler, Skattefunn en annen som ble innvilget. Der fikk man 19 prosent skattefradrag for all utvikling og forskning i perioden 2021 til 2023. Da var tilliten til selskapet på plass, og det ble forberedt en emisjon blant lokale skogeiere, sier Stok.

– Gjennom Statsforvalterens rapport fikk investorene et innblikk i det store potensialet i det ubenyttede skogvirke. Det hjalp også at teknologien som skal benyttes allerede er kjent fra prosessindustrien og oljesektoren. I tillegg finnes det en skatteinsentivordning som gjør at virksomheter får skattefradrag for investering i oppstartselskaper. Alt dette gjorde at det kom inn to millioner kroner fra lokale skogeiere, opplyser han.

Lokalt og globalt blikk

I 2019 tok energiselskapene i Gudbrandsdal Energi, Eidefoss og Skjåk Energi initiativ til prosjektet «Krafttak for grønn vekst» som skulle bidra til å sette Gudbrandsdalen på kartet som en smart, grønn dal. Prosjektet er nå en felles satsning mellom privat og offentlig sektor, med mål om å skape nye arbeidsplasser i dalen. I dag er Sparebank1 Lom & Skjåk, Sparebank1 Gudbrandsdal, Innlandet fylkeskommune og alle kommunene i Gudbrandsdalen også med på laget.

De satte opp et investeringsfond som skal bidra med risikokapital øremerket utvikling og vekst. Dette resulterte i at investeringsselskapet Varde investeringslaug ble etablert sommeren 2022. De gikk inn med tre millioner kroner i Glocal Green.

– Varde investeringslaug har vært viktig. I tillegg har Innlandet fylkeskommune, Statsforvalteren i Innlandet og Innovasjon Norge Innlandet, i samarbeid med EY, etablert Innlandsporteføljen. De skal identifisere de grønne og innovative vinnerprosjektene med størst potensial for ny verdiskapning i Innlandet. Glocal Green var en av de første kandidatene, forteller Stok.

Direktør i Innovasjon Norge Innlandet, Sverre Bjørnstad, tok initiativ til Innlandsporteføljen og uttalte dette til avisen Gudbrandsdølen:

– Bedriftslederne tør å tenke nytt og går foran. Prosjektene må være materialeffektive og klimavennlige for å vare i flere tiår, og sikre lønnsomme investeringer. Her må vi i virkemiddelapparatet henge på bedriftene – og sørge for riktig dosert risikoavlastning, for å holde følge med ambisjonene. Samtidig er det mange biter som skal falle på plass før spaden kan settes i jorda. Et prosjekt som Innlandsporteføljen kan hjelpe oss å koble sammen bedriftene som ønsker å bygge ny industri, med kompetansemiljøer nasjonalt og internasjonalt, som kan hjelpe de i mål, ifølge Bjørnstad.

Totalt er nærmere 15 millioner kroner puttet inn i Glocal Green bare det siste året, som en følge av offentlige støtteordninger og emisjoner hos lokale investorer og skogeiere.

– Både lokalt og globalt er dette caset spennende. Utenlandske aktører ser på Norge som et spennende område for bioressurser og grønn utvikling. Denne miksen av offentlig og privat innsats har vært helt avgjørende, mener Stok i Siva-inkubatoren Skåppå.

Internasjonalt superpotensial

Det meste spennend for Glocal Green ligger ikke kun i Gudbrandsdalen - det ligger i hvilke områder med biomasse som kan utnyttes, hvilke grønne rammer som legges internasjonalt (blant annet i EUs klimarammeverk, red.anm.), og hvilken global etterspørsel etter grønt drivstoff som etter hvert vil komme.

EU har blant annet vedtatt at skipsfarten skal inkluderes i EUs kvotemarked fra 2024. Fra 2025 må rederiene betale for 40 prosent av sine utslipp, med økning til 70 prosent i 2026 og 100 prosent i 2027. I tillegg skal utslippene fra skogbruket reduseres drastisk.

– Det viktige for oss er at etableringen i Gudbrandsdalen kun er starten på utviklingen av mange fabrikker som skal møte diverse behov. Den første produksjonsenheten etableres i Norge, i nært samarbeid med strategiske alliansepartnere fra teknologileverandører til entreprenørvirksomheter, leverandører av restråstoffer fra fiskeoppdrett, avfallshåndtering og annen biomasseproduksjon, sier Dag Nikolai Ryste i Glocal Green.

Utgangspunktet til selskapet er i Ålesund, hvor utnyttelsen av lakseslam lenge har vært forsket på.

– Det er ikke så mye lakseslam tilgjengelig i Gudbrandsdalen, for å si det slik, men piloten blir uansett der. I den store sammenhengen er 100 000 tonn egentlig lite. Markedet og etterspørselen vil etter hvert bli umettelig, sier han.

En av nøklene for å få fart på produksjonen, er hydrogenboosting fra elektrolyse. Selskapet beregner at de mer enn dobler metanol-produksjonen ved å koble på et elektrolyseanlegg basert på fornybar energi.

– For oss ligger alt til rette for å lykkes med produktet vi skal utvikle: Metanol er svært enkel å håndtere, med tilnærmet tilsvarende prosedyrer og teknologi som for diesel og bensin. En verdensomspennende eksisterende energiinfrastruktur sørger for forsyning av biometanol til transportsektoren og kjemisk industri. Vi må bare produsere det grønne produktet på en skikkelig måte, sier Ryste.

– Vårt konsept åpner for etablering av økonomisk bærekraftige varestrømmer for biologisk avfall og restråstoffer fra skogen, landbruket, oppdrettsnæringen og annen biologisk avfallshåndtering. En energi-optimal produksjonsteknologi muliggjør omdannelse av disse store grønne ressursene til høyverdig energi og materialer. Å unngå forråtnelse i naturen forhindrer også dannelse og utslipp av den sterkt klimafiendtlige gassen metan, understreker han.

Viktig forskningsavtale

Et viktig element for Glocal Greens bærekraft og vekst er etableringen av komplette verdikjeder for leveranse av biometanol til kjemisk industri, biometanol som drivstoff til forbrenningsmotorer, samt som hydrogenbærer for bruk i brenselsceller i transportindustrien.

– Vår etablering av Glocal Green Initiative, en sammenslutning av samarbeidende parter langs hele verdikjeden, skal skape maksimal utnyttelse av synergier. En slik vitalisering vil danne grunnlaget for helhetlige grønne verdikjeder både nasjonalt og internasjonalt, sier Ryste.

I skogen av interessenter og aktører som vil være med på den grønne utviklingen, er også svenske aktører sentrale. I februar i år inngikk Glocal Green en avtale med Luleå Tekniska Universitet (LTU), LTU Green Fuels og Research Institutes of Sweden (RISE). Med Norges og Sveriges ambassadører Aud Kolberg og Cecilia Björner til stede, ble det inngått en bilateral MoU (Memorandum of Understanding) mellom partene.

LTU Green Fuels, LTU og RISE har siden 2006 bygget opp omfattende kunnskap og erfaring gjennom 30.000 driftstimer på egenutviklet innovativ teknologi for pyrolyse og gassifisering, sammen med metanolsyntese på sitt pilotanlegg i Piteå.

– Dette utviklings- og demoanlegget viser seg å være en perfekt match i forhold til vårt konsept. Vi er svært fornøyde med å ha fått på plass samarbeidet, som innebærer raskere utvikling mot storskalaleveranser basert på gjennomprøvd teknologi med høyt modenhetsnivå. Alle involverte aktører er tydelige på at dette initiativet vil materialisere seg til banebrytende industriutvikling innen energisektoren. Det vil bidra til raskere implementering av løsninger i bekjempelsen av de globale klima- og energiutfordringene, mener Ryste.

Siva sparket i gang nye programmer

I januar 2023 startet en ny, tiårig programperiode for Sivas næringshage- og inkubasjonsprogrammer. Denne uken var mer enn 200 deltagere fra alle programoperatørene samlet til kick-off i Trondheim.

Publisert 17.02.2023

Bilde av mange mennesker i en konferansesal.

Næringshageprogrammet, som er distriktsrettet, består av 38 næringshager. Inkubasjonsprogrammet, som er internasjonalt- og eksportrettet, består av 35 inkubatorer. Siva bidrar med tilskudd, kompetanse, verktøy og et nasjonalt nettverk.

Gjennom de to programmene skal Siva, sammen med gode partnere, bidra til å skape vekst i lokale virksomheter, til at norske bedrifter lykkes i internasjonale markeder, og til at dette skal skje på en bærekraftig måte.

I bunn for utviklingen av de nye programmene ligger et bredt kunnskaps- og erfaringsgrunnlag fra den tiårige programperioden som ble avsluttet i 2022.

Bærekraftig omstilling, digitalisering, vekst og økt eksport er sentrale stikkord i Sivas nye programmer, som ble lyst ut nasjonalt i midten av juni 2022.

Siva er operatør, mens fylkeskommunene er oppdragsgivere og finansierer programmene. Både næringshage- og inkubasjonsprogrammet finansieres gjennom statsbudsjettet med årlige bevilgninger fra Kommunal- og distriktsdepartementet.

En næringshage er et innovasjonsselskap som tilbyr bedriftene tjenester som bedriftsrådgivning, hjelp til utvikling av forretningsidéer, markedsplanlegging, nettverksbygging, internasjonalisering og andre utviklingsrelaterte oppgaver til en subsidiert kostnad.
Næringshagen er en aktiv tilbyder og tilrettelegger av kompetanse, nettverk og infrastruktur, samt en attraktiv møteplass og samhandlingsarena for bedriftene. En viktig oppgave for næringshagene er å koble bedriftene opp til relevante fagmiljøer, FoU-miljøer, andre innovasjonsselskaper, investeringsmiljøer, samt offentlig virkemiddelapparat.

En inkubator er et innovasjonsselskap, eller del av et innovasjonsselskap.
Inkubatorene bidrar til etablering og utvikling av nye bærekraftige vekstbedrifter og skaper vekst i etablert næringsliv gjennom å tilby og tilgjengeliggjøre rådgiving innenfor forretningsutvikling og kommersialisering til en subsidiert kostnad. De tilbyr et faglig og sosialt miljø hvor gründere, bedrifter, akademia, FoU-miljøer, investorer og andre kobles sammen.

FN-pris til Bædi og Børdi

En norskutviklet reiseapp med barna i fokus kan gjøre Norgesferien litt mer spennende. At den i tillegg er lærerik, morsom og har fokus på bærekraft, har bidratt til at konseptet har blitt lagt merke til i utlandet og i FN-systemet. De har fått god hjelp fra Siva-partneren Inkubator Salten.

Publisert 13.02.2023

Bilde av tre personer foran en fjord, som holder opp skilt med skrift.

F.v.: Linda Skipnes Strand, Aleksander Nordaas og Helen Amundsen Halten. Foto: Bædi og Børdi.

På peishylla til Bædi og Børdi står det nå to høythengende priser – begge for å være en særlig god løsning i tråd med bærekraftsmålene.

– Siva-strukturen rommer et enormt spekter av ulike konsepter og ideer. Bædi og Børdi er bekreftelsen på dette. At de får internasjonal oppmerksomhet viser at de har truffet en nisje og at de har lykkes på områder som er helt avgjørende for å tenke på skalering og vekst, sier direktør Innovasjon Kristin Eriksen i Siva.

At Bædi og Børdi får internasjonal oppmerksomhet viser at de har truffet en nisje, og at de har lykkes på områder som er helt avgjørende for å tenke på skalering og vekst

- Kristin Eriksen

To eventyrlystne typer

Gjennom digitale plattformer som appellerer til barn, blir museer og norske reiselivsattraksjoner formidlet på barnas eget språk. Barnas oppmerksomhet fanges med historiefortelling og gamification – med animasjon, humor, spill og to rare dyr; Bædi og Børdi.

Bædi er en geit som får luft i magen av å spise fiskeboller og blir en ballong som kan fly på miljøvennlig biogass. Børdi er en fugl som ikke kan fly, men som har fått all muskelkraft i hjernen. Disse to er barnas guider, og med «Bædi-ballongen» kommer de seg over land, strand og fjell. Barna kan oppleve ulike steder i Norge, og bryne seg på ulike oppgaver knyttet til det de har lært.

Målet er å gjøre det morsommere for barn å lære om, og oppleve Norge på en mer bærekraftig måte. Store og kjente aktører som Vy, Avinor, Norsk Teknisk Museum, Eidsvoll 1814, Lofotr Vikingmuseum, Norsk Luftfartsmuseum, Hurtigrutemuseet og Alta Museum er allerede med på formidlings-leken.

Bilde av to barn som ser på hver sin mobiltelefon

Har vokst i inkubatormiljøet

Selskapet Baahdy og Birdy lager først og fremst en app, men også spill, film/TV-serie, lekeromsdesign og produkter. Siden oppstarten har selskapet fått god hjelp fra Inkubator Salten med markeds- og forretningsstrategi, og senere med å hente inn kapital, både i form av tilskudd og private investorer. Dette er inkubatoren i innovasjonsselskapet KPB, og en del av Sivas nasjonale inkubasjonsprogram.

– Bedriften har kontor i våre inkubatorlokaler og har hatt stort utbytte av å være en del av inkubatormiljøet. Vi har fulgt bedriften siden de startet med produktutviklingen og har vært med på alle deler av veksten de har hatt, forteller seniorrådgiver og teamleder Ingrid Sommerli i Inkubator Salten.

Seniorrådgiver og teamleder Ingrid Sommerli i Inkubator Salten har fulgt Bædi og Børdi tett. Foto: Inkubator Salten.

Hedret med priser

I 2018, i en tidlig fase av günderprosjektet, vant Bædi & Børdi World Summit Awards. Dette er en internasjonal prisutdeling hvor FN er en av samarbeidspartnerne. Nå har FNs egen organisasjon for turisme hedret Bædi & Børdi med nok en pris – også denne gangen for å være en særlig god løsning i tråd med bærekraftmålene.

– Dette er en pris vi er utrolig glade for å få! Å vite at vi blir lagt merke til i utlandet og i FN-systemet for å være en innovativ og bærekraftig løsning, gir oss selvtillit og motivasjon til å jobbe videre med konseptet vårt, både nasjonalt og internasjonalt, sier Linda Skipnes Strand, medgründer og daglig leder i Baahdy & Birdy AS.

Over 2000 deltakere fra 120 land var med i konkurransen. Av disse kom 30 til finalen, og 15 vinnerne ble trukket ut. Selve prisutdelingen vil skje høsten 2023. Med prisen følger også stipend til UNWTO-akademiet, tilgang til UNWTOs investornettverk og et tre måneders akseleratorprogram i Sveits for å nevne noe.

– For oss er det veldig stas at en av våre inkubatorbedrifter får en slik pris. Det betyr at konseptet har internasjonalt potensial. og det kan være til stor inspirasjon for andre gründere som skal satse. Vi vil jo at flere bedrifter skal tenke stort og internasjonalt, og denne prisen kan være en inngangsport til det internasjonale markedet, sier Ingrid Sommerli i Inkubator Salten.

Slik fungerer Bædi og Børdi

Barn laster ned en gratis app hvor de kan utforske norgeskartet, spille spill og bli presentert for de ulike attraksjonene på en morsom og barnevennlig måte. Fremme på destinasjonen kommer et varsel på mobilen/nettbrettet når man er i nærheten av en attraksjon, med oppfordring om å dra innom. Fremme på stedet vil det være plassert ibeacons på området/i utstillingen som kommuniserer med appen via bluetooth. Når barna er i nærheten, aktiveres en video i appen med Bædi & Børdi, hvor de forteller hva de kan se og gjøre her. I tillegg vil barna få spørsmål og andre oppgaver knyttet til dette stoppet.

FAKTA BÆDI OG BØRDI:

Bædi & Børdi er et verktøy som oppmuntrer barn og barnefamilier til kortreist ferie i eget land
Teknologi med animasjon er ferdig utviklet
Passer godt inn i den ferske nasjonale reiselivsstrategien hvor digitale løsninger og det grønne skiftet vektlegges sterkt (ref. "Nasjonal reiselivstrategi 2030 - Sterke inntrykk med små avtrykk", Visit Norway)
Har sterkt fokus på bærekraft – har vunnet FN-pris (World Summit Awards) for å være en særlig god digital løsning i tråd med bærekraftmålene
Appen har nesten 11 000 nedlastinger per i dag
Bygger på forskning og undersøkelser som viser at barn (ref. "Barn og unges kulturbruk i Oslo", 2017, Norsk Publikumsutvikling samt "Barns roller i ferieplanlegging og bruk av digitale medier på museum. Hva vet vi?", 2019, Nordlandsforskning på bestilling fra Bædi & Børdi.

FAKTA UNWTO:

Verdens turismeorganisasjon (UNWTO) er FNs særorganisasjonen innen turisme og har i oppdrag å fremme bærekraftig reiseliv, særlig med tanke på utviklingsland.
Opprettet i 1974, og har 155 medlemsstater. Norge sluttet seg til organisasjonen i 2008.
Hovedkontoret ligger i Madrid i Spania.

Agrifoodtech-landslag skal løfte norsk teknologi ut i verden

– Jordbruket er inne i en stor omstilling med bruk av sensorer, styringssystemer, kunstig intelligens og automasjon, og vi har bedrifter som kan vinne fram internasjonalt, sier administrerende direktør Frank Larsen i Klosser Innovasjon.

Publisert 03.02.2023

Administrerende direktør Frank Larsen i Klosser Innovasjon. Foto: Klosser Innovasjon

Det ligger store markedsmuligheter i eksport av norsk landbruksteknologi. Ulike analyser viser at det totale markedet kan være verdt nærmere 700 milliarder dollar innen 2027. Gjennom en felles nasjonal satsing er det etablert et landslag for en ny grønn eksportnæring; AgriFoodTech Norway. Nyvinningen har fått royal oppmerksomhet.

– Norskutviklet teknologi er en del av løsningen for å produsere bærekraftig mat og samtidig bygge en ny eksportindustri. Vi har bedrifter med unik kompetanse og spennende teknologi, men skal vi lykkes med å ta norsk landbruksteknologi ut i verden må de ha hjelp til skalering og internasjonalisering. En felles satsing med ledende klynger og Siva-inkubatorer skaper spennende muligheter, og vil bidra til at flere selskapet lykkes kommersielt, sier Kristin Eriksen, direktør Innovasjon i Siva.

Etablerer landslag

Tilbake i 2021 fikk Siva-inkubatoren Klosser Innovasjon sammen med næringsklyngen NCE Heidner Biocluster innvilget et forprosjekt av Innlandet fylkeskommune, for å kartlegge behov og muligheter for å etablere et katapult-senter for AgriFoodTech. Omtrent samtidig satt aktører i Trøndelag og tenkte i samme bane. Dermed ble det opprettet en felles prosjektgruppe hvor man også fikk med Siva-inkubatoren T:lab i Steinkjer, Mære landbruksskole og etter hvert Aggrator inkubator Ås. Dette endte med etableringen av et felles, nasjonalt landslag for AgriFoodTech-bedrifter klare for skalering og internasjonalisering; AgriFoodTech Norway. Målet er å skape en ny vekstnæring, og ny norsk eksportindustri for utnyttelse av biologiske ressurser.

– Ved å koble innovatører, forskning og industri fra jord-, skog- og havbruk kan Norge ta en global posisjon innenfor AgriFoodTech, sier Frank Larsen.

Norskutviklet teknologi er en del av løsningen for å produsere bærekraftig mat og samtidig bygge en ny eksportindustri.

- Kristin Eriksen

Vinn-vinn

Han påpeker at verden trenger mer mat produsert på en bærekraftig måte, og tror norske bedrifter kan sitte på deler av løsningen gjennom egenutviklet og unik teknologi. Dette kan være på områder som droner, nye proteinkilder, genredigering, vertikalt jordbruk, bruk av satellittdata og presisjonsjordbruk.

– Teknologien de norske bedriftene har utviklet er for god til at vi skal holde den for oss selv. Skal vi produsere mer bærekraftig mat må vi lykkes med å få norske teknologibedrifter ut i de internasjonale markedene. Det vil også bety økt verdiskaping og sysselsetting i Norge. En vinn-vinn-situasjon!

Har fanget kongehusets interesse

Torsdag 2. februar fikk kronprins Haakon Magnus og landbruks- og matministeren Sandra Borch bli kjent med nyvinningen, og møtte innovasjonsapparat og bedrifter som skal fremme norsk landbruksteknologi ut i verden.

– Det er utrolig flott og inspirerende at kronprinsen ønsker å bli bedre kjent med AgriFoodTech Norway, og alle de spennende bedriftene som står på tur ut i verden med sin teknologi, sier Larsen.

Bildeloop fra besøket:
(Alle foto: Klosser Innovasjon)

Bilde av flere personer som sitter og hører på et innlegg.

Bilde av kvinne i sort jakke som holder en tale

Bilde av kvinne i mørk dressjakke som holder en tale

Biulde av tre personer som snakker sammen

Bilde av en gruppe mennesker som snakker sammen.

Besøket ble lagt til et industriområde, hvor kronprinsen fikk møte tre spennende agrifoodtech-bedrifter:

Kilter AS - presisjonssprøyting av grønnsakplanter med autonom maskin
Kilter AS utvikler og produserer verdens mest presise ugresshåndteringsrobot. Kilters robot, AX-1, bruker kunstig intelligens til å finne ugress blant jord og nytteplanter for så å presist plassere enkeltdråper med sprøytemiddel kun på ugresset uten å påføre sprøytemiddel på nytteplante eller jord. Ved å fjerne ugress med å bruke AX-1, reduseres sprøytemiddelbruken med opp til 95 prosent samtidig som det ikke påføres sprøytemiddel på maten.

DAT AS - presisjonssprøyting av kornåkere
Dimensions Agri Technologies AS (DAT) har utviklet sensorteknologi for presisjonssprøyting i korn. Teknologien er verdensledende da de skiller grønne nytteplanter fra grønt ugress, og sørger for at det kun sprøytes der det er nødvendig. Ved bruk av DAT-sensorer er det målt en gjennomsnittlig reduksjon av sprøytemidler med 40 prosent. I 2022, som var DATs første kommersielle driftsår, nådde selskapet sitt mål om 10 salg, derav sju i Norge og tre i Tyskland.

Digifarm - plattformteknologi for presisjonsjordbruk ved bruk av satellittdata
Digifarm bruker satellittdata og kunstig intelligens for å utvikle ulike modeller som brukes i presisjonslandbruk. Per nå har de utviklet fire modeller, hvor automatisk deteksjon av jordskiftegrenser og areal er den viktigste og mest etterspurte, og en modell som ligger som grunnlag for de andre modellene. Digifarm kom i 2021 gjennom det trange nåløyet til EU-midlene EIC Accelerator og fikk 60 millioner kroner til videre ekspansjon og utvikling.

Kilter AS var en av bedriftene som fikk møte Kronprinsen og vise fram sin teknologi. De har produsert en robot som ser forskjell på matplanter og ugress. Dette reduserer bruken av sprøytemidler samtidig som avlingene øker. Foto: Klosser Innovasjon

Kommersielt gjennombrudd for innovasjonsdrevet industriselskap

Den første kommersielle avtalen er sikret for industribedriften Bioenvision med base på Herøya i Porsgrunn. Om få år regner ledelsen med at det blir oppkjøp og milliardomsetning. Selskapet er et resultat av langvarig industriforskning i norske FoU-miljøer. Men, hva skal til for at det blir industri-produksjon i Norge? Bli med «på innsiden» av en gründer-bedrift som skimter markedssuksess, innimellom utfordringene.

Publisert 27.01.2023

To mannspersoner som står med et industrielt apparat i gir tommel opp.

Fra venstre: Morten Eikenes, CEO og Espen Solberg, CCO i Bioenvision.

Bioenvision er resultatet av nitidig forskning i flere miljøer, risikokapital, samt dyktige folk med gode hjelpere. Etter at SINTEF i 13 år hadde forsket på hybride nanopartikler og polymerer, etablerte de i 2015 et kommersielt selskap som tok det videre. De slo seg sammen med et selskap fra Forskningsparken i Oslo som hadde utviklet bunnstoff og annen miljøteknologi som forhindrer uønsket biofilm innen havbruksnæringen og på ulike komponenter i marine miljøer. Nå heter selskapet Bioenvision og går til markedet med produktet D-PYRE®, en miljøvennlig flammehemmer som kan brukes i mange ting vi omgir oss med.

Flere avtaler skal være på gang, og deler av virkemiddelapparatet har spilt en sentral rolle i den viktige startfasen.

– Bioenvision har kommet langt på den krevende veien fra forskning til kommersialisering, men det må ikke stoppe der. Fra virkemiddelapparatets side må vi i enda større grad bidra til at det skaleres til industriproduksjon i Norge. Vi må også ha et blikk på leverandørkjeden, for å sikre ringvirkninger, verdiskaping og gode arbeidsplasser i lang tid fremover, sier direktør industri, Gaute Moldestad, i Siva.

Fra virkemiddelapparatets side må vi i enda større grad bidra til at det skaleres til industriproduksjon i Norge.

- Gaute Moldestad

Supermolekyl kan skape ny industri

Bioenvision har flyttet inn på Herøya. I Herøya Industripark finnes en rekke interessante aktører, inkludert Yara Technology Center, Hydro Aluminium Teknologisenter, Equinors forskningsavdeling, SINTEF TelTek og konsulentselskapet Tietoevry.

Totalt 80 virksomheter med i alt 2500 ansatte er etablert i industriparken. Disse representerer et mangfold både i størrelser og bransjer; fra store industri- og vedlikeholdsbedrifter til mindre gründer- og teknologibedrifter.

– Bak de fleste suksess-historier finner vi godt samspill mellom bedrifter, og ofte også med en eller flere virkemiddelaktører. Innovasjonsselskaper, industriparker og den nasjonale Siva-strukturen er ofte en viktig del av bildet, sier Gaute Moldestad.

Blant disse finner vi altså Bioenvision, et forskningsdrevet teknologiselskap som baserer virksomheten sin på et miljøvennlig molekyl. Forskerne har i prinsippet utviklet en byggekloss som gjør at de kan skreddersy nye molekyler fra kjente kjemikalier. Kundene kan få erstattet miljøskadelige stoffer, som er et stort problem ved for eksempel brann i bygg og biler.

I tillegg kan produktet D-PYRE® gjøre at materialer kan få bedre egenskaper, fordi formuleringene endres og mindre tilsatsstoffer trengs. Produkter som i dag sorteres under spesialavfall, kan i fremtiden havne i en mer bærekraftig søppelhaug, volumet på materialbruk kan reduseres og levetiden på produktene forlenges.

Bioenvision mener det å tilføre spesielle egenskaper i en rekke ulike produkter på denne måten, vil kunne skape en helt ny og miljøvennlig industriproduksjon som vil gripe inn i store sektorer som bygg, bil, elektronikk og ernæring.

– Ingen slipper unna

Det er CCO Espen Solberg som smilende tar imot oss i resepsjonen i første etasje på Herøya. Vi skal treffe han sammen med CEO Morten Eikenes i Bioenvision. Eikenes har en doktorgrad i organisk kjemi, og de to kjenner hverandre fra før, som eks-kolleger i Jotun.

Den patenterte teknologien de i dag har så klokkertro på, er blant annet benyttet av Jotun i malingsproduktet Drygolin Extreme. Det resulterte i redusert bruk av løsemidler, i tillegg til at egenskapene til malingstypen ble forsterket.

Vi går inn på et stort møterom og holder god avstand. Heller ikke Bioenvision har sluppet unna pandemien. Den dagen Siva er på besøk, er to av selskapets laboratorieansatte syke.

– Koronasituasjonen er fortsatt høyst levende og en utfordring for oss. Så kommer Ukraina på toppen av dette og forsterker det korona har bidratt til negativt. Det er fortsatt altfor dårlig tilgang på råvarer, og nå også kapital, slår Espen Solberg fast.

– Enten de er små, mellomstore eller store konsern; Ingen slipper unna, alle har manko på viktige råvarer. Det betyr at veldig mange forskningsavdelinger nå jobber med å erstatte de tradisjonelle råvarene. De er fokuserte på hva som må erstattes og bruker mye tid på eksisterende produkter de selger mye av. Derfor blir det dårlig med tid til å drive ny innovasjon. Dette møter vi som et argument hele tiden ute i markedet. Konsekvenser er at utviklingsprosessene fort kan ta dobbelt så lang tid, fordi de er usikre på når substituttperioden vil være over, sier Solberg.

– Første avtale enormt viktig

Likevel; Bioenvision er i full gang med salget av de miljøvennlige løsningene.

– Det første salget er vanvittig viktig. Vi får selvtillit i hele organisasjonen, og det forsterker troen blant eierne. Det å se at produktet kan selges i et marked, blir en verifisering på at andre aktører mener det har en verdi markedsmessig, ikke bare at det funker teknisk. Jeg har stor tro på at det kommer flere avtaler det nærmeste kvartalet, sier Morten Eikenes.

Espen Solberg forteller at den første avtalen ble landet etter at en limprodusent tok kontakt. De hadde fått med seg et foredrag fra en av Bioenvisions applikasjonsansvarlige på en fagkonferanse innenfor flammehemmere i Europa.

– Vi har sørget for skreddersøm, og kunden ser at vår løsning er bedre enn den de har hatt til nå, med gode limegenskaper. Det er nemlig mange materialområder som er avhengig av en brannhemmer, og vi er i øyeblikket inne på fem områder. Plast er et typisk område. For å gjøre plastikken mer miljøvennlig, må du erstatte de giftige flammehemmerne. Det er fortsatt ganske mange materialområder vi ikke har begynt å se på, sier Solberg.

– Plastkomponenter øker voldsomt. Alt skal bli lettere innen transport. Batteripakken blir tyngre, da må resten bli lettere. Det er i tiden å fjerne skruer og muttere som skal erstattes med forskjellige typer lim. Alt går mot lettere biler, fordi fossile kjøretøy skal bruke mindre drivstoff. Derfor lønner det seg også å ha denne typen flammehemmere i alt fra biler og tog, til skip og fly. Det kan bidra til lavere vekt av plastkomponenter. Det grønne fotavtrykket kundene kan få gjennom bruk av D-PYRE®, er en stor gevinst, mener salgsdirektøren.

Trenger finansiering av industrianlegg

Drømmen er å produsere i Norge. Når egen produksjonskapasitet og kommersiell suksess er i utakt, er imidlertid beste alternativ å etablere produksjon hos en leieprodusent i Europa.

– Kommersielle volumer kommer før vi rekker å få på plass egen produksjon. Det ligger store muligheter ved å investere i egen produksjon med tanke på inntjening, fleksibilitet og kvalitet. Ikke minst følger det med en del arbeidsplasser, sier Morten Eikenes.

– Vi har snakket med 150 kunder så langt. Men vi kan ikke gå ut til tusen kunder, fordi det krever enormt mye. Da trenger vi mye større mannskap, og en produksjon som er i gang. Av de 150 vi har snakket med, er det kun en håndfull som har sagt at dette ikke er noe for dem. Responsen er at ‘dette skal de teste!’ De reagerer spesielt positivt på budskapet om en grønn flammehemmer, fordi de kjenner historien. Enkelte kunder er klare i sin uttalelse; ‘dette kunne vi ikke fått til uten D-PYRE®!’. De vet at dersom det brenner, blir det svart og giftig røyk som siver ned i lungene til brannmannskapene, de som jobber på fabrikken eller bor i området, forklarer Solberg.

– Så hvordan skal dere klare produksjonen når salget tar av?

– Vi kan klare å ha innovasjonssenter her hjemme, med leieproduksjon i et annet land. Det er nok dette som blir løsningen på kort og mellomlang sikt, sier administrerende direktør, som mener det paradoksale er at det ikke er snakk om en kjempefabrikk.

– I forhold til industriell skala er dette småtteri. Vi skal ha et produksjonsvolum på mellom tusen og tre tusen tonn. Det er synd det i realiteten ikke er et funksjonelt miljø på den type produksjon i Norge. Det finnes for få reaktorer, med for lav kapasitet. Vi trenger 2-3 reaktorer på en investering på mellom 50 og 100 millioner kroner, som kan produsere verdier for én milliard. Når vi er kommet dit, kan vi fort legge på én milliard kroner til i inntekter, spår han.

Virkemiddelapparatet spiller en viktig rolle

Da Siva følger Solberg og Eikenes inn på laboratoriet for å ta bilder, får vi innspill på hvor viktig det norske virkemiddelapparatet kan være. I 2020 inngikk Siva-partneren Kongsberg Innovasjon en investeringsavtale med det som nå heter Bioenvision.

Kongsberg Innovasjon ble kjent med bedriften etter deltagelse i KongsbergHOW. Selskapet ble etter hvert koblet til nettverket hos PoliHub, som er Kongsberg Innovasjons internasjonale samarbeidspartner i Milano. Resultatet av denne kontakten førte til flere møter med potensielle kunder og partnerbedrifter hos den italienske inkubatoren.

– Det å få Kongsberg Innovasjon med i starten av kommersialiseringen var helt avgjørende, forklarer Eikenes.

– Jeg spilte mye ball med inkubatorleder Einar Eilertsen i den perioden, og de har tilbudt oss en kompetansepool vi har dratt nytte av. Nå har de en styreposisjon som gjør at de har blitt mer aktive, og vi fått inn Fredrik Aronsen som innleid CFO, forklarer Eikenes.

Ifølge Aronsen er Bioenvision et svært spennende case å jobbe med.

– Det er definitivt en lang vei til markedet, men selskapet vil bidra godt til det grønne skiftet i bransjene de går inn i. Det foreligger et veldig stort eksportpotensial her.

Han forteller om første runde med såkorninvestering i februar 2020, og flere runder fra Innovasjon Norge. Kongsberg Innovasjon har investert i overkant av tre millioner i selskapet. Totalt har det til nå vært spyttet inn bortimot 17 millioner kroner fra hele virkemiddelapparatet.

– Det er svært krevende å få tidligfase-kapital i Norge innenfor denne bransjen. Det gjør at selskaper som Bioenvision har behov for aktører som Kongsberg Innovasjon, sier Aronsen, som opplyser at selskapet nå er på jakt etter ytterligere kapital for å komme over i lønnsom drift.

Morten Eikenes medgir at overgangen fra forskning til næring er trøblete, spesielt fordi det er vanskelig å finne private investorer i Norge som er interessert i denne type industri.

– Fra å ha utviklet produkt, har det vært et utviklingsløp hvor vi har spisset teknologien. Så kommer vi til lanseringsfasen, som er blitt litt ekstra vanskelig for oss på grunn av Covid-19, og etter hvert krig i Europa. Vi trodde det kanskje skulle være en del norsk interesse og bruk, men det er lite. Hvor er kundene, og hvor er investorene? De er i Nederland, Tyskland, Polen, Italia og Frankrike. Det er de store landene i Europa som produserer den type materiale. Vi er i dødens dal akkurat nå og må hente inn ny kapital i 2023. Men hvis det ruller inn noen millioner i andre halvdel av neste år, blir det en skikkelig eskalering i 2024, spår Eikenes.

– Nå jobber vi for å få virkemiddelapparatet til å bidra til å løfte og bære oss gjennom denne krevende mellomfasen, så vi blir klar for å investere i større anlegg med betydelig produksjon. Det vil si løfte oss over i kommersiell fase. Det er helt essensielt, sier han.

– Vi har sterke industrimiljøer i Norge, men de er få og små. For å få til mer grønn industrivekst må vi dra nytte av den ekspertisen som finnes i industriparker og -miljøer, og vi må gjøre det lett tilgjengelig for bedriftene som er på full fart i sitt industrielle utviklingsløp. Gjennom ordningen Norsk katapult har vi fått gjort tilgjengelig testfasiliteter og industriekspertise for bedrifter i hele Norge. Innovasjonsselskapene er en god samspillsarena og har en viktig kobler-rolle på veien mot industri-produksjon. Det er en god start. Flere av virkemiddelaktørene har også gode verktøy for risiko- og kapitalavlasting, sier Gaute Moldestad.

Det forskningstunge selskapet har etablert seg i Herøya Forskningspark.

Myndigheter på samme lag

CFO Fredrik Aronsen mener at myndigheter også internasjonalt vil gi miljøselskap som Bioenvision et ekstra push gjennom lovgiving.

– Det er allerede offentlige reguleringer på plass som forbyr en del stoffer. Vi har i prinsippet myndighetene på lag her, ikke minst på gjenvinningssiden. Farlig avfall, som i dag må sorteres spesielt, kan bli resirkulerbart og gjenvinnes hvis vi får endret molekylstrukturen, med hjelp av D-PYRE® i formuleringene. Det er jo ikke bare en fordel for helse og miljø, men kan også være gunstig for bunnlinjen for de kundene som oppfatter kraften i dette.

Aronsen mener det er viktig at Norge nå kommer på banen innen kjemisk industri.

– Skal man lykkes, må det være tilgang på kapital tidlig. Det er ikke så enkelt for norske virksomheter å skaffe norske kunder på disse områdene, derfor må det tilføres kapital fra ulike instanser. Siva er største eier i Kongsberg Innovasjon, og forvalter Inkubasjonsprogrammet der Kongsberg Innovasjon er en av flere programoperatører. Selskapet mottar fire millioner kroner i årlig tilskudd, som går direkte til arbeid med gründerbedrifter, mener han.

Bedriftsbesøket i Porsgrunn nærmer seg slutten. Vi har sittet i nærmere to timer og hatt en dialog om norsk industri, offentlige ordninger, internasjonalisering, det grønne skiftet og muligheter for eksport.

Både Eikenes og Solberg håper at virkemiddelapparatet forsterker rollen som risikoreduserende aktør for norske oppstartsbedrifter.

– De skal jo tjene det norske samfunnet ved å ta risikoen som tradisjonelle investorer kanskje ikke vil ta. Det blir stilt store krav til små virksomheter med få ressurser, ikke minst når det gjelder planlegging, som selvsagt er viktig. Kanskje bør det bli litt mindre administrasjon og litt mer penger i systemet, spesielt i kritiske faser, sier Morten Eikenes, som befinner seg i en industrisektor som virkelig er kapitalkrevende, men hvor gevinsten for norsk næringsliv også er svært stor. Den største trusselen er at denne type industri med verdifull kompetanse blir solgt ut av landet!

CCO Espen Solberg har et ønske mens han følger oss ned til resepsjonen på Herøya:

– Det skrikes etter kommersielle ressurser i hele Industri-Norge. Dette har vi på plass, men vi som mange andre, og spesielt mindre og mellomstore bedrifter, trenger flere folk som har kompetanse innenfor prosess, produksjon og oppskalering. Noen som kan ta det fra laboratoriet med tre kilos produksjon, opp til tusen kilo, og deretter til hundre tonn. Vi må ha noen som har vært med på det før og skjønner hva det går ut på. Her kan virkemiddelapparatet spille en svært viktig rolle i fremtidens Industri-Norge.

FAKTA - BIOENVISION

Etablert i 2021
Et forskningsdrevet teknologiselskap innenfor bærekraftige kjemikalier.

Et resultat av en sammenslåing av de to selskapene Funzionano og Inhibio, for å skape et vekstselskap for grønne, funksjonelle kjemikalieprodukter. Sistnevnte ble avviklet i desember 2022 på grunn av mangel på kapital, mens førstnevnte ble oppkapitalisert.
Eies blant annet av statlige Investinor, Norsk Innovasjonskapital, SINTEF Venture IV/IV B og Siva-partneren Kongsberg Innovasjon.
Har landet den første kommersielle avtalen med flammehemmeren D-PYRE®.
Sikter seg inn mot kunder i en rekke store internasjonale markeder.

Katapult-sentre i åtte av elleve nye Grønn plattform-prosjekter

– Partnerskap og samarbeid er en viktig drivkraft for fremgang og vekst innen forskning og innovasjon. Dette bekreftes av det imponerende antallet Grønn-plattform-prosjekter som involverer katapult-sentre og målbedrifter i Sivas innovasjonsselskap, sier Gaute Moldestad, direktør Industri i Siva.

Publisert 13.01.2023

Foto: wirestock / Freepik

Fjorårets Grønn plattformutlysning (GP22) resulterte i tildeling til elleve nye forsknings- og innovasjonsprosjekter. Hele åtte av disse involverer katapult-senter. Målbedrifter i Sivas innovasjonsselskap deltar også i flere av prosjektene, som omfatter alt fra digitalisering av det elektriske nettet, til maritim verdikjede for havvind med offshore energioverføring, samt produksjon av manganlegeringer.

– Dette viser ikke bare betydningen av katapult-sentrene for å utvikle prototyper, teste, visualisere og simulere når nye klima- og miljøvennlige løsninger skal utvikles. Det sier også noe om bredden og omfanget av fasiliteter, utstyr og kompetanse de tilbyr. Når målbedriftene også er samarbeidspartnere, får man virkelig utnyttet den enorme innovasjonskompetansen og det store nettverket over hele Norge som utgjør Siva-strukturen, påpeker Moldestad.

– Partnerskap og samarbeid er en viktig drivkraft for fremgang og vekst innen forskning og innovasjon.

- Gaute Moldestad

Klima- og miljøvennlige løsninger

Prosjektene skal bidra til å utvikle et bærekraftig næringsliv som tar vare på klima og miljø, og samtidig skaper økonomiske verdier. Totalt ble det tildelt 623 millioner kroner, finansiert av Nærings- og fiskeridepartementet (NFD). Midlene deles ut av Siva, Forskningsrådet og Innovasjon Norge i fellesskap.

Katapult-senter og målbedrifter er representert i følgende åtte prosjekter:

Neste generasjon overvåking og kontroll i distribusjonsnettet (Nextgrid) 

Heimdall Power (målbedrift i Hallingdal Næringshage) er prosjekteier. Ambisjonen er å akselerere digitaliseringen av det elektriske nettet for å bidra til raskere og mer kostnadseffektiv elektrifisering og dekarbonisering av samfunnet. Katapult-senteret Sustainable Energy er prosjektpartner. Sistnevnte skal i samarbeid med nettselskapet Fagne bidra i aktiviteter relatert til demonstrasjon av verktøy for proaktiv nettdrift. Caset er knyttet til øya Utsira, hvor Fagne har etablert et mikronett som dekker hele kommunen. Øya har forbindelse til land gjennomen en eldre sjøkabel, mye fornybar produksjon og mulighet for øydrift med batteri installert. Målbedriften Pixii (Kongsberg Innovasjon) deltar også i prosjektet.

Ammoniakk som hydrogenvektor til energimarkedet (NH3Split)

Wärtsilä Gas Solutions Norway er prosjekteier. Ambisjonen er å muliggjøre effektiv distribusjon av grønt hydrogen produsert i regioner med overskudd av fornybar kraft og transport i form av ammoniakk. Ammoniakken kan deretter splittes tilbake til hydrogen i regioner med underskudd av grønn energi. Utvikling av en ammoniakksplitter inngår i prosjektet. Sustainable Energy er partner, og skal bidra til pilottesting av systemet for cracking av ammoniakk. Dette er planlagt gjennomført i katapult-senterets fasiliteter på Stord, og vil være viktig for å redusere risiko før en industriell skalering.

Sea Zero 

Hurtigruten Norway er prosjekteier. Ambisjonen er å muliggjøre bærekraftig person- og godstransport langs kysten, gjennom å utvikle og demonstrere nullutslippsskip for Hurtigruten innen 2030. I dette prosjektet skal Sustainable Energy bidra i fullskala batteritesting i katapultens testsenter Energy House. Spesifikt vil Energy House som del av prosjektet gjennomføre en oppgradering som vil gjøre det mulig å teste kortslutningsstrøm for store batteripakker. Dette vil dekke viktige piloterings-behov.

Ocean Charger

Vard Design er prosjekteier. Ambisjonen er å utvikle og demonstrere en ladeløsning til havs for batteridrevne skip, samt å beskrive oppskalering og kommersialisering av løsninger for utslippsfrie fartøysoperasjoner i havvindparker. To katapult-senter er partnere i prosjektet; DigiCat og Sustainable Energy. Shoreline AS (målbedrift i Siva-inkubatoren Validé) er også partner. Sustainable Energy skal bygge og demonstrere en infrastruktur som skal muliggjøre utslippsfri skipsfart nær flytende vindparker til havs. Dette gjøres ved å demonstrere et elektrisk ladesystem for elektriske og hybride båter, direkte festet til den flytende havvindturbinen Zefyros. I forkant av dette skal katapult-senteret DigiCat utvikle en simuleringsmodell som omfatter skip, vindmølle og ladeløsning, som skal brukes i virtuell prototyping av løsningen før byggingen starter.

Bærekraftig verdikjede og materialbruk i vegbygging 

Nye Veier er prosjekteier. Ambisjonen er å utvikle teknologi og kompetanse som bidrar til at selskapet når målet om redusert klimagassutslipp i byggefasen av veiprosjekter med 50 prosent innen 2030. Dette innbefatter blant annet testing av mer miljøvennlige asfaltdekker, og mer klima- og miljøvennlige løsninger for tunneler. Katapult-senteret Future Materials er prosjektpartner, og vil delta i arbeidet med testing, verifisering, pilotering og industrialisering av nye, klimavennlige og ressurseffektive byggematerialer (resirkulerte materialer, alternative bindemidler) for bruk i vei- og tunnel-konstruksjoner. Målbedrift og tidligere Siva-prisvinner Foamrox (Innoventus Sør), samt Saferock (målbedrift i Siva-inkubatoren Validé) er også partnere i prosjektet.

Havbunnsmineraler – Akselererer energiomstillingen

Adepth Minerals (målbedrift i Siva-inkubatoren StartUpLab) er prosjekteier. Ambisjonen er å etablere grunnlag for en helhetlig verdikjede for utvinning og utnyttelse av havbunnsmineraler. Målet er 80 prosent redusert miljøfotavtrykk, sammenlignet med dagens landbaserte gruvedrift. Katapult-senteret Future Materials deltar i prosjektet, og vil lede en aktivitet som omhandler prosessering av mineraler. Dette omfatter blant annet utvikling av en effektiv opprednings-prosess for sulfidmineraler fra dyphavet som gjør at konsentrater kan inngå i eksisterende prosessanlegg, etablering av metodikk og prosesser for å behandle og utnytte sidestrømmer, samt vurdere mulig bruk av undervanns biobleaching for in-situ utvinning og prosessering av havbunnsmineraler.

Sirkulære løsninger for havbruksnæringen (SirkAQ) 

Scale Aquaculture er prosjekteier. Ambisjonen er å etablere og implementere bærekraftige, sirkulære verdikjeder for plast fra utrangert oppdrettsutstyr gjennom gjenbruk, reparasjon, levetidsforlengelse, samt bruk av resirkulert materiale i nye produkter. Katapult-senteret Future Materials skal bidra i arbeidet med å utvikle en prosess for kvalitets- og kontamineringstesting av oppdrettsutstyr på land, gjennomføre testing og sammenlikne med krav for eventuell resertifisering, teste prosess for poststabilisering i industrielt relevant skala, teste bærende merdkonstruksjoner (flytering, bunnring m.m.) laget av resirkulert materiale, pilottesting av løsning for rengjøring, tørking, lagring og resertifisering for gjenbruk av havbruksutstyr, samt fullskala demonstrasjon av utvalgte produkter. Tidligere Siva-prisvinner Hallingplast (målbedrift i Siva-næringshagen Hallingdal Næringshage), samt Oceanize (målbedrift i Siva-næringshagen iNam) deltar også i prosjektet.

Bio4Metal 

Standard Bio er prosjekteier. Ambisjonen er å utvikle High Performance (HP) Biokarbon til produksjon av manganlegeringer. Katapult-senteret Future Materials deltar i en egen arbeidspakke som omhandler teknologiverifisering i pilotskala. Her skal katapult-senteret besørge ombygging/utvikling av en egen ovnspotte spesialtilpasset produksjon av manganlegeringer, samt gjennomføre smelteovnforsøk/testkampanjer med HP biokarbon til SiMn/FeMn-produksjon i samarbeid med Eramet. 

De øvrige tre prosjektene er:

Undervannslagring av hydrogen til industri og havner

New products from cultivated seaweed for blue-green value-chains 

Grønn forvaltning av konstruksjoner for infrastruktur

Fakta:

Norsk katapult er en ordning som skal bidra til etablering og utvikling av nasjonale testsenter til nytte for norsk næringsliv. I sentrene skal bedrifter kunne teste ut ny teknologi og nye løsninger, slik at de kan komme raskere fra idestadiet og ut i markedet. Programmet er drevet av Siva i tett samarbeid med Innovasjon Norge og Forskningsrådet, og er finansiert av Nærings- og fiskeridepartementet.

Hva er et katapult-senter?
Det er etablert fem katapult-sentre i Norge. Disse bistår små, mellomstore og store bedrifter – både de som er oppstartsfasen og de som er etablerte. Bedriftene opererer i de aller fleste bransjer og kommer fra hele landet. Bak hvert katapult-senter står ledende industripartnere som bidrar med investeringer, tilgjengeliggjøring og erfaringsdeling.
Last ned fakta om Norsk katapult (PDF)

En næringshage er et innovasjonsselskap som tilbyr bedriftene tjenester som bedriftsrådgivning, hjelp til utvikling av forretningsidéer, markedsplanlegging, nettverksbygging, internasjonalisering og andre utviklingsrelaterte oppgaver til en subsidiert kostnad.

En inkubator er et innovasjonsselskap, eller del av et innovasjonsselskap. Disse bidrar til etablering og utvikling av nye bærekraftige vekstbedrifter og skaper vekst i etablert næringsliv gjennom å tilby og tilgjengeliggjøre rådgiving innenfor forretningsutvikling og kommersialisering til en subsidiert kostnad. Inkubatorene skal bidra til økt eksport gjennom bistand til vekst og skalering i bedriftene. De tilbyr et faglig og sosialt miljø hvor gründere, bedrifter, akademia, FoU-miljøer, investorer og andre kobles sammen.

Hva er en målbedrift?
En målbedrift er en SMB (små og mellomstore bedrifter) som mottar støttetjenester fra en næringshage eller inkubator.

Siva går inn på eiersiden i Frier Vest

Siva – Selskapet for industrivekst blir medeier i Frier Vest ved at selskapet gjør om 100 millioner kroner fra lån til aksjer i Frier Vest Holding AS.

Fra lån til eierskap

Attraktiv medeier

Videre utvikling av industriområdet

Frier Vest

Siva SF på Arendalsuka 2024:

– En drivkraft for bærekraftig industriell verdiskaping

Gjennom en rekke arrangement og temadialoger vil Siva – Selskapet for industrivekst også i år bidra med kunnskap, kompetanse, innsikt og engasjement under Arendalsuka.

Tirsdag 13.08.2024

Onsdag 14.08.2024

Torsdag 15.08.2024 (sammen med DOGA)

Prestisjefylt prosjekteringssertifikat

Siva har mottatt prosjekteringssertifikatet BREEAM Outstanding fra Grønn byggalianse i forbindelse med byggingen av det fjerde og siste byggetrinnet av Forskningsparken i Tromsø.

Mange gode søkere til «Testfasiliteter i distriktene»

Etter en utlysningsrunde har 23 godt kvalifiserte søkere meldt sin interesse for å etablere katapultnoder under ordningen Norsk Katapult.

Lurer du på noe?

Kjersti Veum

Norways Best Group blir eneeier i The Fjords

Norway’s Best Group AS (NBG) kjøper seg opp til 100 prosent eierskap i The Fjords og blir med det eneeier i satsingen på spektakulære og bærekraftige fjordopplevelser.

Norway’s Best Group eies av:

Om The Fjords

Næringsministeren ber gründere og oppstartsbedrifter om råd

Næringsminister Jan Christian Vestre vil ha konkrete råd og innspill til hvordan Norge kan få flere gründere og oppstartsbedrifter, og inviterer til innspillsmøter over hele landet.

Næringsministeren inviterer til fire regionale innspillsmøter:

Siva slutter seg til nye strakstiltak for eiendomsnæringen

I 2022 avga Siva eiendomsbransjens viktigste miljøløfte gjennom å slutte seg til strakstiltak 1.0 i Eiendomssektorens veikart mot 2050. Nå styrker selskapet miljøambisjonene og går videre med strakstiltak 2.0.

Hever ambisjonene

Nye forpliktelser

Kan påvirke næringen

Lurer du på noe?

Lise Bartnes Aalberg

Siva årsrapport 2022 – Vi gleder oss til å levere på vårt oppdrag!

Rigger Sørlandet for blå vekst

Norge skal femdoble havbruksproduksjonen innen 2050, og det er ikke bare laks som skal bidra til veksten. Innakva-prosjektet på Sørlandet illustrerer hvordan enkeltregioner kan bidra til oppblomstringen av kjernevirksomhet innen fremadstormende norske næringer.

Identifiserte tre store utfordringer som måtte håndteres

Utdanningsinstitusjoner som kompetansepartnere

Ser allerede positive resultater

Greiner og tretopper blir grønn metanol for verdensmarkedet

Gudbrandsdalen perfekt for trevirke

Perfekt bruk av virkemiddelapparatet

Lokalt og globalt blikk

Internasjonalt superpotensial

Viktig forskningsavtale

Siva sparket i gang nye programmer

I januar 2023 startet en ny, tiårig programperiode for Sivas næringshage- og inkubasjonsprogrammer. Denne uken var mer enn 200 deltagere fra alle programoperatørene samlet til kick-off i Trondheim.

FN-pris til Bædi og Børdi

To eventyrlystne typer

Har vokst i inkubatormiljøet

Hedret med priser

Slik fungerer Bædi og Børdi

Agrifoodtech-landslag skal løfte norsk teknologi ut i verden

– Jordbruket er inne i en stor omstilling med bruk av sensorer, styringssystemer, kunstig intelligens og automasjon, og vi har bedrifter som kan vinne fram internasjonalt, sier administrerende direktør Frank Larsen i Klosser Innovasjon.

Etablerer landslag

Vinn-vinn

Har fanget kongehusets interesse

Kommersielt gjennombrudd for innovasjonsdrevet industriselskap

Supermolekyl kan skape ny industri

– Ingen slipper unna

– Første avtale enormt viktig

Trenger finansiering av industrianlegg

Virkemiddelapparatet spiller en viktig rolle

Myndigheter på samme lag

FAKTA - BIOENVISION

Katapult-sentre i åtte av elleve nye Grønn plattform-prosjekter

Klima- og miljøvennlige løsninger

Katapult-senter og målbedrifter er representert i følgende åtte prosjekter:

De øvrige tre prosjektene er:

Fakta: