Katapult-noder kan bidra til at Norge når klima- og eksportmål

Katapult-noder kan bidra til at Norge når klima- og eksportmål

  Med katapult-nodene vil flere bedrifter få lettere tilgang til mer testfasiliteter og industrikompetanse. Katapult-sentrene og de nye nodene bidrar til mer bærekraftig omstilling av norsk næringsliv. Det er nødvendig for å nå de nasjonale klima- og eksportmålene! Dette gleder jeg meg til å følge videre, sammen skal vi få til store ting, sier næringsminister Jan Christian Vestre.

Bilde av næringsminister Jan Christian Vestre.
Foto: NTB Kommunikasjon / Statsministerens kontor

40 millioner til “testfasiliteter i distriktene” i statsbudsjettet for 2022 skal nå settes i arbeid. Midlene utlyses til pilotprosjekter for etablering av noder under ordningen Norsk katapult.  

– Målet er å bidra til bærekraftig omstilling av norsk næringsliv, og at dette blir et tydelig bidrag til at Norge oppnår sine klima- og eksportmål, sier direktør Industri Gaute Moldestad i Siva. 

Gå til utlysning av Pilotprosjekter med testfasiliteter i distriktene

Last ned søknadsskjema - Pilotprosjekt med testfasiliteter i distriktene

Utfylt søknad sendes i PDF-format til firmapost@siva.no.

Tett knyttet til katapult-sentrene

Det forventes å etablere 4-6 pilotnoder. Disse vil ha et nært samarbeid med en eller flere av de fem eksisterende katapult-sentrene under ordningen Norsk katapult, og skal bidra til å forsterke og videreutvikle ordningen både gjennom å tilby testfasiliteter og tjenester. Med nodene får katapult-sentrene også et større geografisk nedslagsfelt. Kunnskapsgrunnlaget man får gjennom de utlyste pilotene skal danne grunnlag for etablering av en permanent nodestruktur, som kan bli en langsiktig satsing under Norsk katapult. 

Forpliktende samarbeid

Utlysningen av pilotprosjekter for etablering av noder er rettet mot nærings- og innovasjonsmiljøer i distriktene, som i denne sammenhengen defineres som områder utenfor de store befolkningssentrene i Norge. Det kan søkes om inntil seks millioner kroner per pilotnode, og pilotperioden kan strekke seg mellom 12-18 måneder. Det kan søkes innenfor de to hovedkategoriene «Utvikling av ny kompetanse» og «Utvikling av ny kapasitet av testinfrastruktur i pilotnodens nedslagsfelt».

– Vi henvender oss til miljø hvor det allerede er et forpliktende samarbeid mellom bedrifter og eksterne brukere, og hvor det finnes kapasitet, kompetanse og testfasiliteter, forteller Gaute Moldestad. 

Søknadsfrist er 25. september 2022, og tildeling vil skje innen 31. oktober 2022. 

Pilotprosjekter med testfasiliteter i distriktene

Utlysning: 27. juni 2022  
Søknadsfrist: 25. september 2022

Utlysning av Pilotprosjekter med testfasiliteter i distriktene 

Utfylt søknad sendes i PDF-format til firmapost@siva.no

Søknadsskjema - Pilotprosjekt med testfasiliteter i distriktene

Det forventes tildeling innen 31. oktober 2022 

FAKTA NORSK KATAPULT: 
Norsk katapult er en ordning med nasjonale sentre som tilbyr fasiliteter, utstyr, kompetanse og nettverk. Katapult-sentrene gjør det enklere for innovative bedrifter å utvikle prototyper, teste, simulere og visualisere, slik at ideer utvikles raskere, bedre og med mindre risiko. Katapult-sentrene får offentlig støtte for å bistå små og mellomstore bedrifter over hele landet. 

Vi er per i dag fem katapult-sentre spredt over hele landet: 

  • Manufacturing Technology 
  • Future Materials 
  • Ocean Innovation 
  • Sustainable Energy 
  • DigiCat 

Nye Siva-programmer skal styrke norsk næringsliv

Nye Siva-programmer skal styrke norsk næringsliv

Sivas næringshage- og inkubasjonsprogram har vist seg som effektive virkemidler, og har de siste årene levert rekordresultater. Nå lyses det ut nye, tiårige programmer.

Bilde av en gruppe mennesker som samler hendene sine midt i gruppen
Foto: Fauxels fra Pexels

- Gjennom virkemiddelapparatet vil vi legge til rette for arbeidsplasser og verdiskaping i hele landet. De nye programmene til Siva vil bidra til vekst i lokale virksomheter og hjelpe norske bedrifter til å lykkes i internasjonale markeder. Dette er noe vi trenger mer av i årene fremover, sier kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik. 

Relevante programmer for næringslivet

De nye programmene har oppstart i 2023, og bygger på et bredt kunnskaps- og erfaringsgrunnlag fra dagens programmer, som ble etablert i 2012.  

- Næringshage- og inkubasjonsprogrammene skal bidra til vekst, bærekraftig omstilling og økt eksport i næringslivet over hele landet. Programmene bidrar til at bedriftene offensivt møter sine utfordringer, og dermed øker sjansene for at de lykkes. sier Kristin Eriksen, direktør Innovasjon i Siva.

Hun peker på at både næringshage- og inkubasjonsprogrammene gjennom flere år har levert godt, med betydelig vekst og rekordresultater de siste årene. I tillegg har programmene vært helt sentrale i utviklingen av en nasjonal struktur for innovasjon og næringsutvikling. I alle fylker er det over tid utviklet relevante og sterke innovasjonsselskaper som i dag har en sentral rolle i regionale og nasjonale økosystemer.  

- Inkubatorene og næringshagene har vært avgjørende for at mange av dagens industribedrifter har lykkes på sin vei fra gründer-ide til eksportsuksess. De nye programmene dyrker mangfoldet i næringslivet over hele landet, og vil være viktig for å få frem nye, bærekraftige industribedrifter som lykkes i eksportmarkedet, sier Kristin Eriksen. 

Næringshage- og inkubasjonsprogrammene skal bidra til vekst, bærekraftig omstilling og økt eksport i næringslivet over hele landet.

- Kristin Eriksen

Nye og forsterkede elementer

Bærekraftig omstilling, tett samarbeid med FoU og andre virkemidler, digitalisering og kompetanse er sentrale stikkord i begge de nye programmene. Nytt er også et forslag til en skaleringsmodul i inkubasjonsprogrammet. Tanken bak dette er at bedrifter med potensiale for skalering spiller en viktig rolle for økt verdiskaping, eksport, sysselsetting og utvikling av norsk næringsliv.  

I løpet av tiårsperioden forventes det at mellom 40 og 45 næringshager årlig vil jobbe med mellom 2700 og 4500 bedrifter. Gitt budsjettet som ligger til grunn, forventes det en økning i aktiviteten, og at bedriftene som mottar hjelp gjennom næringshageprogrammet vil ha en akkumulert verdiskaping på minimum 225 milliarder kroner. Tilsvarende for inkubasjonsprogrammet forventes det at mellom 30 og 40 inkubatorer årlig vil jobbe med mellom 2500 og 3500 bedrifter, og at bedriftene som mottar hjelp gjennom inkubasjonsprogrammet totalt vil ha en akkumulert verdiskaping på mellom 20 og 30 milliarder kroner. 

Åpen utlysning og søkeseminar

Programmene lyses ut nasjonalt 15. juni 2022, med søknadsfrist 15. september 2022. Fylkeskommunene er oppdragsgivere og finansierer programmene. På siva.no ligger informasjon om utlysningen, som etter hvert vil bli oppdatert med spørsmål og svar om utlysningen. Alle som ønsker å søke kan være med på Sivas søkeseminarer 22. juni.

Både næringshage- og inkubasjonsprogrammet finansieres gjennom statsbudsjettet med årlige bevilgninger fra Kommunal og distriktsdepartementet. På utlysningstidspunktet er det ikke avklart hvilken økonomisk ramme programmene har i 2023. Forslag til statsbudsjett fremlegges i 6. oktober. 

Utlysning: 15. juni 2022 
Søknadsfrist: 15. september 2022 

Siva SF lyser ut næringshage- og inkubasjonsprogram 2023-2032, med oppstart 1. januar 2023.  
Begge programmene er bransjenøytrale, med bedriftsrettede og indirekte virkemidler. 
Fylkeskommunene er oppdragsgiver. 

For mer informasjon: siva.no/program 

Stø kurs mot verdensmarkedet med norsk patent

Stø kurs mot verdensmarkedet med norsk patent

Det familieeide selskapet Foamrox har gått fra gründerbedrift til industribedrift med internasjonale ambisjoner. Under Siva-konferansen 2022 stakk de av med den gjeve Siva-prisen. 

Bilde av fire personer i gule arbeidsklær
Ansatte ved Foamrox AS. Foto: Foamrox

Foamrox satser på gjenvinning av glass til bruk innen brann-, vann- og frostsikring. Kort fortalt handler det om å erstatte betong med resirkulert glass. Det gir produkter med lav vekt og høyt sikkerhetsnivå, som igjen gir positive konsekvenser for blant annet produksjon, transport, installasjon, drift og vedlikehold. 

Grønne løsninger

Med en vekt på bare ti prosent av betong, har selskapet et unikt produkt til blant annet tunnelprosjekter. Hovedkomponenten i det innovative materialet er celleglass, laget av 100 prosent resirkulert glass, med en ytre coating som erstatter betong i ikke-bærende konstruksjoner. Det gjør elementene til et miljøvennlig valg, som mer enn halverer CO2-utslippet på produksjon, transport og montering. Foamrox kan dermed påberope seg å være miljøvennlige, bærekraftige og bidra til sirkulærøkonomien. Monteringstiden er også eksepsjonell rask, sammenliknet med tradisjonelle løsninger som blir brukt i tunnel i dag. Her er det snakk om en installasjonstid på dager, ikke uker eller måneder, og det er ingen herdetid. Den lave vekten gjør det også mulig å installere produktet ved bruk av manuelle metoder, uten bruk av tunge maskiner.  

Bilde av mannsperson
– Vi er ydmyke over å få prisen i konkurranse med anerkjente selskaper vi har stor respekt for, sier daglig leder Glenn Alexander Jakobsen i Foamrox.

En verdig vinner

Siden oppstarten i 2012 har Foamrox både vunnet og vært nominert til flere priser. I mai gikk de seirende ut av et finaleheat med fire andre sterke kandidater, og vant Siva-prisen 2022. Daglig leder Glenn Alexander Jakobsen i Foamrox ser på det som en stor anerkjennelse.  

– Vi er ydmyke over å få prisen i konkurranse med anerkjente selskaper vi har stor respekt for. En stor takk til Innoventus Sør for nominasjonen, til alle som stemte på oss, samt juryen. Vi ønsker også å rette en stor takk til entreprenører og byggherrer som har vist tillit til oss som leverandør, og for å våge å ta i bruk innovative og miljøvennlige løsninger i sine prosjekter. Det er grunnleggende for å kunne bidra til endringer i det grønne skiftet, sier Jakobsen. 

Foamrox har hele tiden både ønsket og maktet å komme raskt i marsjfart, og kom tidlig i kontakt med Siva-inkubatoren Innoventus Sør.   

– Vårt samarbeid startet høsten 2016, og vi jobbet med Foamrox over flere ledd i verdikjeden, fra ide- til vekstfasen, sier innovasjonsselskapets administrerende direktør Kamilla Sharma.  

Glenn Alexander Jakobsen understreker betydningen av å ha vært en inkubatorbedrift i Siva-strukturen. 

– Innoventus Sør har vært en viktig støttespiller for oss i oppbyggingsfasen. Vi har fått tilgang til å knytte nye nettverk, relasjonsbygging og hjelp til å søke støtteordninger for å nevne noe. Samarbeidet har definitivt vært en drahjelp i riktig retning, forteller han. 

Bilde av fire personer på scenen under Siva-konferansen 2022
F.v.: Konstituert administrerende direktør Andreas Krüger Enge i Siva, chief operating officer Viggo Iversen i Ocean GeoLoop, daglig leder Glenn Alexander Jakobsen i Foamrox samt forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe.

Tilrettelegger og nettverksbygger

Det mangler nemlig ikke på utfordringer for en gründerbedrift som vokser i raskt tempo. Utviklingsarbeidet var krevende, med mye dokumentasjonsarbeid. Finansieringen har skjedd med egne midler og gjennom offentlige støtteordninger. I virkemiddelapparatet har både Innovasjon Norge, Forskningsrådet og Siva vært involvert på ulike måter og stadier. Aktører som blant annet Norconsult og SINTEF har bidratt med kompetanse.  

Foamrox har nå gått ut av inkubatoren, men Innoventus Sør var tett på i hele utviklingsløpet, og ga blant annet bistand med hvordan de kunne tilnærme seg en krevende bransje på en god måte. De jobbet med businessplan, forretningsmodeller og finansiering. Inkubatoren var også en koblingsboks regionalt og nasjonalt, og fungerte som en aktiv tilrettelegger og nettverksbygger overfor potensielle samarbeidspartnere.  

– Vårt bidrag var å legge til rette for en god forretnings- og verdiskapningsmodell, og åpne dører til potensielle samarbeidspartnere. Vi så også at vi kunne bistå med våre erfaringer fra sammenlignbare prosjekter, slik at fremdriften i denne fasen ble så effektiv som mulig, forklarer Kamilla Sharma.  

Bilde av kvinne i hvit jakke
Innoventus Sør og administrerende direktør Kamilla Sharma har vært en viktig støttespiller for Foamrox i oppbyggingsfasen.

Eksport-ambisjoner

De siste årene har bedriften hatt god vekst, og rundt 80 prosent av produksjonen er standardelementer. Produktene til selskapet har fått innpass i norske tunneler og flere store veiprosjekter. Blant kundene finner vi AF Gruppen, Veidekke, NCC, Mesta, Skanska, B&G, Hæhre, Consto, OneCo og Implenia med flere. Selskapet har også fått flere forespørsler fra Europa. 

Vi har et godt samarbeid med flere store, nasjonale og internasjonale entreprenører som kan trekke oss inn i prosjekter i Europa. Vi har klare ambisjoner om å komme ut på dette markedet, og deretter resten av verden, forteller Jakobsen.

Fra gründerbedrift til industribedrift

I 2021 økte antallet ansatte i Foamrox med 13 personer. Med økt ordreinngang vil antall ansatte stige ytterligere i både produksjon og montering i 2022. 

Alle kontraktene vi har inngått er en stor milepæl for oss, men vi er ekstra stolte over det nye Protonsenteret ved Universitetssykehuset i Bergen, hvor vi har fått æren av å bygge en pasienttunnel i miljøvennlig Foamrox-materiale. Vi har også signert kontrakt med Bybanen i Bergen for en inntrekkstunnel. Disse prosjektene har åpnet dører til nye markeder og kunderelasjoner for Foamrox, forteller Jakobsen. 

Med veksten selskapet nå opplever, kan man trygt si at de har gått fra å være en gründerbedrift til å bli en industribedrift. Men ønsket om innovasjon og utvikling stopper selvsagt ikke av den grunn. 

Vi arbeider kontinuerlig med prosesser knyttet til automatisering og robotisering for å få effektivisert produksjonen. Vi har nylig gjort et større forprosjekt som viser investeringsbehovet for robotisering av produksjonslinjen, og vi ser også behovet for å utvide dagens lokale, avslutter Jakobsen. 

Foamrox AS

  • Industribedrift som leverer element og prefabløsninger til tunnel og anleggsbransjen.  
  • Foamrox-materialet er et miljøvennlig og lettvektig alternativ til betong og sammenliknet med lav-karbon betong kan man redusere CO2 utslipp med over 50 prosent. 
  • Med et innovativt materiale som for det meste består av resirkulert glass, er Foamrox produktet både miljøvennlig og bærekraftig og bidrar til sirkulærøkonomien.  

Norsk miljøteknologi med globalt potensial

Norsk miljøteknologi med globalt potensial

Under Siva-konferansen 2022 ble Ocean GeoLoop vinner av nyvinningen X-faktorprisen. Selskapet skal industrialisere innovativ miljøteknologi, og ser globalt skaleringspotensial.

Installasjon av moduler til karbonfangst-pilot hos Norske Skog Skogn
Foto: Ocean GeoLoop

Ocean GeoLoop har utviklet et biologisk system for havbasert fangst, lagring og utnyttelse av CO2, og har som mål å løse den kombinerte klima-, miljø-, og ressurskrisen samfunnet står overfor. De har hovedkontor i det Siva- og Kværner-eide VIPsenteret i Verdal Industripark, og har helt fra starten av fått bistand fra Siva-inkubatoren Proneo.  

– Selskapet er en utrolig spennende og verdig vinner av Sivas X-faktorpris. Dette er også et godt eksempel på fremtidsrettede løsninger som kan komme ut av samarbeidet mellom visjonære gründere, internasjonale forskningsmiljøer, et sterkt innovasjonsøkosystem og en velfungerende inkubatorvirksomhet, sier direktør Innovasjon Kristin Eriksen i Siva. 

Dette er et godt eksempel på fremtidsrettede løsninger som kan komme ut av samarbeidet mellom visjonære gründere, internasjonale forskningsmiljøer, et sterkt innovasjonsøkosystem og en velfungerende inkubatorvirksomhet

- Kristin Eriksen

Norsk teknologi med eksportmuligheter

I juryens begrunnelse heter det at: Gründer og grunnlegger hadde tidlig fokus på CO2-problematikk, og et langsiktig og tålmodig arbeid ser nå ut til å resultere i kommersialisering. Selskapet tar tak i en av de største klimautfordringene som CO2 utgjør, og har utviklet egen teknologi innenfor feltet. I sin vurdering har juryen vektlagt at GeoLoop har tatt tak i utfordringen med lagringsplass, i tillegg til at selskapet ser for seg at karbonfangstprosessen skal bli 100 prosent selvfinansiert gjennom produksjon av elektrisitet fra spillvarme. 

Selskapet oppfyller også kriteriene for Sivas X-faktorpris gjennom at teknologien utvikles i Norge, og vil i stor grad bidra til reduksjon av klimagasser. Teknologien vil kunne eksporteres. Selskapet har konkrete planer om å vokse, og vil gjennom det skape flere arbeidsplasser.

– Siden oppstarten har vi hatt stor nytte av Siva-strukturen, og flere innovasjonsselskaper og klynger er i dag viktige samarbeidspartnere for oss. Prisen inspirerer oss til fortsatt hardt og målrettet arbeid for å utvikle og kommersialisere miljøteknologi som vil bidra til å løse den kombinerte klima-, miljø og ressurskrisen, sa Odd-Geir Lademo, administrerende direktør i Ocean GeoLoop i forbindelse med at selskapet vant. 

Bilde av mannsperson i blå dress
Administrerende direktør Odd-Geir Lademo i Ocean GeoLoop. Foto: Ocean GeoLoop

Samarbeid for utvikling

Proneo har over tid jobbet for å øke samarbeidet i ulike klynger og mellom ulike aktører i Trøndelag. Siva-inkubatoren har vært en aktiv samarbeidspartner for Ocean GeoLoop helt fra begynnelsen, og bisto under etableringen av selskapet i Verdal. 

– Ocean GeoLoops etablering i Trøndelag er et ektefødt barn av innovasjonsøkosystemet i Trøndelag, hvor Proneo har spilt en viktig rolle. Som selskap er vi meget bevisste på å spille på innovasjonsøkosystemer, klynger og innovasjonsmiljøer. Vi opplever at det tilfører oss fart, relevant nettverk og kompetanse, noe som blir viktig for oss også fremover, sier COO Viggo Iversen i Ocean GeoLoop. 

Langsiktig samarbeid

Selskapet ble etablert av arkeologen og oppfinneren Hans Gude Gudesen i 2020, som en utløper av forskningsprosjektet Ocean som han startet i 2006. Ocean GeoLoop er et grønt teknologiselskap som samspiller med naturen for å løse vår tids utfordringer på en sirkulær måte. Selskapet bygger på et langsiktig samarbeid med SINTEF, Universitetet i Bergen og et stort nettverk av internasjonale forskningsinstitusjoner. Målet er å levere helhetlige løsninger for en bærekraftig fremtid, der selskapet snur problemer om til muligheter, og kostnader om til inntekter. 

Bilde av fire personer på scenen under Siva-konferansen 2022
F.v.: Konstituert administrerende direktør Andreas Krüger Enge i Siva, chief operating officer Viggo Iversen i Ocean GeoLoop, daglig leder Glenn Alexander Jakobsen i Foamrox samt forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe.

Introduserer norsk karbonfangst-teknologi

I 2022 skal selskapet introdusere sin «GeoLoop Carbon Capture-teknologi» – som fanger opp CO2-utslipp fra punktkilder. Det første pilotanlegget for denne teknologien etableres for tiden hos Norske Skog Skogn på Fiborgtangen i Trøndelag. Parallelt med dette utvikler selskapet en teknologi som vil produsere elektrisitet fra karbonfangstprosessen, og ambisjonen er å gjøre denne prosessen selvforsynt med strøm. I 2021 installerte selskapet en prototype - GeoLoop Column - som er en havbasert løsning for rensing av utslipp og oksygenering av havvolumet. 

Så potensial i Trøndelag

Under konferansen Industriens dag på Stiklestad i 2019, kunne visekonsernsjef Reidar Bye i SINTEF fortelle at de skulle etablere seg i Verdal. I februar året etter var forskningsinstituttet på plass på VIPsenteret med fire kontorplasser. Da gründer Gudesen var på besøk i Trøndelag samme år, fikk også han øye på mulighetene som lå der. 

Sommeren 2020 inviterte Odd-Geir Lademo, som da jobbet i SINTEF, Gudesen til et besøk i Trøndelag. Proneo og Lademo rigget et godt opplegg der vi møtte havbruksmiljøet i Flatanger, industriaktører på Innherred, representanter fra kommunene og SINTEF i Trondheim. Denne reisen førte til at Gudesen besluttet å etablere selskapet i Verdal, forteller Viggo Iversen i Ocean GeoLoop. 

Verdsatt til 1,8 milliarder

Siden dette besøket har selskapet etablert en solid organisasjon, gjennomført tre emisjoner samt notering på EuroNext Growth Oslo, bygd to pilotanlegg for noen av selskapets kjerneteknologier og etablert solide industrielle partnerskap. 

Ocean GeoLoops karbonfangst-teknologi er ren og uten bruk av kjemikalier i seperasjonsprosessen, har mulighet til å fange inntil 100 prosent av CO2-en i røykgassen, og selskapets ambisjon er å gjøre karbonfangstprosessen selvforsynt med strøm. 

Selskapet har gått fra en skisse på et papir i 2006, til å gå på børs den 8. mars 2022, med en verdsettelse på ca. 1,8 milliarder norske kroner. Historien om Ocean GeoLoop har så vidt begynt. Lykkes de vil det bety det et stort skritt mot å holde kloden innenfor togradersmålet. 

Fakta Ocean GeoLoop AS

  • Etablert av Hans Gude Gudesen i 2020 som en utløper av forskningsprosjektet Ocean, startet i 2006.  
  • Bygger på et langsiktig samarbeid med SINTEF, Universitetet i Bergen og et stort nettverk av internasjonale  forskningsinstitusjoner 
  • Ocean GeoLoop AS er et grønt teknologiselskap som samspiller med naturen for å løse vår tids utfordringer på en sirkulær måte.  
  • Den kombinerte klima-, miljø- og ressurskrisen er en formidabel utfordring. Selskapets mål er å levere helhetlige løsninger for en bærekraftig fremtid, der selskapet snur problemer om til muligheter, og kostnader om til inntekter. 
  • I 2022 introduserer selskapet sin «GeoLoop Carbon Capture-teknologi -  som fanger opp CO2-utslipp fra punktkilder. Selskapet installerer for tiden det første pilotanlegget hos Norske Skog Skogn. 
  • Parallelt med dette utvikler selskapet en teknologi som vil produsere elektrisitet fra karbonfangstprosessen, og selskapets ambisjon er å gjøre karbonfangstprosessen selvforsynt med strøm. 
  • I 2021 installerte selskapet en prototype – GeoLoop Column, en havbasert løsning for rensing av utslipp og oksygenering av havvolumet. 
  • Selskapet er etablert med hovedkontor i Verdal Industripark. Trøndelag er pekt ut som piloteringsområde for selskapets teknologier og Norske Skogs anlegg på Skogn er selskapets hoved -pilotarena.  
  • Selskapet ble notert på EuroNext Growth Oslo 8 mars 2022

 

For mer informasjon: www.oceangeoloop.com 

Hva er karbonfangst?

Det er selve prosessen med å fjerne CO2 fra store utslippskilder som omtales som karbonfangst. Hensikten med karbonfangsten er å begrense utslipp av CO2 til atmosfæren ved å fange den, for deretter å lagre den sikkert. Hele prosessen med å fange, transportere, utnytte og lagre CO2 omtales ofte som karbonfangst og lagring, eller CCUS (fra engelsk carbon capture, utilization and storage). 

Kilde: Proneo

Bygger verdier med felles satsing i nord

Bygger verdier med felles satsing i nord

Over 80 leverandørbedrifter, ti havbruksselskap og en rekke viktige kunnskapsmiljøer har gått sammen for å øke verdiskapingen av havbruksnæringen i Nord-Norge. Nå blir det også oppstart i Nordland, med utgangspunkt i satsingen som ble sparket i gang i 2016 gjennom Sivas ekstrasatsing i Næringshageprogrammet.

Bilde av fiskemerder i sjø
Foto: Næringshagen Midt-Troms AS

Leverandørutvikling Havbruk Nord er en arena og et leverandørnettverk. De har blitt en viktig aktør for å styrke sysselsettingen og verdiskapingen i den største næringen i Nord-Norge, og en pådriver for bærekraft blant leverandørene til havbruksnæringen.  

Samspill i nettverket

Det er næringshagene i Troms og Finnmark som drifter satsingen, i nært samarbeid med oppdretterne, med Næringshagen Midt-Troms som prosjekteier. Satsingen i Nordland skal driftes av næringshagene og Kunnskapsparken i Bodø. Siva og Troms og Finnmark fylkeskommune har underveis bevilget flere millioner kroner til samarbeidsprosjektet. 

Målet er at leverandørene skal få utvikle seg gjennom å øke andelen av varer og tjenester kjøpt lokalt og regionalt. Dette vil igjen øke konkurranseevnen hos lokale leverandører slik at de kan levere fremtidens løsninger.  

Vi har sterk tro på at økt kompetansebygging, samspill i nettverket, markedsorientering og innovasjonsevne vil bidra til å utvikle løsninger i tråd med havbruksnæringens behov, sier prosjektleder Irene Lange Nordahl i Leverandørutvikling Havbruk Nord. 

Bilde av to personer i båt
Foto: Næringshagen Midt-Troms AS

Oppdrettsnæringen er fornøyd 

Oppdretterne selv er ærlige på at de er helt avhengige av gode leverandører for å utvikle havbruksnæringen. De mener de nå har fått en solid samarbeidsplattform hvor det er god kontakt mellom dem og leverandører, basert på gjensidig tillit.

Leverandørutvikling Havbruk Nord er en viktig arena, fordi den skaper konkurransekraft gjennom utvikling av næringen og våre leverandører, sier Fredd Wilsgård, daglig leder i Wilsgård Fiskeoppdrett. 

Jan-Børre Johansen, regionleder Lerøy Aurora, forteller at selskapet har vært med helt siden starten av prosjektet for fem år siden. 

 – Det er et godt prosjekt som passer veldig bra med vår tanke om å legge mer av vår verdiskapning her i nord. Et prosjekt som dette gir styrke og kraft til de lokale og regionale leverandørene, som gjør at de kan levere tjenester til oss langt inn i fremtiden, spår han. 

Bilde av en gruppe mennesker ved en fiskemerd
Foto: Næringshagen Midt-Troms AS

Visjon for bærekraft
Ifølge Irene Lange Nordahl er havbruksnæringen svært opptatt av bærekraft, og satsingen har en egen visjon for dette.  

Vi skal bidra ved å styrke leverandørenes evne til å tilby løsninger og produkter som kan redusere det miljømessige fotavtrykket fra næringen, redusere fiskedødelighet og fiskevelferdsutfordringer, samt styrke sysselsetting og levedyktighet i lokalsamfunn i Nord-Norge, sier Nordahl.  

Hjelper hverandre med konkrete problemstillinger og oppgaver 

Gjennom samlinger og workshops diskuteres ulike tema for utvikling av nye løsninger. På disse fellesarenaene blir det også tydeliggjort hvilke krav og standarder havbruksaktørene stiller til leverandørene. 

Ett eksempel er når kravene for å unngå rømming nå strammes til fra myndighetenes side. 

For oss blir det viktig å vise hva dette betyr for leverandørene, og hvilke tiltak de nå må forberede. Noen av problemstillingene er at det blir strengere krav til brukerhåndbøker og samvirke mellom hovedkomponenter og ekstrautstyr, forteller prosjektleder Irene Lange Nordahl. 

Leverandørene i nord er langt fremme på teknologi og service, og må fortsette å være det hvis de skal ha innpass hos oppdrettsselskapene. Leverandørutvikling Havbruk Nord bidrar blant annet med en leverandørveileder og tilknyttede kurs, som skal holde aktørene oppdatert på kravene i næringen. Det er en veiledende «standard», som er utarbeidet i samarbeid med ulike typer havbruksaktører. 

 – Det finnes noen grunnleggende prinsipper som alle leverandører skal forstå og etterleve. Det omhandler blant annet krav til å unngå rømming, hensyn til fiskevelferd, ytre miljø, omdømme og økonomi. Disse retningslinjene er utarbeidet i samarbeid med oppdretterne, og er ett av svært mange viktig tiltak som aktørene er blitt enige om at er styrende for utvikling innen denne næringen, forteller Nordahl. 

Metodikk for leverandørutvikling
Gjennom ekstrasatsingen fra Siva har næringshagene i Troms utviklet, dokumentert og delt metodikk for leverandørutvikling med andre næringshager i den nasjonale Siva-strukturen. Her har man også hatt følgeforskning fra Norut (nå en del av Norce), og man har fått etablert kritiske suksessfaktorer for hvordan næringshager best kan jobbe med å utvikle leverandørbedrifter i samspill med viktige kunder.   

Visjon for bærekraft i Leverandørutvikling Havbruk Nord: 

Leverandørutvikling Havbruk Nord skal være en pådriver for bærekraftig havbruk. De skal bidra ved å styrke leverandørenes evne til å tilby løsninger og produkter som kan redusere det miljømessige fotavtrykket fra næringen, redusere fiskedødelighet og fiskevelferdsutfordringer, samt styrke sysselsetting og levedyktighet i lokalsamfunn i Nord-Norge 

Disse felles retningslinjene er havbruksnæringen enige om er allmenngyldige: 

  1. Sikre at ingen personer kommer til skade
  2. Sikre god fiskehelse og velferd
  3. Sikre at ingen fisk rømmer
  4. Sikre at miljøet ikke belastes unødig
  5. Bidra til å styrke næringens omdømme
  6. Gjøre jobben når den må gjøres
  7. Bidra til å redusere produksjonskostnadene
  8. Dokumentere jobben og jakte på forbedringer

Siva-prisvinnerne viser vei i det grønne skiftet

Siva-prisvinnerne viser vei i det grønne skiftet

Siva-prisen går i år til Foamrox. Nyvinningen X-faktorprisen går til Ocean GeoLoop. Prisenehenholdvis 200 000 og 50 000 kroner ble delt ut av forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe under Siva-konferansen tirsdag 3. mai.

Bilde av fire personer i dress.
F.v.: Konstituert administrerende direktør Andreas Krüger Enge i Siva, chief operating officer Viggo Iversen i Ocean GeoLoop, daglig leder Glenn Alexander Jakobsen i Foamrox samt forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe.

Siva-sjef Andreas Krüger Enge mener de to selskapene er verdige vinnere i en konkurranse med mange og svært sterke kandidater.   

– Bedriftene i årets finaleheat viser at det går an å skape jobber i Norge, øke eksporten og redusere klimagassutslipp samtidig. Gjennom innovasjon, samhandling og kunnskapsdeling bidrar de hver eneste dag til å utvikle norsk næringsliv, sier Enge. 

Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe er imponert over kandidatene, og håper de kan bidra til å inspirere andre.  

– Å bli nominert til Siva-prisen er i seg selv en annerkjennelse for den viktige jobben som gjøres for å skape ny aktivitet og grønne, lønnsomme arbeidsplasser over hele landet. De fem finalekandidatene har på hver sin måte vist enorm evne og vilje til å gripe muligheter og gi oss flere bein å stå på i årene fremover, sier Borten Moe. 

Bedriftene i årets finaleheat viser at det går an å skape jobber i Norge, øke eksporten og redusere klimagassutslipp samtidig.

- Andreas Krüger Enge

En anerkjennelse

Daglig leder Glenn Alexander Jakobsen i Foamrox ser på det som en stor anerkjennelse å vinne Siva-prisen. 

– Vi er også ydmyke over å få prisen i konkurranse med anerkjente selskaper som vi har stor respekt for. En stor takk til Innoventus Sør for nominasjonen, til alle som stemte på oss, samt juryen. Vi ønsker også å rette en stor takk til entreprenører og byggherrer som har vist tillit til oss som leverandør, og for å våge å ta i bruk innovative og miljøvennlige løsninger i sine prosjekter. Det er grunnleggende for å kunne bidra til endringer i det grønne skiftet, sier Jakobsen.  

Vinneren av Sivas X-faktorpris 2022, Ocean GeoLoop, lar seg inspirere av utmerkelsen de har fått.
 
– Siden oppstarten har vi hatt stor nytte av Siva-strukturen, og flere innovasjonsselskaper og klynger er i dag viktige samarbeidspartnere for oss. Prisen inspirerer oss til fortsatt hardt og målrettet arbeid for å utvikle og kommersialisere miljøteknologi som vil bidra til å løse den kombinerte klima-, miljø og ressurskrisen, sier Odd-Geir Lademo, administrerende direktør i Ocean GeoLoop. 

Les juryens begrunnelse – Vinner av Siva-prisen 2022: Foamrox
Les juryens begrunnelse Vinner av Sivas X-faktorpris 2022: Ocean GeoLoop

Tema «Grønn eksport» 

Årets tema for Siva-prisen er «Grønn eksport». Formålet er å løfte fram bedrifter som har lykkes på eksportmarkedet, er klimavennlige og som har produksjon i Norge. 

Prisen går til virksomheter som utmerker seg på følgende kriterier: 

  • Produserer bærekraftige produkter og tjenester, med tydelig vekt på det grønne (klima/ miljø) 
  • Har en betydelig andel produksjon i Norge 
  • Har bygget en forretningsmodell og kultur som understøtter sirkulærøkonomi og eksport 
  • Har en betydelig og økende eksportandel 
  • For tidligfase bedrifter: Har konkrete planer om å eksportere – bearbeide markedet 

Bedriften kan også være en betydelig underleverandør til en større produsent som eksporterer. 

Rekordantall

Blant et rekordhøyt antall nominerte, gikk fem bedrifter videre til finalen etter en åpen avstemning. Av disse fem ble det utpekt en vinner av en fagjury bestående av Trude Margel, kommunikasjonssjef i fjorårets vinner Cinderella Eco Group, administrerende direktør Kathrine Myhre i Patentstyret, og konstituert administrerende direktør Andreas Krüger Enge i Siva. 

De øvrige finalistene til prisen var: 

  • Eide Fjordbruk AS, Eikelandsosen - Tredje-generasjon matprodusent som produserer kvalitetsmat i vestnorske fjorder. 
  • Lefdal Mine Datacenter AS, Nordfjord - Et av verdens grønneste datasentre.  
  • MT Separation AS, Flekkefjord - Designer og konstruerer membransystemer for mange industriområder. 
  • Wonderland AS, Rauma - Blant de største ferdigvareprodusentene i Møre og Romsdal og en av Skandinavias ledende aktører innen senger og madrasser. 

Årlig pris

Siva-prisen ble i år delt ut for sjuende gang. Tidligere vinnere inkluderer NCE Maritime Clean Tech (2016), Oslo Cancer Cluster Incubator (2017), Brødrene Aa (2018), Hallingplast (2019), Artic Nutrition (2020) og Cinderella Eco Group (2021). 

Prispengene har blitt benyttet til fremtidsrettede satsinger på prosjekter, nettverksutvikling og utvidelse av virksomhetene. Aktørene er forskjellig i type virksomhet, men felles for alle er evnen og viljen til innovasjon og nytenking. 

Vår digitale årsrapport er klar – et innblikk i Siva

Vår digitale årsrapport er klar – et innblikk i Siva

Eksisterende industri må styrke konkurransekraften, og ny industri må komme til – for skal vi eksportere mer, må vi produsere mer – i Norge.

Bildeutsnitt av Sivas digitale årsrapport

Dette skriver konstituert administrerende direktør Andreas Krüger Enge i Sivas årsrapport for 2021, og fortsetter;

Omstillingsvilje, smart og bærekraftig produksjon i Norge, industriell kompetanse og vertskapsattraktivitet er nøkkelord for å lykkes. Siva – Selskapet for industrivekst har en viktig rolle i denne omstillingen.

Vi er klare for å bidra mer! Gjennom årsrapporten kan du bli bedre kjent med vår virksomhet og våre ulike virkemidler, se verdiene som skapes i Siva-strukturen og få en bedre forståelse av hvordan vi utfører vårt samfunnsoppdrag.

Les Siva Årsrapport 2021

I årsrapporten får du også presentert flere bedriftscase med aktører fra Siva-strukturen, som hver dag jobber for å skape innovasjon, arbeidsplasser, verdiskaping og levedyktige lokalsamfunn i hele landet!

 

God lesning!

Gode industrisamarbeid skaper realiserbare piloter 

Gode industrisamarbeid skaper realiserbare piloter 

– Tenk stort, start smått og lær fort. Slik bygger vi verdens første anlegg for lokal produksjon og bunkring av grønt hydrogen til havbruksfartøy. 

Bilde av tre personer
Bilde fra konferansen: Fra venstre: Tomas Fiksdal (H2 Marine), klima- og miljøminister Espen Barth Eide (AP) og Astrid Svarva (NTE). Foto: Privat

Det forteller Astrid Svarva, konserndirektør teknologi og digitalisering i NTE. Nylig sto hun på scenen under Trondheim Tech Port Conference for å forklare energirevolusjonen som utspiller seg i Rørvik i Trøndelag akkurat nå. 

– Vi skal gjøre grønt hydrogen til et konkurransedyktig drivstoff for maritim transport innen få år. Pilotanlegget skal etter planen allerede fra 2023 forsyne et utslippsfritt pilotfartøy med grønt hydrogen, forklarer Svarva. 

På konferansen påpekte klima- og miljøminister Espen Barth Eide at det grønne skiftet må skje raskt, særlig sett i lys av Europas energiavhengighet til Russland. 

– Han var imponert over det vi får til i regionen, og var interessert i å delta på åpningen av pilotanlegget i 2023. Vi poengterte også hvor viktig det er at regjeringen følger opp og videreutvikler gode støtteprogrammer. Dette er helt avgjørende for å akselerere utviklingen av ny grønn industri, sier Svarva. 

Siva er klar til å bidra

Direktør Industri i Siva, Gaute Moldestad, mener Norge har et svært godt utgangspunkt for å lykkes med et grønt industriløft. 

– Regjeringen har ambisiøse mål for å realisere store prosjekter innenfor hydrogen, havvind, CO2-håndtering, batterier og andre grønne prosjekter, og Siva har en viktig rolle med å legge til rette for helhetlige grønne verdikjeder.

Moldestad er klar på at innovasjon og ny teknologi er løsningen på de store utfordringene vi står ovenfor, og mener kompetanseutvikling vil bli svært viktig for at vi skal lykkes med verdikjedene.  

– Mer enn 9000 bedrifter drar nytte av Siva-strukturen, og i samarbeid kan vi bidra til å legge til rette for vekst og utvikling i industri og næringsliv. Ordningen Norsk katapult tilbyr fem nasjonale senter med fasiliteter og utstyr som bidrar til at norske bedrifter kan teste og utvikle nye løsninger. I tillegg til de fysiske testfasilitetene tilbyr de nettverk og kompetanse, og våre industriprogrammer skal bidra til raskere kompetanseløft. Dette er nødvendig for å realisere verdikjedene, og legger til rette for et grønnere, smartere og mer nyskapende næringsliv.    

Våre industriprogrammer skal bidra til raskere kompetanseløft. Dette er nødvendig for å realisere verdikjedene, og legger til rette for et grønnere, smartere og mer nyskapende næringsliv.    

- Gaute Moldestad

Fra pilot til marked

NTE og H2 Marine er sentrale aktører i flere prosjekter og initiativer i regionen. De leder i fellesskap forprosjektet «Hydrogenknutepunkt Rørvik – Fra pilot til marked», som i fjor fikk Enova-støtte. I fjor ble også «Ubåt»-prosjektet tildelt 28 millioner kroner gjennom Pilot-E-ordningen. Det er gjennom dette prosjektet at NTE og H2 Marine designer, utvikler og bygger pilotanlegget. 

– Fra 2025 skal vi gå fra pilot til marked ved å bygge et hydrogenknutepunkt som kan forsyne alle andre typer fartøy og sluttbrukere, forteller Astrid Svarva. 

I «Ubåt»-prosjektet skal også Moen Verft bygge pilotfartøyet. Dette blir verdens første hydrogen-elektriske arbeidsbåt. Fartøyet skal kjøpes og opereres av SalmoNor (tidligere Midt-Norsk Havbruk). 

Illustrasjonsbilde av pilotanlegget i Rørvik
Illustrasjon: Slik ser NTE og H2 Marine for seg at pilotanlegget i Rørvik kan se ut. Anlegget har planlagt åpning i 2023 og vil være verdens første av sitt slag. Illustrasjon: H2 Marine

Det beste fra to verdener

Fornybarklyngen RENERGY er initiativtaker i begge prosjektene, og Svarva er tydelig på hvor viktig klyngens arbeid med å bygge gode industrisamarbeid er for slike satsinger. 

– Dekarbonisering av transportsektoren krever helhetlige energiløsninger og grønn industri på tvers av sektorer og verdikjeder, og det er utfordrende å få til dette uten gode partnerskap. NTE har en viktig samfunnsrolle og er kapitalsterk. H2 Marine er innovative og helt i front på teknologiske løsninger. Ved å koble oss sammen har RENERGY hentet det beste fra to verdener, sier Svarva. 

Det er Thomas Bjørdal, prosjektleder i RENERGY, glad for å høre. 

– Etableringen av knutepunktet på Rørvik er den hydrogensatsingen som har kommet desidert lengst i Norge, takket være modige prosjektpartnere som går inn i arbeidet med betydelig kapital og risiko, sier Bjørdal. 

Utnytter biprodukter

Tradisjonelle hydrogenanlegg har gjerne lav virkningsgrad, ofte fordi de er begrenset av svært liten etterspørsel. I Rørvik har de løst til dette ved å tenke sirkulært og etablere en industriell symbiose. Blant annet gir hydrogenproduksjon biprodukter som oksygen og restvarme – biprodukter som akvakulturnæringen i Nærøysund kan nyttiggjøre seg av. Gjennom å etablere industriell symbiose utnyttes alle de mulighetene og ressursene som finnes i regionen for å samtidig skape ny bærekraftig industri og nye arbeidsplasser. Nærøysund er landets største oppdrettskommune, og et sentralt trafikknutepunkt med om lag 35 000 skipspasseringer i året. 

– Rørvik er derfor et naturlig knutepunkt for hydrogen. Ved å utvikle helhetlige løsninger som reduserer kostnader og øker virkningsgraden, skaper vi et unikt markedspotensial og store positive ringvirkninger for regional industri, sier Thomas Bjørdal. 

Nok et rekordår for Sivas næringshage- og inkubasjonsprogrammer

Nok et rekordår for Sivas næringshage- og inkubasjonsprogrammer

Rekordmange norske bedrifter fikk bidrag til omstilling og vekst gjennom Siva i fjor. For første gang er det mer enn 5000 målbedrifter i begge programmene totalt.

Bilde av kvinne i rosa jakke
Administrerende direktør Kamilla Sharma i innovasjonsselskapet og Siva-inkubatoren Innoventus Sør.

Solid verdiskaping

I overkant av 2654 bedrifter var tilknyttet næringshageprogrammet i 2021. Dette er en økning på 312 målbedrifter fra året før. I inkubatorene var det totalt 2402 bedrifter, noe som er 168 flere enn året før. Ser man på perioden 2013-2021 har det vært en økning i antall målbedrifter i næringshageprogrammet på 137 prosent, og 190 prosent økning i antall bedrifter i inkubasjon. I perioden 2012 til 2020 har bedrifter tilknyttet Sivas næringshager generert 139,39 milliarder kroner i verdiskaping. Tilsvarende for inkubatorbedrifter er 13,98 milliarder kroner.

Viser betydningen av gode programmer

Dette viser nok en gang betydningen av å ha relevante og effektive programmer for næringsutvikling i Norge, og at dette er verktøy som fungerer etter hensikten. Nøkkelen er Sivas totalitet, hvor summen av finansiering, krav, sunn konkurranse, møteplasser og oppfølging bidrar til videreutvikling år etter år.

– De 73 selskapene som er del av den nasjonale Siva-strukturen besitter en enorm kompetanse og kapasitet med naturlige tematiske variasjoner. Som en del av denne strukturen har de også koblinger til andre virkemidler i Siva, samt øvrige virkemiddelaktører. Dette er et godt utgangspunkt for samarbeid til det beste for norsk næringsliv, sier Kristin Eriksen, direktør Innovasjon i Siva.

De 73 selskapene som er del av den nasjonale Siva-strukturen besitter en enorm kompetanse og kapasitet med naturlige tematiske variasjoner.

- Kristin Eriksen

En styrke i innovasjonssystemet

Eriksen får støtte av administrerende direktør Kamilla Sharma i innovasjonsselskapet og Siva-inkubatoren Innoventus Sør.

– NHO har i sitt “Veikart for fremtidens næringsliv” påpekt at det trengs 250 000 nye arbeidsplasser i privat sektor innen 2030 for å trygge velferden. Det må komme gjennom nyetableringer som skaper nye arbeidsplasser, samtidig som vi må bevare og utvikle eksisterende arbeidsplasser, sier Sharma.

Hun påpeker at dette skal skje i en tid med stor usikkerhet, med ettervirkninger av pandemien, endring av næringsstrukturer, forbrukeratferd, det grønne skiftet og den pågående krigen i Ukraina.

– Vi er alle del av et makrosamfunn, og næringslivet i Norge er en del av verden og motsatt. Det å ha et godt inkubasjonsprogram og næringshageprogram er en styrke i innovasjonsøkosystemer både regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Gjennom programmene er aktørene pådrivere for en god næringsutvikling, og de innehar kompetanse som er med å skape morgendagens bærekraftige næringsliv, påpeker Sharma.

Nasjonale verdikjeder

Daglig leder i Nordkappregionen Næringshage og styreleder i det landsomfattende nettverket Næringshagene i Norge, Stig Hansen, mener pandemien som har preget landet og verden de siste par årene viser hvor viktig det er å ha en nasjonal innovasjonsstruktur som også omfatter distriktene.

– Utfordringen handler ikke bare om å legge forholdene til rette for økt samspill mellom lokale bedrifter i distriktene. Det handler også om å sette dem bedre i stand til å være en del av nasjonale og internasjonale verdikjeder. Gjennom å være «lokal-nasjonal-internasjonal», er næringshageselskapene i stand til å bidra til vekst, utvikling og økt konkurransekraft også når en pandemi setter bremsen på verdiskapingen i Norge, påpeker Hansen.

Har kommet styrket ut

Næringshagene oppleves for mange som kraftsentre for å samle kompetanse og skape arenaer for utvikling i distriktene. Hansen mener denne rollen er ytterligere styrket de siste årene.

– Aldri har våre næringshager hjulpet så mange bedrifter med omstilling, det grønne skiftet og digitalisering. I samarbeid med Siva og fylkeskommunene har styrkingen av programmet i pandemien vist seg å være svært avgjørende. Næringshagene har den nødvendige lokalkunnskapen og nærheten til målbedriftene, som gjør at de kan virke effektivt. Samtidig sørger den nasjonale tilknytningen for et enhetlig høyt kompetansenivå og god erfarings- og kunnskapsutveksling. Resultatene som oppnås er avhengige av det nasjonale nettverket. Det er her man får kunnskap om beste praksis, nye verktøy blir utviklet og viktige lokale/regionale utfordringer blir drøftet, avslutter Hansen.

Bilde av mann i hvit skjorte
Stig Hansen er daglig leder i Nordkappregionen Næringshage og styreleder i det landsomfattende nettverket Næringshagene i Norge.

Bygger merkevare rundt leirbålet

Bygger merkevare rundt leirbålet

Uten bistand fra Steinkjer Næringsselskap og T:lab, ville jeg nok ikke ha satset videre på ekspedisjonslivet etter turen i Canada, sier Jens Kvernmo. 

Bilde av person som sitter ved et bål
Ved hjelp av gode samarbeidspartnere i innovasjonsmiljøet har Jens Kvernmo utviklet nye konsepter. Med flere ben å stå på kan han kombinere jobb med et liv tett på naturen. Foto: Jens Kvernmo

Da koronaviruset førte til nedstenging av samfunnet, mistet han inntektsgrunnlaget sitt. Men pandemien ga også en gyllen mulighet til å tenke nytt og digitalt. Sammen med gode samarbeidspartnere i innovasjonsmiljøet har villmarkingen funnet nye forretningsmuligheter som gjør at han kan dyrke drømmen om et liv tett på naturen. 

Nye forretningsmuligheter

For mange nordmenn er Jens Kvernmo kjent gjennom NRK-serien “Jens i villmarka”. Her har han tatt seerne med på tur til Sylan, på hans første tur med hundespann, og en krevende tur på over ett år i den barske villmarken i Canada.  

– Vi har vært i kontakt med Jens siden 2018, men hver gang vi skulle gjøre noe konkret for å organisere et firma for ham, stakk han på tur, smiler Gunn Tangstad i Steinkjer Næringsselskap.  

Da Jens kom tilbake fra Canada i november 2019 tok de opp kontakten, og med koronaens inntog fikk de for alvor både tid og anledning til å jobbe sammen. Mellom villmarkseventyrene livnærte Jens seg nemlig på foredrag. Han gjorde det meste selv. Bookingforespørsler svarte han ut når han hadde internett. Mye ble gjort gjennom kjennskap og vennskap.  

– Målet var å hjelpe Jens å få flere ben å stå på, og bidra til at han kunne drive med det han liker aller best; nemlig å være på tur. I tillegg har vi jobbet for at han skal kunne leve av turene, forteller Tangstad.  

Bilde av person som sitter på huk sammen med to hunder
Jens Kvernmo har krysset tundraen i Canada sammen med hundene sine, en tur på over 1100 kilometer.

Personen som produkt

Sammen har de utviklet nye konsept som blant annet streamede liveshow og digitale foredrag. I tillegg har Jens fått en avtale med NRK om podcasten “Skitprat med Jens og Isak”, som hadde premiere for kort tid siden. Tangstad koblet også på T:lab, som tok Jens inn i inkubatorprogrammet sitt og satte fart. Sammen med Steinkjer Næringsselskap og Pretor Advokat har Siva-inkubatoren bistått villmarkingen med å etablere et aksjeselskap og få på plass rutiner for et management. 

– Prosjektet er helt annerledes enn noe vi har jobbet med tidligere. Jens er selv produktet, og hans fokus på å være ekte og leve av naturen er så utrolig sterkt, forteller inkubatorleder Anne Peggy Møller i T:lab. 

Det har i praksis betydd en hårfin balansegang mellom å bygge tillitt, og det å pushe på for å tenke forretningsutvikling i selskapet. Blant annet har prising av foredrag vært et tema.   

– Jens har priset foredragene sine veldig forsiktig. Gjennom vårt arbeid og våre undersøkelser er inntekten for en times foredrag nå mer riktig sammenlignet med andre, og i forhold til hva markedet er villig til å betale, sier Møller.   

Bilde av to personer som holder fugl
Sammen med Isak Dreyer (t.v.) har Jens Kvernmo fått en avtale med NRK om podcasten “Skitprat med Jens og Isak”.

En stødig merkevare under bygging

Resultatet er at Jens i dag er en godt betalt foredragsholder som kan tjene på innholdet i sine ekspedisjoner og dra på nye turer. Siva-inkubatoren har også bistått i forhandlinger med NRK om både podcasten og en ekspedisjon hvor de nå reiser på tur med fullt produksjonsteam. I tillegg jobbes det med å få enda bedre avtaler med statskanalen. Betingelsene ut over selve salæret er gjennomgått for å sikre at Jens er godt ivaretatt i samarbeidet med en så stor aktør.

– Vi har bygget et system for management, og fått strukturert Jens sin jobbing når han er hjemme. På den måten kan han kan tjene penger mens han er på turene sine, forteller Møller.

Hun understreker at dette fortsatt er i prosess, men inkubatorlederen føler de er på god vei til å skape en merkevare som står støtt for Jens Kvernmo. Utfordringen har vært å bygge tilliten til en person som helst vil være på tur alene, og som selv ikke synes at han er verd store penger for sitt publikum. 

– Dette har vært utrolig lærerikt. Samtidig har det vært krevende og morsomt å lære hvordan denne type business fungerer. Samarbeidet med NRK har også vært spennende. Her ser vi at det å komme fra en annen bransje er veldig nyttig inn i Jens sin verden, men også i møtet med NRK, forteller Anne Peggy Møller.   

– En veldig spennende erfaring vi har gjort oss gjennom dette arbeidet, er at veldig mange i lignende bransjer ikke har noe system for management/oppfølging. Her ligger det nok et stort potensial i å profesjonalisere, sier inkubatorlederen. 

Sivas inkubasjonsprogram

T:lab er en av 33 Siva-inkubatorer som sammen med næringshager, katapult-sentre, innovasjonsselskaper, samt innovasjonssentre og industribygg utgjør en nasjonal infrastruktur for innovasjon og næringsutvikling.  

Les mer om inkubasjonsprogrammet og finn en Siva-inkubator   

Bilde av kvinne i svart genser
– Prosjektet er helt annerledes enn noe vi har jobbet med tidligere, sier inkubatorleder Anne Peggy Møller i T:lab.

Vil gjøre Mandal til hub for havvind

Vil gjøre Mandal til hub for havvind

– Basevirksomhet for havvind vil kunne gi store ringvirkninger. Vi har blitt engasjert for å prøve å bygge opp et lokalt prosjekt, samtidig som vi vil forsøke å koble opp prosjekter fra andre regioner, forteller daglig leder Are Østmo i Lindesnesregionen Næringshage.

Bilde av sjø og skjærgård utenfor Mandal
Global Ocean Technology vil satse på baseaktivitet for havvind på Gismerøya i Mandal.

Global Ocean Technology (GOT) er ett av flere selskap som satser på havvind i Norge. De har på få år etablert seg som en betydelig leverandør av produkter, teknologi og teknisk service til markedene innen offshore energi og marin industri. Nå vil de satse på et nytt forretningsområde, med baseaktivitet for havvind på Gismerøya i Mandal.

Kunnskap og nettverk

GOT har vært målbedrift hos Lindesnesregionen Næringshage i flere år, og har blant annet fått bistand til utviklingsprosjekter og kommunikasjonsstrategi. Når de nå skal inn på et nytt forretningsområde, er det naturlig å fortsette samarbeidet.

– Prosjektet kan bidra til å skape grønne jobber og en mer bærekraftig fremtid. For å nå de målene som verden har satt seg, er det viktig å dra nytte av pågående og allerede utviklet teknologi og kompetanse, og tenke samarbeid. Da kan en Siva-næringshage bidra til å koble, mobilisere og kommunisere til andre bedrifter i regionen, sier direktør Innovasjon i Siva, Kristin Eriksen.

Prosjektet kan bidra til å skape grønne jobber og en mer bærekraftig fremtid.

- Kristin Eriksen

Drifts og vedlikeholdsbase

Med etableringen av selskapet Windport AS og prosjektet «Wind Port Mandal» ønsker GOT å utvikle tjenester og infrastruktur rettet mot utbygging og drift av havvind. I første omgang for feltet Sørlige Nordsjø II, som ble åpnet for fornybar energiproduksjon til havs i juni 2020. I driftsfasen vil det være behov for kontinuerlig vedlikehold, og operatørene av vindturbinene vil ha behov for en drifts- og vedlikeholdsbase på land.

GOT drifter i dag en rigghavn på Gismerøya. Ingen havn er nærmere feltet, og det er her de ønsker å videreutvikle sin kompetanse og erfaring inn i et nytt marked for havvind. Selskapet er allerede i dialog med konsortiene som kjemper om å bygge ut Sørlige Nordsjø II, for å avklare hvordan de kan etablere de mest effektive løsningene basert på en nullutslippsvisjon. GOT ønsker at det etableres et felles operasjonelt miljø for drift og utvikling. Målet er å integrere både operatører og leverandører, og skape et fullskala servicemiljø som kan understøtte en rekke operasjoner.

– Vi har fått god mottakelse i de innledende drøftingene vi har hatt med flere konsortier, og har etablert gode samarbeidsrelasjoner og konkrete aksjoner som vi jobber videre med, sier administrerende direktør Øystein Sunde Pedersen i Global Ocean Technology.

Han forteller at selskapet har jobbet med planene siden den forrige regjeringen lanserte Sørlige Nordsjø II for havvind, for å være klare den dagen de faktiske konsesjonene skal tildeles.
– Nå rykker dette stadig nærmere, og vi er spent på å følge konkretiseringen av den nåværende regjeringens løp, sier Pedersen, som mener Mandal har en unik beliggenhet på grunn av nærhet til feltet, kort innseiling fra åpent hav, gode dybdeforhold og tilgjengelige arealer.

Et felles prosjekt

Global Ocean Technology ønsker å være lokomotivet for satsing på havvind, men er også opptatt av å få med seg underleverandørene på veien. Egen offshore-erfaring, kombinert med satsing på teknologiutvikling og samhandling regionalt, blir viktig. Lindesnes kommune og Kristiansand Havn er med som partnere i prosjektet, og det jobbes med å inkludere flere i det videre løpet.

– At dette er et felles prosjekt er viktig for oss for å styrke satsingen, og for å fremstå troverdig og slagkraftig. GOT og Windport kan ikke levere alle tjenester, men sammen med partnere kan vi tilby en fullskala service-hub som kan betjene både utvikling og drift av havvind i Nordsjøen, forteller Pedersen.

– Støtten fra næringshagen har vært viktig for GOT i mange år, og vi er svært takknemlige for det tette og konstruktive samarbeidet med dem, avslutter han.

GLOBAL OCEAN TECHNOLOGY GROUP:

  • Med base langs kysten av det sørlige Norge har GOT bygget seg opp til å bli et havbasert teknologi-konsern med fokus på marin/offshore.
  • Selskapet baserer seg på regionens eksisterende teknologi og kompetanse innenfor Energi- og Marine sektoren.
  • De tilbyr all design, engineering og dokumentasjon som er nødvendig for bygging av skip og flytende strukturer.
  • GOT Rigghavn i Mandal har moderne verkstedsfasiliteter, produksjonsanlegg, store lagerområder, utmerket logistikk og kort seilingsavstand til og fra flere norske oljefelt.
  • Her vil GOT nå etablere en grønn base for havvind for Sørlige Nordsjø II, i både utbyggings- og driftsfase.
  • GOT Group har i overkant av 250 ansatte, en omsetning på 400 millioner kroner og kontor i Mandal.

Bærekraftsløft med lavenergivegger

Bærekraftsløft med lavenergivegger

På Reppe i Trondheim reises en ny enebolig i fire etasjer, med bruk av helt ny teknologi. På reisen mot det de mener er fremtiden for byggebransjen, har startup-selskapet BoxWall med seg Siva-inkubatoren Proneo og katapult-senteret Manufacturing Technology. 

Bilde av tre menn foran byggelementer
BoxWall har utviklet en ny generasjon byggteknologi, som kan bidra til å ta byggebransjen inn i bærekraftssamfunnet. Gründer Håvar Moe (til venstre) har jobbet i flere år med å utvikle teknologien. Her sammen med Sondre Moe Andersen og Fredrik Larsen i Timberbygg. Foto: Roy Strømsnes.

– Uten Siva hadde ikke BoxWall eksistert i dag. Gjennom Siva ble vi med i Proneo inkubator, og støtten vi har fått derfra har vært uvurderlig for oss, sier gründer Håvar Moe.

Fra tegnebrett til prototype-testing

Det trønderske oppstartsselskapet har utviklet en ny måte å bygge hus på, med en patentsøkt byggteknologi som skal ha gode egenskaper innen energieffektivitet, ressursbruk og gjenbruk. Løsningen kan benyttes på de fleste type bygninger – fra bærevegger i småhus til innfyllingsvegger i større bygninger med bærekonstruksjon i betong eller massivtre. BoxWall har vært gjennom en utviklingsprosess der de har verifisert og dokumentert fordelene med teknologien. Nå skal de demonstrere at teknologien fungerer i praksis. Første pilotprosjekt er eneboligen på Reppe.

Dette er et godt eksempel på hvordan våre virkemidler fungerer sammen for å utvikle fremtidens bærekraftige næringsliv.

- Kristin Eriksen

Vil automatisere

Siva og Proneo har vært viktige samarbeidspartnere nesten helt fra starten. Gjennom «Proneo inkubator», som er del av Sivas nasjonale inkubatorprogram, har BoxWall fått hjelp til forretningsutvikling, tilgang på industrielle nettverk, forskningsressurser og kompetanse. Dette har blant annet resultert i et utviklingsløp sammen med katapult-senteret Manufacturing Technology på Raufoss, hvor hovedfokus har vært automatisering og produksjonsdesign. BoxWall har også fått innvilget støtte til å gjennomføre et oppfølgingsprosjekt i regi av Norsk katapult, som er spisset mot design og utvikling av en pilotproduksjonslinje. BoxWall er designet for å produseres med høy grad av automasjon, og målet er å kunne dokumentere «Proof of Automation» i begynnelsen av neste år.   

– Dette er et godt eksempel på hvordan våre virkemidler fungerer sammen for å utvikle fremtidens bærekraftige næringsliv gjennom å identifisere, videreutvikle og kommersialisere gode ideer, sier direktør Innovasjon i Siva, Kristin Eriksen. 

Bilde av enebolig som bygges
Foto: BoxWall

Halverte kostnader

Proneos inkubatorleder Stein Morten Holberg mener BoxWall-teknologien har internasjonalt potensial og kan bidra til å revolusjonere bygg- og anleggsbransjen. 

– De har utviklet en veggkonstruksjon som er bedre enn dagens bransjestandard på alle måter. De standardiserte modulene er enklere å montere, krever færre ressurser å produsere og gir mindre varmetap. Modulene er også svært fleksible, og kan i teorien benyttes i alle slags bygg, påpeker han. 

Teknologien er gjennomtestet og oppfyller alle standarder og tekniske kvalitetskrav. Den solide konstruksjonen har vært gjennom simuleringer som viser at hver enkelt modul tåler et trykk på over 20 tonn. På grunn av at veggene blir tynnere enn med tradisjonelt bindingsverk, spares verdifullt bruksareal. Dette, kombinert med lavere byggekostnader, gjør at BoxWall forventer at de reelle kostnadene på lavenergi yttervegger kan halveres. Håvar Moe gleder seg til å se hvordan teknologien fungerer på et ekte byggeprosjekt. Veggene skal bestå av totalt 144 moduler i 85 ulike størrelser.

– Dette er et komplisert prosjekt som stiller store krav til materialer og byggeteknikk. Målet vårt er å demonstrere kvalitetene i produktet, og samtidig bevise at vår teknologi representerer fremtiden for byggebransjen, sier Moe. 

Bilde av byggeplass med moduler
Fleksible og bærekraftige veggmoduler i mange ulike størrelser skal gjøre byggingen enklere, raskere og mer miljøvennlig. Veggene blir tynnere enn med tradisjonelt bindingsverk, men er vel så sterke. Bak teknologien står inkubator-bedrifter BoxWall. Foto: BoxWall

Bransjen har «stått stille»

Han mener bygg- og anleggsbransjen har stått stille i mange år når det kommer til konstruksjonsmetode. 

– Vi har brukt den samme byggeteknikken i snart hundre år. Det er til hinder for at det bygges bærekraftige og energieffektive hus, sier gründeren, som sikter til at tradisjonelt bindingsverk har vært gjeldende konstruksjonsmetode for husbygging.

BoxWall representerer en radikalt annerledes måte å tenke på. Ved å flytte bærekonstruksjonen ut av veggen, oppnår man inntil 25 prosent bedre energiutnyttelse, 30 prosent redusert materialbehov og 80 prosent raskere byggetid. Dette gjør hele verdikjeden mer bærekraftig, både for entreprenørene og de som skal bruke huset. 

Har gjort hjemmeleksa

På prosjektet på Reppe samarbeider BoxWall med entreprenøren Timberbygg. Leder for kalkulasjon i selskapet, Bernt Ludvigsen, har stor tro på den nye teknologien.

– Produktet ser veldig gjennomtenkt ut, så her har gründeren gjort hjemmeleksen sin. Det har vært mange forsøk på utvikling av denne bransjen opp gjennom årene, med varierende hell. BoxWall-teknologien virker så langt svært lovende. Vi har ikke utført tilsvarende prosjekt tidligere, så det blir interessant å se hvordan systemet fungerer i praksis, sier Ludvigsen.

Han tror det kan bety store endringer i bygg- og anleggsindustrien dersom teknologien slår an i bransjen.

– BoxWall har potensial til å bli et veldig godt alternativ til den tradisjonelle måten å utvikle hus på. Vi kan bygge husene raskere og enklere, og blir i mindre grad avhengig av spesialtransport, sier Ludvigsen. 

Siva avgir eiendomsbransjens viktigste miljøløfte

Siva avgir eiendomsbransjens viktigste miljøløfte

Siva har sluttet seg til strakstiltakene i Eiendomssektorens veikart mot 2050.

Bilde av lyspære med jordkloden inni

– Vi vil være med å utvikle en mer bærekraftig bransje, og strakstiltakene vil bidra til at vi når målsettingen om en fremtidsrettet og bærekraftig eiendomsvirksomhet i Siva, sier eiendomsdirektør Lise Bartnes Aalberg.

Nasjonal tilstedeværelse

Eiendomssektorens veikart mot 2050 og tilhørende strakstiltak ble utarbeidet i 2016 av Norsk Eiendom og Grønn Byggallianse for å bidra til grønn omstilling i næringen. Til nå har over 70 boligutviklere, offentlige og private eiendomsselskaper, samt forvaltere sluttet seg til.

Eiendomsvirksomheten er ett av flere ulike virkemidler Siva har for å stimulere til næringsutvikling i Norge. Siva utvikler, bygger, eier og forvalter eiendom i hele landet, og legger gjennom dette til rette for lønnsom næringsutvikling og framtidens industri. Porteføljen består av over 100 eiendommer over hele Norge, til en samlet verdi av ca. fem milliarder kroner. Totalt 500.000 kvadratmeter bygg er omtrent likt fordelt på industribygg og innovasjonssentre.

Det er med andre ord en betydelig eiendomsaktør som nå slutter seg til eiendomsbransjens viktigste miljøløfte. Avtalen forplikter Siva til å gjennomføre ti grønne tiltak i planer og rutiner i løpet av ett år. Den systematiske tilnærmingen til bærekraft betyr styrkede klima- og miljøambisjoner, og vil gi reell miljøgevinst i Siva sine prosjekter.

– Vi vil blant annet bruke denne muligheten til å heve vår egen kompetanse på bærekraft. I tillegg vil det selvsagt få betydning for våre bygg, samarbeidspartnere og leietakere, når vi sammen skal bidra til å redusere vårt klimaavtrykk. Dette er strakstiltak, og bidrar i tillegg til å skape økt bevissthet rundt bærekraft i et livsløpsperspektiv. Samlet sett vil det gjøre oss alle mer robuste og fremtidsrettede, sier Aalberg.

Dette er strakstiltak, og bidrar i tillegg til å skape økt bevissthet rundt bærekraft i et livsløpsperspektiv.

- Lise Bartnes Aalberg

Langsiktige forpliktelser

Alle bransjer blir i stadig større grad målt på klimatiltak og bærekraft. Som byggherre har Siva i flere år satt som krav at alle nybygg skal realiseres og sertifiseres etter BREEAM-NOR-standard.

Siva åpnet i 2021 et helt nytt innovasjonssenter på Oppdal, og på Bømlo vil et nytt teknologisenter stå ferdig i 2022. Begge prosjektene har hatt bærekraft høyt på agendaen, med påfølgende krav til leverandører, produkter og tjenester.

I tillegg til BREEAM-sertifisering av nye bygg, igangsatte Siva i 2021 BREEAM In-Use sertifisering av fire eksisterende bygg. Nå legges det en strategi for videre sertifisering av porteføljen.

– Gjennom 2021 har vi utarbeidet en bærekraftstrategi for eiendomsvirksomheten, hvor ett av tiltakene er tilslutning til Eiendomssektorens veikart mot 2050. Vår prioritering i 2022 er å utarbeide klimafotavtrykk for de byggene vi forvalter, og å innføre miljøledelse i forvaltningen, sier Lise Bartnes Aalberg.

Siva ser muligheter

Daglig leder i Grønn Byggallianse, Katharina Th. Bramslev, skryter av den systematiske tilnærmingen til Siva.

– Kompetansekartlegging av driftsorganisasjonen er det andre av de ti strakstiltakene. Her er BREEAM In-Use et godt verktøy, og Siva ser muligheten for å drifte byggene sine enda bedre og mer bærekraftig enn de gjør i dag, sier Bramslev.

Direktør i Norsk Eiendom Tone Tellevik Dahl gratulerer også med signeringen.

– Det er gledelig at Siva, som huser så mye kunnskap, innovasjon og nyvinning, også vil gå foran med bærekraftsarbeidet i byggene sine, sier hun.

Les pressemeldingen fra Siva, Grønn Byggallianse og Norsk Eiendom

Bilde av to kvinner
F.v. Administrerende direktør i Norsk Eiendom, Tone Tellevik Dahl, og daglig leder i Grønn Byggallianse, Katharina Th. Bramslev, gleder seg over at Siva Eiendom har signert på strakstiltakene. Foto: Sturlasson

Eiendomssektorens veikart mot 2050

Veikartet er en anbefaling til norske eiere og forvaltere av yrkesbygg om hvilke valg de bør gjøre på kort og lang sikt for at eiendomssektoren skal bidra til et bærekraftig samfunn i 2050.

Veikartet er ikke bare en veileder for alle innen eiendomsutvikling, men inneholder også innspill til tiltak som myndighetene bør gjennomføre for å bidra til at bransjen når sine mål. Byggeiere, utviklere og forvaltere kan forplikte seg til å implementere tiltakene i sitt arbeid.

De 10 første strakstiltakene for små og store byggeiere

Miljøsertifisere organisasjonen (ISO 14001 eller Miljøfyrtårn for mindre bedrifter)

Kompetansekartlegging av driftsorganisasjonen med tilhørende opplæringsplan

Kun kjøpe bygningsprodukter uten innhold av helse- og miljøfarlige stoffer

Innføre miljøledelsessystem, for eksempel en BREEAM-In-Use gjennomgang, på hele porteføljen og sette opp plan for kontinuerlig forbedring av byggene

Gjennomføre en utredning om hva takflatene kan og bør brukes til, som for eksempel overvannshåndtering, energiproduksjon, rekreasjonsareal eller birøkt

Premiere innovative løsninger og diskutere risikohåndtering, for eksempel gjennom å sette av en egen post i budsjettet for risiko ved utprøving av nye løsninger

Kreve at arkitekten utarbeider plan for hvordan materialene kan demonteres og gjenbrukes ved ombygging eller riving og tilstrebe å finne løsninger og materialer som gir minst mulig avfall

Installer delmålere for å få oversikt over de største energipostene

Etterspørre og prioritere bygningsprodukter som har lave klimagassutslipp (dokumentert gjennom EPD (Environmental Product Declaration)

Etterspørre fossilfri byggeplass

Ny avtale gir fart og retning for grønn næringsutvikling

Ny avtale gir fart og retning for grønn næringsutvikling

Siva, Forskningsrådet, Innovasjon Norge, Enova og Gassnova har signert en avtale for å forsterke og videreutvikle samarbeid om grønn vekst. Avtalen omfatter virkemidler, mobilisering, systemutvikling og digitalisering. Dette vil føre til et bedre tilbud til forskning og næringsliv som skal bidra til det grønne skiftet.

Bilde av person med digitale ikon fra et nettbrett
Foto: Pixaba/Geralt

Omstillingen til et lavutslippssamfunn vil kreve rask omstillingstakt og gjennomgripende innovasjoner – også for å gi norsk næringsliv konkurransekraft i fremvoksende internasjonale markeder. Krevende innovasjonsløp forutsetter et sømløst virkemiddelapparat som er godt koordinert for å sikre effektiv virkemiddelbruk fra forskning til marked.

Derfor styrker Forskningsrådet, Innovasjon Norge, Enova, Siva og Gassnova nå samarbeidet gjennom en ny avtale som skal bidra til det grønne skiftet og som skal bedre tilbudet til kundene, forskning og næringsliv.

– Dette er en viktig avtale som vil gi økt fart og retning for det grønne skiftet. Et samordnet virkemiddelapparat, som utnytter hverandres styrker, betyr mye for næringslivet som en sentral kraft for innovasjon og teknologiutvikling. Det er også helt nødvendig for å utvikle nye løsninger for den grønne omstillingen, sier Andreas Krüger Enge, konstituert administrerende direktør i Siva.

Dette er en viktig avtale som vil gi økt fart og retning for det grønne skiftet.

- Andreas Krüger Enge

Målet med avtalen er et utfyllende og sammenhengende virkemiddelapparat som er en del av det grønne skiftet og som gir en forenkling for brukerne.

Samarbeidet vil blant annet omfatte felles utlysninger og bedre koordinering av virkemiddelapparatets tjenester mot forskning og næringsliv. Dette vil kunne skape grønne, innovative og lengre verdikjeder og raskere utviklingsløp for prosjektene fra idé til marked.

Fremover vil det også bli et økt samarbeid rundt digitalisering og kompetansedeling mellom aktørene. Det vil gi administrative besparelser og et mer brukervennlig virkemiddelapparat.

I avtalen vektlegges blant annet følgende punkter:

  • Virkemiddelsamarbeid - koordinering av virkemiddelbruk og utvikling av felles utlysninger.
  • Samarbeid om mobililisering, analyser og identifisering av felles satsingsområder
  • Samarbeid om systemutvikling - samarbeid om forvaltning og informasjonssystemer som forenkler, øker brukervennligheten og kvaliteten, samt felles metoder og kompetanse
  • Digitalisering - Deling av data, datainnhenting/behandling og tilgjengeliggjøring

Siden 2016 har Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Enova hatt en felles ordning – PILOT-E - med årlige felles utlysninger av midler fra de tre organisasjonene. Dette har blitt svært godt mottatt av brukerne, og bidrar til at flere kan gå raskere fra ide til marked for klimavennlige produkter og tjenester i Norge og internasjonalt. Den nye avtalen bygger videre på de gode erfaringene fra PILOT-E for å ytterligere bidra til effektivitet og et mer sømløst og målrettet virkemiddelapparat for grønn vekst.

Forskningsrådet, Innovasjon Norge, Enova, SIVA og Gassnova vil i løpet av våren avklare detaljene rundt samarbeidsavtalen.

Avtalen er signert av:

  • Andreas Enge, konstituert administrerende direktør, SIVA
  • Nils Kristian Nakstad, administrerende direktør, ENOVA
  • Mari Sundli Tveit, administrerende direktør, Forskningsrådet
  • Roy Vardheim, administrerende direktør, Gassnova
  • Håkon Haugli, administrerende direktør, Innovasjon Norge

Blåser liv i førerløse servicefartøy

Blåser liv i førerløse servicefartøy

Vane Ocean Technologies vil erstatte tradisjonelle servicefartøyer til havs med en autonom og miljøvennlig drone med seilMed norsk kompetanse i ryggen og videre deltagelse i et katapult-prosjekt kan en førsteserie-versjon av farkosten være en realitet allerede sommeren 2022.

Bilde av drone med seil på havet

For å fremstille en prototype for testing har Vane Ocean Technologies fått god hjelp gjennom ordningen Norsk katapult.  

Kompetanse i verdensklasse

– Dette er et innovativt selskap og konsept hvor katapult-sentrenes testinfrastruktur og kompetanse virkelig har kommet til sin rett. Her kan Norsk katapult være nøkkelen til å ta produktet raskere fra idé til marked, sier Gaute Moldestad, direktør Industri i Siva. 

Gründer og daglig leder i Vane Ocean Technologies, Morten Verling Ertsaas, forteller at hjelpen de har mottatt gjennom katapult-ordningen har vært essensiell for å kunne realisere et prosjekt som er både kapital- og kompetanseintensivt.  

– Katapult-senteret Manufacturing Technologies, og den unike kompetansen dette miljøet trekker på gjennom sitt nettverk av lokale underleverandører og ressurser, er uten tvil i verdensklasse, sier Ertsaas 

Daglig leder Emma Østerbø ved Manufacturing Technologies er på sin side glad for å kunne tilby eksperter fra øverste hylle for å bistå kunder som Vane Ocean TechnologiesGjennom å kombinere forskningsbasert og industriell kompetanse med et stort nettverk av industrielle underleverandørerleverer katapult-senteret tjenester som dekker mange områder innen manufacturingI dette tilfellet ledet det frem til fremstilling av en prototype, men reisen stopper ikke der. 

– Når en så kompetent gründerbedrift som Vane Ocean Technologies er mottaker av tjenestene, ser vi også at de tar store steg på egen hånd etter endt katapultprosjekt. Ingenting er bedre enn det, sier Østerbø 

 Dette er et innovativt konsept hvor katapult-sentrenes testinfrastruktur og kompetanse virkelig har kommet til sin rett

- Gaute Moldestad

Grønn teknologi

Dagens servicefartøyer er store, og Morten Verling Ertsaas mener de kan erstattes med en lettere type. Fartøyene han sikter til er førerløse, fire meter lange og konstruert for å klare krevende operasjoner ute på de store havene. De er drevet av vind- og solkraft, og er med andre ord godt rigget for det grønne skiftet.  

– Det spesielle med vårt fartøy er at det produserer overskuddsenergi, som åpner for at det kan utføre avanserte og energikrevende operasjoner. Det er et åpenbart marked for en seilende autonom plattform med disse egenskapene, forteller Ertsaas. 

Han påpeker at oppgavene kan utføres med svært lave driftskostnader, fordi driften kan gjøres autonomt eller fjernstyrt - uten mannskap eller bruk av fossilt brensel som kreves med tradisjonell skipsteknologi. Kombinert med kommunikasjonsteknologi som åpner for at data overføres til skyen i sanntid, åpner dette for mange potensielle anvendelser og markeder. Eksempler kan være overvåkning av miljødata eller bestandsdata, inspeksjonsoppdrag mot infrastruktur til havs (vindmøller, overflateinstallasjoner eller undervannsinstallasjoner, journ.anm.), patruljeringsoppdrag med påmontert radar- eller annen overvåkningsteknologi. 

Farkosten forurenser ikke, og den forstyrrer heller ikke maritimt liv i den grad større fossildrevne fartøy gjør. I en tid med stort fokus på klimautfordringer og bærekraft, vil løsningen ha appell til mange kundegrupper.  

Fullskala testing

Inntil nylig eksisterte farkosten bare som en datamodell. På slutten av fjoråret ble det utført en fullskala test av pilotutgaven og alle mekaniske og elektriske delsystemer og prinsippene som ligger bak.  

–  Flere av de tekniske løsningene som er benyttet har aldri før sett dagens lys, og det tekniske analysearbeidet som ligger til grunn for farkosten har vært et usikkerhetsmoment. Derfor er vi svært fornøyd med at de siste sjøprøvene var vellykket, sier Ertsaas. 

Testen bekreftet at de tekniske grunnprinsippene fungerer etter hensikten. Det ble innhentet data om prototypen, og det ble funnet forbedringspunkter som det er jobbet med gjennom vintermånedene. Nå har selskapet en såkalt førsteserie-versjon av farkosten klar for produksjon, og nylig fikk Ertsaas gode nyheter fra Siva-programmet Norsk katapult om et innvilget såkalt «fase 2» prosjekt – altså en videreføring av den første fasen. Dette muliggjør at farkosten kan realiseres i et førsteserie-format mot sommeren 2022. 

Holder farten oppe

Vane Ocean Technologies jobber også tett med Kjeller innovasjon. Innovasjonsselskapet er en del av Siva-strukturen, og har bidratt til videreføring av prosjektet gjennom ulike offentlige støtteordninger. Den siste tiden har de tilført betydelig momentum i prosjektet via akselerator-programmet «Space Launcher», samt oppfølging gjennom erfarne ressurser internt. I tiden fremover skal Vane Ocean Technologies delta i deres «RÅD inkubatorprogram». 

Programmet tilbyr individuell veiledning for gründere og bedriftsledere som vil lykkes internasjonalt, og gir tilgang til et omfattende nettverk, samt nyttige, digitale verktøy. Det passer godt for Ertsaas, som har store ambisjoner om å utvikle den havgående dronen til et kundeorientert produkt.   

– Tjenesten skal bli så god at den blir etterspurt ikke bare i Norge og Norden, men også ute på det internasjonale markedet. Vi tror nemlig at denne kreasjonen vil stille seg godt inn i den norske internasjonale markedsstrategien, og generere tjenester og produkter som er såkalt «North of the ordinary», avslutter han. 

Bilde av mann i mørk genser
Gründer og daglig leder i Vane Ocean Technologies, Morten Verling Ertsaas vil erstatte dagens offshore- og supplyfartøyer med førerløse båter drevet med vind og solkraft.

Vane Ocean Technologies AS

  • Står bak en innovativ autonom seilfarkost som muliggjør energikrevende operasjoner til havs.
  • Fikk i 2021 bistand fra katapult-senteret Manufacturing Technology med fremstilling av en prototype.
  • Er del av Space Launcher accelerator-programmet til Kjeller innovasjon.