Bedrifter over hele landet får tilgang til nettverk og mer kompetanse

Bedrifter over hele landet får tilgang til nettverk og mer kompetanse

I januar 2023 starter en ny tiårig programperiode for Sivas næringshage- og inkubasjonsprogrammer. 73 innovasjonsselskaper over hele landet skal gjennom programmene bidra med nettverk, partnere og kompetanse til norske bedrifter.

Bildet viser to smilende damer som står foran en vegg
Selskaper over hele Norge er representert blant de nye operatørene i Sivas programvirksomhet, som starter på en ny tiårsperiode i januar 2023. Her er Siva representert ved direktør for Innovasjon, Kristin Eriksen (t.v.), og fagleder for team inkubator og næringshage, Randi Torvik.

– Regjeringen vil forsterke innsatsen for vekst og utvikling i norsk industri og øvrig næringsliv, blant annet gjennom sterke innovasjonsselskaper i alle fylker. Sivas næringshage- og inkubasjonsprogrammer er sentrale virkemidler for å legge til rette for vekst, omstilling og eksport for tusenvis av bedrifter i hele Norge, sier kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp). 

En nasjonal struktur

Siva har gjennom sine næringshage- og inkubasjonsprogrammer skapt en nasjonal struktur av næringshager og inkubatorer. De som blir del av denne blir såkalte Siva-partnere, og drar nytte av topp kompetanse, utstyr, læring og kunnskapsdeling, uansett hvor i landet de holder til. Programmene bidrar til at bedriftene raskere når sine forretningsmessige ambisjoner. En sterk struktur og sterke enkeltoperatører er avgjørende for at Norge skal nå vedtatte mål knyttet til bærekraft, klima og eksport.  

Blant totalt 89 søkere er 38 tatt opp i det nye næringshageprogrammet, som er distriktsrettet. 35 søkere er tatt opp i inkubasjonsprogrammet, som er internasjonalt- og eksportrettet.  

– Gjennom næringshageprogrammet skal vi bidra til å skape et levedyktig og fremtidsrettet næringsliv i distriktene, og gjennom inkubasjonsprogrammet til å skape morgendagens konkurransedyktige bedrifter som lykkes i internasjonale markeder. Det blir også viktig å bidra til at dette skjer på en bærekraftig måte, sier Kristin Eriksen, direktør Innovasjon i Siva.    

Sivas næringshage- og inkubasjonsprogrammer er sentrale virkemidler for å legge til rette for vekst, omstilling og eksport for tusenvis av bedrifter i hele Norge

- Sigbjørn Gjelsvik

God prosess

Begge programmene finansieres gjennom statsbudsjettet, med årlige bevilgninger fra Kommunal- og distriktsdepartementet. I bunn for utviklingen av de nye programmene ligger et bredt kunnskaps- og erfaringsgrunnlag fra den tiårige programperioden som nå går mot slutten. Tett dialog og involvering av næringsliv, fylkeskommuner og andre virkemiddelaktører har også vært viktig for å utvikle relevante og effektive programmer. Siva er operatør, mens fylkeskommunene er oppdragsgivere som står for finansieringen. 

– Prosessen med utlysning, vurdering av søknader og opptak er gjennomført i tråd med vedtatt tidsplan. Det er lagt ned betydelig arbeid fra Siva på nasjonalt nivå og fylkeskommunene på regionalt nivå, og samarbeidet gjennom prosessen har fungert veldig godt, forteller Carl-Jakob Midttun, leder i programstyret for næringshage- og inkubasjonsprogrammene. 

Følgende selskaper er plukket ut gjennom innstillingen fra Siva og fylkeskommunene: 

Siva gir tilskudd til operatørene i næringshage- og inkubasjonsprogrammene basert på en differensiert tilskuddsmodell, som skal sikre effektiv bruk av offentlige midler. Det er fem tilskuddsnivåer i næringshagemodellen, og ni nivåer i inkubasjonsmodellen. Støtten er med forbehold om endelig vedtak i statsbudsjettet. 

Næringshager

Støtte  Næringshager 
3 500 000  Hardanger og Voss Næringshage og Lister Nyskaping 
2 800 000  Fremtidens Industri, Hermetikken Kulturnæringshage, Klar Bedrift, Næringshagen Midt-Troms, Nordkappregionen Næringshage, Rogaland Ressurssenter, Rørosregionen Næringshage, Sápmi Næringshage, Sentrum Næringshage, Stryn Næringshage, Sør-Hedmark Næringshage, Telemark Næringshage og Vindel 
2 400 000  Buskerud Næringshage, Egga Utvikling, Hallingdal Næringshage, Lindesnesregionen Næringshage, Medvind24 Næringshage, Nasjonalparken Næringshage, Nordveggen, Orinor, Pågang Næringshage, Skåppå, Sognefjorden Næringshage, Suldal Vekst og Tindved Kulturhage 
2 100 000  Inam, Landsbyen Næringshage, Sunnmøre Kulturnæringshage og TEAL 
1 700 000  Blått Kompetansesenter, Halti Næringshage, Linken Næringshage, Næringshagen Østfold, Sør-Østerdal Næringshage og Valdres Næringshage 

Inkubatorer

Støtte  Inkubatorer 
7 000 000  VIS - Vestlandets Innovasjonsselskap 
6 000 000  Aleap og ÅKP 
5 000 000  Innoventus Sør, KPB – Kunnskapsparken Bodø, Kunnskapsparken Helgeland, ProtoMore Kunnskapspark og Validé  
4 500 000  Startuplab (Oslo) 
4 000 000  Klosser Innovasjon, Kobben, Kongsberg Innovasjon, Kunnskapsparken Vestland, Proneo, Proventia, Smart Innovation Norway og Vaager Innovasjon 
3 500 000  Atheno, Industriutvikling Vest, KUPA, Norinnova og Oslo Cancer Cluster Incubator 
3 000 000  6AM Accelerator, Kjeller Innovasjon og T:Lab 
2 200 000  Aggrator, Aksello, Kystinkubatoren og Vindel 
1 700 000  Fremtidens Industri, Orinor, Pan Innovasjon, Pro Barents, ShareLab, Skåppå og Startuplab (Vestland) 

 

Bakgrunn & fakta

Sivas næringshage- og inkubasjonsprogrammer er tiårige programmer.  
Fra januar 2023 starter en ny, tiårig programperiode, som ble lyst ut i juni 2022. Det er i forbindelse med dette gjort en beslutning om opptak av 38 næringshager og 35 inkubatorer. 

Bærekraftig omstilling, digitalisering, vekst og økt eksport er sentrale stikkord i Sivas nye programmer. 

En næringshage er et innovasjonsselskap som tilbyr bedriftene tjenester som bedriftsrådgivning, hjelp til utvikling av forretningsidéer, markedsplanlegging, nettverksbygging, internasjonalisering og andre utviklingsrelaterte oppgaver til en subsidiert kostnad. 

En inkubator er et innovasjonsselskap, eller del av et innovasjonsselskap. Disse bidrar til etablering og utvikling av nye bærekraftige vekstbedrifter og skaper vekst i etablert næringsliv gjennom å tilby og tilgjengeliggjøre rådgiving innenfor forretningsutvikling og kommersialisering til en subsidiert kostnad. Inkubatorene skal bidra til økt eksport gjennom bistand til vekst og skalering i bedriftene. De tilbyr et faglig og sosialt miljø hvor gründere, bedrifter, akademia, FoU-miljøer, investorer og andre kobles sammen. 

Bygger opp nordisk industri fra Siva-bygg i Porsgrunn 

Bygger opp nordisk industri fra Siva-bygg i Porsgrunn 

Det norske selskapet REEtec har utviklet en ny, miljøvennlig og bærekraftig teknologi for separasjon av sjeldne jordartselementer som trengs i det grønne skiftet, og som kan konkurrere med den dominerende kinesiske produksjonen. Nå skal den første fabrikken etableres i Norge, i et Siva-bygg på Herøya.

Bilde av bygning med REEtec-profilering.
Gjennom eiendomsvirksomheten bidrar Siva til etablering og økt industriproduksjon i Norge. Når det norske selskapet REEtec skalerer opp og bygger ny fabrikk for separasjon av jordartsmetaller, skjer dette i et Siva-bygg på Herøya. Foto: REEtec/Børve Borchsenius Arkitekter.

REEtec har siden 2019 driftet et demoanlegg på Herøya. Etter å ha hentet totalt 1,2 milliarder kroner fra ulike investorer, skal de nå bygge et fullskala industrielt produksjonsanlegg. 

Samtalene med Siva startet for snart et år siden. Det resulterte nylig i en langsiktig leiekontrakt av bygget som skal huse den nye fabrikken. 

Gjenbruk av bygg

REEtec er en leietaker som passer godt inn i vår portefølje med tanke på bærekraft og fremtidsrettet industri, sier eiendomssjef Bernt Rune Berntsen i Siva – Selskapet for industrivekst. 

 Planen er at fabrikken skal stå klar i andre halvår 2024. Nesten hele bygget skal gjenbrukes i sin nåværende form, og REEtec vil dra nytte av å ligge i et område som er tilrettelagt for industri.  

Vi gleder oss over at vi kan være en langsiktig medspiller for selskapet når de skal investere og realisere storskala produksjon, sier Berntsen  

Høy etterspørsel

Det forventes mer enn en femdobling av etterspørselen etter sjeldne jordartsmetaller til elbiler og vindkraftverk frem til 2030. Men Europa er avhengige av import av disse kritiske mineralene, og Kina dominerer produksjonen. EU har utlyst en strategi for kritiske råmaterialer som skal øke Europas selvforsyning.

REEtec fokuserer på neodymium og praseodymium, og anlegget på Herøya vil ha en årlig kapasitet på 720 tonn fra andre halvdel av 2024. Det representerer fem prosent av den estimerte etterspørselen i EU, ifølge selskapet. REEtec-prosessen kombinerer høy effektivitet og konkurransedyktige kostnader med opptil 90 prosent lavere karbondioksidutslipp. Et viktig innslag i prosessen er at stort sett alle forbruksvarer gjenvinnes og gjenbrukes. Energibehovet er også svært lavt, og strømforbruket er i sin helhet basert på vannkraft fra Norges grønne nett. REEtecs teknologi gjør det mulig å produsere høykvalitative produkter på en svært effektiv måte, og med mye mindre påvirkning på miljøet enn andre konvensjonelle separasjonsprosesser for sjeldne jordartsmetaller. 

Starten på noe nytt i Europa

Mercuria, TechMet og det statlige norske investeringsselskapet Nysnø Klimainvesteringer er blant de nye aksjonærene i REEtec. Den tidligere hovedeieren, Scatec Innovation, er også med videre. Svenske LKAB blir imidlertid største eier i REEtec etter kapitalinnhentingen.  

─ At LKAB, med sin sterke industrielle posisjon og tekniske kunnskap, går inn som hovedeier er en bekreftelse på vår teknologi. REEtec er nå godt posisjonert til å bli en ledende europeisk REE-aktør, sier styreleder John Andersen i REEtec.

Han får støtte fra administrerende direktør og konsernsjef i LKAB, Jan Moström.

─ LKAB planlegger å utvinne jordartselementer som biprodukt fra vår bryting av jernmalm. Sammen med REEtec kan vi skape fundamentet i en sterk og bærekraftig nordisk verdikjede for sjeldne jordartsmetaller, sier Moström. 

 

Les hele pressemeldingen fra LKAB. 

Siva SF

  • Siva har som formål om å utløse og legge til rette for lønnsom industri og næringsutvikling i hele Norge.  
  • Gjennom eiendomsvirksomheten bidrar Siva til etablering og økt industriproduksjon.  

REEtec

  • Den første fabrikken for separasjon av jordartselementer på Herøya kommer til å ha en produksjon på 720 tonn av jordartselementene Neodym og Praseodym, noe som tilsvarer 5 prosent av Europas behov. 
  • Produksjonsstart er planlagt til 2024 
  • I den første fabrikken skal det brukes råmaterialer fra Vital Metals i Canada. Det er inngått en avtale med Vital Metals om en tredobling av volumene. 
  • REEtec har solgt 80 prosent av den planlagte produksjonen, blant annet gjennom en femårskontrakt med Schaeffler Group, som er en global leverandør til bilindustrien. 
  • Separasjonsteknologien er utviklet i flere trinn fra labskala til pilot, og deretter i et demonstrasjonsanlegg fra 2008. 

Sprer katapult-ordningen til Distrikts-Norge

Sprer katapult-ordningen til Distrikts-Norge

– Dette er strålende nytt for små og store bedrifter i hele Norge som nå får enda bedre tilgang til å utvikle, teste og simulere løsningene sine, sier næringsminister Jan Christian Vestre.

Bilde av mann i sort dress
– Dette er strålende nytt for små og store bedrifter i hele Norge, sier næringsminister Jan Christian Vestre.

Han sikter til at Siva – Selskapet for industrivekst vil etablere åtte katapult-noder fra Halden i sør til Båtsfjord i nord. Dette betyr enklere tilgang til testfasiliteter og industrikompetanse for bedrifter i samtlige fylker i Norge.  

– Katapult-nodene gjør veien fra konsept til marked enklere, bidrar til det grønne industriløftet og en bærekraftig omstilling. Det er nødvendig for å nå de nasjonale klima- og eksportmålene! Dette gleder jeg meg til å følge videre. Sammen skal vi få til store ting, sier Vestre. 

Godt kvalifisert

Høsten 2022 ble det utlyst pilotprosjekter for etablering av noder under ordningen Norsk katapult. Ved søknadsfristens utløp var det kommet inn 28 søknader fordelt på alle fylker. De åtte pilot-nodene som er plukket ut vil fungere som pilotprosjekter for etablering av testfasiliteter i distriktene, og får til sammen mer enn 47 millioner kroner. Forutsatt at bevilgningen i statsbudsjettet for 2023 blir vedtatt, ønsker Siva å gå i kontraktsforhandlinger med: 

  • Powered by Telemark – Telemark/Herøya 
  • Kongsberg Klyngen – Viken/Kongsberg 
  • Smart Innovation Norway – Viken/Halden 
  • Stiftelsen Jæren Teknologisenter – Rogaland/Bryne 
  • NCE iKuben – Møre & Romsdal/Molde 
  • Proneo – Trøndelag/Verdal 
  • Kunnskapsparken Helgeland – Nordland/Mo 
  • Cod Cluster  - Nordland/Finnmark / Bodø/Båtsfjord

Geografisk nærhet

Midlene skal brukes til utvikling, tilgjengeliggjøring og anvendelse av testfasiliteter, samt industrikompetanse for bedrifter i eget nedslagsfelt.  

– Søkerne representerer solide nærings- og innovasjonsmiljø, og vil allerede fra oppstart kunne tilby testinfrastruktur og industrikompetanse. De representerer også et bredt spekter av muliggjørende teknologier, som vil være avgjørende i omstillingen til det grønne skiftet, sier Gaute Moldestad, direktør for avdeling Industri i Siva. 

Målet er at nodene skal samarbeide tett med landets fem nasjonale katapult-sentre, og fungere som koblingspunkter for deres tjenester.  

– Dette øker mulighetene for raskere omstilling og fornyelse hos norske bedrifter, sier Moldestad. 

Søkerne representerer solide nærings- og innovasjonsmiljø, og vil allerede fra oppstart kunne tilby testinfrastruktur og industrikompetanse.

- Gaute Moldestad

Ønsker permanent node-struktur

Pilotprosjektene har tidsbegrenset varighet, og skal evalueres både underveis og ved prosjektslutt.  De skal også brukes til opparbeidelse av et nytt, erfaringsbasert kunnskapsgrunnlag for hvordan en permanent, nasjonal node-struktur kan utvikles knyttet til ordningen Norsk katapult.  

– Med pilotprosjektene sikrer vi et bedre nasjonalt kunnskapsgrunnlag før en ny utlysning av permanente noder iverksettes. Årlige bevilgninger på statsbudsjettet til satsingen setter forventninger til at nye noder utnevnes og etableres raskt. Det er en god ambisjon, sier Gaute Moldestad.   

Bildet viser en mann som står ved siden av en rollup som viser til Norsk katapult
- Søkerne representerer et bredt spekter av muliggjørende teknologier, som vil være avgjørende i omstillingen til det grønne skiftet, sier Gaute Moldestad, direktør for avdeling Industri i Siva.

Bakgrunn

I statsbudsjettet for 2022 ble det bevilget 40 millioner kroner til testfasiliteter i distriktene. Formålet er å gi bedrifter over hele landet lettere tilgang til testfasiliteter og industrikompetanse, for på den måten å bidra til økt omstilling og et mer bærekraftig norsk næringsliv. 

Høsten 2022 ble det utlyst pilotprosjekter for etablering av noder under ordningen Norsk katapult, med søknadsfrist 25. september. 

Pilotprosjektet etableres under ordningen Norsk katapult. Dette er en satsing for å bidra til raskere omstilling og mer industriell produksjon i Norge, og forvaltes av Siva på vegne av Nærings- og fiskeridepartementet, og i tett samarbeid med Innovasjon Norge og Forskningsrådet. 

Bakgrunnen for pilotprosjektene med testfasiliteter i distriktene, er å gi norske bedrifter lettere tilgang til testfasiliteter og industrikompetanse, og gjennom dette sikre mer bærekraftig omstilling av norsk næringsliv. De såkalte nodene knyttes tett til en eksisterende struktur av fem katapult-senter under ordningen Norsk katapult, og skal bidra til å forsterke og videreutvikle ordningen.  

Fakta Norsk katapult

Norsk katapult er en ordning med fem nasjonale sentre som tilbyr fasiliteter, utstyr, kompetanse og nettverk:  

Manufacturing Technology (Raufoss) 
Future Materials (Grimstad) 
Ocean Innovation (Bergen) 
Sustainable Energy (Stord) 
Digicat (Ålesund) 

Katapult-sentrene gjør det enklere for innovative bedrifter å utvikle prototyper, teste, simulere og visualisere, slik at ideer utvikles raskere, bedre og med mindre risiko. Katapult-sentrene får offentlig støtte for å bistå små og mellomstore bedrifter over hele landet.  

Consto Nord bygger BREEAM-NOR Outstanding for Siva

Consto Nord bygger BREEAM-NOR Outstanding for Siva

– Det nye byggetrinnet på Siva Innovasjonssenter Tromsø er et eksempel på hvordan Siva utfordrer og samarbeider med bransjen for å bane vei mot morgendagens løsninger, sier eiendomsdirektør Lise Bartnes Aalberg i Siva.

Bilde av hvitt næringsbygg
Siva vil bygge verdens nordligste BREEAM-NOR Outstanding-bygg. Dette blir et signalbygg for bærekraft og det grønne skiftet i nord og i hele Norge.

Consto og Siva har inngått kontrakt om byggetrinn 4 av Siva Innovasjonssenter Tromsø. Partene har ambisjoner om at det blir verdens nordligste bygg med BREAAM Outstandig-sertifisering.

– Over år har vi i Consto opparbeidet oss kompetanse innenfor BREEAM gjennom flere prosjekter med høyt sertifiseringsnivå, men det holder ikke lenger å kopiere gårsdagens prosjekter. Med dette prosjektet går vi hakket videre og vil ta bærekraftige valg og velge innovative løsninger, sier Roy Heggelund, prosjektleder i Consto Nord.

– Siva har lang erfaring med Consto nord. Vi vet at selskapet har den riktige innstillingen og kompetansen for å realisere våre ambisjoner om et bærekraftig bygg for bærekraftige virksomheter i nord, sier Lise Bartnes Aalberg.

Det nye byggetrinnet på Siva Innovasjonssenter Tromsø er et eksempel på hvordan Siva utfordrer og samarbeider med bransjen for å bane vei mot morgendagens løsninger.

- Lise Bartnes Aalberg

Tre bygg utgjør i dag Siva Innovasjonssenter Tromsø. Det fjerde bygget vil romme 13 000 kvadratmeter med kontorlokaler, som skal driftes av Siva-partner Norinnova. I tillegg er det en opsjon for ytterligere 4 000 kvadratmeter.

Byggestart blir i starten av 2023, med ferdigstillelse i 2024. Kontraktssummen er på MNOK 318 ekskl. mva.

Fremtidsrettet prosjekt

Consto Nord og Siva har allerede startet samarbeidet om å realisere det nordligste bygget med BREEAM Outstanding-sertifisering. Dette er det høyeste nivået i sertifiseringsordningen, der det må svares på alle krav til bærekraft, fra ytre miljø til sosiale forhold og økonomi.

– Det innebærer at vi også tenker innovasjon. Gjenbruk, sirkularitet og nye innovative løsninger som ennå ikke er i bruk, vil bli vurdert. I tillegg tar vi sikte på stor grad av brukerinvolvering, sier Roy Heggelund.

– Dette blir et spennende prosjekt å ta del i, og vi er takknemlig for tilliten vi har fått fra Siva. Vi ser frem til et godt samarbeid med en ambisiøs byggherre om et fremtidsrettet prosjekt.

Siva får ny toppleder

Siva får ny toppleder

Jan Morten Ertsaas har takket ja til jobben som administrerende direktør i Siva – Selskapet for industrivekst. Han tar over etter Andreas Krüger Enge, som har vært konstituert toppsjef i selskapet siden juni 2021.

Bilde av mann som smiler
Etter fire år på Svalbard har Jan Morten Ertsaas takket ja til topplederjobben i Siva, og flytter tilbake til Trondheim.

Ertsaas (59) har omfattende ledererfaring, og kommer fra stillingen som administrerende direktør i Store Norske. Han tiltrer stillingen så raskt som mulig, og senest 1. mai 2023.

Bred erfaring

Ertsaas er utdannet sivilingeniør fra NTNU, og har siden 2018 vært administrerende direktør for Store Norske på Svalbard. Før det var han investeringsdirektør i Investinor.

– Det er med tungt hjerte jeg forlater Store Norske. Jeg er oppriktig glad i både Svalbard og alle menneskene i selskapet, og jeg er stolt over hva vi har fått til sammen de siste fem årene. Samtidig har det vært krevende med en pendlertilværelse mellom jobben på Svalbard og familien i Trondheim. Nå får jeg mulighet til å fortsette mitt engasjement for innovasjon og næringsutvikling i en meget spennende organisasjon, som har base i Trondheim og virksomhet i hele landet, sier Jan Morten Ertsaas.

God prosess

Styreleder Kjell Roland i Siva forteller at det var stor interesse for toppstillingen. Etter en bred og skikkelig prosess med mange sterke kandidater er styret svært fornøyd med at Jan Morten Ertsaas har sagt ja til å lede det statseide selskapet.

– Siva er en kompleks organisasjon med et svært viktig samfunnsoppdrag. Vi ønsker oss en leder med bred erfaring, som skal bidra til at Siva får en sentral rolle i norsk industri- og næringsutvikling og det grønne skiftet. Det får vi i Jan Morten, med hans toppledererfaring fra flere sektorer og varierte bakgrunn fra industri og virkemiddelapparatet, sier Roland.

Vi ønsker oss en leder med bred erfaring, som skal bidra til at Siva får en sentral rolle i norsk industri- og næringsutvikling og det grønne skiftet. Det får vi i Jan Morten Ertsaas.

- Kjell Roland

Har befestet Sivas rolle

Styrelederen retter samtidig en stor takk til Andreas Krüger Enge, som har vært konstituert direktør i Siva siden juni 2021 da Ingrid Riddervold Lorange fratrådte sin stilling.

– Han har på forbilledlig vis ledet selskapet gjennom en krevende periode med både omstilling og virkemiddelgjennomgang, og det er en stor styrke for Siva at han er med videre.

Enge uttrykker på sin side takknemlighet for den tilliten styret har vist han.

– Jeg kom inn i Siva i en krevende situasjon for selskapet forsommeren 2021. Nå har vi nådd et felles mål om å befeste Sivas rolle som selskapet for industrivekst - en sentral aktør i den grønne industrielle omstillingen Norge skal gjennom. I Jan Morten Ertsaas har styret funnet en leder med en tydelig leder- og industriprofil, som vil gi Siva ytterligere kraft i arbeidet framover. Jeg gikk inn i Siva med en tydelig motivasjon for samfunnsoppdraget. Den samme motivasjonen ligger til grunn for å være med Siva videre på reisen, sier Andreas Krüger Enge.

Fakta

Jan Morten Ertsaas er utdannet sivilingeniør fra NTNU, og har siden 2018 vært administrerende direktør for Store Norske på Svalbard. Før det var han investeringsdirektør i Investinor. Han har også vært administrerende direktør i konsulentselskapet Safetec Nordics og vice president, Offshore Oil & Gas Solutions i Safetec sitt amerikanske morselskap ABS Consulting. Ertsaas har lang erfaring fra internasjonal olje- og gassindustri, og har hatt ulike lederstillinger innen prosjektledelse, forskning, teknologi og kunnskapsledelse i Statoil. Han har også vært plattformsjef på Statfjord, og har internasjonal prosjekterfaring fra stilling som pipeline manager i Statoils Pars-prosjekt i Iran.

Ny skalerings-satsing skal styrke Norges eksportpotensial

Ny skalerings-satsing skal styrke Norges eksportpotensial

I Sivas nye inkubasjonsprogram er det utarbeidet en skalerings-satsing, og gjennomført en skisseutlysning. Totalt 64 aktører fra hele landet er representert i de 15 søknadene Siva har mottatt innen fristens utløp

Bilde av person bak pil som peker oppover
Illustrasjonsfoto: Pixabay/Geralt

Fra januar 2023 starter en ny tiårsperiode for Sivas inkubasjonsprogram. I det nye programmet er det lagt ekstra vekt på eksport og internasjonalisering, og med bakgrunn i dette planlegges det en egen skaleringsmodul som skal bidra til at flere bedrifter lykkes med sitt eksportpotensial. Utviklingen har skjedd i samarbeid med blant andre Innovasjon Norge, og tilbudet skal være for de mest lovende bedriftene med evne og vilje til internasjonal vekst. 

Bred mobilisering

Det er evnen til skalering, og ikke tilgangen på gode ideer, som er utfordringen i Norge. Vi er svært fornøyde med at så mange ulike miljøer har gått sammen om å levere en skissesøknad, sier prosjektleder og seniorrådgiver i Siva, Espen Halmøy. 

Han viser til at hele 64 aktører med tilhørighet i alt fra innovasjonsmiljøer, klynger, katapulter, kapitalmiljø og FoU-sektoren i alle landets fylker er representert i søknadene. 

Se oversikt over hovedsøker og medsøkere! 

Norge har komparative fortrinn og mange gode enkeltspillere. Aktørene, kompetansen og nettverkene finnes. Skaleringsmodulen skal bidra til at vi i enda større grad spiller på lag for å lykkes internasjonalt, og inkubatorene i Siva-strukturen er veldig godt rigget for å lede an i dette arbeidet, sier Halmøy. 

Søknadenes tematiske innretning er blant annet innenfor: 

  • energiproduksjon og -distribusjon 
  • vareproduserende industri 
  • landbruk og havbruk 
  • maritime næringer 
  • prosessindustri 
  • helse

Det er evnen til skalering, og ikke tilgangen på gode ideer, som er utfordringen i Norge

- Espen Halmøy

Nasjonal satsing

Gjennom etablering av nasjonale konsortier, ledet av inkubatorer, skal satsingen bygge på de sterke regionale strukturene og fortrinnene. Samtidig skal samarbeidet mellom regioner og virkemiddelapparatet styrkes, slik at man kan hente ut det beste på nasjonalt nivå. På denne måten får bedriftene tilgang til spisskompetanse og nettverk innenfor fremtidsrettede næringer, hvor Norge har gode forutsetninger for å lykkes. 

Videre prosess

Skaleringssatsingen ble spilt inn som en del av Sivas satsingsforslag til fylkesoverskridende tiltak på post 61 «Mobiliserende og kvalifiserende næringsutvikling» i statsbudsjettet. I forslaget til statsbudsjett for 2023 ble det imidlertid ikke bevilget penger til satsingsforslaget. Det er derfor uavklart i hvilket omfang man lykkes med å finansiere satsingen. Ambisjonen er likevel å ivareta det gode initiativet som er etablert, og gå i dialog med fylkeskommunene om dette. 

Fra Siva sitt ståsted er det et sterkt ønske om å få til dette. Målsettingen er fortsatt å realisere en kraftfull nasjonal satsning på skalering, understreker Kristin Eriksen, direktør for innovasjonsavdelingen i Siva. 

Fakta

Regjeringen har satt seg et ambisiøst mål om å øke eksporten utenom olje og gass med 50 prosent innen 2030. 

At norske virksomheter i større grad lykkes med internasjonalisering og skalering, er svært viktig for utviklingen av lønnsomme arbeidsplasser, og for å understøtte en verdiskapende og positiv omstilling av norsk næringsliv. 

I Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) sitt oppdragsbrev til Siva kommer dette blant annet frem ved at det legges sterkere vekt på eksport. 

Fra plast og teip til oppfinnelse med eksportpotensial 

Fra plast og teip til oppfinnelse med eksportpotensial 

Da bonde Roger Gjersvik i et øyeblikks frustrasjon valgte å kutte opp mansjetten som beskyttet kraftoverføringsakselen på traktoren sin, var en idé med internasjonalt eksportpotensial født. 

Bilde av to mannspersoner som snakker sammen

- Jeg skulle smøre en kobling, men beskyttelses-mansjetten gjorde det umulig å komme til. Det endte med at jeg skar opp hele greia, smurte og teipet på rundballeplast. Etter slåtten var koblingen helt ren. Der og da bestemte jeg meg for å lage en bedre løsning enn det som allerede eksisterte på markedet, forteller Gjersvik. 

Genialt enkelt

Som sagt så gjort. Den oppfinnsomme bonden fra Averøy på Nordmøre endte opp med å sy sin egen støv- og vanntette mansjett med glidelås. Produktet ble lansert som Roge-mansjetten i markedet våren 2021, etter svært gode tilbakemeldinger og testresultater i samarbeid med industrien. Mansjetten produseres i Gausdal av GSI (Gausdal Sewing Industry), og skreddersys i ulike materialer og størrelser. Den leveres i neopren, og tåler temperaturer fra minus 50 til pluss 200 grader. Den leveres også i andre materialer tilpasset krav til for eksempel temperatur og trykk. Sammen med klemmer på hver side av mansjetten sikrer det en støvtett installasjon. 

– Roge-mansjetten er rett og slett et fascinerende produkt. Det er også et godt eksempel på hvordan Siva støtter gründere og bedrifter med behov for å utvikle en idé, og gjennom en nasjonal struktur av partnere hjelper dem med alt fra gjennomføring til finansiering og kommersialisering, sier Kristin Eriksen, direktør Innovasjon i Siva. 

Foto: Roge AS
Foto: Roge AS

En viktig støttespiller

Spol noen år tilbake, og Roger Gjersvik befinner seg hos Siva-inkubatoren Vindel i Kristiansund med en idé han ikke vet hvordan han skal ta videre. Dette ble starten på flere år med testing og utvikling. 

– Da Roger kom til oss i 2016 hadde han med seg en fantastisk idé, men var usikker på hvor han skulle starte for å sette prosjektet ut i livet. Siden den gang har vi samarbeidet tett, forteller forretningsutvikler Trond Hungnes i Vindel. 

– Vi jobber som et team, bekrefter Roger Gjersvik, som betegner Vindel som en uunnværlig støttespiller.  

– Jeg kan takke dem for at jeg står her i dag og bare ser muligheter for produktet. De hadde troen på meg og idéen min, og har bidratt med råd, oppfølging og kobling til andre relevante aktører og virkemiddelapparatet.  

Roge-mansjetten er et godt eksempel på hvordan Siva støtter gründere og bedrifter med behov for å utvikle en idé

- Kristin Eriksen

Utviklet sammen med industrien

I første omgang begynte gründeren og Siva-inkubatoren med en markedsavklarings-prosess, som etter hvert gikk over i en prototype-prosess som ble testet i markedet med blant andre fiskeforprodusenten Skretting. Etter hvert ble det en ny runde med finansiering i form av kommersialiseringstilskudd, og videreutvikling av prototypen med mer testing sammen med industriaktører. I siste fase ble det jobbet mye med skalering, potensielle nye partnere og investorer. Resultatet ble en helt ny og patentert industrimansjett. 

Til tross for at konseptet høres genialt enkel ut, finnes det ingen sammenlignbare løsninger på markedet. I tillegg til å gjøre skifte av mansjetter på akslinger og koblinger mye enklere, effektiviserer løsningen også service- og vedlikeholdsoperasjoner.  

– Mansjetten kan brukes på akslinger, rør, flenser og koblinger. Egentlig alle steder der du skal beskytte koblinger mot skitt, sand og grus som vil inn, eller et rør som har innhold som ikke skal komme ut, forteller Gjersvik. 

Bilde av mannsperson i briller

Roge-mansjetten

Roge-mansjetten produseres i Norge og skreddersys i ulike materialer og størrelser. Den støvtette mansjetten leveres i neopren som standard og tåler temperaturer fra -50 til +200 grader. Mansjetten leveres også i andre materialer tilpasset krav til for eksempel temperatur og trykk. Både materiale og glidelås er støvtett. Sammen med klemmer på hver side av mansjetten sikrer det en støvtett installasjon. 

Nominert til årets oppstartsbedrift under IDC Awards 2022. 

I finalen i årets utgave av akseleratorprogrammet Næringsteft. 

Har tatt patent

I første omgang er målet at all produksjon fortsatt skal skje i Norge. Det skal også etableres et utviklingsverksted på Averøy, som vil bli en produksjonslinje for mer komplekse og kundetilpassede mansjetter. På sikt kan det imidlertid bli aktuelt å ekspandere utenlands. Med utgangspunkt i det norske landbruket er det identifisert et behov på cirka 200 000 mansjetter, men ambisjonene stopper altså ikke med landbruksmaskiner. Også anleggsmaskiner, prosessindustrien og VVS-markedet kan være aktuelle. Produktet er også skalerbart til offshore, maritime transportmidler og annen industri uten større utviklingskostnader. Markedet er ifølge gründeren både nasjonalt og internasjonalt. Blant aktørene som har vist interesse, og hvor det allerede er avtalt test-produksjoner, er den sørkoreanske bedriften Doosan, som er en del av Hyundai-systemet. 

– Vi har fått patent i Norge, Sør-Afrika og Brasil. I tillegg har vi søkt i EU, USA og Kina. Potensialet er enormt, konkluderer Gjersvik optimistisk. 

50 prosjekter søker Grønn plattform

50 prosjekter søker Grønn plattform

Det er prosjekter innenfor blant annet energi, gjenvinning og maritim elektrifisering. Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Siva skal behandle søknadene. Tildelingene offentliggjøres før jul 2022.

Bilde av lyspære med grønt blad på innsiden
Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Siva synes det er gledelig å se at hele næringskjeder viser en enorm drivkraft til omstilling. Foto_Pixabay_Piro4d

Grønn plattform sin målsetting er å akselerere grønn omstilling i næringslivet. For å realisere de store, grønne prosjektene som gjør at Norge skal lykkes med omstillingen av økonomi og næringsstruktur, må næringslivet, forskningsinstitusjonene og katapult-sentrene jobbe sammen.

Hele verdikjeder

Regjeringen har øremerket inntil 750 millioner kroner til Grønn plattform-ordningen som skal finansiere treårige grønne innovasjonsprosjekter. Hensikten er å utvikle et bærekraftig næringsliv som tar vare på klima og miljø og skaper langsiktige økonomiske verdier.

Omstilling av verdikjeder er avgjørende for å få tildeling fra Grønn plattform. Bak de 50 prosjektsøknadene står det totalt 577 prosjektpartnere som representerer hele verdikjeder innenfor en rekke ulike bransjer. Til sammen er det søkt om 3,1 milliarder kroner.

Det er gledelig å se at katapult-sentrene fremstår som relevante samarbeidspartnere i prosjektene.

- Gaute Moldestad

Nasjonale sentre

Nær halvparten av søknadene omfatter bruk av et katapult-senter. Som en del av ordningen Norsk katapult tilbyr de fasiliteter, utstyr, kompetanse og nettverk som stimulerer til mer og raskere innovasjon, og tilbyr tjenester på områder som anses viktig for økt industriell verdiskaping i Norge.

– Grønn plattform skal bidra til forsknings- og innovasjonsdrevet grønn omstilling, og her spiller katapult-sentrene en viktig rolle. Det er gledelig å se at de fremstår som relevante samarbeidspartnere i prosjektene, sier Gaute Moldestad, direktør Industri i Siva.

Alle fylker

Aktører i alle landets fylker har søkt om støtte fra Grønn plattform, med en overvekt fra Rogaland, Trøndelag og Viken.

Alle bransjer kan søke Grønn plattform. Rundt en tredjedel av søknadene er innen energi og omfatter temaer som havvind, hydrogen og elektrifisering. Nær 10 prosent av søknadene omfatter tema som gjenvinning og resirkulering i industrien. Innen maritim sektor handler prosjektene om nye energibærere og elektrifisering. Blå bioøkonomi er hovedtema innen det marine.

 

Søkere har selv oppgitt følgende hovedtemaer for sine søknader:

Diagram som viser prosent- og sektorvis søknader til Grønn plattform

Styrker bevisstheten om immaterielle rettigheter

Styrker bevisstheten om immaterielle rettigheter

Et enda tettere samarbeid mellom Siva – Selskapet for industrivekst og Patentstyret skal styrke kunnskapen om immaterielle rettigheter blant tusenvis av små og mellomstore bedrifter.

Bilde av to personer foran Siva-logo
Direktør Kathrine Myhre i Patentstyret og konstituert administrerende direktør Andreas K. Enge i Siva vil sammen sørge for økt bevissthet om immaterielle rettigheter blant små og mellomstore bedrifter i hele landet.

– Vi har oppfordret til enda tettere samarbeid i virkemiddelapparatet. Dette føyer seg inn i rekken av avtaler som vil slå positivt ut for norsk næringsliv, for farten i det grønne skiftet og for å nå vårt mål om å øke norsk eksport utenom olje og gass med minst 50 prosent innen 2030, sier næringsminister Jan Christian Vestre.   

Gir bedrifter bedre innsikt 

Avtalen skal styrke et allerede godt samarbeid mellom de to virkemiddelaktørene, og bidra til deres felles mål om økt eksport, innovasjonskraft, vekst og verdiskaping. Gjennom samspillet vil både partnere og flere tusen bedrifter i Siva-strukturen få bedre innsikt i hvordan immaterielle rettigheter (patent, varemerke- og designregistrering) kan benyttes strategisk. 

– Kunnskap er en viktig del av Siva-leveransen, og Patentstyret sitter på en type kunnskap som er ekstremt viktig for alle som driver med innovasjonsaktiviteter. Immaterielle rettigheter (IPR) har stor verdi for norske bedrifter, særlig når vi snakker om eksport, men også med tanke på utenlandske aktører som kommer inn på det norske hjemmemarkedet. Fremover håper vi å bidra til økt bevissthet rundt dette, sier konstituert Siva-direktør Andreas K. Enge. 

Kunnskap er en viktig del av Siva-leveransen, og Patentstyret sitter på en type kunnskap som er ekstremt viktig for alle som driver med innovasjonsaktiviteter.

- Andreas K. Enge

Sikre rettighetene tidlig nok 

IPR-strategi og sikring av immaterielle verdier er avgjørende for konkurransekraft og næringsutvikling. Antallet norske selskaper som leverer søknader for å sikre sine immaterielle rettigheter er imidlertid nedadgående. Dette skjer samtidig som det er økt interesse for det norske markedet, og antall utenlandske selskaper med rettigheter i Norge øker. Her skiller Norge seg fra sine naboland, hvor stadig flere selskaper sikrer sine patenter, varemerke- og designbeskyttelser.  

Ifølge Patentstyret opplever hele 30 prosent av norske virksomheter å bli utsatt for, eller forsøkt utsatt for kopiering, og risikerer å tape eksport- og forretningsmuligheter.  

– Med bakgrunn i dette er det viktig at norske selskaper fra tidlig fase sikrer sine immaterielle verdier for markeder både hjemme og globalt, og samtidig unngår å krenke andres. Vi ser et stort behov for kunnskap og økt bevisstgjøring om IPR-strategi, og hvordan immaterielle rettigheter gir økt industriutvikling, verdiskaping og vekst, sier direktør Kathrine Myhre i Patentstyret.  

– Gjennom Siva-strukturen kan vi bidra til at enda flere bedrifter tenker på de immaterielle rettighetene sine tidlig nok, og at temaet settes på agendaen i norske styrerom. Det er viktig å ha et bevisst og strategisk forhold til dette, slik at verdiene forblir i bedriften og man unngår kostbar kopiering, påpeker Myhre. 

Fakta

  • Siva – Selskapet for industrivekst – er et statlig foretak som utvikler, eier og finansierer en nasjonal infrastruktur for innovasjon og næringsutvikling bestående av inkubatorer, næringshager, katapult-sentre, innovasjonsselskaper, samt innovasjonssentre og industribygg. 
    Gjennom Siva-strukturen får bedriftene nettverk, partnere, kompetanse, og fasiliteter, der de kan dra nytte av andres erfaringer og raskere lykkes med sin vekst og utvikling. 

    Patentstyret er nasjonalt myndighetsorgan og kompetansesenter for immaterielle verdier og rettigheter. Patentstyret bistår samfunns- og næringsliv med å skape, sikre og håndtere immaterielle verdier og rettigheter på en god og profesjonell måte. 
    God bruk av immaterielle rettigheter er med på å sikre investeringer, konkurranseposisjoner og bidra til økonomisk vekst og verdiskaping i det norske samfunnet. 

Et sjumilssteg for Norge som batterinasjon

Et sjumilssteg for Norge som batterinasjon

Batterifabrikken som settes opp av Siva og Morrow Batteries (Morrow) i fellesskap, vil bidra til verdiskaping langt utover Agder-regionen. Under grunnsteinsnedleggelsen for fabrikken påpekte statsminister Jonas Gahr Støre at Norge er i en unik posisjon til å skape bærekraftige og fornybare produkter, og at batterier er et av områdene der det vil bli stor global etterspørsel.

Bilde av syv personer på en scene

Målet i Regjeringens batteristrategi er klart: Norge skal være et attraktivt vertsland for bærekraftig og lønnsom aktivitet i hele batteriverdikjeden, og tiltrekke seg de store gigafabrikkene. Med grunnsteinsnedleggelsen for Batterifabrikk 1, som skal oppføres av Veidekke på Eyde Energipark i Arendal, har vi passert nok en viktig milepæl for industrialisering av batterier her til lands.  

Bygger fabrikk i Arendal

Siva - Selskapet for industrivekst - har sammen med Morrow etablert et felles eiendomsselskap for å sette opp bygget på Eyde Energipark i Arendal, som blir det første av fire byggetrinn. Batterifabrikk 1 blir på nesten 30.000 m2 BTA, og skal oppføres i samarbeid mellom Veidekke Logistikkbygg og Veidekke Bygg Agder. 

Siva er et statsforetak eid av Nærings- og fiskeridepartementet (NFD), og en del av det næringsrettede virkemiddelapparatet. Selskapet går inn med 67 prosent av eiendomsinvesteringen på 480 millioner kroner.   

Siva har mer enn 50 års erfaring med å bygge fremtidsrettet industri. Dette byggeprosjektet svarer opp på en rekke viktige satsingsområdet for Norge, fra økt eksport til grønt industriløft og batteriproduksjon. Dagens arrangement markerer begynnelsen på et utrolig spennende og veldig viktig prosjekt for Norge, sier styreleder Kjell Roland i Siva. 

Dette byggeprosjektet svarer opp på en rekke viktige satsingsområdet for Norge, fra økt eksport til grønt industriløft og batteriproduksjon.

- Kjell Roland

Sikter mot gigafabrikk

– Dette er en historisk dag for Morrow, Arendal og den norske batterikysten. Når denne fabrikken står ferdig, vil den kunne levere flere millioner battericeller i året til kunder innenfor blant annet energilagring. Den vil også bli brukt for å kvalifisere Morrow som leverandør til bilindustrien, sier fungerende administrerende direktør Håkon Tanem. 

Morrow har allerede bestilt produksjonsutstyr til fabrikken for mer enn 1 milliard kroner. Fabrikken vil være en del av en helhetlig infrastruktur for industrialisering av batteriteknologi og batteriproduksjon som er under bygging. I første halvdel av 2023 vil Morrow åpne Norges største batteriforskningssenter i Grimstad, og i løpet av høsten 2022 vil også produksjon av prototype battericeller starte opp ved en kundekvalifiseringslinje i Sør-Korea. Kundekvalifiseringslinjen vil flyttes til Arendal når fabrikkbygget står ferdig.  

Morrows ambisjon er å utvikle og produsere bedre batterier, og ligge i front på utvikling av ny batteri- og materialteknologi. Tilgang på fornybar energi betyr at fabrikken fra dag én vil produsere noen av de mest kostnadseffektive og bærekraftige batteriene i verden. 

– Når Batterifabrikk 1 er ferdigstilt vil vi ha en helhetlig infrastruktur for industrialisering, som gjør at vi kan ta nye produkter fra forskning- og utviklingsfasen og helt frem til industrialisering. Dette vil gjøre at vi er godt posisjonert for å hevde oss i den fremtidige batterikonkurransen, sier Håkon Tanem 

Fabrikken vil når den starter opp ha en årlig produksjonskapasitet på 1 GWh battericeller. Når alle fire byggetrinn er fullført, er den planlagte kapasiteten 43 gigawattimer (GWh). Det er estimert at Morrows prosjekt totalt sett vil skape om lag 2 500 nye arbeidsplasser over de neste seks årene. 

Ser synergieffekter mellom helse og industri

Ser synergieffekter mellom helse og industri

Inkubatorbedriften Retrams er det første selskapet i Norge som er kvalifisert til fase 2 i Norsk Katapult. Det innebærer totalt 350 000 kroner i Siva-støtte, og målrettet rådgivning fra to ulike katapult-sentre. Selskapets robot-løsning kan bidra til å gi Helse Vest oversikt over instrumentpark og enkeltutstyr. 

Bilde av mannsperson som holder en saks
Daglig leder Stein-Asle Øvrebotn og Retrams har vært på en reise i Sivas innovasjonsnettverk.

– Virkemiddelapparatet har vært helt avgjørende for at vi har kommet dit vi er i dag, sier daglig leder Stein-Asle Øvrebotn i Retrams. 

Selskapet utvikler og selger digital teknologi og kompetanse innen lager og logistikktjenester, hvor de ønsker å gi virksomheter full sanntids oversikt av all bruk, brukere og innhold, skreddersydd for ulike typer industri. Utgangspunktet er norsk industri, med prinsipper de nå ønsker å overføre til helsesektoren.  

Robotløsningen til Retrams vil gi sykehusene i Helse Vest full oversikt over instrumentparken og hvor enkeltutstyret befinner seg til enhver tid. Innovasjonen er å bruke gjenkjennelsesteknologi til identifikasjon av enkeltutstyr. DNA-et i stålet/strukturen skal kunne knyttes til forsyningskjeden. 

Kan løse stor utfordring 

Årlig gjennomføres det rundt 26 000 kirurgiske inngrep ved Haukeland sykehus. Anslagsvis steriliserer de én million kirurgiske instrumenter i løpet av ett år. Haukeland har imidlertid savnet et system som gir oversikt over den store mengden av komplisert kirurgisk utstyr; hvor befinner enkeltinstrumentene seg i sterilforsyningskjeden, og i hvilken tilstand er instrumentene? 
 
Det går med mye tid og ressurser på å lete etter instrumenter, og på å erstatte det som er defekt. Helse Bergen inviterte derfor virksomheter til å komme opp med nye løsninger som vil gi sykehusene i Helse Vest oversikt over instrumentparken og enkeltutstyr. 

Bilde av scanner

En reise i innovasjonsnettverk over halve Norge

– Etter å ha fått kontrakten startet vi et innovasjonspartnerskap i Helse Bergen. I katapult fase 1 fikk vi en tidlig teknologisk avklaring gjennom lab og testmiljøet, og god effekt ut av samarbeidet med Future Materials partner Mechatronics Innovation Lab (MIL) i Grimstad. Det ga stadig bedre resultater, forteller Stein-Asle Øvrebotn.  

Han påpeker at selskapet kommer fra en annen type industri, og at de trengte bistand på hvordan de skulle utvikle sin robotskanner. Retrams-sjefen skulle imidlertid ønske at det også eksisterte et eget katapult-senter rettet spesifikt mot helse og helseteknologi. 

Kompetanse og nettverk

Det var Siva-inkubatoren Aksello i Sogn og Fjordane som viste Retrams videre til Sørlandet. Begge aktørene holder til i Florø, og gjennom Siva-strukturen ble det opprettet kontakt med katapult-senteret Future Materials og deres partner Mechatronics Innovation Lab i Grimstad. I tillegg fikk det lille helseteknologiselskapet finansiell støtte på 100 000 kroner. 
 
Arne Olsen har vært Retrams hovedrådgiver i Aksello. Han mener det først og fremst er inkubatorens kompetanse og nettverk som har størst verdi for små gründerbedrifter. 
 
I fase 1 trengte de hjelp til robotisering og materialbruk, og Future Materials satt på beste praksis på sistnevnte. Den største fordelen med å tilby aktører som har oversikt over sitt fagområde, er at man unngår masse prøving og feiling. I praksis er jo det bortkastede kostnader, påpeker Olsen. 

En utviklingsprosess

Siv M K Emanuelsen er rådgiver i Future Materials i Grimstad, og har fulgt caset tett. Hun synes verktøyet som skal utvikles er svært spennende.

Vi har mulighet til å teste ulikt utstyr i laboratoriet vårt hos Mechatronics Innovation Lab. Vi er gode på å sette sammen konstellasjoner som passer for hver enkelt virksomhet vi samarbeider med. Selv om fase 1 er begrenset, og ofte blir et avklaringsprosjekt, var Retrams veldig klare på hva de ønsket. Det gjorde det langt enklere for oss, og derfor ble resultatet også veldig bra, sier Emanuelsen.

Hun forteller om en utviklingsprosess hvor selskapet brakte inn en robot som skal plukke opp og identifisere ulike objekter og utstyr på et sykehus. Ulike gripere ble testet ut, men det var sugekopper med vakuum som fungerte best.

– Det er utrolig mange hensyn å ta når man skal finne det rette utstyret. De må finne riktig kamera, rett høyde for plassering av 3D-kameraer, god nok oppløsning og riktig pris. I den første fasen fikk de blant annet forslag til aktører som kunne hjelpe dem med å implementere et 3D-vision system, samtidig som de utviklet en egen software med roboten, forklarer Emanuelsen.
 

Stein-Asle Øvrebotn i Retrams er tydelig på at de ikke hadde greid dette uten alle samarbeidspartnerne. 

– Enkelt forklart skal DNA-et i strukturen kunne knyttes opp mot forsyningskjeden. Vi måtte finne frem til gjenkjennelsesteknologi som kunne identifisere stålet i utstyret, slik at eksempelvis en spesiell type skalpell kunne gjenkjennes. Det la grunnlaget for utvikling av korrekt hardware, og i neste fase software, sier Øvrebotn.

Design og bygging av produktet

Siva stiller med 250 000 kroner i fase 2, og et nytt katapult-senter involveres når Ocean Innovation i Bergen skal hjelpe til med bygging av produktet, inkludert designet.

– Vi har brukt Ocean Innovation og Inventas tidligere, med andre inkubatorbedrifter, forteller Arne Olsen i Aksello.

– Nå er Retrams kommet til fasen hvor de skal bygge en prototype. Da ble det naturlig å styre dem inn mot Ocean Innovation, som har god kontakt med ingeniør- og designselskapet Inventas.

Siv M K Emanuelsen i Future Materials mener produktet har et stort, internasjonalt potensial.
– De har nå funnet sin robot og skal lage en kommersiell versjon av denne gjennom Ocean Innovation. Det blir utrolig spennende å følge med på.

Seniorrådgiver industri i Siva, Arild Petersen, er fornøyd med at virkemiddelapparatets modell har fungert for Retrams. 

– Vi må se på mulighetsrommet og resultatene som skapes i fase 1. Lykkes de her avdekkes gjerne behovet for ytterligere testing, ofte i form av oppskalering og høyere kompleksitetsnivå. Det er derfor strålende at vi kan gi et tilbud om fase 2-midler, sier Petersen. 

– Med det evner vi å bistå lengre mens bedriften befinner seg i teknologiens «dødens dal» - i gapet mellom forskning og næring. Katapult-sentrene er med og øker utviklingstakten for bedriften samtidig som risikoen reduseres. Når vi i tillegg ser at ser at katapultsentrene samarbeider seg imellom på tvers, og sammen med industrien, blir katapult-verktøyet desto mer effektivt.   

Retrams første bedrift i inkubator i Bergen

For Retrams har det i hvert fall ført til et innovasjonssamarbeid på Vestlandet de egentlig ikke hadde sett for seg da de startet.  Selskapet har tro på å bygge ny kompetanse sammen med andre aktører, og i tillegg til det offentlige virkemiddelapparatet har de knyttet til seg ulike høyskolemiljø. 

Retrams ble den første virksomheten som flyttet inn i Eitri Medical Incubator, et 2450 kvadratmeter stort bygg i Bergen som skal huse en rekke inkubatorvirksomheter. Roboten fra Retrams fikk før jul æren av å klippe over det røde båndet. I fem år har Vestlandets Innovasjonsselskap (VIS) samarbeidet med Universitetet i Bergen og Helse Bergen for å få en ny helseinkubator på plass på Vestlandet. 

– Vi har troen på at innovasjonspartnerskapet med Haukeland skal gi nye arbeidsplasser både hos oss og hos andre partnere. Vi er veldig opptatt av den mulige synergien som finnes mellom helse og industri, sier Stein-Asle Øvrebotn, som mener det ligger en unik mulighet i at sykehus, leverandører, inkubatorselskaper, katapult-sentre og andre innovatører i samarbeid utvikler smarte og nyttige løsninger.

Retrams

  • Retrams utvikler smarte, bærekraftige løsninger ved hjelp av teknologi, og jobber med å bidra innen flere av FNs bærekraftsmål.
  • Sammen med gode samarbeidspartnere har selskapet utviklet en skanner som gjør det mulig å identifisere kirurgisk utstyr basert på produktets unike dna, uten fysisk merking eller QR koder.
  • Retrams ser et stort potensial innen helsesektoren både nasjonal og internasjonalt, men også innen andre sektorer. 

Pilotprosjekter med testfasiliteter i distriktene

Pilotprosjekter med testfasiliteter i distriktene

40 millioner til “testfasiliteter i distriktene” i statsbudsjettet for 2022 skal nå settes i arbeid. Midlene lyses ut til pilotprosjekter for etablering av noder under ordningen Norsk katapult.  

Bilde av mannsperson
Foto: NTB Kommunikasjon / Statsministerens kontor

Med katapult-nodene vil flere bedrifter få lettere tilgang til mer testfasiliteter og industrikompetanse. Katapult-sentrene og de nye nodene bidrar til mer bærekraftig omstilling av norsk næringsliv. Det er nødvendig for å nå de nasjonale klima- og eksportmålene! Dette gleder jeg meg til å følge videre, sammen skal vi få til store ting, sier næringsminister Jan Christian Vestre.

– Målet er å bidra til bærekraftig omstilling av norsk næringsliv, og at dette blir et tydelig bidrag til at Norge oppnår sine klima- og eksportmål, sier direktør Industri Gaute Moldestad i Siva. 

Gå til utlysning av Pilotprosjekter med testfasiliteter i distriktene

Last ned søknadsskjema - Pilotprosjekt med testfasiliteter i distriktene

Utfylt søknad sendes i PDF-format til firmapost@siva.no.

Tett knyttet til katapult-sentrene

Det forventes å etablere 4-6 pilotnoder. Disse vil ha et nært samarbeid med en eller flere av de fem eksisterende katapult-sentrene under ordningen Norsk katapult, og skal bidra til å forsterke og videreutvikle ordningen både gjennom å tilby testfasiliteter og tjenester. Med nodene får katapult-sentrene også et større geografisk nedslagsfelt. Kunnskapsgrunnlaget man får gjennom de utlyste pilotene skal danne grunnlag for etablering av en permanent nodestruktur, som kan bli en langsiktig satsing under Norsk katapult. 

Forpliktende samarbeid

Utlysningen av pilotprosjekter for etablering av noder er rettet mot nærings- og innovasjonsmiljøer i distriktene, som i denne sammenhengen defineres som områder utenfor de store befolkningssentrene i Norge. Det kan søkes om inntil seks millioner kroner per pilotnode, og pilotperioden kan strekke seg mellom 12-18 måneder. Det kan søkes innenfor de to hovedkategoriene «Utvikling av ny kompetanse» og «Utvikling av ny kapasitet av testinfrastruktur i pilotnodens nedslagsfelt».

– Vi henvender oss til miljø hvor det allerede er et forpliktende samarbeid mellom bedrifter og eksterne brukere, og hvor det finnes kapasitet, kompetanse og testfasiliteter, forteller Gaute Moldestad. 

Søknadsfrist er 25. september 2022, og tildeling vil skje innen 31. oktober 2022. 

Pilotprosjekter med testfasiliteter i distriktene

Utlysning: 27. juni 2022  
Søknadsfrist: 25. september 2022

Utlysning av Pilotprosjekter med testfasiliteter i distriktene 

Utfylt søknad sendes i PDF-format til firmapost@siva.no

Søknadsskjema - Pilotprosjekt med testfasiliteter i distriktene

Det forventes tildeling innen 31. oktober 2022 

FAKTA NORSK KATAPULT: 
Norsk katapult er en ordning med nasjonale sentre som tilbyr fasiliteter, utstyr, kompetanse og nettverk. Katapult-sentrene gjør det enklere for innovative bedrifter å utvikle prototyper, teste, simulere og visualisere, slik at ideer utvikles raskere, bedre og med mindre risiko. Katapult-sentrene får offentlig støtte for å bistå små og mellomstore bedrifter over hele landet. 

Vi er per i dag fem katapult-sentre spredt over hele landet: 

 

  • Manufacturing Technology
  • Future Materials 
  • Ocean Innovation 
  • Sustainable Energy 
  • DigiCat 

Ofte stilte spørsmål

Veidekke bygger batterifabrikk for Morrow i Arendal

Veidekke bygger batterifabrikk for Morrow i Arendal

Veidekke har skrevet kontrakt med Siva Morrow Eyde Energipark AS om oppføring av Batterifabrikk 1 i Eyde energipark i Arendal kommune. Kontrakten er en totalentreprise verdt i underkant av 400 millioner kroner ekskl. mva.

Bildet viser en illustrasjon av en fabrikkbygning
Illustrasjon: Veidekke Logistikkbygg AS

- Vi er stolte av at Siva og Morrow Batteries har valgt Veidekke som samarbeidspartner både i utviklingsfasen og i gjennomføringsfasen for den første batterifabrikken i Eyde Energipark. Dette er et veldig spennende og grønt industrieventyr som vi gleder oss til å ta del i, sier daglig leder Roar Kristiansen i Veidekke Logistikkbygg AS.

- Som industriell eiendomsinvestor er Siva veldig glad for å ha fått Veidekke på laget når Batterifabrikk 1 nå realiseres. Prosjektet har vært gjennom en utviklingsfase hvor Veidekke har demonstrert at de har kompetanse, kapasitet og den gjennomføringsevnen som kreves for slike prosjekter, sier eiendomsdirektør Lise Bartnes Aalberg i Siva.

Som industriell eiendomsinvestor er Siva veldig glad for å ha fått Veidekke på laget når Batterifabrikk 1 nå realiseres.

- Lise Bartnes Aalberg i Siva.

Dette blir en av de første kommersielle battericellefabrikkene i Norge. På grunn av tilgangen på fornybar energi vil den fra dag én produsere noen av de mest bærekraftige batteriene i verden. Fabrikken vil når den starter opp ha en årlig produksjonskapasitet på 1 GWh battericeller hvert år, men når de planlagte byggetrinnene er fullført skal kapasiteten være 43 gigawattimer (GWh) som tilsvarer behovet til over 700.000 elbiler.

- Kvalitet i alle ledd er helt avgjørende for at vi skal kunne produsere verdensledende batterier på Eyde energipark. Formålet med Batterifabrikk 1 er å vise markedet og kundene at vi kan levere kvalitet i stor skala. Å ha solide partnere som Veidekke og Siva med på laget gir oss de beste forutsetningene for å lykkes, sier Håkon Tanem, fungerende administrerende direktør i Morrow Batteries.

Batterifabrikk 1 blir på nesten 30.000 m2 BTA og skal oppføres i samarbeid mellom Veidekke Logistikkbygg og Veidekke Bygg Agder. Byggearbeidene starter opp i løpet av noen uker.

Vi ses på Arendalsuka!

Vi ses på Arendalsuka!

Arendalsuka 2022 byr som vanlig på viktige tema og dyktige folk på scenen, samt muligheter for nettverking og faglig påfyll. Du kan delta fysisk på våre arrangementer, eller følge med via direktestrømming på våre facebooksider (følg lenkene i denne saken).

Siva har tre egne arrangementer som alle foregår på Clarion Hotel Tyholmen, samt et fellesarrangement med batteriprodusenten Morrow på Pusnes gård (sistnevnte streames ikke).

Se arendalsuka.no for fullt program.  Sjekk ut søkefunksjonen, og skriv «Siva» i søkefeltet for mer informasjon om våre arrangement.

Håper vi ses i Arendal, eller via vår livestrømming på Facebook.

Siva-arrangement

Onsdag 17/8 kl. 08:00-09:15
Hvordan få fart på de grønne verdikjedene?

Alle snakker om havvind, batteri, hydrogen, grønn skipsfart og bioøkonomi. Regjeringen lanserer Grønn industriplan med storsatsinger. Industrien står klar, eller? Hva venter vi på? Hva skal til for å lykkes? Hvordan rigge oss for nasjonale satsinger på prioriterte grønne verdikjeder?

Onsdag 17/8 kl. 16:00-17:15
Hvordan skape eksportsuksess for flere lokale helter?

Over hele Norge finner vi mange gode ideer, aktive gründere og lokale helter. Vi trenger at flere blir eksportsuksesser, skalerer mer og øker sin bærekraftige industriproduksjon – tiden flyr og det haster mer og mer. Har vi en vinneroppskrift eller må vi lage den? Tar regionene sitt ansvar, og hvordan spille godt med nasjonal næringspolitikk? Hvilke bedrifter lykkes, hva er de største barrierene, og hva kan vi lære av Siva-prisvinnerne?

Torsdag 18/8 kl. 12:00-13:15
Grønne industriparker- motor for industrivekst?

Hvordan kan dagens industriparker bidra til å realisere ambisjonene for økt eksport- og reduserte utslipp? En motor for industri 4.0, produktivitet, sirkulærøkonomi og industrikompetanse – men hvordan gi gass? Eksempler på forretningsmodeller, samspill og satsinger fra Mo, Raufoss, Herøya, Eide, Kongsberg, Mongstad m fl. Hva har effekt? Hvordan spille hverandre gode? Hvordan skalere opp?

Fellesarrangement

Tirsdag 16/8 kl. 18:00-22:30
Batterienes verdikjede – et lokalt og nasjonalt lagspill (til arendalsuka.no)

Vi har gjort det før, og vi kan gjøre det igjen. Industribygging i 2022 både ser og oppfører seg annerledes enn på 70-tallet da vi utviklet oljenæringen. Men tillitsbaserte samarbeidsmodeller og langsiktige investeringer i kompetanse, samhandling og infrastruktur er fortsatt sentrale fellesnevnere som gir den norske batteriindustrien fortrinn. En verdikjede bygges ikke av seg selv, men er et resultat av lagsport med flere koordinerte stjernespillere.

Morrow Batteries med partnere inviterer til en diskusjon om verdikjeden som må på plass for å lykkes på "the battery coast".

Nye Siva-programmer skal styrke norsk næringsliv

Nye Siva-programmer skal styrke norsk næringsliv

Sivas næringshage- og inkubasjonsprogram har vist seg som effektive virkemidler, og har de siste årene levert rekordresultater. Nå lyses det ut nye, tiårige programmer.

Bilde av en gruppe mennesker som samler hendene sine midt i gruppen
Foto: Fauxels fra Pexels

- Gjennom virkemiddelapparatet vil vi legge til rette for arbeidsplasser og verdiskaping i hele landet. De nye programmene til Siva vil bidra til vekst i lokale virksomheter og hjelpe norske bedrifter til å lykkes i internasjonale markeder. Dette er noe vi trenger mer av i årene fremover, sier kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik. 

Relevante programmer for næringslivet

De nye programmene har oppstart i 2023, og bygger på et bredt kunnskaps- og erfaringsgrunnlag fra dagens programmer, som ble etablert i 2012.  

- Næringshage- og inkubasjonsprogrammene skal bidra til vekst, bærekraftig omstilling og økt eksport i næringslivet over hele landet. Programmene bidrar til at bedriftene offensivt møter sine utfordringer, og dermed øker sjansene for at de lykkes. sier Kristin Eriksen, direktør Innovasjon i Siva.

Hun peker på at både næringshage- og inkubasjonsprogrammene gjennom flere år har levert godt, med betydelig vekst og rekordresultater de siste årene. I tillegg har programmene vært helt sentrale i utviklingen av en nasjonal struktur for innovasjon og næringsutvikling. I alle fylker er det over tid utviklet relevante og sterke innovasjonsselskaper som i dag har en sentral rolle i regionale og nasjonale økosystemer.  

- Inkubatorene og næringshagene har vært avgjørende for at mange av dagens industribedrifter har lykkes på sin vei fra gründer-ide til eksportsuksess. De nye programmene dyrker mangfoldet i næringslivet over hele landet, og vil være viktig for å få frem nye, bærekraftige industribedrifter som lykkes i eksportmarkedet, sier Kristin Eriksen. 

Næringshage- og inkubasjonsprogrammene skal bidra til vekst, bærekraftig omstilling og økt eksport i næringslivet over hele landet.

- Kristin Eriksen

Nye og forsterkede elementer

Bærekraftig omstilling, tett samarbeid med FoU og andre virkemidler, digitalisering og kompetanse er sentrale stikkord i begge de nye programmene. Nytt er også et forslag til en skaleringsmodul i inkubasjonsprogrammet. Tanken bak dette er at bedrifter med potensiale for skalering spiller en viktig rolle for økt verdiskaping, eksport, sysselsetting og utvikling av norsk næringsliv.  

I løpet av tiårsperioden forventes det at mellom 40 og 45 næringshager årlig vil jobbe med mellom 2700 og 4500 bedrifter. Gitt budsjettet som ligger til grunn, forventes det en økning i aktiviteten, og at bedriftene som mottar hjelp gjennom næringshageprogrammet vil ha en akkumulert verdiskaping på minimum 225 milliarder kroner. Tilsvarende for inkubasjonsprogrammet forventes det at mellom 30 og 40 inkubatorer årlig vil jobbe med mellom 2500 og 3500 bedrifter, og at bedriftene som mottar hjelp gjennom inkubasjonsprogrammet totalt vil ha en akkumulert verdiskaping på mellom 20 og 30 milliarder kroner. 

Åpen utlysning og søkeseminar

Programmene lyses ut nasjonalt 15. juni 2022, med søknadsfrist 15. september 2022. Fylkeskommunene er oppdragsgivere og finansierer programmene. På siva.no ligger informasjon om utlysningen, som etter hvert vil bli oppdatert med spørsmål og svar om utlysningen. Alle som ønsker å søke kan være med på Sivas søkeseminarer 22. juni.

Både næringshage- og inkubasjonsprogrammet finansieres gjennom statsbudsjettet med årlige bevilgninger fra Kommunal og distriktsdepartementet. På utlysningstidspunktet er det ikke avklart hvilken økonomisk ramme programmene har i 2023. Forslag til statsbudsjett fremlegges i 6. oktober. 

Utlysning: 15. juni 2022 
Søknadsfrist: 15. september 2022 

Siva SF lyser ut næringshage- og inkubasjonsprogram 2023-2032, med oppstart 1. januar 2023.  
Begge programmene er bransjenøytrale, med bedriftsrettede og indirekte virkemidler. 
Fylkeskommunene er oppdragsgiver. 

For mer informasjon: siva.no/program