Næringsministeren ber gründere og oppstartsbedrifter om råd

Næringsministeren ber gründere og oppstartsbedrifter om råd

Næringsminister Jan Christian Vestre vil ha konkrete råd og innspill til hvordan Norge kan få flere gründere og oppstartsbedrifter, og inviterer til innspillsmøter over hele landet.

Bilde av mann i mørk dress i et næringsbygg
Jeg håper at mange vil ta seg tid til å dele sine erfaringer og tanker, og møter opp når vi reiser lander rundt, sier næringsminister Jan Christian Vestre. Foto: NFD

– Gründere og oppstartsbedrift skaper arbeidsplasser og vekst i Norge, og de er viktige i arbeidet med grønn og digital omstilling. Mitt mål er at Norge skal bli verdens beste land å starte og drive bedrift i. For å få til det vil jeg ha innspill fra gründere og oppstartsbedrifter fra hele landet, sier næringsminister Jan Christian Vestre (Ap).

For praktisk informasjon og påmelding, se invitasjon på regjeringen.no.

Regjeringen skal i løpet av 2024 legge frem den aller første stortingsmeldingen om gründere og oppstartsbedrifter. Meldingen skal fremme kvinnelig entreprenørskap, og belyse relevante politikkområder og rammevilkår for gründere som kapitalmarkedet, kompetanse, sosiale ordninger, grønn omstilling og innretningen av virkemiddelapparatet nasjonalt og regionalt.

– Dersom vi skal få staten og næringslivet til å jobbe bedre sammen må vi vite mer om de viktigste utfordringene som gründere og oppstartsbedrifter møter, og hva som kan være mulige løsninger på dem. Jeg håper at mange vil ta seg tid til å dele sine erfaringer og tanker, og møter opp når vi reiser lander rundt, sier næringsminister Vestre.

Næringsministeren inviterer til fire regionale innspillsmøter:

Tromsø – 29. feb, kl. 09:00 - 11:00
Sted: Sparebankens festsal, Rødbanken, Storgata 65

Oslo – 1. mars, kl. 13.30 - 15.00
Sted: Mesh Youngstorget, Møllergata 6, 

Trondheim – 7. mars, kl. 17:00 - 19:00
Sted: Digs, Krambugata 2, 7011 Trondheim

Bergen – 14. mars, kl. 12:30 - 14:30.
Sted: VIS, Thormøhlens gate 51, 5006 Bergen

Næringsministeren inviterer også til et eget innspillsmøte om kvinnelige grundere:   

Oslo – 5. mars, kl. 16:00 - 18:00
Sted: Forskningsparken, Startuplab, Gaustadalléen 21, 0349 Oslo

 

Til påmelding!

Siva slutter seg til nye strakstiltak for eiendomsnæringen

Siva slutter seg til nye strakstiltak for eiendomsnæringen

I 2022 avga Siva eiendomsbransjens viktigste miljøløfte gjennom å slutte seg til strakstiltak 1.0 i Eiendomssektorens veikart mot 2050. Nå styrker selskapet miljøambisjonene og går videre med strakstiltak 2.0.

Bildet viser et portrett av Lise Bartnes Aalberg som er eiendomsdirektør i Siva
Sivas eiendomsdirektør Lise Bartnes Aalberg (Foto: Siva/Lasse Berre).

Muligheten byr seg som en følge av at Siva har implementert samtlige av strakstiltak 1-10, og er kvalifisert til å forplikte seg videre til strakstiltak 11-20.

Hever ambisjonene

De såkalte strakstiltakene er en del av Eiendomssektorens veikart mot 2050. Dette er Grønn Byggallianse og Norsk Eiendom sin anbefaling til eiere og forvaltere av yrkesbygg, om hvilke valg de bør gjøre på kort og lang sikt for at eiendomssektoren skal bidra til et bærekraftig samfunn i 2050. De ti første tiltakene ble lansert i 2016. I november 2021 lanserte de to organisasjonene strakstiltak 2.0, som er et naturlig steg videre for de som har implementert strakstiltak 1.0.

Nye forpliktelser

Gjennom å tilslutte seg de nye tiltakene, forplikter Siva seg gjennom sitt eiendomsselskap Siva Eiendom Holding til å gjennomføre ytterligere ti grønne tiltak i planer og rutiner i løpet av ett år.

Eiendomsvirksomheten er ett av flere ulike virkemidler Siva har for å stimulere til næringsutvikling i Norge. Selskapet utvikler, bygger, eier og forvalter eiendom i hele landet, og legger gjennom dette til rette for lønnsom næringsutvikling og framtidens industri. Porteføljen består av over 100 eiendommer over hele Norge, til en samlet verdi av ca. fem milliarder kroner. Totalt 500.000 kvadratmeter bygg er omtrent likt fordelt på industribygg og innovasjonssentre.

– Vi har jobbet veldig godt med strakstiltak 1.0, som vi forpliktet oss til i 2022. Grønn Byggallianse anser at vi har kvittert ut disse, i den forstand at det er tiltak vi har gjort, eller som er innarbeidet i våre rutiner, forteller eiendomsdirektør Lise Bartnes Aalberg i Siva.

Kan påvirke næringen

Hun påpeker at Siva skal bidra til ambisiøse, bærekraftige satsinger og redusert klimafotavtrykk i sin eiendomsutvikling, og at selskapet har som ambisjon å søke utvikling og uttesting av nye grønne og bærekraftige løsninger. Som byggherre har Siva i flere år satt som krav at alle nybygg skal realiseres og sertifiseres etter BREEAM-NOR-standard. En systematisk tilnærming til bærekraft gir styrkede klima- og miljøambisjoner, og reell miljøgevinst i selskapets prosjekter.

– Vår tilslutning til strakstiltakene er et viktig bidrag for å oppfylle Sivas ambisjon innen bærekraft på eiendomsområdet. Nå har vi kommet et godt stykke på vei, og vi er klar for å forplikte oss på nytt. Mange av tiltakene er vi allerede godt i gang med, mens andre vil kreve at vi tenker nytt. Uansett har vi fått noe å strekke oss etter, og et godt intensiv for å jobbe videre med vårt fokus på bærekraft og miljø, avslutter Aalberg.

Siva årsrapport 2022 – Vi gleder oss til å levere på vårt oppdrag!

Siva årsrapport 2022 – Vi gleder oss til å levere på vårt oppdrag!

– Siva har et samfunnsoppdrag som er helt sentralt i den omstillingen vi som nasjon skal gjennom.

Det skriver administrerende direktør Jan Morten Ertsaas i Sivas årsrapport for 2022

Storting og Regjering har lagt listen høyt for hva vi som nasjon skal klare. Frem mot 2030 skal Norge redusere klimagassutslippene med 55 prosent og øke eksporten fra fastlandsindustrien med 50 prosent.

Gjennom ulike virkemidler har Siva – Selskapet for industrivekst en viktig rolle i å bidra ytterligere til bærekraftig verdiskaping, omstilling og industriproduksjon i Norge.

Årsrapporten gir et godt innblikk i organisasjonen, våre aktiviteter, resultater, samfunnsansvar og videre planer. Nytt av året er også et eget kapittel på bærekraft.

Les Siva sin årsrapport for 2022

Få kortversjonen ved å skrolle nedover forsiden, eller klikk deg videre for mer innsikt. Da vil du se at Siva gjør en viktig jobb for mer bærekraftig vekst og utvikling i industri og næringsliv

I vår årsrapport får du også presentert flere spennende case. Dette er eksempler på noen av de mange tusen bedriftene i Siva-strukturen som hver dag jobber for å bidra til innovasjon, skape arbeidsplasser, verdiskaping og levedyktige lokalsamfunn i hele landet!

Rigger Sørlandet for blå vekst

Rigger Sørlandet for blå vekst

Norge skal femdoble havbruksproduksjonen innen 2050, og det er ikke bare laks som skal bidra til veksten. Innakva-prosjektet på Sørlandet illustrerer hvordan enkeltregioner kan bidra til oppblomstringen av kjernevirksomhet innen fremadstormende norske næringer. 

Bilde av mange mennesker på undersjøisk restaurant
NETTVERK: Bedriftene i en fremvoksende blå næring på Sørlandet signaliserte behov for faglige og sosiale møteplasser. Innakva-prosjektet bidrog til flere, blant annet gjennom den første Innakva-konferansen i 2019. Et besøk på restauranten Under var en del av programmet. Foto: Erlend Haddeland/Lister Nyskaping

Den blå næringen er i vekst også i den sørlige landsdelen. Leverandørindustrien, som tradisjonelt har vært fokusert på olje- og gassindustrien, vender seg mer og mer mot de marine mulighetene. I planen for å mangedoble havbruk-produksjonen innen 2050 er det altså ikke bare laks som skal bidra til at Norge når målene. 

– Det startet med en minikonferanse i Flekkefjord for fem år siden. Gjennomgangstonen der var at 'Nå må vi begynne å bruke penger der det er mulighet for fremtidig vekst'. Resultatet av konferansen ble Innakva-prosjektet, finansiert av Sørlandets kompetansefond i Vest-Agder, forteller Christiane E Skage, som er daglig leder i Siva-næringshagen Lister Nyskaping. 

Prosjektet ble sparket i gang i 2018, og rettet seg mot lokale bedrifter som produserte mat og skapte andre verdier fra sjø og ferskvann, samt virksomheter som leverte tjenester til disse. Innakva var eid av det regionale næringsselskapet Lister Nyskaping, og Liv Birkeland ble utnevnt til prosjektleder. 

– Den blå næringen i landsdelen er ikke som på Vestlandet og nordover, der den domineres av sjøbasert oppdrett av laks. I vår landsdel finnes også noe laks, men det er større oppmerksomhet på andre sjø- og landbaserte produksjoner. Vi har også viktige bedrifter som leverer produkter og tjenester til oppdrettsnæringen langs kysten, forklarer Birkeland. 

Bilde av kvinne i blå t-slkorte som tar et steg over steiner i fjæra.
INNOVASJONSMILJØ: Vi så behovet for å etablere et varig og produktivt innovasjonsmiljø for både eksisterende og nye virksomheter, forteller prosjektleder Liv Birkeland.

Identifiserte tre store utfordringer som måtte håndteres

I forkant av prosjektstart var prosjektlederen i dialog med de lokale bedriftene.  

– Den blå næringen har et enormt potensial, men virksomhetene vi snakket med pekte særlig på tre utfordringer. Det ene var mangel på kompetent arbeidskraft. Eller som bedriftene sa; vi stjeler folk fra hverandre. For det andre var dialogen med det offentlige vanskelig, og det tredje punktet var at de ønsket mer og tettere samarbeid i det lokale næringslivet. Dette var utfordringer vi ønsket at Innakva-prosjektet skulle bidra til å løse, sier Birkeland. 

Dersom det skulle gi noe mening for næringslivet, måtte det handle om å øke omsetningen og skape flere lønnsomme arbeidsplasser.  

– For å få til dette på sikt, så vi behovet for å etablere et varig og produktivt innovasjonsmiljø for både eksisterende og nye virksomheter. Samtidig må den blå verdiskapingen hvile på en langsiktig og bærekraftig forvaltning av naturressursene. Bedriftene i samarbeidet er svært opptatt av dette. De ser seg selv som en del av løsningen, forklarer Birkeland. 

Lister Nyskaping har latt seg inspirere av fem-faktor innovasjonsmodellen, som tidligere BI-rektor Torger Reve har vært en sentral talsperson for. Modellen illustrerer hvordan framveksten av nye virksomheter avhenger av godt samspill mellom myndigheter, kunnskapsmiljø, næringsliv, kapital og entreprenørene selv. 

Bilde av kvinne i hvit genser med sjø i bakgrunnen.
KONKRET SAMARBEID: Daglig leder Christiane E Skage i Lister Nyskaping forteller at man har fått på plass mer varige strukturer for fremtidig samarbeid mellom Universitetet i Agder og næringslivet i Listerregionen.

Utdanningsinstitusjoner som kompetansepartnere

Universitetet i Agder (UiA) er en viktig kompetanseleverandør for næringslivet på Sørlandet. Gjennom Innavka-prosjektet utviklet det seg et samarbeid mellom universitetet og bedrifter innen den blå næringen. Dette ble blant annet avgjørende for at UiA gikk inn for å opprette et masterstudium i kystsoneøkologi. Slik oppstår det synergier mellom undervisning, forskning og bedriftenes virksomhet og behov for kunnskap og kompetanse. Det er også samarbeid om infrastruktur som UiA kan bruke til sin forskning og undervisning, og som bedriftene har nytte av i sitt innovasjonsarbeid. 

–  Vi har etablert gode relasjoner mellom UiA og næringslivet, og vi har fått på plass mer varige strukturer for fremtidig samarbeid. De fleste virksomhetene i den blå næringen ligger i Listerregionen. Vi må innrømme at vi tidligere opplevde at universitetet var litt langt borte. Gjennom konkret samarbeid har vi opplevd stor interesse og imøtekommenhet, noe som gjør at vi i dag har en sterkere opplevelse av UiA som «vårt universitet», sier Christiane E Skage i Lister Nyskaping. 

I tillegg opprettet fylkespolitikerne en linje for blått naturbruk ved Flekkefjord videregående skole. De første lokale ungdommene med fagbrev i akvakultur er allerede på vei ut i næringslivet.  

– Vi har fått etablert bedriftsforeningen Innakva KLYNGE, som nettopp passerte 60 medlemmer, fra Risør i øst til Sokndal i vest. Klyngen skaper nyttige samarbeid på tvers, løfter bedriftenes perspektiv og bygger identiteten til den blå næringen, sier Skage. 

For Lister Nyskaping ble selve prosjektet avsluttet i fjor. Men det viktigste for Skage er at næringsselskapet sammen med næringslivet fortsatt arbeider for de overordnede målene. Det handler om verdiskaping basert på en bærekraftig bruk og forvaltning av de marine ressursene. Dette vil gi en langsiktig og positiv utvikling for både etablerte og nye virksomheter. Det gir unge arbeidstakere i regionen muligheter til å finne arbeid og selv ta del i utviklingen av en spennende næring. 

– Det er så viktig at vi som region, enten vi snakker om Lister eller Agder, forstår de ulike rollene vi har. Det gjelder enten vi sitter i en kommune, i en bedrift, i en utdanningsinstitusjon, i et bankmiljø, eller vi er tilretteleggeren som koordinerer og dytter på for at systemet skal fungere bedre. Det er den funksjonen jeg føler Innakva-prosjektet har hatt, sier Skage. 

Ser allerede positive resultater

I tillegg til foreningen Innakva KLYNGE er også selskapet Innakva LAB AS et resultat av prosjektet. Det fungerer som en tilrettelegger og ressurs for forskning og utviklingsarbeid, der bedrifter og forskningsmiljøer finner sammen.  Selskapet har nettopp ansatt ny daglig leder, Øyvind Iversen, som lokalt er en profilert næringslivsleder med erfaring fra andre industrier. 

– Fra skipsbyggingsbransjen har jeg alltid hatt interesse for fiskeri og de blå næringene. Litt på avstand har jeg også beundret og vært fascinert av de ulike aktørene som har etablert framtidsrettede, marine produksjonsbedrifter i regionen, sier Iversen.  

Eksempler på dette er: 

  • Stolt Sea Farm i Kvinesdal, som produserer piggvar ved hjelp av spillvarme fra smelteverksindustri like ved. De har holdt på med det i over 30 år og er i så måte unike i Norge 
  • Arctic Seaweed, Seaweed Production, Sørskjell og andre bedrifter med lavtrofiskeproduksjoner. Slik bedrer de miljøsituasjonen i sjøen gjennom å hente ut næringsstoff direkte ut fra vannmassene  
  • Norsk oppdrettsservice, Fiskevelferd, Nekkar og Landbasert akvakultur Norge er eksempler på bedrifter som leverer giftfrie løsninger for luseproblematikken i laksenæringen og lager utstyr som bedrer dyrevelferd og reduserer energiforbruk 

Liv Birkeland mener den sosiale og miljømessige bærekraften må gå hånd i hånd med økonomisk bærekraft. Sistnevnte er imidlertid den enkleste å måle: 

– De siste årene har fiske og havbruk hatt en spesielt positiv utvikling i Lister. I analyser fra Telemarksforskning er denne sektoren én av få som kan vise til faktisk vekst. Fiske og havbruk er nesten dobbelt så godt representert her som i gjennomsnitt for landet. Vi ligger rett under Ofoten, og foran regioner som Molde og Ålesund, Hardanger og Tromsø. 

–  Dette utgjør bare 150 arbeidsplasser. Men i «lille Lister», der vi kjemper for hver eneste arbeidsplass, er dette svært betydningsfullt. Antallet har økt med hele 42 prosent siden 2017. Det er betydelig! I evalueringa av Innakva-prosjektet har vi hatt en spørreundersøkelse for å finne ut hva folk tenker om effekten prosjektet har hatt. Det mest gledelige jeg som prosjektleder leser ut av undersøkelsen, er at det er særlig folk som selv arbeider i næringa som mener at prosjektet kan ta noe av æren for den positive utviklingen. Om bedriftene sier vi har lykkes, da har vi lykkes, mener Liv Birkeland. 

Greiner og tretopper blir grønn metanol for verdensmarkedet

Greiner og tretopper blir grønn metanol for verdensmarkedet

Glocal Green Innlandet (GGI) starter i løpet av 2023 opp en fabrikk på Øyer i Gudbrandsdalen. Her skal de årlig produsere 100 000 tonn flytende biometanol, fra skogrester som naturen legger igjen. Det norske selskapet har inngått en intensjonsavtale med danske Mærsk. Mot slutten av februar inngikk konsernet, med hovedkvarter på Vestlandet, også et svært viktig samarbeid med flere svenske forskningsinstitusjoner.

Bilde av ti personer som står foran en signert avtale.
I front fra venstre; Christopher Mueller, avdelingsleder, bioøkonomi og helseforskning, RISE - Dag Nikolai Ryste, CEO, Glocal Green AS - Gry Holmgren Hafskjold, styreleder i LTU Green Fuels - Margareta Groth, instituttleder for ingeniørtekniske og matematiske fag, Luleå tekniske universitet. Bak fra venstre: Fredrik Granberg, prosjektleder Energy Engineering, Lulea tekniske universitet og Site Manager, LTU Green Fuels - Rikard Gebart, Professor Emeritus Energy Engineering, Luleå tekniske universitet, Aud Kolberg, Norges amassadør i Sverige, Trond Kalstad, skogbruksmann og styremedlem Glocal Green AS, Cecilia Björner, Sveriges ambassadør i Norge, Kristian E. Vik, CGO, Glocal Green AS. (Foto: Glocal Green)

I 2020 var den globale produksjonen av metanol på 98 millioner tonn, og bestod nesten utelukkende av fossil eller grå metanol. Glocal Green Innlandet er en del av det relativt nyetablerte Glocal Green-konsernet fra Ålesund, og skal etablere en av Norges første biometanolfabrikker. Bedriften ønsker å omdanne restråstoffer fra skog- og fiskerinæringen til klimavennlig biometanol som kan benyttes i skipsfart og kjemisk industri. Behovet for metanol er anslått å øke til over 500 millioner tonn i 2050. Grønn metanol vil utgjøre 250 millioner tonn av denne økningen. 135 millioner tonn anslås å være biometanol.

– Metanol er viktig i kjemisk industri for å produsere varer som verden har gjort seg avhengig av, som vaskemidler, maling, lim og plast. I det grønne skiftet blir biometanol en kompatibel erstatter, hvor karbonet hentes fra biologiske og fornybare kilder, og dermed er grønt og sirkulært, sier administrerende Dag Nikolai Ryste i Glocal Green AS.

Han understreker at biometanolen som skal produseres i Innlandet er klimanøytral:

– Biometanol kan benyttes som grønn energibærer for transportsektoren, og som en direkte erstatter for fossil metanol innen kjemisk industri. Den kan produseres i store volum med enkel distribusjon, og fremstår i realiteten som den beste og nærmeste løsningen for grønt hydrogen, sier Ryste.

Bilde av mann i blå skjprte
– Alt ligger til rette for å lykkes med produktet vi skal utvikle, sier CEO Dag Nikolai Ryste i Glocal Green AS. (Foto: Glocal Green)

Gudbrandsdalen perfekt for trevirke

Det er ikke tilfeldig at fabrikken skal legges til Øyer i Gudbrandsdalen. GROT (GRener Og Topper) er i dag en nesten ubrukt ressurs, også i innlandsskogbruket. Dette er hogstavfall som blir igjen i skogen etter avvirkning av skogen, først og fremst greiner og topper fra trær. Avfallet, som utgjør rundt 30 prosent av skogens biomasse, flises opp før den omsettes som energivare.

Statsforvalteren i Innlandet har derfor, i samarbeid med Innlandet fylkeskommune, fått Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) til å lage en oversikt over hvor stor denne ressursen egentlig er, delt på regionene i fylket. Siden høsting av GROT er relativt ressurskrevende og bør foregå på barmark, vil terrengforhold, markas bæreevne og avstand til bilvei være med å avgjøre hvor mye som i praksis kan hentes ut av skogen. I tillegg er betalingsviljen i markedet avgjørende for om ressursen skal anvendes.

«Til nå har det vært liten betalingsvilje for GROT i Innlandet, selv om andre land som bruker mye bioenergi nytter denne ressursen. Høsting av GROT på halve arealet som årlig avvirkes bør være et mål for hva som kan være greit tilgjengelig av denne ressursen»  skriver Statsforvalteren på sine nettsider.

Siva-inkubatoren Skåppå har fått et hovedansvar som ekstern rådgiver for Glocal Green.

– Beregninger basert på gjennomsnittet av hogsten de siste ti årene viser at det kan høstes hele 2,5 millioner løskubikkmeter flis årlig. Det er en stor andel GROT som ikke tas ut i dag. Energiinnholdet avhenger av hvor godt en får tørket GROT-virket. Men produksjonen vil, basert på hogstkvantumsberegningen, utgjøre to terawattimer, sier Martin Stok, som er leder for inkubatorprogrammet i Skåppå.

Bilde av mann med skjegg i tykk boblejakke.
– Glocal Green har så til de grader levert hele veien. Virkemiddelapparatet er utnyttet til fulle, sier Martin Stok, som er leder for inkubatorprogrammet i Skåppå. (Foto: Trollbinde)

Perfekt bruk av virkemiddelapparatet

Inkubatoren bistår Glocal Green Innlandet gjennom Forregion-programmet fra Forskningsrådet til Innlandet fylkeskommune, og inkubatorprogrammet til Siva. De hjelper gründere og etablerte bedrifter i utviklingen av virksomhetene, og bistår med prosjektledelse i større utviklingsprosjekter. Skåppås visjon er «Den smarte, grønne dalen». Med utgangspunkt i FNs bærekraftsmål, jobber de for et framtidsrettet og sterkt næringsliv i hele Gudbrandsdalen.

– Vår jobb, med bakgrunn i Forregion-programmet, er å mobilisere forskningsprosjekter med forskningsmiljøene. Vi driver med kompetansemegling og finner frem til økonomiske løsninger i de ulike støtteordningene som finnes, sier Stok.

I februar 2022 var Glocal Green Innlandet ett av to selskap som fikk innvilget en halv million kroner fra Regionalt Forskningsfond Innlandet til et forskningsprosjekt. Glocal Green samarbeider med blant annet SINTEF Energi om prosjektet «tekno-økonomisk analyse av biometanolproduksjon basert på skogens råvarer», som vil være et viktig steg mot realiseringen av en fabrikk. Selskapet har også med seg SINTEF Ålesund gjennom flere FoU-prosjekter. SINTEF har utarbeidet en scenarioanalyse som viser at bioøkonomien kan skape 25 000 nye arbeidsplasser og 20 milliarder kroner i økt verdiskaping i Innlandet.

– Glocal Green har så til de grader levert hele veien. Virkemiddelapparatet er utnyttet til fulle. Regionalt forskningsfond er en ordning hvor det ble bevilget midler, Skattefunn en annen som ble innvilget. Der fikk man 19 prosent skattefradrag for all utvikling og forskning i perioden 2021 til 2023. Da var tilliten til selskapet på plass, og det ble forberedt en emisjon blant lokale skogeiere, sier Stok.

– Gjennom Statsforvalterens rapport fikk investorene et innblikk i det store potensialet i det ubenyttede skogvirke. Det hjalp også at teknologien som skal benyttes allerede er kjent fra prosessindustrien og oljesektoren. I tillegg finnes det en skatteinsentivordning som gjør at virksomheter får skattefradrag for investering i oppstartselskaper. Alt dette gjorde at det kom inn to millioner kroner fra lokale skogeiere, opplyser han.

Lokalt og globalt blikk

I 2019 tok energiselskapene i Gudbrandsdal Energi, Eidefoss og Skjåk Energi initiativ til prosjektet «Krafttak for grønn vekst» som skulle bidra til å sette Gudbrandsdalen på kartet som en smart, grønn dal. Prosjektet er nå en felles satsning mellom privat og offentlig sektor, med mål om å skape nye arbeidsplasser i dalen. I dag er Sparebank1 Lom & Skjåk, Sparebank1 Gudbrandsdal, Innlandet fylkeskommune og alle kommunene i Gudbrandsdalen også med på laget.

De satte opp et investeringsfond som skal bidra med risikokapital øremerket utvikling og vekst. Dette resulterte i at investeringsselskapet Varde investeringslaug ble etablert sommeren 2022. De gikk inn med tre millioner kroner i Glocal Green.

– Varde investeringslaug har vært viktig. I tillegg har Innlandet fylkeskommune, Statsforvalteren i Innlandet og Innovasjon Norge Innlandet, i samarbeid med EY, etablert Innlandsporteføljen. De skal identifisere de grønne og innovative vinnerprosjektene med størst potensial for ny verdiskapning i Innlandet. Glocal Green var en av de første kandidatene, forteller Stok.

Direktør i Innovasjon Norge Innlandet, Sverre Bjørnstad, tok initiativ til Innlandsporteføljen og uttalte dette til avisen Gudbrandsdølen:

– Bedriftslederne tør å tenke nytt og går foran. Prosjektene må være materialeffektive og klimavennlige for å vare i flere tiår, og sikre lønnsomme investeringer. Her må vi i virkemiddelapparatet henge på bedriftene – og sørge for riktig dosert risikoavlastning, for å holde følge med ambisjonene. Samtidig er det mange biter som skal falle på plass før spaden kan settes i jorda. Et prosjekt som Innlandsporteføljen kan hjelpe oss å koble sammen bedriftene som ønsker å bygge ny industri, med kompetansemiljøer nasjonalt og internasjonalt, som kan hjelpe de i mål, ifølge Bjørnstad.

Totalt er nærmere 15 millioner kroner puttet inn i Glocal Green bare det siste året, som en følge av offentlige støtteordninger og emisjoner hos lokale investorer og skogeiere.

– Både lokalt og globalt er dette caset spennende. Utenlandske aktører ser på Norge som et spennende område for bioressurser og grønn utvikling. Denne miksen av offentlig og privat innsats har vært helt avgjørende, mener Stok i Siva-inkubatoren Skåppå.

Bilde av ti personer som står foran en signert avtale.
I front fra venstre; Christopher Mueller, avdelingsleder, bioøkonomi og helseforskning, RISE - Dag Nikolai Ryste, CEO, Glocal Green AS - Gry Holmgren Hafskjold, styreleder i LTU Green Fuels - Margareta Groth, instituttleder for ingeniørtekniske og matematiske fag, Luleå tekniske universitet. Bak fra venstre: Fredrik Granberg, prosjektleder Energy Engineering, Lulea tekniske universitet og Site Manager, LTU Green Fuels - Rikard Gebart, Professor Emeritus Energy Engineering, Luleå tekniske universitet, Aud Kolberg, Norges amassadør i Sverige, Trond Kalstad, skogbruksmann og styremedlem Glocal Green AS, Cecilia Björner, Sveriges ambassadør i Norge, Kristian E. Vik, CGO, Glocal Green AS. (Foto: Glocal Green)

Internasjonalt superpotensial

Det meste spennend for Glocal Green ligger ikke kun i Gudbrandsdalen - det ligger i hvilke områder med biomasse som kan utnyttes, hvilke grønne rammer som legges internasjonalt (blant annet i EUs klimarammeverk, red.anm.), og hvilken global etterspørsel etter grønt drivstoff som etter hvert vil komme.

EU har blant annet vedtatt at skipsfarten skal inkluderes i EUs kvotemarked fra 2024. Fra 2025 må rederiene betale for 40 prosent av sine utslipp, med økning til 70 prosent i 2026 og 100 prosent i 2027. I tillegg skal utslippene fra skogbruket reduseres drastisk.

– Det viktige for oss er at etableringen i Gudbrandsdalen kun er starten på utviklingen av mange fabrikker som skal møte diverse behov. Den første produksjonsenheten etableres i Norge, i nært samarbeid med strategiske alliansepartnere fra teknologileverandører til entreprenørvirksomheter, leverandører av restråstoffer fra fiskeoppdrett, avfallshåndtering og annen biomasseproduksjon, sier Dag Nikolai Ryste i Glocal Green.

Utgangspunktet til selskapet er i Ålesund, hvor utnyttelsen av lakseslam lenge har vært forsket på.

– Det er ikke så mye lakseslam tilgjengelig i Gudbrandsdalen, for å si det slik, men piloten blir uansett der. I den store sammenhengen er 100 000 tonn egentlig lite. Markedet og etterspørselen vil etter hvert bli umettelig, sier han.

En av nøklene for å få fart på produksjonen, er hydrogenboosting fra elektrolyse. Selskapet beregner at de mer enn dobler metanol-produksjonen ved å koble på et elektrolyseanlegg basert på fornybar energi.

– For oss ligger alt til rette for å lykkes med produktet vi skal utvikle: Metanol er svært enkel å håndtere, med tilnærmet tilsvarende prosedyrer og teknologi som for diesel og bensin. En verdensomspennende eksisterende energiinfrastruktur sørger for forsyning av biometanol til transportsektoren og kjemisk industri. Vi må bare produsere det grønne produktet på en skikkelig måte, sier Ryste.

– Vårt konsept åpner for etablering av økonomisk bærekraftige varestrømmer for biologisk avfall og restråstoffer fra skogen, landbruket, oppdrettsnæringen og annen biologisk avfallshåndtering. En energi-optimal produksjonsteknologi muliggjør omdannelse av disse store grønne ressursene til høyverdig energi og materialer. Å unngå forråtnelse i naturen forhindrer også dannelse og utslipp av den sterkt klimafiendtlige gassen metan, understreker han.

Viktig forskningsavtale

Et viktig element for Glocal Greens bærekraft og vekst er etableringen av komplette verdikjeder for leveranse av biometanol til kjemisk industri, biometanol som drivstoff til forbrenningsmotorer, samt som hydrogenbærer for bruk i brenselsceller i transportindustrien.

– Vår etablering av Glocal Green Initiative, en sammenslutning av samarbeidende parter langs hele verdikjeden, skal skape maksimal utnyttelse av synergier. En slik vitalisering vil danne grunnlaget for helhetlige grønne verdikjeder både nasjonalt og internasjonalt, sier Ryste.

I skogen av interessenter og aktører som vil være med på den grønne utviklingen, er også svenske aktører sentrale. I februar i år inngikk Glocal Green en avtale med Luleå Tekniska Universitet (LTU), LTU Green Fuels og Research Institutes of Sweden (RISE). Med Norges og Sveriges ambassadører Aud Kolberg og Cecilia Björner til stede, ble det inngått en bilateral MoU (Memorandum of Understanding) mellom partene.

LTU Green Fuels, LTU og RISE har siden 2006 bygget opp omfattende kunnskap og erfaring gjennom 30.000 driftstimer på egenutviklet innovativ teknologi for pyrolyse og gassifisering, sammen med metanolsyntese på sitt pilotanlegg i Piteå.

– Dette utviklings- og demoanlegget viser seg å være en perfekt match i forhold til vårt konsept. Vi er svært fornøyde med å ha fått på plass samarbeidet, som innebærer raskere utvikling mot storskalaleveranser basert på gjennomprøvd teknologi med høyt modenhetsnivå. Alle involverte aktører er tydelige på at dette initiativet vil materialisere seg til banebrytende industriutvikling innen energisektoren. Det vil bidra til raskere implementering av løsninger i bekjempelsen av de globale klima- og energiutfordringene, mener Ryste.

Siva sparket i gang nye programmer

Siva sparket i gang nye programmer

I januar 2023 startet en ny, tiårig programperiode for Sivas næringshage- og inkubasjonsprogrammer. Denne uken var mer enn 200 deltagere fra alle programoperatørene samlet til kick-off i Trondheim. 

Bilde av mange mennesker i en konferansesal.

Næringshageprogrammet, som er distriktsrettet, består av 38 næringshager. Inkubasjonsprogrammet, som er internasjonalt- og eksportrettet, består av 35 inkubatorer. Siva bidrar med tilskudd, kompetanse, verktøy og et nasjonalt nettverk. 

Gjennom de to programmene skal Siva, sammen med gode partnere, bidra til å skape vekst i lokale virksomheter, til at norske bedrifter lykkes i internasjonale markeder, og til at dette skal skje på en bærekraftig måte.   

I bunn for utviklingen av de nye programmene ligger et bredt kunnskaps- og erfaringsgrunnlag fra den tiårige programperioden som ble avsluttet i 2022.  

Bærekraftig omstilling, digitalisering, vekst og økt eksport er sentrale stikkord i Sivas nye programmer, som ble lyst ut nasjonalt i midten av juni 2022.
 

Siva er operatør, mens fylkeskommunene er oppdragsgivere og finansierer programmene. Både næringshage- og inkubasjonsprogrammet finansieres gjennom statsbudsjettet med årlige bevilgninger fra Kommunal- og distriktsdepartementet. 

  • En næringshage er et innovasjonsselskap som tilbyr bedriftene tjenester som bedriftsrådgivning, hjelp til utvikling av forretningsidéer, markedsplanlegging, nettverksbygging, internasjonalisering og andre utviklingsrelaterte oppgaver til en subsidiert kostnad. 

  • Næringshagen er en aktiv tilbyder og tilrettelegger av kompetanse, nettverk og infrastruktur, samt en attraktiv møteplass og samhandlingsarena for bedriftene. En viktig oppgave for næringshagene er å koble bedriftene opp til relevante fagmiljøer, FoU-miljøer, andre innovasjonsselskaper, investeringsmiljøer, samt offentlig virkemiddelapparat.
  • En inkubator er et innovasjonsselskap, eller del av et innovasjonsselskap.

  • Inkubatorene bidrar til etablering og utvikling av nye bærekraftige vekstbedrifter og skaper vekst i etablert næringsliv gjennom å tilby og tilgjengeliggjøre rådgiving innenfor forretningsutvikling og kommersialisering til en subsidiert kostnad. De tilbyr et faglig og sosialt miljø hvor gründere, bedrifter, akademia, FoU-miljøer, investorer og andre kobles sammen.

FN-pris til Bædi og Børdi

FN-pris til Bædi og Børdi

En norskutviklet reiseapp med barna i fokus kan gjøre Norgesferien litt mer spennende. At den i tillegg er lærerik, morsom og har fokus på bærekraft, har bidratt til at konseptet har blitt lagt merke til i utlandet og i FN-systemet. De har fått god hjelp fra Siva-partneren Inkubator Salten.

Bilde av tre personer foran en fjord, som holder opp skilt med skrift.
F.v.: Linda Skipnes Strand, Aleksander Nordaas og Helen Amundsen Halten. Foto: Bædi og Børdi.

På peishylla til Bædi og Børdi står det nå to høythengende priser – begge for å være en særlig god løsning i tråd med bærekraftsmålene.

– Siva-strukturen rommer et enormt spekter av ulike konsepter og ideer. Bædi og Børdi er bekreftelsen på dette. At de får internasjonal oppmerksomhet viser at de har truffet en nisje og at de har lykkes på områder som er helt avgjørende for å tenke på skalering og vekst, sier direktør Innovasjon Kristin Eriksen i Siva.

At Bædi og Børdi får internasjonal oppmerksomhet viser at de har truffet en nisje, og at de har lykkes på områder som er helt avgjørende for å tenke på skalering og vekst

- Kristin Eriksen

To eventyrlystne typer

Gjennom digitale plattformer som appellerer til barn, blir museer og norske reiselivsattraksjoner formidlet på barnas eget språk. Barnas oppmerksomhet fanges med historiefortelling og gamification – med animasjon, humor, spill og to rare dyr; Bædi og Børdi.

Bædi er en geit som får luft i magen av å spise fiskeboller og blir en ballong som kan fly på miljøvennlig biogass. Børdi er en fugl som ikke kan fly, men som har fått all muskelkraft i hjernen. Disse to er barnas guider, og med «Bædi-ballongen» kommer de seg over land, strand og fjell. Barna kan oppleve ulike steder i Norge, og bryne seg på ulike oppgaver knyttet til det de har lært.

Målet er å gjøre det morsommere for barn å lære om, og oppleve Norge på en mer bærekraftig måte. Store og kjente aktører som Vy, Avinor, Norsk Teknisk Museum, Eidsvoll 1814, Lofotr Vikingmuseum, Norsk Luftfartsmuseum, Hurtigrutemuseet og Alta Museum er allerede med på formidlings-leken.

Bilde av to barn som ser på hver sin mobiltelefon

Har vokst i inkubatormiljøet

Selskapet Baahdy og Birdy lager først og fremst en app, men også spill, film/TV-serie, lekeromsdesign og produkter. Siden oppstarten har selskapet fått god hjelp fra Inkubator Salten med markeds- og forretningsstrategi, og senere med å hente inn kapital, både i form av tilskudd og private investorer. Dette er inkubatoren i innovasjonsselskapet KPB, og en del av Sivas nasjonale inkubasjonsprogram.

– Bedriften har kontor i våre inkubatorlokaler og har hatt stort utbytte av å være en del av inkubatormiljøet. Vi har fulgt bedriften siden de startet med produktutviklingen og har vært med på alle deler av veksten de har hatt, forteller seniorrådgiver og teamleder Ingrid Sommerli i Inkubator Salten.

Bilde av kvinne i sort dressjakke
Seniorrådgiver og teamleder Ingrid Sommerli i Inkubator Salten har fulgt Bædi og Børdi tett. Foto: Inkubator Salten.

Hedret med priser

I 2018, i en tidlig fase av günderprosjektet, vant Bædi & Børdi World Summit Awards. Dette er en internasjonal prisutdeling hvor FN er en av samarbeidspartnerne. Nå har FNs egen organisasjon for turisme hedret Bædi & Børdi med nok en pris – også denne gangen for å være en særlig god løsning i tråd med bærekraftmålene.

– Dette er en pris vi er utrolig glade for å få! Å vite at vi blir lagt merke til i utlandet og i FN-systemet for å være en innovativ og bærekraftig løsning, gir oss selvtillit og motivasjon til å jobbe videre med konseptet vårt, både nasjonalt og internasjonalt, sier Linda Skipnes Strand, medgründer og daglig leder i Baahdy & Birdy AS.

Over 2000 deltakere fra 120 land var med i konkurransen. Av disse kom 30 til finalen, og 15 vinnerne ble trukket ut.  Selve prisutdelingen vil skje høsten 2023. Med prisen følger også stipend til UNWTO-akademiet, tilgang til UNWTOs investornettverk og et tre måneders akseleratorprogram i Sveits for å nevne noe.

– For oss er det veldig stas at en av våre inkubatorbedrifter får en slik pris. Det betyr at konseptet har internasjonalt potensial. og det kan være til stor inspirasjon for andre gründere som skal satse. Vi vil jo at flere bedrifter skal tenke stort og internasjonalt, og denne prisen kan være en inngangsport til det internasjonale markedet, sier Ingrid Sommerli i Inkubator Salten.

Slik fungerer Bædi og Børdi

Barn laster ned en gratis app hvor de kan utforske norgeskartet, spille spill og bli presentert for de ulike attraksjonene på en morsom og barnevennlig måte. Fremme på destinasjonen kommer et varsel på mobilen/nettbrettet når man er i nærheten av en attraksjon, med oppfordring om å dra innom. Fremme på stedet vil det være plassert ibeacons på området/i utstillingen som kommuniserer med appen via bluetooth. Når barna er i nærheten, aktiveres en video i appen med Bædi & Børdi, hvor de forteller hva de kan se og gjøre her. I tillegg vil barna få spørsmål og andre oppgaver knyttet til dette stoppet.

FAKTA BÆDI OG BØRDI:

  • Bædi & Børdi er et verktøy som oppmuntrer barn og barnefamilier til kortreist ferie i eget land
  • Teknologi med animasjon er ferdig utviklet
  • Passer godt inn i den ferske nasjonale reiselivsstrategien hvor digitale løsninger og det grønne skiftet vektlegges sterkt (ref. "Nasjonal reiselivstrategi 2030 - Sterke inntrykk med små avtrykk", Visit Norway)
  • Har sterkt fokus på bærekraft – har vunnet FN-pris (World Summit Awards) for å være en særlig god digital løsning i tråd med bærekraftmålene
  • Appen har nesten 11 000 nedlastinger per i dag
  • Bygger på forskning og undersøkelser som viser at barn (ref. "Barn og unges kulturbruk i Oslo", 2017, Norsk Publikumsutvikling samt "Barns roller i ferieplanlegging og bruk av digitale medier på museum. Hva vet vi?", 2019, Nordlandsforskning på bestilling fra Bædi & Børdi.

FAKTA UNWTO:

  • Verdens turismeorganisasjon (UNWTO) er FNs særorganisasjonen innen turisme og har i oppdrag å fremme bærekraftig reiseliv, særlig med tanke på utviklingsland.
  • Opprettet i 1974, og har 155 medlemsstater. Norge sluttet seg til organisasjonen i 2008.
  • Hovedkontoret ligger i Madrid i Spania.

Agrifoodtech-landslag skal løfte norsk teknologi ut i verden

Agrifoodtech-landslag skal løfte norsk teknologi ut i verden

– Jordbruket er inne i en stor omstilling med bruk av sensorer, styringssystemer, kunstig intelligens og automasjon, og vi har bedrifter som kan vinne fram internasjonalt, sier administrerende direktør Frank Larsen i Klosser Innovasjon. 

Bilde av mann i blå genser
Administrerende direktør Frank Larsen i Klosser Innovasjon. Foto: Klosser Innovasjon

Det ligger store markedsmuligheter i eksport av norsk landbruksteknologi. Ulike analyser viser at det totale markedet kan være verdt nærmere 700 milliarder dollar innen 2027. Gjennom en felles nasjonal satsing er det etablert et landslag for en ny grønn eksportnæring; AgriFoodTech Norway. Nyvinningen har fått royal oppmerksomhet. 

– Norskutviklet teknologi er en del av løsningen for å produsere bærekraftig mat og samtidig bygge en ny eksportindustri. Vi har bedrifter med unik kompetanse og spennende teknologi, men skal vi lykkes med å ta norsk landbruksteknologi ut i verden må de ha hjelp til skalering og internasjonalisering. En felles satsing med ledende klynger og Siva-inkubatorer skaper spennende muligheter, og vil bidra til at flere selskapet lykkes kommersielt, sier Kristin Eriksen, direktør Innovasjon i Siva. 

Etablerer landslag 

Tilbake i 2021 fikk Siva-inkubatoren Klosser Innovasjon sammen med næringsklyngen NCE Heidner Biocluster innvilget et forprosjekt av Innlandet fylkeskommune, for å kartlegge behov og muligheter for å etablere et katapult-senter for AgriFoodTech. Omtrent samtidig satt aktører i Trøndelag og tenkte i samme bane. Dermed ble det opprettet en felles prosjektgruppe hvor man også fikk med Siva-inkubatoren T:lab i Steinkjer, Mære landbruksskole og etter hvert Aggrator inkubator Ås. Dette endte med etableringen av et felles, nasjonalt landslag for AgriFoodTech-bedrifter klare for skalering og internasjonalisering; AgriFoodTech Norway. Målet er å skape en ny vekstnæring, og ny norsk eksportindustri for utnyttelse av biologiske ressurser.  

– Ved å koble innovatører, forskning og industri fra jord-, skog- og havbruk kan Norge ta en global posisjon innenfor AgriFoodTech, sier Frank Larsen.  

Norskutviklet teknologi er en del av løsningen for å produsere bærekraftig mat og samtidig bygge en ny eksportindustri.

- Kristin Eriksen

Vinn-vinn

Han påpeker at verden trenger mer mat produsert på en bærekraftig måte, og tror norske bedrifter kan sitte på deler av løsningen gjennom egenutviklet og unik teknologi. Dette kan være på områder som droner, nye proteinkilder, genredigering, vertikalt jordbruk, bruk av satellittdata og presisjonsjordbruk.  

– Teknologien de norske bedriftene har utviklet er for god til at vi skal holde den for oss selv. Skal vi produsere mer bærekraftig mat må vi lykkes med å få norske teknologibedrifter ut i de internasjonale markedene. Det vil også bety økt verdiskaping og sysselsetting i Norge. En vinn-vinn-situasjon!
 

Har fanget kongehusets interesse

Torsdag 2. februar fikk kronprins Haakon Magnus og landbruks- og matministeren Sandra Borch bli kjent med nyvinningen, og møtte innovasjonsapparat og bedrifter som skal fremme norsk landbruksteknologi ut i verden.  

– Det er utrolig flott og inspirerende at kronprinsen ønsker å bli bedre kjent med AgriFoodTech Norway, og alle de spennende bedriftene som står på tur ut i verden med sin teknologi, sier Larsen. 

 

Bildeloop fra besøket:
(Alle foto: Klosser Innovasjon)

Bilde av to personer som håndhilser
Bilde av flere personer som sitter og hører på et innlegg.
Bilde av kvinne i sort jakke som holder en tale
Bilde av kvinne i mørk dressjakke som holder en tale
Biulde av tre personer som snakker sammen
Bilde av en gruppe mennesker som snakker sammen.

Besøket ble lagt til et industriområde, hvor kronprinsen fikk møte tre spennende agrifoodtech-bedrifter: 

Kilter AS - presisjonssprøyting av grønnsakplanter med autonom maskin
Kilter AS utvikler og produserer verdens mest presise ugresshåndteringsrobot. Kilters robot, AX-1, bruker kunstig intelligens til å finne ugress blant jord og nytteplanter for så å presist plassere enkeltdråper med sprøytemiddel kun på ugresset uten å påføre sprøytemiddel på nytteplante eller jord. Ved å fjerne ugress med å bruke AX-1, reduseres sprøytemiddelbruken med opp til 95 prosent samtidig som det ikke påføres sprøytemiddel på maten. 

DAT AS - presisjonssprøyting av kornåkere
Dimensions Agri Technologies AS (DAT) har utviklet sensorteknologi for presisjonssprøyting i korn. Teknologien er verdensledende da de skiller grønne nytteplanter fra grønt ugress, og sørger for at det kun sprøytes der det er nødvendig. Ved bruk av DAT-sensorer er det målt en gjennomsnittlig reduksjon av sprøytemidler med 40 prosent. I 2022, som var DATs første kommersielle driftsår, nådde selskapet sitt mål om 10 salg, derav sju i Norge og tre i Tyskland. 

Digifarm - plattformteknologi for presisjonsjordbruk ved bruk av satellittdata
Digifarm bruker satellittdata og kunstig intelligens for å utvikle ulike modeller som brukes i presisjonslandbruk. Per nå har de utviklet fire modeller, hvor automatisk deteksjon av jordskiftegrenser og areal er den viktigste og mest etterspurte, og en modell som ligger som grunnlag for de andre modellene. Digifarm kom i 2021 gjennom det trange nåløyet til EU-midlene EIC Accelerator og fikk 60 millioner kroner til videre ekspansjon og utvikling. 

Bilde av person foran en gul robot
Kilter AS var en av bedriftene som fikk møte Kronprinsen og vise fram sin teknologi. De har produsert en robot som ser forskjell på matplanter og ugress. Dette reduserer bruken av sprøytemidler samtidig som avlingene øker. Foto: Klosser Innovasjon

Kommersielt gjennombrudd for innovasjonsdrevet industriselskap  

Kommersielt gjennombrudd for innovasjonsdrevet industriselskap  

Den første kommersielle avtalen er sikret for industribedriften Bioenvision med base på Herøya i Porsgrunn. Om få år regner ledelsen med at det blir oppkjøp og milliardomsetning. Selskapet er et resultat av langvarig industriforskning i norske FoU-miljøer. Men, hva skal til for at det blir industri-produksjon i Norge? Bli med «på innsiden» av en gründer-bedrift som skimter markedssuksess, innimellom utfordringene.

To mannspersoner som står med et industrielt apparat i gir tommel opp.
Fra venstre: Morten Eikenes, CEO og Espen Solberg, CCO i Bioenvision.

Bioenvision er resultatet av nitidig forskning i flere miljøer, risikokapital, samt dyktige folk med gode hjelpere. Etter at SINTEF i 13 år hadde forsket på hybride nanopartikler og polymerer, etablerte de i 2015 et kommersielt selskap som tok det videre. De slo seg sammen med et selskap fra Forskningsparken i Oslo som hadde utviklet bunnstoff og annen miljøteknologi som forhindrer uønsket biofilm innen havbruksnæringen og på ulike komponenter i marine miljøer. Nå heter selskapet Bioenvision og går til markedet med produktet D-PYRE®, en miljøvennlig flammehemmer som kan brukes i mange ting vi omgir oss med.  

Flere avtaler skal være på gang, og deler av virkemiddelapparatet har spilt en sentral rolle i den viktige startfasen.  

 Bioenvision har kommet langt på den krevende veien fra forskning til kommersialisering, men det må ikke stoppe der. Fra virkemiddelapparatets side må vi i enda større grad bidra til at det skaleres til industriproduksjon i Norge. Vi må også ha et blikk på leverandørkjeden, for å sikre ringvirkninger, verdiskaping og gode arbeidsplasser i lang tid fremover, sier direktør industri, Gaute Moldestad, i Siva.  

Fra virkemiddelapparatets side må vi i enda større grad bidra til at det skaleres til industriproduksjon i Norge.

- Gaute Moldestad

Supermolekyl kan skape ny industri

Bioenvision har flyttet inn på Herøya. I Herøya Industripark finnes en rekke interessante aktører, inkludert Yara Technology Center, Hydro Aluminium Teknologisenter, Equinors forskningsavdeling, SINTEF TelTek og konsulentselskapet Tietoevry. 

Totalt 80 virksomheter med i alt 2500 ansatte er etablert i industriparken. Disse representerer et mangfold både i størrelser og bransjer; fra store industri- og vedlikeholdsbedrifter til mindre gründer- og teknologibedrifter.  

– Bak de fleste suksess-historier finner vi godt samspill mellom bedrifter, og ofte også med en eller flere virkemiddelaktører. Innovasjonsselskaper, industriparker og den nasjonale Siva-strukturen er ofte en viktig del av bildet, sier Gaute Moldestad. 

Blant disse finner vi altså Bioenvision, et forskningsdrevet teknologiselskap som baserer virksomheten sin på et miljøvennlig molekyl. Forskerne har i prinsippet utviklet en byggekloss som gjør at de kan skreddersy nye molekyler fra kjente kjemikalier. Kundene kan få erstattet miljøskadelige stoffer, som er et stort problem ved for eksempel brann i bygg og biler.  

I tillegg kan produktet D-PYRE® gjøre at materialer kan få bedre egenskaper, fordi formuleringene endres og mindre tilsatsstoffer trengs. Produkter som i dag sorteres under spesialavfall, kan i fremtiden havne i en mer bærekraftig søppelhaug, volumet på materialbruk kan reduseres og levetiden på produktene forlenges. 

Bioenvision mener det å tilføre spesielle egenskaper i en rekke ulike produkter på denne måten, vil kunne skape en helt ny og miljøvennlig industriproduksjon som vil gripe inn i store sektorer som bygg, bil, elektronikk og ernæring. 

Bilde av industrielt apparat

– Ingen slipper unna

Det er CCO Espen Solberg som smilende tar imot oss i resepsjonen i første etasje på Herøya. Vi skal treffe han sammen med CEO Morten Eikenes i Bioenvision. Eikenes har en doktorgrad i organisk kjemi, og de to kjenner hverandre fra før, som eks-kolleger i Jotun.  

Den patenterte teknologien de i dag har så klokkertro på, er blant annet benyttet av Jotun i malingsproduktet Drygolin Extreme. Det resulterte i redusert bruk av løsemidler, i tillegg til at egenskapene til malingstypen ble forsterket. 

Vi går inn på et stort møterom og holder god avstand. Heller ikke Bioenvision har sluppet unna pandemien. Den dagen Siva er på besøk, er to av selskapets laboratorieansatte syke.  

– Koronasituasjonen er fortsatt høyst levende og en utfordring for oss. Så kommer Ukraina på toppen av dette og forsterker det korona har bidratt til negativt. Det er fortsatt altfor dårlig tilgang på råvarer, og nå også kapital, slår Espen Solberg fast. 

– Enten de er små, mellomstore eller store konsern; Ingen slipper unna, alle har manko på viktige råvarer. Det betyr at veldig mange forskningsavdelinger nå jobber med å erstatte de tradisjonelle råvarene. De er fokuserte på hva som må erstattes og bruker mye tid på eksisterende produkter de selger mye av. Derfor blir det dårlig med tid til å drive ny innovasjon. Dette møter vi som et argument hele tiden ute i markedet. Konsekvenser er at utviklingsprosessene fort kan ta dobbelt så lang tid, fordi de er usikre på når substituttperioden vil være over, sier Solberg. 

– Første avtale enormt viktig

Likevel; Bioenvision er i full gang med salget av de miljøvennlige løsningene.   

– Det første salget er vanvittig viktig. Vi får selvtillit i hele organisasjonen, og det forsterker troen blant eierne. Det å se at produktet kan selges i et marked, blir en verifisering på at andre aktører mener det har en verdi markedsmessig, ikke bare at det funker teknisk. Jeg har stor tro på at det kommer flere avtaler det nærmeste kvartalet, sier Morten Eikenes. 

Espen Solberg forteller at den første avtalen ble landet etter at en limprodusent tok kontakt. De hadde fått med seg et foredrag fra en av Bioenvisions applikasjonsansvarlige på en fagkonferanse innenfor flammehemmere i Europa.  

–  Vi har sørget for skreddersøm, og kunden ser at vår løsning er bedre enn den de har hatt til nå, med gode limegenskaper. Det er nemlig mange materialområder som er avhengig av en brannhemmer, og vi er i øyeblikket inne på fem områder. Plast er et typisk område. For å gjøre plastikken mer miljøvennlig, må du erstatte de giftige flammehemmerne. Det er fortsatt ganske mange materialområder vi ikke har begynt å se på, sier Solberg. 

– Plastkomponenter øker voldsomt. Alt skal bli lettere innen transport. Batteripakken blir tyngre, da må resten bli lettere. Det er i tiden å fjerne skruer og muttere som skal erstattes med forskjellige typer lim. Alt går mot lettere biler, fordi fossile kjøretøy skal bruke mindre drivstoff. Derfor lønner det seg også å ha denne typen flammehemmere i alt fra biler og tog, til skip og fly. Det kan bidra til lavere vekt av plastkomponenter. Det grønne fotavtrykket kundene kan få gjennom bruk av D-PYRE®, er en stor gevinst, mener salgsdirektøren. 

To mannspersoner som står med et industrielt apparat i gir tommel opp.

Trenger finansiering av industrianlegg

Drømmen er å produsere i Norge. Når egen produksjonskapasitet og kommersiell suksess er i utakt, er imidlertid beste alternativ å etablere produksjon hos en leieprodusent i Europa. 

– Kommersielle volumer kommer før vi rekker å få på plass egen produksjon. Det ligger store muligheter ved å investere i egen produksjon med tanke på inntjening, fleksibilitet og kvalitet. Ikke minst følger det med en del arbeidsplasser, sier Morten Eikenes. 

– Vi har snakket med 150 kunder så langt. Men vi kan ikke gå ut til tusen kunder, fordi det krever enormt mye. Da trenger vi mye større mannskap, og en produksjon som er i gang. Av de 150 vi har snakket med, er det kun en håndfull som har sagt at dette ikke er noe for dem. Responsen er at ‘dette skal de teste!’ De reagerer spesielt positivt på budskapet om en grønn flammehemmer, fordi de kjenner historien. Enkelte kunder er klare i sin uttalelse; ‘dette kunne vi ikke fått til uten D-PYRE®!’. De vet at dersom det brenner, blir det svart og giftig røyk som siver ned i lungene til brannmannskapene, de som jobber på fabrikken eller bor i området, forklarer Solberg. 

– Så hvordan skal dere klare produksjonen når salget tar av? 

– Vi kan klare å ha innovasjonssenter her hjemme, med leieproduksjon i et annet land. Det er nok dette som blir løsningen på kort og mellomlang sikt, sier administrerende direktør, som mener det paradoksale er at det ikke er snakk om en kjempefabrikk.  

– I forhold til industriell skala er dette småtteri. Vi skal ha et produksjonsvolum på mellom tusen og tre tusen tonn. Det er synd det i realiteten ikke er et funksjonelt miljø på den type produksjon i Norge. Det finnes for få reaktorer, med for lav kapasitet. Vi trenger 2-3 reaktorer på en investering på mellom 50 og 100 millioner kroner, som kan produsere verdier for én milliard. Når vi er kommet dit, kan vi fort legge på én milliard kroner til i inntekter, spår han. 

Virkemiddelapparatet spiller en viktig rolle

Da Siva følger Solberg og Eikenes inn på laboratoriet for å ta bilder, får vi innspill på hvor viktig det norske virkemiddelapparatet kan være. I 2020 inngikk Siva-partneren Kongsberg Innovasjon en investeringsavtale med det som nå heter Bioenvision. 

Kongsberg Innovasjon ble kjent med bedriften etter deltagelse i KongsbergHOW. Selskapet ble etter hvert koblet til nettverket hos PoliHub, som er Kongsberg Innovasjons internasjonale samarbeidspartner i Milano. Resultatet av denne kontakten førte til flere møter med potensielle kunder og partnerbedrifter hos den italienske inkubatoren. 

– Det å få Kongsberg Innovasjon med i starten av kommersialiseringen var helt avgjørende, forklarer Eikenes. 

– Jeg spilte mye ball med inkubatorleder Einar Eilertsen i den perioden, og de har tilbudt oss en kompetansepool vi har dratt nytte av. Nå har de en styreposisjon som gjør at de har blitt mer aktive, og vi fått inn Fredrik Aronsen som innleid CFO, forklarer Eikenes. 

Ifølge Aronsen er Bioenvision et svært spennende case å jobbe med. 

– Det er definitivt en lang vei til markedet, men selskapet vil bidra godt til det grønne skiftet i bransjene de går inn i. Det foreligger et veldig stort eksportpotensial her.  

Han forteller om første runde med såkorninvestering i februar 2020, og flere runder fra Innovasjon Norge. Kongsberg Innovasjon har investert i overkant av tre millioner i selskapet. Totalt har det til nå vært spyttet inn bortimot 17 millioner kroner fra hele virkemiddelapparatet. 

– Det er svært krevende å få tidligfase-kapital i Norge innenfor denne bransjen. Det gjør at selskaper som Bioenvision har behov for aktører som Kongsberg Innovasjon, sier Aronsen, som opplyser at selskapet nå er på jakt etter ytterligere kapital for å komme over i lønnsom drift. 

Morten Eikenes medgir at overgangen fra forskning til næring er trøblete, spesielt fordi det er vanskelig å finne private investorer i Norge som er interessert i denne type industri. 

– Fra å ha utviklet produkt, har det vært et utviklingsløp hvor vi har spisset teknologien. Så kommer vi til lanseringsfasen, som er blitt litt ekstra vanskelig for oss på grunn av Covid-19, og etter hvert krig i Europa. Vi trodde det kanskje skulle være en del norsk interesse og bruk, men det er lite. Hvor er kundene, og hvor er investorene? De er i Nederland, Tyskland, Polen, Italia og Frankrike. Det er de store landene i Europa som produserer den type materiale. Vi er i dødens dal akkurat nå og må hente inn ny kapital i 2023. Men hvis det ruller inn noen millioner i andre halvdel av neste år, blir det en skikkelig eskalering i 2024, spår Eikenes. 

– Nå jobber vi for å få virkemiddelapparatet til å bidra til å løfte og bære oss gjennom denne krevende mellomfasen, så vi blir klar for å investere i større anlegg med betydelig produksjon. Det vil si løfte oss over i kommersiell fase. Det er helt essensielt, sier han. 

– Vi har sterke industrimiljøer i Norge, men de er få og små. For å få til mer grønn industrivekst må vi dra nytte av den ekspertisen som finnes i industriparker og -miljøer, og vi må gjøre det lett tilgjengelig for bedriftene som er på full fart i sitt industrielle utviklingsløp. Gjennom ordningen Norsk katapult har vi fått gjort tilgjengelig testfasiliteter og industriekspertise for bedrifter i hele Norge. Innovasjonsselskapene er en god samspillsarena og har en viktig kobler-rolle på veien mot industri-produksjon. Det er en god start. Flere av virkemiddelaktørene har også gode verktøy for risiko- og kapitalavlasting, sier Gaute Moldestad. 

Bilde av næringsbygg i rød murstein
Det forskningstunge selskapet har etablert seg i Herøya Forskningspark.

Myndigheter på samme lag

CFO Fredrik Aronsen mener at myndigheter også internasjonalt vil gi miljøselskap som Bioenvision et ekstra push gjennom lovgiving. 

– Det er allerede offentlige reguleringer på plass som forbyr en del stoffer. Vi har i prinsippet myndighetene på lag her, ikke minst på gjenvinningssiden. Farlig avfall, som i dag må sorteres spesielt, kan bli resirkulerbart og gjenvinnes hvis vi får endret molekylstrukturen, med hjelp av D-PYRE® i formuleringene. Det er jo ikke bare en fordel for helse og miljø, men kan også være gunstig for bunnlinjen for de kundene som oppfatter kraften i dette. 

Aronsen mener det er viktig at Norge nå kommer på banen innen kjemisk industri. 

– Skal man lykkes, må det være tilgang på kapital tidlig. Det er ikke så enkelt for norske virksomheter å skaffe norske kunder på disse områdene, derfor må det tilføres kapital fra ulike instanser. Siva er største eier i Kongsberg Innovasjon, og forvalter Inkubasjonsprogrammet der Kongsberg Innovasjon er en av flere programoperatører. Selskapet mottar fire millioner kroner i årlig tilskudd, som går direkte til arbeid med gründerbedrifter, mener han. 

Bedriftsbesøket i Porsgrunn nærmer seg slutten. Vi har sittet i nærmere to timer og hatt en dialog om norsk industri, offentlige ordninger, internasjonalisering, det grønne skiftet og muligheter for eksport. 

Både Eikenes og Solberg håper at virkemiddelapparatet forsterker rollen som risikoreduserende aktør for norske oppstartsbedrifter.  

– De skal jo tjene det norske samfunnet ved å ta risikoen som tradisjonelle investorer kanskje ikke vil ta. Det blir stilt store krav til små virksomheter med få ressurser, ikke minst når det gjelder planlegging, som selvsagt er viktig. Kanskje bør det bli litt mindre administrasjon og litt mer penger i systemet, spesielt i kritiske faser, sier Morten Eikenes, som befinner seg i en industrisektor som virkelig er kapitalkrevende, men hvor gevinsten for norsk næringsliv også er svært stor. Den største trusselen er at denne type industri med verdifull kompetanse blir solgt ut av landet! 

CCO Espen Solberg har et ønske mens han følger oss ned til resepsjonen på Herøya: 

– Det skrikes etter kommersielle ressurser i hele Industri-Norge. Dette har vi på plass, men vi som mange andre, og spesielt mindre og mellomstore bedrifter, trenger flere folk som har kompetanse innenfor prosess, produksjon og oppskalering. Noen som kan ta det fra laboratoriet med tre kilos produksjon, opp til tusen kilo, og deretter til hundre tonn. Vi må ha noen som har vært med på det før og skjønner hva det går ut på. Her kan virkemiddelapparatet spille en svært viktig rolle i fremtidens Industri-Norge. 

FAKTA - BIOENVISION

  • Etablert i 2021 
  • Et forskningsdrevet teknologiselskap innenfor bærekraftige kjemikalier. 
  • Et resultat av en sammenslåing av de to selskapene Funzionano og Inhibio, for å skape et vekstselskap for grønne, funksjonelle kjemikalieprodukter. Sistnevnte ble avviklet i desember 2022 på grunn av mangel på kapital, mens førstnevnte ble oppkapitalisert.   
  • Eies blant annet av statlige Investinor, Norsk Innovasjonskapital, SINTEF Venture IV/IV B og Siva-partneren Kongsberg Innovasjon. 
  • Har landet den første kommersielle avtalen med flammehemmeren D-PYRE®. 
  • Sikter seg inn mot kunder i en rekke store internasjonale markeder. 

Katapult-sentre i åtte av elleve nye Grønn plattform-prosjekter

Katapult-sentre i åtte av elleve nye Grønn plattform-prosjekter

Partnerskap og samarbeid er en viktig drivkraft for fremgang og vekst innen forskning og innovasjon. Dette bekreftes av det imponerende antallet Grønn-plattform-prosjekter som involverer katapult-sentre og målbedrifter i Sivas innovasjonsselskap, sier Gaute Moldestad, direktør Industri i Siva. 

Bilde av vindmøller til sjøs.
Foto: wirestock / Freepik

Fjorårets Grønn plattformutlysning (GP22) resulterte i tildeling til elleve nye forsknings- og innovasjonsprosjekter. Hele åtte av disse involverer katapult-senter. Målbedrifter i Sivas innovasjonsselskap deltar også i flere av prosjektene, som omfatter alt fra digitalisering av det elektriske nettet, til maritim verdikjede for havvind med offshore energioverføring, samt produksjon av manganlegeringer. 

– Dette viser ikke bare betydningen av katapult-sentrene for å utvikle prototyper, teste, visualisere og simulere når nye klima- og miljøvennlige løsninger skal utvikles. Det sier også noe om bredden og omfanget av fasiliteter, utstyr og kompetanse de tilbyr. Når målbedriftene også er samarbeidspartnere, får man virkelig utnyttet den enorme innovasjonskompetansen og det store nettverket over hele Norge som utgjør Siva-strukturen, påpeker Moldestad.  

Partnerskap og samarbeid er en viktig drivkraft for fremgang og vekst innen forskning og innovasjon.

- Gaute Moldestad

Klima- og miljøvennlige løsninger

Prosjektene skal bidra til å utvikle et bærekraftig næringsliv som tar vare på klima og miljø, og samtidig skaper økonomiske verdier. Totalt ble det tildelt 623 millioner kroner, finansiert av Nærings- og fiskeridepartementet (NFD). Midlene deles ut av Siva, Forskningsrådet og Innovasjon Norge i fellesskap. 

Katapult-senter og målbedrifter er representert i følgende åtte prosjekter:

De øvrige tre prosjektene er:

Fakta:

Norsk katapult er en ordning som skal bidra til etablering og utvikling av nasjonale testsenter til nytte for norsk næringsliv. I sentrene skal bedrifter kunne teste ut ny teknologi og nye løsninger, slik at de kan komme raskere fra idestadiet og ut i markedet. Programmet er drevet av Siva i tett samarbeid med Innovasjon Norge og Forskningsrådet, og er finansiert av Nærings- og fiskeridepartementet. 

Hva er et katapult-senter? 
Det er etablert fem katapult-sentre i Norge. Disse bistår små, mellomstore og store bedrifter – både de som er oppstartsfasen og de som er etablerte. Bedriftene opererer i de aller fleste bransjer og kommer fra hele landet. Bak hvert katapult-senter står ledende industripartnere som bidrar med investeringer, tilgjengeliggjøring og erfaringsdeling. 
Last ned fakta om Norsk katapult (PDF) 

En næringshage er et innovasjonsselskap som tilbyr bedriftene tjenester som bedriftsrådgivning, hjelp til utvikling av forretningsidéer, markedsplanlegging, nettverksbygging, internasjonalisering og andre utviklingsrelaterte oppgaver til en subsidiert kostnad.  

En inkubator er et innovasjonsselskap, eller del av et innovasjonsselskap. Disse bidrar til etablering og utvikling av nye bærekraftige vekstbedrifter og skaper vekst i etablert næringsliv gjennom å tilby og tilgjengeliggjøre rådgiving innenfor forretningsutvikling og kommersialisering til en subsidiert kostnad. Inkubatorene skal bidra til økt eksport gjennom bistand til vekst og skalering i bedriftene. De tilbyr et faglig og sosialt miljø hvor gründere, bedrifter, akademia, FoU-miljøer, investorer og andre kobles sammen. 

Hva er en målbedrift? 
En målbedrift er en SMB (små og mellomstore bedrifter) som mottar støttetjenester fra en næringshage eller inkubator. 

Julehilsen fra Siva – 2022

Julehilsen fra Siva – 2022

Nok en gang legger vi bak oss et år som ble veldig annerledes enn det vi så for oss når det begynte. Vi trodde dette var året vi skulle legge pandemien bak oss, men vi i stedet har vi måtte lære oss å leve med den. Vi trodde dette var året verden skulle normaliseres, men i stedet har det blitt krig, krise og knapphet.

Putins brutale invasjon av Ukraina har brakt ødeleggelser og menneskelige lidelser i et omfang som vi alle trodde hørte historien til. Mennesker på flukt, og et folk som kjemper for sin rett til å leve sine liv i frihet, setter våre egne utfordringer i perspektiv. Likevel henger det sammen.

Skyhøye kraftpriser, økende rente og hissig inflasjon er forårsaket eller kraftig forsterket av Russlands krigføring. Dette er utfordringer som slår direkte inn i økonomien til bedrifter og husholdninger i Norge og i store deler av verden. I dette kaoset må vi også evne å stå sammen og finne styrken, oppfinnsomheten og gjennomføringsevnen som skal til for å løse den doble utfordringen som ligger i overgangen til lavutslippssamfunnet og bort fra avhengigheten av olje og gass.

Næringsminister Jan Christian Vestre har lagt listen høyt for hva vi som nasjon skal klare fram til 2030 – vi skal redusere klimagassutslippene med 55 prosent og øke eksporten fra fastlandsindustrien med 50 prosent. Han har også utfordret virkemiddelapparatet på hvordan vi sammen kan legge til rette for at målene nås.

Gjennom hele høsten har Forskningsrådet, Eksfin, Innovasjon Norge, Doga og Siva jobbet intensivt sammen med Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) for å se på hvordan vi kan bruke vår kompetanse og våre virkemidler best mulig. For bare en uke siden presenterte næringsministeren, sammen med oss fem virkemiddelaktører, resultatene av arbeidet.

Et av hovedbudskapene fra Vestre er at vi i større grad må utnytte helheten i fagmiljøene og ekspertisen som finnes i virkemiddelapparatet i hele landet, slik at vi best mulig kan hjelpe næringslivet på veien til lavutslippssamfunnet. Det inkluderer også alle dere ute i innovasjonsselskapene og katapultsentrene.

På tampen av året er det på sin plass å levere en stor takk til dere, som gjennom nok et år virkelig har stått på til bedriftenes felles beste.

Vi er glade for at ministeren er så tydelig på at Siva skal bestå og styrkes, blant annet med en utvidet rolle i å legge til rette for grønn industrivekst. Vi gleder oss til å levere!

På vegne av oss i Siva ønsker jeg alle en riktig god jul og et godt nytt år!

- Andreas Krüger Enge

Milliardløft for grønn forskning og innovasjon i næringslivet

Milliardløft for grønn forskning og innovasjon i næringslivet

Elleve nye forsknings- og innovasjonsprosjekter får til sammen 623 millioner kroner gjennom ordningen Grønn plattform, for å utvikle klima- og miljøvennlige løsninger i næringslivet. 

Bilde av mann i mørk dress i et næringsbygg
Jeg håper at mange vil ta seg tid til å dele sine erfaringer og tanker, og møter opp når vi reiser lander rundt, sier næringsminister Jan Christian Vestre. Foto: NFD

I alt 145 partnere står bak de elleve prosjektene. Mange av disse har tidligere samarbeidet i ulike sammenhenger i innovasjonsmiljøer og innovasjonsselskaper. To av bedriftene har tidligere vunnet Siva-prisen. Hele åtte av de elleve tildelingene involverer minst et katapult-senter. 

Prosjektene som får støtte skal blant annet bidra til sirkulærøkonomi i havbruksnæringen og reduserte klimautslipp i bygg- og anleggsbransjen. 

– Fremtiden for det norske næringslivet er lovende – og den er grønn. Denne tildelingen er en betydelig investering i utvikling av sirkulærøkonomi og bærekraftige løsninger som vil gi viktige bidrag til regjeringens mål for grønn omstilling og næringsvekst.  Regjeringen har allerede før denne tildelingen støttet næringslivets innovasjonsprosjekter med flere milliarder kroner gjennom virkemiddelapparatet i år, sier næringsminister Jan Christian Vestre. 

Her har bedrifter, katapult-sentre og forskningsinstitusjoner samlet seg til sterke konsortier bak gode søknader. Ut av dette vil vi se mer grønn industrivekst og eksport, sier Gaute Moldestad, direktør Industri i Siva. 

Hensikten med Grønn plattform er å utvikle et bærekraftig næringsliv som tar vare på klima og miljø og skaper økonomiske verdier. Satsingen finansieres av Nærings- og fiskeridepartementet, og deles ut av Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Siva i fellesskap. De 11 prosjektdeltakerne får til sammen 623 millioner kroner, men bidrar også med betydelige egenandeler, slik at totalbudsjettet for prosjektene er over en milliard kroner. 

Ut av dette vil vi se mer grønn industrivekst og eksport

- Gaute Moldestad

Sirkulærøkonomi i havbruk og nye produkter fra tare

Ett av prosjektene som får støtte skal bidra til sirkulærøkonomi i havbruksnæringen og ledes av Trondheims-baserte Scale Aquaculture. De har med seg syv andre partnere, inkludert bedriftene Hallingplast og Sinkaberghansen og forskningsinstitusjonene Norner Research og Sintef Ocean. Målet med prosjektet er å utvikle løsninger for å gjenbruke, reparere og forlenge levetiden til plast fra oppdrettsutstyr, og bruke resirkulert materiale i nye produkter. Prosjektet har et totalbudsjett på 104 millioner kroner, hvor 70 millioner kommer fra Grønn plattform. 

Et annet prosjekt, ledet av Sintef Ocean, skal utvikle nye, klimavennlige produkter fra tare innen fire kategorier: Mat, dyrefôr, bionedbrytbar plasterstatning og gjødsel/biokull. Blant de 13 prosjektpartnerne er Seaweed Solutions, B'Zeos og Miko Innovation de største næringslivspartnerne. Prosjektet får 42 millioner kroner fra Grønn plattform, og har et totalbudsjett på 50 millioner 

– Nye, klimavennlige råvarer fra havet er en viktig del av det grønne skiftet, og tare er en fremtidsnæring for Norge. Det er svært gledelig at næringslivet leder an i å finne nye bruksområder for denne råvaren, ikke minst innen bærekraftig fôr, som er et viktig satsingsområde for regjeringen, sier fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran. 

Redusert klimaavtrykk i bygg og anlegg

To av prosjektene som får støtte har som mål å redusere klimaavtrykket i bygg- og anleggsbransjen: 

Nye veier leder et prosjekt med totalt 17 partnere, som har en ambisjon om å redusere klimagassutslippene fra veibygging med 50 prosent innen 2030. I tillegg til Nye veier, er Foamrox og Velde Industri de største bedriftspartnerne. Prosjektet får 69 millioner fra Grønn plattform, og har et totalbudsjett på 123 millioner. 

Sintef leder et prosjekt som skal finne løsninger for å øke brukstiden på eksisterende betongkonstruksjoner i stedet for å rive og bygge nytt. Målet er å bidra til at næring og samfunn sparer minst 100 milliarder kroner og det nasjonale klimagassutslippet reduseres med minst 10 000 tonn de neste ti årene. Prosjektet har totalt 20 partnere, og Elop Technology, Equinor og Proxpect Drones er næringslivspartnerne med størst rolle.  Totalbudsjettet er på 63 millioner kroner, med 34 millioner fra Grønn plattform. 

– Grønn plattform skal løse konkrete utfordringer, akselerere grønn omstilling i næringslivet og legge til rette for nye grønne verdikjeder. Nå setter vi fart for at næringslivets investeringer i forskning og utvikling skal øke til 2 prosent av BNP innen 2030, sier Vestre. 

PROSJEKTENE SOM FÅR STØTTE: 

Om Grønn plattform

  • Grønn plattform gir bedrifter og forskningsinstitutter økonomisk støtte til forsknings- og innovasjonsdrevet grønn vekst og omstilling.  
  • Formålet med ordningen er å skape samfunnsøkonomisk lønnsomt og bærekraftig næringsliv som bidrar til grønn omstilling. 
  • Gjennom Grønn plattform ønsker regjeringen å utløse mer og raskere investeringer fra bedriftene i grønne, bærekraftige løsninger og produkter. Det vil styrke norsk eksport og verdiskaping, og gjøre oss i stand til å gjennomføre nødvendig grønn omstilling og skape grønn vekst. Det vil også gjøre norske bedrifter og forskningsinstitusjoner bedre rustet i møte med de mulighetene som åpner seg opp i EUs forsknings- og innovasjonsprogram Horisont Europa. 
  • Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Siva administrerer Grønn plattform, og har valgt ut de beste prosjektene fra næringslivet og forskningsinstituttene som får støtte. Aktørene samarbeider også med Enova om plattformen. 
  • I Grønn plattform er det ønskelig å se hele løpet fra forskning til kommersialisering og markedsintroduksjon i sammenheng, og på tvers av de involverte virkemiddelaktørene. Plattformen bygger på etablerte ordninger med veldefinerte kriterier for støtte. 
  • Målgruppen for ordningen er bedrifter og forskningsinstitutter, og et konsortium skal stå bak hvert hovedprosjekt. 
  • Åtte av de elleve prosjektene som får midler i denne runden involverer bruk av katapult-senter. 

Et enklere, grønnere og mer helhetlig virkemiddelapparat for næringslivet

Et enklere, grønnere og mer helhetlig virkemiddelapparat for næringslivet

Bedriftene skal få bedre og enklere hjelp med det nye virkemiddelapparatet. Næringsministeren har lyttet til tilbakemeldingene fra næringslivet, og utfordret virkemiddelaktørene til å utvikle seg for framtidens næringsliv.

Bilde av mann i mørk dress i et næringsbygg
Jeg håper at mange vil ta seg tid til å dele sine erfaringer og tanker, og møter opp når vi reiser lander rundt, sier næringsminister Jan Christian Vestre. Foto: NFD

Nylig kunne næringsminister Jan Christian Vestre presentere det nye virkemiddelapparatet, under en seanse hos Siva-inkubatoren Startuplab.

– I det drøye året jeg har fått være næringsminister, har jeg besøkt hundrevis av bedrifter over hele landet. Det jeg får høre igjen og igjen, er at støtten fra virkemiddelapparatet ofte er helt avgjørende, enten det handler om å bygge opp noe nytt, vokse og skalere, eller å komme seg ut i verden, sier næringsminister Jan Christian Vestre.

– Mye fungerer veldig bra, men vi vet også at mange synes det er vanskelig å finne frem. Min ambisjon er at næringslivet skal møte ett virkemiddelapparat som henger godt sammen, sier han.

Fra drøfting til handling

Næringsministeren utfordret derfor lederne i Innovasjon Norge, Eksfin, Siva, Forskningsrådet og Doga. Sammen har de jobbet frem en pakke med forslag til tiltak for å forenkle, sikre et mer helhetlig virkemiddelapparat og bidra til å hjelpe næringslivet på veien til lavutslippssamfunnet.

– Forslagene vi presenterer er et viktig steg i riktig retning. Det næringsrettede virkemiddelapparatet har vært grundig evaluert og gjennomgått i flere år. Nå er tiden for å gå fra drøfting til handling, sier næringsministeren.

Regjeringens ambisjon er at det skal bli lettere og raskere å finne frem.

- Jan Christian Vestre

Næringslivet skal oppleve én vei inn

Det næringsrettede virkemiddelapparatet tilbyr en rekke ordninger og programmer som lån, tilskudd, garantier og ulike kompetansetiltak, for å hjelpe næringslivet med FoU, etablering, vekst, skalering og eksport. Målet er å støtte næringsutvikling som øker den samlede verdiskapingen i Norge innenfor bærekraftige rammer.

Et bredt kunnskapsgrunnlag viser at disse ordningene gir god effekt, og kundene er stort sett fornøyde med den kompetansen og hjelpen de får fra alle de ansatte som jobber hos de enkelte aktørene. Samtidig trekker flere brukere frem at det er mange virkemidler, ordninger og innganger inn til virkemiddelapparatet. Det samlede tilbudet oppleves som lite oversiktlig.

– Regjeringens ambisjon er at det skal bli lettere og raskere å finne frem. Et viktig prinsipp er at det skal være én vei inn til det næringsrettede virkemiddelapparatet, sier Vestre.

Innovasjon Norge skal derfor sammen med Eksfin, Siva og Forskningsrådet videreutvikle den felles digitale løsningen, kalt Én vei inn, for å fortsette å bedre brukervennligheten i det næringsrettede virkemiddelapparatet.

Et helhetlig og koordinert virkemiddelapparat

Regjeringen ønsker også å legge til rette for en mer helhetlig brukerreise på tvers av virkemiddelaktørene. Bedriftene må få bedre og mer tilpasset bistand, for eksempel gjennom mer koordinering og samarbeid på tvers av virkemiddelaktørene.

– Vi må i større grad utnytte helheten i fagmiljøene og ekspertisen som finnes i virkemiddelapparatet i hele landet, slik at vi best mulig kan hjelpe næringslivet på veien til lavutslippssamfunnet, sier Vestre.

Virkemiddelaktørene har derfor foreslått en rekke tiltak for å sikre et mer helhetlig tilbud. Sammen skal de utnytte kompetansen som finnes, på en bedre måte.

Bilde av mann i mørk dress foran en storskjerm.
Næringsminister Jan Christian Vestre har ambisjoner om at næringslivet skal møte ett virkemiddelapparat, som henger godt sammen. Foto: NFD

Hjelp på veien til lavutslippssamfunnet

Regjeringen foreslår at det innføres et hovedprinsipp om at prosjekter som mottar støtte gjennom det næringsrettede virkemiddelapparatet, skal ha en plass på veien mot omstillingsmålet for 2030, og at Norge skal være et lavutslippssamfunn i 2050.

Prinsippet favner både prosjekter med nøytral effekt og prosjekter med positiv effekt på grønn omstilling, og er for eksempel ikke til hinder for å støtte gode prosjekter i petroleumsnæringen. Virkemiddelapparatet skal mobilisere gode prosjekter som bidrar til grønn omstilling eller svarer til andre viktige formål, blant annet innenfor områdene som er pekt ut i regjeringens veikart for et grønt industriløft.

– For at Norge skal lykkes på veien til lavutslippssamfunnet trenger vi et virkemiddelapparat som løfter frem de gode prosjektene, og som bistår næringslivet med å finne gode løsninger, sier Vestre.

Næringsministeren vil be virkemiddelaktørene i 2023 utvikle og teste en samarbeidsform på tvers av aktørene, med mål om en koordinert innsats i arbeidet med grønn omstilling.

– Jeg legger altså ikke opp til at det blir noen større sammenslåinger eller nedleggelser nå. Aktørene vil bestå, selv om det kan bli justeringer mellom dem. Vi skal hele tiden vurdere hvordan virkemiddelapparatet kan utvikle seg og bli best mulig. Sånn er det for næringslivet, og sånn må det også være for oss, sier Vestre.

Innspillene som virkemiddelaktørene gir, skal vurderes nærmere av departementet. Næringsministeren vil rett etter jul innhente innspill fra partene i arbeidslivet og andre interessenter.

Les mer om tiltakene på regjeringen.no

Skal åpne døren til innlandsoppdrett

Skal åpne døren til innlandsoppdrett

Klosser Innovasjon mener innlandsoppdrett av røye kan bli en ny vekstnæring i Innlandet. skal de bidra til at det blir raskere og enklere å få gjennom akvakultur-konsesjoner og etablere landbaserte oppdrettsanlegg i regionen.

Bilde av ti personer foran et kar med fisk.
Noen av prosjektets samarbeidspartnere: (F.v.) Inga Blæsterdalen ved Statsforvalteren i Innlandet, Øyvind Nordstrand i Innlandet fylkeskommune, Karina Hauge Johansen i Klosser Innovasjon, Erik Lagethon i Innlandet fylkeskommune, Stein Jeanette Harby Lien i Høgskolen i Innlandet, Arne Magnus Hekne i Innlandet fylkeskommune, Line Andersen ved Statsforvalteren i Innlandet, Anders Waldemar Olsen ved Statsforvalteren i Innlandet og Olav Berge ved Høgskolen i Innlandet. Foto: Klosser Innovasjon

Siva-inkubatoren har ansvaret for flere regionale utviklingsprosjekter med stor betydning for Innlandet, der de skal bidra til etablering og utvikling av nye vekstbedrifter, og skape vekst i etablert næringsliv.  

– Som en del av Siva-strukturen har de tilgang til nettverk, partnere, kompetanse og fasiliteter, og kan bli en viktig brikke for å bidra til at regionen når sine ambisjoner rundt oppdrett, sier direktør for Sivas Innovasjonsavdeling, Kristin Eriksen.  

Som en del av Siva-strukturen har Klosser Innovasjon tilgang til nettverk, partnere, kompetanse og fasiliteter, og kan bli en viktig brikke for å bidra til at regionen når sine ambisjoner rundt oppdrett

- Kristin Eriksen

Nødvendig innovasjon i det offentlige

Landbasert oppdrett av røye har i lang tid vært et satsingsområde i Innlandet. Klosser Innovasjon har jobbet med røyesatsing helt siden 2014, gjennom prosjektet Arctic Red. Nye fiskeoppdrettsanlegg i regionen har imidlertid latt vente på seg. 

Etablering er kompetansekrevende både for det offentlige og for konsesjonssøkerne, og utfordringer med søknadsbehandling og anleggsplanlegging får mye av skylden for at landbasert oppdrett ikke har blitt den vekstnæringen man håpet på. Gjennom innovasjonsprosjektet «Døren til realisering av Innlandsoppdrett» skal utviklingen snus. Prosjektet skal ledes av Klosser Innovasjon i samarbeid med Innlandet fylkeskommune. 

– Landbasert matfiskoppdrett er nytt for regionen, og utfordringene er sammensatte både for det offentlige og for aktørene selv. Det er uvant med akvakultur i Innlandet, og kompetansenivået er ikke høyt nok, sier prosjektleder Karina Hauge Johansen i Klosser Innovasjon. 

Bilde av tre pesoner som ser på rognskap som står klare til gytesesong.
Prosjektleder Karina Hauge Johansen viser fram rognskapene, som står klare til gytesesongen. Foto: Klosser Innovasjon

Raske avklaringer og kompetanseheving

Ifølge Johansen er bakgrunnen for prosjektet et felles ønske om kompetansehevingstiltak i det offentlige, og tilrettelegging for raskere avklaringer. Det skal også gjøres en vurdering av hvor slik virksomhet egner seg best, eller eventuelt ikke bør være.
 

– Prosjektet har fire arbeidspakker som går over tre år (2022 – 2025), og skal prøve å fjerne hindringene som sinker utviklingen. Hovedmålet er å tilby bedre forutsetninger, saksbehandling og rådgiving for etablering av innlandsoppdrett av røye, sier Johansen. 

Arbeidspakkene har hver sine delmål, som sammen bygger opp under hovedmålet: 

  • Delmål 1: Innovasjon i offentlig saksbehandling og rådgiving: Skape tett samarbeid mellom partene i den offentlige forvaltningen med forutsigbar, kompetent og resultatorientert saksbehandling, samt bedre rådgiving rundt akvakultur i Innlandet.
     
  • Delmål 2: Moderne produksjonsanlegg for røye: Sammenstille kunnskap og oppnå «bestillerkompetanse» i akvakultursektoren for økt rådgivingsevne rundt teknologi og oppdrettssystemer til innlands røyeoppdrett.

  • Delmål 3: Grunnpilar Arctic Red: Videreutvikling mot bærekraftig tilbyder av rogn til det kommende markedet, samt implementere nytt genetisk verktøy i avlsarbeidet for å sikre produksjonsstammens fremtid.

  • Delmål 4: Tilrettelegge realisering: Legge til rette for og gjøre avklaringer som trengs rundt lokasjoner som potensielt kan egne seg for oppdrett i innlandet, samt analyse av verdiskapingspotensialet. 

 

Et samarbeidsprosjekt

I tillegg til Klosser Innovasjon og Innlandet fylkeskommune er Nofima, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Høgskolen i Innlandet (HINN), Statsforvalteren i Innlandet og Mattilsynet samarbeidspartnere i prosjektet. 

Karina Hauge Johansen har troen på at dette kan gjøre at det løsner for etableringen av landbaserte oppdrettsanlegg i regionen. 

– Det er nemlig ikke lenger et spørsmål om det blir landbasert matfiskoppdrett i Norge, men når. Hvis Innlandet også vil ta del i denne bransjen, er dette veien å gå, sier prosjektlederen. 

Klosser Innovasjon

Klosser Innovasjon er operatør av Sivas inkubasjonsprogram, og leder prosjekter med støtte fra flere andre næringspolitiske virkemidler. I grensesnittet mellom de ulike forretningsområdene har selskapet blant annet bygget opp et bioøkonomisenter med sekretariat for matklyngen NCE Heidner Biocluster, og ikke minst innovasjonssenteret BioSmia – et senter for markedsdrevet bioinnovasjon. Et av de mest ambisiøse prosjektene er satsingen på landbasert oppdrett av røye. Dette er et nasjonalt avlsprogram hvor man mobiliserer gründere på Innlandet. 

Klosser Innovasjon har de siste ti årene fulgt en ambisiøs strategi, med inkubatoren som bærebjelke i et helhetlig innovasjonstilbud. I tillegg til inkubatorvirksomheten tar de på seg oppdrag på vegne av andre aktører i virkemiddelapparatet, fylkeskommuner og kommuner. Selskapet har spesielt fokus på å utvikle områder hvor Innlandets næringsliv har naturgitte fordeler eller potensial til å bygge konkurransefortrinn. 

Klosser Innovasjon er et resultat av en fusjon av to kunnskapsparker som i sin tid ble etablert av Siva sammen med tidligere Hedmark fylkeskommune, Hamar kommune, Kongsvinger kommune og en rekke større og mindre private aktører. Målet var å stimulere til mer innovasjon og vekst i det regionale næringslivet. 

Bedrifter over hele landet får tilgang til nettverk og mer kompetanse

Bedrifter over hele landet får tilgang til nettverk og mer kompetanse

I januar 2023 starter en ny tiårig programperiode for Sivas næringshage- og inkubasjonsprogrammer. 73 innovasjonsselskaper over hele landet skal gjennom programmene bidra med nettverk, partnere og kompetanse til norske bedrifter.

Bildet viser to smilende damer som står foran en vegg
Selskaper over hele Norge er representert blant de nye operatørene i Sivas programvirksomhet, som starter på en ny tiårsperiode i januar 2023. Her er Siva representert ved direktør for Innovasjon, Kristin Eriksen (t.v.), og fagleder for team inkubator og næringshage, Randi Torvik.

– Regjeringen vil forsterke innsatsen for vekst og utvikling i norsk industri og øvrig næringsliv, blant annet gjennom sterke innovasjonsselskaper i alle fylker. Sivas næringshage- og inkubasjonsprogrammer er sentrale virkemidler for å legge til rette for vekst, omstilling og eksport for tusenvis av bedrifter i hele Norge, sier kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp). 

En nasjonal struktur

Siva har gjennom sine næringshage- og inkubasjonsprogrammer skapt en nasjonal struktur av næringshager og inkubatorer. De som blir del av denne blir såkalte Siva-partnere, og drar nytte av topp kompetanse, utstyr, læring og kunnskapsdeling, uansett hvor i landet de holder til. Programmene bidrar til at bedriftene raskere når sine forretningsmessige ambisjoner. En sterk struktur og sterke enkeltoperatører er avgjørende for at Norge skal nå vedtatte mål knyttet til bærekraft, klima og eksport.  

Blant totalt 89 søkere er 38 tatt opp i det nye næringshageprogrammet, som er distriktsrettet. 35 søkere er tatt opp i inkubasjonsprogrammet, som er internasjonalt- og eksportrettet.  

– Gjennom næringshageprogrammet skal vi bidra til å skape et levedyktig og fremtidsrettet næringsliv i distriktene, og gjennom inkubasjonsprogrammet til å skape morgendagens konkurransedyktige bedrifter som lykkes i internasjonale markeder. Det blir også viktig å bidra til at dette skjer på en bærekraftig måte, sier Kristin Eriksen, direktør Innovasjon i Siva.    

Sivas næringshage- og inkubasjonsprogrammer er sentrale virkemidler for å legge til rette for vekst, omstilling og eksport for tusenvis av bedrifter i hele Norge

- Sigbjørn Gjelsvik

God prosess

Begge programmene finansieres gjennom statsbudsjettet, med årlige bevilgninger fra Kommunal- og distriktsdepartementet. I bunn for utviklingen av de nye programmene ligger et bredt kunnskaps- og erfaringsgrunnlag fra den tiårige programperioden som nå går mot slutten. Tett dialog og involvering av næringsliv, fylkeskommuner og andre virkemiddelaktører har også vært viktig for å utvikle relevante og effektive programmer. Siva er operatør, mens fylkeskommunene er oppdragsgivere som står for finansieringen. 

– Prosessen med utlysning, vurdering av søknader og opptak er gjennomført i tråd med vedtatt tidsplan. Det er lagt ned betydelig arbeid fra Siva på nasjonalt nivå og fylkeskommunene på regionalt nivå, og samarbeidet gjennom prosessen har fungert veldig godt, forteller Carl-Jakob Midttun, leder i programstyret for næringshage- og inkubasjonsprogrammene. 

Følgende selskaper er plukket ut gjennom innstillingen fra Siva og fylkeskommunene: 

Siva gir tilskudd til operatørene i næringshage- og inkubasjonsprogrammene basert på en differensiert tilskuddsmodell, som skal sikre effektiv bruk av offentlige midler. Det er fem tilskuddsnivåer i næringshagemodellen, og ni nivåer i inkubasjonsmodellen. Støtten er med forbehold om endelig vedtak i statsbudsjettet. 

Næringshager

Støtte  Næringshager 
3 500 000  Hardanger og Voss Næringshage og Lister Nyskaping 
2 800 000  Fremtidens Industri, Hermetikken Kulturnæringshage, Klar Bedrift, Næringshagen Midt-Troms, Nordkappregionen Næringshage, Rogaland Ressurssenter, Rørosregionen Næringshage, Sápmi Næringshage, Sentrum Næringshage, Stryn Næringshage, Sør-Hedmark Næringshage, Telemark Næringshage og Vindel 
2 400 000  Buskerud Næringshage, Egga Utvikling, Hallingdal Næringshage, Lindesnesregionen Næringshage, Medvind24 Næringshage, Nasjonalparken Næringshage, Nordveggen, Orinor, Pågang Næringshage, Skåppå, Sognefjorden Næringshage, Suldal Vekst og Tindved Kulturhage 
2 100 000  Inam, Landsbyen Næringshage, Sunnmøre Kulturnæringshage og TEAL 
1 700 000  Blått Kompetansesenter, Halti Næringshage, Linken Næringshage, Næringshagen Østfold, Sør-Østerdal Næringshage og Valdres Næringshage 

Inkubatorer

Støtte  Inkubatorer 
7 000 000  VIS - Vestlandets Innovasjonsselskap 
6 000 000  Aleap og ÅKP 
5 000 000  Innoventus Sør, KPB – Kunnskapsparken Bodø, Kunnskapsparken Helgeland, ProtoMore Kunnskapspark og Validé  
4 500 000  Startuplab (Oslo) 
4 000 000  Klosser Innovasjon, Kobben, Kongsberg Innovasjon, Kunnskapsparken Vestland, Proneo, Proventia, Smart Innovation Norway og Vaager Innovasjon 
3 500 000  Atheno, Industriutvikling Vest, KUPA, Norinnova og Oslo Cancer Cluster Incubator 
3 000 000  6AM Accelerator, Kjeller Innovasjon og T:Lab 
2 200 000  Aggrator, Aksello, Kystinkubatoren og Vindel 
1 700 000  Fremtidens Industri, Orinor, Pan Innovasjon, Pro Barents, ShareLab, Skåppå og Startuplab (Vestland) 

 

Bakgrunn & fakta

Sivas næringshage- og inkubasjonsprogrammer er tiårige programmer.  
Fra januar 2023 starter en ny, tiårig programperiode, som ble lyst ut i juni 2022. Det er i forbindelse med dette gjort en beslutning om opptak av 38 næringshager og 35 inkubatorer. 

Bærekraftig omstilling, digitalisering, vekst og økt eksport er sentrale stikkord i Sivas nye programmer. 

En næringshage er et innovasjonsselskap som tilbyr bedriftene tjenester som bedriftsrådgivning, hjelp til utvikling av forretningsidéer, markedsplanlegging, nettverksbygging, internasjonalisering og andre utviklingsrelaterte oppgaver til en subsidiert kostnad. 

En inkubator er et innovasjonsselskap, eller del av et innovasjonsselskap. Disse bidrar til etablering og utvikling av nye bærekraftige vekstbedrifter og skaper vekst i etablert næringsliv gjennom å tilby og tilgjengeliggjøre rådgiving innenfor forretningsutvikling og kommersialisering til en subsidiert kostnad. Inkubatorene skal bidra til økt eksport gjennom bistand til vekst og skalering i bedriftene. De tilbyr et faglig og sosialt miljø hvor gründere, bedrifter, akademia, FoU-miljøer, investorer og andre kobles sammen.