Rigger Sørlandet for blå vekst
Norge skal femdoble havbruksproduksjonen innen 2050, og det er ikke bare laks som skal bidra til veksten. Innakva-prosjektet på Sørlandet illustrerer hvordan enkeltregioner kan bidra til oppblomstringen av kjernevirksomhet innen fremadstormende norske næringer.
Publisert 24.03.2023
Den blå næringen er i vekst også i den sørlige landsdelen. Leverandørindustrien, som tradisjonelt har vært fokusert på olje- og gassindustrien, vender seg mer og mer mot de marine mulighetene. I planen for å mangedoble havbruk-produksjonen innen 2050 er det altså ikke bare laks som skal bidra til at Norge når målene.
– Det startet med en minikonferanse i Flekkefjord for fem år siden. Gjennomgangstonen der var at 'Nå må vi begynne å bruke penger der det er mulighet for fremtidig vekst'. Resultatet av konferansen ble Innakva-prosjektet, finansiert av Sørlandets kompetansefond i Vest-Agder, forteller Christiane E Skage, som er daglig leder i Siva-næringshagen Lister Nyskaping.
Prosjektet ble sparket i gang i 2018, og rettet seg mot lokale bedrifter som produserte mat og skapte andre verdier fra sjø og ferskvann, samt virksomheter som leverte tjenester til disse. Innakva var eid av det regionale næringsselskapet Lister Nyskaping, og Liv Birkeland ble utnevnt til prosjektleder.
– Den blå næringen i landsdelen er ikke som på Vestlandet og nordover, der den domineres av sjøbasert oppdrett av laks. I vår landsdel finnes også noe laks, men det er større oppmerksomhet på andre sjø- og landbaserte produksjoner. Vi har også viktige bedrifter som leverer produkter og tjenester til oppdrettsnæringen langs kysten, forklarer Birkeland.
Identifiserte tre store utfordringer som måtte håndteres
I forkant av prosjektstart var prosjektlederen i dialog med de lokale bedriftene.
– Den blå næringen har et enormt potensial, men virksomhetene vi snakket med pekte særlig på tre utfordringer. Det ene var mangel på kompetent arbeidskraft. Eller som bedriftene sa; vi stjeler folk fra hverandre. For det andre var dialogen med det offentlige vanskelig, og det tredje punktet var at de ønsket mer og tettere samarbeid i det lokale næringslivet. Dette var utfordringer vi ønsket at Innakva-prosjektet skulle bidra til å løse, sier Birkeland.
Dersom det skulle gi noe mening for næringslivet, måtte det handle om å øke omsetningen og skape flere lønnsomme arbeidsplasser.
– For å få til dette på sikt, så vi behovet for å etablere et varig og produktivt innovasjonsmiljø for både eksisterende og nye virksomheter. Samtidig må den blå verdiskapingen hvile på en langsiktig og bærekraftig forvaltning av naturressursene. Bedriftene i samarbeidet er svært opptatt av dette. De ser seg selv som en del av løsningen, forklarer Birkeland.
Lister Nyskaping har latt seg inspirere av fem-faktor innovasjonsmodellen, som tidligere BI-rektor Torger Reve har vært en sentral talsperson for. Modellen illustrerer hvordan framveksten av nye virksomheter avhenger av godt samspill mellom myndigheter, kunnskapsmiljø, næringsliv, kapital og entreprenørene selv.
Utdanningsinstitusjoner som kompetansepartnere
Universitetet i Agder (UiA) er en viktig kompetanseleverandør for næringslivet på Sørlandet. Gjennom Innavka-prosjektet utviklet det seg et samarbeid mellom universitetet og bedrifter innen den blå næringen. Dette ble blant annet avgjørende for at UiA gikk inn for å opprette et masterstudium i kystsoneøkologi. Slik oppstår det synergier mellom undervisning, forskning og bedriftenes virksomhet og behov for kunnskap og kompetanse. Det er også samarbeid om infrastruktur som UiA kan bruke til sin forskning og undervisning, og som bedriftene har nytte av i sitt innovasjonsarbeid.
– Vi har etablert gode relasjoner mellom UiA og næringslivet, og vi har fått på plass mer varige strukturer for fremtidig samarbeid. De fleste virksomhetene i den blå næringen ligger i Listerregionen. Vi må innrømme at vi tidligere opplevde at universitetet var litt langt borte. Gjennom konkret samarbeid har vi opplevd stor interesse og imøtekommenhet, noe som gjør at vi i dag har en sterkere opplevelse av UiA som «vårt universitet», sier Christiane E Skage i Lister Nyskaping.
I tillegg opprettet fylkespolitikerne en linje for blått naturbruk ved Flekkefjord videregående skole. De første lokale ungdommene med fagbrev i akvakultur er allerede på vei ut i næringslivet.
– Vi har fått etablert bedriftsforeningen Innakva KLYNGE, som nettopp passerte 60 medlemmer, fra Risør i øst til Sokndal i vest. Klyngen skaper nyttige samarbeid på tvers, løfter bedriftenes perspektiv og bygger identiteten til den blå næringen, sier Skage.
For Lister Nyskaping ble selve prosjektet avsluttet i fjor. Men det viktigste for Skage er at næringsselskapet sammen med næringslivet fortsatt arbeider for de overordnede målene. Det handler om verdiskaping basert på en bærekraftig bruk og forvaltning av de marine ressursene. Dette vil gi en langsiktig og positiv utvikling for både etablerte og nye virksomheter. Det gir unge arbeidstakere i regionen muligheter til å finne arbeid og selv ta del i utviklingen av en spennende næring.
– Det er så viktig at vi som region, enten vi snakker om Lister eller Agder, forstår de ulike rollene vi har. Det gjelder enten vi sitter i en kommune, i en bedrift, i en utdanningsinstitusjon, i et bankmiljø, eller vi er tilretteleggeren som koordinerer og dytter på for at systemet skal fungere bedre. Det er den funksjonen jeg føler Innakva-prosjektet har hatt, sier Skage.
Ser allerede positive resultater
I tillegg til foreningen Innakva KLYNGE er også selskapet Innakva LAB AS et resultat av prosjektet. Det fungerer som en tilrettelegger og ressurs for forskning og utviklingsarbeid, der bedrifter og forskningsmiljøer finner sammen. Selskapet har nettopp ansatt ny daglig leder, Øyvind Iversen, som lokalt er en profilert næringslivsleder med erfaring fra andre industrier.
– Fra skipsbyggingsbransjen har jeg alltid hatt interesse for fiskeri og de blå næringene. Litt på avstand har jeg også beundret og vært fascinert av de ulike aktørene som har etablert framtidsrettede, marine produksjonsbedrifter i regionen, sier Iversen.
Eksempler på dette er:
- Stolt Sea Farm i Kvinesdal, som produserer piggvar ved hjelp av spillvarme fra smelteverksindustri like ved. De har holdt på med det i over 30 år og er i så måte unike i Norge
- Arctic Seaweed, Seaweed Production, Sørskjell og andre bedrifter med lavtrofiskeproduksjoner. Slik bedrer de miljøsituasjonen i sjøen gjennom å hente ut næringsstoff direkte ut fra vannmassene
- Norsk oppdrettsservice, Fiskevelferd, Nekkar og Landbasert akvakultur Norge er eksempler på bedrifter som leverer giftfrie løsninger for luseproblematikken i laksenæringen og lager utstyr som bedrer dyrevelferd og reduserer energiforbruk
Liv Birkeland mener den sosiale og miljømessige bærekraften må gå hånd i hånd med økonomisk bærekraft. Sistnevnte er imidlertid den enkleste å måle:
– De siste årene har fiske og havbruk hatt en spesielt positiv utvikling i Lister. I analyser fra Telemarksforskning er denne sektoren én av få som kan vise til faktisk vekst. Fiske og havbruk er nesten dobbelt så godt representert her som i gjennomsnitt for landet. Vi ligger rett under Ofoten, og foran regioner som Molde og Ålesund, Hardanger og Tromsø.
– Dette utgjør bare 150 arbeidsplasser. Men i «lille Lister», der vi kjemper for hver eneste arbeidsplass, er dette svært betydningsfullt. Antallet har økt med hele 42 prosent siden 2017. Det er betydelig! I evalueringa av Innakva-prosjektet har vi hatt en spørreundersøkelse for å finne ut hva folk tenker om effekten prosjektet har hatt. Det mest gledelige jeg som prosjektleder leser ut av undersøkelsen, er at det er særlig folk som selv arbeider i næringa som mener at prosjektet kan ta noe av æren for den positive utviklingen. Om bedriftene sier vi har lykkes, da har vi lykkes, mener Liv Birkeland.
