Sivas nasjonale næringshage- og inkubasjonsprogram ble tidligere i år forsterket med 40 millioner kroner som en del av en nasjonal krisepakke knyttet til korona-epidemien. Nå er pengene utbetalt til aktørene som har spilt inn behov.

Publisert 22.12.2020

Midlene skal bidra til vekst og utvikling hos norske bedrifter i en krevende tid, og er bevilget til fylkeskommunene som oppdragsgivere for Sivas næringshage- og inkubasjonsprogrammer.

Avgjørende støtte

Vestland, Møre og Romsdal, Rogaland og Trøndelag er blant fylkene som har fått mest. Administrerende direktør Ingrid R. Lorange i Siva håper krisepakken kommer godt til nytte for bedriftene, som hun mener har gjort en formidabel jobb i en krevende situasjon.

– Vi står i en alvorlig krise og mange har bokstavelig talt en lang vinter foran seg, enten det er snakk om gründere eller etablert næringsliv. Nå er pengene utbetalt, og det er utrolig viktig at de settes raskt i arbeid, påpeker Lorange.

De to programmene til Siva har vist seg som effektive verktøy i den rådende pandemien. Formålet med krisepakken har vært å sørge for at næringshagene og inkubatorene fortsatt kan bistå bedrifter som har behov for kompetanse, nettverk og andre vekstfremmende tiltak etter virusutbruddet. Fordelingen av tilskuddet på 40 millioner er basert på samtlige næringshager og inkubatorer sine estimater på forbruk og behov for ekstra midler i inneværende år, og er gjort i tett dialog mellom Siva og fylkeskommunene.

– I den situasjonen vi er inne i er det tydelig at den nasjonale innovasjonsinfrastrukturen av næringshager og inkubatorer er relevante for å sikre omstilling og vekst i norsk næringsliv.- Ingrid R Lorange

Viktig for fremtiden

Innovasjonsselskapene, som er operatører for programmene, fikk brått en ny hverdag da pandemien slo inn for fullt, og det er grunn til å tro at situasjonen vil vedvare for mange. Flere opplevde at gründere og bedrifter satte sine utviklingsprosjekter på vent, noe som medførte inntektsbortfall. På den annen side tok et betydelig antall bedrifter kontakt og søkte støtte, noe som gjorde at eksisterende programtilskudd ikke strakk til. Økte midler ble en forutsetning for å sikre fortsatt bistand til bedrifter rundt om i landet.

– Det er etter vår vurdering meget effektiv ressursbruk å benytte denne strukturen av operatører som har bygget kompetanse og nettverk over tid. Et tilleggsmoment er betydningen av å opprettholde den kompetansen og kapasiteten som er bygd opp hos disse operatørene over mange år. I den situasjonen vi er inne i er det tydelig at den nasjonale innovasjonsinfrastrukturen av næringshager og inkubatorer er relevant for å sikre omstilling og vekst i norsk næringsliv. Når denne krisen snur vil behovet for deres tjenester sannsynligvis være større enn noen gang, påpeker Ingrid R. Lorange.

Nasjonal struktur

Hun sikter til at næringshage- og inkubasjonsprogrammene over tid har utviklet en struktur av relevante og sterke programoperatører som arbeider tett på bedriftene, og som har opparbeidet seg en sentral rolle i regionale og nasjonale økosystemer for innovasjon og næringsutvikling. Næringshagene og inkubatorene har utviklet seg til viktige utviklingsmiljøer for kommuner, fylkeskommuner og privat næringsliv, og utfører blant annet førstelinjetjeneste for godt over hundre kommuner. I dag er det totalt 73 programoperatører, hvorav 39 er innenfor næringshageprogrammet og 33 er innenfor inkubasjonsprogrammet. Gjennom programmene har i overkant av 4000 bedrifter og gründere de siste årene mottatt bistand til etablering, utvikling og vekst.

Fylkesvis oversikt, med total sum og aktørene som har fått økt tilskudd: