Forfatter: Ragnhild Bjøru

Grønn plattform utlyser forprosjekter

Grønn plattform utlyser forprosjekter

Regjeringen bevilget tidligere i år en milliard kroner til oppstart av Grønn plattform. Dette er en del av regjeringens tiltakspakke til grønn omstilling. Første utlysning er nå ute.

 

Publisert 10.11.2020

Grafikk gronn plattform
Foto: BOLDT/PostPost

Grønn plattform skal forvaltes av Siva, Innovasjon Norge, Enova og Forskningsrådet. Pengene skal settes raskt i arbeid, men satsingen skal handle om mye mer enn penger

Tett samarbeid

– Grønn plattform er en langsiktig satsing som gir næringsliv og forskningsinstitutter et insentiv til å satse på teknologien og løsningene som vil gi lavere utslipp og grønn vekst. Dette er et viktig tiltak som skal bidra til å skape de nye grønne arbeidsplassene som skal hjelpe Norge ut av koronakrisen, sier næringsminister Iselin Nybø.

De fire virkemiddelaktørene har ulike oppgaver og fortrinn som vil komme til nytte i et forsterket samarbeid. Siva bidrar gjennom katapult-sentrene, som gjør det enklere for innovative bedrifter å utvikle prototyper, teste og simulere. Målet er å tilby en infrastruktur hvor prosjektene kan testes ut.

– For å lykkes i overgangen til en bærekraftig økonomi må våre komplementære roller, ansvar og virkemidler spille tett sammen. Med Grønn plattform vil bedriftene og forskningsinstitusjonene kunne få et samlet tilbud som støtter prosjektene i ulike faser og for ulike behov, sier administrerende direktør Ingrid R. Lorange i Siva.

– Grønn plattform er en langsiktig satsing som gir næringsliv og forskningsinstitutter et insentiv til å satse på teknologien og løsningene som vil gi lavere utslipp og grønn vekst.

- Iselin Nybø, næringsminister

Tildelinger over tre år
Milliardbevilgningen skal gjelde for perioden 2020-2022. Tildelingene vil skje i to trinn. I første runde utlyses forprosjekter på inntil 300.000 kroner. Hovedutlysningen vil skje på nyåret i 2021. Tildelingene her vil trolig ligge i størrelsesorden 50-150 millioner kroner og gis medio 2021.

Grønn plattform omfatter alle teknologi- og bransjeområder som kan bidra til grønn omstilling og som kan vil ha internasjonal konkurransekraft i lavutslippssamfunnet. Det vil være en bedrift eller et institutt som sender søknaden, men bak en søknad skal det stå solide, brede næringslivsforankrede samarbeidskonsortier som kan levere de beste prosjektene.

Grønn plattform skal dekke aktiviteter fra forskning til marked, enten i ett stort prosjekt eller i summen av flere prosjekter.

– Korona-situasjonen har vist oss verdien av det å kunne snu seg rundt. Vi må bygge videre på og styrke omstillingsevnen i norsk næringsliv, sier næringsminister Iselin Nybø.  

Lenker:

Hele utlysningen

Søk om forprosjekt

– Vekst og innovasjon kommer ikke av seg selv

– Vekst og innovasjon kommer ikke av seg selv

– Å få frem ny næringsvirksomhet, mer innovasjon, omstilling og vekst i hele landet kommer ikke av seg selv. Derfor er det viktig å ha sterke kompetansemiljø som kan bidra med nettverk, rådgiving og erfaring.

Publisert 06.11.2020

Bildet viser to personer, en mann og en dame, som står ved et bord med en TV-skjerm bak seg
Kommunikasjonsdirektør Preben Sandborg Røe og administrerende direktør Ingrid Riddervold Lorange fra Siva er klar til å ønske velkommen til Siva partnersamling

Det sa distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland i en videohilsen til 39 næringshager, 33 inkubatorer og fem katapult-sentre da de møttes til Siva sin digitale partnersamling. I alt deltok 185 personer.

Et tyngdepunkt i regionen

Ministeren pekte på at 2020 har vært ekstremt utfordrende, og betegnet kompetansen og tjenestene til næringshagene og inkubatorene som avgjørende i denne perioden.

- Det er liten tvil om at våre næringshager er en enormt viktig del av det norske innovasjonssystemet. Jeg er opptatt av hvordan vi legger til rette for muligheter i hele landet, og dere er en viktig faktor for den veksten og næringsutviklingen vi er avhengig av ute i distriktene. Jeg er glad for at de lokale bedriftene har god støtte fra dere, for å utvikle nye og lønnsomme arbeidsplasser, sa ministeren.

En næringshage er ofte et tyngdepunkt for næringsutvikling i regionene, påpekte Helleland.

Å få frem ny næringsvirksomhet, mer innovasjon, omstilling og vekst i hele landet kommer ikke av seg selv. Derfor er det viktig å ha sterke kompetansemiljø som kan bidra med nettverk, rådgiving og erfaring.

- distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland

Avgjørende med tilstedeværelse

– Den jobben dere har gjort, og gjør hver dag, illustrerer betydningen og effekten av Siva-strukturen og alt det vi jobber sammen om. Siva satser, og vi mener vi kan gjøre en større forskjell – sammen med dere, sa administrerende direktør i Siva, Ingrid R. Lorange, i sitt innlegg.

– Dere kjenner behovene til næringslivet, og er med på å realisere suksesser og avhjelpe kriser hver dag. Tilstedeværelse lokalt, og samspill i hele Siva-strukturen, er helt avgjørende for suksess.

Lorange viste blant annet til rapporten «Næringslivets betydning for levende og bærekraftige lokalsamfunn», som nylig ble lagt frem av Distriktsnæringsutvalget.

– Utvalgets rapport peker blant annet på Siva-strukturen som et godt virkemiddel, og vi må alle bidra til at næringshagene, inkubatorene og katapult-sentrene utnyttes mest mulig til det beste både for lokalsamfunn og Norge.

Bildet viser en skisse fra lobbyen til en digital samlingVellykket med digitalt format

For Siva ble årets partnersamling en pilot på muligheten for å samle strukturen på en digital arena. Gjennomføringen ble vellykket, og tilbakemeldingene fra deltagerne tyder på at konseptet traff med både innhold, gjennomføring og plattform.

– Vi hadde som mål å gi deltagerne våre noe mer enn de vanlige digitale møtene. Vi ønsket å bidra til en visuelt god opplevelse og gjenskape følelsen av å faktisk være samlet, sier kommunikasjonsdirektør Preben Sandborg Røe i Siva.

183 millioner til inkubatorer og næringshager

183 millioner til inkubatorer og næringshager

- Godt arbeid over tid til nytte for bedriftene, gjør at hele 16 næringshager og 16 inkubatorer i 2021 får økt tilskudd gjennom Næringshageprogrammet og Inkubasjonsprogrammet, sier Kjerstin Spjøtvoll, direktør Innovasjon i Siva.

Publisert 29.10.2020

Bildet viser tre mennesker foran et vindu som gir high-five
Bildet viser tre mennesker foran et vindu som gir high-five

En nasjonal evaluering viser at næringshager og inkubatorer over hele landet har hatt en sterk utvikling de siste årene.

I 2021 får 39 næringshager og 33 inkubatorer til sammen minimum 182,9 millioner kroner i tilskudd via de to programmene. Det er 22,2 millioner mer enn i 2020, som gir en samlet økning på 13,8 prosent.

Fylkeskommunene er oppdragsgivere til programmene og beslutter de økonomiske rammene. Fylkeskommunen kan i tillegg øke tilskuddet til den enkelte næringshage og inkubator. Tildeling er gitt under forutsetning av budsjett-beslutninger i Stortinget og fylkeskommunene. Kommunal- og regionaldepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet eier de to nasjonale programmene.

Næringshagene og inkubatorene mottar tilskudd basert på en vurdering av oppnådde resultater og antatt potensial. Innplasseringen på tilskuddsnivåene vil gjelde ut programperioden, hvilket vil si de to neste årene. Næringshagene får 1,5 - 2,5 millioner kroner årlig fordelt på fire tilskuddsnivåer. Inkubatorene får 1,5 - 5 millioner kroner fordelt på fem nivåer.

- Næringshager og inkubatorer gjør en kjempejobb for at bedrifter over hele landet raskere skal lykkes med sin vekst og utvikling. Det er ekstra viktig i den tiden vi nå er inne i.

- Kjerstin Spjøtvoll, direktør Innovasjon i Siva

Både næringshage- og inkubasjonsprogrammet kan vise til meget gode resultater de siste årene, og viser at tilskuddsnivåer som følger av resultat og potensial i en nasjonal konkurranse gir tydelige insentiver til utvikling.

- Næringshager og inkubatorer gjør en kjempejobb for at bedrifter over hele landet raskere skal lykkes med sin vekst og utvikling. Det er ekstra viktig i den tiden vi nå er inne i, sier Kjerstin Spjøtvoll.

Inkubatorene StartupLab, Validè, Vis, Aleap og Protomore kunnskapspark får minimum fem millioner kroner hver som følge av innplassering på høyeste tilskuddsnivå.

Buskerud Næringshage, Nasjonalparken Næringshage, Rørosregionen Næringshage, Sør-Hedmark Næringshage, Nordkappregionen Næringshage og Fremtidens Industri får minimum 2,5 millioner kroner hver som følge av innplassering på høyeste tilskuddsnivå for næringshagene.

Norge er avhengige av at vi tar hele landets naturressurser, kompetanse, kunnskap og kultur i bruk slik at mange bedrifter lykkes.

- Vår rolle er å legge til rette for at flest mulig bedrifter får sjansen til å realisere sine forretningsideer, bli konkurransedyktige, samt å bidra til at flest mulig får den hjelpen de trenger for å vokse, helst også internasjonalt, sier Kjerstin Spjøtvoll.

Siva – Selskapet for industrivekst – er et statlig foretak som utvikler, eier og finansierer en nasjonal infrastruktur for innovasjon og næringsutvikling bestående av inkubatorer, næringshager, katapult-sentre, innovasjonsselskaper, samt innovasjonssentre og industribygg.

Gjennom Siva-strukturen får bedriftene nettverk, partnere, kompetanse, og fasiliteter, der de kan dra nytte av andres erfaringer og raskere lykkes med sin vekst og utvikling.

Siva-strukturen er en viktig del av virkemiddelapparatet, som også forsterker innsatsen som Innovasjon Norge, Forskningsrådet, fylkeskommunene og andre bidrar med direkte til bedriftene.

Bruk næringshagene!

Bruk næringshagene!

- Et levende lokalsamfunn er avhengig av et innovativt og bærekraftig næringsliv, sa leder av Distriktsnæringsutvalget Svein Richard Brandtzæg da han overleverte utvalgets rapport på Frosta 28. oktober.

Publisert 28.10.2020

Bildet viser et portrett av Ingrid Riddervold Lorange som er administrerende direktør i Siva
- Næringshagene må brukes av bedriftene, kommuner og fylkeskommuner for alt de er verdt, sier Ingrid R. Lorange, administrerende direktør i Siva.

Næringslivet i distriktene skaper store verdier, og befolkningsnedgangen i distriktene skyldes ikke først og fremst mangel på arbeidsplasser eller næringspolitisk innsats. Det er en av hovedkonklusjonene i utredningen fra Distriktsnæringsutvalget.

I utredningen pekes det også på næringshagene som et viktig virkemiddel, og at de bør ta en rolle for å tette avstanden mellom forskningsbaserte miljøer og bedrifter i distriktene.

- Næringshagene må brukes av bedriftene, kommuner og fylkeskommuner for alt de er verdt, sier Ingrid R. Lorange, administrerende direktør i Siva.

Les utredningen Næringslivets betydning for levende og bærekraftige lokalsamfunn

Med en visjon om å «Skape levedyktige og framtidsrettet næringsliv i distriktene», bidrar Siva gjennom næringshageprogrammet med tilskudd, kompetanse, verktøy og et nasjonalt nettverk til 40 næringshager over hele landet. Siva sitt samfunnsoppdrag er å tilrettelegge for vekst og utvikling i industri og næringsliv over hele landet – og det gjør vi primært gjennom å bidra til økosystemer i en felles nasjonal struktur.

- Når en bedrift lykkes, så er godt samspill med mange aktører oftest en viktig del av suksesshistorien. Vi har et ansvar for at bedrifter uansett hvor de er lokalisert kan dra nytte av andres erfaringer og raskere lykkes med sin vekst og utvikling, sier Lorange.

Bedrifter i næringshagene har en bedre økonomisk utvikling enn sammenlignbare bedrifter som ikke får bistand fra en næringshage, viser en analyse fra SSB.

Ny utredning om distriktsnæringslivet, pressemelding fra regjeringen

 

Bildet viser fire personer som smilende står foran en plantasje
F.v statssekretær Lucie Katrine Sunde-Eidem, leiar i distriktsnæringsutvalet Svein Richard Brandtzæg og statssekretær Raymond Robertsen. Foto: KMD

Skaper store verdier

Rapporten viser at det går godt for store deler av næringslivet i Distrikts-Norge. Hvis man ser bort fra finansnæringen, har bedrifter i de minst sentrale kommunene i Norge hatt sterkere vekst i verdiskapingen og produktiviteten enn gjennomsnittet for landet de siste ti årene.

- Regjeringen har prioritert investeringer i infrastruktur, skatteletter og generelle virkemidler rettet mot bedriftene som kommer hele næringslivet til gode. Denne politikken gir resultater. Den siste tiden har det også vært behov for særskilte næringspolitiske tiltak som følge av koronaepidemien – tiltak som også hjelper næringslivet i distriktene, sier næringsminister Iselin Nybø.

Distriktsnæringsutvalget har utredet betydningen privat næringsliv har for levende og bærekraftige lokalsamfunn, og vurdert muligheter og hindringer for å utvikle lønnsom næringsvirksomhet i distriktene. En viktig del av arbeidet har vært å beskrive hva god lokal og regional næringspolitikk er, samt synliggjøre hva som fremmer eller hemmer lønnsom næringsvirksomhet i distriktene.

Kommunene bør få beholde mer av de verdiene som skapes lokalt, pressemelding fra Distriktsnæringsutvalget

Gir industrien en gyllen mulighet 

Gir industrien en gyllen mulighet 

- Katapult-sentrene bidrar til at norske bedrifter kan teste og utvikle nye løsninger. De legger til rette for et grønnere, smartere og mer nyskapende næringsliv, noe vi bare vil trenge mer av i årene fremover.

Publisert 20.10.2020

Nasjonalt Algepilot Mongstad er tilknyttet Ocean Innovation katapult-senter. De tilbyr et utviklingsanlegg hvor forskere undersøker bruk av mikroalger i fiskefôr, og som ingrediens i mat.
Nasjonalt Algepilot Mongstad er tilknyttet Ocean Innovation katapult-senter. De tilbyr et utviklingsanlegg hvor forskere undersøker bruk av mikroalger i fiskefôr, og som ingrediens i mat.

Det sier næringsminister Iselin Nybø i anledning av at det 20. oktober er tre år siden Norsk katapult ble etablert. Ordningen forvaltes av Siva på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet, og i tett samarbeid med Forskningsrådet og Innovasjon Norge. I katapult-sentrene får bedrifter fra hele landet mulighet til å utvikle, teste og simulere nye løsninger.  

Norsk katapult har fått til mye på kort tid, og ordningen har vist at den er viktig for å bidra til mer industriproduksjon i Norge. Med testfasiliteter og kompetanse er katapult-sentrene viktige bidragsytere til at norske bedrifter skal kunne lykkes i fremtiden.   

Les vår jubileumssak om Norsk katapult: Klare for å satse skikkelig!

Administrerende direktør Ingrid Riddervold Lorange i Siva deler næringsministeren sin oppfatning, og mener teknologiutviklingen gjør at vi nå har en gyllen mulighet for å bygge konkurransedyktig industri i Norge. 

 - Norsk katapult er i ferd med å bli en suksess. Tiden er moden for å skalere opp og gjøre dette til en reell satsing for å bidra til raskere omstilling og mer industriell produksjon i Norge.  

- Katapult-sentrene legger til rette for et grønnere, smartere og mer nyskapende næringsliv, noe vi bare vil trenge mer av i årene fremover. 

- næringsminister Iselin Nybø, i anledning 3-års jubileet

Over hele verden utfordres industrien av banebrytende teknologier og det grønne skiftet. Det gjør at evnen til å fokusere på innovasjon, effektivisering, nye forretningsmodeller og verdikjeder blir viktigere enn noen gang.   

Norsk katapult tilbyr i dag fem nasjonale senter med fasiliteter, utstyr, kompetanse og nettverk. Ordningen skal bidra til økt industriell verdiskaping i Norge, og ble lansert som ett av ni prioriterte tiltak i Regjeringen Solbergs industrimelding fra 2017.   

Bildet viser et portrett av Ingrid Riddervold Lorange som er administrerende direktør i Siva
Ingrid Riddervold Lorange, administrerende direktør i Siva

 – Timingen er veldig god. Vi ser at bedrifter fra hele landet har stor nytte av fasilitetene og kompetansen som er bygget opp gjennom Norsk katapult. Testsentrene er viktige bidragsytere i arbeidet med å tilrettelegge for fremtidens industri og grønn omstilling. Vi mener at ordningen i enda større grad kan utnyttes og skaleres for å bringe Norge tilbake til vekst, sier Riddervold Lorange.  

De to første katapult-sentrene ble pekt ut i oktober 2017, og de tre neste i juni 2018. Siden oppstarten har ordningen bidratt til mer innovasjon, utvikling og deling av kompetanse hos både små, mellomstore og store bedrifter i de aller fleste bransjer. Bare i 2019 ble det levert nesten 800 katapult-prosjekter. Med de fem katapult-sentrene har norsk industri fått tilgang til en internasjonalt ledende test-infrastruktur, og en unik mulighet til å teste ut ny teknologi og smarte løsninger, som de ellers ikke ville fått.   

Gevinsten for bedriftene har vært redusert økonomisk og teknologisk risiko, økt kunnskap i bedriften samt muligheten til å raskere ta steget fra idè til marked. Dette er suksessfaktorer når produkter, tjenester og prosesser skal industrialiseres, og for at Norge skal bidra til å utvikle fremtidens grønne løsninger som både vil sikre konkurransekraft, eksportmuligheter og nye jobber.   

Et eksempel på at støtten fra Norsk katapult gir stor effekt er en havvindmølle i Sustainable Energy katapult-senteret til en verdi av nærmere 400 millioner kroner. Gjennom et investeringsbidrag på ca. 12 millioner kroner har katapult-senteret tilgjengeliggjort vindmøllen som testfasilitet for andre bedrifter. Dette har vært utløsende for igangsettelsen av en rekke store prosjekter, hvor også underleverandører utvikler og tester løsninger sammen med de store system-integratorene. Det nevnte bidraget på 12 millioner kroner har bidratt til at det i dag er en total prosjektverdi på nærmere 3 milliarder kroner i tilknytning til havvindmøllen. Et eksempel er det EU-finansierte Flagship-prosjektet med ramme på 620 millioner kroner. 

Vil løse global utfordring med ny madrass

Vil løse global utfordring med ny madrass

Helseteknologi-selskapet Tidewave R&D AS starter nå produksjonen av en madrass som vender pasienter automatisk mens de sover. Madrassen sørger for at færre får liggesår, og at helsepersonell og pårørende slipper tunge løft. – Dette kan løse en global utfordring, sier Bjørn Lorentzen, CEO i Tidewave R&D AS. Selskapet får hjelp av Siva-inkubatoren Validé.

Publisert 15.10.2020

Madrassen gründerne har utviklet, kan plasseres i en hvilken som helst seng. Foto Tidewave
Madrassen gründerne har utviklet, kan plasseres i en hvilken som helst seng. Foto Tidewave

Fra olje til helse

Med teknologi hentet fra petroleumsindustrien vil Tidewave endre helse- og omsorgstilbud i private hjem, ved sykehus og sykehjem verden over. Konseptet ble opprinnelig oppfunnet av Audun Haugs tidlig på 90-tallet. Da utviklet han et mykt gripeverktøy for petroleumssektoren og innså at teknologien også kunne brukes til andre formål. I dag er ideen arvet og videreutviklet av et av hans barnebarn, Elen Haugs Langvik, sammen med fire andre gründere med base i Stavanger.  – Audun var kommet langt i å utvikle en prototype. Men teknologien var ikke på plass den gangen. Da Elen presenterte konseptet for oss, var vi alle midt i studiene. Vi så behovet og ikke minst potensialet og jobbet videre med konseptet mens vi studerte, sier Lorentzen.

De fem gründerne er endelig igang med produksjonen. Foto Tidewave

 

Et økende behov

Andelen eldre i befolkningen øker, både i Norge og resten av verden. Mange eldre har vanskelig for å bevege seg, og behovet for automatiserte løsninger er stort. Hvert år må 30 000 mennesker behandles for liggesår i Norge. Det koster samfunnet 900 millioner kroner. Liggesår kan være svært smertefullt og til og med dødelig.

Video https://player.vimeo.com/video/453270549?app_id=122963&wmode=opaque

Madrassen gründerne har utviklet, kan plasseres i en hvilken som helst seng. Det unike er at madrassen tilpasser seg brukeren og sakte vender fra side til side uten å forstyrre søvnen. På denne måten kan en både forebygge og behandle liggesår. Pasienten slipper også å bli vekket midt på natten av helsepersonell eller pårørende som må løfte og vende.

– Dette er et svært godt eksempel på at Sivas nasjonale inkubasjonsprogram er viktig for utvikling av fremtidens konkurransedyktige næringsliv.

- Randi Torvik

0-serien

Vendemadrassen er allerede godkjent som medisinsk teknisk utstyr. Tidewave er nå inne i en viktig fase. I disse dager produseres de første 50 madrassene hos Westcontrol på Tau i Rogaland. «Mest mulig produksjon, nærmest mulig» er et mål for Tidewave. Dette er den såkalte 0-serien, eller pilotserien, der viktige forbedringspunkter må avdekkes. – Nå tester vi hele verdikjeden, forklarer Lorentzen. – Vi må finne de mest effektive løsningene i alle ledd. Vi ønsker å produsere mer på kortere tid, og vi ønsker å forenkle produksjonen.

 

Vendemadrassen er allerede godkjent som medisinsk teknisk utstyr. Foto Tidewave

 

Bilde/Video fra produksjon https://player.vimeo.com/video/457760735?app_id=122963&wmode=opaque

Sivas nasjonale inkubasjonsprogram

Gjennom Siva får gründere som Tidewave tilgang på viktig kompetanse, nettverk og erfaring. – Dette er et svært godt eksempel på at Sivas nasjonale inkubasjonsprogram er viktig for utvikling av fremtidens konkurransedyktige næringsliv. Inkubatoren har bidratt både til produktutvikling og kommersialisering, sier Randi Torvik, fagansvarlig for Program Innovasjon i Siva.   – Validé er er et sentralt innovasjonsselskap i den nasjonale innovasjonsinfrastrukturen og et strategisk viktig selskap for Siva. Validè mottar årlig 5 millioner kroner gjennom det nasjonale inkubasjonsprogrammet

Gry Isabel Sannes, forretningsutvikler og leder av inkubator og akselerator ITSA i Validé. Foto Validé

 

Siva-inkubatoren Validé har vært svært viktig for å nå ut med det nye produktet, forteller Lorentzen. – Gjennom inkubatoren fikk vi ikke bare tilgang på kontorplasser, men rask tilgang på rådgivere med mange års erfaring og kunnskap fra oppstartsselskaper.

Hvert år inviteres rundt 50 selskaper til å inngå inkubatorkontrakt med Validé og bli en del av inkubatormiljøet. Inkubatoren har fulgt gründernes reise fra produktutvikling til produksjon. – Vi hjelper oppstartsselskaper ut i markedet. Alt i Validé handler om kommersialisering og innovasjon, sier Gry Isabel Sannes, forretningsutvikler og leder av inkubator og akselerator ITSA i Validé AS.

Akseleratoren ITSA

For å øke farten i oppstarts- og gründermiljøer, og for å bidra til at flere lykkes i et tøft marked, har Validé etablert akseleratoren ITSA. Den ble etablert med støtte fra Siva i 2016, og var da Norges første akseleratorprogram. Tidewave var med fra starten. Gjennom et intensivt forretningsutviklingsprogram fikk gründerne ferdigheter og metoder for å trimme forretningsmodellen sin, nå et marked og finne investorer.

Bjørn Lorentzen CEO i Tidewave R&D AS

Internasjonal satsning

I Norge har Tidewave inngått partnerskap med hjelpemiddelleverandøren Bardum om salg og distribusjon. Nå starter jakten på partnere utenfor Norge. Målet er å ha disse på plass innen utgangen av 2021, og starte salget internasjonalt i 2022. – Derfor er pilotserien, 0-serien, som vi produserer nå, så viktig. Når vi satser internasjonalt, snakker vi om et helt annet volum. Da må hele verdikjeden optimaliseres, avslutter Lorentzen.

 

Statsbudsjettet for 2021

Statsbudsjettet for 2021

I dag er det lagt frem forslag til statsbudsjett for 2021. For Siva innebærer dette i hovedsak en videreføring av dagens aktivitetsnivå.

Publisert 07.10.2020

statsbudsjettet 2021 figurer

I Regjeringens forslag er det satt av 138,5 millioner til Norsk katapult i post 71, inkludert 38,5 millioner kroner øremerket Grønn plattform og som inngikk i krisepakken som ble vedtatt i Stortinget i juni. I inneværende statsbudsjett ble det også bevilget 100 millioner kroner til Norsk katapult før Grønn plattform.

Næringshage- og inkubasjonsprogrammene finansieres via post 61 i Regional- og distriktsutvikling (kap 553) sammen med andre virkemidler for «mobiliserende og kvalifiserende næringsutvikling».

I statsbudsjettet for 2021 foreslår Regjeringen 780,8 millioner kroner samlet på posten. Det er fylkeskommunene som avgjør hvor mye av post 61 som skal benyttes til næringshage- og inkubasjonsprogrammene. I post 61 er det også øremerket midler til administrasjons- og gjennomføringskostnader for programmene i Siva. Denne posten er antatt uforandret for Siva sin del, men dette vil avklares når oppdragsbrev blir ferdigstilt.

Regjeringen foreslår også å bevilge 38,2 millioner kroner til Siva på post 70 som grunnfinansiering for kostnader som i mindre grad varierer med oppdragsmengden fra staten og fylkeskommunene. Bevilgningen er en prisjustering av fjorårets bevilgning.

Eiendomsvirksomheten i Siva er driftsmessig selvfinansierende hvert år, men også finansiert basert på et låneopptak i statskassen. I 2021 skal Siva betale 22,55 millioner kroner i renter og provisjoner.

Bygger verdens første testsenter for grønne drivstoff

Bygger verdens første testsenter for grønne drivstoff

Sustainable Energy er en del av Siva-strukturen gjennom ordningen Norsk katapult. Sammen med partnere investerer katapult-senteret nå 200 millioner i verdens første fullskala testsenter for nye og mer miljøvennlige drivstoff.

 

Publisert 01.10.2020

Fra lanseringen av Future Fuel Test Centre. Statsminister Erna Solberg stod for markeringen.
Statsminister Erna Solberg sto for den offisielle åpningen av verdens første testfasilitet for nye grønne drivstoff. Foto Sustainable Energy katapult-senter

Storsatsingen på Stord blir lansert av statsminister Erna Solberg torsdag 1. oktober. Byggearbeidet starter i høst, og i begynnelsen av 2021 skal bygget skal stå klart med nye fasiliteter for testing av blant annet høyspentløsninger, ammoniakk og hydrogen.

Del av Sivas katapult-ordning

Alltec Services er leverandør av servicetjenester til gassindustrien. Selskapet gå inn som ny eier av bygget og vil gjøre betydelige investeringer i oppgraderingen. Sustainable Energy-partnerne Prototech, Future Energy Solutions og The Switch blir partnere og tilbyr kompetanse, teknologi og infrastruktur for testing. Siva vil bidra med investeringsstøtte gjennom katapult-senteret Sustainable Energy, og gjennom denne ordningen vil det nye senteret bli tilgjengelig for nasjonale og internasjonale aktører som ønsker å teste ut ny teknologi. Flere store fyrtårnprosjekter står klare til å ta i bruk de nye fasilitetene. Administrerende direktør Ingrid Riddervold Lorange i Siva ser dette som en bekreftelse av den viktige rollen de norske katapult-sentrene har i utviklingen av framtidens løsninger.

– Den grønne omstillingen innebærer store markedsmuligheter for de bedriftene som er tidlig ute med teknologiutvikling, og Siva skal gjøre det vi kan for at norsk industri tar en ledende posisjon i den grønne omstillingen, sier Lorange.

– Den grønne omstillingen innebærer store markedsmuligheter for de bedriftene som er tidlig ute med teknologiutvikling, og Siva skal gjøre det vi kan for at norsk industri tar en ledende posisjon i den grønne omstillingen.

- Ingrid R. Lorange

Velfungerende ordning

Sustainable Energy er ett av fem senter i Norsk katapult. Ordningen ble etablert i 2017 som et prioritert tiltak for å realisere regjeringens industrimelding. Styreleder i Siva, Kjell Roland, mener byggingen av testsenter for nye, grønne energibærere er èn av mange viktige løypemeldinger på at Norsk katapult fungerer etter hensikten.
– Jeg sier dette vel vitende om at Regjeringen Solberg i Industrimeldingen var tydelige på at de vil prioritere ordningen dersom den viser seg å være en suksess, sier Roland.

Statsminister Erna Solberg og styreleder i Siva, Kjell Roland. Foto Sustainable Energy katapult-senter

 

Viktig for konkurransekraften

Norge er i dag ledende innenfor grønn skipsfart. For å beholde denne posisjonen er industrien avhengige av gode testfasiliteter som kan styrke den framvoksende leverandørindustrien som arbeider med utvikling på dette feltet.

– Gjennom det nye senteret vil industrien få tilgang til testfasiliteter for framtidens drivstoff som ikke er tilgjengelig noen andre steder i verden. Her kan små og store bedrifter leie fasiliteter til å teste både enkeltkomponenter og komplette system, og få hjelp til å få produkter raskere ut i markedet. Denne satsingen vil derfor ha mye å si for den framtidige konkurransekraften til norsk industri, sier daglig leder i Sustainable Energy katapult-senter, Willie Wågen.

 

Daglig leder i Sustainable Energy katapult-senter, Willie Wågen. Foto Sustainable Energy katapult-senter

– Det nye testsenteret representerer en viktig milepæl i Alltec Services sin omstilling fra olje- og gassindustrien til en sterk grønn profil. Det ligger store forretningsmuligheter i det grønne skiftet, og vi ser fram til å bli en fasilitator og muliggjører for selskaper som driver med utvikling innen framtidens drivstoff, sier daglig leder i Alltec Services, Magnar Aaland.

Om Norsk katapult

Norsk katapult er en ordning som skal bidra til etablering og utvikling av nasjonale testsenter til nytte for norsk næringsliv. I sentrene skal bedrifter kunne teste ut ny teknologi og nye løsninger, slik at de kan komme raskere fra idestadiet og ut i markedet. Programmet er drevet av Siva i tett samarbeid med Innovasjon Norge og Forskningsrådet, og er finansiert av Nærings- og fiskeridepartementet.

 

Siva kjøper seg opp i Atheno

Siva kjøper seg opp i Atheno

Siva øker eierandelen i Atheno AS fra 4,4 til 11,2 prosent, og blir med det nest største aksjonær i et strategisk viktig innovasjonsselskap.

Publisert 30.09.2020

Bildet viser en blå vegg hvor det står navnet til et innovasjonsselskap, Atheno, på Stord
Fotokred Atheno

Atheno AS er et viktig innovasjonsselskap på Sunnhordaland som bidrar til å utvikle nytt næringsliv, og som har tette koplinger til store industriaktører i regionen. Atheno har de siste årene vist positiv utvikling gjennom forvalting og tilrettelegging av ulike ordninger og virkemidler på vegne av kommuner, Vestland fylkeskommune og andre virkemiddelaktører i regionen. Inkubator-virksomheten i Atheno inngår i Inkubasjonsprogrammet som forvaltes av Siva.

- Vi ser frem til å bidra videre som aktiv eier og som styrerepresentert til utviklingen av selskapet. Atheno er et strategisk viktig innovasjonsselskap i vår portefølje, sier Kjerstin Spjøtvoll, innovasjonsdirektør i Siva.

Atheno er et strategisk viktig innovasjonsselskap i vår portefølje, sier Kjerstin Spjøtvoll, innovasjonsdirektør i Siva.

Atheno inngår i Sivas portefølje av 74 innovasjonsselskaper med tilhold og aktivitet i hele landet. Innovasjonsselskapene spiller en nøkkelrolle i den nasjonale infrastrukturen for innovasjon og næringsutvikling som Siva har et ansvar for å videreutvikle. I en rapport fra Samfunnsøkonomisk Analyse og Mimir Analytics tidligere i år, konkluderes det med at Siva har en viktig rolle i etablering og videreutvikling av en nasjonal struktur bestående av innovasjons- og økosystemer for næringsutvikling.

Atheno har vært eier av en aksjepost i eget selskap, som nå er planlagt avhendet til Siva for NOK 219 000. Den endelige aksjonærsammensetningen blir avklart etter at øvrige aksjonærer har fått mulighet til å utøve sin forkjøpsrett.

40 millioner til næringshager og inkubatorer

40 millioner til næringshager og inkubatorer

Regjeringen foreslår å forsterke Sivas nasjonale næringshage- og inkubasjonsprogram med 40 millioner kroner i inneværende år gjennom krisepakken som ble fremlagt 21. september.

Publisert 22.09.2020

Bildet viser tre mennesker foran et vindu som gir high-five
Bildet viser tre mennesker foran et vindu som gir high-five

- 40 millioner i økte rammer er helt avgjørende for at næringshagene og inkubatorene fortsatt kan bistå bedrifter over hele landet i den krevende situasjonen som mange opplever grunnet Covid-19, sier Ingrid R. Lorange, administrerende direktør i Siva.

Næringshagene og inkubatorene har vist seg som svært relevante og viktige aktører for næringslivet i den krevende situasjonen med Covid-19. Midlene er tenkt bevilget til fylkeskommunene som oppdragsgivere for Sivas næringshage- og inkubasjonsprogrammer.

- Næringshagene og inkubatorene ga «full gass» da Norge ble stengt ned, og har hatt en meget stor aktivitet første halvår 2020. Blant annet har næringshagene bistått flere bedrifter første halvår 2020 enn de gjorde gjennom hele 2019, sier Ingrid R. Lorange.

Siva omfordelte tidligere i år 38,5 millioner kroner for å øke rammene til næringshagene og inkubatorene. Disse midlene ble fort satt i arbeid. Næringshagene og inkubatorene har siden i vår signalisert at det fra høsten av vil bli svært vanskelig å bidra overfor bedrifter i program og ikke minst muligheten for å ta opp nye bedrifter i program.

- 40 millioner i økte rammer er helt avgjørende for at næringshagene og inkubatorene fortsatt kan bistå bedrifter over hele landet i den krevende situasjonen som mange opplever grunnet Covid-19.

- Ingrid R. Lorange

Etterspørselen etter bistand fra gründere og etablert næringsliv har vært så stor at næringshagene og inkubatorene innenfor bevilgede tilskudd for 2020 ikke har hatt mulighet til å imøtekomme samlet etterspørsel. Mange av innovasjonsaktørene har derfor måttet redusere sin aktivitet overfor næringslivet.

- Bevilgning fra krisepakken må raskt settes i arbeid, slik at de kommer bedriftene til nytte, sier Ingrid R. Lorange.

Gjennom foreslått styrking av programmene kan næringshagene og inkubatorene fortsatt yte bistand til bedrifters vekst og omstilling, og bidra slik at en generasjon med oppstartsbedrifter ikke går tapt.

 

Siva kjøper seg opp i VIS

Siva kjøper seg opp i VIS

Vestlandets Innovasjonsselskap (VIS) har gjennomført en vellykket emisjon, der de eksisterende eierne går inn med 21 millioner kroner. Siva øker sin eierandel i selskapet fra 13,6 prosent til 22,2 prosent.

Publisert 17.09.2020

Bildet viser logo til VIS - Vestlandets Innovasjonssenter

VIS er ikke bare et strategisk viktig selskap, men også blant de største aktørene i Sivas nasjonale portefølje av eierskap i 74 innovasjonsselskaper. 

Viktig for morgendagens næringsliv

Det er kombinasjonen av forskningbasert nyskaping og entreprenørskap som gjør innovasjonsmiljøet rundt VIS særlig interessant for Siva.

– Vi øker vår eierandel fordi Bergen, Vestlandet og Norge trenger et flerfunksjonelt innovasjonsselskap som dette, sier Kjerstin Spjøtvoll, direktør for innovasjon i Siva.

Hun mener det er snakk om et av landets mest velfungerende inkubatormiljø, og et godt eksempel på hvor viktig innovasjonsselskapene og Siva-strukturen er for innovasjon og næringsutvikling i Norge.
– Med TTO-funksjon og flere inkubatorer tett koplet til regionens klynge- og katapultmiljøer er VIS strategisk viktig. De spiller på denne måten en sentral rolle som regional utviklingsaktør, men inngår også som en viktig del av en nasjonal struktur for innovasjon og nyskaping, påpeker Spjøtvoll.

– Vi øker vår eierandel fordi Bergen, Vestlandet og Norge trenger et flerfunksjonelt innovasjonsselskap som dette

- Kjerstin Spjøtvoll, direktør for innovasjon i Siva

Gründerskap og skaperkraft

De andre aksjonærene i selskapet er Universitetet i Bergen, Helse Bergen, Høgskulen på Vestlandet, samt Norges Handelshøyskole. Havforskningsinstituttet er som eneste eier ikke med på emisjonen, og har redusert sitt eierskap fra 14,52 prosent til 5,9 prosent. Universitetsdirektør Kjell Bernstrøm har sittet i styret i VIS i flere år, og er fornøyd med at selskapet nå blir styrket. Det gjør det lettere for Universitetet i Bergen (UiB) å lykkes med nyskaping:

– Arbeidet med innovasjon er en del av UiB sin kjernevirksomhet og en viktig del av vår strategi for fremtiden. Vår satsing på innovasjon er inne i en viktig fase, der arbeidet struktureres på en ny og mer slagkraftig måte. For oss er VIS en helt sentral aktør og samarbeidspartner for at vi skal lykkes med dette feltet. Derfor går vi inn med midler i emisjonen, sier Bernstrøm.

Også konstituert administrerende direktør i VIS, Stine Fiksdal, er glad for at eierne vil satse.

– Dette gir et kjempegodt grunnlag for å bygge et solid og slagkraftig innovasjonsselskap for Vestlandet. I hele prosessen har vi hatt en veldig god dialog med eierne og styret, og vi er godt i gang med å rigge oss for fremtiden, sier hun.

Arbeidet med å spisse det forskningsbaserte innovasjonsarbeidet er allerede i gang, men ved å kjøpe seg opp har Siva understreket at det også er svært viktig å intensivere arbeidet med annen innovasjon.

– Med Siva så tydelig ombord på eiersiden, er det et viktig signal til VIS om å fortsette å ha en sentral rolle i økosystemet for innovasjon på Vestlandet. Det gir også klare forventninger om å videreutvikle et godt samarbeid med kommunen og fylkeskommunen for å mobilisere til gründerskap og skaperkraft i hele regionen, sier Fiksdal.

Faktaboks VIS

  • Gir råd og bidrar med forretningsutvikling til gründere og oppstartsselskaper, og kobler partnere og investorer for innovasjonsprosjekter.
  • Har evaluert mer enn 2.600 innovative ideer, gitt veiledning til over 600 oppstartsbedrifter, søkt om rundt 500 patenter, bidratt til å skape mer enn 1.000 arbeidsplasser i innovasjonsmiljøet og vært med å tilføre mer enn to milliarder kroner til selskaper hos VIS.
  • Er en av totalt 33 Siva-inkubatorer

Smittesikker båre fikk internasjonalt kjempeløft i korona-perioden

Smittesikker båre fikk internasjonalt kjempeløft i korona-perioden

Da den forgiftede russiske opposisjonspolitikeren Aleksej Navalnyj skulle flyttes i sikkerhet, ble han transportert til Berlin i en EpiShuttle - en smittesikker isolatorbåre produsert i Fredrikstad.

Publisert 11.09.2020

Ellen Cathrine Andersen, administrerende direktør i EpiGuard, med den smittesikre isolatorbåren EpiShuttle. Foto EpiGuard
Ellen Cathrine Andersen, administrerende direktør i EpiGuard, med den smittesikre isolatorbåren EpiShuttle. Foto EpiGuard

Det relativt ferske norske selskapet, EpiGuard, har opplevd en mangedobling i etterspørselen under pandemien. De har blant annet fått mye oppmerksomhet gjennom den spektakulære politikertransporten til Tyskland. Omsetningen nærmer seg 80 millioner kroner i 2020.

- Det var en svært beskjeden produksjon i fjor, vi solgte 16 EpiShuttles til aktører som ønsket å styrke smittevern og pandemiberedskapen i 2019. I år går det foreløpig mot produksjon av 145 enheter, og mange av bestillingene har skjedd i løpet av få uker. Vi har solgt til mer enn 20 land over hele verden, på alle kontinentene, forteller administrerende direktør, Ellen Cathrine Andersen, i EpiGuard.

EpiGuard var blant de første virksomhetene som flyttet inn i Aleap, da Siva-inkubatoren etablerte seg på helseområdet i 2016. Gjennom oppstartsperioden kunne EpiGuard dra nytte av et stort gründernettverk, inkludert nærkontakt med klyngen Norway Health Tech. De hadde løpende kontakt med bedriftsutviklere, fikk tilgang til den juridiske kompetansen i inkubatoren som hjalp til med regulatoriske utfordringer i internasjonale marked, og ikke minst fikk de bistand til å finne kontakter i relevante utenlandske markeder.

Ideen til sikker transport av smittefarlige personer fikk gründeren Fridtjof Heyerdahl da han jobbet som anestesilege med akutte forgiftninger som spesialfelt på Oslo Universitetssykehus. Han fant ut at transportløsningene for pasienter med høyrisikosmitte var for dårlige, og at behandling av pasientene underveis i transporten ble vanskelig.

Heyerdahl skisserte derfor en transportabel isolator og fikk både den kjente industridesigneren Bård Eker i Eker Design i Fredrikstad og produsenten av overlevelsesdrakter, Hansen Protection i Moss, på kroken.

Etter noen år med design og produktutvikling sto isolatoren EpiShuttle klar i 2018.

Ellen Cathrine Andersen, CEO EpiGuard. Foto Epiguard

 

- Sikker transport av smittefarlige pasienter til sykehus, innad i sykehuslokalene og mellom sykehus er helt avgjørende for å kunne håndtere korona uten å spre smitte og dermed sette hele transportsystemet ut av spill, sier Andersen og mener at de også ville ha opplevd en betydelig økning uten den ekstraordinære situasjonen med pandemi.

EpiGuard har kunder innen forsvaret, offentlig helsevesen, samt private og offentlige ambulanse- og luftambulansetjenester. De har fått god hjelp underveis, spesielt i den vanskelige perioden, hvor ekstramidler øremerket til korona-utsatte virksomheter har gjort at mange kunder har fått muligheten til å bestille EpiShuttle.

Hun understreker viktigheten av å ha treffsikre finansieringsordninger og tilrettelegging fra næringsklynger som Norway Health Tech innen helseteknologi og inkubatoren Aleap. De er alle tre lokalisert Forskningsparken ved Blindern i Oslo.

Det er helt avgjørende at det næringsrettede virkemiddelapparatet bidrar til mer industriell verdiskaping.

- Preben Sandborg Røe, kommunikasjonsdirektør i Siva

Fikk åpnet korona-stengt italiensk fabrikk

Korona-pandemien har også truffet de globale verdikjedene hardt. Madrassene og trekkene i båren til EpiShuttle produseres hos Eurojersey utenfor Milano, ett av de verst rammede områdene i hele Europa. Eurojersey ble tidlig omfattet av nedstengingen av italiensk næringsliv. Selskapet hadde mange produkter på lager, men ingen arbeidere fikk lov til å hente dem ut og sende de nødvendige madrasstrekkene til Norge. Med god bistand fra UD og Innovasjon Norge fikk de italienske arbeiderne slippe til i produksjonslokalene til Eurojersey igjen.

- I en spesiell situasjon, med eksportrestriksjoner, og fabrikkstengning, er vi veldig glade for at vi fikk massiv støtte og hjelp, sier Ellen Cathrine Andersen.

De opplevde imidlertid større utfordringer med å hente ut aluminiums-deler fra Kina. Det ble altfor dyrt og tok altfor lang tid i en presset situasjon. Dermed tok EpiGuard kontakt med norske aktører for å se om produksjonen av disse viktige delene kunne flyttes hjem.

Epiguard opplevde velvilje i Norge, men finske leverandører kunne starte produksjonen raskere. Dermed landet bestillingen i Finland.

- Norge har en arbeidsstokk med høy utdanning og stor ingeniørkapasitet som er konkurransedyktig, og jeg tror på helseteknologi som et bærekraftig område å satse på fremover, sier Ellen Cathrine Andersen.

Hun er opptatt av at vi må ha et konkurransedyktig hjemmemarked med aktører som er i stand til å snu seg kjapt. Samtidig setter hun stor pris på de offentlige ordningene som gjør det mulig for industriaktører å få tilgang til helsemarkedet i ulike andre land.

- Kompetanse og ny teknologi blir nå langt viktigere enn billig arbeidskraft. Det åpner et mulighetsvindu for produksjon i Norge som bør utnyttes. Derfor er det helt avgjørende at det næringsrettede virkemiddelapparatet bidrar til mer industriell verdiskaping. EpiShuttle er et godt eksempel på produkter som kan produseres i Norge, sier kommunikasjonsdirektør Preben Sandborg Røe i Siva.

- Egen konkurransekraft er styrende for bedrifters valg av leverandører og produksjonssted. Kvalitet, kostnad og sikker leveranse er avgjørende, men også mulighetene for samarbeid og innovasjonsprosesser, mener Sivas kommunikasjonsdirektør.

Unngår kostbare misforståelser med VR

Unngår kostbare misforståelser med VR

De var nysgjerrige på teknologien, men usikre på nytteverdien. Det endte i full begeistring.

Publisert 04.09.2020

Bildet viser tre personer som tar i bruk ny teknologi med VR-briller
Foto Digicat

Da det norske gaselleselskapet Artec Aqua benyttet Digicat - til virtuell prototyping av landbaserte oppdrettsanlegg, fikk de gjort viktige avklaringer tidlig i utviklingsprosessen.

Digicat tilbyr verktøy, kompetanse og metodikk for virtuell prototyping og utvikling av digitale tvillinger, og er ett av fem katapult-sentere i ordningen Norsk katapult som Siva forvalter.

Katapult-sentrene bistår små, mellomstore og store bedrifter – oppstartsbedrifter og etablerte bedrifter – i de aller fleste bransjer.

- Katapult-prosjektet har vist seg å kunne være en sterk bidragsyter til tid- og kostnadsbesparelser for våre typer oppdrag. Det sier prosjekteringssjef Sissel Walderhaug i Artec Aqua.

Selskapet, med base i Ålesund, ble etablert i 2002 og har hvert år vokst betydelig i omsetning. Det er blitt kåret til Gasellebedrift hele ni ganger og rommer nå 40 ansatte som omsatte for 380 millioner kroner i 2019. Som totalleverandør for landbaserte oppdrettsanlegg håndterer Artec Aqua alle fasene i prosjektene, inkludert rådgivning, prosjektering, kontrahering og bygging.

Tom Christian Dahl, seniorrådgiver i ÅKP. Foto ÅKP

- Artec Aqua var i forkant usikre på om VR og Virtuell Prototyping ville gi nevneverdige positive resultater. Tilbakemeldingene etter endt prosjekt hos Digicat er utelukkende positive. Byggherren føler seg bedre ivaretatt og får et bedre produkt, sier seniorrådgiver Tom Christian Dahl. Han er ansatt i ÅKP AS, en Siva-partner som leverer tjenester for entreprenørskap, innovasjon og nettverksbygging.

- Selskapet har gjennomført ti prosjektgjennomganger i VR, med og uten kunde. Det har vært et stort spenn i prosjektmodenhet; noen prosjekter har vært tidlig i designfasen, mens andre har vært i byggefasen, forklarer Dahl.

Møter i det virtuelle landskapet

Sissel Walderhaug i Artec beskriver hvordan to til tre personer med VR-briller kan være inne i den tredimensjonale modellen samtidig, og oppleve anlegget i full størrelse. Kundene får dermed anledning til å komme med innspill på hvordan løsningene ser ut, og man har kunnet justere på eventuelle misforståelser, eller til og med se mulige forbedringer.

Sissel Walderhaug, prosjekteringssjef sammen med prosjekteringsleder Stig-Erik Nogva og prosessdesigner Robert Timmers i Artec-Aqua. Foto Tony Hall

Tilgang til både VR-utstyr og VR-kompetanse- Prosessen blir veldig reell, og langt mer nyttig enn kun 3D-tegninger på en dataskjerm. Vi får tidlig satt i gang en dialog på løsninger som er ønskelig å forandre, og slipper kostnadsendringene etter at byggingen av anlegget er satt i gang. Man noterer en aksjonsliste med ønskede tilpasninger og avholder tverrfaglige prosjekteringsmøter hvor alle fagenheter er tilgjengelige. For eksempel er det viktig med disponering av areal, om man har nok plass til å komme til på anlegget, om de involverte har den tilgangen til utstyret de trenger, om alle ventiler er innenfor rekkevidde, etc., forklarer hun.

Artec har fått anledning til å ta med seg transportabelt VR-utstyr ut til kundene, i tillegg til å vise tre forskjellige prosjekter i VR-labben. Det vil si at de gjennom Virtuell Prototyping har kunnet kjøre både prosjekteringsmøter og kundemøter.

- Det har vært veldig viktig at mange i selskapet vårt har kunnet teste ut VR-teknologien. Det har endret hvordan vi planlegger og gjennomfører møter. Først har vi hatt en felles gjennomgang av modellen i VR. Deretter har vi lagt en timeplan for dagen hvor vi har satt sammen team etter behov. For eksempel har automasjonsingeniøren og elektrokonsulenten kunnet gå sammen inn i VR-landskapet for å se på løsningene de bidrar med, uten at alle trenger å involveres. Det er en mye mer rasjonell måte å prosjektere på, samtidig som man kombinerer med fellesmøter hvor alle problemstillingene blir lagt på bordet, sier hun.

Sissel Walderhaug mener samtidig at det å få tilgang til kompetansen hos Digicat har vært helt avgjørende for forståelsen av hvordan VR kan brukes effektivt.

Liten dråpe - stort utbytte

Ifølge Tom Christian Dahl har Artec fått 100.000 kroner i tilskudd gjennom Stiftelsen Teknologiformidling for å kjøre VR-prosjektet.

- Det er jo ikke et stort økonomisk innskudd, men det har vært til stor nytteverdi for Artec Aqua. Det er ikke så store midler som skal til for å komme i gang med noe som kan vise seg å bli veldig verdifullt. Jo mer komplekst produktet ditt er, jo bedre bruk kan du for eksempel ha for VR i en utviklingsprosess, mener han.

Artec bidrar blant annet til Breivika Eigedom AS i Svelgen, med overlevering i februar 2021, og Ellingsen Seafood som utvider anlegget i Lofoten Nordland for å bli selvforsynt med smolt til sine matfiskanlegg.

Walderhaug anslår at anleggsbyggingen varierer veldig i kostnader, men at det ikke er uvanlig at den totale prislappen ligger mellom 200 og 400 millioner kroner. Da blir 100.000 kroner i innføringen av et nytt verktøy en svært rimelig investering.

- Med VR setter man bokstavelig talt på litt andre briller, hvor man i den virtuelle verden kan oppdage ting man ikke ser i den daglige driften. Disse brillene skaper en trygghet som en form for ekstra kvalitetssikring, sier hun.

VR som internt arbeidsverktøy

  • Artec Aqua har kjørt regelmessige prosjekteringsmøter. Noen av møtene er gjennomført i VR, med gode resultater.
  • Bedre kommunikasjon i prosjektorganisasjonen som igjen resulterer i mer effektive prosjekteringsmøter.
  • Avdekker kostbare feil og mangler på et tidlig tidspunkt • noen av feilene de fant ville kanskje ikke blitt oppdaget tidlig nok i den tradisjonelle prosjekteringen.
  • Ingeniørene kan dermed optimalisere løsningene på en bedre måte, uten økte kostnader.

VR som verktøy med kunde

  • Utover interne prosjekteringsmøter har det også vært regelmessige møter med byggherren

  • Kunden får se produktet på et tidligere tidspunkt

  • Oppnår bedre forståelse for hva kunden kan forvente av produktet

  • Får mulighet til å komme med kundespesifikke designendringer tidligere i prosessen (sparer tid og kostnader)

  • Kunden opplever prosessen som mer inkluderende og at deres interesser ble bedre ivaretatt

  • Noen kunder hadde også med verneombud i møtene, for å optimalisere og sikre gode arbeidsforhold (HMS)

Fikk milliardavtale med Nasdaq-notert selskap. – Ikke mulig uten inkubatorene

Fikk milliardavtale med Nasdaq-notert selskap. – Ikke mulig uten inkubatorene

Det norske biotekselskapet Lytix Biopharma har inngått en lisensavtale som kan være verd mer enn 100 millioner dollar med amerikanske Verrica Pharmaceuticals Inc.

Publisert 27.08.2020

Brukt som illustrasjon i Lytix Biopharma

Avtalen gir Verrica Pharmaceuticals rett til å produsere og selge et kreft-legemiddel som Lytix Biopharma har utviklet. Lytix Biopharma startet sin virksomhet i inkubatoren Norinnova i Breivika i Tromsø i 2004.

– Den profesjonelle bistanden vi fikk i starten fra inkubatoren og virkemiddelapparatet var helt avgjørende for at Lytix Biopharma nå har kunnet inngå lisensavtalen med Verrica Pharmaceuticals, sier administrerende direktør i Lytix Biopharma, Øystein Rekdal.

Lytix Biopharma ble stiftet i Tromsø i 2003. Allerede året etter flyttet de inn i inkubatoren Norinnova i Breivika i Tromsø. I 2008 flyttet selskapet en del av aktiviteten til Oslo, og fra 2016 til 2019 var de medlem av inkubatoren Oslo Cancer Cluster (OCC).

La grunnlaget

– Det var en stor overgang for oss som forskere å skulle etablere et kommersielt selskap. Vi måtte lære oss økonomistyring og vi måtte utvikle en virksomhetsstrategi. Selv om vi tidligere hadde laget forskningsstrategier, så var dette noe helt nytt for oss. Den hjelpen vi fikk i inkubatoren og fra virkemiddelapparatet i Tromsø, var av stor betydning for oss, sier Rekdal.  Han er sikker på at uten denne hjelpen til å bygge det organisatoriske og kommersielle grunnlaget for selskapet, hadde ikke Lytix Biopharma kunnet inngå milliardavtalen med Verrica Pharmaceuticals nå i 2020.

Det nasjonale nettverket av inkubatorer i Norge er unikt, og kan sammen bidra til at vekstbedrifter raskere lykkes i å nå internasjonale markeder.

- Kjerstin Spjøtvoll, direktør Innovasjon i Siva

Dyktige fagmiljøer

– Da vi senere ble medlemmer i OCC-inkubatoren, fikk vi etablert et viktig samarbeid med dyktige fagmiljøer på Radiumhospitalet. Det har bidratt vesentlig til den solide forskningen som ligger til grunn for kreftmedisinen som Verrica Pharmaceuticals nå har lisensiert, forteller Rekdal.

Kroppen selv bekjemper kreften

Medisinen som Lytix Biopharma har utviklet, får pasientens eget immunsystem til å aksjonere. Det går til frontalangrep på kreftcellene. Dermed er det kroppen selv som bekjemper kreften, og pasienten slipper å gjennomgå operasjoner og annen tyngre behandling.  Verrica Pharmaceuticals skal nå gjennomføre kliniske forsøk med medisinen rettet mot to typer hudkreft: basalcellekarcinom og platecellekarcinom.

Bildet viser Øystein Rekdal, adm. direktør i det norske biotekselskapet ytix Biopharma
Øystein Rekdal, administrerende direktør i Lytix Biopharma. Foto Håvar Haug

– Unikt nettverk

– Det er inspirerende å se utviklingen til Lytix Biopharma, sier Kjerstin Spjøtvoll, innovasjonsdirektør i Siva. – Kommersialisering av forskning og utvikling innen helse er en krevende reise som tar tid og som krever spisskompetanse på ulike områder. At Lytix-lederen selv understreker hvor viktige inkubatorene og nettverkene i Tromsø og ved OCC har vært for deres utvikling, er også inspirerende. Det nasjonale nettverket av inkubatorer i Norge er unikt, og kan sammen bidra til at vekstbedrifter raskere lykkes i å nå internasjonale markeder, sier Spjøtvoll.

Nasjonal infrastruktur

Siva eier, utvikler og finansierer en nasjonal infrastruktur for innovasjon og næringsutvikling bestående av nesten hundre innovasjonsselskaper i hele Norge.

– Siva har over tid arbeidet for å bidra til å skape en sterk delingskultur i det nasjonale nettverket disse selskapene representerer. Oppstartsselskaper har ofte behov for ulik kompetanse i ulike faser av sin utvikling, og vi ser stadig at selskaper får tilgang til spisskompetanse fra mer enn ett innovasjonsselskap, uavhengig av lokalisering, sier Spjøtvoll.

Verdens første fullskalatest av ammoniakk-motor

Verdens første fullskalatest av ammoniakk-motor

Sustainable Energy katapult-senter skal i 2021 gjennomføre fullskalatester av en ammoniakk-motor fra teknologiselskapet Wärtsilä. Dersom ammoniakk kan framstilles uten utslipp av CO2, vil det være et viktig skritt mot å gjøre shipping utslippsfri.

Publisert 21.08.2020

Willie Wågen fra Sustainable Energy Norsk katapult-senter (i midten) sammen med Egil Hystad (t.v.) og Kjell Storelid (t.h.) i Wärtsilä. Foto Marius Knutsen /NCE Maritime Cleantech
Willie Wågen fra Sustainable Energy Norsk katapult-senter (i midten) sammen med Egil Hystad (t.v.) og Kjell Storelid (t.h.) i Wärtsilä. Foto Marius Knutsen /NCE Maritime Cleantech

Den banebrytende testingen er gjort mulig gjennom et samarbeid mellom katapult-senteret på Stord og Norges forskningsråd, som har gitt et tilskudd på 20 millioner kroner gjennom Demo 2000-programmet. - Dette blir det første store katapult-prosjektet, utløst av offentlige midler, sier leder for Sustainable Energy katapult-senter, Willie Wågen.

Ammoniakk er et lovende, karbonfritt drivstoff. Den maritime verden har begynt å se til ammoniakk som et seriøst alternativ for nullutslippshipping over lange distanser. International Maritime Organization (IMO) har en visjon om å redusere klimagassutslippene fra skipsfarten med 40 prosent innen 2030, og 50 prosent innen 2050. Dersom ammoniakk kan framstilles uten utslipp av CO2, vil det være et viktig skritt mot å gjøre shipping utslippsfri.

Det finske teknologiselskapet Wärtsilä har allerede undersøkt hvordan ammoniakk kan benyttes som et fremtidig karbonfritt brensel gjennom Zeeds-initiativet (Zero Emission Distribution at Sea). Sammen med fem andre nordiske virksomheter har de skapt et nettverk med produksjon og distribusjon av utslippsfri energi til skip.

Ingen koseklubb for norske offentlige midler

Wärtsilä startet vinteren 2020 sine første forbrenningstester med ammoniakk i testlaboratoriet i Vasa, Finland. Nå skal testingen skaleres opp. Langtidstestingen foregår i anlegget til katapult-senteret for fornybar energi på Stord fra første kvartal 2021.

- Vi er veldig tilfredse med å være en del av dette prosjektet, som vil undersøke ammoniakks robusthet som drivstoff. Prosjektet bekrefter at våre testfasiliteter og norsk industri har en verdensledende posisjon innen testing og utvikling av løsninger for bruk av maritimt karbonfritt brensel, sier Willie Wågen, administrerende direktør i Sustainable Energy katapult-senter på Stord.

Willie Wågen, daglig leder i Sustainable Energy Norsk katapult-senter. Foto: Marius Knutsen /NCE Maritime Cleantech

 

Han opplyser at det skal kjøres en langtidstest på 18 måneder, og at samarbeidet viser at internasjonale markedsledere i ulike sektorer innen bærekraftig energi nå begynner å se til hva vi driver med i Norge. Det gjøres ikke minst mulig gjennom tett samarbeid i det norske offentlige virkemiddelapparatet.

- Vi er høyst relevante som en internasjonal aktør for testing av ny infrastruktur og viser hvor konkurransedyktige Norge faktisk er når vi ligger helt i front med denne type forsøk av alternative energiformer. Katapult-sentrene er virkelig ingen koseklubb for bruk av midler fra det norske virkemiddelapparatet, vi mener alvor! Jeg må også berømme Siva for å ha sett potensialet i katapult-senteret her ute på Stord, sier han entusiastisk.

Siva forvalter ordningen Norsk katapult på vegne av Nærings- og fiskeridepartementet, og i tett samarbeid med Innovasjon Norge og Forskningsrådet. Til nå er det etablert fem sentre, ambisjonen er å bygge en infrastruktur med sju til ni nasjonale katapult-sentre.

Kunnskap fra dette prosjektet vil også gi viktige innspill til utviklingen av regelverk for bruk av ammoniakk og andre lavkarbon-drivstoff

olje- og energiminister Tina Bru

Prosjektet kan gi innspill til nytt regelverk

Fullskalatesten kan bane vei for å ta ammoniakk-motorer videre fra laboratoriestadiet ut i ekte fartøyoperasjoner til sjøs i løpet av få år. Flere redere har allerede vist interesse. Langtidstestingen vil også gi viktig innsikt i effekten av en ammoniakkdrevet motor, og andre tilstøtende systemer og komponenter i et fartøy, samt nødvendige sikkerhetstiltak og hvilke utslipp en kan forvente.

– En fremtidig implementering av ammoniakk som et karbonfritt drivstoff, kombinert med ren energiproduksjon fra havvind og andre fornybare energikilder, kan være starten på en ny industriell æra for norsk industri, mener Egil Hystad, som jobber med Market Innovation i Wärtsilä.

– Den norske kulturen for samarbeid og kunnskapsdeling på tvers av selskaper og sektorer, samt bistand fra statlige institusjoner og finansieringsordninger, gir store muligheter for å lukke viktige teknologigap. Dette er helt avgjørende for å drive fram endringen mot en karbonfri fremtid, poengterer han.

Testingen på Stord er muliggjort av et tilskudd på 20 millioner kroner fra Norges forskningsråd, gjennom Demo 2000-programmet. Det er første gang Demo 2000-midler bevilges til en direkte klimakutt-løsning.

– Tildelingen er et flott eksempel på viktigheten av dedikert forskning og utvikling innen petroleumssektoren. Dette Demo 2000-prosjektet er nok et steg for å nå våre ambisiøse klimamål og er helt på linje med vår nylig publiserte hydrogenstrategi. Vi må utvikle og bruke nye teknologier som reduserer utslipp, og er veldig glade for å støtte utviklingsarbeid som kan føre til økt bruk av ammoniakk som drivstoff i skipsfarten og offshoresektoren. Kunnskap fra dette prosjektet vil også gi viktige innspill til utviklingen av regelverk for bruk av ammoniakk og andre lavkarbon-drivstoff, sier olje- og energiminister Tina Bru i en pressemelding.

Vekker oppmerksomhet i fagkretser

Prosjektet har også fått oppmerksomhet i nasjonale og internasjonale fagmedier. Blant annet har Teknisk Ukeblad (TU) en stor artikkel. TU skriver at Norge igjen kan bli en pionér i utvikling av ny og mer miljøvennlig drivstoff og motorteknologi. Mot slutten av 1990-tallet og tidlig 2000-tallet var Norge i front på utvikling av motorer som benytter flytende naturgass (LNG).

Willie Wågen opplyser til TU at det er stor interesse for bruk av testsenteret på Stord. Mens testingen av Wärtsilä-motoren kommer i gang i løpet av våren 2021, skal Prototech i 2022 kjøre fullskalatester av 2 MW-brenselcellene med bruk av ammoniakk om bord på Viking Energy. Wågen sier til TU at leverandører av mindre komponenter og utstyr til ammoniakksystemer får en gylden mulighet til å montere utstyret og kjøre testene i sanntid.

De vil også få tilgang på ekspertise fra de ulike partnerne i katapult-senteret. Katapult-partnere er Unitech, The Switch, Haugaland Kraft, VIS, NCE Maritime Cleantech, Norwegian Marine & Energy Complex (NMEC), NORCE og ledende forskningsmiljøer.

Ammoniakk som drivstoff er også et tema i et pilotprosjekt i Grønt Skipsfartsprogram (GSP). Color Line leder studiene som vurderer om ammoniakk kan brukes blant annet på Color Fantasy som seiler over større avstander der andre drivstoff ikke er egnet, skriver Teknisk Ukeblad.