Sivas rolle styrkes

Sivas rolle styrkes

Regjeringen styrker Sivas rolle som verktøy for grønn industrivekst. Det blir økt tilgjengelig kapital til investeringer i industrietableringer og Siva får en ny rolle som tilrettelegger for industritomter.

Bilde av mann i blå skjorte
Siva bidrar til at næringslivet og Norge skal lykkes med den grønne omstillingen sier Andreas Krüger Enge, konstituert administrerende direktør i Siva

- Vi skal bruke 50 års erfaringer og vår spisskompetanse på eiendom og industrietableringer for mer grønn omstilling og industriproduksjon i Norge, sier Andreas Krüger Enge, administrerende direktør i Siva.

Investeringer i industribygg, klargjøring av grønne industritomter og katapult-sentre med testfasiliteter og industrikompetanse, er viktige bidrag for fremtidens industri. Gode samspillsarenaer med katapult-sentre og innovasjonsselskaper er viktig for å ta bærekraftige forretningsideer raskere og oftere til industriproduksjon i Norge.

- Vi skal bidra til mer grønn industrivekst og ser at våre virkemidler har god effekt for innovasjon og næringsutvikling i hele Norge. Sammen med innovasjonsselskapene og katapult-sentrene i Siva-strukturen skal vi bidra til at bedrifter raskere når sine mål, skaper verdier og bærekraftige arbeidsplasser, sier Andreas Krüger Enge.

- Vi skal bidra til mer grønn industrivekst og ser at våre virkemidler har god effekt for innovasjon og næringsutvikling i hele Norge.

- Andreas Krüger Enge

  • 100 (0) millioner kroner til grønne industri- og eiendomsprosjekter. Bevilgningen er delt med 65 millioner kroner i egenkapital på kapittel 2426, post 95 og 35 millioner kroner som risikokapital på kapittel 2426, post 72.
  • 188,3 (207) millioner kroner i tilskudd til testfasiliteter (kapittel 2426, post 71), inkludert 40 (63,5) millioner kroner øremerket nye prosjekter under Grønn plattform og 40 (40) millioner kroner til testfasiliteter i distriktene.
  • 763,7 (817,2) millioner kroner til mobiliserende og kvalifiserende næringspolitiske virkemidler i regi av Innovasjon Norge og Siva (kapittel 553, post 61). Dette betyr en netto økt bevilgning på 46.5 millioner kroner for post 61, etter som 100 millioner kroner i investeringstilskudd til grønne investeringer flyttes fra post 61 til flyttet til ny post 71. I tillegg til prisjustering, er bevilgningen økt med 25 millioner kroner for å styrke innsatsen for reduserte klimagassutslipp og grønn omstilling. Det er opp til fylkeskommunene hvor mye av den totale bevilgningen som skal gå til Næringshageprogrammet og Inkubasjonsprogrammet.
  • 5 millioner kroner i økt grunnfinansieringen til arbeid i ny rolle som tilrettelegger av industritomter.

For regjeringen er det overordnet viktig at næringspolitikken legger til rette for gode, samlede rammevilkår for bærekraftig verdiskaping. Utslippskutt skal belønnes og insentiver til grønne løsninger belønnes.

- Siva bidrar til at næringslivet og Norge lykkes med den grønne omstillingen. I forslaget til statsbudsjett for 2023 setter oss i enda bedre stand til å levere på samfunnsoppdraget og det grønne skiftet, sier Andreas Krüger Enge.

Mange søkere til testfasiliteter i distriktene

Mange søkere til testfasiliteter i distriktene

Ved søknadsfristen utløp var det kommet inn 28 søknader fordelt på alle fylkene i landet, hvorav mange kommer fra Siva-strukturen.

Bildet viser en mann som står ved siden av en rollup som viser til Norsk katapult
- Søkerne representerer et bredt spekter av muliggjørende teknologier, som vil være avgjørende i omstillingen til det grønne skiftet, sier Gaute Moldestad, direktør for avdeling Industri i Siva.

I statsbudsjettet for 2022 ble det bevilget 40 millioner kroner til testfasiliteter i distriktene. Formålet er å gi bedrifter over hele landet lettere tilgang til testfasiliteter og industrikompetanse, og slik bidra til mer bærekraftig omstilling av norsk næringsliv.

Det er nødvendig for å nå de nasjonale klima -og eksportmålene. Som et tiltak for å styrke og utvide denne tilgangen, ble det utlyst pilotprosjekter for etablering av noder under ordningen Norsk katapult med søknadsfrist 25. september.

Se hvem som har søkt her

– Vi er fornøyde med søkerne og søkermengden. Alt tyder på at utlysningen har truffet ganske godt. Det er mange sterkere søkere som representerer solide nærings- og innovasjonsmiljø med mulighet for å utvikle gode koblinger til de nasjonale katapult-sentrene sier Gaute Moldestad, direktør for avdeling Industri i Siva.

 

Det er mange sterkere søkere som representerer solide nærings- og innovasjonsmiljø med mulighet for å utvikle gode koblinger til de nasjonale katapult-sentrene.

- Gaute Moldestad

En node skal gjøre relevante testfasiliteter og industrikompetanse tilgjengelige for SMB-segmentet i sitt nedslagsfelt. I tillegg skal noden forsterke og videreutvikle den nasjonale katapult-satsingen gjennom å være et koblingspunkt for katapult-sentrenes tjenester til bedrifter i et større geografisk og distriktsmessig nedslagsfelt.

Siva skal jobbe for en rask vurdering og behandling av søknadene og har som mål  kunne tildele pilotprosjektene i begynnelsen av november.

Stor interesse for å bidra til å styrke norsk næringsliv

Stor interesse for å bidra til å styrke norsk næringsliv

89 innovasjonsselskaper ønsker å styrke norsk industri og næringsliv med nettverk, partnere, kompetanse og fasiliteter, som Siva-partnere i en ny tiårsperiode med  næringshage- og inkubasjonsprogrammene. 

Bildet viser to smilende damer som står foran en vegg
Selskaper over hele Norge er representert blant de nye operatørene i Sivas programvirksomhet, som starter på en ny tiårsperiode i januar 2023. Her er Siva representert ved direktør for Innovasjon, Kristin Eriksen (t.v.), og fagleder for team inkubator og næringshage, Randi Torvik.

– Antallet søkere forteller oss at innovasjonsmiljøene ser på de nye programmene som relevante verktøy for å sikre bærekraftig vekst og omstilling, sier konstituert administrerende direktør Andreas K. Enge i Siva.  

Oppstart i 2023

Sivas næringshage- og inkubasjonsprogrammer har vist seg som effektive virkemidler for over 5000 bedrifter (tall fra 2021). Programmene bidrar til at bedriftene raskere lykkes med sin vekst og utvikling.  

I sommer ble det lyst ut en ny periode, med oppstart i 2023. I bunn for utviklingen av de nye programmene ligger et bredt kunnskaps- og erfaringsgrunnlag fra den tiårige programperioden som nå går mot slutten. Bærekraft, økt norsk industriell produksjon, digitalisering, kompetanse og nettverk, samt tett samarbeid med FoU og andre virkemidler blir sentrale stikkord det neste tiåret. 

– Utvikling av et konkurransedyktig næringsliv over hele landet krever at vi styrker den nasjonale infrastrukturen for innovasjon og næringsutvikling. Gjennom de to programmene skal vi bidra til å skape vekst i lokale virksomheter, til at norske bedrifter lykkes i internasjonale markeder, og til at dette skal skje på en bærekraftig måte, sier Enge.  

- Gjennom de to programmene skal vi bidra til å skape vekst i lokale virksomheter, til at norske bedrifter lykkes i internasjonale markeder, og til at dette skal skje på en bærekraftig måte 

- Andreas Krüger Enge, kst. administrerende direktør i Siva

Stor interesse

Av de i alt 89 søknadene er 46 på inkubasjonsprogrammet og 43 på næringshageprogrammet. Siva er operatør, mens fylkeskommunene er oppdragsgivere og står for finansieringen. Programmene er viktige for at fylkeskommunene skal nå sine innovasjons- og næringspolitiske mål. 

 – Det er over tid utviklet relevante og sterke innovasjonsselskaper i alle fylker, og det er gledelig å registrere at søknadene kommer fra hele landet. Vi ser også at de kommer fra både nye og kjente miljøer. Dette lover godt for den fremtidige programvirksomheten i Siva og for norsk næringsliv, sier Carl-Jakob Midttun, som er leder i programstyret for næringshage- og inkubasjonsprogrammene.  

Siva starter nå en prosess hvor søknadene blir vurdert ut fra et kriteriesett. En anbefaling blir deretter gitt til fylkeskommunen, som fatter den endelige beslutningen. Hvilke innovasjonsselskaper som blir med i programmene vil være klart 1. desember 2022.  

Se hvem som har søkt opptak i program.

Fakta

  • En næringshage er et innovasjonsselskap som tilbyr bedriftene tjenester som bedriftsrådgivning, hjelp til utvikling av forretningsidéer, markedsplanlegging, nettverksbygging, internasjonalisering og andre utviklingsrelaterte oppgaver til en subsidiert kostnad.
  • Næringshagen er en aktiv tilbyder og tilrettelegger av kompetanse, nettverk og infrastruktur, samt en attraktiv møteplass og samhandlingsarena for bedriftene. En viktig oppgave for næringshagene er å koble bedriftene opp til relevante fagmiljøer, FoU-miljøer, andre innovasjonsselskaper, investeringsmiljøer, samt offentlig virkemiddelapparat.
  • En inkubator er et innovasjonsselskap, eller del av et innovasjonsselskap. Disse bidrar til etablering og utvikling av nye bærekraftige vekstbedrifter og skaper vekst i etablert næringsliv gjennom å tilby og tilgjengeliggjøre rådgiving innenfor forretningsutvikling og kommersialisering til en subsidiert kostnad. De tilbyr et faglig og sosialt miljø hvor gründere, bedrifter, akademia, FoU-miljøer, investorer og andre kobles sammen.
  • Bærekraftig omstilling, digitalisering, vekst og økt eksport er sentrale stikkord i Sivas nye programmer, som ble lyst ut nasjonalt i midten av juni 2022.
  • Siva er operatør, mens fylkeskommunene er oppdragsgivere og finansierer programmene.
  • Både næringshage- og inkubasjonsprogrammet finansieres gjennom statsbudsjettet med årlige bevilgninger fra Kommunal- og distriktsdepartementet.
  • På nåværende tidspunkt er det ikke avklart hvilken økonomisk ramme programmene har i 2023. Forslag til statsbudsjett legges frem 6. oktober.

Samarbeider for raskere bærekraftig og digital omstilling

Samarbeider for raskere bærekraftig og digital omstilling

Tusenvis av bedrifter i Siva-strukturen vil nå få tilgang til DOGAs oppskrift på nytenkning ved hjelp av designmetodikk. – Et viktig innovasjonsverktøy, sier næringsminister Jan Christian Vestre.

Bildet viser to menn i dress som står og smiler hvor et kunstverk er i bakgrunnen.
Tor Inge Hjemdal, administrerende direktør i DOGA og Andreas Krüger Enge, konstituert administrerende direktør i Siva vil samarbeide. Designmetodikk blir et viktig verktøy for bærekraftig omstilling av norsk industri og næringsliv. Foto Siva

Siva – Selskapet for industrivekst og DOGA er begge del av statens næringsrettede virkemiddelapparat. Nå inngår de to aktørene en samarbeidsavtale som skal bidra til at flere bedrifter raskere når sine mål gjennom designdrevet innovasjon.

- Samarbeid er nøkkelen til raskere omstilling for et grønnere næringsliv. At Siva og DOGA går sammen for å dra nytte av hverandres kompetanse og nettverk, vil gi flere norske bedrifter viktig innovasjonsverktøy. Dette er gode eksempler på hvordan virkemiddelapparatet sammen kan bidra til grønn omstilling og næringsutvikling, sier næringsminister Jan Christian Vestre.

- Dette er gode eksempler på hvordan virkemiddelapparatet sammen kan bidra til grønn omstilling og næringsutvikling, sier næringsminister Jan Christian Vestre.

Foto: NTB Kommunikasjon / Statsministerens kontor

Der folk vil bo

DOGA er en pådriver for bærekraftig verdiskaping gjennom design og arkitektur, og jobber blant annet for utvikling av bærekraftige og attraktive byer og lokalsamfunn i hele landet.

- Gjennom Siva og deres partnere vil vi rulle ut DOGAs metodikk og kompetanse. Det er viktig for omstillingen av norsk næringsliv. Vi ser at vi må tenke helhetlig og skape steder som folk ønsker å bo. Ingen folk, ingen næringsliv, forklarer Tor Inge Hjemdal, administrerende direktør i DOGA.

Et viktig skritt

Siva utvikler, eier og finansierer en nasjonal infrastruktur for innovasjon og næringsutvikling, og har et særlig ansvar for å fremme vekstkraften i distriktene.

- Siva-strukturen og samspillsvirkemidlene kan brukes mer aktivt for å bygge relevant kompetanse for bærekraftig omstilling i industri og næringsliv. Avtalen med DOGA er et viktig skritt, sier Andreas Krüger Enge, administrerende direktør i Siva.

Siva-strukturen er over mange år bygget opp med innovasjonsselskaper, inkubatorer, næringshager, katapult-sentre og eiendommer som partnere. Gjennom Siva-strukturen får over 9.000 bedrifter årlig tilgang på nettverk, partnere, fasiliteter og kompetanse. Her kan de også dra nytte av hverandres erfaringer, og raskere lykkes med vekst og utvikling.

Samarbeidet mellom DOGA og Siva innebærer blant annet:

  • At DOGA sin metodikk innen designdrevet innovasjon blir et viktig verktøy i utvikling av en ny Siva-strategi.
  • Å spre DOGAs kompetanse og kjennskap til metodikken designdrevet innovasjon i Sivas organisasjon og nettverk.
  • Videreutvikle hvordan design og arkitektur kan brukes til å skape grønne bedrifter som fremmer sosial og miljømessig bærekraft.

Siva vil bygge verdens nordligste BREEAM-NOR Outstanding-bygg

Siva vil bygge verdens nordligste BREEAM-NOR Outstanding-bygg

Siva starter byggetrinn 4 av Siva Innovasjonssenter Tromsø. Ambisjonen er å bygge verdens nordligste BREEAM-NOR Outstanding-bygg.

Bildet viser en skisse av et bygg
Illustrasjon byggetrinn 4 Siva Innovasjonssenter Tromsø

Utbyggingen er etterlengtet, og har vært jobbet med i flere år. Nå går endelig startskuddet for det Siva selv omtaler som et av de råeste byggene i landsdelen.

– Ambisjonsnivået er høyt. Dette blir et signalbygg for bærekraft og det grønne skiftet i nord og i hele Norge, sier eiendomsdirektør Lise Bartnes Aalberg i Siva.

Byggestart i 2022

Siva Innovasjonssenter Tromsø er gjennom 30 år utviklet med tre byggetrinn. Nå er byggetrinn 4 besluttet igangsatt, hvor Siva investerer nærmere 400 millioner kroner. De første arealene vil ferdigstilles sommeren 2024. Totalt vil innovasjonssenteret være på nesten 50 000 kvadratmeter.

Senteret er en attraktiv regional arena for innovasjon og næringsutvikling. Det driftes av Siva-partneren Norinnova, og er en viktig del av Sivas innovasjonsstruktur. Innovasjonssenteret består i dag av 80 virksomheter, med over 800 ansatte. Disse representerer et sterkt teknologi- og kompetansemiljø, med umiddelbar nærhet til forskningsmiljøene; Norges arktiske universitet og Universitetssykehuset Nord-Norge. Denne unike koblingen gir nåværende og fremtidige leietagere en viktig merverdi, og økt potensial for å lykkes med utfordringer knyttet til teknologi og kompetanse.

– Dette blir landsdelens råeste bygg, og verdens nordligste bygg med BREEAM-NOR Outstanding.

- Lise Bartnes Aalberg

Siva tar ansvar

BREEAM er det mest brukte miljøsertifiseringssystemet for nybygg og større rehabiliteringer. Det nye kontorbygget skal bygges etter BREEAM-NOR Outstanding, hvor det er en forutsetning at man tenker bærekraft gjennom hele prosessen, fra ytre miljø til sosiale forhold og økonomi. Det innebærer fossilfri byggeplass, lokal energiproduksjon og lavt klimagassfotavtrykk.

– Dette blir landsdelens råeste bygg, og verdens nordligste bygg med BREEAM-NOR Outstanding. Det stiller store krav til Siva, og til våre underleverandører. På den måten vil vi skape grønne ringvirkninger i hele bransjen, og samtidig utfordre våre leietakere når bygget står ferdig. Siva går foran og baner vei for det grønne skiftet, sier Lise Bartnes Aalberg.

Morrow Batteries og Siva går sammen for å bygge batterifabrikk i Arendal  

Morrow Batteries og Siva går sammen for å bygge batterifabrikk i Arendal  

Morrow Batteries og Siva, Selskapet for industrivekst, etablerer et felles eiendomsselskap for å sette opp bygget til Batterifabrikk 1 på Eyde Energipark i Arendal. Dette blir det første av fire byggetrinn. Tomten er ferdig opparbeidet og rammetillatelse er innvilget. Med Siva som eiendomsinvestor, satses det nå på byggestart så tidlig som september 2022. Siva går inn med 67 prosent av eiendomsinvestering på 480 millioner kroner. 

Bildet viser en illustrasjon av en fabrikkbygning
Illustrasjon: Veidekke Logistikkbygg AS

– Før sommeren la regjeringen frem veikart for grønt industriløft og Norges første batteristrategi. Der ga vi et tydelig løfte om at staten skal stille opp med kraftfulle virkemidler for å få fortgang i den grønne industrialiseringen. Samarbeidet om batterifabrikk i Arendal er et konkret eksempel på at vi setter handling bak ordene. Dette er en kjempedag for Agder og for hele Norge, sier næringsminister Jan Christian Vestre. 

Startskudd for batterikysten

Norges første batteristrategi ble lansert 29. juni 2022, og presenterte ti grep for hvordan Norge skal videreutvikle en sammenhengende og lønnsom batteriverdikjede. Siva er en sentral aktør i denne satsningen og vil være en viktig bidragsyter til å realisere ambisjonene i samarbeid med næringslivet. 

– Siva ønsker å bidra til å utløse lønnsom næringsutvikling gjennom investering for ny, grønn og fremtidsrettet industri. Dette byggeprosjektet svarer opp på en rekke viktige satsingsområdet for Norge, fra økt eksport til grønt industriløft og batteriproduksjon, sier konstituert administrerende direktør i Siva, Andreas Krüger Enge. 

Morrow spiller en sentral rolle i etableringen av et industrielt økosystem langs «batterikysten», og synergieffektene ved prosjektet er store på en rekke områder, fra industrialisering og arbeidsplasser til akselerasjon av det grønne skiftet regionalt og nasjonalt.  

– Dette er startskuddet for fabrikken som skal stå klar neste år. Det er også en milepæl for alle involverte aktører i Arendal og langs «batterikysten». Med Siva på laget har vi fått en fremoverlent eiendomsutvikler med lang erfaring i industriutbygging. Sammen kan vi realisere våre utviklingsplaner og ta en tydelig posisjon i det europeiske batterimarkedet, sier Håkon Tanem, fungerende administrerende direktør i Morrow.   

- Dette byggeprosjektet svarer opp på en rekke viktige satsingsområdet for Norge, fra økt eksport til grønt industriløft og batteriproduksjon

- Andreas Krüger Enge

Dugnadsånd gir konkurransekraft

Frem mot 2040 forventes et behov på 30-40 nye storskala batterifabrikker i Europa. Norsk batteriproduksjon ligger godt an til å lykkes, spesielt på grunn av vår kompetanse innen prosessindustri, tilgang til fornybar energi, og samarbeid med råvareleverandører.  

– Vi er et land med dugnadskultur og høy grad av tillit. Dette gir oss konkurransefortrinn internasjonalt. Det vi møter daglig er stor samarbeidsvilje på tvers av næringslivet, myndighetene og akademia for å bygge opp denne nye næringen, sier Tanem. 

Grønne arbeidsplasser

– Vi er godt i gang med produktutviklingen og forventer å levere de første battericellene for testing hos kunder i løpet av de kommende månedene. Formålet med Batterifabrikk 1 er å vise markedet og kundene at vi kan levere kvalitet i stor skala. Vi ser frem til byggestarten i september, slik at vi kan  utvide vår operasjon over de neste 15 månedene, sier Tanem. 

Batterifabrikk 1 i Eyde Energipark blir på totalt 19 000 kvadratmeter grunnflate, og med 8 000 kvadratmeter mesaninetasje.  

Fabrikken er den første av fire byggetrinn og vil kunne produsere mer enn 1 GWh battericeller årlig. Hele prosjektet er ventet å stå ferdig i 2028. Da vil gigafabrikken til Morrow i Arendal ha en årlig produksjonskapasitet på 43GWh. Det er estimert at prosjektet totalt sett vil skape om lag 2 500 nye arbeidsplasser over de neste seks årene. 

NORCE kjøper gassanlegg i Risavika – etablerer nasjonalt senter for gassfermentering og karbonforvaltning 

NORCE kjøper gassanlegg i Risavika – etablerer nasjonalt senter for gassfermentering og karbonforvaltning 

Nå skal det tidligere testsenteret for produksjon og bruk av naturgass bli et nasjonalt tyngdepunkt for oppskalering av industriell bioteknologi og gassfermentering.

Bildet viser et senterbygg som har lys i vinduene
Risavika gass senter. Foto: ©Sindre Ellingsen / Samfoto

NORCE kjøper anlegget av Siva, etter å ha leid av det statlige foretaket siden november 2016. Eiendommen ligger på den sørlige siden av Risavika, mot Brunnavika i Sola kommune.

I det nye anlegget skal det forskningsrådsfinansierte infrastrukturprosjektet Nasjonalt senter for bioprosess og fermentering (INFRA NBioC) etableres.

Dette passer som hånd i hanske med regjeringens strategi for grønt industriløft. I Risavika skal vi drive teknologiutvikling innenfor områdene CO2 fangst, håndtering og viderebehandling av CO2, hydrogenproduksjon og utslippsreduksjoner, sier Hans Kleivdal, assisterende konserndirektør for Klima og miljø i NORCE.

INFRA NBioC blir sentralt for det meste av forskning og samarbeid med industripartnere i Risavika, og danner et viktig fundament for flere forskningsprosjekt i skaleringsfasen, i tillegg til flere industrielle piloter.

I løpet av de to siste årene har samspill med både forskningspartnere og industripartnere gjort store fremskritt. Vi har etablert flere forskningssentre, deltar i store EU-prosjekter, satt i gang testproduksjon av CO2-basert fiskefôr med havbruksaktører og utviklet samarbeidslinjer til Mongstad og Equinor for CO2-basert flydrivstoff, forteller Kleivdal.

Beslutningen om kjøpet i Risavika sikrer nå flytting av forsknings- og utviklingsaktiviteten fra dagens laboratorier på Ullandhaug til Risavika, og ikke minst akselereres etableringen av INFRA NBioC.

–  Siva tilrettelegger for bærekraftig vekst og utvikling i industri og næringsliv i hele landet. Vi i Siva er glad for at NORCE ønsker å utvikle senteret i Risavika til en nasjonal infrastruktur, som vil spille en viktig rolle i det grønne skiftet, sier Lise Bartnes Aalberg, eiendomsdirektør i Siva SF.

Kontaktpersoner:

Hans Kleivdal, assisterende konserndirektør for Klima og miljø i NORCE
mobil: 98 64 03 51 - epost: hakl@norceresearch.no

Lise Bartnes Aalberg, eiendomsdirektør i Siva SF
mobil: 91 38 31 67 – epost: lise.bartnes.aalberg@siva.no

 

Fakta om Risavika

  • Anlegget i Risavika (opprinnelig Risavika Gas Centre) ble bygget og åpnet i 2008 som et testsenter for utvikling av ny teknologi for bærekraftig produksjon og bruk av naturgass.
  • NORCE har siden november 2016 leid anlegget av Siva.
  • Eiendommen ligger i Tananger på den sørlige siden av Risavika mot Brunnavika i Sola kommune.
  • Eiendommen ligger i et veletablert industri- og næringsområde i Risavika. Risavika er en betydelig forsyningsbase for petroleumsvirksomheten og har en stor havn som skal bygges ut og bli Norges største containerhavn. Bedrifter i området er blant annet A/S Norske Shell, Asco Norge, Schlumberger, Anlegg og Marine Service AS og Expro Norway.
  • Eiendommen består av tre bygningskropper hvorav den sørlige og vestlige bygningsmassen henger sammen. Den sørlige delen brukes i dag som forskningshall og den vestlige delen består av kontorer. Den nordlige frittliggende bygningen brukes også som forskningshall.

Stor interesse for Grønn plattform

Stor interesse for Grønn plattform

Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Siva mottok 210 skisser innen
fristen 4. mai.

Foto: Brooke Cagle/ Unsplash
Grønn plattform er en ny satsing som gir bedrifter og forskningsinstitutter midler til forsknings- og innovasjonsdrevet grønn omstilling.

– Det gleder meg å se den store interessen for å bidra til grønn omstilling i næringslivet! Vi skal mer enn halvere klimagassutslippene de neste åtte årene. For å lykkes er det viktig at næringslivet, forskningsinstitusjonene og katapultsentrene jobber sammen om å realisere store grønne prosjekter. Det er gjennom forskning og innovasjon vi skaper morgendagens bærekraftige samfunn, sier næringsminister Jan Christian Vestre.  

Grønn plattform skal bidra til forsknings- og innovasjonsdrevet grønn omstilling. De 210 skissene tyder på at man har nådd ut bredt både tematisk og næringsmessig innenfor en rekke verdikjeder med bedrifter, forskningsinstitutter og nasjonale katapultsentre i hele landet, inkludert Svalbard.

Samlet gir skissene et godt grunnlag for å få frem konkurransedyktige søknader til høsten som treffer Grønn plattforms målsetting om å akselerere grønn omstilling i næringslivet.

Veien videre

Hovedutlysningen er publisert. Søknadsfrist er 14. september med bevilgningsvedtak i desember slik at prosjektene kan starte fra januar 2023.

Kun søknader basert på en skisse kan søke på hovedutlysningen. Alle som har sendt inn en skisse vil få en tilbakemelding på skissen før sommerferien.

Oppfordrer til samarbeid

Tittel på skissene, navn på kontaktpersoner og tilhørende organisasjoner er offentlige. Se listen over mottatte skissesøknader. Vi oppfordrer bedrifter og forskningsorganisasjoner til å utvikle ideer og samarbeide på tvers av skissene.

Spørsmålsmøter for søkere

Vi arrangerer flere digitale møter der det er mulig å stille spørsmål om hovedutlysningen. Møtene foregår på Teams, og du må melde deg på i forkant.

Informasjon om spørsmålsmøtene og lenke til påmelding finner du på Grønn plattform-siden Veiledning, spørsmål og svar

Informasjonsvideo

Her finner du en informasjonsvideo om hovedutlysningen.

750 millioner kroner lyses ut til Grønn plattform

750 millioner kroner lyses ut til Grønn plattform

Grønn plattform-satsingen videreføres i 2022! Grønn plattform er en satsing som gir støtte til forsknings- og innovasjonsdrevet grønn omstilling i næringslivet. Regjeringen øremerker inntil 750 millioner til denne typen 3-årige grønne samarbeidsprosjekter.

Bildet viser en kvinne i sirkeltrapp med grønne planter
Med fellessatsingen Grønn plattform vil Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Siva utløse større prosjekter, som ikke dekkes av våre enkelte ordninger. Foto: Unsplash

Grønn plattform er en satsing som gir støtte til forsknings- og innovasjonsdrevet grønn omstilling i næringslivet. Regjeringen øremerker inntil 750 millioner til denne typen 3-årige grønne samarbeidsprosjekter.

– Det er gjennom forskning og innovasjon vi skaper morgendagens bærekraftige samfunn. Grønn plattform skal løse konkrete utfordringer, akselerere grønn omstilling i næringslivet og legge til rette for nye grønne verdikjeder, sier næringsminister Jan Christian Vestre.

Vi er ute etter samarbeidskonsortier som kan levere de beste prosjektene, fra forskning og teknologiutvikling, frem til ferdige løsninger.

Obligatorisk skisse – utlysningen er åpen

For å sende inn hovedsøknad, må man først sende inn obligatorisk skisse innen 4. mai 2022. Hovedsøknaden har frist i september 2022. Tildelinger skjer i desember 2022 slik at prosjektene kan starte tidlig i 2023.

Se utlysningene

Har du spørsmål om utlysningen? Her kan du se en videoveiledning og melde deg på møter for søkere 23. mars og 6. april.

Felles utlysning i virkemiddelapparatet

Med fellessatsingen Grønn plattform vil Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Siva utløse større prosjekter, som ikke dekkes av våre enkelte ordninger.

– Behovet for forskning og innovasjon har aldri vært større enn nå, og vi trenger kunnskapsbaserte løsninger for at vi skal lykkes med den grønne omstillingen. Derfor er det avgjørende at næringslivet og forskningsinstituttene samarbeider i den grønne, digitale omstillingen, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit.

– Samarbeid må til for å skape de nye grønne jobbene og for å nå målet om 50 prosent økning av eksport utenom olje og gass. Grønn plattform er en viktig plattform for dette. Vi inviterer nå bedrifter og forskningsmiljøer i hele landet til å søke om støtte til samarbeidsprosjekter som løser samfunnsutfordringer og bidrar til sysselsetting, verdiskaping og fremtidig eksport, sier administrerende direktør i Innovasjon Norge Håkon Haugli.

– Vi ser frem til gode prosjektsøknader som vil bruke kompetansen og testfasilitetene i katapult-sentrene for å skape mer grønn industriproduksjon i Norge, sier konstituert administrerende direktør i Siva Andreas Krüger Enge.

Les mer: Utlysningen i 2021 på ca. 1,1 mrd. kroner var fødselshjelper for 12 innovative og ambisiøse prosjekter

Ny samarbeidsavtale for Grønn vekst

Ny samarbeidsavtale for Grønn vekst

- Vi må utnytte og spille på hverandres spisskompetanse og spissferdigheter for å få best resultater. Nå skal vi omsette samarbeidsavtalen til handling og innsats for å nå viktige nasjonale målsetninger på klima og eksport, sier Andreas Enge, fungerende administrerende direktør i Siva.

Forskningsrådet, Innovasjon Norge, Enova, Siva og Gassnova har signert en avtale for å forsterke og videreutvikle samarbeid om Grønn vekst. Avtalen skal omfatte samarbeid om virkemidler, mobilisering, systemutvikling og digitalisering, og gir de fem partnerne en god overbygning og metodikk for sterkere og mer koordinert innsats og aktivitet når det kreves.

- Vi må få opp farten, og vi er særlig opptatt av at kreftene rettes mot å realisere mer bærekraftig industriproduksjon for å legge grunnlaget for mer eksport, sier Enge.

Omstillingen til et lavutslippssamfunn vil kreve rask omstillingstakt og gjennomgripende innovasjoner – også for å gi norsk næringsliv konkurransekraft i fremvoksende internasjonale markeder. Intensive innovasjonsløp forutsetter effektiv og treffsikker virkemiddelbruk fra forskning til marked. Derfor styrker vi i virkemiddelapparatet nå samarbeidet gjennom en ny og utvidet avtale. Avtalen er vårt verktøy for å organisere og utvikle samarbeidet i virkemiddelapparatet og for å skape merverdi gjennom helhet.

- Nå skal vi omsette samarbeidsavtalen til handling og innsats for å nå viktige nasjonale målsetninger på klima og eksport 

- Andreas Enge, fungerende administrerende direktør i Siva

Det er mange eksempler på at koordinert innsats fra virkemiddelapparatet får løsninger på krevende utfordringer raskere ut i markedet, for eksempel gjennom Pilot-E. Her har vi sett at gode konsortier med løsninger forankret i store samfunnsutfordringer, har bidratt til å levere raske resultater og ny verdiskaping, samt generere muligheter for flere aktører. Avtalen bygger derfor på Pilot-E modellen, og denne vil utvikles videre fremover.

Dersom norske bedrifter skal nå opp i de daglige verdensmesterskapene som de globale markedene representerer, må vi alle bli bedre. Også vi som representerer virkemiddelapparatet. Sammen må vi være næringslivets «Olympiatopp» og bruke virkemidlene våre for å bygge og utvikle landslag i verdensklasse.

For å berede grunnen for flere norske suksesshistorier, vil vi fremover også styrke arbeidet «i støtteapparatet» for å legge til rette for effektiv forvaltning, blant annet gjennom økt fokus på felles løsninger, forbedrede metoder og gi nye muligheter for å kunne samarbeide sømløst. Det vil gi administrative besparelser og et mer brukervennlig virkemiddelapparat.

 

160 millioner kroner til bærekraftig batteriproduksjon og nye komposittmaterialer basert på norsk skog

160 millioner kroner til bærekraftig batteriproduksjon og nye komposittmaterialer basert på norsk skog

– Det er gjennom forskning og innovasjon vi skaper morgendagens bærekraftige samfunn. Grønn plattform er et viktig tiltak for å sikre lønnsom grønn omstilling, og skal bidra til at vi blir dyktigere til å skalere opp og å få knyttet forskning til marked, sier næringsminister Jan Christian Vestre. 

Foto: Brooke Cagle/ Unsplash
Grønn plattform er en ny satsing som gir bedrifter og forskningsinstitutter midler til forsknings- og innovasjonsdrevet grønn omstilling.

Grønn plattform er en satsing som gir bedrifter og forskningsinstitutter midler til forsknings- og innovasjonsdrevet grønn omstilling. Vel 1 milliard kroner er allerede bevilget til 10 prosjekter gjennom Grønn plattform for 2021- 2023.  

Grønne omstillingsprosjekter

Nå bevilges ytterligere 160 millioner kroner til to prosjekter som var del av 2021-utlysningen: 

1) Norske Skog Saubrugs AS med SINTEF og en rekke andre bedrifter får til sammen 59 millioner kroner til et prosjekt der målet er å etablere grønn og sirkulær verdikjede med bruk av trefiber fra skogen for å erstatte dagens petroleumsbaserte råvarer. Prosjektet heter "Fra tre til biobaserte polymerprodukter - utvikle prosesskonsept og produkter for herde- og termoplast applikasjoner". Prosjektet vil brukenano-cellulose som bærekraftig råvareerstatning mot blant annet maling, lim og bygnings materialer og fremstilling av biokomposittmaterialer basert på resirkulert plast og trefiber til bruk i møbler, bygningsmaterialer og rør. 

– Det er svært positivt at norsk skog kan anvendes som høyverdig råstoff til å lage nye materialer verden etterspør. Vi tjener penger på å selge et videreforedlet produkt som gir verdiskaping i Norge, og samtidig bidrar vi til mer bærekraftig gjenvinning av plast og reduserer bruken av fossile råvarer, sier landbruks- og matminister Sandra Borch.

2) Industripartnerne Elkem, Vianode, Norsk Hydro, Corvus, Morrow, Freyr vil sammen med SINTEF og Institutt for energiteknikk, legge grunnlag for grønn omstilling gjennom norsk bærekraftig batteriproduksjon med reduserte utslipp i prosjektet "Sustainable Materials for the Battery Value Chain". Det skal jobbes med aktiviteter langs hele verdikjeden fra produksjon av aktive batterimaterialer, celleproduksjon, modellering av batteridegradering, sikkerhet og resirkulering.  Prosjektet får til sammen litt over 100 millioner kroner.

Tett samarbeid i virkemiddelapparatet

Grønn plattform er et samarbeid mellom Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Siva. Alle prosjektene er grundig vurdert, både av nasjonale og internasjonale fageksperter.  

Ytterligere 750 millioner kroner skal lyses ut i løpet av våren 2022 til nye 3-årige prosjekter.  

– Med Grønn plattform stimulerer virkemiddelapparatet til flere verdiskapende lavutslippsnæringer, arbeidsplasser og eksportmuligheter. Det setter norske bedrifter og forskningsmiljøer i bedre posisjon for å nå opp i EUs forsknings- og innovasjonsprogram Horisont Europa, sier næringsminister Jan Christian Vestre. 

 

Kontakter:
Siva: Preben Sandborg Røe, kommunikasjonsdirektør, tlf 90 12 57 73
Innovasjon Norge: Anders Vinnogg, seniorrådgiver kommunikasjon, tlf 93 669 204
Forskningsrådet: Vivill Vinsrygg, kommunikasjonsleder for Næringsutvikling og nyskaping, tlf 95 700 450

Nordveggen tas opp i Sivas næringshageprogram

Nordveggen tas opp i Sivas næringshageprogram

Utviklingsselskapet Nordveggen i Åndalsnes blir operatør i Siva sitt næringshageprogram. Opptaket skjer etter et grundig forprosjekt gjennomført av Siva sammen med Nordveggen AS, Møre og Romsdal fylkeskommune, lokalt næringsliv og næringsforeningene i Rauma og Vestnes kommuner.  

Bildet viser Ida Alice Høyland, Solveig Brøste Sletta og Ane Marte Almås Hammerø i Nordveggen utviklingsselskap
Ildsjeler fra Nordveggen Utviklingsselskap. Bildet er tatt ved en tidligere anledning. Solveig Brøste Sletta til høyre.

Lokal forankring 

– Det har vært stort engasjement og sterk forankring i lokalt næringsliv. Det vises blant annet gjennom 30 signerte intensjonsavtaler fra bedrifter i regionen allerede ved oppstart. Nordveggen leverte en solid søknad, og har vist at det er stort potensial for målbedrifter med vekstmuligheter i regionen, sier Kristin Eriksen, direktør Innovasjon i Siva.   

Hun mener Nordveggen allerede har flere forretningsområder som umiddelbart vil kunne gi gode synergier til Sivas næringshageprogram. Blant annet er de inkubatornode for Protomore Kunnskapspark, og de samarbeider med innovasjonsselskapet ÅKP gjennom drift av visualiserings- og sensorlab på vegne av katapult-senteret Digicat. Nordveggen har også et samarbeid med kunnskapsparken Skåppå om næringsarbeid i Lesja kommune i Innlandet fylke. 

Regional konkurranse
Forprosjektet ble igangsatt etter at Møre og Romsdal fylkeskommune i fjor høst utlyste en regional konkurranse for mulig opptak av en ny operatør i Siva sitt næringshage- eller inkubasjonsprogram. Det er første gang et slikt forprosjekt har blitt realisert på denne måten. Resultatet ble en positiv anbefaling fra Siva, og opptak av Nordveggen som operatør i det nasjonale næringshageprogrammet. Selskapet vil få et årlig tilskudd på 1,8 millioner kroner. 

Daglig leder i Nordveggen AS, Solveig Brøste Sletta, sier de vil bruke næringshageprogrammet til å løfte enkeltbedrifter.

– Vi skal være tett på bedriftene og ta tak i utfordringene og utviklingspotensialet til den enkelte. Dette er et arbeid vi ikke har hatt ressurser til tidligere. Nå får vi muligheten. 

– Det har vært stort engasjement og sterk forankring i lokalt næringsliv. Det vises blant annet gjennom 30 signerte intensjonsavtaler fra bedrifter i regionen allerede ved oppstart.

- Kristin Eriksen, direktør for Innovasjon i Siva

Et styrket selskap
Nordveggen er lokalisert i Utrøna innovasjonssenter, hvor de også har vertskapsrollen på vegne av Siva Åndalsnes Eiendom. For øyeblikket har selskapet seks ansatte og en årlig omsetning på rundt 7,5 millioner kroner. Hovedfokuset har de siste årene vært internasjonalisering, grønn vekst og teknologiutvikling. De bistår allerede i dag med bedriftsrådgivning og innovasjonsprosesser i Rauma kommune. Utrøna og Nordveggen er et robust miljø for næringsutvikling lokalt, og har nær tilknytning til de andre miljøene i innovasjonsøkosystemet på fylkesnivå. I forbindelse med opptaket til næringshageprogrammet utvides det geografiske nedslagsfeltet, slik at bedrifter i Vestnes og Rauma får bistand til omstilling og vekst. 

Allsidig næringsliv
De to kommunene har et allsidig næringsliv innenfor vareproduserende industri, teknologibedrifter, reiseliv, logistikk og transport, samt bygg- og anlegg. Gjennom en markedskartlegging har Nordveggen allerede avdekket reelle behov hos næringslivet, og gjennom forprosjektet har de identifisert et tjenestetilbud de ønsker å videreutvikle. Målbedriftene skal tilbys ulike utviklingspakker, og Nordveggen skal bistå med hjelp og støtte til prosjekter for innovasjon og kompetanseutvikling, legge til rette for samarbeid og nettverksbygging på tvers av bransjer, samt kobling til FoU- og kunnskapsmiljø.  

Styreleder i Nordveggen, Marcus Brevik, mener opptaket i næringshageprogrammet er en gladnyhet for næringslivet i regionen. 

– Dette gir Nordveggen enda et verktøy til å utvikle seg til et robust selskap som kan bidra til å utvikle bedriftene, sier Brevik.  

Fakta

Næringshageprogrammet gir Nordveggen mulighet til å jobbe med utviklingsprosjekter hos enkeltbedrifter over tid. Ved oppstart har selskapet avtaler med 30 målbedrifter, og har som mål å rekruttere ytterligere ti i løpet av 2022.  

Samarbeid:

  • ProtoMore Kunnskapspark AS  
    • Nordveggen har siden 2018 vært inkubatornode. 
    • Markedsfører, rekrutterer og følger opp inkubatorbedrifter lokalisert i Rauma. 
    • ProtoMore har 5 prosent eierskap i Nordveggen og sitter i styret. 
  • ÅKP AS 
    • Node for Digicat 
    • Samarbeidsavtale om drift av visualiseringslab og prosesser i Utrøna Innovasjonssenter siden 2019. 
    • ÅKP har vært medeier i Nordveggen siden 2016 (5 prosent). 
  • Skåppå AS  
    • Samarbeider om utvikling av bedrifter i Lesja.
  • Sintef Manufacturing AS  
    • Eier 5 prosent og sitter i styret.
  • Siva Åndalsnes Eiendom AS 
    • Nordveggen er leietaker og har vertskapsrolle i Utrøna Innovasjonssenter. 

Julehilsen fra Siva

Julehilsen fra Siva

Vi legger straks bak oss enda et krevende år for næringslivet, et år preget av pandemi og usikkerhet. Alle bransjer og bedrifter har på en eller annen måte blitt berørt, og foreløpig kjenner vi ikke de fulle konsekvensene av covid-19.  

For mange vil det bli tøffe tak fremover, men vi må også tillate oss å huske at mye av den endringen som nå skjer, kan ha positive sider. 

I skyggen av pandemien har industriaktører, etablerte bedrifter og gründere sett muligheter, vært tilpasningsdyktige og nysgjerrige. Gode idéer og nye konsepter har sprunget frem, og noen har til og med kommet som en direkte følge av situasjonen verden har stått i.  

Kanskje har evnen og viljen til omstilling aldri vært større. I Siva velger vi derfor å være positive til hva det nye året vil bringe. Vårt samfunnsoppdrag er å legge til rette for ny industri, nye arbeidsplasser og levedyktige lokalsamfunn over hele Norge. 

Med bare 50 ansatte forvalter Siva samspillsvirkemidler og en nasjonal struktur med Siva-partnere. Gjennom styrerom, eierskap, og inkubasjons- og næringshageprogrammene bidrar vi aktiv til over 70 innovasjonsselskaper med over 650 medarbeidere. Rekordmange bedrifter mottok bistand gjennom våre programmer i 2020, og i 2021 vil vi overgå disse tallene. Det viser at næringshagene og inkubatorene i Siva-strukturen er effektive virkemidler.  

Fem katapult-sentre gir bedrifter i hele landet tilgang til 800 industrieksperter, og testfasiliteter til en verdi av nærmere to milliarder kroner. På eiendomssiden jobber vi med spennende prosjekter som vil bidra til mer industriproduksjon og verdiskaping. I alt drar over 9000 bedrifter over hele landet nytte av Siva og våre dyktige partnere.  

Sammen med våre partnere har vi allerede vist at vi klarer å levere godt under krevende omstendigheter, og vi har vist evne til å hjelpe og spille på lag med næringslivet.  

I dette ligger det enorm motivasjon for alle oss som hver dag jobber for å oppfylle vårt samfunnsoppdrag, til det beste for næringslivet i Norge. 

For å avslutte der vi startet; nok et krevende år er lagt bak oss, men med endringer kommer også muligheter. Vi er et lite land, men med unike forutsetninger. Det samme kan man på mange måter si om Siva. Vi er en liten aktør målt i bevilgede midler, men med et stort fotavtrykk i hele landet, og med effektive virkemidler. I 2022 skal vi fortsette det gode arbeidet, videreutvikle oss og jobbe enda mer for grønn omstilling, digitalisering og eksport. Vi gleder oss rett og slett til å fortsette jobben med å styrke og bygge norsk næringsliv neste år! 

På vegne av oss i Siva ønsker jeg alle en riktig god jul og et godt nytt år! 

- Andreas Krüger Enge, kst. administrerende direktør i Siva

Klyngeprogrammet tar opp nye medlemmer fra hele landet

Klyngeprogrammet tar opp nye medlemmer fra hele landet

To nye miljøer blir Arena-klynger, og fire klynger får status som Arena Pro. I tillegg får fire prosjekter støtte til modne klynger, mens to miljøer blir piloter i en ny ordning der mindre nettverk med kortere fartstid knyttes opp mot etablerte klynger.

To nye miljøer blir Arena-klynger, og fire klynger får status som Arena Pro. 
I tillegg får fire prosjekter støtte til modne klynger, mens to miljøer blir piloter i en ny ordning der mindre nettverk med kortere fartstid knyttes opp mot etablerte klynger. Foto Tom Hansen, Innovasjon Norge
To nye miljøer blir Arena-klynger, og fire klynger får status som Arena Pro. I tillegg får fire prosjekter støtte til modne klynger, mens to miljøer blir piloter i en ny ordning der mindre nettverk med kortere fartstid knyttes opp mot etablerte klynger. Foto Tom Hansen, Innovasjon Norge

- Dette er en viktig del av regjeringens næringspolitikk for å skape lønnsomme og attraktive jobber i hele landet. Klyngene har stor betydning for bedriftene som deltar og for lokalsamfunnene. Når bedrifter samarbeider på denne måten kan de lettere drive felles forskning og utvikling, og dele kunnskap og kompetanse. Klyngene er gode verktøy for å styrke omstillingsevnen i norsk næringsliv, sier næringsminister Jan Christian Vestre.

- Dette er klynger i framtidsrettede næringer som fornybar energi og havbruk, som vil bidra til vekst, utvikling og nye arbeidsplasser i hele landet. I år vil også mindre nettverk innen havbruk på Helgeland og helse på Innlandet få tilgang til kompetansen som ligger i eksisterende klynger. Dette er en ny måte å jobbe på og det blir spennende å følge med på resultatene, sier kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Gram.

Fire nye klynger på Arena Pro-nivå

Arena Pro er nivået for viderekomne klynger. I alt 14 klynger søkte, men bare fire slapp gjennom nåløyet:

Norwegian Offshore Wind Cluster: Klyngen har utspring fra olje- og gassmiljøet på Vestlandet, og består av 312 medlemmer fra hele landet. Målet er å etablere verdensledende leverandørkjeder og å styrke norsk leverandørindustri innen bunnfast havvind. Havvind er sentralt for omstilling og har potensial for ny eksport.

Ocean Hyway Cluster med base i Florø involverer hele verdikjeden for hydrogenbaserte løsninger for maritim næring. Klyngen har 95 medlemmer. De ønsker at Norge skal bli ledende på maritim hydrogen ved å bygge fundamentet for et nytt industrielt løft. Det er gjennomført mange forprosjekter og utviklingsprosjekter som skal videreføres.

Stiim Aqua Cluster er et innovasjonsøkosystem for virksomheter innen havbruk. Hovedtyngden er på Sør-Vestlandet, med teknologibedrifter, oppdrettere, havbruksrelaterte virksomheter, gründere, kapitalmiljøer og kunnskapsmiljøer.

Norwegian Energy Solutions i Stavanger har utgangspunkt i at selskaper fra olje- og gassektoren så behovet for fornybare energiløsninger, og at klyngen skal skape omstilling. Klyngen har mer enn 100 medlemmer og favner gründerbedrifter, leverandørbedrifter, forsknings- og utviklingsmiljøer og globale energiselskaper.

Klyngene er gode verktøy for å styrke omstillingsevnen i norsk næringsliv, sier næringsminister Jan Christian Vestre.

To nye Arena-klynger

Elleve ulike miljøer søkte om status som Arena, og to av disse går inn i programmet fra nyttår:

Circular Wave består av nettverk på begge sider av Oslofjorden, som jobber med å utvikle sirkulære verdikjeder basert på avfall som metaller, glass, batterier, plast og organisk avfall.

Energi i Nord fra Nordland, Troms og Finnmark har på kort tid greid å samle aktører med tilknytning til energi fra Helgeland til Varanger. Målet er å gjøre Arktis til et attraktivt utviklingsområde for energi.

Programmet støtter modne klynger

Klyngeprogrammet Norwegian Innovation Clusters setter i gang et delprogram for modne klynger, for å utnytte kompetansen og infrastrukturen klyngene har utviklet over tid. Målet er å gi dem mulighet til å gjennomføre større industrielle løft som bidrar til omstilling og utvikling av næringslivet.
De klyngene som går inn i denne ordningen er Eyde-klyngen på Agder, NCE Media i Bergen, Oslo Cancer Cluster og Norway Health Tech i Oslo.

Ønsker Hub-noder velkommen

Klyngeprogrammet tar nå opp nettverk som ønsker å koble seg opp til etablerte klynger. Gjennom denne ordningen får mindre nettverk tilgang til infrastruktur, nettverk og kompetanse som allerede finne hos en klynge. De to første Hub-nodene er Havbruksnettverk Helgeland i Nordland og NH2 Helse i Innlandet.

Om Klyngeprogrammet Norwegian Innovation Clusters:

Nærings- og fiskeridepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet finansierer programmet, mens Innovasjon Norge, i samarbeid med Norges forskningsråd og Siva, er ansvarlig for å drive det. For 2021 finansieres klyngeprosjektene med 192 millioner kroner.

Det er i alt 44 klynger med i programmet Norwegian Innovation Clusters.

For mere informasjon:

Siva: Preben Sandborg Røe, preben.sandborg.roe@siva.no, telefon 90 12 57 73
Innovasjon Norge: Kjetil Svorkmo Bergmann, kjber@innovasjonnorge.no, telefon 90 82 09 18
Forskningsrådet: Vivill Vinsrygg, vv@forskningsradet.no, telefon 95 70 04 50

Siva selger seg ut av Fakkelgården

Siva selger seg ut av Fakkelgården

Siva har solgt sine aksjer i Siva Fakkelgården AS på Lillehammer. Tema Næringsbygg AS er ny eier. Overtagelse er 1. oktober 2021.

Siva Fakkelgården. Foto Siva/Åge Hojem
Siva Fakkelgården. Foto Siva/Åge Hojem

Fakkelgården er et signalbygg fra OL på Lillehammer i 1994. Eiendommen ligger på Storhove, cirka 6 kilometer nord for Lillehammer sentrum, i tilknytting til Høgskolen i Lillehammer. Siva kom inn som deleier i 1998, og ble ti år senere eneeier av eiendommen. Med et langsiktig perspektiv har Siva investert betydelige midler for å tilrettelegge for den attraktive kunnskapsparken eiendommen er i dag.

Gjennom årene er Fakkelgården utviklet til å bli et næringsbygg, med virksomheter i ulike bransjer som leietagere. Bygget er i underkant av 15 000 kvadratmeter, med brutto årlige leieinntekter på 15,2 millioner kroner.  Skåppå AS, tidligere Lillehammer Kunnskapspark AS, var lokalisert i bygget i perioden 1999 – 2015.  

Fakkelgården huser i dag flere viktige teknologiselskaper og arbeidsplasser i innlandsregionen, blant annet gjennom Dialecta, IKOMM og Eidsiva. Fylkesarkivet Innlandet er største leietager og betjener i dag storfylket etter fylkessammenslåing mellom Hedmark og Oppland.

Bildet viser et portrett av Lise Bartnes Aalberg som er eiendomsdirektør i Siva
Lise Bartnes Aalberg, eiendomsdirektør i Siva

 

– Siva investerer i bygg basert på vårt formål om å utløse og legge til rette for lønnsom næringsutvikling i hele Norge. I dag er Fakkelgården så godt som fullt utleid og ferdig utviklet, og for Siva er dette riktig tidspunkt å realisere et salg, sier eiendomsdirektør Lise Bartnes Aalberg i Siva. 

 

For mer informasjon: 

Lise Bartnes Aalberg, direktør eiendom, Siva SF, telefon 91 38 31 67 

Preben Sandborg Røe, kommunikasjonsdirektør, Siva SF, telefon 90 12 57 73