Forfatter: Ragnhild Bjøru

Siva satser videre på akvakultur

Siva satser videre på akvakultur

Siva vil etter sommeren lyse ut et nytt nasjonalt katapultsenter innen havområdet, avgrenset til akvakultur. Dette er en av Norges viktigste fremtidsnæringer, med stort potensial for teknologiutvikling og bærekraftig vekst.

Publisert 03.07.2025

Bildet viser en mann og en dame som har på hjelm. De står inne i en lab.

Målet er å etablere en sterk nasjonal testarena som kan bidra til teknologiutvikling og grønn omstilling i havbruksnæringen.

Mer informasjon kommer, men allerede nå kan du finne de første detaljene og kravene til konsortiedeltakelse.

INFO – Havkatapult

Siva satser videre på akvakultur

Siva vil etter sommeren lyse ut et nytt nasjonalt katapultsenter innen området hav, avgrenset til akvakultur. Vi oppfordrer relevante aktører til å benytte muligheten til å søke og være med i utviklingen av denne viktige næringen.

Det er per i dag etablert katapulter med testkapasiteter og tjenestetilbud innenfor fem prioriterte områder under ordningen Norsk katapult:

  • Manufacturing (produksjonsteknologi)
  • Utvikling og test av materialer (materialteknologi)
  • Digitalisering (digitale teknologier)
  • Fornybar energi
  • Hav (akvakultur)

Akvakulturnæringen er en av Norges viktigste fremtidsnæringer, men står overfor omfattende utfordringer knyttet til fiskehelse, bærekraft, klimaendringer og produksjonsteknologi. Samtidig er det store muligheter for verdiskaping, eksportvekst og teknologiutvikling. For å realisere dette potensialet, trengs en målrettet satsing på testinfrastruktur og kunnskapsdeling tilpasset næringens behov.

Det nye katapultsenteret får et nasjonalt mandat, og skal utvikle testkapasiteter og tjenester som er tilgjengelige for bedrifter over hele landet. Formålet er å etablere en nasjonal testarena for utvikling og testing av teknologi i akvakulturnæringen, med særlig vekt på små og mellomstore bedrifters behov. Katapultsenteret forventes videre å ta en sentral rolle i utviklingen av akvakulturnæringen, og aktivt legge til rette for økt industriell verdiskaping i Norge.

Siva har allerede etablert tre katapultnoder innenfor katapultområdet. Det nye katapultsenteret vil få en ledende rolle, og ha ansvar for å inkludere og samarbeide tett med disse i et industrielt landslag på akvakultur. Det er også forventet at katapultene skal utfylle og komplementere relevant forskningsinfrastruktur på området. Sammen skal de tilby helhetlige og koordinerte tjenester til næringslivet.

Hva ser vi etter?

Norsk katapult utvikles av industrien, for industrien. Siva ønsker et industrielt innrettet katapultsenter hvor de mest relevante og kompetente miljøene går sammen om å danne et slagkraftig konsortium som kan utvikle og drifte den nye katapulten. Konsortiet skal bestå av én fasilitator, med en bred partnergruppe bestående av posisjonerte aktører som kan bidra med ulike kapasiteter og løsninger på området:

  • Konsortier med sterk forankring i næringen
  • Deltakelse fra store og ledende aktører innen akvakultur
  • Solid samarbeid mellom næring, forskning og testmiljø
  • Evne til å utvikle kommersielt bærekraftige tjenester og testtilbud
  • Erfaring med utvikling, drift og tilgjengeliggjøring av testinfrastruktur

Hvem bør vurdere å søke?

Det skal søkes som et konsortium, ledet av en fasilitator og med en bred partnergruppe (fortrinnsvis næringen selv, sekundært FoU-miljø). Siva ser etter miljøer med en industriell innretning og som kan adressere et tydelig behov i markedet.

Det er ønskelig at konsortiet inkluderer relevante miljøer innen akvakultur, med sterk forankring i næringen, som for eksempel ledende oppdrettsselskaper, fôrprodusenter, teknologileverandører og relevante innovasjons- og FoU-miljøer med dokumentert kompetanse og erfaring.

Tidsplan og videre prosess (med forbehold om endringer)

  • Offisiell utlysning: Kommer i august 2025
  • Skissefrist (obligatorisk skisse): Estimert i slutten av september 2025
  • Søknadsfrist: Estimert i slutten av november 2025
  • Oppstart nytt senter: Estimert januar 2026

Detaljer om prosessen, kriterier og søknadsskjema vil bli publisert på siva.no når utlysningen åpnes.

Spørsmål?

Har du spørsmål, kan du sende en e-post til utlysning@siva.no. Relevante spørsmål og svar vil offentliggjøres på egen infoside på siva.no.

Vi ber om at henvendelser begrenses til relevante og kvalifiserte interessenter.

Les mer om Norsk katapult på Norsk katapult - Siva  / Norskkatapult.no

Nye styremedlemmer i Siva

Nye styremedlemmer i Siva

På foretaksmøte i Siva 24. juni ble det oppnevnt to nye styremedlemmer, Kjell Åge Rognli og Kristin Hildrum.

Publisert 02.07.2025

Bilde av en mann og dame
Kjell Åge Rognli og Kristin Hildrum., nye styremedlemmer i Siva. Fotokreditt Håkon Steinmo (Kjell Åge Rognli)

Kjell Åge Rognli, leder for samfunnsavdelingen i SpareBank 1 Nord-Norge og har bred erfaring fra innovasjon og næringsutvikling i nord. Han har bakgrunn fra blant annet Norges sjømatråd, Norinnova, KPMG og Nofima, og har jobbet tett med virkemiddelapparatet gjennom mange år – både som inkubatorleder i Tromsø og som direktør for forretningsutvikling i Nofima.

Kristin Hildrum, finansdirektør i Arctic Seafarm AS. Hun har bred erfaring innen finans, strategi og ledelse, og har tidligere hatt sentrale roller i Mo Industripark AS, blant annet som direktør for finansiering og strateg og som daglig leder i MIP Miljøkraft AS. Hun har også erfaring fra energi- og eiendomssektoren, hvor hun har jobbet med utvikling og verdiskaping i regionen.

Styret i Siva består av:

Kjell Roland, styreleder
Tine Rørvik, nestleder
Heine Østby, styremedlem
Are Tomasgard, styremedlem
Kristin Hildrum, styremedlem
Kjell Åge Rognli, styremedlem
Kjersti Veum, ansattevalgt styremedlem
Per Henrik Haugan, ansattevalgt styremedlem

Erik Flå og Mette Rønning er ansattevalgte 1. vara- og 2. vararepresentant.

 

Siva - Selskapet for industrivekst sikrer bærekraftig industriell verdiskaping og produksjon i hele Norge.

Vårt bidrag er å løfte og akselerere de gode prosjektene fra idéstadiet og frem til industriproduksjon, oftere og raskere.

Vant BREEAM-prisen 2025

Vant BREEAM-prisen 2025

Forskningsparken Tromsø byggetrinn 4 stakk av med prisen for årets nybygg!

Publisert 27.05.2025

Fra venstre: Øyvind Eklo (Siva), Ronny Bøckmann (Consto), Bernt-Rune Berntsen (Siva), Ida Bordi Stene (Consto) og Arild Vassnes (Consto).
Fra venstre: Øyvind Eklo (Siva), Ronny Bøckmann (Consto), Bernt-Rune Berntsen (Siva), Ida Bordi Stene (Consto) og Arild Vassnes (Consto).

Mandag 26. mai delte Grønn Byggallianse ut BREEAM-prisen for andre år på rad. Hensikten med prisen er å hedre utbyggere som tar et helhetlig ansvar for bærekraft og bruker BREEAM for å dokumentere det.

Forskningsparken Tromsø byggetrinn 4 er verdens nordligste bygg med standarden BREEAM-NOR Outstanding den høyeste internasjonale miljøsertifiseringen for bygg.

De to andre finalistene var Campus Kristiansund og Fagerlunden.

Les juryens begrunnelser nederst i saken.

Forskingsparken Tromsø - byggetrinn 4: Vi må tørre å sette ambisiøse mål

Byggetrinn 4 ved Forskningsparken i Tromsø vant BREEAM-prisen i kategorien nybygg. Med 99,2 prosent poengoppnåelse er bygget blant topp seks prosjekter med høyest BREEAM-score i verden, og som ett av kun 69 prosjekter globalt har prosjektet oppnådd innovasjonspoeng. Det var et tydelig stolt team som tok imot prisen på scenen:

– Vi må tørre å sette ambisiøse mål – det er det som driver endringer i bransjen vår fremover. BREEAM er et veldig godt verktøy for å definere målet. I Forskningsparken i Tromsø er det mange som jobber med fremragende forskning i verdensklasse, og morgendagens bedrifter og teknologier kan nå utvikles i et av Europas mest bærekraftige bygg, sa Øyvind Eklo, prosjektsjef i Siva i sin takketale.

Forskningsparken Tromsø byggetrinn 4

BREEAM-prisen 2025 – nybygg

Juryen utnevner Siva – Selskapet for Industrivekst SF og Forskningsparken Tromsø bygg 4 til vinner av BREEAM-prisen 2025 – nybygg for sin særlig imponerende helhetlige innsats for bærekraftig utvikling.

Juryens begrunnelse:

Forskningsparken bygg 4 har satt en ny standard for hva som er mulig å oppnå i BREEAM-NOR-sertifisering. Med 99,2 prosent poengoppnåelse er ikke dette bare ny norsk rekord, men bygget er også på listen over de topp seks prosjekter med høyest BREEAM-score globalt. Det er opplagt at Forskningsparken bygg 4 har oppnådd høyeste tilgjengelige BREEAM-NOR-klassifisering, Outstanding.

Forskningsparken bygg 4 er et passivhus, og har oppnådd 49 prosent reduksjon i CO2-utslipp sammenlignet med et referansebygg, i hovedsak gjennom valg av materialer med lavt utslipp. Vannforbruket er 65 prosent lavere enn tilsvarende bygg, og prosjektet oppnådde 98,3 prosent sorteringsgrad på byggeplass og en avfallsmengde på kun 23,8 kg per kvadratmeter.

Et hovedmål med byggeprosjektet har vært å identifisere innovative løsninger i byggenæringen som kunne testes ut i prosjektet. Den innovative løsningen med fuktsensorer plassert i tak, taksluk, yttervegger, sjakter og våtrom/kjøkken resulterte i innovasjonspoeng fra BRE i England.

Juryen berømmer innsatsen som er lagt ned for å utvikle miljørettet næringsaktivitet og spre kunnskap om løsninger for økt bærekraft i byggebransjen i Troms fylke. Prosjektet har bidratt til at det er startet opp lokale returordninger for både gulvbelegg og isolasjon. Prosjektdeltakerne har investert mye tid i opplæring av lokale leverandører og underentreprenører i BREEAM-NOR. I tillegg har byggherre og entreprenør lagt ned solid innsats i å dele sine erfaringer gjennom prosjektpresentasjoner, omvisninger og i flere nyhetsartikler.

Juryen mener forskningsparken bygg 4 er et lysende eksempel på hvordan nybygg bør oppføres og er særlig imponert av hvor grundig og helhetlig byggherre og entreprenør har arbeidet med alle emner i BREEAM-NOR. Enda mer beundringsverdig blir det når det har vært få BREEAM-prosjekter å lære av i regionen. Juryen er tilsvarende imponert over at prosjektet er realisert med høyeste sertifiseringsnivå innenfor en normal tidsramme for kontorbygg i regionen og uten større merutgifter for den høye miljøsertifiseringen.

 

Siva vil investere 250 millioner i Haugaland Næringspark  

Siva vil investere 250 millioner i Haugaland Næringspark  

Siva – Selskapet for industrivekst, vil investere 250 millioner kroner i Haugaland Næringspark for å akselerere utviklingen på Gismarvik. 

Publisert 26.05.2025

BIldet viser et oversiktbilde av en næringspark klargjort for utbygging
Haugaland Næringspark

Investeringen er en del av Sivas strategi for å bidra til raskere etablering av ny industri i Norge. Selskapet har allerede investert i Frier Vest i Grenland. Haugaland Næringspark blir etter alt å dømme den andre industriparkinvesteringen, dersom det gis grønt lys fra eierkommunene.

Blant Norges mest internasjonalt attraktive industrilokasjoner

Siva har tro på utvikling av ny industri i synergi med eksisterende industri. Nærhet til internasjonal havn, tilgang til kraft og store ferdigregulerte arealer er viktige konkurransefortrinn.

– Tilgang på store klargjorte industriområder er en flaskehals for utvikling av fremtidens industri. Haugaland Næringspark har alle forutsetninger for å bli en internasjonalt attraktiv industripark. Vår rolle er å bidra med kapital og kompetanse, slik at nødvendige tomter og industriell infrastruktur klargjøres raskere. På den måten kan vi, sammen med eierkommunene og industrien selv, bidra til at Haugalandet styrkes som nasjonal industrimotor som sikrer industriell verdiskaping og produksjon, sier direktør for eierskap og eiendom i Siva, Steinar Jørstad.

– Vi planlegger å være medeier så lenge Sivas engasjement og kapital gir merverdi for næringsparken.

- Steinar Jørstad

Øker Norges attraktivitet og konkurransekraft

Profilbilde av en dame
Tiril Fjeld, daglig leder i Haugaland Næringspark

 

Daglig leder i Haugaland Næringspark, Tiril Fjeld, er veldig fornøyd med Sivas interesse for Norges største ferdigregulerte industripark.

– Dette er en gladsak og et kvalitetsstempel for oss! At Siva ønsker å investere i Haugaland Næringspark sender et tydelig signal om at vår region kan spille en nøkkelrolle i den nasjonale satsingen på framtidsrettet industri og verdiskaping. Dette gir kraft til både eksisterende initiativer og nye industrielle etableringer med betydning langt utover Haugalandet, sier Fjeld.

Siva står klare med investeringen dersom eierne sier ja. Selskapets engasjement i Holding Haugaland Næringspark AS skal utløse investeringer og mobilisere privat kapital. 

 

Langsiktig og tålmodig eier

– Dersom Siva kommer inn på eiersiden, gjør det oss enda bedre rustet til å lande de store industriprosjektene. Økt kapitaltilførsel vil gjøre oss i stand til å klargjøre parken raskere og reduserer risiko for industrien, sier Fjeld.

– Med ytterligere klargjøring av tomt og industriell infrastruktur senker vi terskelen for etableringer og videre utvikling av industriparken, forteller direktør for eierskap og eiendom i Siva, Steinar Jørstad.

Sivas investeringer skjer på markedsmessige vilkår. Aksjeprisen er fremforhandlet mellom partene og reflekterer markedsverdi. Siva opererer med avkastningskrav på porteføljenivå, men Jørstad understreker at Siva er en langsiktig og tålmodig eier.

– Vi planlegger å være medeier så lenge Sivas engasjement og kapital gir merverdi for næringsparken, sier Jørstad.

Bildet viser et bilde bestående av tre menn og to kvinner som som oppstilt
Selskapet eies av kommunene Karmøy, Haugesund, Tysvær, Vindafjord og Bokn.

FAKTA - Investering i to trinn 

Siva investerer MNOK 250 i to trinn. Den første investeringen er øremerket opparbeiding av spesifikke tomter. Den andre investeringen er øremerket til industriell infrastruktur for utnytting av ressurser mellom industriaktørene i parken. Den andre investeringen utløses av kommersielle avtaler på tomtene.

FAKTA - Om Haugaland Næringspark

Haugaland Næringspark på Gismarvik i Tysvær er Norges største ferdigregulerte næringsområde, med 5000 dekar tilrettelagt for areal- og energikrevende industri, strategisk plassert i en sterk industriregion. Parken en ideell lokasjon for fremtidsrettet industri og parken har plass til flere industrielle verdikjeder. Selskapet eies av kommunene Karmøy, Haugesund, Tysvær, Vindafjord og Bokn.

FAKTA - Om Siva 

Siva – Selskapet for industrivekst – er et statlig foretak som utvikler, eier og finansierer en nasjonal infrastruktur for innovasjon og næringsutvikling bestående av inkubatorer, næringshager, katapultsentre, innovasjonsselskaper, samt innovasjonssentre, industribygg og industriparker.  

Setter ny standard for bærekraftige bygg 

Setter ny standard for bærekraftige bygg 

Tromsø er satt på kartet i det grønne skiftet for byggenæringen, ikke bare i Nord-Norge, men også i Europeisk sammenheng.

Publisert 29.04.2025

DJI_0619

Byggetrinn 4 ved Forskningsparken Tromsø har nemlig ikke bare oppnådd den beste miljøsertifiseringen som er mulig etter BREEAM-NORs kriterier, men kan også skilte med rekordhøy score på 99,2 prosent. Det plasserer prosjektet helt i toppen også i et europeisk perspektiv. 

Prestasjon i verdensklasse

– Dette utfordrer og setter en ny standard for eiendoms- og byggebransjen i hele landet, og viser samtidig at det er mulig å bygge med verdensledende miljøstandarder i nord, sier eiendomsdirektør Steinar Jørstad hos byggherre Siva – Selskapet for industrivekst.  

BREEAM er en av verdens mest anerkjente sertifiseringsordninger for bærekraftige bygg, og vurderer blant annet klimagassreduksjoner, energibruk, materialvalg, innemiljø, transport, vannforbruk og avfallshåndtering. I tillegg til å ha innfridd nesten alle punktene i den omfattende BREEAM-NOR manualen på over 400 sider, har byggetrinn 4 også fått innovasjonspoeng fra The Building Research Establishment (BRE) - en prestasjon forbeholdt kun 69 andre prosjekter i verden.  

– Dette er en imponerende god prestasjon, sier Viel Sørensen, sertifiseringssjef i Grønn Byggallianse, som forvalter sertifiseringsordningen BREEAM-NOR.   

–  Å oppnå høyeste BREEAM-NOR-sertifisering i tillegg til innovasjonspoeng er noe få klarer. Det viser et sterkt engasjement for bærekraft og kvalitet, som vi håper vil være til inspirasjon for andre aktører i norsk bygg- og eiendomssektor. 

Dette utfordrer og setter en ny standard for eiendoms- og byggebransjen i hele landet!

- Steinar Jørstad

Et bygg alle kan trives i

Prosjektet ble overlevert fra totalentreprenør Consto til byggherre Siva i desember i fjor. Sertifikatet som bekrefter at bygget er helt i toppsjiktet av bærekraftige bygg, er nå på plass.  

Byggetrinn 4 er også blant finalistene til Grønn Byggallianses BREEAM-pris 2025 i kategorien nybygg, og Storebrand Eiendoms Bærekraftspris 2025 i konkurranse med et stort antall kandidater. 

Ifølge prosjektleder Roy Heggelund i Consto har samarbeid, tillit og åpenhet vært nøkkelen til suksessen.

– Å realisere et bygg på dette nivået krever mer enn bare ambisjoner. Tett samarbeid og felles mål hos Siva og Consto fra starten har vært avgjørende for å løse utfordringer og finne de beste løsningene, sier Heggelund, som innrømmer at det har vært hard jobbing.

– Våre ansatte og samarbeidspartnere har kastet seg ut på dypt vann med et sterkt ønske om å være med på den grønne omstillingen og sette Tromsø på kartet, men alle er enige om at det er verdt det.   

Atea er blant bedriftene som allerede har sjekket inn i den nye delen av Forskningsparken.

– For oss handler det om både miljøperspektivet og de gode arbeidsforholdene bygget gir. Her får vi et inneklima i særklasse, energieffektive løsninger og lokaler som legger til rette for samarbeid og trivsel, sier Kjetil Robertsen, direktør for Atea i Troms og Finnmark.

Robertsen trekker også frem beliggenheten som en stor fordel.  

– Med nærhet til forskningsmiljøer, innovasjonsaktører og et dynamisk næringsliv, er dette en plassering som gir oss gode muligheter for vekst og utvikling. Vi ser frem til å være en del av dette miljøet og dra nytte av de fasilitetene bygget har å by på. 

Nøkkeltall og fakta Byggetrinn 4 ved Forskningsparken Tromsø:  

  • Verdens nordligste BREEAM Outstanding-sertifisering 
  • Høyeste BREEAM-NOR score noensinne oppnådd i Norge (99,2%) 
  • Høyeste BREEAM New Construction score i Skandinavia, og helt i toppen i Europa 
  • Ett av få prosjekter globalt med innovasjonspoeng fra BRE: 

Prosjektet utmerker seg med innovative løsninger, som digital fuktovervåking av yttervegger, tak, sjakter og tekniske rom. Denne nyskapende tilnærmingen har gitt prosjektet et prestisjefylt innovasjonspoeng fra The Building Research Establishment (BRE), en anerkjennelse som kun 69 prosjekter på verdensbasis har oppnådd. 

  • Bygget er oppført etter passivhusstandard og energiklasse A, med lokal energiproduksjon fra bergvarme.  
  • Materialvalgene er nøye vurdert for å minimere klimagassutslipp og sikre et sunt inneklima. 
  • For å sikre et bærekraftig bygg gjennom hele livssyklusen, ble det utført livsløpsanalyser for kostnader og klimagassutslipp med et 60-årsperspektiv. Dette har resultert i 45 prosent lavere klimagassutslipp og 65 prosent lavere vannforbruk sammenlignet med et konvensjonelt kontorbygg. 
  • BREEAM er verdens ledende sertifiseringsordning for bærekraftsvurdering av bygninger. BREEAM-sertifiserte bygg har dokumenterbare bærekraftkvaliteter, som gir kvalitet for menneskene som bor i bygget. 
  • BREEAM-sertifiseringen handler om mer enn bare bærekraftige materialer. Det omfatter også elementer som samarbeid, brukerinvolvering og bærekraftig prosjektgjennomføring i alle ledd. Byggetrinn 4 ved Forskningsparken i Tromsø viser at det er mulig å realisere ambisiøse miljømål gjennom helhetlig tenkning og innovasjon. 

 

 

 

Siva – Selskapet for industrivekst er et statsforetak eid av Nærings- og fiskeridepartementet. Siva sikrer bærekraftig industriell verdiskaping og produksjon i hele Norge, gjennom å løfte og akselerere de gode prosjektene fra idéstadiet til industriproduksjon. Siva er en nasjonal eiendomsaktør som gjennom investeringer legger til rette for lønnsom næringsutvikling og framtidens industri.  

Consto er et av landets ledende konsern innenfor bygg og anlegg. Vår ambisjon er å være konkurransedyktig når det gjelder planlegging og gjennomføring av bærekraftige prosjekter. Gjennom kompetente medarbeidere, lokalkunnskap og gode samarbeidspartnere har konsernet sterk gjennomføringsevne til å realisere komplekse oppdrag. Consto har virksomhet i alle landets regioner, samt byggevirksomhet i Sør-Sverige. Konsernet har mer enn 1 300 årsverk i Norge og Sverige. Hovedkontor er i Tromsø. 

Grønn Byggallianse er en medlemsorganisasjon for virksomheter fra hele bygg-, anlegg- og eiendomssektoren. Organisasjonen spiller en vesentlig rolle for å utvikle og inspirere norsk bygg-, anlegg og eiendomssektor til å levere med høy kvalitet innen miljø og bærekraft.

Nytt verktøy skal gjøre det enklere å lykkes med ny industri

Nytt verktøy skal gjøre det enklere å lykkes med ny industri

DOGA og Siva lanserer Dialogverktøy for framtidens industriutvikling. Raufoss og Eiktyr industriparker er blant de første til å teste det nye verktøyet som skal gjøre det lettere med tidlig og god dialog.

Publisert 23.04.2025

Bildet viser to menn og en dame
Dialogverktøy for framtidens industriutvikling ble overrakt statssekretær Vegard Grøslie Wennesland av Tor Inge Hjemdal i DOGA og Marit Momrak Wright i Siva. Foto: DOGA

Hvordan skaper vi industri som både er lønnsom, gir arbeidsplasser og tar vare på naturen? Det spørsmålet blir stadig mer aktuelt – og vanskelig. Mange prosjekter møter motstand, ikke fordi de er dårlig fundert, men fordi de ikke er forankret godt nok der de skal bygges.

Derfor har DOGA og Siva nå lansert et nytt verktøy som skal gjøre det lettere å få til nettopp det: tidlig og god dialog.

Industri som samfunnsbygging

– Hvordan vi bygger industrien handler også om hvordan vi bygger samfunnet vårt. Vi vil trenge verktøy som dette i omstillingen av Norge, for den vil kreve plass – i nye verdikjeder, i naturen, i kulturen og i det sosiale, sa statssekretær Vegard Grøslie Wennesland i Nærings- og fiskeridepartementet under lanseringen. 

– Verktøyet kan hjelpe å se nye muligheter, som ikke alltid er lett å se når du er den halve ansatte i en presset kommune. Om alle drar i samme retning, gir det håp om at man kan minske konfliktene og få fart på omstillingen, sa han videre.

Lanseringen ble avsluttet med en panelsamtale hvor også Miljøpartiets stortingsrepresentant Sigrid Z. Heiberg og forbundsleder i Styrke, Frode Alfheim deltok.

Enten det er en nyetablering eller videreutvikling av eksisterende industri, skal verktøyet legge til rette for en raskere og bedre prosess for alle berørte parter.

–  Mange steder i landet skal det bygges ny industri. Det gir store muligheter, men kan også føre til spenninger. Med dette verktøyet kan vi legge bedre til rette for at industrien blir en positiv kraft i samfunnsutviklingen, sier Jan Morten Ertsaas, administrerende direktør i Siva – Selskapet for industrivekst.

Et praktisk verktøy

Verktøyet består av en samtaleveileder og et kunnskapsgrunnlag med eksempler. Det er utviklet gjennom samarbeid mellom næringsliv, kommuner og fagmiljøer, og bygger på punkt 14 i regjeringens satsing Veikart for grønt industriløft. 

– Det er dyrt å bygge dårlig. Design- og arkitekturfagene har verktøy og metoder som hjelper oss å forstå hverandre tidlig, sette riktig ambisjonsnivå og målsettinger sammen. Med dette verktøyet vil vi hjelpe å få til de gode til en mer helhetlig og rettferdig industriutvikling i Norge, sa Tor Inge Hjemdal, administrerende direktør i DOGA. 

Last ned Dialogverktøy fpr framtidens industriutvikling her

Raufoss og Eiktyr industriparker er først ut – nå søker vi hjelp fra designere og arkitekter

Nå skal verktøyet piloteres sammen med Raufoss Industripark og Eiktyr Industripark. I den forbindelse søker vi etter innovasjonsaktører med kompetanse innen design, arkitektur og/eller stedsutvikling som vil bidra inn i pilotene og tilpasse dialogverktøyet til lokale behov.  Interesserte kan delta på et digitalt informasjonsmøte 30. april.

– Dette er en anledning til å utforske og vise hvordan fagene kan bidra med nye perspektiver, visualisering og helhetlig utvikling i møte med industrien, sier Hjemdal som ser frem til å følge pilotene.

 

Raufoss: Industrivekst som motor for stedsutvikling

Raufoss Næringspark og Vestre Toten kommune går nå sammen som dialogpartnere i testingen av verktøyet, med mål om å utvikle Raufoss til et idealsamfunn der industri- og stedsutvikling skjer hånd i hånd. Industriparken, som har røtter tilbake til 1896, står foran en omfattende vekst med 1000 nye arbeidsplasser, stor byggeaktivitet og økt tilflytting. Samtidig ligger området tett på bysentrum og rommer både levende industri og viktige kulturminner. 

Nå ønsker kommunen og næringsparken å bruke verktøyet til å utforske hvordan forbedret logistikk kan redusere tungtrafikken gjennom sentrum og åpne for ny bruk av verneverdige bygg langs elva. Samtidig ser de potensial for å koble sentrum og industri tettere sammen, og skape bedre hverdagsliv for både nåværende og framtidige innbyggere.

Eiktyr Industripark: Vil sette en ny standard for samspill mellom industri og natur

Eiktyr Industripark er en ny satsing i Orkland, utviklet for å tilrettelegge for bærekraftig industri og sirkulærøkonomi. Her skal framtidens produkter og tjenester skapes med utgangspunkt i fornybar energi, god infrastruktur og tett samarbeid med forskningsmiljøer. Nå går Norsk Industriutvikling og Orkland kommune sammen om å ta i bruk dialogverktøyet for framtidsrettet industriutvikling. Målet er å utforske hvordan samspillet mellom industri og natur kan styrkes – og etablere høye, felles ambisjoner for de sosiale og miljømessige ringvirkningene. Med tett dialog mellom næringsliv, myndigheter og lokalsamfunn ønsker de å gjøre Eiktyr til et nasjonalt forbilde for hvordan ny industri kan utvikles i balanse med både natur og lokalsamfunn – og sette en ny standard for hvordan industrien forholder seg til sitt ytre miljø. 

Siva evaluerer katapultsatsing på havnæringen 

Siva evaluerer katapultsatsing på havnæringen 

Siva - Selskapet for industrivekst forlenger ikke avtalen med Ocean Innovation under ordningen Norsk katapult. 

Publisert 11.04.2025

 

 

Bildet viser en logo for Norsk katapult

Etter to avtaleperioder med det bergensbaserte katapultsenteret vil Siva se på hva som har fungert godt og hvilke behov havområdet har fremover.

Den nasjonale ordningen Norsk katapult forvaltes av Siva på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet. I samarbeid med norske industriaktører gir den norske bedrifter tilgang til kompetanse og avansert testutstyr for å støtte dem i deres industrielle utviklingsløp. Ordningen har frem til nå omfattet fem katapultsentre med åtte tilhørende regionale testsenter (noder) innenfor ulike satsingsområder.  

Løpende vurdering av katapultsentrene

Ocean Innovation har levert tjenester til havnæringen som katapultsenter siden 2018. Alle katapulter evalueres på en treårig basis, og ut fra dette kan gjeldende avtale forlenges eller avsluttes.  

Kristin Eriksen, direktør for innovasjonsprogram og industrielle testfasiliteter i Siva, understreker at Norsk katapult skal være en dynamisk ordning som til enhver tid gir størst mulig verdi for norsk industri.  

– Målet er at katapultordningen skal være langsiktig og at de ulike satsingene kan forlenges. Samtidig er det naturlig med utskiftninger. I tredje avtaleperiode er det høye forventninger til katapultenes posisjon som et ledende miljø innenfor sitt område. Ocean Innovation har gjennom to avtaleperioder spilt en viktig rolle i Norsk katapult, men vi vurderer at de per nå ikke har denne posisjonen.  

Konkurranseutsettes på nytt

Sivas ambisjon er at hav fortsatt skal være et sentralt satsingsområde i katapultordningen.  

 – Vi vil benytte muligheten til å evaluere, lære og hente inn kunnskap som skal sikre tilgjengeliggjøring av industriell testkapasitet innenfor havområdet, forteller Eriksen 

– Markedet signaliserer et stort behov for industrielle testfasiliteter og kompetanse. Vi ønsker å bidra til et kraftfullt og koordinert løft innenfor hav, sammen med sterke næringsmiljø og industrielle spydspisser, sier Eriksen.

Om Norsk katapult

Norsk katapult er en nasjonal ordning som skal gi bedrifter tilgang til kompetanse og avansert testutstyr for å støtte dem i deres industrielle utviklingsløp. Ordningen er finansiert av staten og forvaltes av Siva i samarbeid med Forskningsrådet og Innovasjon Norge. 

Kronikk: Markedet alene er ikke nok

Kronikk: Markedet alene er ikke nok

For å lykkes med omstillingen av industrien trenger vi ikke bare privat kapital, men også offentlig engasjement. Staten spilte en avgjørende rolle da Stavanger tilpasset seg oljealderen, og den vil være like viktig når industrien omstiller seg mot fremtiden.

Publisert 04.04.2025

Bilde av mann i dressjakke som lener seg på en stol
Hvordan sikrer vi at norsk industri klarer å omstille seg, spør sivadirektør Jan Morten Ertsaas

Av Jan Morten Ertsaas, administrerende direktør i Siva - Selskapet for industrivekst
Kronikken ble først publisert i Stavanger Aftenblad, 12. februar 2025

Siva sin investering i Beyonder-bygget på Forus aktualiserer vår egen og virkemiddelapparatets rolle i den grønne omstillingen. Investeringen ble også kommentert av Stavanger Aftenblads Hilde Øvrebekk i kommentaren «Statlig finansiert kortslutning».

Her kommer hun med påstanden om at et samarbeid mellom politikere og næringsliv ikke er ensbetydende med at staten skal kaste penger etter dårlige prosjekter. Det er det vanskelig å være uenig i. Det er derimot vanskeligere å forstå argumentasjonen om at det kun er markedet som er egnet til å vurdere hvilke prosjekter som lykkes, og at disse prosjektene ikke er økonomisk bærekraftige dersom privat kapital alene ikke klarere å finansiere dem.

I beste fall er det historieløst. I verste fall betyr det at vi overlater den grønne omstillingen til kortsiktige markedsinteresser, snarere enn å legge til rette for industri- og teknologiutvikling som kan gi varige konkurransefortrinn for Norge. Få steder er dette mer relevant enn energihovedstaden Stavanger. Gjennom et tett samarbeid mellom staten, privat næringsliv og forskning oppstod oljeeventyret. Dette samarbeidet er også nødvendig når vi skal utvikle nye, grønne industrier. Oljeskattepakken er et relativt ferskt eksempel på hvordan statlige rammevilkår kan utløse store private investeringer og bidra til industriell utvikling.

Det Aftenbladets kommentator overser, er at markedet alene ikke løser utfordringen med omstillingen av norsk industri, utviklingen av nye verdikjeder og etablering av nye arbeidsplasser. Pengene og investeringene flyter naturlig dit risikoen er lavest, tilbakebetalingen raskest og avkastningen høyest. Når vi i tillegg ser at store økonomier som USA, Kina og våre viktigste handelspartnere i EU tilbyr enorme subsidier og insentivpakker, forsterkes behovet for å styrke industriens konkurranseevne i Norge. Vi er ikke annerledeslandet der alt ordner seg bare vi lar markedet styre.

Norge er ikke annerledeslandet der alt ordner seg bare vi lar markedet styre.

- Jan Morten Ertsaas

Fleksibilitet og markedsnærhet

Statlige Siva har sikret arbeidsplasser og industrietablering i nesten 60 år, i tett samarbeid med private investorer og industrien selv. Vi bidrar med kapital og investerer i prosjekter som er krevende, og som industrien og privat kapital ikke klarer å løfte alene. Vår involvering utløser privat kapital og at selskapene selv investerer i prosessutstyr, drift og utvikling.

Nylige eksempler hvor vi har lykkes med dette er The Quartz Corp (TQC) på Hamarøy i Nordland, Vow Green Metals på Hønefoss og verftet Moen Skjervøy i Nord-Troms. Felles for alle disse tre prosjektene er at de sannsynligvis ikke ville blitt realisert uten Siva.

Vårt engasjement inn mot Beyonder er en variant av dette. Teknologiselskapet hadde bundet opp kapital i eiendommen. Ved at Siva kjøpte bygget fikk selskapet frigjort kapital som bidrar til at de kan ta viktige steg mot kommersialisering av batteriproduksjon. Dersom Beyonder mot formodning ikke lykkes, sitter vi på et bygg med høy standard og god annenhåndsverdi som gir oss trygghet for alternativ bruk og leietaker.

Samfunnsansvar og risiko

Når Aftenbladets kommentator omtaler investeringen i Beyonder-bygget og sammenligner den med å kaste penger etter ny, grønn industri, overser hun at Siva har et samfunnsoppdrag. Vårt mål er ikke utelukkende å tjene penger – vi eksisterer nettopp for å ta risiko der privat kapital ikke kan eller våger å ta denne alene.

De siste fem årene har vi oppnådd en avkastning på ca. 6,5% på våre eiendomsinvesteringer. Det er over kravet fra vår eier på 4,18% i samme periode.

Vi tar risikoen fordi vi kan og fordi vi vet at det er nødvendig. Dette gjør at nye, unge teknologier eller bedrifter får muligheten i Norge. Uten slike grep ville mange industrieventyr aldri blitt realisert. Det handler om å sikre Norge en sterk posisjon innen grønn industri og skape nye industriarbeidsplasser.

Innovasjonspoeng til fjerde byggetrinn av Forskningsparken Tromsø

Innovasjonspoeng til fjerde byggetrinn av Forskningsparken Tromsø

Som en del av vår BREEAM-NOR Outstanding-sertifisering, og arbeidet med innovasjonspoeng, er det gjennomført en case-studie på innovativ fuktmonitorering i Forskningsparken Tromsø.

Publisert 04.02.2025

Bildet viser en bygningsfasade med mange vinduer
Utvendig fasade av fjerde byggetrinn, Forskningsparken i Tromsø. Foto Siva

Studien viser hvordan avansert sensorteknologi fra Sensor Innovation kan bidra til bedre overvåking og styring av fuktighet i bygningskonstruksjoner. Dette reduserer risikoen for skader og forlenger byggets levetid.

Løsningen gir verdifull innsikt i sanntid og er et viktig tiltak for å sikre et bærekraftig og energieffektivt bygg.

Du kan lese hele case-studien (PDF) på norsk og engelsk

Les mer om blant annet innovasjonspoeng på Grønn byggallianse sine websider.

Fakta

Siva - Selskapet for industrivekst bidrar til bærekraftig industriell verdiskaping og produksjon i hele Norge. Dette gjør vi gjennom å løfte og akselerere de gode prosjektene fra de er på idé-stadiet og frem til industriproduksjon, oftere og raskere. 

Forskningsparken Tromsø er utviklet over 30 år, med første byggetrinn i 1994. Etableringen var i sin tid et samarbeid mellom Siva - Selskapet for industrivekst, fylkeskommunen og innovasjonsselskapet Norinnova, som så behovet for en arena for samhandling på tvers av forskning, akademia og næringsliv i nær tilknytning til universitet og sykehus.   

BREEAM er verdens mest anerkjente miljøsertifiseringssystem for bygg. Sertifiseringen vurderer et byggs miljøprestasjoner innenfor en rekke områder som energi, materialbruk, avfallshåndtering og inneklima.

Obligatorisk skisse før søknad til Grønn plattform i 2025

Obligatorisk skisse før søknad til Grønn plattform i 2025

Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Siva lyser i 2025 ut inntil 823,5 mill. kroner til nye treårige Grønn plattform-prosjekter med oppstart tidlig i 2026.

Publisert 20.01.2025

Bildet viser en dame som sitter ved et bord.
Grønn plattform er en satsing som gir bedrifter og forskningsinstitutter midler til forsknings- og innovasjonsdrevet grønn omstilling.

Om Grønn plattform

Grønn plattform ordningen er et felles oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet til Norges forskningsråd, Innovasjon Norge og Siva. Ordningen skal bidra til å akselerere den grønne omstillingen i eksisterende næringsliv, eller legge grunnlag for fremvekst av nytt bærekraftig næringsliv og nye grønne verdikjeder. Ordningen skal i tillegg bidra til en balansert portefølje av omstillingsprosjekter som involverer bredden av sektorer og bransjer i norsk næringsliv. En slik omstilling er nødvendig både for å møte Norges miljø- og klimaforpliktelser, men også en strategisk mulighet for norsk næringsliv til å bygge konkurransekraft, både nasjonalt og internasjonalt, skape nye, robuste verdikjeder, og sikre en langsiktig økonomisk lønnsomhet. Grønn plattform oppfordrer til samarbeid mellom forskningsorganisasjoner og næringsliv.

Grønn plattform-prosjekter kjennetegnes ved ambisjoner om å:

  • løse sentrale utfordringer og problemstillinger som vil akselerere grønn omstilling i næringsliver, dvs. ha høy innovasjonsgrad som utfordrer etablerte løsninger, verdikjeder og markeder
  • levere varig verdiskaping og økt konkurransekraft for partnere, gjennom nye løsninger som kan spres og skaleres både nasjonalt og internasjonalt
  • redusere klimagassutslipp og ta vare på eller forbedre tilstanden for naturmangfoldet og miljøet
  • levere betydelige ringvirkninger som bidrar direkte til positive effekter for samfunnet
  • bygge sterke verdikjeder som krever risikodeling og et bredt samarbeid på tvers av fag, teknologiområder, kompetansemiljøer, bransjer og sektorer
  • gjennomføre aktiviteter fra forskning og teknologiutvikling, via testing og verifisering til implementering, skalering og kommersialisering
  • gjennomføre et prosjekt som medfører større risiko enn de prosjektene som vanligvis dekkes av andre virkemidler

Grønn plattform vektlegger tydelige planer og aktiviteter som sikrer at kunnskap og resultater kommer til anvendelse og nytte både for bedriftspartnere, samt for andre aktører utenfor konsortiet. Eksempelvis kan bruk av katapultsenter akselerere prosessene gjennom å tilby industrinære fasiliteter, utstyr og kompetanse som bidrar til at konsepter og/eller idéer utvikles raskere, bedre og med mindre risiko.

Grønn plattform legger til grunn prinsippene i EUs taksonomi ved vurdering av prosjektenes klima- og miljøeffekter. Taksonomien inneholder seks miljømål. For å klassifiseres som en bærekraftig økonomisk aktivitet må aktiviteten bidra vesentlig til at minst ett av de seks miljømålene i taksonomien oppfylles, og ikke være til vesentlig skade ("Do No Significant Harm") for noen av de øvrige miljømålene. I tillegg skal prinsippene for Ansvarlig næringsliv ivaretas.

For ytterligere innsikt i taksonomien og terskelverdier: Verktøy for oppslag i EU taksonomien.

Om Grønn plattform-utlysningen 2025

Årets utlysning er den fjerde utlysningne i Grønn plattform. De foregående utlysningene ble gjennomført i 2021, 2022, og 2023 og har resultert i en portefølje på 32 prosjekter.

Innsending av skisse til fristen 5. mars er obligatorsik og utgjør første fase i årets utlysning. Vi ønsker prosjekter som løser nye utfordringer, og ikke prosjekter som bygger videre på eller viderefører aktiviteter fra konsortier som allerede har fått tildeling fra Grønn plattform. Les mer om Grønn plattform-prosjektene som har mottatt tildelinger tidligere.

Hovedutlysningen blir publisert i slutten av februar med søknadsfrist onsdag 4. juni kl. 13.00. Søknader til hovedutlysningen som ikke er basert på minimum én skisse blir avvist.

Samlet behov for støtte per prosjekt skal ligge mellom 30 - 80 mill. kroner. Støtten gis i henhold til statsstøtteregelverkets artikkel 25 - støtte til forsknings- og utviklingsprosjekter. Forventet vedtak for tildelingen er desember 2025.

Om skisseutlysningen

Søknadsfrist for obligatorisk skisse er onsdag 5. mars 2025, kl. 13.00.

Formålet med skisseutlysningen

Målet med skisseutlysningen er å mobilisere til prosjektidéer og konsortier som kan bli til konkurransedyktige prosjektsøknader til Grønn plattform. Vi ønsker gjennom skissene å bidra til at potensielle søkere kobles sammen i større og mer slagkraftige konsortier henimot hovedutlysningen. Vi anbefaler at dere setter dere godt inn i formålet med Grønn plattform før dere sender inn en skisse.

Hvem kan sende inn skisse?

Målgruppen for Grønn plattform er primært norske bedrifter og norske forskningsinstitutter. Andre typer organisasjoner og virksomheter med aktivitet i Norge kan også sende inn skisse, forutsatt at de har et norsk organisasjonsnummer. Det er imidlertid kun norske bedrifter eller norske forskningsinstitutter som kan sende inn en søknad til hovedutlysningen. Enkeltpersonsforetak kan ikke sende inn skisse eller søknad.

Hvem kan delta?

Grønn plattform er åpen for alle teknologiområder, bransjer, sektorer og næringer. Både næringsliv/bedrifter, forskningsinstitutter, offentlig sektor og andre organisasjoner kan være partnere i et Grønn plattform-prosjekt. Offentlige aktører kan medvirke i konsortier og være utløsende gjennom for eksempel infrastruktur, innkjøp og utvikling ag tilpasning av regelverk.

Hvordan fylle ut og sende inn en skisse?

  • Logg inn på Min side hos Innovasjon Norge, og finn lenke til Grønn plattform skisseskjema nedenfor feltet "Kom i gang her". Denne lenken vil først være på plass i uke 4.
  • Alle felter i skjemaet er obligatoriske og skal fylles ut.
  • En skisse som ikke er innsendt innen fristen onsdag 5 mars kl. 13.00, eller er mangelfullt utfylt, vil ikke bli vurdert og vil dermed heller ikke kvalifisere til å kunne sende inn søknad til hovedutlysningen.
  • Skissen skal skrives på norsk eller engelsk.
  • Skissen skal være strategisk forankret i bedriften eller forskningsorganisasjonen som sender inn skissen (prosjektansvarlig aktør).
  • Det er ikke mulig å redigere innsendte skisser. Trykk derfor ikke på "send-knappen" før skissen er ferdig til å sendes inn. Dere får automatisk bekreftelse fra portalen på at skissen er mottatt. Det er deres eget ansvar å sjekke at dere får en slik bekreftelse.
  • Vi har utarbeidet et hjelpedokument i power point format, som aktørene kan samarbeide om å fylle ut før endelig skissetekst overføres til skisseskjema i Innovasjon Norge som skisseportal.

Hvordan vil skissen bli behandlet?

Innkomne skisser vil bli vurdert administrativt av Innovasjon Norge, Forskningsrådet og Siva. Dere vil motta en skriftlig tilbakemelding på skissen der vi først og fremst gir dere en repons på det skisserte prosjektets relevans. Dere får også anbefalinger ut fra føringene og kriteriene som gjelder Grønn plattform, se de syv kjennetegnene lenger opp på denne siden. Dersom det skisserte prosjektet passer bedre innenfor andre ordninger i virkemiddelapparatet, vil dere få en anbefaling om det i tilbakemeldingen.

Tilbakemelding på skisser vil bli gitt fortløpende og senest uke 17.

Vi oppfordrer til samarbeid

Tittel på skissene, navn på kontaktpersoner og tilhørende organisasjoner blir offentliggjort på Grønn plattforms nettside. Dette gjør det mulig å utveksle og samarbeide om prosjektidéer og prosjektforslag på tvers av skissene. Ta kontakt med oss i Grønn plattform for råd og veiledning. Skisseutlysningen finnes kun på norsk.

Utlysningskontakt: Grønn plattform gronnplattform@forskningsradet.no.

Dersom prosjektet ikke har mål og ambisjoner i tråd med Grønn plattform sitt formål, bør dere eventuelt vurdere mulighetene som ligger i andre ordninger i virkemiddelapparatet.

Informasjon om neste Grønn plattform-utlysning

Regjeringen har satt av penger i Statsbudsjettet for 2025 til en ny Grønn plattform-utlysning. 

  • Ramme for utlysningen er på inntil 823,5 millioner norske kroner
  • Obligatorisk skisseutlysning er lagt ut
  • Skissefrist er 5. mars 2025
  • Hovedutlysningen legges ut i løpet av februar
  • Søknadsfrist er 4. juni 2025 


Her finner du foreløpige spørsmål og svar om Grønn plattform-utlysninger, siden vil jevnlig oppdateres.

Markedet sier ja  – Hele produksjonskapasiteten utsolgt  

Markedet sier ja  – Hele produksjonskapasiteten utsolgt  

Sivas samarbeidspartner Vow Green Metals har solgt hele produksjonskapasiteten ved sitt nye storskalaanlegg for biokarbon i Treklyngen Industripark på Hønefoss. Dette markerer en viktig milepæl for den nye fabrikken, som skal ferdigstilles i andre halvår i år. 

Publisert 14.01.2025

Bildet viser et oversiktsbilde av en fabrikkbygning under oppføring
Foto Vow Green Metals

Den gode nyheten kommer etter at Vow Green Metals har signert en kommersiell avtale med den finske stålgiganten Outokumpu, Europas markedsleder innen rustfritt stål. Avtalen dekker de siste 25 prosentene av anleggets produksjonskapasitet. Elkem har tidligere sikret seg 75 prosent. 

To sterke industripartnere

Produksjonsanlegget har fokus på sirkulærøkonomi og helhetlige verdikjeder der overskuddsenergi utnyttes. Etableringen bidrar også til å revitalisere et gammelt industriområde.  

– Vi er stolte av at vi nå har solgt ut hele produksjonskapasiteten ved vårt nye anlegg. Byggeprosjektet har god fremdrift og er på tid og kost, sier Cecilie Jonassen, administrerende direktør i Vow Green Metals. 

Bildet viser tre personer som står inne i en fabrikkbygning
Innsiden av pyrolysehallen. Foto Bård Gudim, Vow Green Metals

Siva som nøkkelpartner

Vow Green Metals er ansvarlig for oppføring av bygget og installasjon av prosessutstyret. Når anlegget står ferdig, kjøper Siva – Selskapet for industrivekst aksjene i eiendomsselskapet og tar over som eier og forvalter av bygg. Totalt investerer Siva nærmere 152 millioner kroner i prosjektet. 

Jonassen understreker at Sivas engasjement har vært avgjørende for å kunne realisere storskalaanlegget. 

– Sivas investering og vilje til å ta eierskap i eiendomsprosjektet har gitt oss mulighet til å fokusere fullt ut på vår kjernevirksomhet – å produsere biokarbon som bidrar til det grønne skiftet, og bygge en ny grønn industri. 

Sivadirektør Jan Morten Ertsaas påpeker at det ble lagt ned et betydelig arbeid sammen med store industriaktører og forskningsmiljø for å vurdere marked, teknologi, produkt og økonomi før investeringsbeslutning ble tatt.  

– At Vow Green Metals allerede har solgt all produksjonskapasitet fra fabrikken for de kommende årene til to av verdens ledende selskaper innenfor metallurgisk industri, er en bekreftelse på at denne investeringen vil bidra til å legge til rette for grønn industriutvikling i Norge. Prosjektet er et godt eksempel på hvordan samarbeid mellom privat og offentlig kapital kan akselerere omstillingen til en mer bærekraftig industri, sier Ertsaas. 

Biokarbonet som skal produseres på Hønefoss vil spille en viktig rolle i å redusere utslipp fra produksjon av metaller og bidra til mer bærekraftige verdikjeder. Dette er i tråd med Sivas oppdrag om å fremme industriell vekst og innovasjon på en måte som støtter den grønne omstillingen. 

Fakta

  • Siva har inngått avtale om fremtidig kjøp av aksjene i eiendomsselskapet Vow Green Metals Follum AS.    
  • Siva investerer kun i eiendomsmassen. Vow Green Metals er ansvarlig for oppføring av bygget og skal investere i prosessutstyret. Siva kjøper aksjene i eiendomsselskapet etter ferdigstillelse.    
  • Sivas eiendomsvirksomhet er selvfinansierende, og driftes etter markedsinvestorprinsippet. Avtalen er inngått på markedsmessige vilkår. Siva legger til grunn en loan to value policy på 50 prosent på porteføljenivå.  
  • For hvert tonn med biokarbon som erstatter fossilt kull reduseres de fossile utslippene med mellom 4 og 5 tonn CO2
  • Smelteverkene produserer avgjørende innsatsfaktorer for det grønne skiftet, eksempelvis silisium til solcelleproduksjon. 
  • Norsk industri står for ca. 22 prosent av Norges utslipp, hvor ferrolegeringsindustrien er en av de største kildene til utslipp, med 2,6 mill. tonn. 
  • Biokarbon kan erstatte bruken av fossile karbonkilder i metallurgisk industri, og er viktig for å redusere utslippene fra norsk prosessindustri. Reduksjon av klimautslipp fra smelteverkene vil medføre store positive miljømessige effekter, samt etablere et konkurransefortrinn mot EUs indre marked. 
  • Dersom smelteverkene erstatter alt fossilt kull med biokarbon vil utslippene reduseres med opptil 90 prosent 

Produserer lynkjappe ladere for transport 

Produserer lynkjappe ladere for transport 

Cyan Energy utvikler høykapasitetsladere for elektriske kjøretøy og fartøy i samarbeid med flere kompetansebedrifter. Blant disse er katapultsenteret DigiCat, som er en del av innovasjonsselskapet og sivapartneren ÅKP i Ålesund. Det ambisiøse målet er å erstatte dagens bensinstasjoner med tanke på ladehastighet og betalingsløsninger.

Publisert 11.12.2024

Bildet viser en båt som ligger å lader ved en kai
Cyan Energy produserer lynkjappe ladere for transport

Cyan Energy er et perfekt eksempel på hvor viktig samspillet mellom inkubator og katapultsentrene kan være for banebrytende nye konsepter i Norge.  

–  Vi hadde ønske om å gjøre konseptet vårt forståelig for selskapets investorer og potensielle samarbeidspartnere, som Enova og Statens Vegvesen. ÅKP så potensialet i det vi holdt på med og ville bruke de virkemidler som er her i regionen, sier gründer Bjørn Bjerke i Cyan Energy.  

ÅKP er fasilitator for et komplett inkubatornettverk og kobler kompetansemiljø sammen. 

– For Cyan Energy startet reisen egentlig med at ÅKP som inkubator introduserte selskapet for katapultsenteret DigiCat og mente vi burde ta en prat. Vi hadde et kort kartleggingsmøte for å avdekke behov, og sammen snevret vi det ned til noe vi kunne levere. Vi fant en leverandør som var i stand til å gjennomføre prosjektet, og det gikk kort tid fra første kontakt til de fikk levert et produkt de var fornøyde med, forteller prosjektleder Arne Nerem Monsholm i DigiCat. 

I samarbeid med Ocean Visioneering AS ble en flytende installasjon for hurtiglading av båter modellert og gjort tilgjengelig for visning i VR. Hensikten var å forklare og illustrere konseptet på en moderne plattform. Resultatet ble demonstrert både for kunder og investorer ved hjelp av VR-utstyr fra DigiCat.  

– Hadde ikke vi utviklet dette, ville vi ikke fått til denne høykapasitets batteriløsningen. Uten bruk av DigiCat hadde vi heller ikke fått i stand løsningen med å legge alt under bakken på landanlegg, på samme måte som vi gjør på kaianlegg, sier gründer Bjerke.  

Idé fra olje- og gassboring

Han kommer fra oljebransjen, med erfaring fra tidligere Kongsberg Offshore (Technip FMC) og Statoil (Equinor). Ideen ble født i et prosjekt som eierselskapet Petro Well Services hadde i Argentina. Det dreide seg om boring av brønner på land for naturgassproduksjon.  

– Bjerke har overført kompetanse og innovasjon fra fossil industri og tatt tak i energiutfordringene her i Norge. Det er åpenbart at vi trenger endringer og grønne løsninger. Med den første prototypen av en hybrid drivstoffstasjon som ikke er fossil, jobbes det med en energistasjon for veifarende. Teknologien kan også utnyttes til marint bruk og i luftfarten. Alle tre løsninger er patenterte, forklarer seniorrådgiver i ÅKP, Arne Mehl. 

Hydrogen hybrid løsning som konkurransefortrinn

Kapasitetsutfordringene i strømnettet er en utfordring som også skaper muligheter. Med bruk av hydrogen til produksjon av strøm, vil ladestasjonene være langt mindre avhengig av nettkapasiteten.  

Bildet viser en mann som har briller hengende fast i genseren sin
SIVAVIRKEMIDLER: For Cyan Energy og gründer Bjørn Bjerke startet reisen med at ÅKP introduserte selskapet for DigiCat.

I tillegg til lokal produksjon av strøm fra hydrogendrevne brenselsceller, har selskapet installert en gitt effekt med strømproduksjon fra vind og sol. For å levere lovet effekt til enhver tid og kjøre en optimal kostnad for produksjon og lagring av energi, har Cyan Energy utviklet en programvareløsning som optimaliserer hvilke energikilder som skal brukes. 

– I sammenheng med store lagringskapasiteter av energi kan vi garantere lovet effekt på hvert ladepunkt til enhver tid, sier Bjørn Bjerke. 

Bilder viser en smilende mann som har briller på.
UNIK: Seniorrådgiver Arne Mehl i ÅKP mener Cyan Energy tilbyr en unik løsning som er en game changer for transportnæringen.

Sterk interesse fra tungtransport

Forbedrede standarder åpner for at fremtidige kjøretøy vil ha større kapasitet til å ta imot den strømmen som kreves for å få ladet opp kjøretøy på kortere tid.  

Spesielt tungtransporten er av stor interesse for Cyan Energy. De nye elektriske lastebilene tas nå i bruk i betydelig omfang av nasjonale selskap, blant annet matvaredistributøren ASKO. Målet er en fossilfri transport innen utgangen av 2026. Både Otta og Åndalsnes er eksempler på relevante knutepunkt hvor de tunge bilene vil ha behov for kjapp lading på eksportveien fra Nordvestlandet. Slike strekninger er det mange av i Norge. 

– Dette er en game changer for transportnæringen. Piloten er klar, og jeg kan i dag ikke se noen andre konsepter som kan matche denne løsningen i pålitelighet og kapasitet. Slik vi har oppfattet signalene i en tidlig dialog med en aktør som Asko og andre, fremstår løsningen som unik, sier Arne Mehl. 

Verdens nordligste BREEAM Outstandingbygg overlevert

Verdens nordligste BREEAM Outstandingbygg overlevert

Byggetrinn 4 ved Forskningsparken i Tromsø ble i dag offisielt overlevert fra Consto til byggherre Siva - Selskapet for industrivekst. Dette markerer en milepæl for både bærekraftig bygging og innovasjon i nord.

Publisert 06.12.2024

Bildet viser seks smilende personer som står foran et kakebord
Overleveringen ble feiret med marsipankake og alkoholfrie bobler. F.v. anleggsleder Arild Vassnes, teknisk prosjekteringsleder Mats Olav Pedersen, BREEAM AP, Ida Bordi Stene og prosjektleder Roy Heggelund, alle fra Consto, sammen med eiendomssjef i Siva, Bernt-Rune Berntsen og prosjektsjef Øyvind Eklo. Foto Consto/Siva

Bygget har oppnådd BREEAM-NOR Outstanding, den høyeste internasjonale miljøsertifiseringen for bygg, og er med det verdens nordligste bygg som setter en slik standard. Med en prosjekteringssertifisering på hele 99,2 prosent har det ikke bare innfridd nesten alle punktene i den omfattende BREEAM-manualen på over 400 sider, men det er også det første bygget i Norge med så høy måloppnåelse.

Begge partene fremhever et konstruktivt samarbeid som det viktigste kriteriet for et veldig godt gjennomført prosjekt.

F.v. Øyvind Eklo, prosjektsjef i Siva og Roy Heggelund, prosjektleder i Consto, signerte i går overleveringsprotokollen. Foto Consto/Siva

– Kravet for å oppnå Outstanding er 85 prosent. Siva har hele tiden sagt at dette er et prosjekt som skal bidra til å utfordre og sette standarden for eiendoms- og byggebransjen i Nord-Norge, og den høye måloppnåelsen er en bekreftelse på det. Byggetrinn 4 ved Forskningsparken i Tromsø viser Sivas bærekraftsambisjoner, og hvordan godt samarbeid baner vei for morgendagens løsninger, sier Steinar Jørstad, direktør for Eiendom og eierskap i Siva.

– Denne prestasjonen er et resultat av et innovativt samarbeid mellom Siva og Consto. Tidlig i prosjektet satte vi oss et felles mål om å oppnå BREEAM Outstanding. Det har vært en viktig drivkraft gjennom hele prosjektet, og gjennom samhandling basert på tillit og god dialog har vi realisert et bygg som er funksjonelt og miljøvennlig, sier Constos prosjektleder Roy Heggelund.

Leietakerne i forskningsparken er en del av det største kontorbygget i Tromsø, og de første virksomhetene har allerede flyttet inn i det nye byggetrinnet. Dette styrker forskningsparkens status som et unikt innovasjonsmiljø med forskning i verdensklasse, og et sentrum for næringslivet. Innovasjonsselskapet Norinnova er Sivas ansikt utad på senteret. Sammen legger de til rette for å koble forskning med næringsliv, utløse innovasjons- og konkurransekraft, og legge til rette for at forskere og gründere lykkes med å løfte sine idéer ut i verden.

Prosjektet er ett av kun 69 på verdensbasis som har oppnådd innovasjonspoeng som følge av innovative tekniske løsninger. Hver av etasjene i de to byggene har hvert sitt tekniske rom. Ida Bordi Stene, Constos BREEAM-ansvarlig på prosjektet, og Øyvind Eklo, Sivas prosjektsjef står i et av de tekniske rommene. Foto Consto/Siva

Miljøprofil

Forskningsparken i Tromsø – byggetrinn 4 har en svært tydelig bærekraftsprofil. Det er lagt spesielt vekt på nye og innovative løsninger for å minimere klima- og miljøavtrykket.

Bygget er oppført etter passivhusstandard og energiklasse A med lokal energiproduksjon fra bergvarme, og er designet med materialer som gir lave klimagassutslipp og et sunt inneklima. For å sikre et bærekraftig bygg i drift, er det utført livsløpsanalyser for kostnader og klimagassutslipp med et 60-årsperspektiv, og valg av energiløsninger, bygningskonsept og bygningsdeler er nøye vurdert. Dette har lagt grunnlaget for miljøvennlige materialvalg. Det har ført til 45 prosent lavere klimagassutslipp og 65 prosent lavere vannforbruk enn et konvensjonelt kontorbygg.

Veggene i foajeen er malt med svampeteknikk for å få en gjenkjennbar effekt til utvendige materialvalg, og er det mest synlige eksempelet på at alle materialvalg i bygget er nøye gjennomtenkt. Foto Consto/Siva

Prosjektet har benyttet innovative løsninger, som digital fuktovervåking av yttervegger, tak, sjakter og tekniske rom. Det har resultert i et prestisjefylt innovasjonspoeng fra The Building Research Establishment (BRE). Prosjektet er ett av kun 69 på verdensbasis som har oppnådd innovasjonspoeng som ledd i BREEAM-sertifiseringen.

BREEAM-sertifiseringen handler om langt mer enn bærekraftige materialer, og inkluderer også elementer som samarbeid, brukerinvolvering og bærekraftig prosjektgjennomføring i alle ledd.

Om BREEAM

BREEAM er verdens mest anerkjente miljøsertifiseringssystem for bygg. Sertifiseringen vurderer et byggs miljøprestasjoner innenfor en rekke områder som energi, materialbruk, avfallshåndtering og inneklima.

Om Consto

Consto er et av landets ledende konsern innenfor bygg og anlegg. Vår ambisjon er å være konkurransedyktig når det gjelder planlegging og gjennomføring av bærekraftige prosjekter. Gjennom kompetente medarbeidere, lokalkunnskap og gode samarbeidspartnere har konsernet sterk gjennomføringsevne til å realisere komplekse oppdrag. Consto har virksomhet i alle landets regioner, samt byggevirksomhet i Sør-Sverige. Konsernet har mer enn 1 300 årsverk i Norge og Sverige. Hovedkontor er i Tromsø.

Om Siva - Selskapet for industrivekst

Siva er et statsforetak som bidrar til å sikre bærekraftig industriell verdiskaping og produksjon i hele Norge. Det gjøres med en unik kombinasjon av ulike virkemidler, som blant annet investeringer i eiendom og industriparker. På den måten kan Siva tilby attraktive industribygg for etablering av bærekraftig produksjon, i tett samspill med industrien, kommuner, det øvrige virkemiddelapparatet og annen offentlig og privat kapital.

Sivainkubator bistår i stabiliseringen av kraftmarkedet med AI-basert løsning 

Sivainkubator bistår i stabiliseringen av kraftmarkedet med AI-basert løsning 

Fornybare kraftkilder som sol og vind kan ikke levere kraft med samme forutsigbarhet som de tradisjonelle kildene. Ved å bistå programvareselskapet Versiro bidrar Sivainkubatoren Smart Innovation Norway til smartere energiproduksjon ved hjelp av kunstig intelligens. 

Publisert 25.11.2024

Bildet viser fem personer som sitter ved et bord og jobber på PC
Sivainkubator bistår i stabiliseringen av kraftmarkedet med AI-basert løsning, Foto Mari K. Buckholm, Smart Innovation Norway

Det finnes 35 inkubatorer i Siva sitt nasjonale inkubasjonsprogram, og mer enn 2000 norske bedrifter nyter godt av deres tjenester.  

Smart Innovation er inne i sin andre tiårsperiode i programmet. Sivainkubatoren oppdaget fort hvilket stort internasjonalt potensial Versiro hadde, da de startet samarbeidet med det trondheimsbaserte selskapet for et par år siden.  

Fortress Fund bidro med tidligfasekapital, og inkubatoren selv bidro med kompetanse inn i virksomheten, som har utviklet en programvare for beslutningsstøtte innen kraftsektoren. Plattformen er basert på kunstig intelligens og skal hjelpe produsenter av fornybar kraft med hvordan de planlegger når det oppstår perioder med usikkerhet i pris og produksjon. Versiro har også som mål å gjøre det enklere å drive dag-til-dag-handel i kraftmarkedene.  

– Fortress Fund, med sin kombinasjon av bransjekompetanse, folkene i fondet og tilknytning til sterke fagmiljøer innen energi, var en spesielt god match for oss. I tillegg til å hjelpe oss med kapital for å vokse, tilbyr de et stort nettverk og relevant kompetanse. Det gjør at vi kan unngå mange fallgruver – fordi vi kan lene oss på erfaring som er bygget opp fra før, sier Simon Risanger, som er én av to gründere i Versiro. 

Ideen og konseptet til gründerne Risanger og Markus Löschenbrand dukket opp under separate doktorgradsarbeider på NTNU, der de begge forsket på kraftsystemer innen industriell økonomi og industriledelse og elkraftteknikk. I arbeidet med å kommersialisere forskningen, skapte de Versiro i 2022. 

Mikael Melitshenko, Head of Venture I Smart Innovation, mener de er heldige som har Versiro i porteføljen.  

Bildet viser tre smilende menn.
GOD MATCH: Daglig leder i Fortress Fund, Lorenzo Ruscelli (fra venstre), har stor tro på Versiro-gründerne, Simon Risanger og Markus Löschenbrand.
Foto: Mari K. Buckholm, Smart Innovation Norway

– Det er et meget innovativt selskap med kloke hoder. Alt som har med alternativ energi å gjøre har i dag et enormt potensial. Her er det store internasjonale muligheter. Vi kan åpne dører til disse store markedene og bidra med rådgiving til ledelsen i selskapet. Det å ha tilgang til ressurspersoner med mange års erfaring er gull for et gründerselskap, mener Melitshenko. 

Versiro har vært aktive i gründermiljøet 6AM/Digs i Trondheim, og ble tatt opp i Startuplabs akseleratorprogram i 2023. Selskapet ser på Tyskland som et foregangsland i det grønne skiftet, og planlegger å lansere produkt der og i Sverige og Danmark i løpet av året. De har et internasjonalt team med medlemmer i Uppsala, Wien og Bratislava.  

– Skal det grønne skiftet skje i praksis, må man komme opp med slike løsninger. Det trengs nye prosesser for å tilrettelegge for den store endringen som innebærer en planlagt tredobling av fornybar energiproduksjon i løpet av seks år, sier Risanger. 

Som en motsats til uforutsigbarheten i kraftsystemene, har de utviklet en AI-modell som fanger opp svært mye data.  

– For å få fornybar energi inn i miksen og skape den nødvendige fleksibiliteten, må vi blant annet sluse inn værmeldinger, live-strømmer fra kraftbørsene, prognoser på fornybar energi, samt diverse datakilder i ulike format. Dette skal prosesseres, og analysene presenteres i sanntid. Dette er ingen liten utfordring, siden det er beregninger på store mengder komplekse data fra ulike kilder som skal være enkelt og sikkert tilgjengelig, sier gründeren. 

Fakta Smart Innovation Norway

  • Smart Innovation Norway er et non-profit forsknings- og innovasjonsselskap, som arbeider for det grønne skiftet og nye bærekraftige arbeidsplasser. De hjelper bedrifter og kommuner med anvendt forskning, innovasjon og kommersialisering innen bærekraftig energi, anvendt kunstig intelligens, digitalt entreprenørskap, smarte byer og sosial og adferdsmessig innovasjon. Selskapet er blant de fremste i Norge innen EU-forskning. 
  • Siva er deleier i selskapet gjennom Smart Innovation Holding AS. 

– Bidrar til å gjøre hele havbruksnæringen mer bærekraftig 

– Bidrar til å gjøre hele havbruksnæringen mer bærekraftig 

Årets Sivapris går til Ragn-Sells Havbruk for deres målrettede arbeid med bærekraftige løsninger som skal støtte havbruksnæringen i å nå sine vekstmål mot 2050. Gjennom sin innovative tilnærming bidrar selskapet samtidig til å sikre verdens matbehov. 

Publisert 13.11.2024

Bildet viser tre personer som står på en scene og hvor den ene får overrakt en diplom

Prisen og prispengene på 250 000 kroner ble delt ut av statssekretær Tomas Norvoll på vegne av
Siva – Selskapet for industrivekst, under Siva partnersamling i Bodø. 

– Ragn-Sells Havbruks løsninger understøtter Regjeringens mål i næringspolitikken gjennom å bidra til økt verdiskaping i norsk økonomi, økt bærekraft i havbruksnæringen, økt investering i nye bedrifter, flere arbeidsplasser, samt økt eksport fra fastlands Norge. Vi gratulerer så mye med Sivaprisen 2024, sier statssekretær Tomas Norvoll i Nærings- og fiskeridepartementet (NFD). 

En pådriver

Ragn-Sells Havbruk er i seg selv en bærekraftig virksomhet, og produktene har et tydelig positivt klimaavtrykk som har funnet sin plass i et større nettverk. De har vært en sentral pådriver i arbeidet med å bygge nye verdikjeder for behandling og videreutvikling av slam, som bidrar til grønn omstilling i hele havbruksnæringen. 

Sivaprisen skal inspirere og løfte fram selskaper som driver frem grønn omstilling. Produktutviklingssjef Ole Arthur Vaage i Ragn-Sells Havbruk mottok prisen på vegne av selskapet. Her sammen med statssekretær Tomas Norvoll i Nærings- og fiskeridepartementet og administrerende direktør Jan Morten Ertsaas i Siva – Selskapet for industrivekst. Fotograf Sigrid Øberg/Siva

– Dette er et glimrende eksempel på hvordan små og mellomstore bedrifter kan drive fram grønn omstilling. Ragn-Sells Havbruk har ikke bare utviklet nye løsninger, men også stimulert til samarbeid med partnere og kunder i verdikjeden. Gjennom dette bidrar de til en koordinert satsing på grønn omstilling i verdikjeden, de bidrar til å skape en modell for sirkulær økonomi i en svært kritisk sektor for Norge, og de bidrar til nye eksportmuligheter for norskproduserte produkter. Dette gjør dem til en forbilledlig vinner av Sivaprisen 2024, i sterk konkurranse med andre veldig gode kandidater, sier administrerende direktør Jan Morten Ertsaas i Siva.  

Prisvinneren selv mener det er en ære å motta prisen. 

– Denne anerkjennelsen motiverer oss til å fortsette arbeidet med å utvikle bærekraftige løsninger for havbruksnæringen. Vi ser på dette som et bevis på at vår innsats gjør en forskjell, både for miljøet og for norsk næringsliv, sier produktutviklingssjef Ole Arthur Vaage i Ragn-Sells Havbruk. 

Lykkelig vinner av Sivaprisen 2024, Ragn-Sells Havbruk, representert ved produktutviklingssjef Ole Arthur Vaage. Fotograf Sigrid Øberg/Siva

– Dette er et glimrende eksempel på hvordan små og mellomstore bedrifter kan drive fram grønn omstilling.

- Jan Morten Ertsaas

Sterkt finaleheat

Blant et stort antall nominerte bedrifter, gikk fem videre til finalen. Etter en åpen avstemning og intervju av egen fagjury ble det utpekt en vinner. Fagjuryen besto av Jens Brustad, CEO i fjorårets vinner Looping AS, investeringsdirektør Ann Tove Kongsnes i Investinor, og administrerende direktør Jan Morten Ertsaas i Siva. 

De øvrige finalistene til prisen var Avju Solutions, Greenerway, Kitemill og Revixit. 

Juryens begrunnelse

I juryens begrunnelse heter det at «Slam fra havbruksnæringen er en betydelig miljøutfordring som kan føre til forurensning av fjorder og havområder, og hindre bærekraftig vekst i næringen. Gjennom utvikling av innovative løsninger for oppsamling og foredling av slam fra havbruksnæringen bidrar Ragn-Sells Havbruk til sirkularitet og økt bærekraft slik at næringen skal kunne nå sine mål om sterk vekst frem til 2050.  

Ved å utvikle og ta i bruk ny teknologi for oppsamling og foredling av slam tilfredsstiller Ragn-Sells Havbruk tema for årets Sivapris FRA IDÉ TIL INDUSTRI – oftere og raskere. Selskapet legger til rette for å akselerere grønn omstilling i havbruksnæringen. Selskapet bidrar til rask omstilling ved å ta i bruk ny grønn teknologi, utnytte og omforme avfall til verdifulle produkter i samarbeid med partnere og kunder i verdikjeden. I sum bidrar dette til å styrke aktørenes og hele næringens konkurransekraft».  

Fakta - om Sivaprisen 2024

  • Sivaprisen er på 250.000 kroner 
  • Nominerte må tilfredsstille minst tre av seks evalueringskriterier 
  • Prisen deles ut årlig til et miljø eller en bedrift som har fått bistand fra Sivastrukturen.  
  • Vinner kåres ved hjelp av en åpen avstemning på web og av en fagjury 

Årets pristema er «Fra idé til industri – oftere og raskere». 
Formålet med årets pris er å løfte fram små og mellomstore bedrifter (SMB-er) som har bidratt til grønn omstilling i nye eller etablerte virksomheter og/eller verdikjeder. 

“Oftere og raskere” kan omfatte rask omstilling ved å ta i bruk ny grønn teknologi, nye grønne råvarer, energiformer, forretningsmodeller, tjenester, samarbeidskonstellasjoner, eller kunder - kort sagt noe nytt som bidrar til å styrke aktørenes konkurransekraft.

Tidligere vinnere:

Sivaprisen ble i år delt ut for niende gang. Tidligere vinnere inkluderer NCE Maritime Clean Tech (2016), Oslo Cancer Cluster Incubator (2017), Brødrene Aa (2018), Hallingplast (2019), Artic Nutrition (2020) og Cinderella Eco Group (2021), Foamrox (2022), Looping (2023).  

Aktørene er forskjellig i type virksomhet, men felles for alle er evnen og viljen til innovasjon og nytenking.