Forfatter: Ragnhild Bjøru

Dette er de nye klyngene i Norwegian Innovation Clusters

Dette er de nye klyngene i Norwegian Innovation Clusters

I dag kunngjøres de nye medlemmene til klyngeprogrammet Norwegian Innovation Clusters. 11 klynger fra hele landet er tatt inn i programmet.

Publisert 26.09.2024

Bildet viser en gjeng som står sammen hvor noen holder en blomsterbukett
Opptaket til klyngeprogrammet ble offentliggjort hos Innovasjon Norge 26. september. F.v: Delphine Costa (Life Science Cluster), Bent Gjendem (Finance Innovation), Naomi Ichihara Røkkum (Construction City Cluster), Robin Løvslett (Norwegian Space Cluster), Wanja Bordewich (Cyber Security Cluster), Bård Stranheim (Powered by Telemark), statssekretær Vegard Grøslie Wennesland i Nærings- og fiskeridepartementet, direktør for strategisk stab Eva Camerer i Innovasjon Norge, Keith Mellingen (VRINN), Benedikte Bekkevold Hansen (Norsk senter for sirkulærøkonomi), Thomas Bjørdal (Renergy), Ole Nicolai Staurland Aarbakke (Norwegian Seaweed Cluster) og Birthe Espeland (Proptech Innovation). Tom Hansen/Innovasjon Norge

– De nye klyngene representerer noe av det beste fra norsk innovasjon og samarbeid på tvers av sektorer og regioner. Det er utrolig inspirerende å se hvordan ulike konstellasjoner av bedrifter, forskningsmiljøer og andre går sammen og skaper noe hver enkelt ikke kunne skapt alene, sier næringsminister Cecilie Myrseth (Ap).

Innovasjon Norge fikk inn 43 søknader om opptak til klyngeprogrammet Norwegian Innovation Cluster (NIC) etter vårens utlysningsrunde. 23 klynger kom inn til intervju, og 11 har kommet med i NIC.

– Det var tøff konkurranse og mange gode klynger som søkte. Vi ser at det har grodd godt og at det er et stort behov for klyngeprogrammet, sier administrerende direktør Håkon Haugli i Innovasjon Norge.

Klyngeprogrammet driftes av Innovasjon Norge i samarbeid med Siva og Forskningsrådet og tilbyr tre programnivå, alle med tre års varighet: NIC Connect, NIC Explore og NIC Impact. Hvert nivå har spesifikke mål for å fremme samarbeidsbasert utvikling og vekst. NIC Connect skal primært bygge nettverk og innovasjonsevne. I NIC Explore bygges det videre på klyngenes tidligere arbeid, og det legges vekt på kompetanseheving, omstillings- og innovasjonsevne. NIC Impact legger listen høyere for å skape økonomisk vekst, og forberedelser for eksport og skalering.

– De nye klyngene representerer noe av det beste fra norsk innovasjon og samarbeid på tvers av sektorer og regioner.

- næringsminister Cecilie Myrseth

Disse klyngene er tatt opp i NIC:

NIC Connect:

Norwegian Seaweed Cluster: Klynge for makroalgeindustrien med hovedsete på Sandhornøy, Nordland. Norwegian Seaweed Association har gått i bresjen for å danne en klynge med mål om å styrke utviklingen av tangindustrien.

VRINN: Teknologiklynge av selskaper innen VR, AR og gamification, med hovedsete på Innlandet Målet med klyngen er å tilby medlemmene en plattform for å utveksle ideer, utvikle prosjekter og dermed sammen fremme utviklingen av fremtidens læring.

Cyber Security Cluster: Klynge for cybersikkerhet med hovedsete på Innlandet. Klyngens formål er å bygge en robust cybersikkerhetsindustri i Norge gjennom kompetanseutvikling, innovasjon og eksport av ledende løsninger. Samler nær 40 bedrifter og organisasjoner.

Norwegian Space Cluster: Klynge for norsk romnæring. Formålet med klyngen er å samle hele romindustrien i Norge, kartlegge deres behov og ønsker, og videre sikre en god kobling med romindustrien internasjonalt.

 

NIC Explore:

Life Science Cluster: Klynge for livsvitenskap med hovedsete i Oslo. The Life Science Cluster jobber for å realisere potensialet til Norges livsvitenskapssektor, bringe bærekraftige løsninger til samfunnet og skape flere arbeidsplasser.

PropTech Innovation: Bygg- og eiendomsklynge med hovedsete i Bergen. Klyngen samler aktører fra hele bygg- og eiendomsbransjen for å utvikle grønne verdikjeder som fremmer innovasjon, reduserer klimaavtrykket og øker effektiviteten i hele bransjen.

Construction City Cluster: Klynge for bygg-, anlegg- og eiendomsbransjen med hovedsete i Oslo. Målet er å fremme samarbeid og innovasjon for å skape en mer effektiv, grønnere og mer konkurransedyktig bransje. Klyngen utvikler et stort arbeidsområde som skal stå klart på Ulven i 2025.

Norsk Senter for sirkulærøkonomi: Klynge for sirkulærøkonomi med hovedsete i Asker. Klyngen har nær 100 private, bedrifts- og organisasjonsmedlemmer og er et utviklings- og kompetansesenter for bedrifter og organisasjoner som ser forretningsmuligheter i det grønne skiftet.

Powered by Telemark: Teknologi- og industriklynge med hovedsete i Grenland. Klyngen har mål om å gjøre Grenland til en internasjonal foregangsregion for grønn industriomstilling. Ambisjonen er å bli verdens første klimapositive industriregion innen 2040.

NIC Impact:

Finance Innovation: Fintechklynge med hovedsete i Bergen. Har som mål å styrke det norske fintech-økosystemet gjennom å fremme teknologisk innovasjon og samarbeid innen finans og teknologi. Består av rundt 100 medlemsbedrifter.

Renergy: Fornybarenergiklynge med hovedsete i Trondheim. Klyngen jobber for bærekraftig verdiskaping og omstilling til fornybarsamfunnet ved å fremme innovasjon, økt produksjon og effektiv bruk av fornybar energi og tilhørende teknologier. Mer enn 100 medlemmer og samarbeidspartnere som representerer en komplett verdikjede.

Om klyngeprogrammet:

Norwegian Innovation Clusters (NIC) er et samarbeidsprogram som Innovasjon Norge drifter sammen med Siva og Forskningsrådet. Hensikten er å styrke evnen til samarbeid og innovasjon blant norske bedrifter, slik at de kan løse utfordringer og skape konkurransefortrinn i fellesskap. Programmet finansieres av Nærings- og fiskeridepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet.

For 2025 vil klyngeprogrammet bestå av 24 klynger som finansieres med opptil 120 millioner kroner.

Les mer på NICs hjemmesider: https://nic.innovasjonnorge.no/

 

 

Siva styrker ordningen Norsk katapult med nye katapultnoder

Siva styrker ordningen Norsk katapult med nye katapultnoder

Siva – Selskapet for industrivekst har fullført utvelgelsen og utnevnelsen av åtte katapultnoder under ordningen Norsk katapult. Små og store bedrifter får nå enda bedre og enklere tilgang til testfasiliteter og industrikompetanse over hele Norge.

Publisert 17.09.2024

 

– Det er viktig at norske bedrifter har god tilgang til kompetanse og gode testfasiliteter for å sikre konkurransekraft og bærekraftig utvikling. Derfor er de nye katapultnodene gledelig nytt for bedrifter over hele Norge, sier næringsminister Cecilie Myrseth. 

Samarbeider med industrien

Norsk katapult har med fem nasjonale katapultsentre etablert seg som en viktig ordning for fornyelse og omstilling av norsk næringsliv, og er i samarbeid med tunge, norske industriaktører en viktig drivkraft for bærekraftig industriell verdiskaping og produksjon i hele Norge. Siva jobber kontinuerlig med å videreutvikle ordningen og bygge opp en helhetlig nasjonal testinfrastruktur. De nye nodene er en del av dette arbeidet.

Etter en grundig prosess, som også har involvert Innovasjon Norge, er det valgt ut åtte noder som skal forsterke den eksisterende testinfrastrukturen og sørge for at bedrifter i hele landet får økt innovasjonsevne, raskere omstilling og styrket konkurransekraft. Fagleder for team katapult i Siva, Kjersti Veum, mener dette bidrar til å forsterke den industrielle utviklingen i distriktene. 

– Nodene representerer en god tematisk spredning, og bidrar til å styrke innsatsen innenfor hvert av katapultområdene produksjonsteknologi, materialutvikling, digitalisering i praksis, grønne energiløsninger og havnæringer, sier Veum.  

– Med nodene øker vi også tilgjengeligheten til ordningen. Alle katapultsentrene og nodene skal samarbeide tett for å gi bedriftene akkurat den hjelpen de trenger, uavhengig av geografi, enten det dreier seg om anvendelse av robotteknologi, prosessindustri eller fiskehelse.   

– Det er viktig at norske bedrifter har god tilgang til kompetanse og gode testfasiliteter for å sikre konkurransekraft og bærekraftig utvikling.

- Cecilie Myrseth

Sterkere og bredere katapultordning

De nye katapultnodene er valgt ut basert på deres evne til å levere de beste og sterkeste industrielle løsningene. Siva mottok 23 godt kvalifiserte søknader, og konkurransen har vært tøff. Siva er svært fornøyd med de aktørene som nå er valgt ut. Spesielt området havnæring får et betydelig løft.  

– Ledende industrielle miljøer i hele landet bidrar nå med å bygge opp de beste industrielle landslagene som små og mellomstore bedrifter kan dra nytte av, og vi har planer om å akselerere industrisatsingen ytterligere, sier Kjersti Veum i Siva.

Tabell: Oversikt over nye katapultnoder

Hovedsøker  Fokus / spesialkompetanse i noden  Katapultområde  Geografi 
Industriutvikling Vest / Kompetansesenter for robotteknologi (KORT)  Anvendelse av robotteknologi  Produksjonsteknologi (Manufacturing Technology)  Vestland 
Kongsberg Klyngen  Systemteknologi og integrering av verdikjeder  Produksjonsteknologi (Manufacturing Technology) + Fornybar energi (Sustainable Energy)  Buskerud 
Proventia (Herøya)  Prosessindustri (kjemikompetanse) og satsing på hydrogen  Utvikling og test av materialer (Future Materials) + Fornybar energi (Sustainable Energy)  Vestfold og Telemark 
Smart Innovation Norway  Anvendelse av AI-teknologi  Digitalisering (DigiCat)  Østfold 
Testination / Ocean Autonomy Cluster  Autonomi i havrommet  Digitalisering (DigiCat)   Trøndelag 
NCE Aquaculture  Fiskehelse  Havnæringer (Ocean Innovation)  Nordland 
KUPA  Oppdrettsnæring (rødfisk), fiskehelse, videreforedling, test i arktisk klima  Havnæringer (Ocean Innovation)  Troms og Nordre Nordland 
Cod Cluster  Oppdrettsnæring og villfangst (hvitfisk), automatisering og effektivisering, videreforedling  Havnæringer (Ocean Innovation)  Finnmark, Troms og Nordre Nordland 

Fakta: Bakgrunn

I statsbudsjettet for 2022 ble det bevilget 40 millioner kroner til «testfasiliteter i distriktene». Som et resultat av dette ble det i starten av 2023 igangsatt et pilotprosjekt med åtte katapultnoder, med gode resultater. En utlysning for å etablere permanente katapultnoder ble offentliggjort i 2024, og åtte søkere er nå plukket ut. Disse blir en del av en nasjonal testinfrastruktur, og tilknyttet de fem eksisterende katapultsentrene. 

Nytt verftsbygg styrker den blå næringen i nord

Nytt verftsbygg styrker den blå næringen i nord

Med åpningen av et splitter nytt verft på Skjervøy i Nord-Troms, er den maritime industrien i Nord-Norge rigget for fremtiden. Sivas investering på 100 millioner kroner er en kraftig satsing på den grønne omstillingen av maritim sektor. 

Publisert 05.09.2024

Bildet viser et skipsverft
Siva har investert cirka 100 millioner kroner i verftet som skal bygge, utruste, reparere og vedlikeholde båter og skip. Foto Siva

– Det er gledelig at etablerte aktører innenfor verftindustrien vil satse videre i nord. Det nye verftet vil være et viktig bidrag til videreutvikling av maritim industri og sjømatnæringen i nord, sier næringsminister Cecilie Myrseth. 

Roser godt samarbeid

Siva - Selskapet for industrivekst har investert cirka 100 millioner kroner i verftet som skal bygge, utruste, reparere og vedlikeholde båter og skip. Bygningen består av en 30 meter høy slipphall på 2850 kvadratmeter, med tilhørende kontorer, garderober og kantine.  

– For oss markerer dette en ytterligere industriell satsing innen de maritime og marine næringene, hvor vi legger til rette for verdiskaping og grønn omstilling i hele Nord-Norge, sier direktør for Eierskap og eiendom i Siva, Steinar Jørstad. 

Han mener det nye verftsbygget viser at ambisiøse satsinger kan bli realisert raskt når industrien, kommuner, fylkeskommuner, virkemiddelapparatet og offentlig og privat kapital spiller godt sammen. 

– For oss markerer dette en ytterligere industriell satsing innen de maritime og marine næringene, hvor vi legger til rette for verdiskaping og grønn omstilling i hele Nord-Norge.

- Steinar Jørstad

Avgjørende å få på plass

Byggingen er et direkte resultat av et prosjekt fra Sivanæringshagen Halti Næringshage og Leverandørutvikling Havbruk Nord (LNH), som identifiserte et nytt verftsbygg som en nøkkelinvestering for videre vekst og utvikling innen fiskeri- og havbruksnæringen i regionen. De har sammen med MOEN-Gruppen og Olsen Verft utviklet prosjektet, og de to sistnevnte skal samarbeide om etableringen av et driftsselskap for bygget. Skjervøy kommune har på sin side tilrettelagt for bygging gjennom regulering og opparbeidelse av næringsareal. 

– Denne etableringen er en milepel for industriutvikling i Skjervøy og Nord-Troms, og vi ser fram til å utvikle området videre for å gi næringslivet enda større utviklingskraft, sier ordfører Ørjan Albrigtsen i Skjervøy kommune. 

En ny verftsæra Nord-Troms

Selv om den offisielle åpningen skjer nå, kunne verftet allerede i august ta imot de første kundene.  

– Dette er etterlengtet, og gir fiskeri- og havbruksnæringen i regionen tilgang til et lokalt tilbud. MOEN Skjervøy markerer starten på en ny æra, og vi ser frem til å levere topp moderne tjenester som møter næringens behov for vedlikehold, reparasjoner og grønn omstilling, sier administrerende direktør Paul Ingvar Dekkerhus i MOEN-Gruppen.    

Fakta Siva - Selskapet for industrivekst

Siva er et statsforetak som bidrar til å sikre bærekraftig industriell verdiskaping og produksjon i hele Norge. Det gjøres med en unik kombinasjon av ulike virkemidler, som blant annet investeringer i eiendom og industriparker. På den måten kan Siva tilby attraktive industribygg for etablering av bærekraftig produksjon, i tett samspill med industrien, kommuner, det øvrige virkemiddelapparatet og annen offentlig og privat kapital. 

Fakta MOEN-Gruppen

Begrepet MOEN har vært uløselig knyttet til verft og skipsbygging i over 100 år. Industrikonsernet MOEN-Gruppen driver verftsvirksomhet, utleie og sirkulærindustri. Selskapet er en pådriver for det grønne skiftet og utvikling av grønne industrikonsepter for marin og maritim sektor, og har på flere områder tatt lederposisjoner innen grønn omstilling.  

Siva og Consto bygger for bærekraftig vekst ved Finnfjord 

Siva og Consto bygger for bærekraftig vekst ved Finnfjord 

Siva - Selskapet for industrivekst har signert en totalentreprisekontrakt med Consto AS om bygging av nytt administrasjonsbygg, lager og verksted ved Finnfjord AS sitt smelteverk på Finnsnes i Senja kommune. Prosjektet skal bidra til at industriselskapet når sitt mål om å bli verdens første utslippsfrie ferrosilisiumverk.

Publisert 29.08.2024

Viser en illustrasjon av et nybygg
Illustrasjon Arkitekt Øystein Thommesen

Kontrakten har en verdi på 137 millioner kroner. Nybygget får et areal på cirka 4700 kvadratmeter, og er en utvidelse av det eksisterende servicebygget som Siva bygget tilbake i 2012. Bygget skal følge strenge miljøkrav fra EU og oppfylle standardene og retningslinjene til medlemsorganisasjonen Grønn byggallianse, som Siva har sluttet seg til. Det sikrer at både energieffektivitet og miljøhensyn ivaretas gjennom hele byggeprosessen. 

Bildet viser tre smilende menn foran en stor kake.
fra venstre: Kjetil Grue, prosjektsjef Consto AS, Geir-Henning Wintervoll, CEO Finnfjord AS og Henrik Vågen, prosjektsjef Siva

 

Bidrag til samfunn og miljø
– Finnfjord AS er en viktig del av norsk industri. Denne investeringen viser hvordan eiendomsverktøyet til Siva kan bidra med kapital og kompetanse for å sikre bærekraftig vekst og verdiskaping med lokale og nasjonale ringvirkninger, sier Steinar Jørstad, direktør for eierskap og eiendom i Siva. 

Han viser til at Finnfjord har en ambisiøs målsetting om å bli verdens første utslippsfrie ferrosilisiumverk, og at utvidelsen er avgjørende for en ytterligere satsing på grønn teknologi og karbonfangst gjennom algeproduksjon. Sistnevnte er et prosjekt som er klart for industriell oppskalering, og mikroalgene brukes allerede som fôr i fiskeindustrien. 

Denne investeringen viser hvordan eiendomsverktøyet til Siva kan bidra med kapital og kompetanse for å sikre bærekraftig vekst og verdiskaping med lokale og nasjonale ringvirkninger,

Steinar Jørstad

Allerede på startstreken
Det er Consto AS som skal stå for byggingen. Selskapet har over flere år samarbeidet godt med Siva om andre prosjekter, samt den pågående byggingen av Forskningsparken Tromsø. Prosjektet i Finnfjord har i løpet av det siste året blitt utviklet i samspill mellom Siva, Finnfjord AS og Consto.  Utviklingen har blitt ledet av byggherres prosjektleder Kjell Håvard Nilsen fra Byggherrerådgiveren AS. 

– Vi er veldig takknemlige for tilliten Siva nok en gang viser oss. Dette er et spennende industriprosjekt med teknisk avanserte installasjoner, og vi har dedikert ressurser med solid kompetanse, erfaring og innsikt for å møte Siva og Finnfjord sine behov. Vi ser frem til et fortsatt godt samarbeid med svært profesjonelle partnere, sier prosjektsjef Kjetil Grue i Consto. 

Grunnarbeidene starter umiddelbart. Forventet ferdigstillelse er i desember 2025. 

Avgjørende samarbeid
Finnfjord AS er allerede verdens mest energieffektive ferrosilisiumverk. Utvidelsen av anlegget er et viktig skritt mot ytterligere innovasjon og vekst, ifølge administrerende direktør Geir-Henning Wintervoll i Finnfjord AS. 

– Dette prosjektet er avgjørende for vår fremtidige utvikling. Gjennom samarbeid med Siva og Consto kan vi fortsette å forbedre vår produksjonseffektivitet og miljøprofil, samtidig som vi bidrar til økt sysselsetting og verdiskaping i regionen.

 

Viser en skisse av et industribygg
Illustrasjon Arkitekt Øystein Thommesen

Siva - Selskapet for industrivekst

Siva er et statsforetak som bidrar til å sikre bærekraftig industriell verdiskaping og produksjon i hele Norge. Det gjøres med en unik kombinasjon av ulike virkemidler, som blant annet investeringer i eiendom og industriparker. På den måten kan Siva tilby attraktive industribygg for etablering av bærekraftig produksjon, i tett samspill med industrien, kommuner, det øvrige virkemiddelapparatet og annen offentlig og privat kapital.

Consto AS

Consto er et av landets ledende konsern innenfor bygg og anlegg. Gjennom kompetente medarbeidere, lokalkunnskap og gode samarbeidspartnere har konsernet sterk gjennomføringsevne til å realisere komplekse prosjekter. Consto har virksomhet i alle landets regioner, samt byggevirksomhet i Sør-Sverige. Konsernet har mer enn 1 300 årsverk i Norge og Sverige. Hovedkontor er i Tromsø. 

Finnfjord AS

Finnfjord er et familieeid smelteverk som produserer ferrosilisium, silika og kraft fra overskuddsvarme. Anlegget sysselsetter 145 årsverk, og har en omsetning på omtrent 1,5 mrd. kr. Selskapet har etablert et eget selskap og salgskontor i Madrid for internasjonal distribusjon av sine produkter. Finnfjord er et av landets største punktutslipp for CO2 og svovel, men er også verdens største og mest energieffektive ferrosilisumsverk, med visjon om å bli verdens første utslippsfrie aktør i sin bransje.

Grønt industriløft – Industriparkene som nøkkelaktører

Grønt industriløft – Industriparkene som nøkkelaktører

 

Hvordan kan industriparkene bidra til en raskere realisering av et grønt industriløft i Norge? Dette har åtte industriparker gitt svar på i en rapport som ble overlevert næringsminister Cecilie Myrseth under Arendalsuka 2024.

Publisert 15.08.2024

Bildet viser en dame og en mann som står sammen rundt et bord, hvor damen holder i en rapport.
Næringsminister Cecilie Myrseth og Rolf Jarle Aaberg, daglig leder, Treklyngen Industri. Foto Siva

Industriparkene har hatt en viktig rolle i norsk industriutvikling gjennom over 100 år. De har skapt levedyktige arbeidsplasser i regionene der de er lokalisert, de har gitt betydelige bidrag til nasjonal verdiskaping, og de er fortsatt hjemstedet for store og viktige eksportbedrifter. I dag representerer industriparkene noen av de største punktutslippene for klimagasser i Norge - men kan de i fremtiden bli nøkkelaktører i det grønne industriløftet?

Last ned rapporten (pdf)

Den nye rapporten gir innblikk i hvordan norske industriparker kan spille en sentral rolle i den grønne omstillingen i industrien. Den er resultatet av et samarbeid mellom åtte norske industriparker, internasjonal ekspertise og nasjonale organisasjoner som har industriutvikling som fellesnevner. Det er gjennomført et grundig arbeid som har identifisert både muligheter og utfordringer for industriparker, og som skisserer konkrete mål og tiltak. Rapporten gir et kunnskapsgrunnlag som kan inngå i et fremtidig arbeid med utvikling av en nasjonal strategi for industriparkene i Norge.

Arendalsuka 2024

Arendalsuka 2024

Fikk du ikke med deg alle våre arrangement under Arendalsuka eller har du kanskje lyst til å se de om igjen? Her samler vi videoer så du kan se når det måtte passe.

Hvordan finansiere bærekraftig industriell omstilling?

Mangel på finansiering er et av de største hindrene for å få fart på bærekraftig industriell omstilling. Hvordan kan Norge i større grad tiltrekke seg de ulike finansieringskildene? Hvor ligger utfordringene og mulighetene?

Hvordan få til industriell omstilling uten vesentlige naturinngrep?

Hvordan få til industriell utvikling - og samtidig ta vare på klima og natur? Er det mulig å lykkes med å utvikle et nytt og grønt industriområde? Hva sier forskeren, industriutvikleren og næringssjefen om dette? Og hva vil det si å være en naturpositiv virksomhet?

Fra veikart til virkelig industri

Er Norge i ferd med å tape muligheter i den grønne omstillingen? Hvordan kan vi gjøre Norge mer attraktiv for nasjonale og internasjonale investorer?

Taper Norge kampen om fremtidens industri?

Hva skal til for å utvikle attraktive industriområder? Hvordan kan Norge få til nasjonal satsing på noen utvalgte industriparker/-områder? Hva må vi gjøre for å vinne internasjonal konkurranse om de større industrietableringene?

Norges eksportindustri skal endres betydelig. Fra å være en stor tilbyder av olje og gass, skal grønn industri fases inn i økonomien i stadig større grad. Med store subsidiepakker i både EU og USA blir det jevnlig stilt spørsmål om Norges konkurransedyktighet, og hvorvidt vi faktisk klarer å tiltrekke oss fremtidens industri. Vi ønsker å belyse konkurransesituasjonen for norsk industri, og diskutere hva som må til for å gjennomføre en storstilt og nødvendig omstilling av økonomien.

Ett mulig virkemiddel er ulike former for subsidier til industrien, men Norge har også et underkommunisert potensiale i eksisterende industriparker og industriområder. Dersom disse tas i bruk mer aktivt, kan nyetableringer få tilgang på trygg energiforsyning og lav arealpåvirkning - indikatorer som vil være svært viktige i årene som kommer. Vi må derfor ha et klart svar på hvordan vi kan tiltrekke oss fremtidens industri, men også på hvor vi ønsker at de skal etablere seg.

Temadialoger

Se smakebiter fra de temadialogene som vi arrangerte i "Sivahuset".

Hvordan finansiere bærekraftig industriell omstilling?

Mangel på finansiering er et av de største hindrene for å få fart på bærekraftig industriell omstilling. Hvordan kan Norge i større grad tiltrekke seg de ulike finansieringskildene? Hvor ligger utfordringene og mulighetene?

Medvirkende Roy Vardheim (Frier Vest, Grenland Havn) Jon Brenden (Nordea) Håvard Belbo (T:Lab) Ivar Rekve (Eksfin) Sveinung Hofstad (Innovasjon Norge) Heine Østby (Kitron) Steinar Jørstad (Siva) Andreas Enge (Siva) Tim Agnar Kronborg (Frier Vest)

Norsk katapult, Perspektiv 2028 - Den digitale katapulten

Medvirkende: Emma Østerbø, Manufacturing Technology katapultsenter Willie Wågen, Sustainable Energy katapultsenter Bjarte Horn, Ocean Innovation katapultsenter Jan Børre Rydningen, Digicat katapultsenter Dag Finne, Ocean Innovation katapultsenter Aslaug Hagestad Nag, Future Materials katapultsenter Bjørn Dimmen, Digicat katapultsenter Gaute Knutstad, Siva Björgolfur Hávardsson, Ocean Innovation katapultsenter Gurill Mediaa, Smart Innovation Norway Ketil Widerberg, OCC Andre Larsen, DigiPro Hermund Arntzen Dale, Smart Innovation Norway

Hvordan kan industriparkene tiltrekke seg fremtidens industri?

Følgende deltok i temadialogen Gro Eide, Elkem, Tiril Fjeld, Haugaland Næringspark, Rolf Jarle Aaberg, Treklyngen, Jan Gabor, Mo Industripark, Einar Vaage, Greenspot Mongstad, Hans Olav Storkås, Frier Vest, Ole Hoen, Kongsberg Innovasjon/Kongsberg klyngen, Anne Marit Post-Melbye, Miljøstiftelsen Zero og Line Snøfugl Storvik, Siva

Digitalisering og automatisering i industrien. Industri 4.0

Medvirkende Silje Aschehoug, SINTEF Manufacturing, Emma Østerbø, Manufacturing Technology Bjørn Dimmen, Digicat Norsk Katapultsenter, Ole Hoen, Kongsberg Innovasjon, Per Holdø, selvstendig næringsdrivende, Elisabeth Meidel, Morrow, Lars Petter Maltby Prosess21 Steinar Gulaker, tidl. Haugstad møbel som bidro med stort engasjement i temadialogen

Et komplett testsystem for fremtidens energiløsninger

Et komplett testsystem for fremtidens energiløsninger

Testsenteret Energy House på Stord har tatt en lederposisjon på utvikling og testing av fullskala hybridmotorer og brenselcelleløsninger. Oppslutningen om arrangementet «Energy House Day» i begynnelsen av juni understreker den enorme interessen for senteret.

Publisert 14.06.2024

Bildet viser en skjerm hvor det står med stor skrift Energy House Day

– Reisen Energy House har vært gjennom fra skisser på et tegnebrett til et senter hvor bedriftene står i kø for å løse banebrytende utfordringer, fremstår som en unik innovasjonsreise i seg selv, sier spesialrådgiver Bjørn Arne Skogstad i Siva - Selskapet for industrivekst.

Samarbeid og innovasjon

Energy House ble åpnet av katapulten Sustainable Energy i 2020, og er et fullskala testsenter for nye og grønne energibærere. Katapulten er en del av ordningen Norsk katapult, som forvaltes av Siva.

– For Siva er det viktig å bidra til å realisere det grønne verdiskapingspotensialet i Norge, og oppstarten av hydrogenproduksjon på Stord er et sterkt bidrag til dette, sier Skogstad.

Han mener testfasilitetene som utgjør Energy House har utviklet seg til et komplett testsystem. Det betyr i praksis at Energy House har produksjon av hydrogen med tilførsel av de nye grønne drivstoffene til maritime fremdriftssystemer som hydrogen og ammoniakk, testfasiliteter for cracking, for brencelcelletester og motortester med tilhørende automasjonssystemer og kontrollsenter.

– Dette fremstår unikt også i internasjonal sammenheng. Det viktigste er nok allikevel konsortiet av kjernepartnere som samarbeider sømløst slik at spisskompetansen ved senteret overføres til bedriftene som utvikler og tester nye løsninger, sier Skogstad.

Bildet viser en samling av mennesker som sitter på stoler og hører på en person som står og har en prat på scenen
Mange av deltakerne fremhevet viktigheten av å samarbeide med et katapultsenter som tenker og agerer i stor skala.

Siva - En avgjørende aktør

Over 150 deltakere, hovedsakelig teknologibedrifter dedikert til løsninger for det grønne skiftet, deltok på Energy House Day. Her fikk de blant annet med seg innlegg fra bedrifter som har benyttet seg av testfasilitetene, eller som benytter dem i dag. Mange fremhevet hvor viktig det er å samarbeide med et katapultsenter som tenker og agerer i stor skala.

– På den måten har testsenteret oppnådd posisjonen som gjør at de er attraktive nok også for de store systemintegratorene. Norge, og Europa for øvrig, har dermed tatt en lederposisjon innen utvikling og testing av fullskala hybridmotorer og brenselcelleløsninger med høy ytelse. Siva er stolt over å bli nevnt som en god og avgjørende aktør for den reisen Energy House har hatt, avslutter Bjørn Arne Skogstad.

Les mer om Siva og om ordningen Norsk katapult.

Dette kan styrke dialogen mellom kommuner og industrietablerere

Dette kan styrke dialogen mellom kommuner og industrietablerere

Torsdag la DOGA og Siva frem "Dialogverktøy for grønne industrietableringer". Verktøyet er en sentral leveranse i regjeringens omfattende satsing på Grønt Industriløft. 

Publisert 02.05.2024

Bildet viser tre menn som står ute og viser frem en rapport.
Statssekretær Vegard Grøslie Wennesland mottok dialogverktøyet av Tor Inge Hjemdal, administrerende direktør i DOGA (i midten) og Jan Morten Ertsaas, administrerende direktør i Siva (fra venstre). Foto Morten Brakestad/DOGA

– Hvordan vi bygger industrien vår, handler også om hvordan vi bygger samfunnet vårt. Med Dialogverktøy for grønne industrietableringer har vi fått et rammeverk for samtalen mellom de involverte, slik at prosjektet skal bli så bra som mulig både for utbygger, lokalsamfunnet og miljøet, sier næringsminister Cecilie Myrseth.

Under selve overrekkelsen var det statssekretær Vegard Grøslie Wennesland som mottok dialogverktøyet.

Grønt Industriløft er et ambisiøst initiativ fra regjeringen, rettet mot å fremme bærekraftig industriell utvikling og stimulere til grønn vekst i næringslivet. De store grønne industrietableringene spiller en sentral rolle hvis Norge skal kutte klimagassutslipp, øke eksporten og skape nye arbeidsplasser. 

I tett samarbeid med eksperter fra ulike fag og sektorer, har DOGA og Siva utviklet Dialogverktøy for grønne industrietableringer, som skal støtte opp under etablering og vekst av bærekraftige industribedrifter i Norge. 

– Økt samarbeid og tillit mellom industrietablerere og vertskapskommuner vil bidra til å redusere konflikter og fremme en mer effektiv og smidig prosess. Målsettingen er at dette skal bidra til raskere industrietableringer, men også sikre bedre ivaretagelse av miljøhensyn og samfunnsmessige behov, sier Sivadirektør Jan Morten Ertsaas. 

– Økt samarbeid og tillit mellom industrietablerere og vertskapskommuner vil bidra til å redusere konflikter og fremme en mer effektiv og smidig prosess.

- Jan Morten Ertsaas

Verktøyet er inspirert av New European Bauhaus (NEB), en EU-satsing som vektlegger bærekraft, fellesskap og skjønnhet som kjerneverdier for fremtidens samfunnsbygging. 

Last ned Dialogverktøy for grønne industrietableringer (pdf) her

– Ved å integrere designperspektiver og arkitektoniske prinsipper tidlig i prosessen, kan vi skape bærekraftige industrietableringer som harmonerer med vårt ansvar for miljøet og samtidig styrker lokalsamfunnene rundt. DOGA er stolt over å bidra til denne viktige dialogen og ser frem til å se hvordan verktøyet kan være med på å forme fremtidens industrielle landskap, sier Tor Inge Hjemdal, administrerende direktør i DOGA. 

Gjennom Dialogverktøyet gis ulike innganger til dialog for å utforske temaer, avdekke dilemmaer og illustrere muligheter i møtet mellom industriaktører, vertskapskommuner og andre involverte. Det inkluderer forbilder hentet fra Norden, som gir konkrete eksempler på hvordan målsettingene kan realiseres. 

Statssekretær Wennesland mottok Dialogverktøyet ved Motek og Ahlsells hovedkvarter i Hovinbyen utenfor Oslo, torsdag 2. mai, der representanter fra DOGA, Siva og andre interessenter var til stede. 

Opptak av nye klynger

Opptak av nye klynger

Innovasjon Norge, i samarbeid med Siva og Forskningsrådet, kunngjør opptak av nye klynger til klyngeprogrammet “Norwegian Innovation Clusters” (NIC). Programmet skal styrke samarbeid og fremme vekst og innovasjon blant norske bedrifter. Med felles ambisjoner om nyskaping, grønn omstilling og langsiktig vekst skal NIC fungere som en katalysator for fremtidens næringsliv.

Publisert 22.04.2024

Bildet viser et hvor hvor det sitter tre personer rundt, en dame og to menn. En dame som smiler og står ved enden av bordet.
Foto Innovasjon Norge/Try

Framgangsmåte

  • Søknad sendes til Innovasjon Norge: Logg inn på Min side, velg Start søknad og velg det aktuelle programnivået under utlysninger for å opprette eller fortsette en søknad.
  • Søknadsfrist 21. juni 2024, klokken 16.00

Målgruppe

Definisjonen på en klynge er en geografisk samling av relaterte virksomheter som er knyttet sammen gjennom ulike former for samarbeid, kunnskapsflyt og konkurranse.

Målgruppen for NIC er klynger med en sammensetning av aktører fra næringsliv, kunnskapsmiljøer, kapitalmiljø og offentlige utviklingsaktører. Næringsaktørene skal være i førersetet. Videre er det viktig at alle i klyngen erkjenner at de er en del av en klynge, og er motiverte til å delta i felles aktiviteter for å styrke klyngen.

Programmet retter seg mot klynger med særlige forutsetninger for å kunne stimulere til innovasjon, grønn omstilling og bærekraftig vekst innenfor sine respektive områder.

Overordnede egenskaper hos en klynge

  • Felles ambisjoner og godt definerte arbeidsområder forankret i nyskaping, omstilling og vekst
  • Medlemmer, aktører og samarbeidspartnere som danner et godt ressursgrunnlag for å realisere ambisjoner
  • Potensial for økt verdiskaping
  • En klyngeorganisasjon med en godt forankret gjennomføringsplan
  • Muligheter for å ta del i utviklingen av innovasjonssystemer

Norwegian Innovation Clusters støtter klynger som er i ulike faser i sin utvikling, og som har ulike forutsetninger og ambisjoner. Klyngens modenhet vil avgjøre hvilket programnivå man søker opptak til.

Programmets tre programnivå

Felles for alle tre programnivå er fokus på samarbeidsbasert utvikling. Klyngene skal utarbeide og implementere en bredt forankret strategi og plan for gjennomføring. Denne planen skal inkludere ett eller flere av de langsiktige effektmålene beskrevet for programmet.

I tillegg må man definere konkrete og kvantifiserbare resultatmål. Eksempler på dette, samt forslag til aktiviteter som skal bygge opp under resultatmålene, står beskrevet under de ulike programmodulene.

Videre må klyngen evne å fylle rollen som kobler, motor og tilrettelegger for kommersielt samarbeid innad klyngen og etter hvert også eksternt.

NIC Connect (tre år)

I NIC Connect skal man koble aktørene sammen, etablere og utforske klyngens forretningsmodell og utvikle innovasjonsevnen til medlemmene i klyngen. På dette programnivået tilbys det finansiell og faglig støtte til modning og utvikling av nettverk og miljøer, som ofte er relativt små og umodne.

Klyngen må utforme en strategi og plan for gjennomføring som er bredt forankret blant klyngens medlemmer. Strategien skal også fungere som et underlag i det operative arbeidet til klyngeadministrasjonen, samt ha potensial for videre utvikling. Klyngenes organisering må sikre at medlemmene har en aktiv deltagelse i arbeidet.

NIC Explore (tre år)

I NIC Explore skal man bygge videre på klyngens tidligere arbeid. Det stilles høyere krav til klyngens evne til å skape merverdi for bedriftene, utover å være en koblings- og samhandlingsarena. Klyngens rolle utvides også til å inkludere et ansvar for å utvikle og levere tjenester til klyngens medlemmer.

NIC Impact (tre år)

I NIC Impact stilles det høye forventinger til klyngene. For opptak kreves det at klyngen kan vise til gode resultater for sine medlemmer fra tidligere arbeid over tid. Merk at man ikke må ha deltatt på et mindre modent programnivå for å kvalifisere til et mer modent. Eksempelvis kan en klynge søke seg direkte til NIC Explore uten å ha deltatt på NIC Connect tidligere.

Søkewebinar 30. april 2024 kl. 12.00-13.00

Vi inviterer potensielle søkere til et informasjonswebinar angående utlysningen. Påmeldingsfrist 29. april 2024

Mer informasjon om utlysningen og kontaktpersoner,

se nederst på siden hos Innovasjon Norge

Samfunnsoppdraget på bærekraftig fôr følges opp

Samfunnsoppdraget på bærekraftig fôr følges opp

Nyhetene regjeringen kommer med i dag er en god start på gjennomføringen av selve samfunnsoppdraget. De ambisiøse målene foreslått av operativ gruppe står i stor grad ved lag og det forslås en organisering som følger opp målene på en god måte.

Publisert 15.03.2024

Bilde av kuer og kalver som er ute på beite.
Tilgang på trygt og sunt fôr med lave klimagassutslipp er en forutsetning for bærekraftig matproduksjon. Foto: unsplash.com

- Dette er et viktig samfunnsoppdrag med stor betydning, som vil bidra til reduserte klimagassutslipp og verdiskaping i blå og grønn sektor. Jeg er glad for at regjeringen har satt seg ambisiøse mål for å øke forsyningssikkerhet og utvikle en sterk fôringrediensindustri i Norge. Vi ser fram til å bidra i tett samarbeid med det øvrige virkemiddelapparat og næringen, sier administrerende direktør Jan Morten Ertsaas i Siva – Selskapet for industrivekst.

Dette er et bredt og viktig samfunnsoppdrag som vil ha stor betydning både for blå og grønn sektor fremover. Det er viktig for å redusere klimagassutslipp og for verdiskaping i disse sektorene. Jeg er derfor veldig glad for at regjeringen har satt seg disse ambisiøse målene. Det er viktig å komme raskt i gang med samfunnsoppdraget og vi er klare til å støtte opp om det, sier Mari Sundli Tveit.  s

Les mer om samfunnsoppdraget på bærekraftig fôr og forslagene en operativ gruppe leverte før jul: Berekraftig fôr (forskningsradet.no) 

Les mer om Bærekraftig fôr

Lenke til pressmeldingen fra NFD: Mere norske råvarer i fôr til oppdrettsfisk og husdyr i framtida - regjeringen.no 

Etablerer katapultnoder over hele Norge 

Etablerer katapultnoder over hele Norge 

– At Siva nå etablerer en nodestruktur under ordningen Norsk katapult er positivt for den bærekraftige omstillingen norsk næringsliv må gjennom, og et viktig bidrag til å nå målene i Grønt industriløft, sier næringsminister Jan Christian Vestre.

Publisert 04.03.2024

Bildet viser en mann og en dame som har på hjelm. De står inne i en lab.

 Fremtidsrettet testinfrastruktur

Ordningen Norsk katapult består per i dag av fem nasjonale katapultsentre (se faktaboks). For å øke bedriftenes tilgang til disse på nasjonal basis og styrke katapultordningens kapasitet, ble det i statsbudsjettet for 2022 bevilget 40 millioner kroner til testfasiliteter i distriktene. Som et resultat av dette ble det i starten av 2023 igangsatt et pilotprosjekt med åtte katapultnoder, knyttet til de fem eksisterende katapultsentrene. Målet med prosjektet har vært å teste hvordan en slik nodestruktur kan innordnes i ordningen Norsk katapult. 

Her finner du snarvei til utlysning av testfasiliteter i distriktene.

– Vårt mål er å bygge en relevant, fremtidsrettet og nasjonal testinfrastruktur. Pilotprosjektet viser at nodene bidrar positivt til dette. Derfor etablerer vi nå en permanent struktur med mål om 5-10 noder i 2024. Sammen med katapultsentrene skal de gi bedrifter i hele landet et enda bedre, lettere tilgjengelig, mer samlet og koordinert tilbud av utstyr, teknologi og kompetanse, sier direktør for Industriutvikling i Siva, Gaute Moldestad.

– At Siva nå etablerer en nodestruktur under ordningen Norsk katapult er positivt for den bærekraftige omstillingen norsk næringsliv må gjennom

- Jan Christian Vestre

For hele landet – i hele landet

Katapultnodene skal være tilknyttet ett av de fem katapultsentrene, og bidra til å utvikle testkapasiteter og tjenestetilbud som forsterker det allerede eksisterende tilbudet. Sammen skal de utvikle testkapasiteter og tjenestetilbud for bedrifter innenfor ett eller flere av de eksisterende, prioriterte områdene manufacturing, testing og utvikling av materialer, digitalisering, fornybar energi og havnæringer. Nodene får et særlig regionalt ansvar for mobilisering av bedrifter fra regionen, til hele katapultordningen. 

– Katapultnoden skal representere et industrimiljø fra sin region, og gjennom dette partnerskapet utvikle og tilgjengeliggjøre utstyr, teknologi og kompetanse på et høyt nivå, som supplerer katapultsenteret, forklarer Moldestad. I tillegg til katapultsentrene forvalter Siva en nasjonal struktur av innovasjonsselskaper, som gir stor verdi til ordningen.   

– Med nodene får vi nå en ytterligere styrket sivastruktur, som skal bidra til bærekraftig industriell verdiskaping og produksjon i hele Norge. Dette vil styrke oss i vårt bidrag med å løfte og akselerere de gode prosjektene fra de er på idé-stadiet og frem til industriproduksjon, oftere og raskere, avslutter Moldestad.  

Åpen utlysning og søkeseminar

Testfasiliteter i distriktene ble utlyst nasjonalt
fredag 1. mars 2024, med søknadsfrist onsdag 15. mai 2024.
Informasjon om utlysningen ligger på siva.no. Sidene vil fortløpende oppdateres med spørsmål og svar. Alle som ønsker å søke kan være med på Sivas søkeseminar
fredag 15. mars eller fredag 19. april. 

 

Her finner du snarvei til utlysning av testfasiliteter i distriktene.

 

FAKTA NORSK KATAPULT:

Norsk katapult ble lansert som ett av ni prioriterte tiltak i industrimeldingen i mars 2017. Ordningen skal sikre et nasjonalt tilbud med fasiliteter og kompetanse for testing, simulering og verifisering til industrien. 
Siva forvalter Norsk katapult på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet. 

I samarbeid med internasjonalt ledende bedrifter og institutter legger ordningen til rette for etablering og utvikling av industrielle sentre, eller såkalte katapultsenter. Her kan bedrifter teste og forbedre sine produkter, før de rulles ut i produksjon.  

Ordningen består så langt av fem nasjonale katapultsenter: 

  • Manufacturing Technology 
  • Future Materials  
  • Ocean Innovation
  • Sustainable Energy  
  • DigiCat 

Et signalbygg for innovasjon og det grønne skiftet i nord 

Et signalbygg for innovasjon og det grønne skiftet i nord 

– Forskningsparken Tromsø har vært et langsiktig utviklingsløp som bygger opp under vårt samfunnsoppdrag om å bidra til bærekraftig industriell verdiskaping og produksjon i hele Norge, sier administrerende direktør Jan Morten Ertsaas i Siva.

Publisert 29.01.2024

Bildet viser seks personer som ser på at en grunnstein for nytt byggetrinn blir lagt ned.
Denne uken ble det lagt ned grunnstein for byggetrinn 4 på Forskningsparken Tromsø (tidligere Siva Innovasjonssenter Tromsø). Forskningsparken er en attraktiv regional arena for innovasjon og næringsutvikling, og en viktig del av Sivas nasjonale innovasjonsstruktur. F.v. Asbjørn Lilletun, Bernt-Rune Berntsen, Siva, Vibeke Svendsen, Siva, Arild Vassnes, Consto, Ida Bordi Stene, Consto og Therese Lein, Norinnova

Mandag denne uken ble grunnsteinen for den fjerde og siste utvidelsen av Siva Innovasjonssenter Tromsø lagt ned. Fra samme tidspunkt endres navnet til Forskningsparken Tromsø.  

Sivabygg - mer enn bare et bygg

Sammen med privat næringsliv og andre virkemidler har Siva bidratt til at Forskningsparken Tromsø har blitt en attraktiv regional arena for innovasjon og næringsutvikling. Ertsaas viser til at nesten alle Sivas virkemidler har vært involvert. 

– Suksessen ligger i stor grad i hva Siva-byggene fylles med og samspillet i byggene. Forskningsparken har vært og er en viktig del av Siva sin nasjonale innovasjonsstruktur, som aktivt utnytter mulighetene som ligger i våre ulike virkemidler, enten det er gjennom programvirksomhet, katapultordningen eller eiendomsvirksomheten. Vi har investert godt over en milliard kroner totalt. Nå investerer vi ytterligere 400 millioner kroner til nytte for norsk næringsliv og industri, sier Ertsaas.  

Sivas ansikt utad

En annen avgjørende suksessfaktor for Forskningsparken Tromsøs positive utvikling er Norinnova. Innovasjonsselskapet drifter Forskningsparken Tromsø og bidrar til å skape aktiviteter og kompetanseutviklende treffpunkter på tvers av bedriftene. Selskapet er et av Nord-Norges største kompetansemiljøer innen utvikling av idéer fra forskning og innovasjon, og er en del av Siva sitt nasjonale nettverk av inkubatorer som omfattes av inkubasjonsprogrammet. Siva er eier av selskapet sammen med lokale partnere.     

 

Bildet viser en mann som viser frem en grunnstein som skal legges ned.
Asbjørn Lilletun, administrerende direktør i Norinnova legger ned grunnsteinen

– Vi har i over 30 år jobbet for å skape best mulig forutsetninger for kommersialisering av forskning, utvikling av nye vekstbedrifter og styrking av næringslivet i nord. Samarbeidet med Siva har vært avgjørende for å lykkes med utviklingen av dette økosystemet. Det har bidratt til utvikling av flere hundre nye bedrifter, gitt næringslivet tilgang på nye forretningsmuligheter og gitt betydelig verdiskaping. Nå økes kapasiteten til dette økosystemet gjennom utvidelsen av sentret. Vi forventer at det vil øke muligheten for å bringe frem innovasjoner i verdensklasse fra nord, sier administrerende direktør Asbjørn Lilletun i Norinnova. 

Forskningsparken har vært og er en viktig del av Siva sin nasjonale innovasjonsstruktur, som aktivt utnytter mulighetene som ligger i våre ulike virkemidler.

- Jan Morten Ertsaas

Et signalbygg for bærekraft

Det nye byggetrinnet er også et eksempel på hvordan Siva utfordrer og samarbeider med byggebransjen for å bane vei mot mer bærekraftige valg og løsninger. Prosjektet har en svært tydelig bærekraftprofil, og legger spesielt vekt på nye og innovative løsninger for å minimere klima- og miljøavtrykket.  

– Fjerde byggetrinn av Forskningsparken Tromsø bygges etter BREEAM-NOR Outstanding. Dette blir verdens nordligste bygg med så høy bærekraftambisjon, og en viktig del av det grønne skiftet i nord, sier administrerende direktør Jan Morten Ertsaas i Siva. 

 

Bildet viser to personer, en mann og en dame som ser på hverandre.
Asbjørn Lilletun, administrerende direktør i Norinnova og Vibeke Svendsen, prosjektsjef i Siva

Det er Consto som står for byggingen, og som skal bidra til å realisere Siva sine ambisjoner.                                                                                                                                                                                   
– Vi har over mange år opparbeidet oss kompetanse innenfor BREEAM gjennom flere prosjekter med høyt sertifiseringsnivå. Her snakker vi imidlertid om det høyeste nivået i sertifiseringsordningen, der det må svares på alle krav til bærekraft, fra ytre miljø til sosiale forhold og økonomi. Da holder det ikke lenger å kopiere gårsdagens prosjekter. Nå går vi hakket videre og tenker gjenbruk, sirkularitet og vurderer nye innovative løsninger som ennå ikke er i bruk, sier administrerende direktør Kent-Helge Holst i Consto. 

Fakta

Siva - Selskapet for industrivekst bidrar til bærekraftig industriell verdiskaping og produksjon i hele Norge. Dette gjør vi gjennom å løfte og akselerere de gode prosjektene fra de er på idé-stadiet og frem til industriproduksjon, oftere og raskere. 

Forskningsparken Tromsø er utviklet over 30 år, med første byggetrinn i 1994. Etableringen var i sin tid et samarbeid mellom Siva - Selskapet for industrivekst, fylkeskommunen og innovasjonsselskapet Norinnova, som så behovet for en arena for samhandling på tvers av forskning, akademia og næringsliv i nær tilknytning til universitet og sykehus.     

Digitalt innspillsmøte

Digitalt innspillsmøte

Digitalt innspillsmøte om nasjonal satsing på legemiddelproduksjon og helse-katapult fredag 19. januar 2024, kl. 09:00 – 12:00.

Publisert 19.12.2023

Bildet viser tre personer i hvite frakker som står i et laboratorium og prater sammen.
Foto Forskningsrådet

Veikart for helsenæringen ble lansert av Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) og Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) høsten 2023. Som del av oppfølgingen har Siva, Innovasjon Norge og Forskningsrådet fått i oppdrag å:

· Etablere en nasjonal satsing for legemiddelproduksjon

· Utrede hvordan helsenæringen i større grad kan få nytte av katapult-ordningen, herunder vurdere om det skal etableres en egen helse-katapult

Oppdraget har leveringsfrist mai 2024.

I forbindelse med dette oppdraget ønsker vi innspill fra helsenæringen og aktører som arbeider sammen med helsenæringen. Vi inviterer til åpent innspillsmøte hvor vi ønsker innspill på følgende punkter:

i. Legemiddelproduksjon: Vi ønsker særlig å få innspill på hvordan virkemiddelapparatet bør organisere sine støtteordninger for best å kunne

a. understøtte en nasjonal satsing for å legge til rette for økt legemiddelproduksjon gjennom utvikling av både eksisterende og nye produksjonsmiljø

b. bidra til at en satsing på legemiddelproduksjon kan utvikles over tid, i tråd med næringslivets og samfunnets behov

c. ha internasjonal attraktivitet og bidra til internasjonalt samarbeid

 

ii. Katapult: Her er det viktig å skille på behov innen legemiddelproduksjon, helseteknologi og digital helse. Vi ønsker spesielt å få innspill på:

a. hva kreves for at helsenæringen i større grad kan benytte seg av eksisterende katapult-senter (informasjon om katapult-sentrene)

b. om og hvordan eksisterende katapult-senter kan forsterkes for i større grad å bli et verktøy også for helsenæringen

c. om og eventuelt innenfor hvilke områder dagens katapult-senter ikke gir nødvendig tilbud til helsenæringen

d. hvordan en eventuell helse-katapult bør innrettes

Vi ber alle som ønsker å gi innspill melde dette til Karin Øyaas innen 16. januar 2024.
Vær tydelig på om du ønsker å spille inn på punkt i. Legemiddelproduksjon eller punkt ii. Katapult, eventuelt begge punktene. Videre ber vi alle om å begrense sine innspill til maksimalt fire minutter.

Møteprogram:

kl. 09:00 – 10:15 Innspill til nasjonal satsing for legemiddelproduksjon

kl. 10:30 – 12:00 Innspill til helse-katapult

Påmelding her

 

DIGITALT INNSPILLSMØTE 19. JANUAR

  • Påmeldingsfrist 18. januar kl. 08:00
  • Påmelding her 
  • Innspill meldes til karin.oyaas@siva.no innen 16. januar
  • Arrangementet gjennomføres digitalt og vil strømmes
  • Møtet er åpent for alle og passer best for helsenæringen, offentlig sektor og FoU-miljø innen helse

573 millioner kroner til grønne omstillingsprosjekter

573 millioner kroner til grønne omstillingsprosjekter

Gjennom Grønn plattform-ordningen skal ni store forsknings- og innovasjonsprosjekter utvikle klima- og miljøvennlige løsninger i næringslivet for blant annet ladeinfrastruktur til tungtransport, resirkulering av gamle skip og plastemballasje til mat.

Publisert 13.12.2023

Bilde av lyspære med grønt blad på innsiden
Foto_Pixabay_Piro4d

Se hvilke prosjekter som får støtte nederst i saken. 

– Grønn plattforms målsetting er å akselerere grønn omstilling i næringslivet. Det skjer utrolig mye spennende, og støtte som vi nå gir til disse store prosjektene er et viktig bidrag til regjeringens mål for grønn omstilling og næringsvekst, sier næringsminister Jan Christian Vestre. 

– Nok en gang ser vi en imponerende mobilisering og sterke samarbeid som representerer innovative ideer og løsninger for grønn omstilling, sier administrerende direktør Jan Morten Ertsaas i Siva.

Hele åtte av prosjektene involverer katapult-sentre. Dette er industrielle treningsanlegg som er en del av Siva-verktøyet Norsk katapult. Ordningen gir bedrifter tilgang til utstyr, teknologi og kompetanse, og er et godt samarbeid mellom det offentlige og private ledende industriaktører.

– Sivas formål er å bidra til bærekraftige løsninger, industriell verdiskaping og produksjon i hele landet. Derfor er det ekstra gledelig å se at Grønn plattform-prosjektene nå utnytter katapult-kapasiteten som er tilgjengelig nasjonalt, sier Ertsaas.

Grønn plattform er en satsing som gir bedrifter og forskningsinstitutter midler til forsknings- og innovasjonsdrevet grønn omstilling. Næringsliv, ulike forskningsinstitusjoner, offentlige aktører og katapultsentre jobber sammen for at å realisere store grønne prosjekter som bidrar til at Norge lykkes med omstillingen av økonomi og næringsstruktur. De ni prosjektene får til sammen inntil 573 millioner kroner, men bidrar også med betydelige egenandeler, slik at totalbudsjettet for prosjektene er nesten en milliard kroner.

Grønn plattform-prosjektene finansieres av Nærings- og fiskeridepartementet og administreres av Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Siva i fellesskap.

155 søknader var med i første runde og 52 i finalerunde.

– Støtte som vi nå gir til disse store prosjektene er et viktig bidrag til regjeringens mål for grønn omstilling og næringsvekst.

- Jan Christian Vestre

Prosjekter for sirkulære løsninger

Ett av prosjektene som får støtte er "Oppsirkulering av maritimt metall" der AF Offshore Decom AS med partnere får 73 millioner kroner til ny sirkulær industri ved å oppsirkulere maritimt metall fra skip og oljeplattformer til miljøvennlige byggematerialer Prosjektet skal bidra til å sikre sirkulære forretningsmodeller for kontrakter, testing og resertifisering, produksjon og miljø- og klimadokumentasjon.

Nortura SA får 67 millioner kroner til prosjektet "Reduce, Reuse, Recycle: Sirkulære løsninger og redusert forbruk av jomfruelig plast til matemballasje" for sirkulære løsninger for plastemballasje for mat med gjenbruksløsninger og mekanisk gjenvinning, samt redusere forbruket av plast. Endringene i emballasjens design, materiale og sammensetning må utvikles og testes grundig slik at matens kvalitet og holdbarhet blir ivaretatt og ikke fører til økt matsvinn og økt klima- og miljøbelastning. Resultatene fra prosjektet vil gjøre det mulig for bedriftene å møte de krevende lovforslagene som er forventet i tiden framover.

Kunstig intelligens (KI) for bærekraftig shipping

NAVTOR AS og partnere får 44 millioner kroner til å utvikle ny kommersiell KI-forbedret teknologi og tjenester for å optimalisere energibruken til fartøyer og skip. Merverdien vil være i å gjøre fartøyeiere og operatører i stand til å redusere klimagassutslipp og bidra til den grønne omstillingen ved å forbedre fartøyenes ytelse slik at konkurransekraften opprettholdes, samt å overholde nye forskrifter og avtaleverk.

Ladeinfrastruktur til tungtransporten

SINTEF Energi AS med en rekke partnere får 66 millioner kroner til prosjektet MegaCharge for å bidra direkte til å nå målet om 50 prosent utslippskutt for transportsektoren innen 2030. Dette vil de gjøre ved å bygge en komplett verdikjede for utvikling av ladeinfrastruktur for elektrisk tungtransport. MegaCharge vil akselerere utbyggingen av høyeffekts ladeinfrastruktur gjennom å utvikle ny kunnskap, konsepter og teknologi for megawatt-lading av tungtransport. Flere av disse løsningene skal utvikles, bygges og piloteres av industripartnerne i MegaCharge.

DISSE PROSJEKTENE FÅR STØTTE:

Organisasjon Prosjekttittel Tildelt beløp
NAVTOR AS Green AI for Sustainable Shipping 44 683 000
NORTURA SA Reduce, Reuse, Recycle; Sirkulære løsninger og redusert forbruk av jomfruelig plast til matemballasje 67 162 000
VIANODE AS GreenBox - et spydspissprosjekt for prosessindustrien i det grønne skiftet 75 051 000
AVA OCEAN AS OceanGreen: Maximizing Economic Value through Restored Kelp Forests and Sustainable Fisheries 47 621 000
SINTEF MANUFACTURING AS Smarte Fabrikker og Sirkulære Produkter 55 500 000
AKER SOLUTIONS AS An integrated value chain for sustainable and up-scaled production, transport and installation of offshore wind substructures. 68 440 000
NEKKAR ASA Optimalisation of maintenance and repair of offshore floating wind turbines 75 247 000
SINTEF ENERGI AS Megawatt charging infrastructure for electric heavy-duty transport 66 424 000
AF OFFSHORE DECOM AS Oppsirkulering av maritimt metall 72 692 150

 

 

Høyteknologisk industrieventyr på Hamarøy

Høyteknologisk industrieventyr på Hamarøy

Fire år etter at Siva investerte i nytt industribygg for The Quartz Corp, kjøper industriselskapet eiendommen.

Publisert 28.11.2023

Oversiktsbilde av produksjonsanlegget. Foto TQC
Oversiktsbilde av produksjonsanlegget. Foto TQC

The Quartz Corp produserer et mineral som er kritisk i det grønne skiftet, og bidrar til positiv utvikling av lokalsamfunnet. Selskapet har også redusert energiforbruket i produksjonen.

Sikret industrivirksomhet

- Siva skal utløse og legge til rette for bærekraftig industriell verdiskaping og produksjon i hele landet. Vi var utløsende for utvidelsen og etableringen av TQC sitt nye produksjonsanlegg på Drag. Nå er riktig tidspunkt for et salg, sier eiendomsdirektør Lise Bartnes Aalberg i Siva.

- Prosjektet viser hvordan Siva, gjennom våre eiendomsinvesteringer, bidrar til fremtidsrettet industriutvikling i Norge, sier Aalberg.

Gjennom felles innsats av Siva og Enova ble det i 2018 bygget ny fabrikk for The Quartz Corporation på Drag i Nordland. Siva investerte 69 millioner i eiendommen, mens Enova bevilget 19,6 millioner kroner til fullskala innovativ energi- og klimateknologi. The Quartz Corp investerte selv 90 millioner i ny teknologi og prosessutstyr. Prosjektet var viktig for å utvikle prosessindustrien og utvinning av ultraren kvarts på en energieffektiv og bærekraftig måte. Det bidro også til å styrke en viktig industrivirksomhet i regionen og i Norge, og sikre verdiskaping og arbeidsplasser.

- Siva skal utløse og legge til rette for bærekraftig industriell verdiskaping og produksjon i hele landet.

- Lise Bartnes Aalberg

Solid økonomi

The Quartz Corp har delt eierskap mellom franske Imerys og Norsk Mineral, og har sterk norsk forankring. Selskapet har over flere år satset betydelige ressurser på videreutvikling av eksisterende produksjonsanlegg på Drag, og kan vise til meget positiv vekst og solide økonomiske resultater. Selskapet er i dag på Dagens Næringsliv sin liste over Gaselle-virksomheter. The Quartz Corporation vurderte i utgangspunktet to mulige lokasjoner for sitt produksjonsanlegg. Siva sin investering var utløsende for at de fortsatt satset på Drag.

Cato Lund, direktør for den norske virksomheten. Foto TQC

- Bidraget fra Siva og Enova har vært helt avgjørende for den økonomiske og markedsmessige utviklingen vi ser i selskapet. Det er meget prisverdig at vi har statlige virkemidler som investerer og støtter industriutvikling, sier Cato Lund, direktør for den norske virksomheten.

Globalt marked

The Quartz Corp er verdensledende i produksjonen av høyrenset kvarts. Etterspørselen etter produktet er enorm, og mesteparten går til eksport. Selskapet har fått godkjent planer for utvidelse, og skal investere rundt 1 milliard kroner i anlegget på Drag. Hjørnesteinsbedriftens suksess og utviklingsplaner gir positive synergieffekter i lokalsamfunnet, og ytterligere arbeidsplasser i regionen.

- Vi har store ambisjoner for lokalsamfunnet og vi er allerede den største private arbeidsgiveren i Hamarøy kommune. Det er viktig for oss å bidra til kommunal velferd og næringsutvikling i regionen, avslutter Cato Lund.

Kontaktinformasjon

The Quartz Corp
Cato Lund
direktør for den norske virksomheten
cato.lund@thequartz.corp.com
Telefon: +47 90 92 30 29

Siva SF
Lise Bartnes Aalberg
direktør Eiendom, Siva SF
lise.bartnes.aalberg@siva.no
Telefon: +47 91 38 31 67

Fakta The Quartz Corp

  • The Quartz Corp er et verdensledende mineralselskap som utvinner og renser kvarts til bruk av flere av framtidens nøkkelindustrier som solenergi-, halvleder- og optisk fiberindustri.
  • The Quartz Corp har i dag ca. 350 medarbeidere fordelt på tre verdensdeler – Amerika, Europa og Asia. På Drag i Nordland har selskapet 170 faste medarbeidere fordelt på helkontinuerlig skift, laboratorie, kvalitets-, HMS -, logistikk-, utviklings- og prosjektavdeling, samt støttefunksjoner og ledelse.

Fakta Siva – fra idé til industri, oftere og raskere

  • Siva er en del av det næringsrettede virkemiddelapparatet.
  • Siva utvikler gode industrielle infrastrukturprosjekter som markedet ikke klarer å løfte alene. Når tiden er riktig, realiserer Siva verdiene for å gjenbruke investert kapital og kompetanse i nye prosjekter.
  • Sivas eiendomsvirksomhet er selvfinansierende, og driftes etter markedsinvestorprinsippet.