Et komplett testsystem for fremtidens energiløsninger

Et komplett testsystem for fremtidens energiløsninger

Testsenteret Energy House på Stord har tatt en lederposisjon på utvikling og testing av fullskala hybridmotorer og brenselcelleløsninger. Oppslutningen om arrangementet «Energy House Day» i begynnelsen av juni understreker den enorme interessen for senteret.

Bildet viser en skjerm hvor det står med stor skrift Energy House Day

– Reisen Energy House har vært gjennom fra skisser på et tegnebrett til et senter hvor bedriftene står i kø for å løse banebrytende utfordringer, fremstår som en unik innovasjonsreise i seg selv, sier spesialrådgiver Bjørn Arne Skogstad i Siva - Selskapet for industrivekst.

Samarbeid og innovasjon

Energy House ble åpnet av katapulten Sustainable Energy i 2020, og er et fullskala testsenter for nye og grønne energibærere. Katapulten er en del av ordningen Norsk katapult, som forvaltes av Siva.

– For Siva er det viktig å bidra til å realisere det grønne verdiskapingspotensialet i Norge, og oppstarten av hydrogenproduksjon på Stord er et sterkt bidrag til dette, sier Skogstad.

Han mener testfasilitetene som utgjør Energy House har utviklet seg til et komplett testsystem. Det betyr i praksis at Energy House har produksjon av hydrogen med tilførsel av de nye grønne drivstoffene til maritime fremdriftssystemer som hydrogen og ammoniakk, testfasiliteter for cracking, for brencelcelletester og motortester med tilhørende automasjonssystemer og kontrollsenter.

– Dette fremstår unikt også i internasjonal sammenheng. Det viktigste er nok allikevel konsortiet av kjernepartnere som samarbeider sømløst slik at spisskompetansen ved senteret overføres til bedriftene som utvikler og tester nye løsninger, sier Skogstad.

Bildet viser en samling av mennesker som sitter på stoler og hører på en person som står og har en prat på scenen
Mange av deltakerne fremhevet viktigheten av å samarbeide med et katapultsenter som tenker og agerer i stor skala.

Siva - En avgjørende aktør

Over 150 deltakere, hovedsakelig teknologibedrifter dedikert til løsninger for det grønne skiftet, deltok på Energy House Day. Her fikk de blant annet med seg innlegg fra bedrifter som har benyttet seg av testfasilitetene, eller som benytter dem i dag. Mange fremhevet hvor viktig det er å samarbeide med et katapultsenter som tenker og agerer i stor skala.

– På den måten har testsenteret oppnådd posisjonen som gjør at de er attraktive nok også for de store systemintegratorene. Norge, og Europa for øvrig, har dermed tatt en lederposisjon innen utvikling og testing av fullskala hybridmotorer og brenselcelleløsninger med høy ytelse. Siva er stolt over å bli nevnt som en god og avgjørende aktør for den reisen Energy House har hatt, avslutter Bjørn Arne Skogstad.

Les mer om Siva og om ordningen Norsk katapult.

Dette kan styrke dialogen mellom kommuner og industrietablerere

Dette kan styrke dialogen mellom kommuner og industrietablerere

Torsdag la DOGA og Siva frem "Dialogverktøy for grønne industrietableringer". Verktøyet er en sentral leveranse i regjeringens omfattende satsing på Grønt Industriløft. 

Bildet viser tre menn som står ute og viser frem en rapport.
Statssekretær Vegard Grøslie Wennesland mottok dialogverktøyet av Tor Inge Hjemdal, administrerende direktør i DOGA (i midten) og Jan Morten Ertsaas, administrerende direktør i Siva (fra venstre). Foto Morten Brakestad/DOGA

Hvordan vi bygger industrien vår, handler også om hvordan vi bygger samfunnet vårt. Med Dialogverktøy for grønne industrietableringer har vi fått et rammeverk for samtalen mellom de involverte, slik at prosjektet skal bli så bra som mulig både for utbygger, lokalsamfunnet og miljøet, sier næringsminister Cecilie Myrseth.

Under selve overrekkelsen var det statssekretær Vegard Grøslie Wennesland som mottok dialogverktøyet.

Grønt Industriløft er et ambisiøst initiativ fra regjeringen, rettet mot å fremme bærekraftig industriell utvikling og stimulere til grønn vekst i næringslivet. De store grønne industrietableringene spiller en sentral rolle hvis Norge skal kutte klimagassutslipp, øke eksporten og skape nye arbeidsplasser. 

I tett samarbeid med eksperter fra ulike fag og sektorer, har DOGA og Siva utviklet Dialogverktøy for grønne industrietableringer, som skal støtte opp under etablering og vekst av bærekraftige industribedrifter i Norge. 

– Økt samarbeid og tillit mellom industrietablerere og vertskapskommuner vil bidra til å redusere konflikter og fremme en mer effektiv og smidig prosess. Målsettingen er at dette skal bidra til raskere industrietableringer, men også sikre bedre ivaretagelse av miljøhensyn og samfunnsmessige behov, sier Sivadirektør Jan Morten Ertsaas. 

– Økt samarbeid og tillit mellom industrietablerere og vertskapskommuner vil bidra til å redusere konflikter og fremme en mer effektiv og smidig prosess.

- Jan Morten Ertsaas

Verktøyet er inspirert av New European Bauhaus (NEB), en EU-satsing som vektlegger bærekraft, fellesskap og skjønnhet som kjerneverdier for fremtidens samfunnsbygging. 

Last ned Dialogverktøy for grønne industrietableringer (pdf) her

– Ved å integrere designperspektiver og arkitektoniske prinsipper tidlig i prosessen, kan vi skape bærekraftige industrietableringer som harmonerer med vårt ansvar for miljøet og samtidig styrker lokalsamfunnene rundt. DOGA er stolt over å bidra til denne viktige dialogen og ser frem til å se hvordan verktøyet kan være med på å forme fremtidens industrielle landskap, sier Tor Inge Hjemdal, administrerende direktør i DOGA. 

Gjennom Dialogverktøyet gis ulike innganger til dialog for å utforske temaer, avdekke dilemmaer og illustrere muligheter i møtet mellom industriaktører, vertskapskommuner og andre involverte. Det inkluderer forbilder hentet fra Norden, som gir konkrete eksempler på hvordan målsettingene kan realiseres. 

Statssekretær Wennesland mottok Dialogverktøyet ved Motek og Ahlsells hovedkvarter i Hovinbyen utenfor Oslo, torsdag 2. mai, der representanter fra DOGA, Siva og andre interessenter var til stede. 

Opptak av nye klynger

Opptak av nye klynger

Innovasjon Norge, i samarbeid med Siva og Forskningsrådet, kunngjør opptak av nye klynger til klyngeprogrammet “Norwegian Innovation Clusters” (NIC). Programmet skal styrke samarbeid og fremme vekst og innovasjon blant norske bedrifter. Med felles ambisjoner om nyskaping, grønn omstilling og langsiktig vekst skal NIC fungere som en katalysator for fremtidens næringsliv.

Bildet viser et hvor hvor det sitter tre personer rundt, en dame og to menn. En dame som smiler og står ved enden av bordet.
Foto Innovasjon Norge/Try

Framgangsmåte

  • Søknad sendes til Innovasjon Norge: Logg inn på Min side, velg Start søknad og velg det aktuelle programnivået under utlysninger for å opprette eller fortsette en søknad.
  • Søknadsfrist 21. juni 2024, klokken 16.00

Målgruppe

Definisjonen på en klynge er en geografisk samling av relaterte virksomheter som er knyttet sammen gjennom ulike former for samarbeid, kunnskapsflyt og konkurranse.

Målgruppen for NIC er klynger med en sammensetning av aktører fra næringsliv, kunnskapsmiljøer, kapitalmiljø og offentlige utviklingsaktører. Næringsaktørene skal være i førersetet. Videre er det viktig at alle i klyngen erkjenner at de er en del av en klynge, og er motiverte til å delta i felles aktiviteter for å styrke klyngen.

Programmet retter seg mot klynger med særlige forutsetninger for å kunne stimulere til innovasjon, grønn omstilling og bærekraftig vekst innenfor sine respektive områder.

Overordnede egenskaper hos en klynge

  • Felles ambisjoner og godt definerte arbeidsområder forankret i nyskaping, omstilling og vekst
  • Medlemmer, aktører og samarbeidspartnere som danner et godt ressursgrunnlag for å realisere ambisjoner
  • Potensial for økt verdiskaping
  • En klyngeorganisasjon med en godt forankret gjennomføringsplan
  • Muligheter for å ta del i utviklingen av innovasjonssystemer

Norwegian Innovation Clusters støtter klynger som er i ulike faser i sin utvikling, og som har ulike forutsetninger og ambisjoner. Klyngens modenhet vil avgjøre hvilket programnivå man søker opptak til.

Programmets tre programnivå

Felles for alle tre programnivå er fokus på samarbeidsbasert utvikling. Klyngene skal utarbeide og implementere en bredt forankret strategi og plan for gjennomføring. Denne planen skal inkludere ett eller flere av de langsiktige effektmålene beskrevet for programmet.

I tillegg må man definere konkrete og kvantifiserbare resultatmål. Eksempler på dette, samt forslag til aktiviteter som skal bygge opp under resultatmålene, står beskrevet under de ulike programmodulene.

Videre må klyngen evne å fylle rollen som kobler, motor og tilrettelegger for kommersielt samarbeid innad klyngen og etter hvert også eksternt.

NIC Connect (tre år)

I NIC Connect skal man koble aktørene sammen, etablere og utforske klyngens forretningsmodell og utvikle innovasjonsevnen til medlemmene i klyngen. På dette programnivået tilbys det finansiell og faglig støtte til modning og utvikling av nettverk og miljøer, som ofte er relativt små og umodne.

Klyngen må utforme en strategi og plan for gjennomføring som er bredt forankret blant klyngens medlemmer. Strategien skal også fungere som et underlag i det operative arbeidet til klyngeadministrasjonen, samt ha potensial for videre utvikling. Klyngenes organisering må sikre at medlemmene har en aktiv deltagelse i arbeidet.

NIC Explore (tre år)

I NIC Explore skal man bygge videre på klyngens tidligere arbeid. Det stilles høyere krav til klyngens evne til å skape merverdi for bedriftene, utover å være en koblings- og samhandlingsarena. Klyngens rolle utvides også til å inkludere et ansvar for å utvikle og levere tjenester til klyngens medlemmer.

NIC Impact (tre år)

I NIC Impact stilles det høye forventinger til klyngene. For opptak kreves det at klyngen kan vise til gode resultater for sine medlemmer fra tidligere arbeid over tid. Merk at man ikke må ha deltatt på et mindre modent programnivå for å kvalifisere til et mer modent. Eksempelvis kan en klynge søke seg direkte til NIC Explore uten å ha deltatt på NIC Connect tidligere.

Søkewebinar 30. april 2024 kl. 12.00-13.00

Vi inviterer potensielle søkere til et informasjonswebinar angående utlysningen. Påmeldingsfrist 29. april 2024

Mer informasjon om utlysningen og kontaktpersoner,

se nederst på siden hos Innovasjon Norge

Samfunnsoppdraget på bærekraftig fôr følges opp

Samfunnsoppdraget på bærekraftig fôr følges opp

Nyhetene regjeringen kommer med i dag er en god start på gjennomføringen av selve samfunnsoppdraget. De ambisiøse målene foreslått av operativ gruppe står i stor grad ved lag og det forslås en organisering som følger opp målene på en god måte.

Bilde av kuer og kalver som er ute på beite.
Tilgang på trygt og sunt fôr med lave klimagassutslipp er en forutsetning for bærekraftig matproduksjon. Foto: unsplash.com

- Dette er et viktig samfunnsoppdrag med stor betydning, som vil bidra til reduserte klimagassutslipp og verdiskaping i blå og grønn sektor. Jeg er glad for at regjeringen har satt seg ambisiøse mål for å øke forsyningssikkerhet og utvikle en sterk fôringrediensindustri i Norge. Vi ser fram til å bidra i tett samarbeid med det øvrige virkemiddelapparat og næringen, sier administrerende direktør Jan Morten Ertsaas i Siva – Selskapet for industrivekst.

Dette er et bredt og viktig samfunnsoppdrag som vil ha stor betydning både for blå og grønn sektor fremover. Det er viktig for å redusere klimagassutslipp og for verdiskaping i disse sektorene. Jeg er derfor veldig glad for at regjeringen har satt seg disse ambisiøse målene. Det er viktig å komme raskt i gang med samfunnsoppdraget og vi er klare til å støtte opp om det, sier Mari Sundli Tveit.  s

Les mer om samfunnsoppdraget på bærekraftig fôr og forslagene en operativ gruppe leverte før jul: Berekraftig fôr (forskningsradet.no) 

Les mer om Bærekraftig fôr

Lenke til pressmeldingen fra NFD: Mere norske råvarer i fôr til oppdrettsfisk og husdyr i framtida - regjeringen.no 

Etablerer katapultnoder over hele Norge 

Etablerer katapultnoder over hele Norge 

At Siva nå etablerer en nodestruktur under ordningen Norsk katapult er positivt for den bærekraftige omstillingen norsk næringsliv må gjennom, og et viktig bidrag til å nå målene i Grønt industriløft, sier næringsminister Jan Christian Vestre.

Bildet viser en mann og en dame som har på hjelm. De står inne i en lab.

 Fremtidsrettet testinfrastruktur

Ordningen Norsk katapult består per i dag av fem nasjonale katapultsentre (se faktaboks). For å øke bedriftenes tilgang til disse på nasjonal basis og styrke katapultordningens kapasitet, ble det i statsbudsjettet for 2022 bevilget 40 millioner kroner til testfasiliteter i distriktene. Som et resultat av dette ble det i starten av 2023 igangsatt et pilotprosjekt med åtte katapultnoder, knyttet til de fem eksisterende katapultsentrene. Målet med prosjektet har vært å teste hvordan en slik nodestruktur kan innordnes i ordningen Norsk katapult. 

Her finner du snarvei til utlysning av testfasiliteter i distriktene.

– Vårt mål er å bygge en relevant, fremtidsrettet og nasjonal testinfrastruktur. Pilotprosjektet viser at nodene bidrar positivt til dette. Derfor etablerer vi nå en permanent struktur med mål om 5-10 noder i 2024. Sammen med katapultsentrene skal de gi bedrifter i hele landet et enda bedre, lettere tilgjengelig, mer samlet og koordinert tilbud av utstyr, teknologi og kompetanse, sier direktør for Industriutvikling i Siva, Gaute Moldestad.

At Siva nå etablerer en nodestruktur under ordningen Norsk katapult er positivt for den bærekraftige omstillingen norsk næringsliv må gjennom

- Jan Christian Vestre

For hele landet – i hele landet

Katapultnodene skal være tilknyttet ett av de fem katapultsentrene, og bidra til å utvikle testkapasiteter og tjenestetilbud som forsterker det allerede eksisterende tilbudet. Sammen skal de utvikle testkapasiteter og tjenestetilbud for bedrifter innenfor ett eller flere av de eksisterende, prioriterte områdene manufacturing, testing og utvikling av materialer, digitalisering, fornybar energi og havnæringer. Nodene får et særlig regionalt ansvar for mobilisering av bedrifter fra regionen, til hele katapultordningen. 

– Katapultnoden skal representere et industrimiljø fra sin region, og gjennom dette partnerskapet utvikle og tilgjengeliggjøre utstyr, teknologi og kompetanse på et høyt nivå, som supplerer katapultsenteret, forklarer Moldestad. I tillegg til katapultsentrene forvalter Siva en nasjonal struktur av innovasjonsselskaper, som gir stor verdi til ordningen.   

– Med nodene får vi nå en ytterligere styrket sivastruktur, som skal bidra til bærekraftig industriell verdiskaping og produksjon i hele Norge. Dette vil styrke oss i vårt bidrag med å løfte og akselerere de gode prosjektene fra de er på idé-stadiet og frem til industriproduksjon, oftere og raskere, avslutter Moldestad.  

Åpen utlysning og søkeseminar

Testfasiliteter i distriktene ble utlyst nasjonalt
fredag 1. mars 2024, med søknadsfrist onsdag 15. mai 2024.
Informasjon om utlysningen ligger på siva.no. Sidene vil fortløpende oppdateres med spørsmål og svar. Alle som ønsker å søke kan være med på Sivas søkeseminar
fredag 15. mars eller fredag 19. april.
 

 

Her finner du snarvei til utlysning av testfasiliteter i distriktene.

 

FAKTA NORSK KATAPULT:

Norsk katapult ble lansert som ett av ni prioriterte tiltak i industrimeldingen i mars 2017. Ordningen skal sikre et nasjonalt tilbud med fasiliteter og kompetanse for testing, simulering og verifisering til industrien. 
Siva forvalter Norsk katapult på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet. 

I samarbeid med internasjonalt ledende bedrifter og institutter legger ordningen til rette for etablering og utvikling av industrielle sentre, eller såkalte katapultsenter. Her kan bedrifter teste og forbedre sine produkter, før de rulles ut i produksjon.  

Ordningen består så langt av fem nasjonale katapultsenter: 

  • Manufacturing Technology 
  • Future Materials  
  • Ocean Innovation
  • Sustainable Energy  
  • DigiCat 

Et signalbygg for innovasjon og det grønne skiftet i nord 

Et signalbygg for innovasjon og det grønne skiftet i nord 

– Forskningsparken Tromsø har vært et langsiktig utviklingsløp som bygger opp under vårt samfunnsoppdrag om å bidra til bærekraftig industriell verdiskaping og produksjon i hele Norge, sier administrerende direktør Jan Morten Ertsaas i Siva.

Bildet viser seks personer som ser på at en grunnstein for nytt byggetrinn blir lagt ned.
Denne uken ble det lagt ned grunnstein for byggetrinn 4 på Forskningsparken Tromsø (tidligere Siva Innovasjonssenter Tromsø). Forskningsparken er en attraktiv regional arena for innovasjon og næringsutvikling, og en viktig del av Sivas nasjonale innovasjonsstruktur. F.v. Asbjørn Lilletun, Bernt-Rune Berntsen, Siva, Vibeke Svendsen, Siva, Arild Vassnes, Consto, Ida Bordi Stene, Consto og Therese Lein, Norinnova

Mandag denne uken ble grunnsteinen for den fjerde og siste utvidelsen av Siva Innovasjonssenter Tromsø lagt ned. Fra samme tidspunkt endres navnet til Forskningsparken Tromsø.  

Sivabygg - mer enn bare et bygg

Sammen med privat næringsliv og andre virkemidler har Siva bidratt til at Forskningsparken Tromsø har blitt en attraktiv regional arena for innovasjon og næringsutvikling. Ertsaas viser til at nesten alle Sivas virkemidler har vært involvert. 

– Suksessen ligger i stor grad i hva Siva-byggene fylles med og samspillet i byggene. Forskningsparken har vært og er en viktig del av Siva sin nasjonale innovasjonsstruktur, som aktivt utnytter mulighetene som ligger i våre ulike virkemidler, enten det er gjennom programvirksomhet, katapultordningen eller eiendomsvirksomheten. Vi har investert godt over en milliard kroner totalt. Nå investerer vi ytterligere 400 millioner kroner til nytte for norsk næringsliv og industri, sier Ertsaas.  

Sivas ansikt utad

En annen avgjørende suksessfaktor for Forskningsparken Tromsøs positive utvikling er Norinnova. Innovasjonsselskapet drifter Forskningsparken Tromsø og bidrar til å skape aktiviteter og kompetanseutviklende treffpunkter på tvers av bedriftene. Selskapet er et av Nord-Norges største kompetansemiljøer innen utvikling av idéer fra forskning og innovasjon, og er en del av Siva sitt nasjonale nettverk av inkubatorer som omfattes av inkubasjonsprogrammet. Siva er eier av selskapet sammen med lokale partnere.     

 

Bildet viser en mann som viser frem en grunnstein som skal legges ned.
Asbjørn Lilletun, administrerende direktør i Norinnova legger ned grunnsteinen

– Vi har i over 30 år jobbet for å skape best mulig forutsetninger for kommersialisering av forskning, utvikling av nye vekstbedrifter og styrking av næringslivet i nord. Samarbeidet med Siva har vært avgjørende for å lykkes med utviklingen av dette økosystemet. Det har bidratt til utvikling av flere hundre nye bedrifter, gitt næringslivet tilgang på nye forretningsmuligheter og gitt betydelig verdiskaping. Nå økes kapasiteten til dette økosystemet gjennom utvidelsen av sentret. Vi forventer at det vil øke muligheten for å bringe frem innovasjoner i verdensklasse fra nord, sier administrerende direktør Asbjørn Lilletun i Norinnova. 

Forskningsparken har vært og er en viktig del av Siva sin nasjonale innovasjonsstruktur, som aktivt utnytter mulighetene som ligger i våre ulike virkemidler.

- Jan Morten Ertsaas

Et signalbygg for bærekraft

Det nye byggetrinnet er også et eksempel på hvordan Siva utfordrer og samarbeider med byggebransjen for å bane vei mot mer bærekraftige valg og løsninger. Prosjektet har en svært tydelig bærekraftprofil, og legger spesielt vekt på nye og innovative løsninger for å minimere klima- og miljøavtrykket.  

– Fjerde byggetrinn av Forskningsparken Tromsø bygges etter BREEAM-NOR Outstanding. Dette blir verdens nordligste bygg med så høy bærekraftambisjon, og en viktig del av det grønne skiftet i nord, sier administrerende direktør Jan Morten Ertsaas i Siva. 

 

Bildet viser to personer, en mann og en dame som ser på hverandre.
Asbjørn Lilletun, administrerende direktør i Norinnova og Vibeke Svendsen, prosjektsjef i Siva

Det er Consto som står for byggingen, og som skal bidra til å realisere Siva sine ambisjoner.                                                                                                                                                                                   
– Vi har over mange år opparbeidet oss kompetanse innenfor BREEAM gjennom flere prosjekter med høyt sertifiseringsnivå. Her snakker vi imidlertid om det høyeste nivået i sertifiseringsordningen, der det må svares på alle krav til bærekraft, fra ytre miljø til sosiale forhold og økonomi. Da holder det ikke lenger å kopiere gårsdagens prosjekter. Nå går vi hakket videre og tenker gjenbruk, sirkularitet og vurderer nye innovative løsninger som ennå ikke er i bruk, sier administrerende direktør Kent-Helge Holst i Consto. 

Fakta

Siva - Selskapet for industrivekst bidrar til bærekraftig industriell verdiskaping og produksjon i hele Norge. Dette gjør vi gjennom å løfte og akselerere de gode prosjektene fra de er på idé-stadiet og frem til industriproduksjon, oftere og raskere. 

Forskningsparken Tromsø er utviklet over 30 år, med første byggetrinn i 1994. Etableringen var i sin tid et samarbeid mellom Siva - Selskapet for industrivekst, fylkeskommunen og innovasjonsselskapet Norinnova, som så behovet for en arena for samhandling på tvers av forskning, akademia og næringsliv i nær tilknytning til universitet og sykehus.     

Digitalt innspillsmøte

Digitalt innspillsmøte

Digitalt innspillsmøte om nasjonal satsing på legemiddelproduksjon og helse-katapult fredag 19. januar 2024, kl. 09:00 – 12:00.

Bildet viser tre personer i hvite frakker som står i et laboratorium og prater sammen.
Foto Forskningsrådet

Veikart for helsenæringen ble lansert av Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) og Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) høsten 2023. Som del av oppfølgingen har Siva, Innovasjon Norge og Forskningsrådet fått i oppdrag å:

· Etablere en nasjonal satsing for legemiddelproduksjon

· Utrede hvordan helsenæringen i større grad kan få nytte av katapult-ordningen, herunder vurdere om det skal etableres en egen helse-katapult

Oppdraget har leveringsfrist mai 2024.

I forbindelse med dette oppdraget ønsker vi innspill fra helsenæringen og aktører som arbeider sammen med helsenæringen. Vi inviterer til åpent innspillsmøte hvor vi ønsker innspill på følgende punkter:

i. Legemiddelproduksjon: Vi ønsker særlig å få innspill på hvordan virkemiddelapparatet bør organisere sine støtteordninger for best å kunne

a. understøtte en nasjonal satsing for å legge til rette for økt legemiddelproduksjon gjennom utvikling av både eksisterende og nye produksjonsmiljø

b. bidra til at en satsing på legemiddelproduksjon kan utvikles over tid, i tråd med næringslivets og samfunnets behov

c. ha internasjonal attraktivitet og bidra til internasjonalt samarbeid

 

ii. Katapult: Her er det viktig å skille på behov innen legemiddelproduksjon, helseteknologi og digital helse. Vi ønsker spesielt å få innspill på:

a. hva kreves for at helsenæringen i større grad kan benytte seg av eksisterende katapult-senter (informasjon om katapult-sentrene)

b. om og hvordan eksisterende katapult-senter kan forsterkes for i større grad å bli et verktøy også for helsenæringen

c. om og eventuelt innenfor hvilke områder dagens katapult-senter ikke gir nødvendig tilbud til helsenæringen

d. hvordan en eventuell helse-katapult bør innrettes

Vi ber alle som ønsker å gi innspill melde dette til Karin Øyaas innen 16. januar 2024.
Vær tydelig på om du ønsker å spille inn på punkt i. Legemiddelproduksjon eller punkt ii. Katapult, eventuelt begge punktene. Videre ber vi alle om å begrense sine innspill til maksimalt fire minutter.

Møteprogram:

kl. 09:00 – 10:15 Innspill til nasjonal satsing for legemiddelproduksjon

kl. 10:30 – 12:00 Innspill til helse-katapult

Påmelding her

 

DIGITALT INNSPILLSMØTE 19. JANUAR

  • Påmeldingsfrist 18. januar kl. 08:00
  • Påmelding her 
  • Innspill meldes til karin.oyaas@siva.no innen 16. januar
  • Arrangementet gjennomføres digitalt og vil strømmes
  • Møtet er åpent for alle og passer best for helsenæringen, offentlig sektor og FoU-miljø innen helse

573 millioner kroner til grønne omstillingsprosjekter

573 millioner kroner til grønne omstillingsprosjekter

Gjennom Grønn plattform-ordningen skal ni store forsknings- og innovasjonsprosjekter utvikle klima- og miljøvennlige løsninger i næringslivet for blant annet ladeinfrastruktur til tungtransport, resirkulering av gamle skip og plastemballasje til mat.

Bilde av lyspære med grønt blad på innsiden
Foto_Pixabay_Piro4d

Se hvilke prosjekter som får støtte nederst i saken. 

– Grønn plattforms målsetting er å akselerere grønn omstilling i næringslivet. Det skjer utrolig mye spennende, og støtte som vi nå gir til disse store prosjektene er et viktig bidrag til regjeringens mål for grønn omstilling og næringsvekst, sier næringsminister Jan Christian Vestre

– Nok en gang ser vi en imponerende mobilisering og sterke samarbeid som representerer innovative ideer og løsninger for grønn omstilling, sier administrerende direktør Jan Morten Ertsaas i Siva.

Hele åtte av prosjektene involverer katapult-sentre. Dette er industrielle treningsanlegg som er en del av Siva-verktøyet Norsk katapult. Ordningen gir bedrifter tilgang til utstyr, teknologi og kompetanse, og er et godt samarbeid mellom det offentlige og private ledende industriaktører.

– Sivas formål er å bidra til bærekraftige løsninger, industriell verdiskaping og produksjon i hele landet. Derfor er det ekstra gledelig å se at Grønn plattform-prosjektene nå utnytter katapult-kapasiteten som er tilgjengelig nasjonalt, sier Ertsaas.

Grønn plattform er en satsing som gir bedrifter og forskningsinstitutter midler til forsknings- og innovasjonsdrevet grønn omstilling. Næringsliv, ulike forskningsinstitusjoner, offentlige aktører og katapultsentre jobber sammen for at å realisere store grønne prosjekter som bidrar til at Norge lykkes med omstillingen av økonomi og næringsstruktur. De ni prosjektene får til sammen inntil 573 millioner kroner, men bidrar også med betydelige egenandeler, slik at totalbudsjettet for prosjektene er nesten en milliard kroner.

Grønn plattform-prosjektene finansieres av Nærings- og fiskeridepartementet og administreres av Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Siva i fellesskap.

155 søknader var med i første runde og 52 i finalerunde.

– Støtte som vi nå gir til disse store prosjektene er et viktig bidrag til regjeringens mål for grønn omstilling og næringsvekst.

- Jan Christian Vestre

Prosjekter for sirkulære løsninger

Ett av prosjektene som får støtte er "Oppsirkulering av maritimt metall" der AF Offshore Decom AS med partnere får 73 millioner kroner til ny sirkulær industri ved å oppsirkulere maritimt metall fra skip og oljeplattformer til miljøvennlige byggematerialer Prosjektet skal bidra til å sikre sirkulære forretningsmodeller for kontrakter, testing og resertifisering, produksjon og miljø- og klimadokumentasjon.

Nortura SA får 67 millioner kroner til prosjektet "Reduce, Reuse, Recycle: Sirkulære løsninger og redusert forbruk av jomfruelig plast til matemballasje" for sirkulære løsninger for plastemballasje for mat med gjenbruksløsninger og mekanisk gjenvinning, samt redusere forbruket av plast. Endringene i emballasjens design, materiale og sammensetning må utvikles og testes grundig slik at matens kvalitet og holdbarhet blir ivaretatt og ikke fører til økt matsvinn og økt klima- og miljøbelastning. Resultatene fra prosjektet vil gjøre det mulig for bedriftene å møte de krevende lovforslagene som er forventet i tiden framover.

Kunstig intelligens (KI) for bærekraftig shipping

NAVTOR AS og partnere får 44 millioner kroner til å utvikle ny kommersiell KI-forbedret teknologi og tjenester for å optimalisere energibruken til fartøyer og skip. Merverdien vil være i å gjøre fartøyeiere og operatører i stand til å redusere klimagassutslipp og bidra til den grønne omstillingen ved å forbedre fartøyenes ytelse slik at konkurransekraften opprettholdes, samt å overholde nye forskrifter og avtaleverk.

Ladeinfrastruktur til tungtransporten

SINTEF Energi AS med en rekke partnere får 66 millioner kroner til prosjektet MegaCharge for å bidra direkte til å nå målet om 50 prosent utslippskutt for transportsektoren innen 2030. Dette vil de gjøre ved å bygge en komplett verdikjede for utvikling av ladeinfrastruktur for elektrisk tungtransport. MegaCharge vil akselerere utbyggingen av høyeffekts ladeinfrastruktur gjennom å utvikle ny kunnskap, konsepter og teknologi for megawatt-lading av tungtransport. Flere av disse løsningene skal utvikles, bygges og piloteres av industripartnerne i MegaCharge.

DISSE PROSJEKTENE FÅR STØTTE:

Organisasjon Prosjekttittel Tildelt beløp
NAVTOR AS Green AI for Sustainable Shipping 44 683 000
NORTURA SA Reduce, Reuse, Recycle; Sirkulære løsninger og redusert forbruk av jomfruelig plast til matemballasje 67 162 000
VIANODE AS GreenBox - et spydspissprosjekt for prosessindustrien i det grønne skiftet 75 051 000
AVA OCEAN AS OceanGreen: Maximizing Economic Value through Restored Kelp Forests and Sustainable Fisheries 47 621 000
SINTEF MANUFACTURING AS Smarte Fabrikker og Sirkulære Produkter 55 500 000
AKER SOLUTIONS AS An integrated value chain for sustainable and up-scaled production, transport and installation of offshore wind substructures. 68 440 000
NEKKAR ASA Optimalisation of maintenance and repair of offshore floating wind turbines 75 247 000
SINTEF ENERGI AS Megawatt charging infrastructure for electric heavy-duty transport 66 424 000
AF OFFSHORE DECOM AS Oppsirkulering av maritimt metall 72 692 150

 

 

Høyteknologisk industrieventyr på Hamarøy

Høyteknologisk industrieventyr på Hamarøy

Fire år etter at Siva investerte i nytt industribygg for The Quartz Corp, kjøper industriselskapet eiendommen.

Oversiktsbilde av produksjonsanlegget. Foto TQC
Oversiktsbilde av produksjonsanlegget. Foto TQC

The Quartz Corp produserer et mineral som er kritisk i det grønne skiftet, og bidrar til positiv utvikling av lokalsamfunnet. Selskapet har også redusert energiforbruket i produksjonen.

Sikret industrivirksomhet

- Siva skal utløse og legge til rette for bærekraftig industriell verdiskaping og produksjon i hele landet. Vi var utløsende for utvidelsen og etableringen av TQC sitt nye produksjonsanlegg på Drag. Nå er riktig tidspunkt for et salg, sier eiendomsdirektør Lise Bartnes Aalberg i Siva.

- Prosjektet viser hvordan Siva, gjennom våre eiendomsinvesteringer, bidrar til fremtidsrettet industriutvikling i Norge, sier Aalberg.

Gjennom felles innsats av Siva og Enova ble det i 2018 bygget ny fabrikk for The Quartz Corporation på Drag i Nordland. Siva investerte 69 millioner i eiendommen, mens Enova bevilget 19,6 millioner kroner til fullskala innovativ energi- og klimateknologi. The Quartz Corp investerte selv 90 millioner i ny teknologi og prosessutstyr. Prosjektet var viktig for å utvikle prosessindustrien og utvinning av ultraren kvarts på en energieffektiv og bærekraftig måte. Det bidro også til å styrke en viktig industrivirksomhet i regionen og i Norge, og sikre verdiskaping og arbeidsplasser.

- Siva skal utløse og legge til rette for bærekraftig industriell verdiskaping og produksjon i hele landet.

- Lise Bartnes Aalberg

Solid økonomi

The Quartz Corp har delt eierskap mellom franske Imerys og Norsk Mineral, og har sterk norsk forankring. Selskapet har over flere år satset betydelige ressurser på videreutvikling av eksisterende produksjonsanlegg på Drag, og kan vise til meget positiv vekst og solide økonomiske resultater. Selskapet er i dag på Dagens Næringsliv sin liste over Gaselle-virksomheter. The Quartz Corporation vurderte i utgangspunktet to mulige lokasjoner for sitt produksjonsanlegg. Siva sin investering var utløsende for at de fortsatt satset på Drag.

Cato Lund, direktør for den norske virksomheten. Foto TQC

- Bidraget fra Siva og Enova har vært helt avgjørende for den økonomiske og markedsmessige utviklingen vi ser i selskapet. Det er meget prisverdig at vi har statlige virkemidler som investerer og støtter industriutvikling, sier Cato Lund, direktør for den norske virksomheten.

Globalt marked

The Quartz Corp er verdensledende i produksjonen av høyrenset kvarts. Etterspørselen etter produktet er enorm, og mesteparten går til eksport. Selskapet har fått godkjent planer for utvidelse, og skal investere rundt 1 milliard kroner i anlegget på Drag. Hjørnesteinsbedriftens suksess og utviklingsplaner gir positive synergieffekter i lokalsamfunnet, og ytterligere arbeidsplasser i regionen.

- Vi har store ambisjoner for lokalsamfunnet og vi er allerede den største private arbeidsgiveren i Hamarøy kommune. Det er viktig for oss å bidra til kommunal velferd og næringsutvikling i regionen, avslutter Cato Lund.

Kontaktinformasjon

The Quartz Corp
Cato Lund
direktør for den norske virksomheten
cato.lund@thequartz.corp.com
Telefon: +47 90 92 30 29

Siva SF
Lise Bartnes Aalberg
direktør Eiendom, Siva SF
lise.bartnes.aalberg@siva.no
Telefon: +47 91 38 31 67

Fakta The Quartz Corp

  • The Quartz Corp er et verdensledende mineralselskap som utvinner og renser kvarts til bruk av flere av framtidens nøkkelindustrier som solenergi-, halvleder- og optisk fiberindustri.
  • The Quartz Corp har i dag ca. 350 medarbeidere fordelt på tre verdensdeler – Amerika, Europa og Asia. På Drag i Nordland har selskapet 170 faste medarbeidere fordelt på helkontinuerlig skift, laboratorie, kvalitets-, HMS -, logistikk-, utviklings- og prosjektavdeling, samt støttefunksjoner og ledelse.

Fakta Siva – fra idé til industri, oftere og raskere

  • Siva er en del av det næringsrettede virkemiddelapparatet.
  • Siva utvikler gode industrielle infrastrukturprosjekter som markedet ikke klarer å løfte alene. Når tiden er riktig, realiserer Siva verdiene for å gjenbruke investert kapital og kompetanse i nye prosjekter.
  • Sivas eiendomsvirksomhet er selvfinansierende, og driftes etter markedsinvestorprinsippet.

Siva investerer 152 millioner i ny grønn industri

Siva investerer 152 millioner i ny grønn industri

Selskapet for industrivekst (Siva) investerer i Vow Green Metals storskalaprosjekt på Hønefoss, der et av Europas største produksjonsanlegg for biokarbon er under oppføring.

Profilbilde av en smilende dame og mann
Vow Green Metals og Siva, her representert ved Cecilie Jonassen og Jan Morten Ertsaas, investerer i ny, grønn industri i Treklyngen industripark med bygging av en helt ny fabrikk.

Den nye fabrikken skal etableres i Treklyngen Industripark i Ringerike kommune. Vow Green Metals skal selv stå for gjennomføringen av eiendomsprosjektet. Etter ferdigstilling kjøper Siva aksjene i eiendomsselskapet, og tar over som eier og forvalter av bygg og tilhørende infrastruktur. Totalt skal Siva investere nærmere 152 millioner kroner i prosjektet. 

– Dette er startskuddet for skaleringen av en ny grønn industri som bygges på naturgitte norske konkurransefortrinn. Denne avtalen er et godt eksempel på et prosjekt der privat kapital leder an, og hvor staten bidrar med egenkapital for å realisere prosjektet. Slik får vi fortgang på den grønne omstillingen og realiserer nye, gode og bærekraftige industriprosjekter, sier næringsminister Jan Christian Vestre i Nærings- og fiskeridepartementet.    

Verifisering av teknologi og marked

Vow Green Metals AS er et norsk børsnotert selskap som skal produsere biokarbon som reduksjonsmateriale til smelteverksindustrien. Dette er et klimavennlig alternativ til fossilt karbon, og fremstilles ved hjelp av en pyrolyseprosess der ulike typer trevirke, deriblant returvirke, varmes opp til høye temperaturer uten tilførsel av oksygen, og forkulles. 

For Siva representerer investeringen et steg inn i en ny bransje for selskapets eiendomsportefølje. Ifølge administrerende direktør Jan Morten Ertsaas i Siva ble det lagt ned et betydelig arbeid sammen med store industriaktører og forskningsmiljø for å vurdere marked, teknologi, produkt og økonomi før investeringsbeslutning ble tatt.  

– Dette styrket vår tillit til at Vow Green Metals vil kunne levere et produkt som tilfredsstiller de kravene markedet stiller, og at dette er en solid og kompetent virksomhet med høy bærekraftprofil og gode muligheter for å lykkes med industrialisering av biokarbon. Foredlingen av returvirke til et høyverdig produkt er et viktig steg mot en mer sirkulærøkonomisk og bærekraftig smelteverksindustri, sier Ertsaas. 

– Dette er gode nyheter for alle som heier på nye grønne industrier. Siva har vært grundige i sitt arbeid med å gjennomgå prosjektet, og setter i dag ikke bare sitt kvalitetsstempel på vårt prosjekt, men på en hel ny grønn industri, sier administrerende direktør i Vow Green Metals, Cecilie Jonassen.  

Denne avtalen er et godt eksempel på et prosjekt der privat kapital leder an, og hvor staten bidrar med egenkapital for å realisere prosjektet.

- Jan Christian Vestre

Produkt med høyt klimapotensial

Produksjonsanlegget vil ha en årlig produksjonskapasitet på over 20.000 tonn biokarbon, noe som kan redusere fossile CO2-utslipp med om lag 100.000 tonn. Vow Green Metals ligger langt fremme i å industrialisere produksjon av biokarbon, og har i disse dager en tidlig produksjonslinje i industriell skala under igangkjøring på samme industriområde som storskalafabrikken skal etableres.  

Med et konsept med fokus på sirkulærøkonomi og helhetlige verdikjeder der overskuddsenergi utnyttes, bidrar etableringen til revitaliseringen av et gammelt industriområde. Industriparken gir god tilgang på råstoff, og ikke minst kompetanse innen treforedling og bio-industrielle prosesser. 

– Vi har en global pipeline av prosjekter med samlet produksjonskapasitet på mer enn 600.000 tonn biokarbon. Etableringen av produksjonsanlegget på Hønefoss er vårt første storskalaanlegg, og erfaringene herfra gir oss viktige fortrinn i den videre ekspansjonen, sier Jonassen.  

– Siva er en viktig partner for nye, grønne industriprosjekter over hele landet. Dette prosjektet er i tråd med vårt samfunnsoppdrag og regjeringens grønne industriløft. Det representerer også en ny måte å jobbe på for oss, hvor vi først og fremst er en kapitalpartner. Sånn sett kan man si at det har bidratt til å utvikle oss, sier Ertsaas. 

For mer informasjon:  

Siva SF
Jan Morten Ertsaas
administrerende direktør
Tlf: +47 90 91 35 85
e-post: jan.morten.ertsaas@siva.no
www.siva.no  

Vow Green Metals
Mathias Nilsen Reierth
Director of Corporate Affairs and Commercial
Tlf: +47 988 05 724 
e-post: mathias.reierth@vowgreenmetals.com
www.vowgreenmetals.com

Fakta

  • Siva har inngått avtale om fremtidig kjøp av aksjene i eiendomsselskapet Vow Green Metals Follum AS.   
  • Siva investerer kun i eiendomsmassen. Vow Green Metals er ansvarlig for oppføring av bygget og skal investere i prosessutstyret. Siva kjøper aksjene i eiendomsselskapet etter ferdigstillelse.   
  • Sivas eiendomsvirksomhet er selvfinansierende, og driftes etter markedsinvestorprinsippet. Avtalen er inngått på markedsmessige vilkår. Siva legger til grunn en loan to value policy på 50 prosent på porteføljenivå. 
  • For hvert tonn med biokarbon som erstatter fossilt kull reduseres de fossile utslippene med mellom 4 og 5 tonn CO2
  • Smelteverkene produserer avgjørende innsatsfaktorer for det grønne skiftet, eksempelvis silisium til solcelleproduksjon.
  • Norsk industri står for ca. 22 prosent av Norges utslipp, hvor ferrolegeringsindustrien er en av de største kildene til utslipp, med 2,6 mill. tonn.
  • Biokarbon kan erstatte bruken av fossile karbonkilder i metallurgisk industri, og er viktig for å redusere utslippene fra norsk prosessindustri. Reduksjon av klimautslipp fra smelteverkene vil medføre store positive miljømessige effekter, samt etablere et konkurransefortrinn mot EUs indre marked.
  • Dersom smelteverkene erstatter alt fossilt kull med biokarbon vil utslippene reduseres med opptil 90 prosent

Tre råd om samfunnsoppdraget for bærekraftig fôr

Tre råd om samfunnsoppdraget for bærekraftig fôr

I fjor lanserte regjeringen et målrettet samfunnsoppdrag om bærekraftig fôr. Nå får regjeringen overlevert forslag til mål for dette samfunnsoppdraget. De tre målene som foreslås handler om å redusere klimagassutslipp og bevare naturmangfold, øke forsyningssikkerheten og utvikle en sterk fôringrediensindustri i Norge.

Bildet viser en gruppe mennesker som står oppstilt og viser frem en rapport.

En operativ gruppe av fagetater har det siste året jobbet med forslag til utforming og konkrete mål for samfunnsoppdraget bærekraftig fôr. Gruppen leverer nå forslagene til tidfestede mål og delmål for oppdraget. Forslagene til mål ble overrekt fiskeri- og havminister Cecilie Myrseth, landbruks- og matminister Geir Pollestad og minister for forskning og høyere utdanning, Sandra Borch fredag 3. november.

- Gjennom samfunnsoppdraget har vi sagt at alt fôr til oppdrettsfisk og husdyr skal kome frå berekraftige kjelder. Nå har vi fått forslag til tidfesta mål som kan få oss dit. Eg ser fram til å sjå nærmare på forslaga og ta dette vidare, seier fiskeri- og havminister Cecilie Myrseth.

- Målretta samfunnsoppdrag er ein ny måte å løyse komplekse problem på. Her kan Noreg ta ei leiarrolle i arbeidet med å sikre at alt fôr til husdyr og oppdrettsfisk skal kome frå berekraftige kjelder. Eg har stor tru på denne måten å rette søkelyset mot ei utfordring, og koordinere innsatsen frå mange sektorar mot eit felles mål. Slik tar vi forsking og kunnskap i bruk for å skape reell endring, seier forskings- og høgare utdanningsminister Sandra Borch.

- Regjeringa ønskjer å auke sjølvforsyninga av norske jordbruksvarer og utvikle ein meir berekraftig matproduksjon med lågare klimagassutslepp. Auka bruk av lokale og meir berekraftige fôrråvarer til fiskefôr og kraftfôr til husdyr vil vere viktig for å redusere presset på klima og miljø, for ei grøn omstilling i norsk matproduksjon, og omsyn til beredskap, seier landbruks- og matminister Geir Pollestad.

- Dette initiativet gir Norge en unik mulighet til å ta lederskap i å sikre at all fôr til oppdrettsfisk og husdyr kommer fra bærekraftige kilder.

- Jan Morten Ertsaas

Forskingsrådet leder den operative gruppen av fagetater

- Målene har kommet frem blant annet gjennom en omfattende prosess med forslag fra en ekspertgruppe og seks innspillsmøter med til sammen 285 deltagere. Det har vært et fantastisk engasjement, så nå ser vi fram til at samfunnsoppdraget starter, sier Christina Abildgaard, som har ledet den operative gruppen på vegne av Forskningsrådet. For å nå målene, anbefaler gruppen flere delmål med tidfestet gjennomføring og fire forutsetninger som må på plass for at målene skal nås.

Den operative gruppen har bestått av personer fra ni relevante fagetater og virkemiddelapparatet. Forskningsrådet har, sammen med Innovasjon Norge, hatt sekretariatsfunksjonen for arbeidet og har også ledet den operative gruppen. Siva er en del av denne gruppen, og administrerende direktør Jan Morten Ertsaas ser frem til å komme i gang med arbeidet for å nå målene.

- Dette initiativet gir Norge en unik mulighet til å ta lederskap i å sikre at all fôr til oppdrettsfisk og husdyr kommer fra bærekraftige kilder. Målrettede samfunnsoppdrag er en ny måte å løse komplekse utfordringer på, hvor samarbeidet mellom ulike sektorer er avgjørende for å oppnå bærekraftige mål. Dette er et omfattende, langsiktig og spennende arbeid der et av målene vil være å utvikle en sterk nasjonal fôringrediensindustri. Vi i Siva ser frem til å være en aktiv deltaker i det videre arbeidet, sier Ertsaas.

Forslagene til mål ble overrekt fiskeri- og havminister Cecilie Myrseth, landbruks- og matminister Geir Pollestad og minister for forskning og høyere utdanning, Sandra Borch fredag 3. november.

15. november kommer det en utfyllende rapport som vil gi anbefalinger om organiseringen av det videre arbeidet.

Les mer om Bærekraftig fôr

 

Grunnstein lagt for nytt verft i Skjervøy 

Grunnstein lagt for nytt verft i Skjervøy 

Grunnsteinen til det nye verftsbygget i Skjervøy rommer allerede 200 år med verftstradisjoner.

Bildet viser tre menn hvorav den ene holder i en grunnstein som skal graves ned. De to andre står og ser på.
Foto Skjervøy kommune

I dag ble grunnsteinen til den 30 meter høye slipphallen på Sandøra Øst i Skjervøy nedlagt av ordfører Ørjan Albrigtsen i Skjervøy kommune.

– Jeg er veldig glad for at vi i dag markere starten på byggingen av det nye verftsbygget på Sandøra. Denne etableringen vil kunne gi store ringvirkninger og bidra til å sikre og videreføre en stolt verftshistorie i Nord-Troms, sier Albrigtsen.

Siva vil eie det nye verftsbygget gjennom Siva Skjervøy Eiendom AS. Den 30 meter høye slipphallen med tilhørende kontorer, garderober og kantine får en samlet grunnflate på 2.850 kvadratmeter. Siva investerer om lag 100 millioner kroner i prosjektet.

Et nytt verft på Skjervøy vil kunne levere de bærekraftige løsninger næringen trenger framover. Det er viktig for regionen, det er viktig for Norge. Derfor investerer Siva i prosjektet.

- Kristian Strømmen, investeringssjef Eiendom i Siva

Bygger på 200 års erfaring

–  Kjernen i denne næringen er den maritime kompetansen og en helhetlig maritim verdikjede bestående av norske rederier, verft, finansaktører, oppdrettsselskap og utstyrsleverandører. Et nytt verft på Skjervøy vil kunne levere de bærekraftige løsninger næringen trenger framover. Det er viktig for regionen, det er viktig for Norge. Derfor investerer Siva i prosjektet, sier Kristian Strømmen, investeringssjef Eiendom i Siva.

Bildet viser en grunnstein og hva som legges i den. Det er blant annet en avis, gammelt redskap, historiebok,
Foto Skjervøy kommune

Selve grunnsteinen er en røff, sveiset metallboks og inneholder historiske verktøy fra Olsens Verft AS, en bok som omhandler historien til 100-års jubilanten MOEN Verft AS og noen gaver fra Skjervøy kommune. Grunnsteinen symboliserer at 200 år med verftstradisjoner står bak det nye verftet i Skjervøy. I år er det nøyaktig 100 år siden både Olsens Verft og MOEN Verft så dagens lys. I 1923 etablerte Peder Olsen sitt verft i Nordreisa. Verftet drives i dag av tredjegenerasjon Olsen og har seks ansatte. Samme år etablerte Ole Ørholm slip og mekanisk verksted på Kolvereid nord i Trøndelag. I dag driver MOEN Verft med nybygg, service og vedlikehold på to lokasjoner i Trøndelag samt i Steigen i Nordland.

– Grunnsteinsnedleggelsen er en bekreftelse på et fantastisk og godt samarbeid mellom Moen Gruppen, Olsens Verft, Leverandørutvikling Havbruk Nord (LHN), Skjervøy kommune, Halti Næringshage og Siva. Samtidig som bygget reiser seg, intensiverer vi arbeidet med oppstart og rekruttering av dyktige fagfolk til verftet, sier Paul Ingvar Dekkerhus, administrerende direktør i Moen Verft.

For daglig leder Håvard Høgstad i Arnøy Laks AS, er grunnsteinsnedleggelsen en gledens dag.

– Det er viktig og etterlengtet for oss å få vedlikeholdstjenestene nærmere, og vi ser fram til å spare både tid og ressurser på lange og kostbare forflytninger av flåter og fartøyer, sier Høgstad.

Bildet viser tre menn hvorav den ene står med en spade og skal grave ned en grunnstein. De to andre står og ser på.
Foto Skjervøy kommune

Resultat av godt samarbeid

Det nye verftet skal bygge, utruste, reparere og vedlikeholde båter og skip med utgangspunkt i den største havbrukskommunen i Nord-Norge. Fylkesplanen i Troms har pekt på Skjervøy som et senter for maritime funksjoner, og verftbygget er et viktig bidrag. Verftetableringen tar utgangspunkt i et behov som havbruksaktørene i Nord-Troms i lang tid har påpekt. Olsens Verft AS og Moen Verft AS har i flere år samarbeidet for å møte behovet.

– Jobben har de ikke gjort alene, men samhandlet tett med både kunder, leverandører og andre. Skjervøy kommune har tilrettelagt nødvendig areal. Prikken over i-en ble på mange måter satt da de fikk Siva Eiendom med som partner på oppføring av bygget på Sandøra. Denne grunnsteinsnedleggelsen er ikke resultat av et sololøp, men av et langsiktig og åpent samarbeid der også Troms og Finnmark fylkeskommune og Innovasjon Norge har bidratt inn, sier næringsutvikler Johnny Mikkelsen i Halti Næringshage, som har hatt en sentral rolle i samarbeidsprosjektet.

MOEN Skjervøy vil ha behov for om lag 40 av det 185 dekar store industriområdet Sandøra Øst, et område tilrettelagt, regulert og opparbeidet av Skjervøy kommune. Ved full drift vil verftet sysselsette ca. 30 ansatte.

Bildet viser en byggeplass
Foto Skjervøy kommune

Fakta

  • Skjervøy er den ledende sjømatkommunen i Nord-Troms og den største havbrukskommunen i Nord-Norge.
  • Skjervøy har kun 1,7 prosent av befolkningen i Troms, men 8 prosent av fylkets registrerte sysselsetting innen fiske, fangst og akvakultur og 16 prosent innen næringsmiddelindustri (inkludert mottak/slakterier) Kilde: SSB, 2021.
  • Verftet, som skal bygges på Sandøra industriområde og ferdigstilles i 2024, er på 2.850 kvm.
  • MOEN-Gruppen AS og Olsens Verft AS samarbeider om etableringen av et driftsselskap (OMV) for bygget.
  • Siva skal minimum ha en eierandel på 67 prosent i det nye verftsbygget.
  • OMV har utviklet prosjektet i samarbeid med Skjervøy kommune, Halti Næringshage og Leverandørutvikling Havbruk Nord (LHN).
  • LHN er et nasjonalt Siva-prosjekt i samarbeid med Troms og Finnmark fylkeskommune. Nettverket består av over 70 leverandørbedrifter, ti oppdrettsselskap, fem næringshager samt kunnskapsmiljøer som UiT - Norges arktiske universitet, Nofima, Norce og SINTEF.
  • Bygget vil ferdigstilles mai/juni 2024 for Moen Power AS.

Fakta Siva

  • Er tett på industri og næringsliv i hele landet
  • Siva legger til rette for bærekraftig vekst i industri og næringsliv. Vår virksomhet er til stede over hele landet, der vi bidrar til arbeidsplasser, verdiskaping og levedyktige lokalsamfunn.
  • Siva har som formål om å utløse og legge til rette for lønnsom industri og næringsutvikling i hele Norge.
  • Gjennom eiendomsvirksomheten bidrar Siva til etablering og økt industriproduksjon.
  • Eiendomsvirksomheten har ved utgangen av 2022 majoritetseierskap i 42 bygg med 311 leieforhold, på til sammen
    247 000 kvadratmeter.
  • I Troms og Finnmark fylke har Siva:
    Seks eiendommer; Astafjord Industrier, Siva Finnfjord Eiendom, Siva Kaldfjord Eiendom, Siva Lenvik Eiendom, Siva Skjervøy Eiendom og Siva Tromsø Eiendom.
    Sju næringshager er tatt opp i Sivas nasjonale næringshageprogram; Halti Næringshage, Hermetikken Kulturnæringshage, Linken Næringshage, Nordkappregionen Næringshage, Næringshagen Midt-Troms, Orinor, Sapmi Næringshage.
    Fire inkubatorer er tatt opp i Sivas nasjonale inkubasjonsprogram; KUPA, Norinnova, Orinor og Pro Barents.
    Eierskap i ti innovasjonsselskaper; Halti Næringshage, Hammerfest Næringsinvest, Hermetikken Kulturnæringshage, KUPA, Linken Næringshage, Nordkappregionen Næringshage, Norinnova, Næringshagen Midt-Troms, Orinor og Pro Barents.

Siva sentral i regjeringens grønne industriløft 2.0 

Siva sentral i regjeringens grønne industriløft 2.0 

Regjeringen presenterte i dag Veikart 2.0 for Grønt industriløft og foreslår 1 milliard kroner i økt investeringskapital til Siva. Pengene vil stimulere til grønn industrivekst i Norge.  

- Dette tar vi som en tillitserklæring. Regjeringen har høye ambisjoner, og Siva er et nødvendig, riktig og viktig verktøy for å nå målsettingen om kutt i utslipp og skape ny konkurransedyktig industri i Norge. Siva investerer i bærekraftige industriområder og industribygg som markedet ikke klarer å løfte alene. Når tiden er riktig, realiserer vi verdiene for å gjenbruke investert kapital og kompetanse i nye industriprosjekter. Økt investeringskapital setter oss i stand til å løfte flere og større prosjekt. Med dette vil vi bidra til å øke tempoet i omstillingen av norsk industri, sier Jan Morten Ertsaas, administrerende direktør i Siva.

Når Siva investerer i nye industribygg, søker vi alltid et samarbeid med private aktører.

- Ved å kombinere egenkapital med lånefinansiering, kan Siva med 1 milliard kroner i økt egenkapital løfte prosjekter på 2 milliarder kroner eller mer hvis vi investerer sammen med private aktører. Slik skaper vi størst mulig verdi for samfunnet, sier Lise Bartnes Aalberg, eiendomsdirektør i Siva.

Dette tar vi som en tillitserklæring. Regjeringen har høye ambisjoner, og Siva er et nødvendig, riktig og viktig verktøy for å nå målsettingen om kutt i utslipp og skape ny konkurransedyktig industri i Norge.

- Jan Morten Ertsaas, administrerende direktør i Siva

Regjeringen satser også tydelig på manufacturing-industrien i Norge

Skal nye og eksisterende produksjonsbedrifter lykkes internasjonalt, må de produsere smart og grønt. For å lykkes, må bedriftene teste og optimalisere produkt og produksjonsmetode under reelle forhold før de gjør store investeringer i verdikjeder og produksjonsutstyr.
- Med katapult-senteret Manufacturing Technology på Raufoss, har Norge allerede en åpen arena for utvikling og test av nye, bærekraftige produksjonsløsninger. Årlig drar mer enn 150 bedrifter nytte av ekspertisen og erfaringen til 350 industrielle eksperter som er tilgjengelig i katapult-senteret. Katapulten på Raufoss er del av en nasjonal testinfrastruktur. Gjennom denne testinfrastrukturen bidrar Siva med å få opp en kostnadseffektiv og bærekraftig eksport, sier Gaute Moldestad, direktør industri.

Bakgrunn og case grønne industriprosjekter

Siva er en viktig partner for nye grønne industriprosjekter over hele landet. Det grønne skiftet, økt usikkerhet og sterk internasjonal konkurranse om nye industrietableringer, øker kapitalbehovet betydelig. Henvendelser til Siva øker i antall, størrelse og kompleksitet. Det signaliserer et tydelig behov fra markedet, men også en sterk vilje til å satse på ny og bærekraftig industri.

Eksempler på hvordan Siva jobber:

Arendal, Morrow Batteries ASA

Illustrasjon Morrow fra Veidekke Logistikkbygg

Siva investerer sammen med Morrow i batterifabrikk 1 i Eyde Energipark i Arendal i Agder fylke. Prosjektet er viktig for utvikling av en nasjonal batteriverdikjede i tråd med regjeringens satsning.

Skjervøy, Moen Power AS 

Illustrasjon verftsbygg Skjervøy

Siva investerer i nytt verftsbygg på Skjervøy i Troms og Finnmark fylke for en gruppering med Moen Gruppen AS i spissen. Prosjektet er viktig for å utvikle leverandørindustrien for den blå næringen i regionen og er i tråd med regjeringens satsning innen Maritim industri. Ferdigstilles juni 2024.

Drag, The Quartz Corp AS

Bildet viser et dronefoto av produksjonslokale på Drag i Nordland
Foto: Petter Staal, The Quartz Corp AS

Siva investerte i 2019 i nytt industribygg for The Quartz Corp AS på Drag i Nordland fylke. Prosjektet var viktig for å utvikle prosessindustrien og utvinning av ultraren kvarts, som er en kritisk råvare i den teknologiske utviklingen. I disse dager jobber TQC i egen regi med en utvidelse og dobling av kapasitet.

Senja – Finnfjord AS

Skisse utvidelse Finnfjord

Siva investerte i 2012 i nytt servicebygg for Finnfjord AS i Senja i Troms og Finnmark fylke. Det nye bygget ble oppført samtidig som Finnfjord investerte i sin nye energigjenvinnings-sentral, helt nødvendige investering for å videreutvikle og omstille virksomheten for bærekraftig vekst. Siva jobber i dag med videre utvikling og utvidelse av servicebygg.

 

Velg visning

Ledelse

Industriutvikling

Innovasjonsprogram og industrielle testfasiliteter

Eierskap og eiendom

Økonomi og virksomhetsstyring

Strategi og samfunnskontakt

Beklager, vi fant ingen ansatte med ditt søkeord. Kanskje du kan prøve et annet?

Arendalsuka 2023

Arendalsuka 2023

Gikk du glipp av noen av våre arrangementer under Arendalsuka, eller er litt nysgjerrig på temadialogene? Her finner du uredigerte streams og korte videoer.

Batteri med regional energi

Hva skal til for at Morrow Batteries, Beyonder, FREYR Battery og andre lykke med batteriproduksjon i Norge? Hva er kritiske suksessfaktorer for et konkurransedyktig leverandørnettverk og en norskbasert verdikjede? Hvordan få mer ringvirkninger i regionen? Foreningen Næringshagene i Norge og FIN - Foreningen for innovasjonsselskaper i Norge og Siva inviterer.

Hvordan lykkes med leverandørutvikling i grønne verdikjeder?

For å lykkes med grønn smart industriproduksjon i Norge, må effektive og innovative leverandørkjeder etableres. Hvordan lykkes med det raskt, og hva skal til for at norske bedrifter når opp i konkurransen?

Kan utslippstunge industriparker bli et grønt konkurransefortrinn?

Hvordan kan vi samlokalisere industri, og gå både klima- og naturgevinster? Hvor ligger utfordringene? Hvor ligger mulighetene? Hvordan kan vi få tilgjengeliggjort nødvendig, bærekraftig kapital? Hvordan kan riks- og lokalpolitikerne tilrettelegge for konkurransedyktige, grønne industriparker. Miljøstiftelsen Zero og Siva inviterer.

Grønt industriløft: Hvordan ivareta klima, natur, arbeidsplasser og lokalsamfunn?

Nå som industrien skal bli grønn og Norge nå klimamålene er det lett å miste andre verdier av syne. De nye industrietableringene kommer til å forandre landet vårt på både synlige og usynlige måter. Hvordan ta vare på sosiale og kulturelle verdier i den omveltningen som skjer? DOGA og Siva inviterer.

Ny grønn energi, og hvor bærekraftig er batterier, egentlig?

Skal Norge eksportere mer, må Norge produsere mer - og det må gjøres grønnere og smartere. Hvilke energikilder og energibærere satser vi på for å muliggjøre økt produksjon? Vind, sol, hydrogen og ammoniakk? Hvor viktige blir batterier og hvor bærekraftig er batteriindustrien egentlig? Veikart for grønt industriløft peker retning - hva må til for å lykkes? Arendals Fossekompani, Veidekke, Morrow og Siva inviterer.

Temadialoger

Tre av arrangementene i Arendal bibliotek, ble fulgte opp av en uformell dialog med sentrale aktører i Siva-huset. Her får du en smakebit.

Industriparkene som motor for grønt industriløft - hvordan?

Industriparkene har vært en veldig viktig bidragsyter til industriutviklingen i Norge i over 50 år. Eksportandelen er høy, og både bærekraft og sirkularitet har stått høyt på agendaen lenge. Hvordan kan industriparkene bidra til grønt industriløft og økt eksport?

Hvordan lykkes med leverandørutvikling i grønne verdikjeder?

Norge har bygget verdensledende leverandørkjeder for skipsfart og olje og gass. Nå må vi bygge for de grønne verdikjedene. Hvordan kan vi eventuelt utvikle et leverandørutviklingsprogram for nye verdikjeder?

Hvordan bidra til bærekraftige industrietableringer?

DOGA har fått oppdrag om å utarbeide kunnskaps- og inspirasjonsmateriell for bærekraftige industrietableringer, og samarbeid med Siva. Resultatet kan bli veiledende prinsipper for bærekraftige industrietableringer. Det kom mange gode innspill.

Innovasjonssenter for kreftforskning 

Innovasjonssenter for kreftforskning 

En viktig arena for kobling mellom kreftforskning, akademia og private selskaper skal nå utvides med en ny lamell på 12.000 m2. Det skal bidra til at flere selskaper lykkes – og at færre mennesker rammes av kreft.

Illustrasjon av et bygg med tre blokker
Illustrasjon: Dark Arkitekter/ OCCI

Oslo Cancer Cluster Innovasjonspark (OCCI) ligger ved Radiumhospitalet – Oslo Universitetssykehus, og er et helt unikt økosystem i europeisk sammenheng. Visjonen for innovasjonsparken er å utvikle et ledende miljø for utdanning, forskning og industri innen kreftmedisin, med et spesielt fokus på kommersialiseringsprosessen for ny kreftbehandling.  

Lamell 4 skal bygges i forlengelse av eksisterende OCCI, og vil tilføre innovasjonsparken kontorer og laboratorier for kreftforskning, i tillegg til felles restaurant for de ansatte og et moderne møteromssenter.  

Siva var med i etableringen av Oslo Cancer Cluster Innovasjonspark i 2013, og eier 40,7 prosent i morselskapet OCCI Holding AS. 

Illustrasjon av bygg sett fra gateplan
Illustrasjon: Dark Arkitekter/ OCCI

- Siva har gjennom en betydelig eierrolle bidratt med å risikoavlaste prosjekter ved å tilgjengeliggjøre kostbare forskningsfasiliteter og øvrig infrastruktur til små bedrifter som er i en tidlig utviklingsfase for sine prosjekter og ideer, sier Eirik Movinkel-Dønjar. Eirik er forvaltningssjef Eiendom i Siva, og styreleder i OCCI Holding AS. 

Oslo Cancer Cluster Innovasjonspark (OCCI) er en viktig del av Siva sitt engasjement for å fremme innovasjon og industrivekst. Innovasjonsparken sentralt i Oslo samler hele verdikjeden fra forskning til legemiddelindustri, utdanning og nyskaping. Avanserte laboratorier og ulike spesialrom for forskning og utvikling er etablert hånd i hånd med private selskaper og utdanningsinstitusjoner.  

Det nye bygget får ni etasjer, der syv er over bakkeplan. AF Gruppens datterselskap Strøm Gundersen har inngått totalentreprisekontrakt på 432 millioner kroner med Oslo Cancer Cluster Innovasjonspark AS.