Innovasjonspoeng til fjerde byggetrinn av Forskningsparken Tromsø

Innovasjonspoeng til fjerde byggetrinn av Forskningsparken Tromsø

Som en del av vår BREEAM-NOR Outstanding-sertifisering, og arbeidet med innovasjonspoeng, er det gjennomført en case-studie på innovativ fuktmonitorering i Forskningsparken Tromsø.

Bildet viser en bygningsfasade med mange vinduer
Utvendig fasade av fjerde byggetrinn, Forskningsparken i Tromsø. Foto Siva

Studien viser hvordan avansert sensorteknologi fra Sensor Innovation kan bidra til bedre overvåking og styring av fuktighet i bygningskonstruksjoner. Dette reduserer risikoen for skader og forlenger byggets levetid.

Løsningen gir verdifull innsikt i sanntid og er et viktig tiltak for å sikre et bærekraftig og energieffektivt bygg.

Du kan lese hele case-studien (PDF) på norsk og engelsk

Les mer om blant annet innovasjonspoeng på Grønn byggallianse sine websider.

Fakta

Siva - Selskapet for industrivekst bidrar til bærekraftig industriell verdiskaping og produksjon i hele Norge. Dette gjør vi gjennom å løfte og akselerere de gode prosjektene fra de er på idé-stadiet og frem til industriproduksjon, oftere og raskere. 

Forskningsparken Tromsø er utviklet over 30 år, med første byggetrinn i 1994. Etableringen var i sin tid et samarbeid mellom Siva - Selskapet for industrivekst, fylkeskommunen og innovasjonsselskapet Norinnova, som så behovet for en arena for samhandling på tvers av forskning, akademia og næringsliv i nær tilknytning til universitet og sykehus.   

BREEAM er verdens mest anerkjente miljøsertifiseringssystem for bygg. Sertifiseringen vurderer et byggs miljøprestasjoner innenfor en rekke områder som energi, materialbruk, avfallshåndtering og inneklima.

Obligatorisk skisse før søknad til Grønn plattform i 2025

Obligatorisk skisse før søknad til Grønn plattform i 2025

Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Siva lyser i 2025 ut inntil 823,5 mill. kroner til nye treårige Grønn plattform-prosjekter med oppstart tidlig i 2026.

Bildet viser en dame som sitter ved et bord.
Grønn plattform er en satsing som gir bedrifter og forskningsinstitutter midler til forsknings- og innovasjonsdrevet grønn omstilling.

Om Grønn plattform

Grønn plattform ordningen er et felles oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet til Norges forskningsråd, Innovasjon Norge og Siva. Ordningen skal bidra til å akselerere den grønne omstillingen i eksisterende næringsliv, eller legge grunnlag for fremvekst av nytt bærekraftig næringsliv og nye grønne verdikjeder. Ordningen skal i tillegg bidra til en balansert portefølje av omstillingsprosjekter som involverer bredden av sektorer og bransjer i norsk næringsliv. En slik omstilling er nødvendig både for å møte Norges miljø- og klimaforpliktelser, men også en strategisk mulighet for norsk næringsliv til å bygge konkurransekraft, både nasjonalt og internasjonalt, skape nye, robuste verdikjeder, og sikre en langsiktig økonomisk lønnsomhet. Grønn plattform oppfordrer til samarbeid mellom forskningsorganisasjoner og næringsliv.

Grønn plattform-prosjekter kjennetegnes ved ambisjoner om å:

  • løse sentrale utfordringer og problemstillinger som vil akselerere grønn omstilling i næringsliver, dvs. ha høy innovasjonsgrad som utfordrer etablerte løsninger, verdikjeder og markeder
  • levere varig verdiskaping og økt konkurransekraft for partnere, gjennom nye løsninger som kan spres og skaleres både nasjonalt og internasjonalt
  • redusere klimagassutslipp og ta vare på eller forbedre tilstanden for naturmangfoldet og miljøet
  • levere betydelige ringvirkninger som bidrar direkte til positive effekter for samfunnet
  • bygge sterke verdikjeder som krever risikodeling og et bredt samarbeid på tvers av fag, teknologiområder, kompetansemiljøer, bransjer og sektorer
  • gjennomføre aktiviteter fra forskning og teknologiutvikling, via testing og verifisering til implementeringskalering og kommersialisering
  • gjennomføre et prosjekt som medfører større risiko enn de prosjektene som vanligvis dekkes av andre virkemidler

Grønn plattform vektlegger tydelige planer og aktiviteter som sikrer at kunnskap og resultater kommer til anvendelse og nytte både for bedriftspartnere, samt for andre aktører utenfor konsortiet. Eksempelvis kan bruk av katapultsenter akselerere prosessene gjennom å tilby industrinære fasiliteter, utstyr og kompetanse som bidrar til at konsepter og/eller idéer utvikles raskere, bedre og med mindre risiko.

Grønn plattform legger til grunn prinsippene i EUs taksonomi ved vurdering av prosjektenes klima- og miljøeffekter. Taksonomien inneholder seks miljømål. For å klassifiseres som en bærekraftig økonomisk aktivitet må aktiviteten bidra vesentlig til at minst ett av de seks miljømålene i taksonomien oppfylles, og ikke være til vesentlig skade ("Do No Significant Harm") for noen av de øvrige miljømålene. I tillegg skal prinsippene for Ansvarlig næringsliv ivaretas.

For ytterligere innsikt i taksonomien og terskelverdier: Verktøy for oppslag i EU taksonomien.

Om Grønn plattform-utlysningen 2025

Årets utlysning er den fjerde utlysningne i Grønn plattform. De foregående utlysningene ble gjennomført i 2021, 2022, og 2023 og har resultert i en portefølje på 32 prosjekter.

Innsending av skisse til fristen 5. mars er obligatorsik og utgjør første fase i årets utlysning. Vi ønsker prosjekter som løser nye utfordringer, og ikke prosjekter som bygger videre på eller viderefører aktiviteter fra konsortier som allerede har fått tildeling fra Grønn plattform. Les mer om Grønn plattform-prosjektene som har mottatt tildelinger tidligere.

Hovedutlysningen blir publisert i slutten av februar med søknadsfrist onsdag 4. juni kl. 13.00. Søknader til hovedutlysningen som ikke er basert på minimum én skisse blir avvist.

Samlet behov for støtte per prosjekt skal ligge mellom 30 - 80 mill. kroner. Støtten gis i henhold til statsstøtteregelverkets artikkel 25 - støtte til forsknings- og utviklingsprosjekter. Forventet vedtak for tildelingen er desember 2025.

Om skisseutlysningen

Søknadsfrist for obligatorisk skisse er onsdag 5. mars 2025, kl. 13.00.

Formålet med skisseutlysningen

Målet med skisseutlysningen er å mobilisere til prosjektidéer og konsortier som kan bli til konkurransedyktige prosjektsøknader til Grønn plattform. Vi ønsker gjennom skissene å bidra til at potensielle søkere kobles sammen i større og mer slagkraftige konsortier henimot hovedutlysningen. Vi anbefaler at dere setter dere godt inn i formålet med Grønn plattform før dere sender inn en skisse.

Hvem kan sende inn skisse?

Målgruppen for Grønn plattform er primært norske bedrifter og norske forskningsinstitutter. Andre typer organisasjoner og virksomheter med aktivitet i Norge kan også sende inn skisse, forutsatt at de har et norsk organisasjonsnummer. Det er imidlertid kun norske bedrifter eller norske forskningsinstitutter som kan sende inn en søknad til hovedutlysningen. Enkeltpersonsforetak kan ikke sende inn skisse eller søknad.

Hvem kan delta?

Grønn plattform er åpen for alle teknologiområder, bransjer, sektorer og næringer. Både næringsliv/bedrifter, forskningsinstitutter, offentlig sektor og andre organisasjoner kan være partnere i et Grønn plattform-prosjekt. Offentlige aktører kan medvirke i konsortier og være utløsende gjennom for eksempel infrastruktur, innkjøp og utvikling ag tilpasning av regelverk.

Hvordan fylle ut og sende inn en skisse?

  • Logg inn på Min side hos Innovasjon Norge, og finn lenke til Grønn plattform skisseskjema nedenfor feltet "Kom i gang her". Denne lenken vil først være på plass i uke 4.
  • Alle felter i skjemaet er obligatoriske og skal fylles ut.
  • En skisse som ikke er innsendt innen fristen onsdag 5 mars kl. 13.00, eller er mangelfullt utfylt, vil ikke bli vurdert og vil dermed heller ikke kvalifisere til å kunne sende inn søknad til hovedutlysningen.
  • Skissen skal skrives på norsk eller engelsk.
  • Skissen skal være strategisk forankret i bedriften eller forskningsorganisasjonen som sender inn skissen (prosjektansvarlig aktør).
  • Det er ikke mulig å redigere innsendte skisser. Trykk derfor ikke på "send-knappen" før skissen er ferdig til å sendes inn. Dere får automatisk bekreftelse fra portalen på at skissen er mottatt. Det er deres eget ansvar å sjekke at dere får en slik bekreftelse.
  • Vi har utarbeidet et hjelpedokument i power point format, som aktørene kan samarbeide om å fylle ut før endelig skissetekst overføres til skisseskjema i Innovasjon Norge som skisseportal.

Hvordan vil skissen bli behandlet?

Innkomne skisser vil bli vurdert administrativt av Innovasjon Norge, Forskningsrådet og Siva. Dere vil motta en skriftlig tilbakemelding på skissen der vi først og fremst gir dere en repons på det skisserte prosjektets relevans. Dere får også anbefalinger ut fra føringene og kriteriene som gjelder Grønn plattform, se de syv kjennetegnene lenger opp på denne siden. Dersom det skisserte prosjektet passer bedre innenfor andre ordninger i virkemiddelapparatet, vil dere få en anbefaling om det i tilbakemeldingen.

Tilbakemelding på skisser vil bli gitt fortløpende og senest uke 17.

Vi oppfordrer til samarbeid

Tittel på skissene, navn på kontaktpersoner og tilhørende organisasjoner blir offentliggjort på Grønn plattforms nettside. Dette gjør det mulig å utveksle og samarbeide om prosjektidéer og prosjektforslag på tvers av skissene. Ta kontakt med oss i Grønn plattform for råd og veiledning. Skisseutlysningen finnes kun på norsk.

Utlysningskontakt: Grønn plattform gronnplattform@forskningsradet.no.

Dersom prosjektet ikke har mål og ambisjoner i tråd med Grønn plattform sitt formål, bør dere eventuelt vurdere mulighetene som ligger i andre ordninger i virkemiddelapparatet.

Informasjon om neste Grønn plattform-utlysning

Regjeringen har satt av penger i Statsbudsjettet for 2025 til en ny Grønn plattform-utlysning. 

  • Ramme for utlysningen er på inntil 823,5 millioner norske kroner
  • Obligatorisk skisseutlysning er lagt ut
  • Skissefrist er 5. mars 2025
  • Hovedutlysningen legges ut i løpet av februar
  • Søknadsfrist er 4. juni 2025 


Her finner du foreløpige spørsmål og svar om Grønn plattform-utlysninger, siden vil jevnlig oppdateres.

Markedet sier ja  – Hele produksjonskapasiteten utsolgt  

Markedet sier ja  – Hele produksjonskapasiteten utsolgt  

Sivas samarbeidspartner Vow Green Metals har solgt hele produksjonskapasiteten ved sitt nye storskalaanlegg for biokarbon i Treklyngen Industripark på Hønefoss. Dette markerer en viktig milepæl for den nye fabrikken, som skal ferdigstilles i andre halvår i år. 

Bildet viser et oversiktsbilde av en fabrikkbygning under oppføring
Foto Vow Green Metals

Den gode nyheten kommer etter at Vow Green Metals har signert en kommersiell avtale med den finske stålgiganten Outokumpu, Europas markedsleder innen rustfritt stål. Avtalen dekker de siste 25 prosentene av anleggets produksjonskapasitet. Elkem har tidligere sikret seg 75 prosent. 

To sterke industripartnere

Produksjonsanlegget har fokus på sirkulærøkonomi og helhetlige verdikjeder der overskuddsenergi utnyttes. Etableringen bidrar også til å revitalisere et gammelt industriområde.  

– Vi er stolte av at vi nå har solgt ut hele produksjonskapasiteten ved vårt nye anlegg. Byggeprosjektet har god fremdrift og er på tid og kost, sier Cecilie Jonassen, administrerende direktør i Vow Green Metals. 

Bildet viser tre personer som står inne i en fabrikkbygning
Innsiden av pyrolysehallen. Foto Bård Gudim, Vow Green Metals

Siva som nøkkelpartner

Vow Green Metals er ansvarlig for oppføring av bygget og installasjon av prosessutstyret. Når anlegget står ferdig, kjøper Siva – Selskapet for industrivekst aksjene i eiendomsselskapet og tar over som eier og forvalter av bygg. Totalt investerer Siva nærmere 152 millioner kroner i prosjektet. 

Jonassen understreker at Sivas engasjement har vært avgjørende for å kunne realisere storskalaanlegget. 

– Sivas investering og vilje til å ta eierskap i eiendomsprosjektet har gitt oss mulighet til å fokusere fullt ut på vår kjernevirksomhet – å produsere biokarbon som bidrar til det grønne skiftet, og bygge en ny grønn industri. 

Sivadirektør Jan Morten Ertsaas påpeker at det ble lagt ned et betydelig arbeid sammen med store industriaktører og forskningsmiljø for å vurdere marked, teknologi, produkt og økonomi før investeringsbeslutning ble tatt.  

– At Vow Green Metals allerede har solgt all produksjonskapasitet fra fabrikken for de kommende årene til to av verdens ledende selskaper innenfor metallurgisk industri, er en bekreftelse på at denne investeringen vil bidra til å legge til rette for grønn industriutvikling i Norge. Prosjektet er et godt eksempel på hvordan samarbeid mellom privat og offentlig kapital kan akselerere omstillingen til en mer bærekraftig industri, sier Ertsaas. 

Biokarbonet som skal produseres på Hønefoss vil spille en viktig rolle i å redusere utslipp fra produksjon av metaller og bidra til mer bærekraftige verdikjeder. Dette er i tråd med Sivas oppdrag om å fremme industriell vekst og innovasjon på en måte som støtter den grønne omstillingen. 

Fakta

  • Siva har inngått avtale om fremtidig kjøp av aksjene i eiendomsselskapet Vow Green Metals Follum AS.    
  • Siva investerer kun i eiendomsmassen. Vow Green Metals er ansvarlig for oppføring av bygget og skal investere i prosessutstyret. Siva kjøper aksjene i eiendomsselskapet etter ferdigstillelse.    
  • Sivas eiendomsvirksomhet er selvfinansierende, og driftes etter markedsinvestorprinsippet. Avtalen er inngått på markedsmessige vilkår. Siva legger til grunn en loan to value policy på 50 prosent på porteføljenivå.  
  • For hvert tonn med biokarbon som erstatter fossilt kull reduseres de fossile utslippene med mellom 4 og 5 tonn CO2
  • Smelteverkene produserer avgjørende innsatsfaktorer for det grønne skiftet, eksempelvis silisium til solcelleproduksjon. 
  • Norsk industri står for ca. 22 prosent av Norges utslipp, hvor ferrolegeringsindustrien er en av de største kildene til utslipp, med 2,6 mill. tonn. 
  • Biokarbon kan erstatte bruken av fossile karbonkilder i metallurgisk industri, og er viktig for å redusere utslippene fra norsk prosessindustri. Reduksjon av klimautslipp fra smelteverkene vil medføre store positive miljømessige effekter, samt etablere et konkurransefortrinn mot EUs indre marked. 
  • Dersom smelteverkene erstatter alt fossilt kull med biokarbon vil utslippene reduseres med opptil 90 prosent 

Produserer lynkjappe ladere for transport 

Produserer lynkjappe ladere for transport 

Cyan Energy utvikler høykapasitetsladere for elektriske kjøretøy og fartøy i samarbeid med flere kompetansebedrifter. Blant disse er katapultsenteret DigiCat, som er en del av innovasjonsselskapet og sivapartneren ÅKP i Ålesund. Det ambisiøse målet er å erstatte dagens bensinstasjoner med tanke på ladehastighet og betalingsløsninger.

Bildet viser en båt som ligger å lader ved en kai
Cyan Energy produserer lynkjappe ladere for transport

Cyan Energy er et perfekt eksempel på hvor viktig samspillet mellom inkubator og katapultsentrene kan være for banebrytende nye konsepter i Norge.  

–  Vi hadde ønske om å gjøre konseptet vårt forståelig for selskapets investorer og potensielle samarbeidspartnere, som Enova og Statens Vegvesen. ÅKP så potensialet i det vi holdt på med og ville bruke de virkemidler som er her i regionen, sier gründer Bjørn Bjerke i Cyan Energy.  

ÅKP er fasilitator for et komplett inkubatornettverk og kobler kompetansemiljø sammen. 

– For Cyan Energy startet reisen egentlig med at ÅKP som inkubator introduserte selskapet for katapultsenteret DigiCat og mente vi burde ta en prat. Vi hadde et kort kartleggingsmøte for å avdekke behov, og sammen snevret vi det ned til noe vi kunne levere. Vi fant en leverandør som var i stand til å gjennomføre prosjektet, og det gikk kort tid fra første kontakt til de fikk levert et produkt de var fornøyde med, forteller prosjektleder Arne Nerem Monsholm i DigiCat. 

I samarbeid med Ocean Visioneering AS ble en flytende installasjon for hurtiglading av båter modellert og gjort tilgjengelig for visning i VR. Hensikten var å forklare og illustrere konseptet på en moderne plattform. Resultatet ble demonstrert både for kunder og investorer ved hjelp av VR-utstyr fra DigiCat.  

– Hadde ikke vi utviklet dette, ville vi ikke fått til denne høykapasitets batteriløsningen. Uten bruk av DigiCat hadde vi heller ikke fått i stand løsningen med å legge alt under bakken på landanlegg, på samme måte som vi gjør på kaianlegg, sier gründer Bjerke.  

Idé fra olje- og gassboring

Han kommer fra oljebransjen, med erfaring fra tidligere Kongsberg Offshore (Technip FMC) og Statoil (Equinor). Ideen ble født i et prosjekt som eierselskapet Petro Well Services hadde i Argentina. Det dreide seg om boring av brønner på land for naturgassproduksjon.  

– Bjerke har overført kompetanse og innovasjon fra fossil industri og tatt tak i energiutfordringene her i Norge. Det er åpenbart at vi trenger endringer og grønne løsninger. Med den første prototypen av en hybrid drivstoffstasjon som ikke er fossil, jobbes det med en energistasjon for veifarende. Teknologien kan også utnyttes til marint bruk og i luftfarten. Alle tre løsninger er patenterte, forklarer seniorrådgiver i ÅKP, Arne Mehl. 

Hydrogen hybrid løsning som konkurransefortrinn

Kapasitetsutfordringene i strømnettet er en utfordring som også skaper muligheter. Med bruk av hydrogen til produksjon av strøm, vil ladestasjonene være langt mindre avhengig av nettkapasiteten.  

Bildet viser en mann som har briller hengende fast i genseren sin
SIVAVIRKEMIDLER: For Cyan Energy og gründer Bjørn Bjerke startet reisen med at ÅKP introduserte selskapet for DigiCat.

I tillegg til lokal produksjon av strøm fra hydrogendrevne brenselsceller, har selskapet installert en gitt effekt med strømproduksjon fra vind og sol. For å levere lovet effekt til enhver tid og kjøre en optimal kostnad for produksjon og lagring av energi, har Cyan Energy utviklet en programvareløsning som optimaliserer hvilke energikilder som skal brukes. 

– I sammenheng med store lagringskapasiteter av energi kan vi garantere lovet effekt på hvert ladepunkt til enhver tid, sier Bjørn Bjerke. 

Bilder viser en smilende mann som har briller på.
UNIK: Seniorrådgiver Arne Mehl i ÅKP mener Cyan Energy tilbyr en unik løsning som er en game changer for transportnæringen.

Sterk interesse fra tungtransport

Forbedrede standarder åpner for at fremtidige kjøretøy vil ha større kapasitet til å ta imot den strømmen som kreves for å få ladet opp kjøretøy på kortere tid.  

Spesielt tungtransporten er av stor interesse for Cyan Energy. De nye elektriske lastebilene tas nå i bruk i betydelig omfang av nasjonale selskap, blant annet matvaredistributøren ASKO. Målet er en fossilfri transport innen utgangen av 2026. Både Otta og Åndalsnes er eksempler på relevante knutepunkt hvor de tunge bilene vil ha behov for kjapp lading på eksportveien fra Nordvestlandet. Slike strekninger er det mange av i Norge. 

– Dette er en game changer for transportnæringen. Piloten er klar, og jeg kan i dag ikke se noen andre konsepter som kan matche denne løsningen i pålitelighet og kapasitet. Slik vi har oppfattet signalene i en tidlig dialog med en aktør som Asko og andre, fremstår løsningen som unik, sier Arne Mehl. 

Verdens nordligste BREEAM Outstandingbygg overlevert

Verdens nordligste BREEAM Outstandingbygg overlevert

Byggetrinn 4 ved Forskningsparken i Tromsø ble i dag offisielt overlevert fra Consto til byggherre Siva - Selskapet for industrivekst. Dette markerer en milepæl for både bærekraftig bygging og innovasjon i nord.

Overleveringen ble feiret med marsipankake og alkoholfrie bobler. F.v. anleggsleder Arild Vassnes, teknisk prosjekteringsleder Mats Olav Pedersen, BREEAM AP, Ida Bordi Stene og prosjektleder Roy Heggelund, alle fra Consto, sammen med eiendomssjef i Siva, Bernt-Rune Berntsen og prosjektsjef Øyvind Eklo. Foto Consto/Siva
Overleveringen ble feiret med marsipankake og alkoholfrie bobler. F.v. anleggsleder Arild Vassnes, teknisk prosjekteringsleder Mats Olav Pedersen, BREEAM AP, Ida Bordi Stene og prosjektleder Roy Heggelund, alle fra Consto, sammen med eiendomssjef i Siva, Bernt-Rune Berntsen og prosjektsjef Øyvind Eklo. Foto Consto/Siva

Bygget har oppnådd BREEAM-NOR Outstanding, den høyeste internasjonale miljøsertifiseringen for bygg, og er med det verdens nordligste bygg som setter en slik standard. Med en prosjekteringssertifisering på hele 99,2 prosent har det ikke bare innfridd nesten alle punktene i den omfattende BREEAM-manualen på over 400 sider, men det er også det første bygget i Norge med så høy måloppnåelse.

Begge partene fremhever et konstruktivt samarbeid som det viktigste kriteriet for et veldig godt gjennomført prosjekt.

F.v. Øyvind Eklo, prosjektsjef i Siva og Roy Heggelund, prosjektleder i Consto, signerte i går overleveringsprotokollen. Foto Consto/Siva

– Kravet for å oppnå Outstanding er 85 prosent. Siva har hele tiden sagt at dette er et prosjekt som skal bidra til å utfordre og sette standarden for eiendoms- og byggebransjen i Nord-Norge, og den høye måloppnåelsen er en bekreftelse på det. Byggetrinn 4 ved Forskningsparken i Tromsø viser Sivas bærekraftsambisjoner, og hvordan godt samarbeid baner vei for morgendagens løsninger, sier Steinar Jørstad, direktør for Eiendom og eierskap i Siva.

– Denne prestasjonen er et resultat av et innovativt samarbeid mellom Siva og Consto. Tidlig i prosjektet satte vi oss et felles mål om å oppnå BREEAM Outstanding. Det har vært en viktig drivkraft gjennom hele prosjektet, og gjennom samhandling basert på tillit og god dialog har vi realisert et bygg som er funksjonelt og miljøvennlig, sier Constos prosjektleder Roy Heggelund.

Leietakerne i forskningsparken er en del av det største kontorbygget i Tromsø, og de første virksomhetene har allerede flyttet inn i det nye byggetrinnet. Dette styrker forskningsparkens status som et unikt innovasjonsmiljø med forskning i verdensklasse, og et sentrum for næringslivet. Innovasjonsselskapet Norinnova er Sivas ansikt utad på senteret. Sammen legger de til rette for å koble forskning med næringsliv, utløse innovasjons- og konkurransekraft, og legge til rette for at forskere og gründere lykkes med å løfte sine idéer ut i verden.

Prosjektet er ett av kun 69 på verdensbasis som har oppnådd innovasjonspoeng som følge av innovative tekniske løsninger. Hver av etasjene i de to byggene har hvert sitt tekniske rom. Ida Bordi Stene, Constos BREEAM-ansvarlig på prosjektet, og Øyvind Eklo, Sivas prosjektsjef står i et av de tekniske rommene. Foto Consto/Siva

Miljøprofil

Forskningsparken i Tromsø – byggetrinn 4 har en svært tydelig bærekraftsprofil. Det er lagt spesielt vekt på nye og innovative løsninger for å minimere klima- og miljøavtrykket.

Bygget er oppført etter passivhusstandard og energiklasse A med lokal energiproduksjon fra bergvarme, og er designet med materialer som gir lave klimagassutslipp og et sunt inneklima. For å sikre et bærekraftig bygg i drift, er det utført livsløpsanalyser for kostnader og klimagassutslipp med et 60-årsperspektiv, og valg av energiløsninger, bygningskonsept og bygningsdeler er nøye vurdert. Dette har lagt grunnlaget for miljøvennlige materialvalg. Det har ført til 45 prosent lavere klimagassutslipp og 65 prosent lavere vannforbruk enn et konvensjonelt kontorbygg.

Veggene i foajeen er malt med svampeteknikk for å få en gjenkjennbar effekt til utvendige materialvalg, og er det mest synlige eksempelet på at alle materialvalg i bygget er nøye gjennomtenkt. Foto Consto/Siva

Prosjektet har benyttet innovative løsninger, som digital fuktovervåking av yttervegger, tak, sjakter og tekniske rom. Det har resultert i et prestisjefylt innovasjonspoeng fra The Building Research Establishment (BRE). Prosjektet er ett av kun 69 på verdensbasis som har oppnådd innovasjonspoeng som ledd i BREEAM-sertifiseringen.

BREEAM-sertifiseringen handler om langt mer enn bærekraftige materialer, og inkluderer også elementer som samarbeid, brukerinvolvering og bærekraftig prosjektgjennomføring i alle ledd.

Om BREEAM

BREEAM er verdens mest anerkjente miljøsertifiseringssystem for bygg. Sertifiseringen vurderer et byggs miljøprestasjoner innenfor en rekke områder som energi, materialbruk, avfallshåndtering og inneklima.

Om Consto

Consto er et av landets ledende konsern innenfor bygg og anlegg. Vår ambisjon er å være konkurransedyktig når det gjelder planlegging og gjennomføring av bærekraftige prosjekter. Gjennom kompetente medarbeidere, lokalkunnskap og gode samarbeidspartnere har konsernet sterk gjennomføringsevne til å realisere komplekse oppdrag. Consto har virksomhet i alle landets regioner, samt byggevirksomhet i Sør-Sverige. Konsernet har mer enn 1 300 årsverk i Norge og Sverige. Hovedkontor er i Tromsø.

Om Siva - Selskapet for industrivekst

Siva er et statsforetak som bidrar til å sikre bærekraftig industriell verdiskaping og produksjon i hele Norge. Det gjøres med en unik kombinasjon av ulike virkemidler, som blant annet investeringer i eiendom og industriparker. På den måten kan Siva tilby attraktive industribygg for etablering av bærekraftig produksjon, i tett samspill med industrien, kommuner, det øvrige virkemiddelapparatet og annen offentlig og privat kapital.

Sivainkubator bistår i stabiliseringen av kraftmarkedet med AI-basert løsning 

Sivainkubator bistår i stabiliseringen av kraftmarkedet med AI-basert løsning 

Fornybare kraftkilder som sol og vind kan ikke levere kraft med samme forutsigbarhet som de tradisjonelle kildene. Ved å bistå programvareselskapet Versiro bidrar Sivainkubatoren Smart Innovation Norway til smartere energiproduksjon ved hjelp av kunstig intelligens. 

Bildet viser fem personer som sitter ved et bord og jobber på PC
Sivainkubator bistår i stabiliseringen av kraftmarkedet med AI-basert løsning, Foto Mari K. Buckholm, Smart Innovation Norway

Det finnes 35 inkubatorer i Siva sitt nasjonale inkubasjonsprogram, og mer enn 2000 norske bedrifter nyter godt av deres tjenester.  

Smart Innovation er inne i sin andre tiårsperiode i programmet. Sivainkubatoren oppdaget fort hvilket stort internasjonalt potensial Versiro hadde, da de startet samarbeidet med det trondheimsbaserte selskapet for et par år siden.  

Fortress Fund bidro med tidligfasekapital, og inkubatoren selv bidro med kompetanse inn i virksomheten, som har utviklet en programvare for beslutningsstøtte innen kraftsektoren. Plattformen er basert på kunstig intelligens og skal hjelpe produsenter av fornybar kraft med hvordan de planlegger når det oppstår perioder med usikkerhet i pris og produksjon. Versiro har også som mål å gjøre det enklere å drive dag-til-dag-handel i kraftmarkedene.  

Fortress Fund, med sin kombinasjon av bransjekompetanse, folkene i fondet og tilknytning til sterke fagmiljøer innen energi, var en spesielt god match for oss. I tillegg til å hjelpe oss med kapital for å vokse, tilbyr de et stort nettverk og relevant kompetanse. Det gjør at vi kan unngå mange fallgruver – fordi vi kan lene oss på erfaring som er bygget opp fra før, sier Simon Risanger, som er én av to gründere i Versiro. 

Ideen og konseptet til gründerne Risanger og Markus Löschenbrand dukket opp under separate doktorgradsarbeider på NTNU, der de begge forsket på kraftsystemer innen industriell økonomi og industriledelse og elkraftteknikk. I arbeidet med å kommersialisere forskningen, skapte de Versiro i 2022. 

Mikael Melitshenko, Head of Venture I Smart Innovation, mener de er heldige som har Versiro i porteføljen.  

Bildet viser tre smilende menn.
GOD MATCH: Daglig leder i Fortress Fund, Lorenzo Ruscelli (fra venstre), har stor tro på Versiro-gründerne, Simon Risanger og Markus Löschenbrand.
Foto: Mari K. Buckholm, Smart Innovation Norway

– Det er et meget innovativt selskap med kloke hoder. Alt som har med alternativ energi å gjøre har i dag et enormt potensial. Her er det store internasjonale muligheter. Vi kan åpne dører til disse store markedene og bidra med rådgiving til ledelsen i selskapet. Det å ha tilgang til ressurspersoner med mange års erfaring er gull for et gründerselskap, mener Melitshenko. 

Versiro har vært aktive i gründermiljøet 6AM/Digs i Trondheim, og ble tatt opp i Startuplabs akseleratorprogram i 2023. Selskapet ser på Tyskland som et foregangsland i det grønne skiftet, og planlegger å lansere produkt der og i Sverige og Danmark i løpet av året. De har et internasjonalt team med medlemmer i Uppsala, Wien og Bratislava.  

– Skal det grønne skiftet skje i praksis, må man komme opp med slike løsninger. Det trengs nye prosesser for å tilrettelegge for den store endringen som innebærer en planlagt tredobling av fornybar energiproduksjon i løpet av seks år, sier Risanger. 

Som en motsats til uforutsigbarheten i kraftsystemene, har de utviklet en AI-modell som fanger opp svært mye data.  

– For å få fornybar energi inn i miksen og skape den nødvendige fleksibiliteten, må vi blant annet sluse inn værmeldinger, live-strømmer fra kraftbørsene, prognoser på fornybar energi, samt diverse datakilder i ulike format. Dette skal prosesseres, og analysene presenteres i sanntid. Dette er ingen liten utfordring, siden det er beregninger på store mengder komplekse data fra ulike kilder som skal være enkelt og sikkert tilgjengelig, sier gründeren. 

Fakta Smart Innovation Norway

  • Smart Innovation Norway er et non-profit forsknings- og innovasjonsselskap, som arbeider for det grønne skiftet og nye bærekraftige arbeidsplasser. De hjelper bedrifter og kommuner med anvendt forskning, innovasjon og kommersialisering innen bærekraftig energi, anvendt kunstig intelligens, digitalt entreprenørskap, smarte byer og sosial og adferdsmessig innovasjon. Selskapet er blant de fremste i Norge innen EU-forskning. 
  • Siva er deleier i selskapet gjennom Smart Innovation Holding AS. 

– Bidrar til å gjøre hele havbruksnæringen mer bærekraftig 

– Bidrar til å gjøre hele havbruksnæringen mer bærekraftig 

Årets Sivapris går til Ragn-Sells Havbruk for deres målrettede arbeid med bærekraftige løsninger som skal støtte havbruksnæringen i å nå sine vekstmål mot 2050. Gjennom sin innovative tilnærming bidrar selskapet samtidig til å sikre verdens matbehov. 

Sivaprisen skal inspirere og løfte fram selskaper som driver frem grønn omstilling. Produktutviklingssjef Ole Arthur Vaage i Ragn-Sells Havbruk mottok prisen på vegne av selskapet. Her sammen med statssekretær Tomas Norvoll i Nærings- og fiskeridepartementet og administrerende direktør Jan Morten Ertsaas i Siva – Selskapet for industrivekst. Fotograf Sigrid Øberg/Siva

Prisen og prispengene på 250 000 kroner ble delt ut av statssekretær Tomas Norvoll på vegne av
Siva – Selskapet for industrivekst, under Siva partnersamling i Bodø. 

Ragn-Sells Havbruks løsninger understøtter Regjeringens mål i næringspolitikken gjennom å bidra til økt verdiskaping i norsk økonomi, økt bærekraft i havbruksnæringen, økt investering i nye bedrifter, flere arbeidsplasser, samt økt eksport fra fastlands Norge. Vi gratulerer så mye med Sivaprisen 2024, sier statssekretær Tomas Norvoll i Nærings- og fiskeridepartementet (NFD). 

En pådriver

Ragn-Sells Havbruk er i seg selv en bærekraftig virksomhet, og produktene har et tydelig positivt klimaavtrykk som har funnet sin plass i et større nettverk. De har vært en sentral pådriver i arbeidet med å bygge nye verdikjeder for behandling og videreutvikling av slam, som bidrar til grønn omstilling i hele havbruksnæringen. 

Sivaprisen skal inspirere og løfte fram selskaper som driver frem grønn omstilling. Produktutviklingssjef Ole Arthur Vaage i Ragn-Sells Havbruk mottok prisen på vegne av selskapet. Her sammen med statssekretær Tomas Norvoll i Nærings- og fiskeridepartementet og administrerende direktør Jan Morten Ertsaas i Siva – Selskapet for industrivekst. Fotograf Sigrid Øberg/Siva

– Dette er et glimrende eksempel på hvordan små og mellomstore bedrifter kan drive fram grønn omstilling. Ragn-Sells Havbruk har ikke bare utviklet nye løsninger, men også stimulert til samarbeid med partnere og kunder i verdikjeden. Gjennom dette bidrar de til en koordinert satsing på grønn omstilling i verdikjeden, de bidrar til å skape en modell for sirkulær økonomi i en svært kritisk sektor for Norge, og de bidrar til nye eksportmuligheter for norskproduserte produkter. Dette gjør dem til en forbilledlig vinner av Sivaprisen 2024, i sterk konkurranse med andre veldig gode kandidater, sier administrerende direktør Jan Morten Ertsaas i Siva.  

Prisvinneren selv mener det er en ære å motta prisen. 

– Denne anerkjennelsen motiverer oss til å fortsette arbeidet med å utvikle bærekraftige løsninger for havbruksnæringen. Vi ser på dette som et bevis på at vår innsats gjør en forskjell, både for miljøet og for norsk næringsliv, sier produktutviklingssjef Ole Arthur Vaage i Ragn-Sells Havbruk. 

Lykkelig vinner av Sivaprisen 2024, Ragn-Sells Havbruk, representert ved produktutviklingssjef Ole Arthur Vaage. Fotograf Sigrid Øberg/Siva

Dette er et glimrende eksempel på hvordan små og mellomstore bedrifter kan drive fram grønn omstilling.

- Jan Morten Ertsaas

Sterkt finaleheat

Blant et stort antall nominerte bedrifter, gikk fem videre til finalen. Etter en åpen avstemning og intervju av egen fagjury ble det utpekt en vinner. Fagjuryen besto av Jens Brustad, CEO i fjorårets vinner Looping AS, investeringsdirektør Ann Tove Kongsnes i Investinor, og administrerende direktør Jan Morten Ertsaas i Siva. 

De øvrige finalistene til prisen var Avju Solutions, Greenerway, Kitemill og Revixit. 

Juryens begrunnelse

I juryens begrunnelse heter det at «Slam fra havbruksnæringen er en betydelig miljøutfordring som kan føre til forurensning av fjorder og havområder, og hindre bærekraftig vekst i næringen. Gjennom utvikling av innovative løsninger for oppsamling og foredling av slam fra havbruksnæringen bidrar Ragn-Sells Havbruk til sirkularitet og økt bærekraft slik at næringen skal kunne nå sine mål om sterk vekst frem til 2050.  

Ved å utvikle og ta i bruk ny teknologi for oppsamling og foredling av slam tilfredsstiller Ragn-Sells Havbruk tema for årets Sivapris FRA IDÉ TIL INDUSTRI – oftere og raskere. Selskapet legger til rette for å akselerere grønn omstilling i havbruksnæringen. Selskapet bidrar til rask omstilling ved å ta i bruk ny grønn teknologi, utnytte og omforme avfall til verdifulle produkter i samarbeid med partnere og kunder i verdikjeden. I sum bidrar dette til å styrke aktørenes og hele næringens konkurransekraft».  

Fakta - om Sivaprisen 2024

  • Sivaprisen er på 250.000 kroner 
  • Nominerte må tilfredsstille minst tre av seks evalueringskriterier 
  • Prisen deles ut årlig til et miljø eller en bedrift som har fått bistand fra Sivastrukturen.  
  • Vinner kåres ved hjelp av en åpen avstemning på web og av en fagjury 

Årets pristema er «Fra idé til industri – oftere og raskere». 
Formålet med årets pris er å løfte fram små og mellomstore bedrifter (SMB-er) som har bidratt til grønn omstilling i nye eller etablerte virksomheter og/eller verdikjeder. 

“Oftere og raskere” kan omfatte rask omstilling ved å ta i bruk ny grønn teknologi, nye grønne råvarer, energiformer, forretningsmodeller, tjenester, samarbeidskonstellasjoner, eller kunder - kort sagt noe nytt som bidrar til å styrke aktørenes konkurransekraft.

Tidligere vinnere:

Sivaprisen ble i år delt ut for niende gang. Tidligere vinnere inkluderer NCE Maritime Clean Tech (2016), Oslo Cancer Cluster Incubator (2017), Brødrene Aa (2018), Hallingplast (2019), Artic Nutrition (2020) og Cinderella Eco Group (2021), Foamrox (2022), Looping (2023).  

Aktørene er forskjellig i type virksomhet, men felles for alle er evnen og viljen til innovasjon og nytenking.

Rekorddeltakelse på Siva partnersamling i Bodø 

Rekorddeltakelse på Siva partnersamling i Bodø 

Siva - Selskapet for industrivekst samler hele 226 deltakere til årets Siva partnersamling i Bodø. Det er rekordhøyt for konferansen, som arrangeres for 19. gang.  

Bildet viser en by i solnedgang
Foto Drone Nord

Deltakerne kommer fra innovasjonsselskaper og industrielle testsenter som er knyttet til Siva sine nasjonale programmer og ordninger, samt fylkeskommuner fra hele Norge. 

En nasjonal drivkraft
– Her samler vi noen av de viktigste aktørene for at Norge skal lykkes med bærekraftig omstilling. Når vi løfter sammen kan vi gjøre en stor forskjell for norsk industri og næringsliv, sier Randi Torvik, fagleder for inkubator og næringshage i Siva.

Fra ide til industri
Årets samling finner sted på Quality Hotel Ramsalt 13.–14. november. Tema er industri- og innovasjonskultur, og samarbeid som drivkraft for raskere innovasjons- og utviklingsløp i Norge. Prestasjonskultur og lagbygging står også sentralt, med Bodø/Glimt på programmet for å dele sin suksessoppskrift. Deltakerne vil også besøke flere fremtidsrettede bedrifter i Bodø-området, inkludert Rapp Bomek, Løvold Havpark, First Scandinavia, PowerOffice og Craig Alibone Chocolate.

Høythengende pris
Et av konferansens høydepunkter blir utdelingen av Sivaprisen 2024, som løfter fram små og mellomstore bedrifter som har bidratt til grønn omstilling i nye eller etablerte virksomheter og verdikjeder. Prisen, som består av 250 000 kroner samt heder og ære, deles ut av statssekretær Tomas Norvoll fra Nærings- og fiskeridepartementet på vegne av Siva – Selskapet for industrivekst.  

Fakta

  • Siva partnersamling er en årlig møteplass for næringshager og inkubatorer i Sivas nasjonale næringshage- og inkubasjonsprogram samt ordningen Norsk katapult. 
  • Formål: Å inspirere og dele beste praksis, videreutvikle og bygge nettverk, samt gi deltakerne påfyll av relevant kompetanse som skal bidra til å sikre bærekraftig industriell verdiskaping og produksjon i hele Norge 
  • Lokasjon: Siva partnersamling arrangeres årlig på ulike steder i Norge. Årets konferanse finner sted i Bodø. 

Amerikanske Amogy: På Stord avkarboniseres internasjonal skipsfart med ammoniakk 

Amerikanske Amogy: På Stord avkarboniseres internasjonal skipsfart med ammoniakk 

På Stord finner vi Energy House (SENC), en verdensledende testfasilitet for nye energiløsninger til maritim sektor. Der testes nå en reaktor med en amerikansk løsning som omdanner ammoniakk til hydrogen som kan brukes i brenselceller. For maritime fraktefartøy kan dette bli en viktig løsning i en avkarbonisert fremtid til havs. 

På Stord avkarboniseres internasjonal skipsfart med ammoniakk. Foto Sustainable Energy
På Stord avkarboniseres internasjonal skipsfart med ammoniakk. Foto Sustainable Energy

Fire studenter ved amerikanske MIT kom opp med det de syntes var en strålende idé for «grønn» skipsfart. Kvartetten stiftet i 2020 selskapet Amogy og hentet inn kapital fra kjente investorer som SK Innovation, AP Ventures, Amazons Climate Pledge Fund og Saudi Aramco Energy Ventures.  

Testfasiliteter fant de litt lenger unna, nærmere bestemt hos Sustainable Energy på Stord. Katapultsenteret er en del av ordningen Norsk katapult, som forvaltes av Siva.  

– Vi tilbyr et unikt senter for utvikling og testing av hydrogen- og ammoniakkteknologi. Ingen andre, verken i Europa eller i verden ellers, kan tilby fasiliteter, logistikk og kompetanse på samme sted, sier leder for Sustainable Energy, Willie Wågen. 

Amogys forretningsidé sender drivstoff gjennom en mobil ammoniakk-reaktor. Crackeren (se faktaboks) henter ut hydrogen fra drivstoffet og sender det videre til en brenselcelle. De startet i det små med droner (5 kW), og fortsatte med traktorer (100 kW) og lastebiler (300 kW). For å ta det neste steget, 1 MW til havs, måtte de altså se til Norge.  

 – Internasjonale teknologiselskaper som Amogy er viktig for å utvikle norske verdikjeder. Det skapes norske arbeidsplasser ved etablering av en norsk avdeling, de utfordrer norske underleverandører og partnere, samt videreutvikler servicetilbydere, sier Wågen. 

Bildet vier to menn som tar hverandre i hånden.
FREMTIDENS MARINE DRIVSTOFF: Daglig leder Christian Berg i Amogy Norway og daglig leder Willie Wågen i katapultsenteret Sustainable Energy jobber sammen for å gjøre den maritime næringen utslippsfri. Foto: Sustainable Energy

 

Amogy Norway, med hovedkontor i Stavanger, ble etablert i september 2022 og hentet inn tidligere Yara-direktør Christian W. Berg for å styre skuta.  

– Det mest spennende med Amogy er at de har tatt det beste fra to verdener: Hydrogen er vanskelig å transportere og lagre om bord på et skip, mens ammoniakk er lett å transportere og lett å lagre. Samtidig er det den beste hydrogenbæreren, forklarer han.  

Ammoniakk er et giftig stoff som krever god sikkerhet. Hele prosessen foregår om bord i fartøyet og er skalerbar. Amogy har imidlertid gjort en rekke tester ved Energy House som viser at hydrogenet fra crackeren faktisk kan brukes i brenselceller. 

Katapultsenteret Sustainable Energy har skapt en infrastruktur for ammoniakk som også er benyttet i fullskalatest av Wärtsilä-motorer, samt Alma Clean Power, med en vellykket testing av verdens første 6 kW ammoniakk brenselcellesystem. 

– Sustainable Energy på Stord har vært enormt viktig for oss, både når det gjelder bruk av testlaben og den unike kompetansen katapultsenteret innehar. Vi liker den norske modellen hvor flere konkurrerende selskap deler erfaringer på samme testsenter. Alle tjener på det, mener Christian Berg. 

Slik fungerer en cracker:

Foto Sustainable Energy

Ammoniakk fungerer som bærer for hydrogen som deretter kan brukes i brenselceller til å produsere strøm.Ammoniakkcracking omdanner ammoniakk tilbake til hydrogen i stor skala. Ammoniakk-crackeren er en ovn der ammoniakksyntese-reaksjonen reverseres ved høye temperaturer. Den utskilte gassen består hovedsakelig av hydrogen og nitrogen. 

 

 

 

 

Investerer ytterligere i Frier Vest

Investerer ytterligere i Frier Vest

Siva – Selskapet for industrivekst investerer ytterligere 100 millioner kroner, og øker sin eierandel til nesten 34 prosent i Frier Vest Holding AS.

Bilde av havneområdet under arbeid
Foto: Ove Gunleksen/Grenland Havn

Etter investeringen er Frier Vest Holding AS eid av Grenland Havn IKS (45,94 prosent), Siva (33,94 proent) og Bamble kommune (20,11 prosent). 

Styrker konkurranseevnen

Kapitaltilførselen øker egenkapitalen i Frier Vest Holding AS. Det styrker industriområdets konkurranseevne som en attraktiv lokasjon for fremtidig grønn industri, og er essensielt for å realisere både pågående og planlagte prosjekter. 

– Med Sivas nye kapitalinnsprøytning står vi enda sterkere rustet til å møte fremtidens utfordringer og muligheter, sier styreleder Øyvind Hasaas i Frier Vest Holding AS. 

Langsiktig samarbeid

Siva har vært en viktig aktør i utviklingen av Frier Vest. Selskapets tilstedeværelse på eiersiden gir en sterk finansiell ryggdekning som er avgjørende i arbeidet med å utvikle området til en ledende grønn industripark.   

– Vårt engasjement i Frier Vest handler om å akselerere utviklingen av et internasjonalt attraktivt industriområde. Nå har vi et solid fundament for videre vekst, og muligheten til å tiltrekke oss nye investorer og samarbeidspartnere, sier Steinar Jørstad, direktør for eierskap og eiendom i Siva. 

– Vår visjon er å bidra til etableringen av grønne industriparker på en forutsigbar og kostnadseffektiv måte. Gjennom tett samarbeid med industrien og andre aktører, legger vi til rette for innovative og fremtidsrettede løsninger for industribygg og industriparker, sier Jørstad. 

Nå har vi et solid fundament for videre vekst, og muligheten til å tiltrekke oss nye investorer og samarbeidspartnere

- Steinar Jørstad

Siva kjøper bygg for å styrke norsk batterisatsing

Siva kjøper bygg for å styrke norsk batterisatsing

Siva - Selskapet for industrivekst blir ny eier av bygget som huser batteriteknologiselskapet Beyonder. Investeringen skal styrke Beyonders evne til å hente kapital, og på sikt Norges posisjon i den europeiske batteriverdikjeden.

Bildet viser fem personer som står oppstilt foran et bygg.
Fra venstre prosjektsjef Øyvind Eklo, investeringssjef Kristian Strømmen og eiendomssjef Aleksander Bergersen fra Siva. Administrerende direktør Tove N. Ljungquist og økonomidirektør Bjarte Magnussen fra Beyonder AS til høyre. Foto: Beyonder

Frigjør kapital

Gjennom Sivas investering i bygget får Beyonder større handlingsrom til å utvikle sin virksomhet.  

Profilbilde mann
Steinar Jørstad, direktør for eierskap og eiendom i Siva. Foto Siva

– Beyonder har i dag kapital bundet opp i eiendomsselskapet gjennom et lån. Sivas investering bidrar i første omgang til å frigjøre denne kapitalen, slik at selskapet kan fokusere på drift og kommersialisering, sier Steinar Jørstad, Sivas direktør for eierskap og eiendom,

 Siva investerer i eiendom med mål om å sikre bærekraftig industriell verdiskaping og produksjon i hele Norge. Selskapet går inn som en langsiktig eier som kan videreutvikle bygget for fremtidens industriproduksjon, og Jørstad presiserer også i dette tilfellet Siva sin rolle som byggeier.  

– Beyonder har investert i sin batterisatsing over åtte år, og blant annet fått god hjelp av Innovasjon Norge på veien. Beyonder jobber nå med å tiltrekke seg flere investorer for å videreutvikle selskapet. Den viktigste effekten av Sivas investering for dem, er på deres prosess for kapitalinnhenting, sier han. 

En solid eier 

Profilbilde av en dame
Administrerende direktør i Beyonder Tove N. Ljungquist. Foto Beyonder

 Beyonder har i dag utviklet produkter, har tilgang på kommersiell storskala produksjonskapasitet og har mottatt sin første skalaordre. Teknologien til selskapet vurderes som viktig for Norge sin utvikling av en helhetlig batteriverdikjede og kompetanse på dette området. 
 
Siva er en solid og langsiktig eier. Deres inntreden frigjør kapital og gir oss mulighet til å fokusere på videreutvikling av selskapet. Dette vil styrke vår posisjon i den europeiske batteriverdikjeden og bringe oss et skritt nærmere målet om å bli verdensledende innen bærekraftig batteriproduksjon, sier administrerende direktør Tove N. Ljungquist i Beyonder.

 

 

 

Beyonder i Sivastrukturen

Før Beyonder etablerte egne forsknings- og fabrikklokaler på Forus, var selskapets gründer Svein Kvernstuen i flere år en del av Sivainkubatoren Validé. Her fant gründeren kontorplass og verdifull støtte fra inkubatoren, som blant annet stilte med rådgivning og fungerte som døråpner og sparringspartner i sitt inkubatormiljø. Beyonder rekrutterte etterhvert Bjarte Magnussen som CFO. Han hadde før det jobbet i flere år i Valide, og blant annet vært ansvarlig for etablering av selskapets første pre-såkorn fond, Valide Invest I.

Kvernstuen og Magnussen deltok også i Validé sitt vekstprogram ITSA Growth, et fire måneder langt akseleratorprogram for selskaper med ambisjoner om vekst. Flere bedrifter fra samme ITSA-kull har siden utmerket seg som innovative og solide vekstselskaper, blant dem Cemonite (tidligere Saferock), Intoto og NablaFlow.

Beyonder og Validé har fortsatt et tett og fruktbart samarbeid, med erfaringsoverføring til nye gründerselskaper og dialog om tema som for eksempel møteplasser, investormuligheter og mulig co-finansiering.

 

Faktaboks Beyonder

Beyonder er et ledende batteriteknologiselskap etablert i 2016. Selskapet har, basert på sin egen proprietære teknologi, utviklet, kvalifisert og sertifisert sine egne produkter kalt BePowered. BePowered-produktene bidrar til det grønne skiftet gjennom sine kostnadseffektive, miljøvennlige og energieffektive egenskaper. Beyonder har tilgang til en årlig ekstern produksjonskapasitet for det kvalifiserte produktet på 2,4 GWh.   

Hovedkontoret ligger i Sandnes, hvor de har en mangfoldig arbeidsstyrke med ansatte fra flere nasjonaliteter, og med ulik ekspertise. I tillegg til å skape innovative battericeller, er de sterkt engasjert i å skape bærekraft gjennom hele verdikjeden. De fokuserer på bærekraftige materialer i celleutformingen, med mål om å akselerere bruken av elektrisitet i industrien ved å tilby høyytelses energilagringssystemer som både er moderne og bærekraftige, og skapt for fremtidens energibehov.   

Fakta Siva

Siva er et statsforetak som bidrar til å sikre bærekraftig industriell verdiskaping og produksjon i hele Norge. Det gjøres med en unik kombinasjon av ulike virkemidler, som blant annet investeringer i eiendom og industriparker. På den måten kan Siva tilby attraktive industribygg for etablering av bærekraftig produksjon, i tett samspill med industrien, kommuner, det øvrige virkemiddelapparatet og annen offentlig og privat kapital. 

Dette er de nye klyngene i Norwegian Innovation Clusters

Dette er de nye klyngene i Norwegian Innovation Clusters

I dag kunngjøres de nye medlemmene til klyngeprogrammet Norwegian Innovation Clusters. 11 klynger fra hele landet er tatt inn i programmet.

Bildet viser en gjeng som står sammen hvor noen holder en blomsterbukett
Opptaket til klyngeprogrammet ble offentliggjort hos Innovasjon Norge 26. september. F.v: Delphine Costa (Life Science Cluster), Bent Gjendem (Finance Innovation), Naomi Ichihara Røkkum (Construction City Cluster), Robin Løvslett (Norwegian Space Cluster), Wanja Bordewich (Cyber Security Cluster), Bård Stranheim (Powered by Telemark), statssekretær Vegard Grøslie Wennesland i Nærings- og fiskeridepartementet, direktør for strategisk stab Eva Camerer i Innovasjon Norge, Keith Mellingen (VRINN), Benedikte Bekkevold Hansen (Norsk senter for sirkulærøkonomi), Thomas Bjørdal (Renergy), Ole Nicolai Staurland Aarbakke (Norwegian Seaweed Cluster) og Birthe Espeland (Proptech Innovation). Tom Hansen/Innovasjon Norge

– De nye klyngene representerer noe av det beste fra norsk innovasjon og samarbeid på tvers av sektorer og regioner. Det er utrolig inspirerende å se hvordan ulike konstellasjoner av bedrifter, forskningsmiljøer og andre går sammen og skaper noe hver enkelt ikke kunne skapt alene, sier næringsminister Cecilie Myrseth (Ap).

Innovasjon Norge fikk inn 43 søknader om opptak til klyngeprogrammet Norwegian Innovation Cluster (NIC) etter vårens utlysningsrunde. 23 klynger kom inn til intervju, og 11 har kommet med i NIC.

– Det var tøff konkurranse og mange gode klynger som søkte. Vi ser at det har grodd godt og at det er et stort behov for klyngeprogrammet, sier administrerende direktør Håkon Haugli i Innovasjon Norge.

Klyngeprogrammet driftes av Innovasjon Norge i samarbeid med Siva og Forskningsrådet og tilbyr tre programnivå, alle med tre års varighet: NIC Connect, NIC Explore og NIC Impact. Hvert nivå har spesifikke mål for å fremme samarbeidsbasert utvikling og vekst. NIC Connect skal primært bygge nettverk og innovasjonsevne. I NIC Explore bygges det videre på klyngenes tidligere arbeid, og det legges vekt på kompetanseheving, omstillings- og innovasjonsevne. NIC Impact legger listen høyere for å skape økonomisk vekst, og forberedelser for eksport og skalering.

– De nye klyngene representerer noe av det beste fra norsk innovasjon og samarbeid på tvers av sektorer og regioner.

- næringsminister Cecilie Myrseth

Disse klyngene er tatt opp i NIC:

NIC Connect:

Norwegian Seaweed Cluster: Klynge for makroalgeindustrien med hovedsete på Sandhornøy, Nordland. Norwegian Seaweed Association har gått i bresjen for å danne en klynge med mål om å styrke utviklingen av tangindustrien.

VRINN: Teknologiklynge av selskaper innen VR, AR og gamification, med hovedsete på Innlandet Målet med klyngen er å tilby medlemmene en plattform for å utveksle ideer, utvikle prosjekter og dermed sammen fremme utviklingen av fremtidens læring.

Cyber Security Cluster: Klynge for cybersikkerhet med hovedsete på Innlandet. Klyngens formål er å bygge en robust cybersikkerhetsindustri i Norge gjennom kompetanseutvikling, innovasjon og eksport av ledende løsninger. Samler nær 40 bedrifter og organisasjoner.

Norwegian Space Cluster: Klynge for norsk romnæring. Formålet med klyngen er å samle hele romindustrien i Norge, kartlegge deres behov og ønsker, og videre sikre en god kobling med romindustrien internasjonalt.

 

NIC Explore:

Life Science Cluster: Klynge for livsvitenskap med hovedsete i Oslo. The Life Science Cluster jobber for å realisere potensialet til Norges livsvitenskapssektor, bringe bærekraftige løsninger til samfunnet og skape flere arbeidsplasser.

PropTech Innovation: Bygg- og eiendomsklynge med hovedsete i Bergen. Klyngen samler aktører fra hele bygg- og eiendomsbransjen for å utvikle grønne verdikjeder som fremmer innovasjon, reduserer klimaavtrykket og øker effektiviteten i hele bransjen.

Construction City Cluster: Klynge for bygg-, anlegg- og eiendomsbransjen med hovedsete i Oslo. Målet er å fremme samarbeid og innovasjon for å skape en mer effektiv, grønnere og mer konkurransedyktig bransje. Klyngen utvikler et stort arbeidsområde som skal stå klart på Ulven i 2025.

Norsk Senter for sirkulærøkonomi: Klynge for sirkulærøkonomi med hovedsete i Asker. Klyngen har nær 100 private, bedrifts- og organisasjonsmedlemmer og er et utviklings- og kompetansesenter for bedrifter og organisasjoner som ser forretningsmuligheter i det grønne skiftet.

Powered by Telemark: Teknologi- og industriklynge med hovedsete i Grenland. Klyngen har mål om å gjøre Grenland til en internasjonal foregangsregion for grønn industriomstilling. Ambisjonen er å bli verdens første klimapositive industriregion innen 2040.

NIC Impact:

Finance Innovation: Fintechklynge med hovedsete i Bergen. Har som mål å styrke det norske fintech-økosystemet gjennom å fremme teknologisk innovasjon og samarbeid innen finans og teknologi. Består av rundt 100 medlemsbedrifter.

Renergy: Fornybarenergiklynge med hovedsete i Trondheim. Klyngen jobber for bærekraftig verdiskaping og omstilling til fornybarsamfunnet ved å fremme innovasjon, økt produksjon og effektiv bruk av fornybar energi og tilhørende teknologier. Mer enn 100 medlemmer og samarbeidspartnere som representerer en komplett verdikjede.

Om klyngeprogrammet:

Norwegian Innovation Clusters (NIC) er et samarbeidsprogram som Innovasjon Norge drifter sammen med Siva og Forskningsrådet. Hensikten er å styrke evnen til samarbeid og innovasjon blant norske bedrifter, slik at de kan løse utfordringer og skape konkurransefortrinn i fellesskap. Programmet finansieres av Nærings- og fiskeridepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet.

For 2025 vil klyngeprogrammet bestå av 24 klynger som finansieres med opptil 120 millioner kroner.

Les mer på NICs hjemmesider: https://nic.innovasjonnorge.no/

 

 

Siva styrker ordningen Norsk katapult med nye katapultnoder

Siva styrker ordningen Norsk katapult med nye katapultnoder

Siva – Selskapet for industrivekst har fullført utvelgelsen og utnevnelsen av åtte katapultnoder under ordningen Norsk katapult. Små og store bedrifter får nå enda bedre og enklere tilgang til testfasiliteter og industrikompetanse over hele Norge.

 

– Det er viktig at norske bedrifter har god tilgang til kompetanse og gode testfasiliteter for å sikre konkurransekraft og bærekraftig utvikling. Derfor er de nye katapultnodene gledelig nytt for bedrifter over hele Norge, sier næringsminister Cecilie Myrseth. 

Samarbeider med industrien

Norsk katapult har med fem nasjonale katapultsentre etablert seg som en viktig ordning for fornyelse og omstilling av norsk næringsliv, og er i samarbeid med tunge, norske industriaktører en viktig drivkraft for bærekraftig industriell verdiskaping og produksjon i hele Norge. Siva jobber kontinuerlig med å videreutvikle ordningen og bygge opp en helhetlig nasjonal testinfrastruktur. De nye nodene er en del av dette arbeidet.

Etter en grundig prosess, som også har involvert Innovasjon Norge, er det valgt ut åtte noder som skal forsterke den eksisterende testinfrastrukturen og sørge for at bedrifter i hele landet får økt innovasjonsevne, raskere omstilling og styrket konkurransekraft. Fagleder for team katapult i Siva, Kjersti Veum, mener dette bidrar til å forsterke den industrielle utviklingen i distriktene. 

– Nodene representerer en god tematisk spredning, og bidrar til å styrke innsatsen innenfor hvert av katapultområdene produksjonsteknologi, materialutvikling, digitalisering i praksis, grønne energiløsninger og havnæringer, sier Veum.  

– Med nodene øker vi også tilgjengeligheten til ordningen. Alle katapultsentrene og nodene skal samarbeide tett for å gi bedriftene akkurat den hjelpen de trenger, uavhengig av geografi, enten det dreier seg om anvendelse av robotteknologi, prosessindustri eller fiskehelse.   

– Det er viktig at norske bedrifter har god tilgang til kompetanse og gode testfasiliteter for å sikre konkurransekraft og bærekraftig utvikling.

- Cecilie Myrseth

Sterkere og bredere katapultordning

De nye katapultnodene er valgt ut basert på deres evne til å levere de beste og sterkeste industrielle løsningene. Siva mottok 23 godt kvalifiserte søknader, og konkurransen har vært tøff. Siva er svært fornøyd med de aktørene som nå er valgt ut. Spesielt området havnæring får et betydelig løft.  

– Ledende industrielle miljøer i hele landet bidrar nå med å bygge opp de beste industrielle landslagene som små og mellomstore bedrifter kan dra nytte av, og vi har planer om å akselerere industrisatsingen ytterligere, sier Kjersti Veum i Siva.

Tabell: Oversikt over nye katapultnoder

Hovedsøker  Fokus / spesialkompetanse i noden  Katapultområde  Geografi 
Industriutvikling Vest / Kompetansesenter for robotteknologi (KORT)  Anvendelse av robotteknologi  Produksjonsteknologi (Manufacturing Technology)  Vestland 
Kongsberg Klyngen  Systemteknologi og integrering av verdikjeder  Produksjonsteknologi (Manufacturing Technology) + Fornybar energi (Sustainable Energy)  Buskerud 
Proventia (Herøya)  Prosessindustri (kjemikompetanse) og satsing på hydrogen  Utvikling og test av materialer (Future Materials) + Fornybar energi (Sustainable Energy)  Vestfold og Telemark 
Smart Innovation Norway  Anvendelse av AI-teknologi  Digitalisering (DigiCat)  Østfold 
Testination / Ocean Autonomy Cluster  Autonomi i havrommet  Digitalisering (DigiCat)   Trøndelag 
NCE Aquaculture  Fiskehelse  Havnæringer (Ocean Innovation)  Nordland 
KUPA  Oppdrettsnæring (rødfisk), fiskehelse, videreforedling, test i arktisk klima  Havnæringer (Ocean Innovation)  Troms og Nordre Nordland 
Cod Cluster  Oppdrettsnæring og villfangst (hvitfisk), automatisering og effektivisering, videreforedling  Havnæringer (Ocean Innovation)  Finnmark, Troms og Nordre Nordland 

Fakta: Bakgrunn

I statsbudsjettet for 2022 ble det bevilget 40 millioner kroner til «testfasiliteter i distriktene». Som et resultat av dette ble det i starten av 2023 igangsatt et pilotprosjekt med åtte katapultnoder, med gode resultater. En utlysning for å etablere permanente katapultnoder ble offentliggjort i 2024, og åtte søkere er nå plukket ut. Disse blir en del av en nasjonal testinfrastruktur, og tilknyttet de fem eksisterende katapultsentrene. 

Nytt verftsbygg styrker den blå næringen i nord

Nytt verftsbygg styrker den blå næringen i nord

Med åpningen av et splitter nytt verft på Skjervøy i Nord-Troms, er den maritime industrien i Nord-Norge rigget for fremtiden. Sivas investering på 100 millioner kroner er en kraftig satsing på den grønne omstillingen av maritim sektor. 

Bildet viser et skipsverft
Siva har investert cirka 100 millioner kroner i verftet som skal bygge, utruste, reparere og vedlikeholde båter og skip. Foto Siva

– Det er gledelig at etablerte aktører innenfor verftindustrien vil satse videre i nord. Det nye verftet vil være et viktig bidrag til videreutvikling av maritim industri og sjømatnæringen i nord, sier næringsminister Cecilie Myrseth. 

Roser godt samarbeid

Siva - Selskapet for industrivekst har investert cirka 100 millioner kroner i verftet som skal bygge, utruste, reparere og vedlikeholde båter og skip. Bygningen består av en 30 meter høy slipphall på 2850 kvadratmeter, med tilhørende kontorer, garderober og kantine.  

– For oss markerer dette en ytterligere industriell satsing innen de maritime og marine næringene, hvor vi legger til rette for verdiskaping og grønn omstilling i hele Nord-Norge, sier direktør for Eierskap og eiendom i Siva, Steinar Jørstad. 

Han mener det nye verftsbygget viser at ambisiøse satsinger kan bli realisert raskt når industrien, kommuner, fylkeskommuner, virkemiddelapparatet og offentlig og privat kapital spiller godt sammen. 

– For oss markerer dette en ytterligere industriell satsing innen de maritime og marine næringene, hvor vi legger til rette for verdiskaping og grønn omstilling i hele Nord-Norge.

- Steinar Jørstad

Avgjørende å få på plass

Byggingen er et direkte resultat av et prosjekt fra Sivanæringshagen Halti Næringshage og Leverandørutvikling Havbruk Nord (LNH), som identifiserte et nytt verftsbygg som en nøkkelinvestering for videre vekst og utvikling innen fiskeri- og havbruksnæringen i regionen. De har sammen med MOEN-Gruppen og Olsen Verft utviklet prosjektet, og de to sistnevnte skal samarbeide om etableringen av et driftsselskap for bygget. Skjervøy kommune har på sin side tilrettelagt for bygging gjennom regulering og opparbeidelse av næringsareal. 

– Denne etableringen er en milepel for industriutvikling i Skjervøy og Nord-Troms, og vi ser fram til å utvikle området videre for å gi næringslivet enda større utviklingskraft, sier ordfører Ørjan Albrigtsen i Skjervøy kommune. 

En ny verftsæra Nord-Troms

Selv om den offisielle åpningen skjer nå, kunne verftet allerede i august ta imot de første kundene.  

– Dette er etterlengtet, og gir fiskeri- og havbruksnæringen i regionen tilgang til et lokalt tilbud. MOEN Skjervøy markerer starten på en ny æra, og vi ser frem til å levere topp moderne tjenester som møter næringens behov for vedlikehold, reparasjoner og grønn omstilling, sier administrerende direktør Paul Ingvar Dekkerhus i MOEN-Gruppen.    

Fakta Siva - Selskapet for industrivekst

Siva er et statsforetak som bidrar til å sikre bærekraftig industriell verdiskaping og produksjon i hele Norge. Det gjøres med en unik kombinasjon av ulike virkemidler, som blant annet investeringer i eiendom og industriparker. På den måten kan Siva tilby attraktive industribygg for etablering av bærekraftig produksjon, i tett samspill med industrien, kommuner, det øvrige virkemiddelapparatet og annen offentlig og privat kapital. 

Fakta MOEN-Gruppen

Begrepet MOEN har vært uløselig knyttet til verft og skipsbygging i over 100 år. Industrikonsernet MOEN-Gruppen driver verftsvirksomhet, utleie og sirkulærindustri. Selskapet er en pådriver for det grønne skiftet og utvikling av grønne industrikonsepter for marin og maritim sektor, og har på flere områder tatt lederposisjoner innen grønn omstilling.  

Siva og Consto bygger for bærekraftig vekst ved Finnfjord 

Siva og Consto bygger for bærekraftig vekst ved Finnfjord 

Siva - Selskapet for industrivekst har signert en totalentreprisekontrakt med Consto AS om bygging av nytt administrasjonsbygg, lager og verksted ved Finnfjord AS sitt smelteverk på Finnsnes i Senja kommune. Prosjektet skal bidra til at industriselskapet når sitt mål om å bli verdens første utslippsfrie ferrosilisiumverk.

Viser en illustrasjon av et nybygg
Illustrasjon Arkitekt Øystein Thommesen

Kontrakten har en verdi på 137 millioner kroner. Nybygget får et areal på cirka 4700 kvadratmeter, og er en utvidelse av det eksisterende servicebygget som Siva bygget tilbake i 2012. Bygget skal følge strenge miljøkrav fra EU og oppfylle standardene og retningslinjene til medlemsorganisasjonen Grønn byggallianse, som Siva har sluttet seg til. Det sikrer at både energieffektivitet og miljøhensyn ivaretas gjennom hele byggeprosessen. 

Bildet viser tre smilende menn foran en stor kake.
fra venstre: Kjetil Grue, prosjektsjef Consto AS, Geir-Henning Wintervoll, CEO Finnfjord AS og Henrik Vågen, prosjektsjef Siva

 

Bidrag til samfunn og miljø
– Finnfjord AS er en viktig del av norsk industri. Denne investeringen viser hvordan eiendomsverktøyet til Siva kan bidra med kapital og kompetanse for å sikre bærekraftig vekst og verdiskaping med lokale og nasjonale ringvirkninger, sier Steinar Jørstad, direktør for eierskap og eiendom i Siva. 

Han viser til at Finnfjord har en ambisiøs målsetting om å bli verdens første utslippsfrie ferrosilisiumverk, og at utvidelsen er avgjørende for en ytterligere satsing på grønn teknologi og karbonfangst gjennom algeproduksjon. Sistnevnte er et prosjekt som er klart for industriell oppskalering, og mikroalgene brukes allerede som fôr i fiskeindustrien. 

Denne investeringen viser hvordan eiendomsverktøyet til Siva kan bidra med kapital og kompetanse for å sikre bærekraftig vekst og verdiskaping med lokale og nasjonale ringvirkninger,

Steinar Jørstad

Allerede på startstreken
Det er Consto AS som skal stå for byggingen. Selskapet har over flere år samarbeidet godt med Siva om andre prosjekter, samt den pågående byggingen av Forskningsparken Tromsø. Prosjektet i Finnfjord har i løpet av det siste året blitt utviklet i samspill mellom Siva, Finnfjord AS og Consto.  Utviklingen har blitt ledet av byggherres prosjektleder Kjell Håvard Nilsen fra Byggherrerådgiveren AS. 

– Vi er veldig takknemlige for tilliten Siva nok en gang viser oss. Dette er et spennende industriprosjekt med teknisk avanserte installasjoner, og vi har dedikert ressurser med solid kompetanse, erfaring og innsikt for å møte Siva og Finnfjord sine behov. Vi ser frem til et fortsatt godt samarbeid med svært profesjonelle partnere, sier prosjektsjef Kjetil Grue i Consto. 

Grunnarbeidene starter umiddelbart. Forventet ferdigstillelse er i desember 2025. 

Avgjørende samarbeid
Finnfjord AS er allerede verdens mest energieffektive ferrosilisiumverk. Utvidelsen av anlegget er et viktig skritt mot ytterligere innovasjon og vekst, ifølge administrerende direktør Geir-Henning Wintervoll i Finnfjord AS. 

– Dette prosjektet er avgjørende for vår fremtidige utvikling. Gjennom samarbeid med Siva og Consto kan vi fortsette å forbedre vår produksjonseffektivitet og miljøprofil, samtidig som vi bidrar til økt sysselsetting og verdiskaping i regionen.

 

Viser en skisse av et industribygg
Illustrasjon Arkitekt Øystein Thommesen

Siva - Selskapet for industrivekst

Siva er et statsforetak som bidrar til å sikre bærekraftig industriell verdiskaping og produksjon i hele Norge. Det gjøres med en unik kombinasjon av ulike virkemidler, som blant annet investeringer i eiendom og industriparker. På den måten kan Siva tilby attraktive industribygg for etablering av bærekraftig produksjon, i tett samspill med industrien, kommuner, det øvrige virkemiddelapparatet og annen offentlig og privat kapital.

Consto AS

Consto er et av landets ledende konsern innenfor bygg og anlegg. Gjennom kompetente medarbeidere, lokalkunnskap og gode samarbeidspartnere har konsernet sterk gjennomføringsevne til å realisere komplekse prosjekter. Consto har virksomhet i alle landets regioner, samt byggevirksomhet i Sør-Sverige. Konsernet har mer enn 1 300 årsverk i Norge og Sverige. Hovedkontor er i Tromsø. 

Finnfjord AS

Finnfjord er et familieeid smelteverk som produserer ferrosilisium, silika og kraft fra overskuddsvarme. Anlegget sysselsetter 145 årsverk, og har en omsetning på omtrent 1,5 mrd. kr. Selskapet har etablert et eget selskap og salgskontor i Madrid for internasjonal distribusjon av sine produkter. Finnfjord er et av landets største punktutslipp for CO2 og svovel, men er også verdens største og mest energieffektive ferrosilisumsverk, med visjon om å bli verdens første utslippsfrie aktør i sin bransje.