Forfatter: Ragnhild Bjøru

Satser alt på at lakseskinn blir millionindustri

Satser alt på at lakseskinn blir millionindustri

Michal Meyer Nilssen mener det ikke finnes grenser for hva skinn fra laks kan brukes til innen industrier som mote, biler og møbler. Gründeren drømmer om en omsetning på over 100 millioner kroner i 2030, og mener Norskin Materials kan bli en naturlig del av verdikjeden i laksenæringen. 

Publisert 23.02.2023

Bildet viser en dame og mann som står ute på en kai og de tar hverandre i hendene.
Utvikler blått og bærekraftig konsept innen fiskeindustrien. Fra venstre Michal Meyer Nilssen, CEO og Ann-Kristin Skaugvold, administrerende direktør i Benchmark Genetics Salten Foto: Catrine Kildemo, Norskin

Selskapet, som ble etablert i 2017, jobber med å automatisere flåing av stamfisk som tar vare på kvaliteten på skinnet, slik at de kan levere høykvalitetsprodukter til europeiske garverier. Virkemiddelapparatet har hatt mer enn en finger med i det industrielle spillet for å bidra til å utvikle en ny produksjonsform til en næring i vekst. 

– Fiskeskinn er et naturlig materiale som har en lang historie med sine grønne spor, og vil bli en helt naturlig del av den industrielle verdiskapingen innen blå næringer fremover, sier daglig leder Emma Østerbø i katapult-senteret Manufacturing Technology på Raufoss.

Katapulten er en del av ordningen Norsk katapult, som Siva forvalter på vegne av Nærings- og fiskeridepartementet, i tett samarbeid med Innovasjon Norge og Forskningsrådet. 

Automatisering

Fiskeskinn har lenge vært en viktig naturressurs. Under Den andre verdenskrig ble skinn fra torsk, sei, hyse, lange og steinbit benyttet til å lage sko med tresåler. For 20 år siden lanserte designere kolleksjoner av bikinier, miniskjørt og støvletter i fiskeskinn fra oppdrettslaks. Lerøy leverer i dag flere tonn med lakseskinn til et garveri på Island. Islendingene produserer deretter ferdig garvet fiskeskinn, og sender til virksomheter som blant annet lager klær, sko og mobiltilbehør.

– Restavfall fra fiskerinæringen, i dette tilfellet laksenæringen, kommer til å bli en viktig bærekraftig ressurs fra havet. Vi jobber jo stadig med å finne metoder for foredling av norske råvarer, og det å ta skinn fra stamfisk og bruke det til moteprodukter er en utfordring, sier Emma Østerbø.

Norskin har samarbeidet med Manufacturing Technology og deres samarbeidspartnere for å automatisere det som tidligere i stor grad har vært en manuell prosess.

– Måten det har vært gjort på frem til nå, har vært tungvint, med kjempestor laks som har blitt hengt på en krok i taket, og en person som manuelt drar av skinnet. Dette er mye kraftigere enn fiskeskinnet du vanligvis spiser. Det å finne en metode for avskinning som lar seg industrialisere, er typisk det som ligger innenfor vårt kompetanseområde, og preger måten vi jobber på. Vi kan se på prosesser med nye briller, ikke minst fordi kjenner mange andre typer produksjonsprosesser i ulike industrier vi kan teste og eventuelt overføre, forklarer Østerbø. 

Inkubatorbedrift

Hadde det ikke vært for virkemiddelapparatet, hadde ikke gründer Michal Meyer Nilssen hatt så stor fart i prosjektet sitt. Så sent som i 2019 skrev han en oppgave om utnyttelse av fiskeskinn i et entreprenør og økonomisk perspektiv til Nord Universitet i Bodø. Deretter vant han Venture Cup, først i Norge, og deretter globalt. 

– Etterpå tok det helt av, og jeg bestemte meg for at dette må vi satse på, sier han i dag, fire år etter uteksaminering.

Nilssen tok aktivt i bruk virkemiddelapparatet helt fra starten:  

Små og mellomstore bedrifter tilknyttet en Siva-inkubator eller -næringshage kan få støtte til et katapult-prosjekt. Norskin Materials ble en del av Inkubator Salten, inkubatoren i innovasjonsselskapet KPB (Kunnskapsparken Bodø), som er med i Sivas nasjonale inkubasjonsprogram. Inkubatoren skal fremme nyskaping og vekst i nye og etablerte bedrifter i nordregionen Salten, Lofoten og Vesterålen.

Norskin er også en del av KUPA Startup, et innovasjons- og rådgivingsselskap med kontorer i Harstad, Narvik, Finnsnes og Tromsø. Gjennom to søknads- og vurderingsprosesser fikk Norskin Materials tilsagn fra Siva-fondet og tilbud om utviklingsstøtte. Det dreide seg om 100 000 kroner fra Sivafondet i fase 1, og 250 000 kroner i fase 2. Totalt er det en ramme på en halv million kroner som er blitt finansiert i utviklingsfase 2, hvor Siva dekker halvparten.

Bildet viser en person som holder en stor laks med begge hender
Gladlaksen! Foto: Thomas Adriaan Morel

Endret metode etter katapult-testing

– Skinn fra stamfisk er ikke tilgjengelig på markedet i dag, fordi denne typen laks er av en lavere kategori som ikke blir skinnet. Dette byr på miljøproblemer fra en oppdretters perspektiv, forklarer Nilssen.

– Det finnes i dag ingen maskinell mekanisme på markedet, som flår fisk der hovedfokus er å bevare kvaliteten på skinnet. En slik maskin for stamfisk vil gi oss et konkurransefortrinn med tanke på tilgang på fiskeskinn fra ulike aktører, da rettighetene på teknologien vil tilhøre oss. Norskin har som mål å effektivisere skinningen av laksen, og introdusere det som et høyverdiprodukt for skinn- og lærindustrien, forklarer han.

Norskin har også kjørt en prosess med SINTEF. Både den økonomiske bistanden fra Siva og tilførsel av den industrielle kompetansen fra katapult-systemet har vært viktig for startup-virksomheten.

– Vi fikk en veldig bra igangsetting med Manufacturing Technology. De har jo ikke spesialkompetanse på fiskeforedling og skinn, men vi greide å kombinere deres ekspertise om materialer med vår egen. Vi fikk lekt med ideer i et tidlig stadium og landet på et konsept som fungerte, sier Nilssen.  

Råstoff og samarbeidsavtale kom på plass, men Norskin nølte litt før de søkte fase 2, som innebærer utvikling av en pilot for avskinning.

– Vi var på flere idélaber og så på andre avskinningsmetoder. Vi fikk avdekket flere perspektiver vi ikke hadde tenkt på, som blant annet hadde ført til fiberskader på våre lakseskinn. Hadde vi fortsatt med det vi gjorde først, ville vi endt opp med en dårligere metode. Det er det som er så bra med katapult-ordningen; man får mulighet til å leke seg med produktene som testes. Vi fikk tilgang på fasiliteter som gjorde at vi avdekket svakheter vi ellers ikke ville oppdaget, mener Nilssen.

Den endrede metoden gikk ut på å fjerne skinnet på en mer skånsom måte. Resultatet ble et større lakseskinn, og en annen måte å høvle skinnet av laksen. 

Essensielt med tilgang til gode råvarer

Likevel; uten skikkelige råvarer vil det ikke hjelpe med verdens beste maskin for avskinning av laks. Norskin Materials trengte både tilgang på råstoff, samt lokaliteter for utprøving og testing.  

Stamfiskanlegget til Benchmark Genetics i Kobbelv ble den naturlige lokale partneren å samarbeide med. Selskapet produserer og leverer lakserogn til kunder over hele landet. 

– At vi har inngått en samarbeidsavtale med Norskin og fått muligheten til å levere kvalitetsskinn til en lokal produsent som ønsker å skape ytterligere merverdi av laksen, passer veldig godt inn i profilen vår med tanke på bærekraft. Det bidrar både til næringsutvikling og nye arbeidsplasser lokalt. Det er vi stolte bidragsytere til, fortalte Ann-Kristin Skaugvold ved Benchmark Genetics Salten da avtalen ble offentliggjort i fjor.

Norskin og Benchmark Genetics Salten inngikk en femårsavtale.

– Avtalen er til fordel for begge selskap; den tillater videre produksjon av råstoffet som ellers ville ha endt opp som ensilasje, sier Michal Meyer Nilssen.  

Ensilasje er en betegnelse på dyre- og plantemateriale som har gjennomgått en enzymatisk nedbryting. Ved ensilering blir materialet oftest tilsatt syre for å gjøre det lagringsstabilt over lenger tid. I havbruks- og fiskerinæringen finner vi gjerne ensilasjetanker på arbeidsflåter, mottaksanlegg, settefiskanlegg og servicebåter, med fare for eksponering av helseskadelige kjemikalier og utvikling av eksplosive gasser.

Fiskeriministre involvert

Prosjektet til Norskin har vekket oppsikt underveis, ikke minst i de politiske miljøene. De tidligere fiskeriministrene Lisbeth Berg-Hansen og Odd-Emil Ingebrigtsen bidrar med investering og kompetanse i firmaet

– For mange oppstartsselskaper er evnen til å knytte til seg både kompetanse og kapital avgjørende for å lykkes i en tidlig fase. Det inkluderer tidligere politikere. Vi er jo opptatt av bærekraftig bearbeiding av alt restråstoff vi mottar fra fisken. Derfor synes vi det er ekstra stas at to tidligere fiskeriministere har troen på konseptet vårt, sier Nilssen.

En emisjon bragte JMJ Invest AS, eid av Lisbeth Berg-Hansen med familie, inn som deleier av selskapet.

– Det er mange som snakker om sirkulærøkonomi og det grønne skiftet, mens Norskin, de gjør det, sa Berg-Hansen i forbindelse med offentliggjøringen av investeringen.  

Odd-Emil Ingebrigtsen har på sin side gått inn som strategisk rådgiver for Norskin. 

– De har fokus på bærekraft, og i dette tilfelle bedre utnyttelse av et restråstoff som ellers ville gått til kverning og oppmaling. Prosjektet er helt i tråd med regjeringens strategi for økt verdiskaping fra marint restråstoff, og det er viktig at ordningen går til slike innovasjonsprosjekter, uttalte Ingebrigtsen i en pressemelding i fjor vår.

Trenger seriøst stempel

Utvikling av industrielle verktøy, tilgang til kvalitetsråvarer, skikkelig rådgiving, samt økonomisk bistand er viktige bestanddeler i byggingen av virksomheter. For Norskin har det også vært viktig å få på plass stempelet som en seriøs industriaktør. Arbeidet med ISO-sertifisering startet allerede i 2020, og i november i fjor kom den på plass.

En ISO-sertifisering muliggjør nye markeder for kunder, og er et kvalitetsstempel på selskapsledelse og miljøledelse. I Norskins tilfelle er sertifiseringen noe de kan benytte aktivt i møte med internasjonale markeder. De har fått sertifisert ISO 9001 (innfrielse av kundekrav og forventninger for å øke kundetilfredsheten) og ISO 14001 (miljøfokus; et samspill mellom økt lønnsomhet og bærekraftig vekst)

– Dette er bevis på at bedriften jobber aktivt for å møte krav og forventninger til kvalitet, kundetilfredshet og jobber systematisk med å redusere belastningen på miljøet, sa Mohammad Talaa, seniorrådgiver i KUPA, etter at sertifiseringen ble kjent.

ISO-sertifiseringene er en del av selskapets langsiktige fremdriftsplan.

– Med disse sertifiseringene for kvalitet og miljø, kan vi dokumentere for våre kunder at vi er en seriøs leverandør. Tiltakene som er gjort for å innvilge sertifiseringene setter selskapet i riktig retning når vi skal søke etter LWG – Leather Manufacturer Audit, forteller Kari Nesse Johnsen, kvalitetsleder ved Norskin Materials. 

Millionomsetning innen blå næringer

Michal Meyer Nilssen drømmer om en omsetning på over 100 millioner kroner i 2030. 

– Hvis alt går etter planen, kan vi nå dette nivået. Og enda holder jeg litt igjen. Norskin skal bli en naturlig del av verdikjeden til laksenæringen, men vi forsker også på gelatin fra laks. Det vil være et bindemiddel i bioplast og komponent i matartikler. Bioplastprosjektet vårt er også veldig lovende, sier Nilssen som mener beliggenheten deres er helt perfekt.

– Vi har nok den grønneste produserte laksen i verden akkurat der vi holder til. Det er svært gode forhold for fisk og fjord, hvor saltstrømmen skifter ut vannet i fjorden og blander den med brakkvann. Lakselus liker seg ikke der, og fisken er ikke stresset og unngår vintersår. Det er litt av den samme mekanismen som med norsk storfeskinn, som selges til Louis Vuitton og Rolls-Royce. Innen storfenæringen går dyrene ofte fritt. I fjorden utenfor Bodø har laksen stor plass, påpeker Nilssen, som mener det er store fordeler med å ha matfatet rett utenfor døra.  

– Her har vi alle mulige transportmidler som kan ta produktene videre. Vi må klare å utnytte havet på en langt bedre måte enn i dag, ikke minst til matproduksjon. Vi bør dessuten slutte å sende alt ut av landet, når vi kan prosessere råvarer her hjemme. Bevisstheten blant forbrukerne om hvor produktene kommer fra, er heldigvis stigende. Jeg ser for meg en fremtid med 100 prosent videreforedling i Norge, sier den unge gründeren.

For Siva og Norsk katapult er det viktig å kvalitetssikre ideene og holde dem på et edruelig nivå:
– Vi kan ta imot ville ideer som ikke er så godt dokumentert, og verifisere om det faktisk er mulig å gjennomføre dem. I dette tilfelle har jo både ideen og gjennomføringen vært strålende! Men det er kompetansekrevende med denne typer innovasjoner. Metodene for å teste ut ideene trenger ikke være så kompliserte og koste mange millioner. Vi har fokus på effektivitet og pris. Det er imidlertid viktig at vi har et skikkelig samspill med virksomhetene som kommer til oss. De må forholde seg til rammebetingelsene vi setter, og vi kan tilføre ideer fra andre typer bransjer og sektorer som kunder er med å evaluere. Da blir det konsepter og produkter som faktisk kan realiseres, sier Emma Østerbø ved Manufacturing Technology katapult-senter. 

Vi søker HR-direktør

Vi søker HR-direktør

Vi i Siva har en sentral rolle i det nasjonale grønne industriløftet. En av våre aller viktigste innsatsfaktorer er kompetanse og menneskene som jobber her.

Publisert 15.02.2023

Siva er en liten organisasjon med et viktig samfunnsoppdrag. Sammen er vi 55 kolleger, som bidrar til at Norge blir grønnere, smartere og mer nyskapende – derfor søker vi en kollega som kan være med på å utvikle og utfordre hvordan vi jobber og tenker. Hvis du trigges av dette – håper vi du leser videre!

Vi i Siva har en sentral rolle i det nasjonale grønne industriløftet. En av våre aller viktigste innsatsfaktorer er kompetanse og menneskene som jobber her. Som HR-direktør vil du ha et overordnet fokus på utvikling av mennesker og organisasjon, og gjennom dette bidra til at vi også i fremtiden bidrar til bærekraftig vekst i industri og næringsliv. Vi ønsker at HR-direktør skal fungere som en pådriver og sparringspartner for linjeledere og administrerende direktør. I rollen må du tørre å utfordre det bestående, involvere og være en pådriver for utvikling og forbedring. Ved å etablere gode relasjoner på tvers av roller og avdelinger, kombinert med din erfaring fra operativt og strategisk HR, danner du grunnlaget for at vi sammen kan gjøre en forskjell og skape vekst i hele Norge.

Les hele stillingsutlysningen her 

Som HR-direktør vil du bli en del av ledergruppen i Siva, og rapportere til vår nye administrerende direktør, som tiltrer i mars. HR-avdelingen består av to personer inklusive HR-direktør.

Hvis du er nysgjerrig på Siva eller stillingen, ta kontakt med våre rekrutteringspartnere i The Assessment Company AS. Sammen har vi utarbeidet et informasjonsskriv om stillingen som vi gjerne sender deg. Ta kontakt med Emil Lutterloh-Lie, tlf. 46 89 12 81 og/eller Kamilla Larsen, tlf. 45 22 57 30

Søknadsfrist: 15. mars 2023

Vi ser frem til å høre fra deg!

For å fremme mangfold og variasjon blant våre ansatte ønsker vi å komme i kontakt med kvalifiserte søkere uavhengig av etnisk bakgrunn, kjønn eller alder.

Din henvendelse behandles konfidensielt, om ønskelig også overfor Siva frem til søknadsfristens utløp. Etter søknadsfristens utløp vil det bli satt opp offentlig søkerliste. Det kan gjøres unntak fra offentlighet dersom søker ber om det og begrunner hvorfor. Vær oppmerksom på at opplysninger om søker likevel kan bli offentliggjort. Søker vil bli varslet dersom unntak fra offentlighet ikke blir innvilget.

Om arbeidsgiveren
Siva - Selskapet for industrivekst er et statlig foretak som utvikler, eier og finansierer en nasjonal infrastruktur for innovasjon og næringsutvikling. Siva SF er eid av Nærings- og fiskeridepartementet (NFD), og bidrar til å realisere Regjeringens næringspolitikk på oppdrag fra departement og fylkeskommuner. Siva ble etablert i 1968, er lokalisert i Trondheim og har i dag 55 ansatte.
Sivas virksomhet er til stede over hele landet, der vi bidrar til arbeidsplasser, verdiskaping og levedyktige lokalsamfunn.
Gjennom Siva-strukturen får bedriftene nettverk, samarbeidspartnere, kompetanse og fasiliteter, der de kan dra nytte av andres erfaringer og raskere lykkes i sin vekst og utvikling.

Siva består for tiden av 38 næringshager, 35 inkubatorer, 5 katapult-sentre, 73 innovasjonsselskaper, og 30 eiendomsselskaper som samlet er eier i over 100 eiendommer.

 

Norsk-meksikansk bedrift vil bli verdensledende innen tang og tare

Norsk-meksikansk bedrift vil bli verdensledende innen tang og tare

Den invaderende tangarten sargassum ødelegger for skilpadder, sjøgress, korallrev og turister i Karibia. Et norsk-meksikansk firma er i ferd med å utvikle selvgående, miljøvennlige droner for å få kontroll på taren, som de akter å foredle og videreselge til ulike sektorer i næringslivet. 

Publisert 06.01.2023

Bildet viser en mann og en dame som står barbeint på en strand med masse tang.
De to gründerne av selskapet. Foto Paul Doyle

Bakgrunnen for den massive blomstringen av sargassum er klimaendringer og økende forurensning. Det norsk-meksikanske samarbeidsprosjektet Thalasso AS har utviklet en metode for å sanke og prosessere flytetare i Karibien og Vest-Afrika. Den innovative virksomheten støttes av Siva, og er over i fase 2 i Norsk katapult-løpet.

Verdifulle ingredienser

Selskapets virksomhet er todelt: Først og fremst utvikles det en effektiv metode for å samle opp taren på en miljøvennlig måte, gjennom utviklingen av det gründerne kaller flytende, batteridrevne droner. Fartøyene fungerer egentlig som stillegående traktorer til havs. I tillegg ønsker Thalasso å foredle taren til verdifulle produkter for salg. Den inneholder nemlig mengder av verdifulle ingredienser som kan benyttes i farmasøytisk og kosmetisk industri, tekstil og matindustri, samt produksjon av kosttilskudd.

– Sargassum ødelegger for skilpadder, sjøgress, korallrev, og ikke minst turister som ikke klarer stanken. Det innebærer at den stadig økende utbredelsen ikke bare går ut over dyre- og planteliv, men også den lokale økonomien på plasser som er helt avhengig av turisme, sier Frode Sønstebø.

Han er en av to gründere i selskapet, sammen med meksikanske Paulina Zanela. De to jobber sammen med syv timers tidsforskjell, syv dager i uken.

- Vi elsker å jobbe med dette. Det dreier seg om en virksomhet som kan bidra til å redde verden. Da er det viktig at vi angriper problemet holistisk, og ikke bare fjerner problemet. Vi snur det heller om til noe nyttig, som mange folk kan ha glede av, sier hun.

Begge har solid nettverk og god kjennskap til regionene de skal operere i. De har også lang erfaring med internasjonalt arbeid, spesielt med bakgrunn i norsk maritim teknologi og arbeid med vann/hygiene.

Illustrasjon som vis en drone og masse av tare.
Et norsk-meksikansk firma er i ferd med å utvikle selvgående, miljøvennlige droner for å få kontroll på taren. Illustrasjon Thalassos

Overnasjonale problemstillinger 

Thalasso vil komme til å måtte føre en evig kamp for å fjerne tangen før den når strender og korallrev. I øyeblikket dekker den et område på størrelse med USA, så det er nok tang og tare å ta tak i. Rådgiver Arne Olsen i Aksello har mange års internasjonal erfaring fra bistand, og synes dette er et veldig spennende prosjekt. Han har pekt Thalasso i retning Siva og Ocean Innovation Norwegian Catapult med hovedsete i Bergen, slik at de kan få faglig hjelp. 

- Det funksjonelle er mer eller mindre på plass, takket være katapult-senteret og samarbeidspartneren Inventas. Nå er det spørsmål om kostnadene og hva utviklingsprosessen egentlig vil koste. En av de store fordelene til Thalasso er at det finnes en rekke forurensende og lite bærekraftige prammer i Karibien. Det bør ikke blir så vanskelig å utkonkurrere dem, sier Olsen som imidlertid peker på at de internasjonale rammebetingelsene må endres hvis man skal få tatt skikkelig tak i det økende problemet. 

- Vi jobber tett med den norske ambassaden i Havanna på Cuba, som dekker åtte land i Karibia. I tillegg har vi tett samarbeid med flere FN-organisasjoner og en intensjonsavtale med Barbados, hvor vi også har base. Det er litt av et puslespill, sier han. 

Olsen sier dette er et jomfruelig marked som andre aktører garantert vil forsøke seg på. Derfor er det så viktig med internasjonal regulering, samt å være først i markedet. 

- Det er nok flytetare til mange. Vi håper det blir etablert et felles regelverk for hvordan det skal gjøres. Regler som er bærekraftig miljømessig, blant annet med forbud mot fossile fartøy. Det blir et langt lerret å bleke for seriøse leverandører. Heldigvis er Norge opptatt av bærekraft i havområdene, forklarer Olsen, som sier at det mest geniale ved konseptet er den kommersielle nedstrømsdelen som nå er skilt ut i en egen virksomhet.  

Thalasso Biotech har en spansk/mexicansk professor fra Stanford inne på både utviklings- og eiersiden. Datterselskapet skal foredle og raffinere taren og har tatt patent på metodikken. De ser for seg alt fra kosmetikk og sminkeprodukter, laksefor og gjødsel, og kosttilskudd til mennesker. 

Vil produsere hundrevis av flytende traktorer 

Gründerne Sønstebø og Zanela forteller at hovedkvarteret vil ligge i Florø.  

- Man må se på Norge når det gjelder utvikling av batteridrevne båter. Dere er ledende i verdenssammenheng, sier meksikaneren.
Bjarte Horn i katapult-senteret Ocean Innovation medgir at det har vært litt problematisk å få tak i en partner til utviklingsløpet i fase 2. Inventas er Ocean Innovations faste design- og konseptutvikler i fase 1, og har bidratt med å løse designutfordringene. Å finne den beste partneren til prototypefasen var en utfordring, da katapult-senterets faste partnere på dette feltet var forhindret. Nå har man imidlertid klart å få med Sollid Mek. Verksted i Surnadal, et mekanisk verksted som leverer en rekke ulike tjenester og produkter til kunder innen olje- og prosessindustrien.  

– Det gjelder å finne rett partner. Og når de vanlige samarbeidspartnerne ikke har anledning, tyder det som oftest på at det går godt og at de har mye å gjøre. Utfordringen vår er at det tar litt tid finne en annen, og at det er noen som er litt nølende til å gå inn i prosjekter med oppstartselskaper.  I goder tider er det mindre risiko. Vi er imidlertid fornøyde med vår nye samarbeidspartner Sollid Mek., sier Horn. 

De skal utvikle høste-mekanismen til de flytende traktorene. Thalassos mål er ambisiøse: De har som mål å produsere hundrevis av slike batteridrevne fartøy verden rundt. De 10,5 x 4 meter store fartøyene skal drives med delvis solbaserte, og delvis ladbare batterier.  

– De er laget av glassfiber og må tåle både sterke understrømmer og bølger. Vi får god hjelp av katapult-senteret til å finne ut hvordan vi skal klare å samle opp flytetaren og klare å frakte tonnevis av last. Nå går vi snart løs på utformingen av en prototype, sier Sønstebø, som er glad for at hovedkvarteret er lagt til Florø. Selskapet skal blant annet benytte dronene til å foreta miljømålinger i havet. Da er det praktisk at Norges største datasentral ligger ved Måløy og er en del av partnermiljøet til Aksello. Etter hvert kan nemlig etterspørselen etter nok datakapasitet bli enormt. 

– Det kanskje mest spennende er hvilke bruksområder som nå dukker opp. Det snakkes faktisk om å bruke tareprodukter i sementproduksjon. Det kan redusere den forurensende delen av energibruken som sementfabrikker sliter stort med i vår grønne økonomi. Vi kan også se for oss at betalingskortene til Visa ikke lenger blir produsert av plast, men av flytetare. Det er utrolig mange virksomheter og sektorer som nå må se etter miljøvennlige alternativer i produksjonen. De som ikke har miljømessig bærekraft som en del av strategien, vil rett og slett ikke bli bærekraftige økonomisk heller, sier Arne Olsen. 

Illustrasjon av blomstringen av sargassum som kommer av klimaendringer og økende forurensning.
Bakgrunn for den massive blomstringen av sargassum er klimaendringer og økende forurensning. Illustrasjon Thalassos

God prototype tiltrekker seg kapital 

Daglig leder Bjarte Horn i katapult-senteret Ocean Innovation mener alt har gått etter planen, og at den norsk-meksikanske virksomheten har internasjonalt potensial. 

- Dette er jo et selskap med en kjempegod idé som kan kapre en del av et gigantisk marked. Vi hjelper dem ett steg av gangen, men kan ikke bistå dem med alt på en gang. I den første fasen skulle vi identifisere det som er kritisk i forhold til funksjonalitet: I løpet av prosessen ble det bevist at noen teknologier fungerte, at det gikk an å benytte gode designprinsipper. Spesielt dette med pakkemekanismen er kritisk for selskapet å få løst, mener Horn. 

I andre fase skal høste- og pakkemekanismen utvikles, slik at det kan lages en prototyp. Da blir det også enklere å skaffe økonomiske midler til det videre utviklingsløpet. 

- Vi foretar flest mulig forventningsavklaringer før vi setter i gang med prosjektene gründerne kommer med. En avklaring er den begrensede økonomiske rammen, slik at vi er realistiske innenfor den, sier Horn.  

I første fase får Thalasso tildelt 100 000 kroner, i andre fase ytterligere 250 000 kroner. 

- Det skal bygges en prototyp i fase 2, og det kommer garantert til å bli endringer på den underveis. Noe av det viktigste med å få denne på plass, er at Thalasso da vil kunne tiltrekke seg kapital ved å vise at prinsippet fungerer. De er nok helt avhengig av investorer eller et industrielt partnerskap for å utvikle prosjektet videre. Prosjektet deres er kapitalkrevende, sier Horn. 

- Vi prøver å bygge opp tjenester i hele utviklingsløpet. Det starter med idé og konseptualisering som skjer før de kommer til oss. Deretter hjelper vi dem med konseptutvikling og starter med industridesign. Vi kan bistå videre både med prototyping og testing, verifisering og sertifisering. Men det er viktig å understreke at dette med utvikling ikke er et lineært løp. Ofte veksler det litt frem og tilbake, alt etter hva som oppdages underveis i utviklingen, sier Horn. 

- Videreforedling av tang og tare med sine mange næringsstoffer er en voksende næring, da det først og fremst kan være en ressurs for både fôr og andre produkter. Taren i seg selv har altså en verdi. I Thalasso sitt tilfelle løser de også et stort miljøproblem. Vi har til nå hjulpet til med deler av produktutviklingen på de batteridrevne, selvgående båtene som skal utvikles. Men vel så viktig er forretningsutviklingen, som går hånd i hånd med produktutviklingen. Som for eksempel hvor i verdikjeden Thalasso skal operere, og hvilke partnerskap det er klokt å inngå. Det blir veldig spennende å følge dem videre, sier Bjarte Horn. 

Sivas rolle styrkes

Sivas rolle styrkes

Regjeringen styrker Sivas rolle som verktøy for grønn industrivekst. Det blir økt tilgjengelig kapital til investeringer i industrietableringer og Siva får en ny rolle som tilrettelegger for industritomter.

Publisert 06.10.2022

Bilde av mann i blå skjorte
Siva bidrar til at næringslivet og Norge skal lykkes med den grønne omstillingen sier Andreas Krüger Enge, konstituert administrerende direktør i Siva

- Vi skal bruke 50 års erfaringer og vår spisskompetanse på eiendom og industrietableringer for mer grønn omstilling og industriproduksjon i Norge, sier Andreas Krüger Enge, administrerende direktør i Siva.

Investeringer i industribygg, klargjøring av grønne industritomter og katapult-sentre med testfasiliteter og industrikompetanse, er viktige bidrag for fremtidens industri. Gode samspillsarenaer med katapult-sentre og innovasjonsselskaper er viktig for å ta bærekraftige forretningsideer raskere og oftere til industriproduksjon i Norge.

- Vi skal bidra til mer grønn industrivekst og ser at våre virkemidler har god effekt for innovasjon og næringsutvikling i hele Norge. Sammen med innovasjonsselskapene og katapult-sentrene i Siva-strukturen skal vi bidra til at bedrifter raskere når sine mål, skaper verdier og bærekraftige arbeidsplasser, sier Andreas Krüger Enge.

- Vi skal bidra til mer grønn industrivekst og ser at våre virkemidler har god effekt for innovasjon og næringsutvikling i hele Norge.

- Andreas Krüger Enge

  • 100 (0) millioner kroner til grønne industri- og eiendomsprosjekter. Bevilgningen er delt med 65 millioner kroner i egenkapital på kapittel 2426, post 95 og 35 millioner kroner som risikokapital på kapittel 2426, post 72.
  • 188,3 (207) millioner kroner i tilskudd til testfasiliteter (kapittel 2426, post 71), inkludert 40 (63,5) millioner kroner øremerket nye prosjekter under Grønn plattform og 40 (40) millioner kroner til testfasiliteter i distriktene.
  • 763,7 (817,2) millioner kroner til mobiliserende og kvalifiserende næringspolitiske virkemidler i regi av Innovasjon Norge og Siva (kapittel 553, post 61). Dette betyr en netto økt bevilgning på 46.5 millioner kroner for post 61, etter som 100 millioner kroner i investeringstilskudd til grønne investeringer flyttes fra post 61 til flyttet til ny post 71. I tillegg til prisjustering, er bevilgningen økt med 25 millioner kroner for å styrke innsatsen for reduserte klimagassutslipp og grønn omstilling. Det er opp til fylkeskommunene hvor mye av den totale bevilgningen som skal gå til Næringshageprogrammet og Inkubasjonsprogrammet.
  • 5 millioner kroner i økt grunnfinansieringen til arbeid i ny rolle som tilrettelegger av industritomter.

For regjeringen er det overordnet viktig at næringspolitikken legger til rette for gode, samlede rammevilkår for bærekraftig verdiskaping. Utslippskutt skal belønnes og insentiver til grønne løsninger belønnes.

- Siva bidrar til at næringslivet og Norge lykkes med den grønne omstillingen. I forslaget til statsbudsjett for 2023 setter oss i enda bedre stand til å levere på samfunnsoppdraget og det grønne skiftet, sier Andreas Krüger Enge.

Mange søkere til testfasiliteter i distriktene

Mange søkere til testfasiliteter i distriktene

Ved søknadsfristen utløp var det kommet inn 28 søknader fordelt på alle fylkene i landet, hvorav mange kommer fra Siva-strukturen.

Publisert 03.10.2022

Bildet viser en mann som står ved siden av en rollup som viser til Norsk katapult
- Søkerne representerer et bredt spekter av muliggjørende teknologier, som vil være avgjørende i omstillingen til det grønne skiftet, sier Gaute Moldestad, direktør for avdeling Industri i Siva.

I statsbudsjettet for 2022 ble det bevilget 40 millioner kroner til testfasiliteter i distriktene. Formålet er å gi bedrifter over hele landet lettere tilgang til testfasiliteter og industrikompetanse, og slik bidra til mer bærekraftig omstilling av norsk næringsliv.

Det er nødvendig for å nå de nasjonale klima -og eksportmålene. Som et tiltak for å styrke og utvide denne tilgangen, ble det utlyst pilotprosjekter for etablering av noder under ordningen Norsk katapult med søknadsfrist 25. september.

Se hvem som har søkt her

– Vi er fornøyde med søkerne og søkermengden. Alt tyder på at utlysningen har truffet ganske godt. Det er mange sterkere søkere som representerer solide nærings- og innovasjonsmiljø med mulighet for å utvikle gode koblinger til de nasjonale katapult-sentrene sier Gaute Moldestad, direktør for avdeling Industri i Siva.

 

Det er mange sterkere søkere som representerer solide nærings- og innovasjonsmiljø med mulighet for å utvikle gode koblinger til de nasjonale katapult-sentrene.

- Gaute Moldestad

En node skal gjøre relevante testfasiliteter og industrikompetanse tilgjengelige for SMB-segmentet i sitt nedslagsfelt. I tillegg skal noden forsterke og videreutvikle den nasjonale katapult-satsingen gjennom å være et koblingspunkt for katapult-sentrenes tjenester til bedrifter i et større geografisk og distriktsmessig nedslagsfelt.

Siva skal jobbe for en rask vurdering og behandling av søknadene og har som mål  kunne tildele pilotprosjektene i begynnelsen av november.

Lurer du på noe?

Stor interesse for å bidra til å styrke norsk næringsliv

Stor interesse for å bidra til å styrke norsk næringsliv

89 innovasjonsselskaper ønsker å styrke norsk industri og næringsliv med nettverk, partnere, kompetanse og fasiliteter, som Siva-partnere i en ny tiårsperiode med  næringshage- og inkubasjonsprogrammene. 

Publisert 19.09.2022

Bildet viser to smilende damer som står foran en vegg
Selskaper over hele Norge er representert blant de nye operatørene i Sivas programvirksomhet, som starter på en ny tiårsperiode i januar 2023. Her er Siva representert ved direktør for Innovasjon, Kristin Eriksen (t.v.), og fagleder for team inkubator og næringshage, Randi Torvik.

– Antallet søkere forteller oss at innovasjonsmiljøene ser på de nye programmene som relevante verktøy for å sikre bærekraftig vekst og omstilling, sier konstituert administrerende direktør Andreas K. Enge i Siva.  

Oppstart i 2023

Sivas næringshage- og inkubasjonsprogrammer har vist seg som effektive virkemidler for over 5000 bedrifter (tall fra 2021). Programmene bidrar til at bedriftene raskere lykkes med sin vekst og utvikling.  

I sommer ble det lyst ut en ny periode, med oppstart i 2023. I bunn for utviklingen av de nye programmene ligger et bredt kunnskaps- og erfaringsgrunnlag fra den tiårige programperioden som nå går mot slutten. Bærekraft, økt norsk industriell produksjon, digitalisering, kompetanse og nettverk, samt tett samarbeid med FoU og andre virkemidler blir sentrale stikkord det neste tiåret. 

– Utvikling av et konkurransedyktig næringsliv over hele landet krever at vi styrker den nasjonale infrastrukturen for innovasjon og næringsutvikling. Gjennom de to programmene skal vi bidra til å skape vekst i lokale virksomheter, til at norske bedrifter lykkes i internasjonale markeder, og til at dette skal skje på en bærekraftig måte, sier Enge.  

- Gjennom de to programmene skal vi bidra til å skape vekst i lokale virksomheter, til at norske bedrifter lykkes i internasjonale markeder, og til at dette skal skje på en bærekraftig måte 

- Andreas Krüger Enge, kst. administrerende direktør i Siva

Stor interesse

Av de i alt 89 søknadene er 46 på inkubasjonsprogrammet og 43 på næringshageprogrammet. Siva er operatør, mens fylkeskommunene er oppdragsgivere og står for finansieringen. Programmene er viktige for at fylkeskommunene skal nå sine innovasjons- og næringspolitiske mål. 

 – Det er over tid utviklet relevante og sterke innovasjonsselskaper i alle fylker, og det er gledelig å registrere at søknadene kommer fra hele landet. Vi ser også at de kommer fra både nye og kjente miljøer. Dette lover godt for den fremtidige programvirksomheten i Siva og for norsk næringsliv, sier Carl-Jakob Midttun, som er leder i programstyret for næringshage- og inkubasjonsprogrammene.  

Siva starter nå en prosess hvor søknadene blir vurdert ut fra et kriteriesett. En anbefaling blir deretter gitt til fylkeskommunen, som fatter den endelige beslutningen. Hvilke innovasjonsselskaper som blir med i programmene vil være klart 1. desember 2022.  

Se hvem som har søkt opptak i program.

Fakta

  • En næringshage er et innovasjonsselskap som tilbyr bedriftene tjenester som bedriftsrådgivning, hjelp til utvikling av forretningsidéer, markedsplanlegging, nettverksbygging, internasjonalisering og andre utviklingsrelaterte oppgaver til en subsidiert kostnad.
  • Næringshagen er en aktiv tilbyder og tilrettelegger av kompetanse, nettverk og infrastruktur, samt en attraktiv møteplass og samhandlingsarena for bedriftene. En viktig oppgave for næringshagene er å koble bedriftene opp til relevante fagmiljøer, FoU-miljøer, andre innovasjonsselskaper, investeringsmiljøer, samt offentlig virkemiddelapparat.
  • En inkubator er et innovasjonsselskap, eller del av et innovasjonsselskap. Disse bidrar til etablering og utvikling av nye bærekraftige vekstbedrifter og skaper vekst i etablert næringsliv gjennom å tilby og tilgjengeliggjøre rådgiving innenfor forretningsutvikling og kommersialisering til en subsidiert kostnad. De tilbyr et faglig og sosialt miljø hvor gründere, bedrifter, akademia, FoU-miljøer, investorer og andre kobles sammen.
  • Bærekraftig omstilling, digitalisering, vekst og økt eksport er sentrale stikkord i Sivas nye programmer, som ble lyst ut nasjonalt i midten av juni 2022.
  • Siva er operatør, mens fylkeskommunene er oppdragsgivere og finansierer programmene.
  • Både næringshage- og inkubasjonsprogrammet finansieres gjennom statsbudsjettet med årlige bevilgninger fra Kommunal- og distriktsdepartementet.
  • På nåværende tidspunkt er det ikke avklart hvilken økonomisk ramme programmene har i 2023. Forslag til statsbudsjett legges frem 6. oktober.

Lurer du på noe?

Samarbeider for raskere bærekraftig og digital omstilling

Samarbeider for raskere bærekraftig og digital omstilling

Tusenvis av bedrifter i Siva-strukturen vil nå få tilgang til DOGAs oppskrift på nytenkning ved hjelp av designmetodikk. – Et viktig innovasjonsverktøy, sier næringsminister Jan Christian Vestre.

Publisert 15.09.2022

Bildet viser to menn i dress som står og smiler hvor et kunstverk er i bakgrunnen.
Tor Inge Hjemdal, administrerende direktør i DOGA og Andreas Krüger Enge, konstituert administrerende direktør i Siva vil samarbeide. Designmetodikk blir et viktig verktøy for bærekraftig omstilling av norsk industri og næringsliv. Foto Siva

Siva – Selskapet for industrivekst og DOGA er begge del av statens næringsrettede virkemiddelapparat. Nå inngår de to aktørene en samarbeidsavtale som skal bidra til at flere bedrifter raskere når sine mål gjennom designdrevet innovasjon.

- Samarbeid er nøkkelen til raskere omstilling for et grønnere næringsliv. At Siva og DOGA går sammen for å dra nytte av hverandres kompetanse og nettverk, vil gi flere norske bedrifter viktig innovasjonsverktøy. Dette er gode eksempler på hvordan virkemiddelapparatet sammen kan bidra til grønn omstilling og næringsutvikling, sier næringsminister Jan Christian Vestre.

- Dette er gode eksempler på hvordan virkemiddelapparatet sammen kan bidra til grønn omstilling og næringsutvikling, sier næringsminister Jan Christian Vestre.

Foto: NTB Kommunikasjon / Statsministerens kontor

Der folk vil bo

DOGA er en pådriver for bærekraftig verdiskaping gjennom design og arkitektur, og jobber blant annet for utvikling av bærekraftige og attraktive byer og lokalsamfunn i hele landet.

- Gjennom Siva og deres partnere vil vi rulle ut DOGAs metodikk og kompetanse. Det er viktig for omstillingen av norsk næringsliv. Vi ser at vi må tenke helhetlig og skape steder som folk ønsker å bo. Ingen folk, ingen næringsliv, forklarer Tor Inge Hjemdal, administrerende direktør i DOGA.

Et viktig skritt

Siva utvikler, eier og finansierer en nasjonal infrastruktur for innovasjon og næringsutvikling, og har et særlig ansvar for å fremme vekstkraften i distriktene.

- Siva-strukturen og samspillsvirkemidlene kan brukes mer aktivt for å bygge relevant kompetanse for bærekraftig omstilling i industri og næringsliv. Avtalen med DOGA er et viktig skritt, sier Andreas Krüger Enge, administrerende direktør i Siva.

Siva-strukturen er over mange år bygget opp med innovasjonsselskaper, inkubatorer, næringshager, katapult-sentre og eiendommer som partnere. Gjennom Siva-strukturen får over 9.000 bedrifter årlig tilgang på nettverk, partnere, fasiliteter og kompetanse. Her kan de også dra nytte av hverandres erfaringer, og raskere lykkes med vekst og utvikling.

Samarbeidet mellom DOGA og Siva innebærer blant annet:

  • At DOGA sin metodikk innen designdrevet innovasjon blir et viktig verktøy i utvikling av en ny Siva-strategi.
  • Å spre DOGAs kompetanse og kjennskap til metodikken designdrevet innovasjon i Sivas organisasjon og nettverk.
  • Videreutvikle hvordan design og arkitektur kan brukes til å skape grønne bedrifter som fremmer sosial og miljømessig bærekraft.

Siva vil bygge verdens nordligste BREEAM-NOR Outstanding-bygg

Siva vil bygge verdens nordligste BREEAM-NOR Outstanding-bygg

Siva starter byggetrinn 4 av Siva Innovasjonssenter Tromsø. Ambisjonen er å bygge verdens nordligste BREEAM-NOR Outstanding-bygg.

Publisert 24.08.2022

Bildet viser en skisse av et bygg
Illustrasjon byggetrinn 4 Siva Innovasjonssenter Tromsø

Utbyggingen er etterlengtet, og har vært jobbet med i flere år. Nå går endelig startskuddet for det Siva selv omtaler som et av de råeste byggene i landsdelen.

– Ambisjonsnivået er høyt. Dette blir et signalbygg for bærekraft og det grønne skiftet i nord og i hele Norge, sier eiendomsdirektør Lise Bartnes Aalberg i Siva.

Byggestart i 2022

Siva Innovasjonssenter Tromsø er gjennom 30 år utviklet med tre byggetrinn. Nå er byggetrinn 4 besluttet igangsatt, hvor Siva investerer nærmere 400 millioner kroner. De første arealene vil ferdigstilles sommeren 2024. Totalt vil innovasjonssenteret være på nesten 50 000 kvadratmeter.

Senteret er en attraktiv regional arena for innovasjon og næringsutvikling. Det driftes av Siva-partneren Norinnova, og er en viktig del av Sivas innovasjonsstruktur. Innovasjonssenteret består i dag av 80 virksomheter, med over 800 ansatte. Disse representerer et sterkt teknologi- og kompetansemiljø, med umiddelbar nærhet til forskningsmiljøene; Norges arktiske universitet og Universitetssykehuset Nord-Norge. Denne unike koblingen gir nåværende og fremtidige leietagere en viktig merverdi, og økt potensial for å lykkes med utfordringer knyttet til teknologi og kompetanse.

– Dette blir landsdelens råeste bygg, og verdens nordligste bygg med BREEAM-NOR Outstanding.

- Lise Bartnes Aalberg

Siva tar ansvar

BREEAM er det mest brukte miljøsertifiseringssystemet for nybygg og større rehabiliteringer. Det nye kontorbygget skal bygges etter BREEAM-NOR Outstanding, hvor det er en forutsetning at man tenker bærekraft gjennom hele prosessen, fra ytre miljø til sosiale forhold og økonomi. Det innebærer fossilfri byggeplass, lokal energiproduksjon og lavt klimagassfotavtrykk.

– Dette blir landsdelens råeste bygg, og verdens nordligste bygg med BREEAM-NOR Outstanding. Det stiller store krav til Siva, og til våre underleverandører. På den måten vil vi skape grønne ringvirkninger i hele bransjen, og samtidig utfordre våre leietakere når bygget står ferdig. Siva går foran og baner vei for det grønne skiftet, sier Lise Bartnes Aalberg.

Lurer du på noe?

Morrow Batteries og Siva går sammen for å bygge batterifabrikk i Arendal  

Morrow Batteries og Siva går sammen for å bygge batterifabrikk i Arendal  

Morrow Batteries og Siva, Selskapet for industrivekst, etablerer et felles eiendomsselskap for å sette opp bygget til Batterifabrikk 1 på Eyde Energipark i Arendal. Dette blir det første av fire byggetrinn. Tomten er ferdig opparbeidet og rammetillatelse er innvilget. Med Siva som eiendomsinvestor, satses det nå på byggestart så tidlig som september 2022. Siva går inn med 67 prosent av eiendomsinvestering på 480 millioner kroner. 

Publisert 17.08.2022

Bildet viser en illustrasjon av en fabrikkbygning
Illustrasjon: Veidekke Logistikkbygg AS

– Før sommeren la regjeringen frem veikart for grønt industriløft og Norges første batteristrategi. Der ga vi et tydelig løfte om at staten skal stille opp med kraftfulle virkemidler for å få fortgang i den grønne industrialiseringen. Samarbeidet om batterifabrikk i Arendal er et konkret eksempel på at vi setter handling bak ordene. Dette er en kjempedag for Agder og for hele Norge, sier næringsminister Jan Christian Vestre. 

Startskudd for batterikysten

Norges første batteristrategi ble lansert 29. juni 2022, og presenterte ti grep for hvordan Norge skal videreutvikle en sammenhengende og lønnsom batteriverdikjede. Siva er en sentral aktør i denne satsningen og vil være en viktig bidragsyter til å realisere ambisjonene i samarbeid med næringslivet. 

– Siva ønsker å bidra til å utløse lønnsom næringsutvikling gjennom investering for ny, grønn og fremtidsrettet industri. Dette byggeprosjektet svarer opp på en rekke viktige satsingsområdet for Norge, fra økt eksport til grønt industriløft og batteriproduksjon, sier konstituert administrerende direktør i Siva, Andreas Krüger Enge. 

Morrow spiller en sentral rolle i etableringen av et industrielt økosystem langs «batterikysten», og synergieffektene ved prosjektet er store på en rekke områder, fra industrialisering og arbeidsplasser til akselerasjon av det grønne skiftet regionalt og nasjonalt.  

– Dette er startskuddet for fabrikken som skal stå klar neste år. Det er også en milepæl for alle involverte aktører i Arendal og langs «batterikysten». Med Siva på laget har vi fått en fremoverlent eiendomsutvikler med lang erfaring i industriutbygging. Sammen kan vi realisere våre utviklingsplaner og ta en tydelig posisjon i det europeiske batterimarkedet, sier Håkon Tanem, fungerende administrerende direktør i Morrow.   

- Dette byggeprosjektet svarer opp på en rekke viktige satsingsområdet for Norge, fra økt eksport til grønt industriløft og batteriproduksjon

- Andreas Krüger Enge

Dugnadsånd gir konkurransekraft

Frem mot 2040 forventes et behov på 30-40 nye storskala batterifabrikker i Europa. Norsk batteriproduksjon ligger godt an til å lykkes, spesielt på grunn av vår kompetanse innen prosessindustri, tilgang til fornybar energi, og samarbeid med råvareleverandører.  

– Vi er et land med dugnadskultur og høy grad av tillit. Dette gir oss konkurransefortrinn internasjonalt. Det vi møter daglig er stor samarbeidsvilje på tvers av næringslivet, myndighetene og akademia for å bygge opp denne nye næringen, sier Tanem. 

Grønne arbeidsplasser

– Vi er godt i gang med produktutviklingen og forventer å levere de første battericellene for testing hos kunder i løpet av de kommende månedene. Formålet med Batterifabrikk 1 er å vise markedet og kundene at vi kan levere kvalitet i stor skala. Vi ser frem til byggestarten i september, slik at vi kan  utvide vår operasjon over de neste 15 månedene, sier Tanem. 

Batterifabrikk 1 i Eyde Energipark blir på totalt 19 000 kvadratmeter grunnflate, og med 8 000 kvadratmeter mesaninetasje.  

Fabrikken er den første av fire byggetrinn og vil kunne produsere mer enn 1 GWh battericeller årlig. Hele prosjektet er ventet å stå ferdig i 2028. Da vil gigafabrikken til Morrow i Arendal ha en årlig produksjonskapasitet på 43GWh. Det er estimert at prosjektet totalt sett vil skape om lag 2 500 nye arbeidsplasser over de neste seks årene. 

Lurer du på noe?

NORCE kjøper gassanlegg i Risavika – etablerer nasjonalt senter for gassfermentering og karbonforvaltning 

NORCE kjøper gassanlegg i Risavika – etablerer nasjonalt senter for gassfermentering og karbonforvaltning 

Nå skal det tidligere testsenteret for produksjon og bruk av naturgass bli et nasjonalt tyngdepunkt for oppskalering av industriell bioteknologi og gassfermentering.

Publisert 04.07.2022

Bildet viser et senterbygg som har lys i vinduene
Risavika gass senter. Foto: ©Sindre Ellingsen / Samfoto

NORCE kjøper anlegget av Siva, etter å ha leid av det statlige foretaket siden november 2016. Eiendommen ligger på den sørlige siden av Risavika, mot Brunnavika i Sola kommune.

I det nye anlegget skal det forskningsrådsfinansierte infrastrukturprosjektet Nasjonalt senter for bioprosess og fermentering (INFRA NBioC) etableres.

– Dette passer som hånd i hanske med regjeringens strategi for grønt industriløft. I Risavika skal vi drive teknologiutvikling innenfor områdene CO2 fangst, håndtering og viderebehandling av CO2, hydrogenproduksjon og utslippsreduksjoner, sier Hans Kleivdal, assisterende konserndirektør for Klima og miljø i NORCE.

INFRA NBioC blir sentralt for det meste av forskning og samarbeid med industripartnere i Risavika, og danner et viktig fundament for flere forskningsprosjekt i skaleringsfasen, i tillegg til flere industrielle piloter.

– I løpet av de to siste årene har samspill med både forskningspartnere og industripartnere gjort store fremskritt. Vi har etablert flere forskningssentre, deltar i store EU-prosjekter, satt i gang testproduksjon av CO2-basert fiskefôr med havbruksaktører og utviklet samarbeidslinjer til Mongstad og Equinor for CO2-basert flydrivstoff, forteller Kleivdal.

Beslutningen om kjøpet i Risavika sikrer nå flytting av forsknings- og utviklingsaktiviteten fra dagens laboratorier på Ullandhaug til Risavika, og ikke minst akselereres etableringen av INFRA NBioC.

–  Siva tilrettelegger for bærekraftig vekst og utvikling i industri og næringsliv i hele landet. Vi i Siva er glad for at NORCE ønsker å utvikle senteret i Risavika til en nasjonal infrastruktur, som vil spille en viktig rolle i det grønne skiftet, sier Lise Bartnes Aalberg, eiendomsdirektør i Siva SF.

Kontaktpersoner:

Hans Kleivdal, assisterende konserndirektør for Klima og miljø i NORCE
mobil: 98 64 03 51 - epost: hakl@norceresearch.no

Lise Bartnes Aalberg, eiendomsdirektør i Siva SF
mobil: 91 38 31 67 – epost: lise.bartnes.aalberg@siva.no

 

Fakta om Risavika

  • Anlegget i Risavika (opprinnelig Risavika Gas Centre) ble bygget og åpnet i 2008 som et testsenter for utvikling av ny teknologi for bærekraftig produksjon og bruk av naturgass.
  • NORCE har siden november 2016 leid anlegget av Siva.
  • Eiendommen ligger i Tananger på den sørlige siden av Risavika mot Brunnavika i Sola kommune.
  • Eiendommen ligger i et veletablert industri- og næringsområde i Risavika. Risavika er en betydelig forsyningsbase for petroleumsvirksomheten og har en stor havn som skal bygges ut og bli Norges største containerhavn. Bedrifter i området er blant annet A/S Norske Shell, Asco Norge, Schlumberger, Anlegg og Marine Service AS og Expro Norway.
  • Eiendommen består av tre bygningskropper hvorav den sørlige og vestlige bygningsmassen henger sammen. Den sørlige delen brukes i dag som forskningshall og den vestlige delen består av kontorer. Den nordlige frittliggende bygningen brukes også som forskningshall.

Stor interesse for Grønn plattform

Stor interesse for Grønn plattform

Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Siva mottok 210 skisser innen
fristen 4. mai.

Publisert 01.06.2022

Bildet viser en dame som sitter ved et bord.
Grønn plattform er en ny satsing som gir bedrifter og forskningsinstitutter midler til forsknings- og innovasjonsdrevet grønn omstilling.

– Det gleder meg å se den store interessen for å bidra til grønn omstilling i næringslivet! Vi skal mer enn halvere klimagassutslippene de neste åtte årene. For å lykkes er det viktig at næringslivet, forskningsinstitusjonene og katapultsentrene jobber sammen om å realisere store grønne prosjekter. Det er gjennom forskning og innovasjon vi skaper morgendagens bærekraftige samfunn, sier næringsminister Jan Christian Vestre.  

Grønn plattform skal bidra til forsknings- og innovasjonsdrevet grønn omstilling. De 210 skissene tyder på at man har nådd ut bredt både tematisk og næringsmessig innenfor en rekke verdikjeder med bedrifter, forskningsinstitutter og nasjonale katapultsentre i hele landet, inkludert Svalbard.

Samlet gir skissene et godt grunnlag for å få frem konkurransedyktige søknader til høsten som treffer Grønn plattforms målsetting om å akselerere grønn omstilling i næringslivet.

Veien videre

Hovedutlysningen er publisert. Søknadsfrist er 14. september med bevilgningsvedtak i desember slik at prosjektene kan starte fra januar 2023.

Kun søknader basert på en skisse kan søke på hovedutlysningen. Alle som har sendt inn en skisse vil få en tilbakemelding på skissen før sommerferien.

Oppfordrer til samarbeid

Tittel på skissene, navn på kontaktpersoner og tilhørende organisasjoner er offentlige. Se listen over mottatte skissesøknader. Vi oppfordrer bedrifter og forskningsorganisasjoner til å utvikle ideer og samarbeide på tvers av skissene.

Spørsmålsmøter for søkere

Vi arrangerer flere digitale møter der det er mulig å stille spørsmål om hovedutlysningen. Møtene foregår på Teams, og du må melde deg på i forkant.

Informasjon om spørsmålsmøtene og lenke til påmelding finner du på Grønn plattform-siden Veiledning, spørsmål og svar

Informasjonsvideo

Her finner du en informasjonsvideo om hovedutlysningen.

750 millioner kroner lyses ut til Grønn plattform

750 millioner kroner lyses ut til Grønn plattform

Grønn plattform-satsingen videreføres i 2022! Grønn plattform er en satsing som gir støtte til forsknings- og innovasjonsdrevet grønn omstilling i næringslivet. Regjeringen øremerker inntil 750 millioner til denne typen 3-årige grønne samarbeidsprosjekter.

Publisert 15.03.2022

Bildet viser en kvinne i sirkeltrapp med grønne planter
Med fellessatsingen Grønn plattform vil Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Siva utløse større prosjekter, som ikke dekkes av våre enkelte ordninger. Foto: Unsplash

Grønn plattform er en satsing som gir støtte til forsknings- og innovasjonsdrevet grønn omstilling i næringslivet. Regjeringen øremerker inntil 750 millioner til denne typen 3-årige grønne samarbeidsprosjekter.

– Det er gjennom forskning og innovasjon vi skaper morgendagens bærekraftige samfunn. Grønn plattform skal løse konkrete utfordringer, akselerere grønn omstilling i næringslivet og legge til rette for nye grønne verdikjeder, sier næringsminister Jan Christian Vestre.

Vi er ute etter samarbeidskonsortier som kan levere de beste prosjektene, fra forskning og teknologiutvikling, frem til ferdige løsninger.

Obligatorisk skisse – utlysningen er åpen

For å sende inn hovedsøknad, må man først sende inn obligatorisk skisse innen 4. mai 2022. Hovedsøknaden har frist i september 2022. Tildelinger skjer i desember 2022 slik at prosjektene kan starte tidlig i 2023.

Se utlysningene

Har du spørsmål om utlysningen? Her kan du se en videoveiledning og melde deg på møter for søkere 23. mars og 6. april.

Felles utlysning i virkemiddelapparatet

Med fellessatsingen Grønn plattform vil Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Siva utløse større prosjekter, som ikke dekkes av våre enkelte ordninger.

– Behovet for forskning og innovasjon har aldri vært større enn nå, og vi trenger kunnskapsbaserte løsninger for at vi skal lykkes med den grønne omstillingen. Derfor er det avgjørende at næringslivet og forskningsinstituttene samarbeider i den grønne, digitale omstillingen, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit.

– Samarbeid må til for å skape de nye grønne jobbene og for å nå målet om 50 prosent økning av eksport utenom olje og gass. Grønn plattform er en viktig plattform for dette. Vi inviterer nå bedrifter og forskningsmiljøer i hele landet til å søke om støtte til samarbeidsprosjekter som løser samfunnsutfordringer og bidrar til sysselsetting, verdiskaping og fremtidig eksport, sier administrerende direktør i Innovasjon Norge Håkon Haugli.

– Vi ser frem til gode prosjektsøknader som vil bruke kompetansen og testfasilitetene i katapult-sentrene for å skape mer grønn industriproduksjon i Norge, sier konstituert administrerende direktør i Siva Andreas Krüger Enge.

Les mer: Utlysningen i 2021 på ca. 1,1 mrd. kroner var fødselshjelper for 12 innovative og ambisiøse prosjekter

Ny samarbeidsavtale for Grønn vekst

Ny samarbeidsavtale for Grønn vekst

- Vi må utnytte og spille på hverandres spisskompetanse og spissferdigheter for å få best resultater. Nå skal vi omsette samarbeidsavtalen til handling og innsats for å nå viktige nasjonale målsetninger på klima og eksport, sier Andreas Enge, fungerende administrerende direktør i Siva.

Publisert 21.02.2022

Forskningsrådet, Innovasjon Norge, Enova, Siva og Gassnova har signert en avtale for å forsterke og videreutvikle samarbeid om Grønn vekst. Avtalen skal omfatte samarbeid om virkemidler, mobilisering, systemutvikling og digitalisering, og gir de fem partnerne en god overbygning og metodikk for sterkere og mer koordinert innsats og aktivitet når det kreves.

- Vi må få opp farten, og vi er særlig opptatt av at kreftene rettes mot å realisere mer bærekraftig industriproduksjon for å legge grunnlaget for mer eksport, sier Enge.

Omstillingen til et lavutslippssamfunn vil kreve rask omstillingstakt og gjennomgripende innovasjoner – også for å gi norsk næringsliv konkurransekraft i fremvoksende internasjonale markeder. Intensive innovasjonsløp forutsetter effektiv og treffsikker virkemiddelbruk fra forskning til marked. Derfor styrker vi i virkemiddelapparatet nå samarbeidet gjennom en ny og utvidet avtale. Avtalen er vårt verktøy for å organisere og utvikle samarbeidet i virkemiddelapparatet og for å skape merverdi gjennom helhet.

- Nå skal vi omsette samarbeidsavtalen til handling og innsats for å nå viktige nasjonale målsetninger på klima og eksport 

- Andreas Enge, fungerende administrerende direktør i Siva

Det er mange eksempler på at koordinert innsats fra virkemiddelapparatet får løsninger på krevende utfordringer raskere ut i markedet, for eksempel gjennom Pilot-E. Her har vi sett at gode konsortier med løsninger forankret i store samfunnsutfordringer, har bidratt til å levere raske resultater og ny verdiskaping, samt generere muligheter for flere aktører. Avtalen bygger derfor på Pilot-E modellen, og denne vil utvikles videre fremover.

Dersom norske bedrifter skal nå opp i de daglige verdensmesterskapene som de globale markedene representerer, må vi alle bli bedre. Også vi som representerer virkemiddelapparatet. Sammen må vi være næringslivets «Olympiatopp» og bruke virkemidlene våre for å bygge og utvikle landslag i verdensklasse.

For å berede grunnen for flere norske suksesshistorier, vil vi fremover også styrke arbeidet «i støtteapparatet» for å legge til rette for effektiv forvaltning, blant annet gjennom økt fokus på felles løsninger, forbedrede metoder og gi nye muligheter for å kunne samarbeide sømløst. Det vil gi administrative besparelser og et mer brukervennlig virkemiddelapparat.

 

160 millioner kroner til bærekraftig batteriproduksjon og nye komposittmaterialer basert på norsk skog

160 millioner kroner til bærekraftig batteriproduksjon og nye komposittmaterialer basert på norsk skog

– Det er gjennom forskning og innovasjon vi skaper morgendagens bærekraftige samfunn. Grønn plattform er et viktig tiltak for å sikre lønnsom grønn omstilling, og skal bidra til at vi blir dyktigere til å skalere opp og å få knyttet forskning til marked, sier næringsminister Jan Christian Vestre. 

Publisert 17.02.2022

Bildet viser en dame som sitter ved et bord.
Grønn plattform er en ny satsing som gir bedrifter og forskningsinstitutter midler til forsknings- og innovasjonsdrevet grønn omstilling.

Grønn plattform er en satsing som gir bedrifter og forskningsinstitutter midler til forsknings- og innovasjonsdrevet grønn omstilling. Vel 1 milliard kroner er allerede bevilget til 10 prosjekter gjennom Grønn plattform for 2021- 2023.  

Grønne omstillingsprosjekter

Nå bevilges ytterligere 160 millioner kroner til to prosjekter som var del av 2021-utlysningen: 

1) Norske Skog Saubrugs AS med SINTEF og en rekke andre bedrifter får til sammen 59 millioner kroner til et prosjekt der målet er å etablere grønn og sirkulær verdikjede med bruk av trefiber fra skogen for å erstatte dagens petroleumsbaserte råvarer. Prosjektet heter "Fra tre til biobaserte polymerprodukter - utvikle prosesskonsept og produkter for herde- og termoplast applikasjoner". Prosjektet vil brukenano-cellulose som bærekraftig råvareerstatning mot blant annet maling, lim og bygnings materialer og fremstilling av biokomposittmaterialer basert på resirkulert plast og trefiber til bruk i møbler, bygningsmaterialer og rør. 

– Det er svært positivt at norsk skog kan anvendes som høyverdig råstoff til å lage nye materialer verden etterspør. Vi tjener penger på å selge et videreforedlet produkt som gir verdiskaping i Norge, og samtidig bidrar vi til mer bærekraftig gjenvinning av plast og reduserer bruken av fossile råvarer, sier landbruks- og matminister Sandra Borch.

2) Industripartnerne Elkem, Vianode, Norsk Hydro, Corvus, Morrow, Freyr vil sammen med SINTEF og Institutt for energiteknikk, legge grunnlag for grønn omstilling gjennom norsk bærekraftig batteriproduksjon med reduserte utslipp i prosjektet "Sustainable Materials for the Battery Value Chain". Det skal jobbes med aktiviteter langs hele verdikjeden fra produksjon av aktive batterimaterialer, celleproduksjon, modellering av batteridegradering, sikkerhet og resirkulering.  Prosjektet får til sammen litt over 100 millioner kroner.

Tett samarbeid i virkemiddelapparatet

Grønn plattform er et samarbeid mellom Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Siva. Alle prosjektene er grundig vurdert, både av nasjonale og internasjonale fageksperter.  

Ytterligere 750 millioner kroner skal lyses ut i løpet av våren 2022 til nye 3-årige prosjekter.  

– Med Grønn plattform stimulerer virkemiddelapparatet til flere verdiskapende lavutslippsnæringer, arbeidsplasser og eksportmuligheter. Det setter norske bedrifter og forskningsmiljøer i bedre posisjon for å nå opp i EUs forsknings- og innovasjonsprogram Horisont Europa, sier næringsminister Jan Christian Vestre. 

 

Kontakter:
Siva: Preben Sandborg Røe, kommunikasjonsdirektør, tlf 90 12 57 73
Innovasjon Norge: Anders Vinnogg, seniorrådgiver kommunikasjon, tlf 93 669 204
Forskningsrådet: Vivill Vinsrygg, kommunikasjonsleder for Næringsutvikling og nyskaping, tlf 95 700 450

Nordveggen tas opp i Sivas næringshageprogram

Nordveggen tas opp i Sivas næringshageprogram

Utviklingsselskapet Nordveggen i Åndalsnes blir operatør i Siva sitt næringshageprogram. Opptaket skjer etter et grundig forprosjekt gjennomført av Siva sammen med Nordveggen AS, Møre og Romsdal fylkeskommune, lokalt næringsliv og næringsforeningene i Rauma og Vestnes kommuner.  

Publisert 11.02.2022

Bildet viser Ida Alice Høyland, Solveig Brøste Sletta og Ane Marte Almås Hammerø i Nordveggen utviklingsselskap
Ildsjeler fra Nordveggen Utviklingsselskap. Bildet er tatt ved en tidligere anledning. Solveig Brøste Sletta til høyre.

Lokal forankring 

– Det har vært stort engasjement og sterk forankring i lokalt næringsliv. Det vises blant annet gjennom 30 signerte intensjonsavtaler fra bedrifter i regionen allerede ved oppstart. Nordveggen leverte en solid søknad, og har vist at det er stort potensial for målbedrifter med vekstmuligheter i regionen, sier Kristin Eriksen, direktør Innovasjon i Siva.   

Hun mener Nordveggen allerede har flere forretningsområder som umiddelbart vil kunne gi gode synergier til Sivas næringshageprogram. Blant annet er de inkubatornode for Protomore Kunnskapspark, og de samarbeider med innovasjonsselskapet ÅKP gjennom drift av visualiserings- og sensorlab på vegne av katapult-senteret Digicat. Nordveggen har også et samarbeid med kunnskapsparken Skåppå om næringsarbeid i Lesja kommune i Innlandet fylke. 

Regional konkurranse
Forprosjektet ble igangsatt etter at Møre og Romsdal fylkeskommune i fjor høst utlyste en regional konkurranse for mulig opptak av en ny operatør i Siva sitt næringshage- eller inkubasjonsprogram. Det er første gang et slikt forprosjekt har blitt realisert på denne måten. Resultatet ble en positiv anbefaling fra Siva, og opptak av Nordveggen som operatør i det nasjonale næringshageprogrammet. Selskapet vil få et årlig tilskudd på 1,8 millioner kroner. 

Daglig leder i Nordveggen AS, Solveig Brøste Sletta, sier de vil bruke næringshageprogrammet til å løfte enkeltbedrifter.

– Vi skal være tett på bedriftene og ta tak i utfordringene og utviklingspotensialet til den enkelte. Dette er et arbeid vi ikke har hatt ressurser til tidligere. Nå får vi muligheten. 

– Det har vært stort engasjement og sterk forankring i lokalt næringsliv. Det vises blant annet gjennom 30 signerte intensjonsavtaler fra bedrifter i regionen allerede ved oppstart.

- Kristin Eriksen, direktør for Innovasjon i Siva

Et styrket selskap
Nordveggen er lokalisert i Utrøna innovasjonssenter, hvor de også har vertskapsrollen på vegne av Siva Åndalsnes Eiendom. For øyeblikket har selskapet seks ansatte og en årlig omsetning på rundt 7,5 millioner kroner. Hovedfokuset har de siste årene vært internasjonalisering, grønn vekst og teknologiutvikling. De bistår allerede i dag med bedriftsrådgivning og innovasjonsprosesser i Rauma kommune. Utrøna og Nordveggen er et robust miljø for næringsutvikling lokalt, og har nær tilknytning til de andre miljøene i innovasjonsøkosystemet på fylkesnivå. I forbindelse med opptaket til næringshageprogrammet utvides det geografiske nedslagsfeltet, slik at bedrifter i Vestnes og Rauma får bistand til omstilling og vekst. 

Allsidig næringsliv
De to kommunene har et allsidig næringsliv innenfor vareproduserende industri, teknologibedrifter, reiseliv, logistikk og transport, samt bygg- og anlegg. Gjennom en markedskartlegging har Nordveggen allerede avdekket reelle behov hos næringslivet, og gjennom forprosjektet har de identifisert et tjenestetilbud de ønsker å videreutvikle. Målbedriftene skal tilbys ulike utviklingspakker, og Nordveggen skal bistå med hjelp og støtte til prosjekter for innovasjon og kompetanseutvikling, legge til rette for samarbeid og nettverksbygging på tvers av bransjer, samt kobling til FoU- og kunnskapsmiljø.  

Styreleder i Nordveggen, Marcus Brevik, mener opptaket i næringshageprogrammet er en gladnyhet for næringslivet i regionen. 

– Dette gir Nordveggen enda et verktøy til å utvikle seg til et robust selskap som kan bidra til å utvikle bedriftene, sier Brevik.  

Fakta

Næringshageprogrammet gir Nordveggen mulighet til å jobbe med utviklingsprosjekter hos enkeltbedrifter over tid. Ved oppstart har selskapet avtaler med 30 målbedrifter, og har som mål å rekruttere ytterligere ti i løpet av 2022.  

Samarbeid:

  • ProtoMore Kunnskapspark AS  
    • Nordveggen har siden 2018 vært inkubatornode. 
    • Markedsfører, rekrutterer og følger opp inkubatorbedrifter lokalisert i Rauma. 
    • ProtoMore har 5 prosent eierskap i Nordveggen og sitter i styret. 
  • ÅKP AS 
    • Node for Digicat 
    • Samarbeidsavtale om drift av visualiseringslab og prosesser i Utrøna Innovasjonssenter siden 2019. 
    • ÅKP har vært medeier i Nordveggen siden 2016 (5 prosent). 
  • Skåppå AS  
    • Samarbeider om utvikling av bedrifter i Lesja.
  • Sintef Manufacturing AS  
    • Eier 5 prosent og sitter i styret.
  • Siva Åndalsnes Eiendom AS 
    • Nordveggen er leietaker og har vertskapsrolle i Utrøna Innovasjonssenter.