Gikk du glipp av noen av våre arrangementer under Arendalsuka, eller er litt nysgjerrig på temadialogene? Her finner du uredigerte streams og korte videoer.
Batteri med regional energi
Hva skal til for at Morrow Batteries, Beyonder, FREYR Battery og andre lykke med batteriproduksjon i Norge? Hva er kritiske suksessfaktorer for et konkurransedyktig leverandørnettverk og en norskbasert verdikjede? Hvordan få mer ringvirkninger i regionen? Foreningen Næringshagene i Norge og FIN - Foreningen for innovasjonsselskaper i Norge og Siva inviterer.
Hvordan lykkes med leverandørutvikling i grønne verdikjeder?
For å lykkes med grønn smart industriproduksjon i Norge, må effektive og innovative leverandørkjeder etableres. Hvordan lykkes med det raskt, og hva skal til for at norske bedrifter når opp i konkurransen?
Kan utslippstunge industriparker bli et grønt konkurransefortrinn?
Hvordan kan vi samlokalisere industri, og gå både klima- og naturgevinster? Hvor ligger utfordringene? Hvor ligger mulighetene? Hvordan kan vi få tilgjengeliggjort nødvendig, bærekraftig kapital? Hvordan kan riks- og lokalpolitikerne tilrettelegge for konkurransedyktige, grønne industriparker. Miljøstiftelsen Zero og Siva inviterer.
Grønt industriløft: Hvordan ivareta klima, natur, arbeidsplasser og lokalsamfunn?
Nå som industrien skal bli grønn og Norge nå klimamålene er det lett å miste andre verdier av syne. De nye industrietableringene kommer til å forandre landet vårt på både synlige og usynlige måter. Hvordan ta vare på sosiale og kulturelle verdier i den omveltningen som skjer? DOGA og Siva inviterer.
Ny grønn energi, og hvor bærekraftig er batterier, egentlig?
Skal Norge eksportere mer, må Norge produsere mer - og det må gjøres grønnere og smartere. Hvilke energikilder og energibærere satser vi på for å muliggjøre økt produksjon? Vind, sol, hydrogen og ammoniakk? Hvor viktige blir batterier og hvor bærekraftig er batteriindustrien egentlig? Veikart for grønt industriløft peker retning - hva må til for å lykkes? Arendals Fossekompani, Veidekke, Morrow og Siva inviterer.
Tre av arrangementene i Arendal bibliotek, ble fulgte opp av en uformell dialog med sentrale aktører i Siva-huset. Her får du en smakebit.
Industriparkene som motor for grønt industriløft - hvordan?
Industriparkene har vært en veldig viktig bidragsyter til industriutviklingen i Norge i over 50 år. Eksportandelen er høy, og både bærekraft og sirkularitet har stått høyt på agendaen lenge. Hvordan kan industriparkene bidra til grønt industriløft og økt eksport?
Hvordan lykkes med leverandørutvikling i grønne verdikjeder?
Norge har bygget verdensledende leverandørkjeder for skipsfart og olje og gass. Nå må vi bygge for de grønne verdikjedene. Hvordan kan vi eventuelt utvikle et leverandørutviklingsprogram for nye verdikjeder?
Hvordan bidra til bærekraftige industrietableringer?
DOGA har fått oppdrag om å utarbeide kunnskaps- og inspirasjonsmateriell for bærekraftige industrietableringer, og samarbeid med Siva. Resultatet kan bli veiledende prinsipper for bærekraftige industrietableringer. Det kom mange gode innspill.
En viktig arena for kobling mellom kreftforskning, akademia og private selskaper skal nå utvides med en ny lamell på 12.000 m2. Det skal bidra til at flere selskaper lykkes – og at færre mennesker rammes av kreft.
Publisert 05.07.2023
Illustrasjon: Dark Arkitekter/ OCCI
Oslo Cancer Cluster Innovasjonspark (OCCI) ligger ved Radiumhospitalet – Oslo Universitetssykehus, og er et helt unikt økosystem i europeisk sammenheng. Visjonen for innovasjonsparken er å utvikle et ledende miljø for utdanning, forskning og industri innen kreftmedisin, med et spesielt fokus på kommersialiseringsprosessen for ny kreftbehandling.
Lamell 4 skal bygges i forlengelse av eksisterende OCCI, og vil tilføre innovasjonsparken kontorer og laboratorier for kreftforskning, i tillegg til felles restaurant for de ansatte og et moderne møteromssenter.
Siva var med i etableringen av Oslo Cancer Cluster Innovasjonspark i 2013, og eier 40,7 prosent i morselskapet OCCI Holding AS.
Illustrasjon: Dark Arkitekter/ OCCI
- Siva har gjennom en betydelig eierrolle bidratt med å risikoavlaste prosjekter ved å tilgjengeliggjøre kostbare forskningsfasiliteter og øvrig infrastruktur til små bedrifter som er i en tidlig utviklingsfase for sine prosjekter og ideer, sier Eirik Movinkel-Dønjar. Eirik er forvaltningssjef Eiendom i Siva, og styreleder i OCCI Holding AS.
Oslo Cancer Cluster Innovasjonspark (OCCI) er en viktig del av Siva sitt engasjement for å fremme innovasjon og industrivekst. Innovasjonsparken sentralt i Oslo samler hele verdikjeden fra forskning til legemiddelindustri, utdanning og nyskaping. Avanserte laboratorier og ulike spesialrom for forskning og utvikling er etablert hånd i hånd med private selskaper og utdanningsinstitusjoner.
Det nye bygget får ni etasjer, der syv er over bakkeplan. AF Gruppens datterselskap Strøm Gundersen har inngått totalentreprisekontrakt på 432 millioner kroner med Oslo Cancer Cluster Innovasjonspark AS.
Hva skal til for at Morrow, Beyonder, Freyr og andre lykkes med batteriproduksjon i Norge? Hva er kritiske suksessfaktorer for et konkurransedyktig leverandørnettverk og en norskbasert verdikjede? Hvordan få ut mer ringvirkninger i regionen?
Tirsdag 15. august, kl. 08.30-09.20, Arendal bibliotek – fellesarrangement med Næringshageforeningen i Norge og Foreningen for innovasjonsselskaper i Norge.
Skal Norge eksportere mer, må Norge produsere mer – og det må gjøres grønnere og smartere. Hvilke energikilder og energibærere satser vi på for å muliggjøre økt produksjon? Vind, sol, hydrogen og ammoniakk? Hvor viktige blir batterier og hvor bærekraftig er batteriindustrien egentlig? Veikart for grønt industriløft peker retning – hva må til for å lykkes? Morrow Batteries, Siva, Veidekke og Arendals Fossekompani inviterer til spennende foredrag og en engasjerende debatt.
Tirsdag 15. august, kl. 11.00 – 12.15, Takterrassen, Arendals Fossekompani – fellesarrangement med Morrow Batteries, Veidekke og Arendals Fossekompani.
For å lykkes med grønn og smart industriproduksjon i Norge, må effektive og innovative leverandørkjeder etableres. Hvordan lykkes med det raskt, og hva skal til for at norske bedrifter når opp i konkurransen?
Hvordan kan vi samlokalisere industri, og få både klima- og naturgevinster? Hvor ligger utfordringene? Hvor ligger mulighetene? Hvordan kan vi få tilgjengeliggjort nødvendig, bærekraftig kapital? Hvordan kan riks og lokalpolitikerne tilrettelegge for konkurransedyktige, grønne industriparker?
Nå som industrien skal bli grønn og Norge nå klimamålene er det lett å miste andre verdier av syne. De nye industrietableringene kommer til å forandre landet vårt på både synlige og usynlige måter. Hvordan ta vare på sosiale og kulturelle verdier i den omveltningen som skjer? DOGA og Siva inviterer til samtale på Arendalsuka.
Onsdag 16. august, kl. 14.30 – 15.20, Arendal bibliotek – fellesarrangement med DOGA - Design og arkitektur
Utformingen av samfunnsoppdraget som nytt virkemiddel for bærekraftig fôr er godt i gang, men vi trenger innspill i prosessen. Mange har vist stor interesse og nå går startskuddet for en møteserie som dekker alle landsdeler, der alle relevante aktører kan bidra med sine perspektiver.
Publisert 29.06.2023
Tilgang på trygt og sunt fôr med lave klimagassutslipp er en forutsetning for bærekraftig matproduksjon. Foto: unsplash.com
Samfunnsoppdraget er fremdeles i støpeskjeen. I design- og implementeringsfasen arbeides det med mål, delmål og videre organisering.
- Bred involvering og mobilisering er i kjernen av samfunnsoppdraget, og innspillene som kommer vil være svært viktige for det videre arbeidet med bærekraftig fôr. Det er viktig å få frem alle perspektiver og tanker om hvordan vi skal løse dette sammen, sier fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran.
Arbeidet er organisert gjennom en operativ gruppe som ledes av Forskningsrådet. Her sitter representanter for flere etater og organisasjoner som har roller og ansvar på feltet. Det daglige arbeidet koordineres av et sekretariat i Forskningsrådet med en representant fra Innovasjon Norge.
- Samfunnsoppdrag er nybrottsarbeid og temaet bærekraftig fôr favner bredt. For å sikre innspill og involvering fra så mange som mulig er innspillsmøtene spredt over hele landet – på Ås og Hamar, i Tromsø, Trondheim og Bergen. Den geografiske spredningen understreker at dette er en felles satsing for både den blå og den grønne sektoren, sier landbruks- og matminister Sandra Borch.
- Vi skal løse komplekse problem gjennom samfunnsoppdragsmodellen, og er derfor avhengig av innspill og involvering fra alle relevante aktører. Derfor ser vi virkelig frem til denne møteserien, sier Jan Morten Ertsaas, administrerende direktør i Siva.
Møteserien vil pågå i månedsskiftet august/september. I tillegg til de fem fysiske møtene blir det et digitalt møte 6. september.
Du kan melde deg på møtene via Forskningsrådets nettsider
Siva har inngått avtale med MOEN-Gruppen med partnere om oppføring av et nytt verftsbygg i Skjervøy kommune i Nord-Troms. Skjervøy er den største havbrukskommunen i Nord-Norge.Dette er et direkte svar på Leverandørutvikling Havbruk Nord sitt prosjekt, som har pekt på et sterkt behov for et nytt verfts- og servicetilbud til fiskeri- og havbruksnæringen i Troms og Finnmark
Publisert 23.06.2023
Dronebilde viser industritomten og til høyre en illustrasjon av en hall tegnet inn på tomten.
Skjervøy har lange tradisjoner for verftsindustri og vi er veldig fornøyde med at Olsens Verft og Moen-Gruppen i fellesskap tar disse tradisjonene videre ved å etablere seg på Skjervøy, sier ordfører Ørjan Albrigtsen.
Skjervøy kommune har tilrettelagt for dette gjennom regulert og opparbeidet et næringsareal på 40 dekar med infrastruktur for videre utbygging. Det er MOEN-Gruppen og Olsens Verft som står bak prosjektet. Siva vil eie det nye verftsbygget gjennom Siva Skjervøy Eiendom AS. Verftet skal bygge, utruste, reparere og vedlikeholde båter og skip. Bygget vil bli en 30 meter høy slipphall på 2.100 kvadratmeter, med tilhørende kontorer, garderober, kantine, og en samlet grunnflate på 2.850 kvadratmeter. Siva sin investering i prosjektet er på ca. 100 millioner kroner.
Kristian Strømmen, investeringssjef Eiendom i Siva
– Dette er et prosjekt som Siva har stor tro på. MOEN-Gruppen og Olsens Verft har i samarbeid med Siva-partner Halti Næringshage og Leverandørutvikling Havbruk Nord (LHN) utviklet prosjektet. Skjervøy kommune har vært offensive og tilrettelagt for etablering ved å regulere Sandøra industriområde før Moen-Gruppen og Siva fattet et vedtak, sier Kristian Strømmen, investeringssjef Eiendom i Siva.
Skjervøy er den dominerende sjømatkommunen i Nord-Troms og den største havbrukskommunen i Nord-Norge. Sjømatproduksjonen i Nord-Troms tilsvarer over 1,4 millioner måltider pr. dag. I fylkesplanen for Troms (2014-2025) er kommunen utpekt som senteret for maritime funksjoner.
Skjervøy kommune har allerede begynt klargjøringen av et 185 dekar stort nytt næringsareal i Sandøra-område, hvor ca. 40 dekar er satt av for verftet. Kommunen har knyttet seg til DOGAs innovasjonsprogram «Gnist» for bærekraftig steds- og næringsutvikling og jobber målrettet mot å utvikle et sirkulært økosystem i utvidelsen av Sandøra.
Større planer for utvikling av området
Industriområdet skal i fremtiden og fylles med relevante virksomheter for å utfylle verftstilbudet. MOEN-Gruppen vil bygge et «maritimt kjøpesenter», etter modell fra Purkholmen Industripark i Rørvik.
– Etableringen skjer som en følge av det svært gode samarbeidet med Olsens Verft, regionalt næringsliv og – ikke minst – Skjervøy kommune med ordfører Ørjan Albrigtsen i spissen. Jeg tror vi har vært vitne til norgesrekord i reguleringsarbeid, sier Paul Ingvar Dekkerhus, administrerende direktør i Moen Verft.
Han er administrerende direktør for 100-årige MOEN Verft, som nå bygger verdens første hydrogendrevne servicefartøy for havbruksnæringen. MOEN-Gruppen, som er ledende på utleie av lavutslippsfartøyer og gjenvinning av plast fra fiskeri- og havbruksnæringen, tar både kompetanse og tjenester med seg til Skjervøy.
– Etableringen i Skjervøy svarer opp behovene som fiskeri- og havbruksnæringen i Troms og Finnmark har for vedlikehold, reparasjoner og grønn omstilling. Vi er svært fornøyde med at Siva aktivt er med på den viktige satsingen på blå sektor i nord, sier konsernsjef Harry Bøe i MOEN-Gruppen.
Selskapets verftshistorie strekker seg tilbake til 1923 og driver i dag også et utleiekonsept som gir havbruksnæringa tilgang til bærekraftige hybridelektriske fartøyer. Fartøyene reduserer klimautslipp og lokal forurensning betydelig. MOEN-Gruppen vil kunne tilby denne kompetansen og service av tilsvarende fartøy ved verftet på Skjervøy.
Samarbeidspartner Olsens Verft har eksistert like lenge og er et mekanisk verksted som utfører reparasjoner og ombygging av arbeidsbåter, fiske -og oppdrettsbåter samt klassifisering av fiske- og oppdrettsbåter.
En omfattende kartlegging og analyse av norsk verftsindustri, gjennomført av Menon Economics i 2021, viser at mindre nybygg- og reparasjonsverft med fokus på havbruk og fiskeri har klart seg godt gjennom de siste ti årene. De har hatt positiv vekst og relativt god lønnsomhet. Nøkkelen til bærekraften har vært nærhet og tillit mellom aktører i den maritime klyngen, norsk arbeidskultur og flate organisasjoner, spesialisert kompetanse mot skreddersøm og prototyper og klyngebasert innovasjon med verftene som nav i innovasjonsprosessene.
Den gode jobben som er gjort av MOEN-Gruppen, Olsens Verft, Halti Næringshage, LHN og Skjervøy kommune gjør at Siva har tro på at et nytt verft på Sandøra Øst er et godt prosjekt som vil bidra til å styrke verdikjeden fiskeri og havbruk i regionen. Derfor ønsker Siva å bidra for å få prosjektet realisert.
- Det er svært gledelig at Siva skal være med på å investere i et industribygg her på Skjervøy. Det har stor betydning for etableringen og utviklingen av et maritimt kjøpesenter på Sandøra. Denne etableringen har vi jobbet med i mange år og vi tror at dette kan være starten på et nytt industrieventyr i Nord-Norge, avslutter ordfører Albrigtsen.
Skjervøy er den ledende sjømatkommunen i Nord-Troms og den største havbrukskommunen i Nord-Norge.
Skjervøy har kun 1,7 prosent av befolkningen i Troms, men 8 prosent av fylkets registrerte sysselsetting innen fiske, fangst og akvakultur og 16 prosent innen næringsmiddelindustri (inkludert mottak/slakterier) Kilde: SSB, 2021.
Verftet, som skal bygges på Sandøra industriområde og ferdigstilles i 2024, er på 2.850 kvadratmeter
MOEN-Gruppen AS og Olsens Verft AS samarbeider om etableringen av et driftsselskap (OMV) for bygget.
Siva skal minimum ha en eierandel på 67 prosent i det nye verftsbygget.
OMV har utviklet prosjektet i samarbeid med Skjervøy kommune, Halti Næringshage og Leverandørutvikling Havbruk Nord.
LHN er et nasjonalt Siva-prosjekt i samarbeid med Troms og Finnmark fylkeskommune. Nettverket består av over 70 leverandørbedrifter, ti oppdrettsselskap, fem næringshager samt kunnskapsmiljøer som UiT Norges arktiske universitet, Nofima, Norce og SINTEF.
På sikt skal alt fôr til oppdrettsfisk og husdyr komme fra bærekraftige kilder og bidra til å redusere klimagassutslippene i matsystemene. Dette er ambisjonen bak et nytt, målrettet virkemiddel - samfunnsoppdrag - som regjeringen lanserte i sin langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Siva er med på å rigge oppdraget.
Publisert 20.06.2023
Tilgang på trygt og sunt fôr med lave klimagassutslipp er en forutsetning for bærekraftig matproduksjon. Foto: unsplash.com
Samfunnsoppdraget forventes å gi viktige bidrag til målene Norge har satt seg for klima, miljø, matproduksjon, sysselsetting og verdiskaping, og øke produksjonen av råvarer til kraftfôr i Norge.
- Tilgang på trygt og sunt fôr med lave klimagassutslipp er en forutsetning for bærekraftig matproduksjon. Vi har lansert dette samfunnsoppdraget for å få fram nye, bærekraftige fôrråvarer. I første omgang skal vi finne ut hvordan aktører fra forskning og innovasjon, forvaltning og næring bør samarbeide for å nå målet. Dette er det sentrale med det nye virkemiddelet – å koble forskning og utvikling tettere med regelverksarbeid og annen politikkutvikling. Hvis vi lykkes – og det skal vi – vil det gi svært viktige bidrag til en mer bærekraftig matproduksjon. Samtidig vil det åpne opp for store muligheter for fôrprodusentene, som kan ta i bruk nye ressurser og metoder i sin produksjon, sier fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran.
Nærings- og fiskeridepartementet koordinerer samfunnsoppdraget, som er inspirert av tilsvarende initiativer på europeisk nivå, såkalte «missions». Regjeringen har nå lansert to nasjonale samfunnsoppdrag, der Siva tar del i samfunnsoppdraget om bærekraftig fôr.
Sammen med Nærings- og fiskeridepartementet er Landbruks- og matdepartementet er også en sentral aktør i dette samfunnsoppdraget. I tillegg står Klima- og miljødepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet bak initiativet.
Fra Siva bringer vi inn kompetanse på nærings- og industriutvikling som bidrag til å lykkes med bærekraftig fôr produksjon.
- Jan Morten Ertsaas
– Målrettede samfunnsoppdrag er en spennende arbeidsform, der næringsaktører og beslutningstakere gis mulighet til å samspille med forskningsmiljøer på en helt ny måte, sier landbruks- og matminister Sandra Borch. Hun viser til at gress- og beiteressurser, sammen med norskprodusert fôrkorn, utgjør omtrent 85 prosent av fôret til norske husdyr, men at vi pr. nå er avhengige av importerte råvarer til kraftfôr. – Vi har rikelig med egne ressurser som vi bør bli flinkere til å ta i bruk. Det er til det beste for klimaet, for økt selvforsyning, og for næringene, sier hun.
Forskningsrådet har fått ansvar for å lede en gruppe med ulike etater som skal foreslå hvordan samfunnsoppdraget skal utvikles videre som virkemiddel og tidfestede mål og delmål for samfunnsoppdraget. En av disse etatene er Siva. Gruppen har etablert en ekspertgruppe som skal gi innspill til arbeidet. Ekspertgruppen består av aktører fra næringene, FoU-miljøer og interesseorganisasjoner. Målet er å ha anbefalinger for det videre arbeidet klart til høsten 2023.
- Dette er det spennende å være del av, sier Jan Morten Ertsaas, administrerende direktør i Siva. Utfordringene vi står overfor fremover er så komplekse at vi må bringe ulike interessenter sammen på forpliktene måter i arbeidet med å finne gode løsninger, understreker han. Fra Siva bringer vi inn kompetanse på nærings- og industriutvikling som bidrag til å lykkes med bærekraftig fôr produksjon, avslutter han.
På foretaksmøte 12. juni ble Sivas styre gjenvalgt, og utvidet med Anne-Hilde Bråtebæk (Helse Sør-Øst) og Are Tomasgard (LO).
Publisert 14.06.2023
Nye styremedlemmer i Siva, Are Tomasgard (foto LO) og Anne-Hilde Bråtebæk.
Siva er et statsforetak eid av Nærings- og fiskeridepartementet (NFD), og er en del av det næringsrettede virkemiddelapparatet. Styret er bredt sammensatt med representanter fra industri og næringsliv.
Styret består av Kjell Roland, styreleder, Tine Rørvik (nestleder), Maja Adriaensen, Heine Østby, Arve Ulriksen, Anne-Hilde Bråtebæk, Are Tomasgard, Kjersti Veum (ansattevalgt styremedlem) og Bernt Rune Berntsen, (observatør). Kristian Strømmen er (ansattevalgt varamedlem).
Hvordan kan bærekraft, skjønnhet og fellesskap fremme grønne industrietableringer?
De store grønne industrietableringene spiller en sentral rolle hvis Norge skal klare å kutte klimagassutslipp, øke eksporten og skape nye arbeidsplasser. Men hvordan sikrer vi at de også får så positive ringvirkninger som mulig på natur og lokalsamfunn?
Publisert 08.06.2023
Ekspertgruppen for grønne industrietableringer. Fra venstre: Grethe Salvesvold, KS, Per Stensland, Invest in Norway, Helge Dahl-Jørgensen, Digital Norway, Håkon Tomter, ZERO, Bernt Rune Berntsen, Siva, Heidi Fossland, Siva, Kristian Edwards, Henning Larsen, Kathrine Omnia-Strøm, NMBU, Mikaela Vasstrøm, UiA, Stine Jørgensen og Rikke Juul-Gram, Schønherr, Mads Bruun Høy, Æra Strategic Innovation. Foto: Marit Momrak Wright, Siva
DOGA inviterte, i samarbeid med Siva, ni eksperter fra ulike fagområder til en diskusjon om hvordan vi kan lykkes med en mer helhetlig tilnærming for grønne industrietableringer. Formålet med samlingen var å utforske sentrale problemstillinger, og bidra til en økt forståelse for ulike perspektiver.
Norge skal kutte klimagassutslipp med minst 55 prosent innen 2030, sammenlignet med 1990. Skal vi få til dette betyr det raske og kraftige kutt. Her er de grønne industrietableringene sentrale, i tillegg til at de kan bidra til økt eksport, verdiskaping og nye arbeidsplasser i hele landet. Samtidig vil de sette stort preg på våre naturlandskap og våre lokalsamfunn. De beslutninger som blir tatt i dag vil ikke bare påvirke nåværende, men også kommende generasjoner, på mange forskjellige måter. DOGA har fått i oppdrag av nærings- og fiskeridepartementet å utforske hvordan design og arkitektur kan bidra til at den sosiale og miljømessige bærekraften også blir ivaretatt.
- Design og arkitektur er fag som jobber med transformasjon, inkluderende prosesser og en helhetlig tilnærming til utformingen av våre omgivelser, og kan spille en viktig rolle både for selve industrietableringene, men også med tanke på ringvirkninger for lokalsamfunn, sier DOGAs direktør Tor Inge Hjemdal.
- Siva fremmer bærekraftig vekst og utvikling i industri og næringsliv i hele landet. Vi skal bidra til å øke konkurransekraften i industrien og sørge for nye grønne industrietableringer. Gjennom denne typen tiltak og i samarbeidet med Doga håper vi å skape en oppmerksomhet og løfte frem kunnskap og felles prinsipper for hvordan vi kan lykkes enda bedre med bærekraftige industrietableringer i Norge, sier Sivas direktør Jan Morten Ertsaas.
I Europa løfter man verdiene «Beautiful. Sustainable. Together.» gjennom New European Bauhaus (NEB), fordi man anerkjenner at for vi skal lykkes med den grønne omstillingen, må den også være sosial og kulturell, det vil si bygge på verdier som omfavnes av befolkningen for å oppnå demokratisk legitimitet. Hva ville det bety, hvis vi hadde lagt NEB-verdiene til grunn for industrietableringene som gjøres og skal gjøres i Norge? Hvordan kan disse bidra ikke bare til klimagasskutt og arbeidsplasser, men også fremme bærekraft, skjønnhet og fellesskap i hele landet?
Vi skal bidra til å øke konkurransekraften i industrien og sørge for nye grønne industrietableringer.
- Jan Morten Ertsaas, administrerende direktør i Siva
I tillegg til å synliggjøre gode eksempler, og kartlegge relevante verktøy og metoder, vil vi prøve å definere veiledende prinsipper som utgangspunkt for felles målsetninger. Vi har knyttet til oss ekspertise fra Schønherr landskapsarkitekter i Danmark, som har jobbet med det man kaller grønne energilandskaper i Danmark, for å bistå i prosessen. Ekspertgruppen består av følgende aktører, med ulik kompetanse og fagområder:
Kathrine Omnia Strøm, NMBU
Mikaela Vasstrøm, UiA
Egil Sundet, Norsk Industri
Grethe Salvesvold, KS
Håkon Tomter, ZERO
Mads Bruun Høy, Æra Strategic Innovation
Per Stensland, Invest in Norway
Kristian Edwards, Henning Larsen
Helge Dahl-Jørgensen, Digital Norway
Sammen vil vi også løfte tematikken på Arendalsuka, under overskriften Grønne industrietableringer – hvordan ivaretar vi ikke bare klima, men også natur og samfunn?
Arrangementet finner sted på onsdag 16. august kl. 14.30-15.30 på Biblioteket i Arendal.
Vinneren har spart miljøet for over 100 tonn engangsplast
Siva-prisen går i år til LoopingAS. Selskapet har utviklet en gjenbrukbar emballeringsløsning primært for bygg og anleggsbransjen som eliminerer bruk av engangsplast. Juryen hedrer i tillegg Renasys AS med en X-faktorpris.
Publisert 02.06.2023
Næringsminister Jan Christian Vestre, vinner av Siva-prisen Jens Brustad, Looping og administrerende direktør i Siva Jan Morten Ertsaas. Foto Jarle Nyttingnes
- Bedriften har tatt tak i en av de største miljøutfordringene i bygg- og anleggsbransjen: plastavfall. Bedriften går foran og viser vei med en ny forretningsmodell som bidrar til å gi et tydelig redusert miljøavtrykk i en bransje med høye CO2-utslipp. Bedriften har bygget en ny, grønn verdikjede innenfor et område av stor nasjonal betydning, og de leverer produkter og tjenester til store deler av Nord-Europa som bidrar til økt fastlandseksport, sier næringsminister Jan Christian Vestre om årets vinner av Siva-prisen: Looping AS.
Looping har bidratt til utfasing av engangsplast. De leverer gjenbruksemballasje i en sirkulær forretningsmodell, og har så langt bidratt til å eliminere over 100 tonn engangsplast i bygge- og anleggsbransjen. Looping leverer produkter til store deler av Nord-Europa og bidrar til å sette nye, grønne bransjestandarder utenfor Norges grenser. Selskapet ser også mot nye anvendelser innen andre bransjer hvor denne type gjenbruksemballasje kan ha stort potensiale og bidra til redusert bruk av engangsplast.
foto Looping
- Denne prisen henger høyt for alle i, og rundt Looping, det er en bekreftelse på vår verdiskaping. En ekstra takk til kunder og partnere, sier Jens Brustad, CEO i Looping.
«Nye krefter – i grønne industrielle verdikjeder» er tema for Siva-prisen 2023. «Nye krefter» kan omfatte å ta i bruk ny grønn teknologi, nye grønne råvarer, nye energiformer, nye forretningsmodeller, nye tjenester, nye samarbeidskonstellasjoner - kort sagt noe nytt som bidrar i en ny, eller eksisterende industriell 6y, og bidrar til å redusere kjedens miljøavtrykk.
Bedriften går foran og viser vei med en ny forretningsmodell som bidrar til å gi et tydelig redusert miljøavtrykk i en bransje med høye CO2-utslipp.
- Jan Christian Vestre
Partnere i Siva-strukturen nominerer til Siva-prisen, og i år var det fem sterke kandidater i finalen. Vinneren kåres av en fagjury etter en åpen avstemning på web. Prisen er på 250.000 kroner.
- Blantde 10.000 bedriftene som nyter godt av Siva-strukturen, er det mange spennende forretningsmodeller og fremtidsrettede initiativ. Med Siva-prisen og X-faktorprisen løfter vi frem bedrifter som virkelig inspirerer. Det blir spennende å se hvordan Looping og Renasys lykkes med å posisjonere seg i markedene framover, sier Jan Morten Ertsaas. Han er nytiltrådt administrerende direktør i Siva, og har ledet fagjuryens arbeid.
Fagjuryen besto i tillegg av Kathrine Myhre, direktør for Patentstyret og Glenn Alexander Jakobsen, Foamrox, som er fjorårets vinner av Siva-prisen.
I 2023 ble det bare utlyst èn pris. Likevel har juryen valgt å dele ut en X-faktorpris.
- Jeg forstår godt at Siva har hatt vanskeligheter med å plukke ut èn vinner, for her har det vært mange gode kandidater. Renasys har utviklet en spennende teknologi, som kan bidra til regjeringens mål om å skape flere jobber, redusere klimagassutslipp, samt økt eksport. Velfortjent at de mottar X-faktorprisen, sier næringsminister Jan Christian Vestre om at juryen vil hedre Renasys AS i Førde.
Renasys har utviklet en unik, patentert filtreringsløsning for avløpsvann. Løsningen kan eliminere 99 prosent av partikler over 5 mikron i avløpsvann, uavhengig av bransje, avløpssammensetning, omfang eller mengde vann som skal filtreres. Selskapet har en filtreringsteknologi som bidrar til å avkarbonisere bransjen og skubber den i en grønnere og mer lønnsom retning.
- VA-bransjen står foran store utfordringer, der strengere utslippskrav vil medføre massive kommunale investeringer. Men tiden er knapp, og derfor setter vi pris på oppmerksomheten Siva og næringsministeren vier Renasys og industrien, sier Christopher Sveen, administrerende direktør i Renasys.
Se video fra selve overrekkelsen.
Se
Omtre, Kvist Solutions og CTM Lyng kom til finalen i tillegg til Looping og Renasys. Å bli nominert til Siva-prisen er en anerkjennelse for den viktige jobben som gjøres for å skape ny aktivitet og grønne, lønnsomme arbeidsplasser over hele landet.
Finalekandidatene viser at det går an å skape jobber i Norge, øke eksporten og redusere klimagassutslipp samtidig. Gjennom innovasjon, samhandling og kunnskapsdeling bidrar de hver eneste dag til å utvikle norsk næringsliv.
- Med Siva-prisen ønsker vi å løfte frem bedrifter som har tilført nye krefter i eksisterende eller nye industrielle verdikjeder, og bidratt til å redusere miljøavtrykket. Looping og Renasys er to verdige vinnere i et tøft finaleheat, sier Jan Morten Ertsaas.
Foto Looping
Fakta Looping AS – vinner av Siva-prisen
Har utviklet og produserer gjenbrukbar transportemballasje primært for bygg- og anleggsbransjen. Looping selger produkter som en helhetlig tjeneste (produkt etterfulgt av tjeneste-komponent) dvs. at omsetningen kommer fra en kombinasjon av produkter og tjenester.
Etablert i 2017, 20 ansatte fordelt på Oslo og Stockholm, samt egen produksjon i Vilnius, Litauen. Omsetning på 12,6 millioner kroner i 2022, derav 5,3 millioner fra det svenske markedet.
Leverer til store deler av Nord-Europa og bidrar til å sette nye, grønne bransjestandarder utenfor Norges grenser.
Fakta Renasys AS – vinner av Sivas X-faktorpris
Har utviklet en unik, patentert filtreringsløsning for avløpsvann. Løsningen kan eliminere 99 prosent av partikler større enn 5 mikron, uavhengig av bransje, avløpssammensetning, omfang eller mengde vann som skal filtreres.
Etablert i oktober 2020. Omsetning på 1,4 millioner kroner i 2022. 16 ansatte i dag og budsjettert omsetning for 2023 på 29 millioner kroner. Hovedkontor i Førde i Vestland.
Globalt marked på ca 260 milliarder euro. Ifølge Norsk Vann behøver norske renseanlegg kommunale investeringer på ca. 200 milliarder kroner.
Tidligere vinnere av Siva-prisen
2016 : NCE Maritime CleanTech
2017 : Oslo Cancer ClusterIncubator
2018 : Brødrene Aa
2019 : Hallingplast AS
2020 : ArticNutrition AS
2021 : Cinderella Eco Group AS
2022 : Foamrox AS
Om Siva-prisen
Deles ut for åttende gang. Prisen er på 250.000 kroner. I år deles også ut en X-faktorpris på 50.000 kroner.
Vinneren utmerker seg på minst tre av følgende kriterier:
Gårforan og viservei for grønne industrielle verdikjeder.
Er en sentral aktør i arbeidet med å utvikle/drifte verdikjedesamarbeidet.
Har i samarbeid med andre bygd nye sterke, grønne verdikjeder innen områder av stor nasjonal betydning
Bidrar gjennom tilførsel av ny teknologi/nye løsninger/nye forretningsmodeller til grønn omstilling og nytenking, og har gjennom det forsterket/omstilt en eksisterende verdikjede/industrisamarbeid.
Bidrar til å øke nasjonal fastlandseksport.
Bidrar til hjemhenting av viktige ledd i verdikjeden.
Siva vil sammen med Skift være pådriver for å nå klimamålet
Siva har gått inn som medlem i Skift - en organisasjon av klimaledere som ønsker å være pådrivere for å nå 2030-klimamålet.
Publisert 25.05.2023
Skift er et næringslivsdrevet klimainitiativ. Medlemsorganisasjonen består av klimaledere i næringslivet som ønsker å være pådrivere for at Norge når sine klimamål innen 2030 og gå foran for å vise hvilke forretningsmuligheter som ligger i overgangen til nullutslippsamfunnet.
– I Norge skal vi redusere klimautslippene med 55 prosent til 2030. Vi må også øke eksporten fra andre næringer enn olje og gass med 50 prosent til 2030. Denne omstillingen står norsk industri midt i, og her har vi i Siva, Selskapet for industrivekst, en viktig rolle sier sier Jan Morten Ertsaas, administrerende direktør i Siva.
Gjennom 50 år har Siva bygd opp en nasjonal infrastruktur for innovasjon og næringsutvikling. Selskapet ser Norge under ett og jobber for synergier og læring på tvers av regionene, og har et særlig ansvar for å fremme vekstkraften i distriktene. Ved hjelp av Siva-strukturen får bedriftene nettverk, partnere, kompetanse, og fasiliteter, der de kan dra nytte av andres erfaringer og raskere lykkes med sin vekst og utvikling.
Skift sitt nettverk er en av de arenaene vi vil være tilstede på fordi nettverket gir tilgang til fremoverlente bedrifter og aktører med høye klima- og miljøambisjoner.
- Jan Morten Ertsaas, administrerende direktør i Siva
Samarbeid for en raskere omstilling
– I den grønne omstillingen som går i et raskt tempo, har vi behov for å være tett på bedrifter og aktører. Skift sitt nettverk er en av de arenaene vi vil være tilstede på fordi nettverket gir tilgang til fremoverlente bedrifter og aktører med høye klima- og miljøambisjoner. Her ønsker vi å få nye perspektiv på hvordan våre næringsrettede virkemidler treffer, og hvilke muligheter og utfordringer industrien har. Det vil gjøre oss som et næringsrettet virkemiddel bedre i stand til å treffe behovene bedriftene har i omstillingen, sier Ertsaas.
– Vi i Siva vil delta i flere av Skift sine faggrupper, som gruppene innen sirkulær økonomi, bygg og eiendom, energi og den nye Skift-satsingen på naturmangfold. I tillegg vil jeg som administrerende direktør delta i Skift sitt ledernettverk. Vi ser frem til samarbeidet, understreker Ertsaas.
- Det er en stor glede å ønske Siva velkommen inn i Skift-samarbeidet. Siva representerer en viktig nasjonal infrastruktur for innovasjon og næringsutvikling og legger til rette for bærekraftig vekst i hele landet. Vi ser frem til å samarbeide med Siva for å styrke fokuset på bærekraftig omstilling i norsk næringsliv, sier Bjørn K. Haugland, administrerende direktør i Skift.
Fylkeskommunene, Innovasjon Norge, Forskningsrådet og Siva inngikk 11. mai en forpliktende samarbeidsavtale om mer helhetlig og samordnet bruk av nasjonale og regionale ressurser for å stimulere grønn industri- og næringsutvikling.
Publisert 16.05.2023
Fra venstre Mette Nora Sætre, seksjonssjef i Vestland fylkeskommune, Frode Revhaug, ordfører i Frosta kommune, Tore O. Sandvik, fylkesordfører i Trøndelag, Vigdis Harsvik, regiondirektør i Innovasjon Norge, Andreas Krüger Enge, direktør partnerskap og strategi i Siva og Anne Kjersti Fahlvik, områdedirektør i Forskningsrådet
Avtalen, som ble signert da partene var samlet til strategiske diskusjoner på Frosta, har som formål å skape større effekt for industri- og næringsliv i den grønne omstillingen. Det innebærer at partenes ressurser koordineres slik at de setter tilstrekkelig kraft bak industri- og næringsutviklingen i regionene, i tråd med langsiktige regionale og nasjonale planer for kunnskaps-, innovasjons-, forsknings- og næringsutvikling. Utgangspunktet ligger i regionens egne aktiva, for eksempel tilgang til naturressurser, teknologi og kompetanse. Avtalen har også som mål å skape god strategisk dialog om nasjonal politikkutforming på næringslivsområdet.
For å få fart på den sirkulære økonomien er partene enige om å stå sammen om utvikling av sirkulærøkonomisk satsing mellom industribedrifter gjennom industrielle symbioser, bygge og dele kompetanse innen sirkulær økonomi og etablere tilhørende infrastruktur i utvalgte områder.
Mange verdikjeder er fylkesoverskridende og krever omfattende og integrerte løsninger for å skape merverdi for virksomhetene selv og for samfunnet. Partene har derfor utviklet en felles modell for samordning og koordinering som kan brukes i alle regioner. Dette forenkler også kommunikasjonen med sentrale myndigheter og andre aktører.
Satsingen vil involvere næringslivsaktører og partene i arbeidslivet regionalt og nasjonalt. Det er fylkeskommunene som får det administrative koordineringsansvaret i sin region.
Thams Innovasjon AS blir fra 1. mai operatør i det nasjonale næringshageprogrammet, som forvaltes av Siva. Bedrifter i Orkanger-regionen vil få gleden av det.
Publisert 28.04.2023
Siva gjennomførte et forprosjekt sammen med Thams Innovasjon, Trøndelag fylkeskommune og lokalt næringsliv som viste at Orkanger-bedriften har en sterk forankring i regionalt næringsliv. Resultatet av forprosjektet ble en positiv anbefaling fra Siva og selskapet vil få et årlig tilskudd på 2,4 millioner kroner.
Thams Innovasjon AS er et regionalt innovasjonsselskap, etablert med hovedkontor på Grønøra i Orkanger. Bakgrunnen for etableringen var en etterspørsel etter bistand og verktøy som små og mellomstore bedrifter kunne bruke i sitt arbeid med utvikling og omstilling. Eierstrukturen i selskapet består av 19 små og store aksjonærer med en hovedvekt på private eiere.
Siva og Trøndelag fylkeskommune ser et stort behov for å ha næringshageprogrammet som verktøy for utvikling av bedrifter i regionen. Dette vil bidra til økt verdiskaping, sysselsetting og bærekraftig omstilling.
- Thams Innovasjon har en sterk forankring i næringslivet i regionen. Forprosjektet viste at det er mange regionale og lokale bedrifter med behov for bistand til vekst og bærekraftig omstilling. Med opptaket av Thams Innovasjon i næringshageprogrammet, vil det gi industri og næringsliv mulighet for å motta avgjørende bistand, sier fagleder, Team inkubator og næringshage i Siva, Randi Torvik.
Thams Innovasjon har bred erfaring og kompetanse knyttet til tidligere deltakelse i næringshageprogrammet i perioden 2012-2022. I forprosjektet, som ble gjennomført i perioden 11. januar - 22. mars 2023, kom det frem at virksomheten har flere forretningsområder og tilbud som vil kunne gi synergier til næringshageprogrammet, blant annet førstelinjetjeneste, bransjenettverk og kompetansemekling.
Med opptaket av Thams Innovasjon i næringshageprogrammet, vil det gi industri og næringsliv mulighet for å motta avgjørende bistand.
- Randi Torvik
60 bedrifter årlig
Thams jobber i stor grad i Orkdalsregionen, en region med om lag 500 bedrifter som kan ha behov for bistand gjennom næringshageprogrammet i sitt utviklings- og omstillingsarbeid. Målet er å utløse lønnsom og bærekraftig utvikling gjennom tilførsel av kompetanse, nettverk og kapital til rundt 60 bedrifter årlig. I tillegg vil innovasjonsselskapet, legge til rette for gode innovasjonsarenaer, være en kobler og sette retning for næringsutviklingen i regionen med å være oppdatert på muligheter og rammebetingelser som er tilgjengelig.
Thams er allerede en del av den regionale og nasjonale innovasjonsstrukturen og samarbeider med en rekke aktører lokalt, regionalt og nasjonalt innenfor områdene FoU/utdanning, næringsliv, klynger og kapital. Deres målgruppe er små og mellomstore bedrifter og nyetableringer som har ambisjoner om videre vekst innen bransjer som industri, trebearbeidende industri, landbruk, elektronikk, faglig og teknisk tjenesteyting og mat- og opplevelsesnæringer.
- Trøndelag fylkeskommune ønsker et kompetent innovasjonssystem som dekker hele fylket og det er derfor av stor verdi at Thams Innovasjon er tatt opp som operatør i det nasjonale næringshageprogrammet. Thams Innovasjon har sterk forankring i regionen og bidrar til å utvikle et fremtidsrettet, bærekraftig og mer robust næringsliv i et område hvor det er et behov, sier seksjonsleder næring i Trøndelag fylkeskommune Even Ystgård.
Thams Innovasjon har de siste tre årene hatt en omsetning på rundt seks millioner kroner. Innovasjonsselskapet har per i dag seks ansatte og to innleide på prosjekt.
Selskapet har oppdrag fra både offentlig og privat næring, noe som gir dem både inntekter og kompetanse som skal sikre en god drift av næringshageprogrammet.
Fakta næringshage
En næringshage er et innovasjonsselskap som tilbyr bedriftene tjenester som bedriftsrådgivning, hjelp til utvikling av forretningsidéer, markedsplanlegging, nettverksbygging, internasjonalisering og andre utviklingsrelaterte oppgaver til en subsidiert kostnad.
Sivas næringshageprogram er et tiårig program med oppstart 1. januar 2023. 39 næringshager er tatt opp i Sivas næringshageprogram.
Hortensbedriften Gen2 Energy skal bygge hydrogenfabrikk i Mosjøen, og håper på store leveranser av grønt hydrogen til tyske SEFE Securing Energy for Europe. Dette åpner for storskala produksjon og håndtering av grønt hydrogen til kommersielt bruk.
Publisert 26.04.2023
Det komprimerte hydrogenet skal leveres i spesialdesignede konteinere og transporteres med dedikerte skip. Foto Gen2 Energy
– SEFE er en betydelig tysk aktør med ambisiøse hydrogenplaner. Det vil bli store volum vi skal produsere, sier én av de fire gründerne fra Åsgårdstrand, Svein-Erik Figved. Han leder kommunikasjon- og samfunnskontaktarbeidet i Gen2 Energy. Selskapet ble etablert i 2019, og fra starten var fokuset solenergi. Sensommeren 2020 begynte de å undersøke markedet for hydrogen.
– Det er utvilsomt et skikkelig stort marked for hydrogen i Europa. Det fine med grønt hydrogen er at du trenger kun kraft i form av strøm og vann, samt at det ikke har noen miljømessige utslipp verken i produksjon eller bruk, forklarer Figved.
Ved at hydrogen-gassen er laget på vann eller vindkraft blir den en miljøvennlig og bærekraftig energibærer. Det finnes flere typer hydrogen (blå, grå og grønn), som angirfremstillingsprosessene av hydrogen-gassen. Grønt hydrogen bruker fornybar energi, det vil si den blir fremstilt ved elektrolyse av vann med sol-, vind- eller vannkraft. Hydrogen er en energibærer som kan benyttes i mange sammenhenger; primært som innsatsfaktor i ulike industrielle prosesser og som energikilde i transportsektoren.
- Siva skal sammen med sine partnere bidra til at bedrifter kommer fra ide til industri, oftere og raskere.
- Kristin Eriksen, direktør for Innovasjon i Siva
Landet hos Siva-inkubator
- Siva skal sammen med sine partnere bidra til at bedrifter kommer fra ide til industri, oftere og raskere. Hydrogen er viktig i den grønne omstillingen. Gen2 Energy satser stort og det må oftest til for å lykkes, sier Kristin Eriksen,innovasjonsdirektør i Siva.
Da gründerne fant ut at de skulle satse på hydrogen, flyttet de inn hos teknologiinkubatoren Kobben, som holder til på Forskningsparken i Horten. De tilbyr tjenester til oppstartselskaper og etablert næring.
Inkubatorleder i Kobben, Henrik Bruvik Sæther, mener det er svært viktig å huse en industrivirksomhet som Gen2 Energy. Kobben har de siste ti årene vært en Siva-inkubator, som innebærer økonomisk tilskudd fra Siva. 1. januar 2023 startet en ny tiårsperiode.
Henrik Bruvik Sæther, inkubatorleder i Kobben. Foto Henrik, Kobben
– For oss betyr støtte fra Siva i en ny tiårsperiode forutsigbarhet til å fortsette å skape et godt miljø for gründere og oppstartsselskaper i regionen. Det at programmet har gått over så mange år har gitt oss forutsigbarheten til å bygge opp et økosystem over tid, med en målbar samfunnsmessig avkastning. Uten videre støtte fra Siva, ville mange års erfaringer, iterasjoner og historie i vår region stått i fare for å gå tapt. Nå blir det ny giv, nye mål skal settes. En Siva-modell for differensiering gir også muligheter for å sette større mål å strekke seg etter, sier Sæther.
Svein-Erik Figved mener det å etablere seg i et inkubatormiljø er riktig og viktig:– Vi flyttet inn i Forskningsparken i Horten i september 2020 og har stortrivdes siden. Det er ikke langt fra Oslo, og her får vi det vi trenger både materielt og faglig, sier Figved, som samtidig understreker at de fort vokste seg ut av virkemiddelapparatets rammer.
– Vi fikk tilslag på noe finansiering i starten, blant annet gjennom forprosjekter fra Innovasjon Norge og Enova. Samtidig har vi ikke nådd frem i flere andre av de større offentlige tilskuddsordningene. Selv tror vi at prosjektet vårt er litt for stort og ambisiøst for det norske virkemiddelapparatet og at vår forretningstenkning heller ‘trigger’ kapitalmarkedet. Vi har da også fått et industrielt og proft styre på plass, blant annet med Thorleif Enger, tidligere konsernsjef i Yara. Men, jeg understreker at det har vært viktig i en tidlig etableringsfase å få tilgang til skikkelige kontorlokaler og relevant rådgivning for startup og scaleup, sier han.
Flere milepæler passert
I selskapets styre sitter, i tillegg til Enger, tidligere konsernsjef Oscar Spieler i Frontline. Selskapets største eier, med nesten 15 prosent av aksjene, er den tidligere Quantafuel-sjefen Kjetil Bøhn. Gen2 Energy har vært gjennom to emisjoner som har bragt inn 225 millioner kroner på litt under to år.
Svein-Erik Figved, leder kommunikasjon- og samfunnskontaktarbeidet i Gen2 Energy Foto Gen2 Energy
– Dette er langsiktige investorer, inkludert britiske investeringsfond, norske Höegh LNG og Knutsen Group. De vet at det må langt større midler inn over tid for å bygge storskala anlegg for produksjon og effektiv distribusjon av grønt hydrogen, sier Svein-Erik Figved.
Et solid styre med erfarne industribyggere og en fersk avtale med tyske SEFE Securing Energy for Europe (tidligere Gazprom Germania) er milepæler for hydrogenselskapet.
Men kanskje enda viktigere er godkjenningen av reguleringsplanen for et produksjonsanlegg i Mosjøen. Det grønne hydrogenet skal etter hvert produseres i betydelig volum. Reguleringsplanen, som er godkjent av Vefsn kommune, gir mulighet til å realisere et produksjonsanlegg med en kapasitet på opptil 100 MW og inkluderer nødvendig areal for fylling, lagring og håndtering av et stort antall hydrogenbeholdere.
Det innebærer kai for sjøbåren transport av containere til markeder i Norge og Europa.
Identifisere verdikjedene
Det komprimerte hydrogenet skal leveres i spesialdesignede konteinere og transporteres med dedikerte skip fra Gen2 Energys produksjonssteder langs norskekysten til havner i Tyskland. Leveransestart er planlagt til 2026, og det første hydrogenet ventes å komme fra produksjonsanlegget i Mosjøen når det etter planen står klart om tre år. Ifølge Finansavisen er SEFE aktive i alle sektorer av det tyske energimarkedet og står blant annet bak 14 prosent av landets gassforsyning.
– Våre ambisjoner er å bygge flere storskalaanlegg for produksjon på rundt 100 MW og oppover. Vi har valgt ut steder der krafttilgangen er god og er samtidig opptatt av å ha nok areal til å etablere ny industrivirksomhet, sier Figved.
Derfor finnes det flere parallelle planer for Gen2 Energy-anlegg i tillegg til Mosjøen. Åfjord kommune på Fosenhalvøya er en plass, og et mindre produksjonsanlegg i Suldal kommune, rett nord for Stavanger, en annen. Gen2 Energy er også medeiere i Meråker Hydrogen øst for Trondheim.
– En ting er storskalaproduksjon, men der jeg tror vi treffer best, er på det å bygge en helhetlig og integrert verdikjede som sørger for at hydrogenet distribueres på en effektiv og trygg måte til sluttbruker. Vi jobber steinhardt for å sikre at vi har avtakere til hydrogenet og at vi kan forsyne disse med store volum hydrogen. SEFE Securing Energy har som mandat kjøpe inn grønt hydrogen og fornybar energi på vegne av den tyske stat. Eierne våre er viktig i denne sammenhengen. Höegh LNG driver med relevant skipstransport og frakt av gasser i stor skala. Nederlandske Vitol er verdens største energihandelselskap, som omsetter for tre ganger Equinor. Med kontaktene i Nederland og Tyskland åpnes det for bruk av konteinerhavner i Rotterdam og Hamburg. Sånn kunne jeg bare ha fortsatt. Vår ambisjon er å bli en viktig samfunnsaktør i det grønne skiftet. Vi vil både bistå til å bygge mange arbeidsplasser lokalt, men også bidra til at vi kommer litt nærmere de ambisiøse, internasjonale klimamålene som nå settes, sier Svein-Erik Figved i Gen2 Energy i Horten.
Michal Meyer Nilssen mener det ikke finnes grenser for hva skinn fra laks kan brukes til innen industrier som mote, biler og møbler. Gründeren drømmer om en omsetning på over 100 millioner kroner i 2030, og mener Norskin Materials kan bli en naturlig del av verdikjeden i laksenæringen.
Publisert 23.02.2023
Utvikler blått og bærekraftig konsept innen fiskeindustrien. Fra venstre Michal Meyer Nilssen, CEO og Ann-Kristin Skaugvold, administrerende direktør i Benchmark Genetics Salten
Foto: Catrine Kildemo, Norskin
Selskapet, som ble etablert i 2017, jobber med å automatisere flåing av stamfisk som tar vare på kvaliteten på skinnet, slik at de kan levere høykvalitetsprodukter til europeiske garverier. Virkemiddelapparatet har hatt mer enn en finger med i det industrielle spillet for å bidra til å utvikle en ny produksjonsform til en næring i vekst.
– Fiskeskinn er et naturlig materiale som har en lang historie med sine grønne spor, og vil bli en helt naturlig del av den industrielle verdiskapingen innen blå næringer fremover, sier daglig leder Emma Østerbø i katapult-senteret Manufacturing Technology på Raufoss.
Katapulten er en del av ordningen Norsk katapult, som Siva forvalter på vegne av Nærings- og fiskeridepartementet, i tett samarbeid med Innovasjon Norge og Forskningsrådet.
Automatisering
Fiskeskinn har lenge vært en viktig naturressurs. Under Den andre verdenskrig ble skinn fra torsk, sei, hyse, lange og steinbit benyttet til å lage sko med tresåler. For 20 år siden lanserte designere kolleksjoner av bikinier, miniskjørt og støvletter i fiskeskinn fra oppdrettslaks. Lerøy leverer i dag flere tonn med lakseskinn til et garveri på Island. Islendingene produserer deretter ferdig garvet fiskeskinn, og sender til virksomheter som blant annet lager klær, sko og mobiltilbehør.
– Restavfall fra fiskerinæringen, i dette tilfellet laksenæringen, kommer til å bli en viktig bærekraftig ressurs fra havet. Vi jobber jo stadig med å finne metoder for foredling av norske råvarer, og det å ta skinn fra stamfisk og bruke det til moteprodukter er en utfordring, sier Emma Østerbø.
Norskin har samarbeidet med ManufacturingTechnology og deres samarbeidspartnere for å automatisere det som tidligere i stor grad har vært en manuell prosess.
– Måten det har vært gjort på frem til nå, har vært tungvint, med kjempestor laks som har blitt hengt på en krok i taket, og en person som manuelt drar av skinnet. Dette er mye kraftigere enn fiskeskinnet du vanligvis spiser. Det å finne en metode for avskinning som lar seg industrialisere, er typisk det som ligger innenfor vårt kompetanseområde, og preger måten vi jobber på. Vi kan se på prosesser med nye briller, ikke minst fordi kjenner mange andre typer produksjonsprosesser i ulike industrier vi kan teste og eventuelt overføre, forklarer Østerbø.
Inkubatorbedrift
Hadde det ikke vært for virkemiddelapparatet, hadde ikke gründer Michal Meyer Nilssen hatt så stor fart i prosjektet sitt. Så sent som i 2019 skrev han en oppgave om utnyttelse av fiskeskinn i et entreprenør og økonomisk perspektiv til Nord Universitet i Bodø. Deretter vant han Venture Cup, først i Norge, og deretter globalt.
– Etterpå tok det helt av, og jeg bestemte meg for at dette må vi satse på, sier han i dag, fire år etter uteksaminering.
Nilssen tok aktivt i bruk virkemiddelapparatet helt fra starten:
Små og mellomstore bedrifter tilknyttet en Siva-inkubator eller -næringshage kan få støtte til et katapult-prosjekt. Norskin Materials ble en del av Inkubator Salten, inkubatoren i innovasjonsselskapet KPB (Kunnskapsparken Bodø), som er med i Sivas nasjonale inkubasjonsprogram. Inkubatoren skal fremme nyskaping og vekst i nye og etablerte bedrifter i nordregionen Salten, Lofoten og Vesterålen.
Norskin er også en del av KUPA Startup, et innovasjons- og rådgivingsselskap med kontorer i Harstad, Narvik, Finnsnes og Tromsø. Gjennom to søknads- og vurderingsprosesser fikk Norskin Materials tilsagn fra Siva-fondet og tilbud om utviklingsstøtte. Det dreide seg om 100 000 kroner fra Sivafondet i fase 1, og 250 000 kroner i fase 2. Totalt er det en ramme på en halv million kroner som er blitt finansiert i utviklingsfase 2, hvor Siva dekker halvparten.
Gladlaksen! Foto: Thomas Adriaan Morel
Endret metode etter katapult-testing
– Skinn fra stamfisk er ikke tilgjengelig på markedet i dag, fordi denne typen laks er av en lavere kategori som ikke blir skinnet. Dette byr på miljøproblemer fra en oppdretters perspektiv, forklarer Nilssen.
– Det finnes i dag ingen maskinell mekanisme på markedet, som flår fisk der hovedfokus er å bevare kvaliteten på skinnet. En slik maskin for stamfisk vil gi oss et konkurransefortrinn med tanke på tilgang på fiskeskinn fra ulike aktører, da rettighetene på teknologien vil tilhøre oss. Norskin har som mål å effektivisere skinningen av laksen, og introdusere det som et høyverdiprodukt for skinn- og lærindustrien, forklarer han.
Norskin har også kjørt en prosess med SINTEF. Både den økonomiske bistanden fra Siva og tilførsel av den industrielle kompetansen fra katapult-systemet har vært viktig for startup-virksomheten.
– Vi fikk en veldig bra igangsetting med Manufacturing Technology. De har jo ikke spesialkompetanse på fiskeforedling og skinn, men vi greide å kombinere deres ekspertise om materialer med vår egen. Vi fikk lekt med ideer i et tidlig stadium og landet på et konsept som fungerte, sier Nilssen.
Råstoff og samarbeidsavtale kom på plass, men Norskin nølte litt før de søkte fase 2, som innebærer utvikling av en pilot for avskinning.
– Vi var på flere idélaber og så på andre avskinningsmetoder. Vi fikk avdekket flere perspektiver vi ikke hadde tenkt på, som blant annet hadde ført til fiberskader på våre lakseskinn. Hadde vi fortsatt med det vi gjorde først, ville vi endt opp med en dårligere metode. Det er det som er så bra med katapult-ordningen; man får mulighet til å leke seg med produktene som testes. Vi fikk tilgang på fasiliteter som gjorde at vi avdekket svakheter vi ellers ikke ville oppdaget, mener Nilssen.
Den endrede metoden gikk ut på å fjerne skinnet på en mer skånsom måte. Resultatet ble et større lakseskinn, og en annen måte å høvle skinnet av laksen.
Essensielt med tilgang til gode råvarer
Likevel; uten skikkelige råvarer vil det ikke hjelpe med verdens beste maskin for avskinning av laks. Norskin Materials trengte både tilgang på råstoff, samt lokaliteter for utprøving og testing.
Stamfiskanlegget til Benchmark Genetics i Kobbelv ble den naturlige lokale partneren å samarbeide med. Selskapet produserer og leverer lakserogn til kunder over hele landet.
– At vi har inngått en samarbeidsavtale med Norskin og fått muligheten til å levere kvalitetsskinn til en lokal produsent som ønsker å skape ytterligere merverdi av laksen, passer veldig godt inn i profilen vår med tanke på bærekraft. Det bidrar både til næringsutvikling og nye arbeidsplasser lokalt. Det er vi stolte bidragsytere til, fortalte Ann-Kristin Skaugvold ved Benchmark Genetics Salten da avtalen ble offentliggjort i fjor.
Norskin og Benchmark Genetics Salten inngikk en femårsavtale.
– Avtalen er til fordel for begge selskap; den tillater videre produksjon av råstoffet som ellers ville ha endt opp som ensilasje, sier Michal Meyer Nilssen.
Ensilasje er en betegnelse på dyre- og plantemateriale som har gjennomgått en enzymatisk nedbryting. Ved ensilering blir materialet oftest tilsatt syre for å gjøre det lagringsstabilt over lenger tid. I havbruks- og fiskerinæringen finner vi gjerne ensilasjetanker på arbeidsflåter, mottaksanlegg, settefiskanlegg og servicebåter, med fare for eksponering av helseskadelige kjemikalier og utvikling av eksplosive gasser.
Fiskeriministre involvert
Prosjektet til Norskin har vekket oppsikt underveis, ikke minst i de politiske miljøene. De tidligere fiskeriministrene Lisbeth Berg-Hansen og Odd-Emil Ingebrigtsen bidrar med investering og kompetanse i firmaet
– For mange oppstartsselskaper er evnen til å knytte til seg både kompetanse og kapital avgjørende for å lykkes i en tidlig fase. Det inkluderer tidligere politikere. Vi er jo opptatt av bærekraftig bearbeiding av alt restråstoff vi mottar fra fisken. Derfor synes vi det er ekstra stas at to tidligere fiskeriministere har troen på konseptet vårt, sier Nilssen.
En emisjon bragte JMJ Invest AS, eid av Lisbeth Berg-Hansen med familie, inn som deleier av selskapet.
– Det er mange som snakker om sirkulærøkonomi og det grønne skiftet, mens Norskin, de gjør det, sa Berg-Hansen i forbindelse med offentliggjøringen av investeringen.
Odd-Emil Ingebrigtsen har på sin side gått inn som strategisk rådgiver for Norskin.
– De har fokus på bærekraft, og i dette tilfelle bedre utnyttelse av et restråstoff som ellers ville gått til kverning og oppmaling. Prosjektet er helt i tråd med regjeringens strategi for økt verdiskaping fra marint restråstoff, og det er viktig at ordningen går til slike innovasjonsprosjekter, uttalte Ingebrigtsen i en pressemelding i fjor vår.
Trenger seriøst stempel
Utvikling av industrielle verktøy, tilgang til kvalitetsråvarer, skikkelig rådgiving, samt økonomisk bistand er viktige bestanddeler i byggingen av virksomheter. For Norskin har det også vært viktig å få på plass stempelet som en seriøs industriaktør. Arbeidet med ISO-sertifisering startet allerede i 2020, og i november i fjor kom den på plass.
En ISO-sertifisering muliggjør nye markeder for kunder, og er et kvalitetsstempel på selskapsledelse og miljøledelse. I Norskins tilfelle er sertifiseringen noe de kan benytte aktivt i møte med internasjonale markeder. De har fått sertifisert ISO 9001 (innfrielse av kundekrav og forventninger for å øke kundetilfredsheten) og ISO 14001 (miljøfokus; et samspill mellom økt lønnsomhet og bærekraftig vekst)
– Dette er bevis på at bedriften jobber aktivt for å møte krav og forventninger til kvalitet, kundetilfredshet og jobber systematisk med å redusere belastningen på miljøet, sa Mohammad Talaa, seniorrådgiver i KUPA, etter at sertifiseringen ble kjent.
ISO-sertifiseringene er en del av selskapets langsiktige fremdriftsplan.
– Med disse sertifiseringene for kvalitet og miljø, kan vi dokumentere for våre kunder at vi er en seriøs leverandør. Tiltakene som er gjort for å innvilge sertifiseringene setter selskapet i riktig retning når vi skal søke etter LWG – Leather Manufacturer Audit, forteller Kari Nesse Johnsen, kvalitetsleder ved Norskin Materials.
Millionomsetning innen blå næringer
Michal Meyer Nilssen drømmer om en omsetning på over 100 millioner kroner i 2030.
– Hvis alt går etter planen, kan vi nå dette nivået. Og enda holder jeg litt igjen. Norskin skal bli en naturlig del av verdikjeden til laksenæringen, men vi forsker også på gelatin fra laks. Det vil være et bindemiddel i bioplast og komponent i matartikler. Bioplastprosjektet vårt er også veldig lovende, sier Nilssen som mener beliggenheten deres er helt perfekt.
– Vi har nok den grønneste produserte laksen i verden akkurat der vi holder til. Det er svært gode forhold for fisk og fjord, hvor saltstrømmen skifter ut vannet i fjorden og blander den med brakkvann. Lakselus liker seg ikke der, og fisken er ikke stresset og unngår vintersår. Det er litt av den samme mekanismen som med norsk storfeskinn, som selges til Louis Vuitton og Rolls-Royce. Innen storfenæringen går dyrene ofte fritt. I fjorden utenfor Bodø har laksen stor plass, påpeker Nilssen, som mener det er store fordeler med å ha matfatet rett utenfor døra.
– Her har vi alle mulige transportmidler som kan ta produktene videre. Vi må klare å utnytte havet på en langt bedre måte enn i dag, ikke minst til matproduksjon. Vi bør dessuten slutte å sende alt ut av landet, når vi kan prosessere råvarer her hjemme. Bevisstheten blant forbrukerne om hvor produktene kommer fra, er heldigvis stigende. Jeg ser for meg en fremtid med 100 prosent videreforedling i Norge, sier den unge gründeren.
For Siva og Norsk katapult er det viktig å kvalitetssikre ideene og holde dem på et edruelig nivå: – Vi kan ta imot ville ideer som ikke er så godt dokumentert, og verifisere om det faktisk er mulig å gjennomføre dem. I dette tilfelle har jo både ideen og gjennomføringen vært strålende! Men det er kompetansekrevende med denne typer innovasjoner. Metodene for å teste ut ideene trenger ikke være så kompliserte og koste mange millioner. Vi har fokus på effektivitet og pris. Det er imidlertid viktig at vi har et skikkelig samspill med virksomhetene som kommer til oss. De må forholde seg til rammebetingelsene vi setter, og vi kan tilføre ideer fra andre typer bransjer og sektorer som kunder er med å evaluere. Da blir det konsepter og produkter som faktisk kan realiseres, sier Emma Østerbø ved Manufacturing Technology katapult-senter.
Norsk-meksikansk bedrift vil bli verdensledende innen tang og tare
Den invaderende tangarten sargassum ødelegger for skilpadder, sjøgress, korallrev ogturister i Karibia. Et norsk-meksikansk firma er i ferd med å utvikle selvgående, miljøvennlige droner for å få kontroll på taren, som de akter å foredle og videreselge til ulike sektorer i næringslivet.
Publisert 06.01.2023
De to gründerne av selskapet. Foto Paul Doyle
Bakgrunnen for den massive blomstringen av sargassum er klimaendringer og økende forurensning. Det norsk-meksikanske samarbeidsprosjektet Thalasso AS har utviklet en metode for å sanke og prosessere flytetare i Karibien og Vest-Afrika. Den innovative virksomheten støttes av Siva, og er over i fase 2 i Norsk katapult-løpet.
Verdifulle ingredienser
Selskapets virksomhet er todelt: Først og fremst utvikles det en effektiv metode for å samle opp taren på en miljøvennlig måte, gjennom utviklingen av det gründerne kaller flytende, batteridrevne droner. Fartøyene fungerer egentlig som stillegående traktorer til havs. I tillegg ønsker Thalasso å foredle taren til verdifulle produkter for salg. Den inneholder nemlig mengder av verdifulle ingredienser som kan benyttes i farmasøytisk og kosmetisk industri, tekstil og matindustri, samt produksjon av kosttilskudd.
– Sargassum ødelegger for skilpadder, sjøgress, korallrev, og ikke minst turister som ikke klarer stanken. Det innebærer at den stadig økende utbredelsen ikke bare går ut over dyre- og planteliv, men også den lokale økonomien på plasser som er helt avhengig av turisme, sier Frode Sønstebø.
Han er en av to gründere i selskapet, sammen med meksikanske Paulina Zanela. De to jobber sammen med syv timers tidsforskjell, syv dager i uken.
- Vi elsker å jobbe med dette. Det dreier seg om en virksomhet som kan bidra til å redde verden. Da er det viktig at vi angriper problemet holistisk, og ikke bare fjerner problemet. Vi snur det heller om til noe nyttig, som mange folk kan ha glede av, sier hun.
Begge har solid nettverk og god kjennskap til regionene de skal operere i. De har også lang erfaring med internasjonalt arbeid, spesielt med bakgrunn i norsk maritim teknologi og arbeid med vann/hygiene.
Et norsk-meksikansk firma er i ferd med å utvikle selvgående, miljøvennlige droner for å få kontroll på taren. Illustrasjon Thalassos
Overnasjonale problemstillinger
Thalasso vil komme til å måtte føre en evig kamp for å fjerne tangen før den når strender og korallrev. I øyeblikket dekker den et område på størrelse med USA, så det er nok tang og tare å ta tak i. Rådgiver Arne Olsen i Aksello har mange års internasjonal erfaring fra bistand, og synes dette er et veldig spennende prosjekt. Han har pekt Thalasso i retning Siva og Ocean Innovation Norwegian Catapult med hovedsete i Bergen, slik at de kan få faglig hjelp.
- Det funksjonelle er mer eller mindre på plass, takket være katapult-senteret og samarbeidspartneren Inventas. Nå er det spørsmål om kostnadene og hva utviklingsprosessen egentlig vil koste. En av de store fordelene til Thalasso er at det finnes en rekke forurensende og lite bærekraftige prammer i Karibien. Det bør ikke blir så vanskelig å utkonkurrere dem, sier Olsen som imidlertid peker på at de internasjonale rammebetingelsene må endres hvis man skal få tatt skikkelig tak i det økende problemet.
- Vi jobber tett med den norske ambassaden i Havanna på Cuba, som dekker åtte land i Karibia. I tillegg har vi tett samarbeid med flere FN-organisasjoner og en intensjonsavtale med Barbados, hvor vi også har base. Det er litt av et puslespill, sier han.
Olsen sier dette er et jomfruelig marked som andre aktører garantert vil forsøke seg på. Derfor er det så viktig med internasjonal regulering, samt å være først i markedet.
- Det er nok flytetare til mange. Vi håper det blir etablert et felles regelverk for hvordan det skal gjøres. Regler som er bærekraftig miljømessig, blant annet med forbud mot fossile fartøy. Det blir et langt lerret å bleke for seriøse leverandører. Heldigvis er Norge opptatt av bærekraft i havområdene, forklarer Olsen, som sier at det mest geniale ved konseptet er den kommersielle nedstrømsdelen som nå er skilt ut i en egen virksomhet.
Thalasso Biotech har en spansk/mexicansk professor fra Stanford inne på både utviklings- og eiersiden. Datterselskapet skal foredle og raffinere taren og har tatt patent på metodikken. De ser for seg alt fra kosmetikk og sminkeprodukter, laksefor og gjødsel, og kosttilskudd til mennesker.
Vil produsere hundrevis av flytende traktorer
Gründerne Sønstebø og Zanela forteller at hovedkvarteret vil ligge i Florø.
- Man må se på Norge når det gjelder utvikling av batteridrevne båter. Dere er ledende i verdenssammenheng, sier meksikaneren. Bjarte Horn i katapult-senteret Ocean Innovation medgir at det har vært litt problematisk å få tak i en partner til utviklingsløpet i fase 2. Inventas er Ocean Innovations faste design- og konseptutvikler i fase 1, og har bidratt med å løse designutfordringene. Å finne den beste partneren til prototypefasen var en utfordring, da katapult-senterets faste partnere på dette feltet var forhindret. Nå har man imidlertid klart å få med Sollid Mek. Verksted i Surnadal, et mekanisk verksted som leverer en rekke ulike tjenester og produkter til kunder innen olje- og prosessindustrien.
– Det gjelder å finne rett partner. Og når de vanlige samarbeidspartnerne ikke har anledning, tyder det som oftest på at det går godt og at de har mye å gjøre. Utfordringen vår er at det tar litt tid finne en annen, og at det er noen som er litt nølende til å gå inn i prosjekter med oppstartselskaper. I goder tider er det mindre risiko. Vi er imidlertid fornøyde med vår nye samarbeidspartner Sollid Mek., sier Horn.
De skal utvikle høste-mekanismen til de flytende traktorene. Thalassos mål er ambisiøse: De har som mål å produsere hundrevis av slike batteridrevne fartøy verden rundt. De 10,5 x 4 meter store fartøyene skal drives med delvis solbaserte, og delvis ladbare batterier.
– De er laget av glassfiber og må tåle både sterke understrømmer og bølger. Vi får god hjelp av katapult-senteret til å finne ut hvordan vi skal klare å samle opp flytetaren og klare å frakte tonnevis av last. Nå går vi snart løs på utformingen av en prototype, sier Sønstebø, som er glad for at hovedkvarteret er lagt til Florø. Selskapet skal blant annet benytte dronene til å foreta miljømålinger i havet. Da er det praktisk at Norges største datasentral ligger ved Måløy og er en del av partnermiljøet til Aksello. Etter hvert kan nemlig etterspørselen etter nok datakapasitet bli enormt.
– Det kanskje mest spennende er hvilke bruksområder som nå dukker opp. Det snakkes faktisk om å bruke tareprodukter i sementproduksjon. Det kan redusere den forurensende delen av energibruken som sementfabrikker sliter stort med i vår grønne økonomi. Vi kan også se for oss at betalingskortene til Visa ikke lenger blir produsert av plast, men av flytetare. Det er utrolig mange virksomheter og sektorer som nå må se etter miljøvennlige alternativer i produksjonen. De som ikke har miljømessig bærekraft som en del av strategien, vil rett og slett ikke bli bærekraftige økonomisk heller, sier Arne Olsen.
Bakgrunn for den massive blomstringen av sargassum er klimaendringer og økende forurensning. Illustrasjon Thalassos
God prototype tiltrekker seg kapital
Daglig leder Bjarte Horn i katapult-senteret Ocean Innovation mener alt har gått etter planen, og at den norsk-meksikanske virksomheten har internasjonalt potensial.
- Dette er jo et selskap med en kjempegod idé som kan kapre en del av et gigantisk marked. Vi hjelper dem ett steg av gangen, men kan ikke bistå dem med alt på en gang. I den første fasen skulle vi identifisere det som er kritisk i forhold til funksjonalitet: I løpet av prosessen ble det bevist at noen teknologier fungerte, at det gikk an å benytte gode designprinsipper. Spesielt dette med pakkemekanismen er kritisk for selskapet å få løst, mener Horn.
I andre fase skal høste- og pakkemekanismen utvikles, slik at det kan lages en prototyp. Da blir det også enklere å skaffe økonomiske midler til det videre utviklingsløpet.
- Vi foretar flest mulig forventningsavklaringer før vi setter i gang med prosjektene gründerne kommer med. En avklaring er den begrensede økonomiske rammen, slik at vi er realistiske innenfor den, sier Horn.
I første fase får Thalasso tildelt 100 000 kroner, i andre fase ytterligere 250 000 kroner.
- Det skal bygges en prototyp i fase 2, og det kommer garantert til å bli endringer på den underveis. Noe av det viktigste med å få denne på plass, er at Thalasso da vil kunne tiltrekke seg kapital ved å vise at prinsippet fungerer. De er nok helt avhengig av investorer eller et industrielt partnerskap for å utvikle prosjektet videre. Prosjektet deres er kapitalkrevende, sier Horn.
- Vi prøver å bygge opp tjenester i hele utviklingsløpet. Det starter med idé og konseptualisering som skjer før de kommer til oss. Deretter hjelper vi dem med konseptutvikling og starter med industridesign. Vi kan bistå videre både med prototyping og testing, verifisering og sertifisering. Men det er viktig å understreke at dette med utvikling ikke er et lineært løp. Ofte veksler det litt frem og tilbake, alt etter hva som oppdages underveis i utviklingen, sier Horn.
- Videreforedling av tang og tare med sine mange næringsstoffer er en voksende næring, da det først og fremst kan være en ressurs for både fôr og andre produkter. Taren i seg selv har altså en verdi. I Thalasso sitt tilfelle løser de også et stort miljøproblem. Vi har til nå hjulpet til med deler av produktutviklingen på de batteridrevne, selvgående båtene som skal utvikles. Men vel så viktig er forretningsutviklingen, som går hånd i hånd med produktutviklingen. Som for eksempel hvor i verdikjeden Thalasso skal operere, og hvilke partnerskap det er klokt å inngå. Det blir veldig spennende å følge dem videre, sier Bjarte Horn.
Personvernerklæring
Personvernerklæringen handler om hvordan denne nettsiden samler inn og bruker informasjon om besøkende. Erklæringen inneholder informasjon du har krav på når det samles inn opplysninger fra nettstedet vårt, og generell informasjon om hvordan vi behandler personopplysninger.Juridisk eier av nettsiden er behandlingsansvarlig for virksomhetens behandling av personopplysninger. Det er frivillig for de som besøker nettsidene å oppgi personopplysninger i forbindelse med tjenester som å motta nyhetsbrev og benytte del- og tipstjenesten. Behandlingsgrunnlaget er samtykke fra den enkelte, med mindre annet er spesifisert.
1. Webanalyse og informasjonskapsler (cookies)
Som en viktig del av arbeidet med å lage et brukervennlig nettsted, ser vi på brukermønsteret til de som besøker nettstedet. For å analysere informasjonen, bruker vi analyseverktøyet Google Analytics. Google Analytics bruker informasjonskapsler/cookies (små tekstfiler som nettstedet lagrer på brukerens datamaskin), som registrerer brukernes IP-adresse, og som gir informasjon om den enkelte brukers bevegelser på nett. Eksempler på hva statistikken gir oss svar på er; hvor mange som besøker ulike sider, hvor lenge besøket varer, hvilke nettsteder brukerne kommer fra og hvilke nettlesere som benyttes. Ingen av informasjonskapslene gjør at vi kan knytte informasjon om din bruk av nettstedet til deg som enkeltperson.Informasjonen som samles inn av Google Analytics, lagres på Googles servere i USA. Mottatte opplysninger er underlagt Googles retningslinjer for personvern.En IP-adresse er definert som en personopplysning fordi den kan spores tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson. Vi bruker Google Analytics sin sporingskode som anonymiserer IP-adressen før informasjonen lagres og bearbeides av Google. Dermed kan ikke den lagrede IP-adressen brukes til å identifisere den enkelte brukeren.
2. Søk
Hvis nettsiden har søkefunksjon så lagrer informasjon om hvilke søkeord brukerne benytter i Google Analytics. Formålet med lagringen er å gjøre informasjonstilbudet vårt bedre. Bruksmønsteret for søk lagres i aggregert form. Det er bare søkeordet som lagres, og de kan ikke kobles til andre opplysninger om brukerne, slik som til IP-adressene.
3. Del/tips-tjenesten
Funksjonen "Del med andre" kan brukes til å videresende lenker til nettstedet på e-post, eller til å dele innholdet på sosiale nettsamfunn. Opplysninger om tips logges ikke hos oss, men brukes kun der og da til å legge inn tipset hos nettsamfunnet. Vi kan imidlertid ikke garantere at nettsamfunnet ikke logger disse opplysningene. Alle slike tjenester bør derfor brukes med vett. Dersom du benytter e-postfunksjonen, bruker vi bare de oppgitte e-postadressene til å sende meldingen videre uten noen form for lagring.
4. Nyhetsbrev
Nettsiden kan sende ut nyhetsbrev via epost hvis du har registrert deg for å motta dette. For at vi skal kunne sende e-post må du registrere en e-postadresse. Mailchimp er databehandler for nyhetsbrevet. E-postadressen lagres i en egen database, deles ikke med andre og slettes når du sier opp abonnementet. E-postadressen slettes også om vi får tilbakemelding om at den ikke er aktiv.
5. Påmelding, skjema
Nettsiden kan ha skjema for påmelding, kontaktskjema eller andre skjema. Disse skjemaene er tilgjengeliggjort for publikum for å utføre de oppgaver de er ment å gjøre. Påmeldingsskjema er for at besøkende kan melde seg på eller registrere seg.Kontaktskjema er for at besøkende enkelt kan sende en melding til nettsidens kontaktperson.Vi ber da om navnet på innsender og kontaktinformasjon til denne. Personopplysninger vi mottar blir ikke benyttet til andre formål enn å svare på henvendelsen.Skjema sendes som epost via Mailgun som tredjepartsløsning. Hele innsendelen blir lagret hos Mailgun i 24 timer. Mellom 24 timer og 30 dager er det kun mailheader som blir oppbevart før innsendelsen blir slettet etter 30 dager. Årsaken til denne lagringen er for å bekrefte om eposter blir sendt fra nettsiden og videresendt til riktig mottaker. Når eposten er mottatt av mottaker så er det opp til mottaker å avgjøre Databehandlingsbehovet av eposten.
6. Side- og tjenestefunksjonalitet
Det blir brukt informasjonskapsler i drift og presentasjon av data fra nettsteder. Slike informasjonskapsler kan inneholde informasjon om språkkode for språk valgt av brukeren. Det kan være informasjonskapsler med informasjon som støtter om lastbalanseringen av systemet slik at alle brukere blir sikret en best mulig opplevelse. Ved tjenester som krever innlogging eller søk kan det bli brukt informasjonskapsler som sikrer at tjenesten presenterer data til rett mottaker.
7. Hvordan håndtere informasjonskapsler i din nettleser