Siva investerer 152 millioner i ny grønn industri

Siva investerer 152 millioner i ny grønn industri

Selskapet for industrivekst (Siva) investerer i Vow Green Metals storskalaprosjekt på Hønefoss, der et av Europas største produksjonsanlegg for biokarbon er under oppføring.

Profilbilde av en smilende dame og mann
Vow Green Metals og Siva, her representert ved Cecilie Jonassen og Jan Morten Ertsaas, investerer i ny, grønn industri i Treklyngen industripark med bygging av en helt ny fabrikk.

Den nye fabrikken skal etableres i Treklyngen Industripark i Ringerike kommune. Vow Green Metals skal selv stå for gjennomføringen av eiendomsprosjektet. Etter ferdigstilling kjøper Siva aksjene i eiendomsselskapet, og tar over som eier og forvalter av bygg og tilhørende infrastruktur. Totalt skal Siva investere nærmere 152 millioner kroner i prosjektet. 

– Dette er startskuddet for skaleringen av en ny grønn industri som bygges på naturgitte norske konkurransefortrinn. Denne avtalen er et godt eksempel på et prosjekt der privat kapital leder an, og hvor staten bidrar med egenkapital for å realisere prosjektet. Slik får vi fortgang på den grønne omstillingen og realiserer nye, gode og bærekraftige industriprosjekter, sier næringsminister Jan Christian Vestre i Nærings- og fiskeridepartementet.    

Verifisering av teknologi og marked

Vow Green Metals AS er et norsk børsnotert selskap som skal produsere biokarbon som reduksjonsmateriale til smelteverksindustrien. Dette er et klimavennlig alternativ til fossilt karbon, og fremstilles ved hjelp av en pyrolyseprosess der ulike typer trevirke, deriblant returvirke, varmes opp til høye temperaturer uten tilførsel av oksygen, og forkulles. 

For Siva representerer investeringen et steg inn i en ny bransje for selskapets eiendomsportefølje. Ifølge administrerende direktør Jan Morten Ertsaas i Siva ble det lagt ned et betydelig arbeid sammen med store industriaktører og forskningsmiljø for å vurdere marked, teknologi, produkt og økonomi før investeringsbeslutning ble tatt.  

– Dette styrket vår tillit til at Vow Green Metals vil kunne levere et produkt som tilfredsstiller de kravene markedet stiller, og at dette er en solid og kompetent virksomhet med høy bærekraftprofil og gode muligheter for å lykkes med industrialisering av biokarbon. Foredlingen av returvirke til et høyverdig produkt er et viktig steg mot en mer sirkulærøkonomisk og bærekraftig smelteverksindustri, sier Ertsaas. 

– Dette er gode nyheter for alle som heier på nye grønne industrier. Siva har vært grundige i sitt arbeid med å gjennomgå prosjektet, og setter i dag ikke bare sitt kvalitetsstempel på vårt prosjekt, men på en hel ny grønn industri, sier administrerende direktør i Vow Green Metals, Cecilie Jonassen.  

Denne avtalen er et godt eksempel på et prosjekt der privat kapital leder an, og hvor staten bidrar med egenkapital for å realisere prosjektet.

- Jan Christian Vestre

Produkt med høyt klimapotensial

Produksjonsanlegget vil ha en årlig produksjonskapasitet på over 20.000 tonn biokarbon, noe som kan redusere fossile CO2-utslipp med om lag 100.000 tonn. Vow Green Metals ligger langt fremme i å industrialisere produksjon av biokarbon, og har i disse dager en tidlig produksjonslinje i industriell skala under igangkjøring på samme industriområde som storskalafabrikken skal etableres.  

Med et konsept med fokus på sirkulærøkonomi og helhetlige verdikjeder der overskuddsenergi utnyttes, bidrar etableringen til revitaliseringen av et gammelt industriområde. Industriparken gir god tilgang på råstoff, og ikke minst kompetanse innen treforedling og bio-industrielle prosesser. 

– Vi har en global pipeline av prosjekter med samlet produksjonskapasitet på mer enn 600.000 tonn biokarbon. Etableringen av produksjonsanlegget på Hønefoss er vårt første storskalaanlegg, og erfaringene herfra gir oss viktige fortrinn i den videre ekspansjonen, sier Jonassen.  

– Siva er en viktig partner for nye, grønne industriprosjekter over hele landet. Dette prosjektet er i tråd med vårt samfunnsoppdrag og regjeringens grønne industriløft. Det representerer også en ny måte å jobbe på for oss, hvor vi først og fremst er en kapitalpartner. Sånn sett kan man si at det har bidratt til å utvikle oss, sier Ertsaas. 

For mer informasjon:  

Siva SF
Jan Morten Ertsaas
administrerende direktør
Tlf: +47 90 91 35 85
e-post: jan.morten.ertsaas@siva.no
www.siva.no  

Vow Green Metals
Mathias Nilsen Reierth
Director of Corporate Affairs and Commercial
Tlf: +47 988 05 724 
e-post: mathias.reierth@vowgreenmetals.com
www.vowgreenmetals.com

Fakta

  • Siva har inngått avtale om fremtidig kjøp av aksjene i eiendomsselskapet Vow Green Metals Follum AS.   
  • Siva investerer kun i eiendomsmassen. Vow Green Metals er ansvarlig for oppføring av bygget og skal investere i prosessutstyret. Siva kjøper aksjene i eiendomsselskapet etter ferdigstillelse.   
  • Sivas eiendomsvirksomhet er selvfinansierende, og driftes etter markedsinvestorprinsippet. Avtalen er inngått på markedsmessige vilkår. Siva legger til grunn en loan to value policy på 50 prosent på porteføljenivå. 
  • For hvert tonn med biokarbon som erstatter fossilt kull reduseres de fossile utslippene med mellom 4 og 5 tonn CO2
  • Smelteverkene produserer avgjørende innsatsfaktorer for det grønne skiftet, eksempelvis silisium til solcelleproduksjon.
  • Norsk industri står for ca. 22 prosent av Norges utslipp, hvor ferrolegeringsindustrien er en av de største kildene til utslipp, med 2,6 mill. tonn.
  • Biokarbon kan erstatte bruken av fossile karbonkilder i metallurgisk industri, og er viktig for å redusere utslippene fra norsk prosessindustri. Reduksjon av klimautslipp fra smelteverkene vil medføre store positive miljømessige effekter, samt etablere et konkurransefortrinn mot EUs indre marked.
  • Dersom smelteverkene erstatter alt fossilt kull med biokarbon vil utslippene reduseres med opptil 90 prosent

Tre råd om samfunnsoppdraget for bærekraftig fôr

Tre råd om samfunnsoppdraget for bærekraftig fôr

I fjor lanserte regjeringen et målrettet samfunnsoppdrag om bærekraftig fôr. Nå får regjeringen overlevert forslag til mål for dette samfunnsoppdraget. De tre målene som foreslås handler om å redusere klimagassutslipp og bevare naturmangfold, øke forsyningssikkerheten og utvikle en sterk fôringrediensindustri i Norge.

Bildet viser en gruppe mennesker som står oppstilt og viser frem en rapport.

En operativ gruppe av fagetater har det siste året jobbet med forslag til utforming og konkrete mål for samfunnsoppdraget bærekraftig fôr. Gruppen leverer nå forslagene til tidfestede mål og delmål for oppdraget. Forslagene til mål ble overrekt fiskeri- og havminister Cecilie Myrseth, landbruks- og matminister Geir Pollestad og minister for forskning og høyere utdanning, Sandra Borch fredag 3. november.

- Gjennom samfunnsoppdraget har vi sagt at alt fôr til oppdrettsfisk og husdyr skal kome frå berekraftige kjelder. Nå har vi fått forslag til tidfesta mål som kan få oss dit. Eg ser fram til å sjå nærmare på forslaga og ta dette vidare, seier fiskeri- og havminister Cecilie Myrseth.

- Målretta samfunnsoppdrag er ein ny måte å løyse komplekse problem på. Her kan Noreg ta ei leiarrolle i arbeidet med å sikre at alt fôr til husdyr og oppdrettsfisk skal kome frå berekraftige kjelder. Eg har stor tru på denne måten å rette søkelyset mot ei utfordring, og koordinere innsatsen frå mange sektorar mot eit felles mål. Slik tar vi forsking og kunnskap i bruk for å skape reell endring, seier forskings- og høgare utdanningsminister Sandra Borch.

- Regjeringa ønskjer å auke sjølvforsyninga av norske jordbruksvarer og utvikle ein meir berekraftig matproduksjon med lågare klimagassutslepp. Auka bruk av lokale og meir berekraftige fôrråvarer til fiskefôr og kraftfôr til husdyr vil vere viktig for å redusere presset på klima og miljø, for ei grøn omstilling i norsk matproduksjon, og omsyn til beredskap, seier landbruks- og matminister Geir Pollestad.

- Dette initiativet gir Norge en unik mulighet til å ta lederskap i å sikre at all fôr til oppdrettsfisk og husdyr kommer fra bærekraftige kilder.

- Jan Morten Ertsaas

Forskingsrådet leder den operative gruppen av fagetater

- Målene har kommet frem blant annet gjennom en omfattende prosess med forslag fra en ekspertgruppe og seks innspillsmøter med til sammen 285 deltagere. Det har vært et fantastisk engasjement, så nå ser vi fram til at samfunnsoppdraget starter, sier Christina Abildgaard, som har ledet den operative gruppen på vegne av Forskningsrådet. For å nå målene, anbefaler gruppen flere delmål med tidfestet gjennomføring og fire forutsetninger som må på plass for at målene skal nås.

Den operative gruppen har bestått av personer fra ni relevante fagetater og virkemiddelapparatet. Forskningsrådet har, sammen med Innovasjon Norge, hatt sekretariatsfunksjonen for arbeidet og har også ledet den operative gruppen. Siva er en del av denne gruppen, og administrerende direktør Jan Morten Ertsaas ser frem til å komme i gang med arbeidet for å nå målene.

- Dette initiativet gir Norge en unik mulighet til å ta lederskap i å sikre at all fôr til oppdrettsfisk og husdyr kommer fra bærekraftige kilder. Målrettede samfunnsoppdrag er en ny måte å løse komplekse utfordringer på, hvor samarbeidet mellom ulike sektorer er avgjørende for å oppnå bærekraftige mål. Dette er et omfattende, langsiktig og spennende arbeid der et av målene vil være å utvikle en sterk nasjonal fôringrediensindustri. Vi i Siva ser frem til å være en aktiv deltaker i det videre arbeidet, sier Ertsaas.

Forslagene til mål ble overrekt fiskeri- og havminister Cecilie Myrseth, landbruks- og matminister Geir Pollestad og minister for forskning og høyere utdanning, Sandra Borch fredag 3. november.

15. november kommer det en utfyllende rapport som vil gi anbefalinger om organiseringen av det videre arbeidet.

Les mer om Bærekraftig fôr

 

Grunnstein lagt for nytt verft i Skjervøy 

Grunnstein lagt for nytt verft i Skjervøy 

Grunnsteinen til det nye verftsbygget i Skjervøy rommer allerede 200 år med verftstradisjoner.

Bildet viser tre menn hvorav den ene holder i en grunnstein som skal graves ned. De to andre står og ser på.
Foto Skjervøy kommune

I dag ble grunnsteinen til den 30 meter høye slipphallen på Sandøra Øst i Skjervøy nedlagt av ordfører Ørjan Albrigtsen i Skjervøy kommune.

– Jeg er veldig glad for at vi i dag markere starten på byggingen av det nye verftsbygget på Sandøra. Denne etableringen vil kunne gi store ringvirkninger og bidra til å sikre og videreføre en stolt verftshistorie i Nord-Troms, sier Albrigtsen.

Siva vil eie det nye verftsbygget gjennom Siva Skjervøy Eiendom AS. Den 30 meter høye slipphallen med tilhørende kontorer, garderober og kantine får en samlet grunnflate på 2.850 kvadratmeter. Siva investerer om lag 100 millioner kroner i prosjektet.

Et nytt verft på Skjervøy vil kunne levere de bærekraftige løsninger næringen trenger framover. Det er viktig for regionen, det er viktig for Norge. Derfor investerer Siva i prosjektet.

- Kristian Strømmen, investeringssjef Eiendom i Siva

Bygger på 200 års erfaring

–  Kjernen i denne næringen er den maritime kompetansen og en helhetlig maritim verdikjede bestående av norske rederier, verft, finansaktører, oppdrettsselskap og utstyrsleverandører. Et nytt verft på Skjervøy vil kunne levere de bærekraftige løsninger næringen trenger framover. Det er viktig for regionen, det er viktig for Norge. Derfor investerer Siva i prosjektet, sier Kristian Strømmen, investeringssjef Eiendom i Siva.

Bildet viser en grunnstein og hva som legges i den. Det er blant annet en avis, gammelt redskap, historiebok,
Foto Skjervøy kommune

Selve grunnsteinen er en røff, sveiset metallboks og inneholder historiske verktøy fra Olsens Verft AS, en bok som omhandler historien til 100-års jubilanten MOEN Verft AS og noen gaver fra Skjervøy kommune. Grunnsteinen symboliserer at 200 år med verftstradisjoner står bak det nye verftet i Skjervøy. I år er det nøyaktig 100 år siden både Olsens Verft og MOEN Verft så dagens lys. I 1923 etablerte Peder Olsen sitt verft i Nordreisa. Verftet drives i dag av tredjegenerasjon Olsen og har seks ansatte. Samme år etablerte Ole Ørholm slip og mekanisk verksted på Kolvereid nord i Trøndelag. I dag driver MOEN Verft med nybygg, service og vedlikehold på to lokasjoner i Trøndelag samt i Steigen i Nordland.

– Grunnsteinsnedleggelsen er en bekreftelse på et fantastisk og godt samarbeid mellom Moen Gruppen, Olsens Verft, Leverandørutvikling Havbruk Nord (LHN), Skjervøy kommune, Halti Næringshage og Siva. Samtidig som bygget reiser seg, intensiverer vi arbeidet med oppstart og rekruttering av dyktige fagfolk til verftet, sier Paul Ingvar Dekkerhus, administrerende direktør i Moen Verft.

For daglig leder Håvard Høgstad i Arnøy Laks AS, er grunnsteinsnedleggelsen en gledens dag.

– Det er viktig og etterlengtet for oss å få vedlikeholdstjenestene nærmere, og vi ser fram til å spare både tid og ressurser på lange og kostbare forflytninger av flåter og fartøyer, sier Høgstad.

Bildet viser tre menn hvorav den ene står med en spade og skal grave ned en grunnstein. De to andre står og ser på.
Foto Skjervøy kommune

Resultat av godt samarbeid

Det nye verftet skal bygge, utruste, reparere og vedlikeholde båter og skip med utgangspunkt i den største havbrukskommunen i Nord-Norge. Fylkesplanen i Troms har pekt på Skjervøy som et senter for maritime funksjoner, og verftbygget er et viktig bidrag. Verftetableringen tar utgangspunkt i et behov som havbruksaktørene i Nord-Troms i lang tid har påpekt. Olsens Verft AS og Moen Verft AS har i flere år samarbeidet for å møte behovet.

– Jobben har de ikke gjort alene, men samhandlet tett med både kunder, leverandører og andre. Skjervøy kommune har tilrettelagt nødvendig areal. Prikken over i-en ble på mange måter satt da de fikk Siva Eiendom med som partner på oppføring av bygget på Sandøra. Denne grunnsteinsnedleggelsen er ikke resultat av et sololøp, men av et langsiktig og åpent samarbeid der også Troms og Finnmark fylkeskommune og Innovasjon Norge har bidratt inn, sier næringsutvikler Johnny Mikkelsen i Halti Næringshage, som har hatt en sentral rolle i samarbeidsprosjektet.

MOEN Skjervøy vil ha behov for om lag 40 av det 185 dekar store industriområdet Sandøra Øst, et område tilrettelagt, regulert og opparbeidet av Skjervøy kommune. Ved full drift vil verftet sysselsette ca. 30 ansatte.

Bildet viser en byggeplass
Foto Skjervøy kommune

Fakta

  • Skjervøy er den ledende sjømatkommunen i Nord-Troms og den største havbrukskommunen i Nord-Norge.
  • Skjervøy har kun 1,7 prosent av befolkningen i Troms, men 8 prosent av fylkets registrerte sysselsetting innen fiske, fangst og akvakultur og 16 prosent innen næringsmiddelindustri (inkludert mottak/slakterier) Kilde: SSB, 2021.
  • Verftet, som skal bygges på Sandøra industriområde og ferdigstilles i 2024, er på 2.850 kvm.
  • MOEN-Gruppen AS og Olsens Verft AS samarbeider om etableringen av et driftsselskap (OMV) for bygget.
  • Siva skal minimum ha en eierandel på 67 prosent i det nye verftsbygget.
  • OMV har utviklet prosjektet i samarbeid med Skjervøy kommune, Halti Næringshage og Leverandørutvikling Havbruk Nord (LHN).
  • LHN er et nasjonalt Siva-prosjekt i samarbeid med Troms og Finnmark fylkeskommune. Nettverket består av over 70 leverandørbedrifter, ti oppdrettsselskap, fem næringshager samt kunnskapsmiljøer som UiT - Norges arktiske universitet, Nofima, Norce og SINTEF.
  • Bygget vil ferdigstilles mai/juni 2024 for Moen Power AS.

Fakta Siva

  • Er tett på industri og næringsliv i hele landet
  • Siva legger til rette for bærekraftig vekst i industri og næringsliv. Vår virksomhet er til stede over hele landet, der vi bidrar til arbeidsplasser, verdiskaping og levedyktige lokalsamfunn.
  • Siva har som formål om å utløse og legge til rette for lønnsom industri og næringsutvikling i hele Norge.
  • Gjennom eiendomsvirksomheten bidrar Siva til etablering og økt industriproduksjon.
  • Eiendomsvirksomheten har ved utgangen av 2022 majoritetseierskap i 42 bygg med 311 leieforhold, på til sammen
    247 000 kvadratmeter.
  • I Troms og Finnmark fylke har Siva:
    Seks eiendommer; Astafjord Industrier, Siva Finnfjord Eiendom, Siva Kaldfjord Eiendom, Siva Lenvik Eiendom, Siva Skjervøy Eiendom og Siva Tromsø Eiendom.
    Sju næringshager er tatt opp i Sivas nasjonale næringshageprogram; Halti Næringshage, Hermetikken Kulturnæringshage, Linken Næringshage, Nordkappregionen Næringshage, Næringshagen Midt-Troms, Orinor, Sapmi Næringshage.
    Fire inkubatorer er tatt opp i Sivas nasjonale inkubasjonsprogram; KUPA, Norinnova, Orinor og Pro Barents.
    Eierskap i ti innovasjonsselskaper; Halti Næringshage, Hammerfest Næringsinvest, Hermetikken Kulturnæringshage, KUPA, Linken Næringshage, Nordkappregionen Næringshage, Norinnova, Næringshagen Midt-Troms, Orinor og Pro Barents.

Siva sentral i regjeringens grønne industriløft 2.0 

Siva sentral i regjeringens grønne industriløft 2.0 

Regjeringen presenterte i dag Veikart 2.0 for Grønt industriløft og foreslår 1 milliard kroner i økt investeringskapital til Siva. Pengene vil stimulere til grønn industrivekst i Norge.  

- Dette tar vi som en tillitserklæring. Regjeringen har høye ambisjoner, og Siva er et nødvendig, riktig og viktig verktøy for å nå målsettingen om kutt i utslipp og skape ny konkurransedyktig industri i Norge. Siva investerer i bærekraftige industriområder og industribygg som markedet ikke klarer å løfte alene. Når tiden er riktig, realiserer vi verdiene for å gjenbruke investert kapital og kompetanse i nye industriprosjekter. Økt investeringskapital setter oss i stand til å løfte flere og større prosjekt. Med dette vil vi bidra til å øke tempoet i omstillingen av norsk industri, sier Jan Morten Ertsaas, administrerende direktør i Siva.

Når Siva investerer i nye industribygg, søker vi alltid et samarbeid med private aktører.

- Ved å kombinere egenkapital med lånefinansiering, kan Siva med 1 milliard kroner i økt egenkapital løfte prosjekter på 2 milliarder kroner eller mer hvis vi investerer sammen med private aktører. Slik skaper vi størst mulig verdi for samfunnet, sier Lise Bartnes Aalberg, eiendomsdirektør i Siva.

Dette tar vi som en tillitserklæring. Regjeringen har høye ambisjoner, og Siva er et nødvendig, riktig og viktig verktøy for å nå målsettingen om kutt i utslipp og skape ny konkurransedyktig industri i Norge.

- Jan Morten Ertsaas, administrerende direktør i Siva

Regjeringen satser også tydelig på manufacturing-industrien i Norge

Skal nye og eksisterende produksjonsbedrifter lykkes internasjonalt, må de produsere smart og grønt. For å lykkes, må bedriftene teste og optimalisere produkt og produksjonsmetode under reelle forhold før de gjør store investeringer i verdikjeder og produksjonsutstyr.
- Med katapult-senteret Manufacturing Technology på Raufoss, har Norge allerede en åpen arena for utvikling og test av nye, bærekraftige produksjonsløsninger. Årlig drar mer enn 150 bedrifter nytte av ekspertisen og erfaringen til 350 industrielle eksperter som er tilgjengelig i katapult-senteret. Katapulten på Raufoss er del av en nasjonal testinfrastruktur. Gjennom denne testinfrastrukturen bidrar Siva med å få opp en kostnadseffektiv og bærekraftig eksport, sier Gaute Moldestad, direktør industri.

Bakgrunn og case grønne industriprosjekter

Siva er en viktig partner for nye grønne industriprosjekter over hele landet. Det grønne skiftet, økt usikkerhet og sterk internasjonal konkurranse om nye industrietableringer, øker kapitalbehovet betydelig. Henvendelser til Siva øker i antall, størrelse og kompleksitet. Det signaliserer et tydelig behov fra markedet, men også en sterk vilje til å satse på ny og bærekraftig industri.

Eksempler på hvordan Siva jobber:

Arendal, Morrow Batteries ASA

Illustrasjon Morrow fra Veidekke Logistikkbygg

Siva investerer sammen med Morrow i batterifabrikk 1 i Eyde Energipark i Arendal i Agder fylke. Prosjektet er viktig for utvikling av en nasjonal batteriverdikjede i tråd med regjeringens satsning.

Skjervøy, Moen Power AS 

Illustrasjon verftsbygg Skjervøy

Siva investerer i nytt verftsbygg på Skjervøy i Troms og Finnmark fylke for en gruppering med Moen Gruppen AS i spissen. Prosjektet er viktig for å utvikle leverandørindustrien for den blå næringen i regionen og er i tråd med regjeringens satsning innen Maritim industri. Ferdigstilles juni 2024.

Drag, The Quartz Corp AS

Bildet viser et dronefoto av produksjonslokale på Drag i Nordland
Foto: Petter Staal, The Quartz Corp AS

Siva investerte i 2019 i nytt industribygg for The Quartz Corp AS på Drag i Nordland fylke. Prosjektet var viktig for å utvikle prosessindustrien og utvinning av ultraren kvarts, som er en kritisk råvare i den teknologiske utviklingen. I disse dager jobber TQC i egen regi med en utvidelse og dobling av kapasitet.

Senja – Finnfjord AS

Skisse utvidelse Finnfjord

Siva investerte i 2012 i nytt servicebygg for Finnfjord AS i Senja i Troms og Finnmark fylke. Det nye bygget ble oppført samtidig som Finnfjord investerte i sin nye energigjenvinnings-sentral, helt nødvendige investering for å videreutvikle og omstille virksomheten for bærekraftig vekst. Siva jobber i dag med videre utvikling og utvidelse av servicebygg.

 

Velg visning

Ledelse

Industriutvikling

Innovasjonsprogram og industrielle testfasiliteter

Eierskap og eiendom

Økonomi og virksomhetsstyring

Strategi og samfunnskontakt

Beklager, vi fant ingen ansatte med ditt søkeord. Kanskje du kan prøve et annet?

Arendalsuka 2023

Arendalsuka 2023

Gikk du glipp av noen av våre arrangementer under Arendalsuka, eller er litt nysgjerrig på temadialogene? Her finner du uredigerte streams og korte videoer.

Batteri med regional energi

Hva skal til for at Morrow Batteries, Beyonder, FREYR Battery og andre lykke med batteriproduksjon i Norge? Hva er kritiske suksessfaktorer for et konkurransedyktig leverandørnettverk og en norskbasert verdikjede? Hvordan få mer ringvirkninger i regionen? Foreningen Næringshagene i Norge og FIN - Foreningen for innovasjonsselskaper i Norge og Siva inviterer.

Hvordan lykkes med leverandørutvikling i grønne verdikjeder?

For å lykkes med grønn smart industriproduksjon i Norge, må effektive og innovative leverandørkjeder etableres. Hvordan lykkes med det raskt, og hva skal til for at norske bedrifter når opp i konkurransen?

Kan utslippstunge industriparker bli et grønt konkurransefortrinn?

Hvordan kan vi samlokalisere industri, og gå både klima- og naturgevinster? Hvor ligger utfordringene? Hvor ligger mulighetene? Hvordan kan vi få tilgjengeliggjort nødvendig, bærekraftig kapital? Hvordan kan riks- og lokalpolitikerne tilrettelegge for konkurransedyktige, grønne industriparker. Miljøstiftelsen Zero og Siva inviterer.

Grønt industriløft: Hvordan ivareta klima, natur, arbeidsplasser og lokalsamfunn?

Nå som industrien skal bli grønn og Norge nå klimamålene er det lett å miste andre verdier av syne. De nye industrietableringene kommer til å forandre landet vårt på både synlige og usynlige måter. Hvordan ta vare på sosiale og kulturelle verdier i den omveltningen som skjer? DOGA og Siva inviterer.

Ny grønn energi, og hvor bærekraftig er batterier, egentlig?

Skal Norge eksportere mer, må Norge produsere mer - og det må gjøres grønnere og smartere. Hvilke energikilder og energibærere satser vi på for å muliggjøre økt produksjon? Vind, sol, hydrogen og ammoniakk? Hvor viktige blir batterier og hvor bærekraftig er batteriindustrien egentlig? Veikart for grønt industriløft peker retning - hva må til for å lykkes? Arendals Fossekompani, Veidekke, Morrow og Siva inviterer.

Temadialoger

Tre av arrangementene i Arendal bibliotek, ble fulgte opp av en uformell dialog med sentrale aktører i Siva-huset. Her får du en smakebit.

Industriparkene som motor for grønt industriløft - hvordan?

Industriparkene har vært en veldig viktig bidragsyter til industriutviklingen i Norge i over 50 år. Eksportandelen er høy, og både bærekraft og sirkularitet har stått høyt på agendaen lenge. Hvordan kan industriparkene bidra til grønt industriløft og økt eksport?

Hvordan lykkes med leverandørutvikling i grønne verdikjeder?

Norge har bygget verdensledende leverandørkjeder for skipsfart og olje og gass. Nå må vi bygge for de grønne verdikjedene. Hvordan kan vi eventuelt utvikle et leverandørutviklingsprogram for nye verdikjeder?

Hvordan bidra til bærekraftige industrietableringer?

DOGA har fått oppdrag om å utarbeide kunnskaps- og inspirasjonsmateriell for bærekraftige industrietableringer, og samarbeid med Siva. Resultatet kan bli veiledende prinsipper for bærekraftige industrietableringer. Det kom mange gode innspill.

Innovasjonssenter for kreftforskning 

Innovasjonssenter for kreftforskning 

En viktig arena for kobling mellom kreftforskning, akademia og private selskaper skal nå utvides med en ny lamell på 12.000 m2. Det skal bidra til at flere selskaper lykkes – og at færre mennesker rammes av kreft.

Illustrasjon av et bygg med tre blokker
Illustrasjon: Dark Arkitekter/ OCCI

Oslo Cancer Cluster Innovasjonspark (OCCI) ligger ved Radiumhospitalet – Oslo Universitetssykehus, og er et helt unikt økosystem i europeisk sammenheng. Visjonen for innovasjonsparken er å utvikle et ledende miljø for utdanning, forskning og industri innen kreftmedisin, med et spesielt fokus på kommersialiseringsprosessen for ny kreftbehandling.  

Lamell 4 skal bygges i forlengelse av eksisterende OCCI, og vil tilføre innovasjonsparken kontorer og laboratorier for kreftforskning, i tillegg til felles restaurant for de ansatte og et moderne møteromssenter.  

Siva var med i etableringen av Oslo Cancer Cluster Innovasjonspark i 2013, og eier 40,7 prosent i morselskapet OCCI Holding AS. 

Illustrasjon av bygg sett fra gateplan
Illustrasjon: Dark Arkitekter/ OCCI

- Siva har gjennom en betydelig eierrolle bidratt med å risikoavlaste prosjekter ved å tilgjengeliggjøre kostbare forskningsfasiliteter og øvrig infrastruktur til små bedrifter som er i en tidlig utviklingsfase for sine prosjekter og ideer, sier Eirik Movinkel-Dønjar. Eirik er forvaltningssjef Eiendom i Siva, og styreleder i OCCI Holding AS. 

Oslo Cancer Cluster Innovasjonspark (OCCI) er en viktig del av Siva sitt engasjement for å fremme innovasjon og industrivekst. Innovasjonsparken sentralt i Oslo samler hele verdikjeden fra forskning til legemiddelindustri, utdanning og nyskaping. Avanserte laboratorier og ulike spesialrom for forskning og utvikling er etablert hånd i hånd med private selskaper og utdanningsinstitusjoner.  

Det nye bygget får ni etasjer, der syv er over bakkeplan. AF Gruppens datterselskap Strøm Gundersen har inngått totalentreprisekontrakt på 432 millioner kroner med Oslo Cancer Cluster Innovasjonspark AS.  

Vi sees i Arendal? 

Vi sees i Arendal? 

Spennende temaer, dyktige folk, gode diskusjoner og samtaler. Bli med digitalt eller fysisk på våre arrangementer i Arendalsuka 2023  

Arendalsuka deltagerlogo2

 

Batteri med regional energi

Hva skal til for at Morrow, Beyonder, Freyr og andre lykkes med batteriproduksjon i Norge? Hva er kritiske suksessfaktorer for et konkurransedyktig leverandørnettverk og en norskbasert verdikjede? Hvordan få ut mer ringvirkninger i regionen? 

Tirsdag 15. august, kl. 08.30-09.20, Arendal bibliotek – fellesarrangement med Næringshageforeningen i Norge og Foreningen for innovasjonsselskaper i Norge. 

Streaming: https://www.facebook.com/events/756312119578836/ 

    

Ny grønn energi, og hvor bærekraftig er batterier, egentlig?

Skal Norge eksportere mer, må Norge produsere mer – og det må gjøres grønnere og smartere. Hvilke energikilder og energibærere satser vi på for å muliggjøre økt produksjon? Vind, sol, hydrogen og ammoniakk? Hvor viktige blir batterier og hvor bærekraftig er batteriindustrien egentlig? Veikart for grønt industriløft peker retning – hva må til for å lykkes? Morrow Batteries, Siva, Veidekke og Arendals Fossekompani inviterer til spennende foredrag og en engasjerende debatt. 

Tirsdag 15. august, kl. 11.00 – 12.15, Takterrassen, Arendals Fossekompani – fellesarrangement med Morrow Batteries, Veidekke og Arendals Fossekompani. 

Streaming: https://youtube.com/live/cW8lTksSDwo

 

Hvordan lykkes med leverandørutvikling i grønne verdikjeder?

For å lykkes med grønn og smart industriproduksjon i Norge, må effektive og innovative leverandørkjeder etableres. Hvordan lykkes med det raskt, og hva skal til for at norske bedrifter når opp i konkurransen?

Onsdag 16. august, kl. 08.30-09.20, Arendal bibliotek 

Streaming: https://www.facebook.com/events/204521072302349/ 

 

Kan utslippstunge industriparker bli et grønt konkurransefortrinn?

Hvordan kan vi samlokalisere industri, og få både klima- og naturgevinster? Hvor ligger utfordringene? Hvor ligger mulighetene? Hvordan kan vi få tilgjengeliggjort nødvendig, bærekraftig kapital? Hvordan kan riks og lokalpolitikerne tilrettelegge for konkurransedyktige, grønne industriparker?  

Onsdag 16. august, kl. 13.30 – 14.20, Arendal bibliotek – fellesarrangement med Miljøstiftelsen Zero. 

Streaming: https://www.facebook.com/events/1003875097415380/ 

Grønt industriløft: Hvordan ivareta klima, natur, arbeidsplasser og lokalsamfunn?

Nå som industrien skal bli grønn og Norge nå klimamålene er det lett å miste andre verdier av syne. De nye industrietableringene kommer til å forandre landet vårt på både synlige og usynlige måter. Hvordan ta vare på sosiale og kulturelle verdier i den omveltningen som skjer? DOGA og Siva inviterer til samtale på Arendalsuka. 

Onsdag 16. august, kl. 14.30 – 15.20, Arendal bibliotek – fellesarrangement med DOGA - Design og arkitektur 

Streaming: https://www.facebook.com/events/222336380797832/  

Alle arrangementene vil bli streamet.

Bærekraftig fôr – Vi trenger dine innspill!

Bærekraftig fôr – Vi trenger dine innspill!

Utformingen av samfunnsoppdraget som nytt virkemiddel for bærekraftig fôr er godt i gang, men vi trenger innspill i prosessen. Mange har vist stor interesse og nå går startskuddet for en møteserie som dekker alle landsdeler, der alle relevante aktører kan bidra med sine perspektiver.

Bilde av kuer og kalver som er ute på beite.
Tilgang på trygt og sunt fôr med lave klimagassutslipp er en forutsetning for bærekraftig matproduksjon. Foto: unsplash.com

Samfunnsoppdraget er fremdeles i støpeskjeen. I design- og implementeringsfasen arbeides det med mål, delmål og videre organisering.

- Bred involvering og mobilisering er i kjernen av samfunnsoppdraget, og innspillene som kommer vil være svært viktige for det videre arbeidet med bærekraftig fôr. Det er viktig å få frem alle perspektiver og tanker om hvordan vi skal løse dette sammen, sier fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran.

Arbeidet er organisert gjennom en operativ gruppe som ledes av Forskningsrådet. Her sitter representanter for flere etater og organisasjoner som har roller og ansvar på feltet. Det daglige arbeidet koordineres av et sekretariat i Forskningsrådet med en representant fra Innovasjon Norge.

- Samfunnsoppdrag er nybrottsarbeid og temaet bærekraftig fôr favner bredt. For å sikre innspill og involvering fra så mange som mulig er innspillsmøtene spredt over hele landet – på Ås og Hamar, i Tromsø, Trondheim og Bergen. Den geografiske spredningen understreker at dette er en felles satsing for både den blå og den grønne sektoren, sier landbruks- og matminister Sandra Borch.

- Vi skal løse komplekse problem gjennom samfunnsoppdragsmodellen, og er derfor avhengig av innspill og involvering fra alle relevante aktører. Derfor ser vi virkelig frem til denne møteserien, sier Jan Morten Ertsaas, administrerende direktør i Siva.

Møteserien vil pågå i månedsskiftet august/september. I tillegg til de fem fysiske møtene blir det et digitalt møte 6. september.

Du kan melde deg på møtene via Forskningsrådets nettsider

Siva investerer i nytt verftsbygg i Nord-Troms 

Siva investerer i nytt verftsbygg i Nord-Troms 

Siva har inngått avtale med MOEN-Gruppen med partnere om oppføring av et nytt verftsbygg i Skjervøy kommune i Nord-Troms. Skjervøy er den største havbrukskommunen i Nord-Norge. Dette er et direkte svar på Leverandørutvikling Havbruk Nord sitt prosjekt, som har pekt på et sterkt behov for et nytt verfts- og servicetilbud til fiskeri- og havbruksnæringen i Troms og Finnmark

Bildekollage hvor det ene er et dronebilde over en industritomt og det andre viser en illustrasjon av en hall
Dronebilde viser industritomten og til høyre en illustrasjon av en hall tegnet inn på tomten.

Skjervøy har lange tradisjoner for verftsindustri og vi er veldig fornøyde med at Olsens Verft og Moen-Gruppen i fellesskap tar disse tradisjonene videre ved å etablere seg på Skjervøy, sier ordfører Ørjan Albrigtsen.  

Skjervøy kommune har tilrettelagt for dette gjennom regulert og opparbeidet et næringsareal på 40 dekar med infrastruktur for videre utbygging. Det er MOEN-Gruppen og Olsens Verft som står bak prosjektet. Siva vil eie det nye verftsbygget gjennom Siva Skjervøy Eiendom AS. Verftet skal bygge, utruste, reparere og vedlikeholde båter og skip. Bygget vil bli en 30 meter høy slipphall på 2.100 kvadratmeter, med tilhørende kontorer, garderober, kantine, og en samlet grunnflate på 2.850 kvadratmeter. Siva sin investering i prosjektet er på ca. 100 millioner kroner. 

Profilbilde mann
Kristian Strømmen, investeringssjef Eiendom i Siva

 – Dette er et prosjekt som Siva har stor tro på. MOEN-Gruppen og Olsens Verft har i samarbeid med Siva-partner Halti Næringshage og Leverandørutvikling Havbruk Nord (LHN) utviklet prosjektet. Skjervøy kommune har vært offensive og tilrettelagt for etablering ved å regulere Sandøra industriområde før Moen-Gruppen og Siva fattet et vedtak, sier Kristian Strømmen, investeringssjef Eiendom i Siva. 

Skjervøy er den dominerende sjømatkommunen i Nord-Troms og den største havbrukskommunen i Nord-Norge. Sjømatproduksjonen i Nord-Troms tilsvarer over 1,4 millioner måltider pr. dag. I fylkesplanen for Troms (2014-2025) er kommunen utpekt som senteret for maritime funksjoner. 

Skjervøy kommune har allerede begynt klargjøringen av et 185 dekar stort nytt næringsareal i Sandøra-område, hvor ca. 40 dekar er satt av for verftet. Kommunen har knyttet seg til DOGAs innovasjonsprogram «Gnist» for bærekraftig steds- og næringsutvikling og jobber målrettet mot å utvikle et sirkulært økosystem i utvidelsen av Sandøra. 

Større planer for utvikling av området

Industriområdet skal i fremtiden og fylles med relevante virksomheter for å utfylle verftstilbudet. MOEN-Gruppen vil bygge et «maritimt kjøpesenter», etter modell fra Purkholmen Industripark i Rørvik.

– Etableringen skjer som en følge av det svært gode samarbeidet med Olsens Verft, regionalt næringsliv og – ikke minst – Skjervøy kommune med ordfører Ørjan Albrigtsen i spissen. Jeg tror vi har vært vitne til norgesrekord i reguleringsarbeid, sier Paul Ingvar Dekkerhus, administrerende direktør i Moen Verft.

Han er administrerende direktør for 100-årige MOEN Verft, som nå bygger verdens første hydrogendrevne servicefartøy for havbruksnæringen. MOEN-Gruppen, som er ledende på utleie av lavutslippsfartøyer og gjenvinning av plast fra fiskeri- og havbruksnæringen, tar både kompetanse og tjenester med seg til Skjervøy.

– Etableringen i Skjervøy svarer opp behovene som fiskeri- og havbruksnæringen i Troms og Finnmark har for vedlikehold, reparasjoner og grønn omstilling. Vi er svært fornøyde med at Siva aktivt er med på den viktige satsingen på blå sektor i nord, sier konsernsjef Harry Bøe i MOEN-Gruppen.

Selskapets verftshistorie strekker seg tilbake til 1923 og driver i dag også et utleiekonsept som gir havbruksnæringa tilgang til bærekraftige hybridelektriske fartøyer. Fartøyene reduserer klimautslipp og lokal forurensning betydelig. MOEN-Gruppen vil kunne tilby denne kompetansen og service av tilsvarende fartøy ved verftet på Skjervøy. 

Samarbeidspartner Olsens Verft har eksistert like lenge og er et mekanisk verksted som utfører reparasjoner og ombygging av arbeidsbåter, fiske -og oppdrettsbåter samt klassifisering av fiske- og oppdrettsbåter. 

En omfattende kartlegging og analyse av norsk verftsindustri, gjennomført av Menon Economics i 2021, viser at mindre nybygg- og reparasjonsverft med fokus på havbruk og fiskeri har klart seg godt gjennom de siste ti årene. De har hatt positiv vekst og relativt god lønnsomhet. Nøkkelen til bærekraften har vært nærhet og tillit mellom aktører i den maritime klyngen, norsk arbeidskultur og flate organisasjoner, spesialisert kompetanse mot skreddersøm og prototyper og klyngebasert innovasjon med verftene som nav i innovasjonsprosessene. 

Den gode jobben som er gjort av MOEN-Gruppen, Olsens Verft, Halti Næringshage, LHN og Skjervøy kommune gjør at Siva har tro på at et nytt verft på Sandøra Øst er et godt prosjekt som vil bidra til å styrke verdikjeden fiskeri og havbruk i regionen. Derfor ønsker Siva å bidra for å få prosjektet realisert.  

- Det er svært gledelig at Siva skal være med på å investere i et industribygg her på Skjervøy. Det har stor betydning for etableringen og utviklingen av et maritimt kjøpesenter på Sandøra. Denne etableringen har vi jobbet med i mange år og vi tror at dette kan være starten på et nytt industrieventyr i Nord-Norge, avslutter ordfører Albrigtsen.  

Kontaktinformasjon:
Ørjan Albrigtsen, ordfører, Skjervøy kommune, tlf. 47 01 36 62
Kristian Strømmen, investeringssjef Eiendom, Siva, 95 48 26 47 

FAKTA

  • Skjervøy er den ledende sjømatkommunen i Nord-Troms og den største havbrukskommunen i Nord-Norge.
  • Skjervøy har kun 1,7 prosent av befolkningen i Troms, men 8 prosent av fylkets registrerte sysselsetting innen fiske, fangst og akvakultur og 16 prosent innen næringsmiddelindustri (inkludert mottak/slakterier) Kilde: SSB, 2021.
  • Verftet, som skal bygges på Sandøra industriområde og ferdigstilles i 2024, er på 2.850 kvadratmeter
  • MOEN-Gruppen AS og Olsens Verft AS samarbeider om etableringen av et driftsselskap (OMV) for bygget.
  • Siva skal minimum ha en eierandel på 67 prosent i det nye verftsbygget.
  • OMV har utviklet prosjektet i samarbeid med Skjervøy kommune, Halti Næringshage og Leverandørutvikling Havbruk Nord.
  • LHN er et nasjonalt Siva-prosjekt i samarbeid med Troms og Finnmark fylkeskommune. Nettverket består av over 70 leverandørbedrifter, ti oppdrettsselskap, fem næringshager samt kunnskapsmiljøer som UiT Norges arktiske universitet, Nofima, Norce og SINTEF.

Bærekraftig fôr som samfunnsoppdrag

Bærekraftig fôr som samfunnsoppdrag

På sikt skal alt fôr til oppdrettsfisk og husdyr komme fra bærekraftige kilder og bidra til å redusere klimagassutslippene i matsystemene. Dette er ambisjonen bak et nytt, målrettet virkemiddel - samfunnsoppdrag - som regjeringen lanserte i sin langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Siva er med på å rigge oppdraget.

Bilde av kuer og kalver som er ute på beite.
Tilgang på trygt og sunt fôr med lave klimagassutslipp er en forutsetning for bærekraftig matproduksjon. Foto: unsplash.com

Samfunnsoppdraget forventes å gi viktige bidrag til målene Norge har satt seg for klima, miljø, matproduksjon, sysselsetting og verdiskaping, og øke produksjonen av råvarer til kraftfôr i Norge.

- Tilgang på trygt og sunt fôr med lave klimagassutslipp er en forutsetning for bærekraftig matproduksjon. Vi har lansert dette samfunnsoppdraget for å få fram nye, bærekraftige fôrråvarer. I første omgang skal vi finne ut hvordan aktører fra forskning og innovasjon, forvaltning og næring bør samarbeide for å nå målet. Dette er det sentrale med det nye virkemiddelet – å koble forskning og utvikling tettere med regelverksarbeid og annen politikkutvikling. Hvis vi lykkes – og det skal vi – vil det gi svært viktige bidrag til en mer bærekraftig matproduksjon. Samtidig vil det åpne opp for store muligheter for fôrprodusentene, som kan ta i bruk nye ressurser og metoder i sin produksjon, sier fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran.

Nærings- og fiskeridepartementet koordinerer samfunnsoppdraget, som er inspirert av tilsvarende initiativer på europeisk nivå, såkalte «missions». Regjeringen har nå lansert to nasjonale samfunnsoppdrag, der Siva tar del i samfunnsoppdraget om bærekraftig fôr.

Sammen med Nærings- og fiskeridepartementet er Landbruks- og matdepartementet er også en sentral aktør i dette samfunnsoppdraget. I tillegg står Klima- og miljødepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet bak initiativet.

Fra Siva bringer vi inn kompetanse på nærings- og industriutvikling som bidrag til å lykkes med bærekraftig fôr produksjon.

- Jan Morten Ertsaas

– Målrettede samfunnsoppdrag er en spennende arbeidsform, der næringsaktører og beslutningstakere gis mulighet til å samspille med forskningsmiljøer på en helt ny måte, sier landbruks- og matminister Sandra Borch. Hun viser til at gress- og beiteressurser, sammen med norskprodusert fôrkorn, utgjør omtrent 85 prosent av fôret til norske husdyr, men at vi pr. nå er avhengige av importerte råvarer til kraftfôr. – Vi har rikelig med egne ressurser som vi bør bli flinkere til å ta i bruk. Det er til det beste for klimaet, for økt selvforsyning, og for næringene, sier hun.

Forskningsrådet har fått ansvar for å lede en gruppe med ulike etater som skal foreslå hvordan samfunnsoppdraget skal utvikles videre som virkemiddel og tidfestede mål og delmål for samfunnsoppdraget. En av disse etatene er Siva. Gruppen har etablert en ekspertgruppe som skal gi innspill til arbeidet. Ekspertgruppen består av aktører fra næringene, FoU-miljøer og interesseorganisasjoner. Målet er å ha anbefalinger for det videre arbeidet klart til høsten 2023.

- Dette er det spennende å være del av, sier Jan Morten Ertsaas, administrerende direktør i Siva. Utfordringene vi står overfor fremover er så komplekse at vi må bringe ulike interessenter sammen på forpliktene måter i arbeidet med å finne gode løsninger, understreker han. Fra Siva bringer vi inn kompetanse på nærings- og industriutvikling som bidrag til å lykkes med bærekraftig fôr produksjon, avslutter han.

Siva-styret utvides

Siva-styret utvides

På foretaksmøte 12. juni ble Sivas styre gjenvalgt, og utvidet med Anne-Hilde Bråtebæk (Helse Sør-Øst) og Are Tomasgard (LO).

Nye styremedlemmer i Siva, Are Tomasgard (foto LO) og Anne-Hilde Bråtebæk.
Nye styremedlemmer i Siva, Are Tomasgard (foto LO) og Anne-Hilde Bråtebæk.

Siva er et statsforetak eid av Nærings- og fiskeridepartementet (NFD), og er en del av det næringsrettede virkemiddelapparatet. Styret er bredt sammensatt med representanter fra industri og næringsliv.

Styret består av Kjell Roland, styreleder, Tine Rørvik (nestleder), Maja Adriaensen, Heine Østby, Arve Ulriksen, Anne-Hilde Bråtebæk, Are Tomasgard, Kjersti Veum (ansattevalgt styremedlem) og Bernt Rune Berntsen, (observatør). Kristian Strømmen er (ansattevalgt varamedlem).

Hvordan kan bærekraft, skjønnhet og fellesskap fremme grønne industrietableringer?

Hvordan kan bærekraft, skjønnhet og fellesskap fremme grønne industrietableringer?

De store grønne industrietableringene spiller en sentral rolle hvis Norge skal klare å kutte klimagassutslipp, øke eksporten og skape nye arbeidsplasser. Men hvordan sikrer vi at de også får så positive ringvirkninger som mulig på natur og lokalsamfunn?

Bildet viser en forsamling som står oppstilt foran en vegg
Ekspertgruppen for grønne industrietableringer. Fra venstre: Grethe Salvesvold, KS, Per Stensland, Invest in Norway, Helge Dahl-Jørgensen, Digital Norway, Håkon Tomter, ZERO, Bernt Rune Berntsen, Siva, Heidi Fossland, Siva, Kristian Edwards, Henning Larsen, Kathrine Omnia-Strøm, NMBU, Mikaela Vasstrøm, UiA, Stine Jørgensen og Rikke Juul-Gram, Schønherr, Mads Bruun Høy, Æra Strategic Innovation. Foto: Marit Momrak Wright, Siva

DOGA inviterte, i samarbeid med Siva, ni eksperter fra ulike fagområder til en diskusjon om hvordan vi kan lykkes med en mer helhetlig tilnærming for grønne industrietableringer. Formålet med samlingen var å utforske sentrale problemstillinger, og bidra til en økt forståelse for ulike perspektiver.

Norge skal kutte klimagassutslipp med minst 55 prosent innen 2030, sammenlignet med 1990. Skal vi få til dette betyr det raske og kraftige kutt. Her er de grønne industrietableringene sentrale, i tillegg til at de kan bidra til økt eksport, verdiskaping og nye arbeidsplasser i hele landet. Samtidig vil de sette stort preg på våre naturlandskap og våre lokalsamfunn. De beslutninger som blir tatt i dag vil ikke bare påvirke nåværende, men også kommende generasjoner, på mange forskjellige måter. DOGA har fått i oppdrag av nærings- og fiskeridepartementet å utforske hvordan design og arkitektur kan bidra til at den sosiale og miljømessige bærekraften også blir ivaretatt.

- Design og arkitektur er fag som jobber med transformasjon, inkluderende prosesser og en helhetlig tilnærming til utformingen av våre omgivelser, og kan spille en viktig rolle både for selve industrietableringene, men også med tanke på ringvirkninger for lokalsamfunn, sier DOGAs direktør Tor Inge Hjemdal.

- Siva fremmer bærekraftig vekst og utvikling i industri og næringsliv i hele landet. Vi skal bidra til å øke konkurransekraften i industrien og sørge for nye grønne industrietableringer. Gjennom denne typen tiltak og i samarbeidet med Doga håper vi å skape en oppmerksomhet og løfte frem kunnskap og felles prinsipper for hvordan vi kan lykkes enda bedre med bærekraftige industrietableringer i Norge, sier Sivas direktør Jan Morten Ertsaas.

I Europa løfter man verdiene «Beautiful. Sustainable. Together.» gjennom New European Bauhaus (NEB), fordi man anerkjenner at for vi skal lykkes med den grønne omstillingen, må den også være sosial og kulturell, det vil si bygge på verdier som omfavnes av befolkningen for å oppnå demokratisk legitimitet. Hva ville det bety, hvis vi hadde lagt NEB-verdiene til grunn for industrietableringene som gjøres og skal gjøres i Norge? Hvordan kan disse bidra ikke bare til klimagasskutt og arbeidsplasser, men også fremme bærekraft, skjønnhet og fellesskap i hele landet?

Vi skal bidra til å øke konkurransekraften i industrien og sørge for nye grønne industrietableringer.

- Jan Morten Ertsaas, administrerende direktør i Siva

I tillegg til å synliggjøre gode eksempler, og kartlegge relevante verktøy og metoder, vil vi prøve å definere veiledende prinsipper som utgangspunkt for felles målsetninger. Vi har knyttet til oss ekspertise fra Schønherr landskapsarkitekter i Danmark, som har jobbet med det man kaller grønne energilandskaper i Danmark, for å bistå i prosessen. Ekspertgruppen består av følgende aktører, med ulik kompetanse og fagområder:

  • Kathrine Omnia Strøm, NMBU
  • Mikaela Vasstrøm, UiA
  • Egil Sundet, Norsk Industri
  • Grethe Salvesvold, KS
  • Håkon Tomter, ZERO
  • Mads Bruun Høy, Æra Strategic Innovation
  • Per Stensland, Invest in Norway
  • Kristian Edwards, Henning Larsen
  • Helge Dahl-Jørgensen, Digital Norway

Sammen vil vi også løfte tematikken på Arendalsuka, under overskriften Grønne industrietableringer – hvordan ivaretar vi ikke bare klima, men også natur og samfunn?
Arrangementet finner sted på onsdag 16. august kl. 14.30-15.30 på Biblioteket i Arendal.

Vinneren har spart miljøet for over 100 tonn engangsplast

Vinneren har spart miljøet for over 100 tonn engangsplast

Siva-prisen går i år til Looping AS. Selskapet har utviklet en gjenbrukbar emballeringsløsning primært for bygg og anleggsbransjen som eliminerer bruk av engangsplast. Juryen hedrer i tillegg Renasys AS med en X-faktorpris.

Bildet viser smilende tre menn som stolt viser frem et diplom og blomster
Næringsminister Jan Christian Vestre, vinner av Siva-prisen Jens Brustad, Looping og administrerende direktør i Siva Jan Morten Ertsaas. Foto Jarle Nyttingnes

- Bedriften har tatt tak i en av de største miljøutfordringene i bygg- og anleggsbransjen: plastavfall. Bedriften går foran og viser vei med en ny forretningsmodell som bidrar til å gi et tydelig redusert miljøavtrykk i en bransje med høye CO2-utslipp. Bedriften har bygget en ny, grønn verdikjede innenfor et område av stor nasjonal betydning, og de leverer produkter og tjenester til store deler av Nord-Europa som bidrar til økt fastlandseksport, sier næringsminister Jan Christian Vestre om årets vinner av Siva-prisen: Looping AS. 

Looping har bidratt til utfasing av engangsplast. De leverer gjenbruksemballasje i en sirkulær forretningsmodell, og har så langt bidratt til å eliminere over 100 tonn engangsplast i bygge- og anleggsbransjen. Looping leverer produkter til store deler av Nord-Europa og bidrar til å sette nye, grønne bransjestandarder utenfor Norges grenser. Selskapet ser også mot nye anvendelser innen andre bransjer hvor denne type gjenbruksemballasje kan ha stort potensiale og bidra til redusert bruk av engangsplast.  

foto Looping

- Denne prisen henger høyt for alle i, og rundt Looping, det er en bekreftelse på vår verdiskaping. En ekstra takk til kunder og partnere, sier Jens Brustad, CEO i Looping.   

«Nye krefter – i grønne industrielle verdikjeder» er tema for Siva-prisen 2023. «Nye krefter» kan omfatte å ta i bruk ny grønn teknologi, nye grønne råvarer, nye energiformer, nye forretningsmodeller, nye tjenester, nye samarbeidskonstellasjoner - kort sagt noe nytt som bidrar i en ny, eller eksisterende industriell 6y, og bidrar til å redusere kjedens miljøavtrykk.  

Bedriften går foran og viser vei med en ny forretningsmodell som bidrar til å gi et tydelig redusert miljøavtrykk i en bransje med høye CO2-utslipp.

- Jan Christian Vestre

Partnere i Siva-strukturen nominerer til Siva-prisen, og i år var det fem sterke kandidater i finalen. Vinneren kåres av en fagjury etter en åpen avstemning på web. Prisen er på 250.000 kroner. 

- Blant de 10.000 bedriftene som nyter godt av Siva-strukturen, er det mange spennende forretningsmodeller og fremtidsrettede initiativ. Med Siva-prisen og X-faktorprisen løfter vi frem bedrifter som virkelig inspirerer. Det blir spennende å se hvordan Looping og Renasys lykkes med å posisjonere seg i markedene framover, sier Jan Morten Ertsaas. Han er nytiltrådt administrerende direktør i Siva, og har ledet fagjuryens arbeid. 

Fagjuryen besto i tillegg av Kathrine Myhre, direktør for Patentstyret og Glenn Alexander Jakobsen, Foamrox, som er fjorårets vinner av Siva-prisen. 

I 2023 ble det bare utlyst èn pris. Likevel har juryen valgt å dele ut en X-faktorpris.  

- Jeg forstår godt at Siva har hatt vanskeligheter med å plukke ut èn vinner, for her har det vært mange gode kandidater. Renasys har utviklet en spennende teknologi, som kan bidra til regjeringens mål om å skape flere jobber, redusere klimagassutslipp, samt økt eksport. Velfortjent at de mottar X-faktorprisen, sier næringsminister Jan Christian Vestre om at juryen vil hedre Renasys AS i Førde.

Renasys har utviklet en unik, patentert filtreringsløsning for avløpsvann. Løsningen kan eliminere 99 prosent av partikler over 5 mikron i avløpsvann, uavhengig av bransje, avløpssammensetning, omfang eller mengde vann som skal filtreres. Selskapet har en filtreringsteknologi som bidrar til å avkarbonisere bransjen og skubber den i en grønnere og mer lønnsom retning. 

 - VA-bransjen står foran store utfordringer, der strengere utslippskrav vil medføre massive kommunale investeringer. Men tiden er knapp, og derfor setter vi pris på oppmerksomheten Siva og næringsministeren vier Renasys og industrien, sier Christopher Sveen, administrerende direktør i Renasys. 

Se video fra selve overrekkelsen.

Se

Omtre, Kvist Solutions og CTM Lyng kom til finalen i tillegg til Looping og Renasys. Å bli nominert til Siva-prisen er en anerkjennelse for den viktige jobben som gjøres for å skape ny aktivitet og grønne, lønnsomme arbeidsplasser over hele landet. 

Finalekandidatene viser at det går an å skape jobber i Norge, øke eksporten og redusere klimagassutslipp samtidig. Gjennom innovasjon, samhandling og kunnskapsdeling bidrar de hver eneste dag til å utvikle norsk næringsliv. 

- Med Siva-prisen ønsker vi å løfte frem bedrifter som har tilført nye krefter i eksisterende eller nye industrielle verdikjeder, og bidratt til å redusere miljøavtrykket. Looping og Renasys er to verdige vinnere i et tøft finaleheat, sier Jan Morten Ertsaas. 

Foto Looping

Fakta Looping AS  – vinner av Siva-prisen

  • Har utviklet og produserer gjenbrukbar transportemballasje primært for bygg- og anleggsbransjen. Looping selger produkter som en helhetlig tjeneste (produkt etterfulgt av tjeneste-komponent) dvs. at omsetningen kommer fra en kombinasjon av produkter og tjenester.

  • Etablert i 2017, 20 ansatte fordelt på Oslo og Stockholm, samt egen produksjon i Vilnius, Litauen. Omsetning på 12,6 millioner kroner i 2022, derav 5,3 millioner fra det svenske markedet.

  • Leverer til store deler av Nord-Europa og bidrar til å sette nye, grønne bransjestandarder utenfor Norges grenser.

Fakta Renasys AS – vinner av Sivas X-faktorpris

  • Har utviklet en unik, patentert filtreringsløsning for avløpsvann. Løsningen kan eliminere 99 prosent av partikler større enn 5 mikron, uavhengig av bransje, avløpssammensetning, omfang eller mengde vann som skal filtreres.

  • Etablert i oktober 2020. Omsetning på 1,4 millioner kroner i 2022. 16 ansatte i dag og budsjettert omsetning for 2023 på 29 millioner kroner. Hovedkontor i Førde i Vestland.

  • Globalt marked på ca 260 milliarder euro. Ifølge Norsk Vann behøver norske renseanlegg kommunale investeringer på ca. 200 milliarder kroner.

Tidligere vinnere av Siva-prisen

  • 2016 : NCE Maritime CleanTech 
  • 2017 : Oslo Cancer Cluster Incubator
  • 2018 : Brødrene Aa
  • 2019 : Hallingplast AS
  • 2020 : Artic Nutrition AS
  • 2021 : Cinderella Eco Group AS
  • 2022 : Foamrox AS

Om Siva-prisen

  • Deles ut for åttende gang. Prisen er på 250.000 kroner. I år deles også ut en X-faktorpris på 50.000 kroner.  
  • Vinneren utmerker seg på minst tre av følgende kriterier: 
    1. Går foran og viser vei for grønne industrielle verdikjeder.
    2. Er en sentral aktør i arbeidet med å utvikle/drifte verdikjedesamarbeidet.
    3. Har i samarbeid med andre bygd nye sterke, grønne verdikjeder innen områder av stor nasjonal betydning
    4. Bidrar gjennom tilførsel av ny teknologi/nye løsninger/nye forretningsmodeller til grønn omstilling og nytenking, og har gjennom det forsterket/omstilt en eksisterende verdikjede/industrisamarbeid.
    5. Bidrar til å øke nasjonal fastlandseksport.
    6. Bidrar til hjemhenting av viktige ledd i verdikjeden. 

Siva vil sammen med Skift være pådriver for å nå klimamålet

Siva vil sammen med Skift være pådriver for å nå klimamålet

Siva har gått inn som medlem i Skift - en organisasjon av klimaledere som ønsker å være pådrivere for å nå 2030-klimamålet.

Skift er et næringslivsdrevet klimainitiativ. Medlemsorganisasjonen består av klimaledere i næringslivet som ønsker å være pådrivere for at Norge når sine klimamål innen 2030 og gå foran for å vise hvilke forretningsmuligheter som ligger i overgangen til nullutslippsamfunnet.

– I Norge skal vi redusere klimautslippene med 55 prosent til 2030. Vi må også øke eksporten fra andre næringer enn olje og gass med 50 prosent til 2030. Denne omstillingen står norsk industri midt i, og her har vi i Siva, Selskapet for industrivekst, en viktig rolle sier sier Jan Morten Ertsaas, administrerende direktør i Siva.

Gjennom 50 år har Siva bygd opp en nasjonal infrastruktur for innovasjon og næringsutvikling. Selskapet ser Norge under ett og jobber for synergier og læring på tvers av regionene, og har et særlig ansvar for å fremme vekstkraften i distriktene. Ved hjelp av Siva-strukturen får bedriftene nettverk, partnere, kompetanse, og fasiliteter, der de kan dra nytte av andres erfaringer og raskere lykkes med sin vekst og utvikling.

Skift sitt nettverk er en av de arenaene vi vil være tilstede på fordi nettverket gir tilgang til fremoverlente bedrifter og aktører med høye klima- og miljøambisjoner.

- Jan Morten Ertsaas, administrerende direktør i Siva

Samarbeid for en raskere omstilling

– I den grønne omstillingen som går i et raskt tempo, har vi behov for å være tett på bedrifter og aktører. Skift sitt nettverk er en av de arenaene vi vil være tilstede på fordi nettverket gir tilgang til fremoverlente bedrifter og aktører med høye klima- og miljøambisjoner. Her ønsker vi å få nye perspektiv på hvordan våre næringsrettede virkemidler treffer, og hvilke muligheter og utfordringer industrien har. Det vil gjøre oss som et næringsrettet virkemiddel bedre i stand til å treffe behovene bedriftene har i omstillingen, sier Ertsaas.

– Vi i Siva vil delta i flere av Skift sine faggrupper, som gruppene innen sirkulær økonomi, bygg og eiendom, energi og den nye Skift-satsingen på naturmangfold. I tillegg vil jeg som administrerende direktør delta i Skift sitt ledernettverk. Vi ser frem til samarbeidet, understreker Ertsaas.

- Det er en stor glede å ønske Siva velkommen inn i Skift-samarbeidet. Siva representerer en viktig nasjonal infrastruktur for innovasjon og næringsutvikling og legger til rette for bærekraftig vekst i hele landet. Vi ser frem til å samarbeide med Siva for å styrke fokuset på bærekraftig omstilling i norsk næringsliv, sier Bjørn K. Haugland, administrerende direktør i Skift.

Styrker regionalt samarbeid om næringsutvikling

Styrker regionalt samarbeid om næringsutvikling

Fylkeskommunene, Innovasjon Norge, Forskningsrådet og Siva inngikk 11. mai en forpliktende samarbeidsavtale om mer helhetlig og samordnet bruk av nasjonale og regionale ressurser for å stimulere grønn industri- og næringsutvikling. 

Bildet viser seks personer, tre damer og tre herrer som står oppstilt bak et bord hvor det ligger en signert avtale.
Fra venstre Mette Nora Sætre, seksjonssjef i Vestland fylkeskommune, Frode Revhaug, ordfører i Frosta kommune, Tore O. Sandvik, fylkesordfører i Trøndelag, Vigdis Harsvik, regiondirektør i Innovasjon Norge, Andreas Krüger Enge, direktør partnerskap og strategi i Siva og Anne Kjersti Fahlvik, områdedirektør i Forskningsrådet

Avtalen, som ble signert da partene var samlet til strategiske diskusjoner på Frosta, har som formål å skape større effekt for industri- og næringsliv i den grønne omstillingen. Det innebærer at partenes ressurser koordineres slik at de setter tilstrekkelig kraft bak industri- og næringsutviklingen i regionene, i tråd med langsiktige regionale og nasjonale planer for kunnskaps-, innovasjons-, forsknings- og næringsutvikling. Utgangspunktet ligger i regionens egne aktiva, for eksempel tilgang til naturressurser, teknologi og kompetanse. Avtalen har også som mål å skape god strategisk dialog om nasjonal politikkutforming på næringslivsområdet. 

For å få fart på den sirkulære økonomien er partene enige om å stå sammen om utvikling av sirkulærøkonomisk satsing mellom industribedrifter gjennom industrielle symbioser, bygge og dele kompetanse innen sirkulær økonomi og etablere tilhørende infrastruktur i utvalgte områder. 

Mange verdikjeder er fylkesoverskridende og krever omfattende og integrerte løsninger for å skape merverdi for virksomhetene selv og for samfunnet. Partene har derfor utviklet en felles modell for samordning og koordinering som kan brukes i alle regioner. Dette forenkler også kommunikasjonen med sentrale myndigheter og andre aktører.  

Satsingen vil involvere næringslivsaktører og partene i arbeidslivet regionalt og nasjonalt. Det er fylkeskommunene som får det administrative koordineringsansvaret i sin region.