Lokalt selskap overtar i Narvik

Lokalt selskap overtar i Narvik

Siva har solgt sine aksjer i Siva Narvik Eiendom AS til Teknologiveien AS. Med det er alle Sivas eiendommer overtatt av Teknologiveien AS.

Bildet viser lokalet i Teknologiveien 6, 11 og 12, i Narvik sett utenifra

- For Siva er det gledelig at det er lokale krefter som ønsker å videreføre arbeidet med å utvikle eiendommene og gjennom det næringslivet i Narvik. Siva har vært en tålmodig eier med tro på at det er mulig å skape nye arbeidsplasser lokalt. Med dette salget håper vi dette lykkes, sier Lise Bartnes Aalberg, eiendomsdirektør i Siva.

Eierne av Teknologiveien anerkjenner Sivas innsats. - Med sitt langsiktige perspektiv har Siva lagt grunnlag for videre utvikling i Narvik. Uten det gode samarbeidet med Siva ville det ikke vært muligheter for en så stor satsing på etablering av nye arbeidsplasser som det nå jobbes med. Dette sier Gunnar Skålvold, som står bak selskapet Teknologiveien AS.

- For Siva er det gledelig at det er lokale krefter som ønsker å videreføre arbeidet med å utvikle eiendommene og gjennom det næringslivet i Narvik.

- Lise Bartnes Aalberg, eiendomsdirektør i Siva

Siva har i en årrekke vært en stor eiendomsbesitter i Teknologiveien i Narvik og drevet eiendoms- og næringsutvikling i samarbeid med blant annet Narvik kommune og Forskningsparken Narvik. I perioden 1978 til 2007 oppførte Siva til sammen seks bygg i området, og har huset et 50-talls små og store bedrifter. Det nyeste bygget ble reist i 2007 for REC ScanCell AS da de etablerte seg i byen. I 2012 valgte imidlertid REC å avvikle driften i Narvik, og bygget har siden det stått mer eller mindre tomt. Siva har arbeidet aktivt for å finne nye leietakere, og innledet i 2018 et samarbeid med Kubera AS om drift og utvikling av alle Sivas eiendommer i Teknologiparken. Dette samarbeidet ledet til forhandlinger med brødrene Skålvold om kjøp av selskapet Siva Narvik Eiendom AS, som ble gjennomført 30. april i år.

Sivas virksomhet foreslås restrukturert

Sivas virksomhet foreslås restrukturert

I Revidert nasjonalbudsjett foreslår Regjeringen at Sivas programvirksomhet inkludert Norsk katapult overføres til Innovasjon Norge. Regjeringen foreslår også at eierskap i innovasjonsselskapene overføres til kommuner, fylkeskommuner eller andre aktuelle aktører som i dag allerede er inne på eiersiden.

Samtidig foreslås eierskapet til inkubasjonsprogrammet overført fra Nærings- og fiskeridepartementet til Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget vedrørende Sivas eiendomsvirksomhet i forslag til statsbudsjett for 2022.  

Endringene er resultat av virkemiddelgjennomgangen, der målet var et mer brukervennlig, kostnadseffektivt og fremtidsrettet virkemiddelapparat. I konsulentrapportene ble det blant annet anbefalt å samle ordningene for klynger og økosystemer.  

Å bidra til bærekraftig næringsutvikling i hele landet er kjernen både i Sivas og Innovasjon Norges samfunnsoppdrag. Reduserte inntekter fra olje- og gassvirksomheten gjør at det å utvikle nye norske vekst- og eksportnæringer er viktigere enn noensinne. Gjennom å samle krefter kan vi oppå mer. Siva har bygget opp en sterk nasjonal innovasjonsstruktur over tid. Innovasjon Norge har et bredt sett med virkemidler og regional og internasjonal tilstedeværelse. Dette vil samlet øke evnen til å levere på oppdragene og til utvikling av ny norsk industri, f.eks. innen nye grønne verdikjeder, sier administrerende direktør i Innovasjon Norge, Håkon Haugli. 

Så snart som mulig, ønsker vi å samlokalisere de av Sivas ansatte som nå blir del av Innovasjon Norge og vårt regionkontor i Trondheim. I tillegg er Innovasjon Norge innstilt på å legge forvaltning og utvikling av andre samhandlingsprogrammer til Trondheim. Vi ser også behovet for å styrke vår teknologikompetanse og samspillet med universitets- og høyskolesektoren. Dette er også funksjoner det vil være aktuelt å legge til Trondheim. I sum innebærer dette at vi får et samlet og styrket innovasjonsmiljø i Trondheim, med sentrale nasjonale oppgaver og en sterk kopling til Innovasjon Norges internasjonale kontorer, sier Haugli. 

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget vedrørende Sivas eiendomsvirksomhet i forslag til statsbudsjett for 2022Selskapet vil gå i dialog med departementet og etablere en prosess for å avklare konsekvenser av ulike alternativer. Detaljert plan for dette vil bli presentert i forbindelse med statsbudsjettet for 2022.  

Sivas øvrige virksomhet blir del av Innovasjon Norge. Dette vil skje etter alminnelige regler for virksomhetsoverføring, i nært samspill med og etter drøfting med berørte ansatte og tillitsvalgte. Innovasjon Norge og Siva vil planlegge for at overføringen skal skje 1.1.2022 og er i dialog med Nærings- og fiskeridepartementet om dette. 

Selskapene vil i dialog med Nærings- og fiskeridepartementet bidra til å oppfylle regjeringens øvrige ambisjoner for endringer i eierskap og organisering, slik de kommer til uttrykk i Revidert nasjonalbudsjett. Over tid skal gjennomføringskostnadene i virkemiddelapparatet ned. Det legges imidlertid ikke opp til nedbemanning i Siva eller Innovasjon Norge som følge av endringene som nå gjøres.  

Ingrid R. Lorange, adm. direktør i Siva

- Vi er stolte over de gode resultatene som er skapt i Siva og Siva-strukturen over mange år. Næringsministeren gir en tydelig anerkjennelse av dette, og presiserer at endringene som nå annonseres ikke må oppfattes som diskreditering av arbeidet, resultatene og organisasjonens kompetanse. Endringene gjøres kun med bakgrunn i de overordnede målsettingene kommunisert i forbindelse med områdegjennomgangen; et enklere og mer oversiktlig virkemiddelapparat for brukerne, og et ønske om å legge til rette for å videreutvikle en mer effektiv virkemiddelportefølje. Vi i Siva vil gjøre vårt beste for å realisere regjeringens politikk og bidra til målsettingene som er satt, sier administrerende direktør i Siva, Ingrid R. Lorange. 

Nærings- og fiskeridepartementet har invitert Siva og Innovasjon Norge til å legge rammene for prosessen og planlegge gjennomføring. Dette arbeidet har startet og forventes fullført i midten av juni. Den endelige fremdriftsplanen vil inngå i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2022, som vil bli lagt frem til høsten.

- Jeg er glad for å se at kompetansen og arbeidet som gjøres i Siva så tydelig anerkjennes av næringsministeren og Innovasjon Norges ledelse, og for de klare signalene som gis om at endringene skal skape grunnlaget for etablering av et felles og sterkt miljø for innovasjon, industri- og næringsutvikling basert i Trondheim, sier Ingrid R. Lorange. 

– Bruk virkemidlene som allerede virker!

– Bruk virkemidlene som allerede virker!

Det var budskapet fra vår styreleder Kjell Roland, da han denne uken satte fokus på manglende satsing på de velfungerende industrivirkemidlene vi allerede har i Norge.

Bildet viser en hvit el-bil som står og lader batteriet
Foto Possessed photography, Unsplash

Roland peker i sitt innlegg på at mange politiske partier nå tenker nytt og ønsker å vise handlekraft for at Norge ikke skal bli frakjørt på industriområdet. Men handlekraft handler ikke bare om å tenke nytt. Det kan også være å satse videre på allerede dokumenterbart velfungerende virkemidler.  

Gode forutsetninger

Styrelederen peker på produksjon av batterier som et industriområde der Norge står i fare for å bli frakjørt. Her ligger det imidlertid også store muligheter dersom vi klarer å utnytte nasjonale fortrinn, rette innsatsen mot de delene i verdikjeden som trengs for å sikre langsiktighetog i større grad se støtten via de eksisterende virkemidlene i en prioritert sammenheng. 

Bildet viser et portrett av Kjell Roland som er styreleder i Siva
Kjell Roland, styreleder i Siva

 

Roland påpeker at det norske virkemiddelapparatet er rikholdig, den politiske viljen stor, og at Norge allerede har en sterk posisjon i flere deler av verdikjeden. 

For at vi skal lykkes med å bli en attraktiv vert må vi dimensjonere, sette opp tempoet, koordinere oss – og det må skje nå! 

Les hele innlegget på e.24.no 

Meld deg på Siva-konferansen 2021!

Meld deg på Siva-konferansen 2021!

Bli med på Siva-konferansen 2021. I løpet av noen timer denne formiddagen vil konferansier Klaus Sonstad lose oss gjennom et spennende program med dyktige foredragsholdere. 

sivakonferansen_nettside-01

Bli med på Siva-konferansen 2021:

Norskprodusert (digitalt), onsdag 19. mai fra kl. 09:00-12:45.

I løpet av noen timer denne formiddagen vil konferansier Klaus Sonstad lose oss gjennom et spennende program med dyktige foredragsholdere: 

Bygd i Noreg, Ingrid R. Lorange, administrerende direktør, Siva 

Historier fra Siva-strukturen 

Innlegg fra næringsminister Iselin Nybø

Utdeling av Siva-prisen v/ næringsminister Iselin Nybø

Fremtidens næringsliv er grønt, hva betyr det? Øystein Eriksen Søreide, administrerende direktør, Abelia  

Økt industriproduksjon i Norge – hva skal til? 

  • Viktigst for oss, Tine Rørvik, Global Director Circular Economy, SCG 
  • Prosess-industrien mot år 2100, Lars Petter Maltby, Prosess21 
  • Hva skal til – sett fra LO, Are Tomasgard, LO-sekretær 
  • Hva skal til – sett fra NHO, Ole Erik Almlid, adm.direktør, NHO 

Refleksjoner om krevende tider, Henrik Syse, filosof, forsker og forfatter 

Vi vet at du verdsetter småpratene innimellom ved slike samlinger – enten det har en faglig eller sosial karakter. Det blir det anledning til på Sivakonferansen 2021, i digitalt format. Du kan chatte i grupper eller èn-til-èn. Du kan også ta en tur i utstillingsområdet. Logg deg på fra kl 08:45, og heng igjen i etterkant av programmet for å prate med kjente og ukjente.  

Meld deg på her: Gå til påmelding! 

Velkommen! 

Napper med undervannsdrone

Napper med undervannsdrone

Inkubatorbedriften Probotic i Narvik skal bidra til mer bærekraftig matproduksjon i havet. Gjennom en selvutviklet undervannsdrone skal de gjøre rent etter oppdrettsfisk og oppdage skader på nøterDen siste tiden er det gjennomført fullskala testing.

foto: Probotic AS
foto: Probotic AS

Gründerbedriften har fått god hjelp fra Siva-inkubatorene Arctic Accelerator og Kupa, og de har med både Kupa og Norinnova på eiersiden. Med pilotkundene Ballangen Sjøfarm og Cermaq Norway har de fått «proof of concept» på sin autonome undervannsdrone for bruk i oppdrettsmerder. 

Pilottesting

Forretningsidéen fikk gründer og daglig leder Mikkel Pedersen etter å ha jobbet i servicenæringen med ulike notvaskere og ROV-systemer gjennom flere år. Der hvor det i dag er behov for ROV, dykkere og manuelt tilsyn, skal den autonome undervannnsdronen operere på egen hånd og styre seg selv.  

Nylig inngikk Probotic en avtale med Cermaq Norway og Ballangen Sjøfarm om utvikling og testing av teknologien. I tillegg skal de sammen med sistnevnte selskap og Nor Maritime Service (NORMS) se på hvordan teknologien kan brukes til tidlig og automatisk varsling av skade eller svekkelse på nøter i oppdrettsanlegg. At Probotic nå har fått tilgang på gode pilotkunder betyr at man kan fortsette utviklingen, og gjennomføre hyppige tester ute på oppdrettsanlegg.  

– Lykkes vi kan det bidra til miljøgevinster, som reduksjon av antall rømminger og mindre bruk av servicefartøy. Det vil også gi økonomiske gevinster i form av økt lønnsomhet for bransjen. Det er allerede utført flere prototype-tester i merder under reelle forhold, med oppløftende resultater. Nå er vi der at vi kan styre og kjøre dronen trådløst i merden, med live data underveis, forteller Pedersen. 

– I en utviklingsprosess vil vi oppleve at ting som fungerer i teorien, ikke bestandig fungerer like godt i praksis. Vår første ide var eksempelvis å benytte magnetiske plater for å holde dronen på plass. Det fungerte svært godt teoretisk, men i praksis var det håpløst. Heldigvis får vi raskt avdekket hva som faktisk fungerer når vi tester hyppig, sier Pedersen 

foto: Probotic AS

Bærekraftig utvikling

Norge eksporterte 2,7 millioner tonn sjømat til en verdi av 107,3 milliarder kroner i 2019. Dette tilsvarer 36 millioner måltider hver dag hele året, eller 25 000 måltider per minutt. De fleste måltidene er oppdrettslaks. I 2019 ble det solgt laks verdt 68,0 milliarder kroner fra norske oppdrettsanlegg. Å vaske notposen som fisken svømmer i, har blitt et milliardmarked. 

 All matproduksjon er avhengig av et renest mulig miljø. Det gjelder også i fiskeoppdrett. Er det skittent blir fisken plaget med sykdom, lus og dårlige vilkår. Det å holde merdene rene sikrer en mer bærekraftig matproduksjon, påpeker gründeren  

foto: Probotic AS

– God kontroll på not og fiskehelse er noe av det viktigste oppdretterne kan gjøre for å hindre hull og rømt oppdrettsfisk. Ved å autonomisere både renhold og inspeksjon av nøter håper vi at vår teknologi skal bidra til frisk fisk, god økonomi og et godt omdømme for hele havbruksnæringen. Frisk fisk er god økonomi, og godt omdømme er en konsekvens av frisk fisk, sier Pedersen.

Tilgang på kapital

I fjor fikk Probotic inn kapital fra CoFounder i Trondheim, samt de nordnorske innovasjonsselskapene Norinnova og Kupa. De er begge operatører i Sivas Inkubasjonsprogram, og har også Siva på eiersiden.   

Med inkubasjonsprogrammet har Siva en visjon om å «skape morgendagens konkurransedyktige bedrifter». Målet er økt nasjonal verdiskaping gjennom effektivt å identifisere, videreutvikle og kommersialisere gode ideer til nye vekstbedrifter, og gi ny vekst i etablerte virksomheter.  

 Probotic viser betydningen av å ha gode, regionale arenaer for nyskaping. Som en tilretteleggende samarbeidspartner ser vi med spenning på hva selskapet har fått til, sier kommunikasjonsdirektør Preben Sandborg Røe i Siva.   

 Vi har et svært godt utgangspunkt, og det skjer mye spennende akkurat nå. Vi mener vi er godt rigget, med en unik sammensetning av samarbeidspartnere. Siva-miljøet, Innovasjon Norge, FHF og inkubatorene har hele veien bistått med uvurderlig hjelp, og vi blir stadig sikrere på at vi vil lykkes med utviklingen, forteller Mikkel Pedersen. 

Fakta Probotic

  • Etablert i 2019 
  • Har utspring i driftsselskapet NOR Maritime Service AS, som driver med inspeksjon, datafangst og maritime operasjoner.  
  • NOR Maritime Service driftes til daglig av Thomas Myhre og Rune Hansen. Sistnevnte er medgünder i Probotic og har tidligere jobbet med vedlikehold av F-16 jagerfly og avanserte ROV operasjoner offshore.  
  • Probotic utvikler en autonom renholdsdrone for bruk i oppdrettsmerder  
  • Kontor, utvikling og verkstedlokaler i Narvik. 
  • Software-avdeling i Trondheim 
  • Selskapet fikk i begynnelsen av 2020 inn nye eiere og investorer 
  • Har hatt et tett og godt samarbeid med Arctic Accelerator, samt Kupa og Norinnova som begge er operatører i Sivas Inkubasjonsprogram og har Siva på eiersiden 
  • Les mer på probotic.no og norms.no 

 

Rekordmange katapult-prosjekter

Rekordmange katapult-prosjekter

Katapult-sentrene gjennomførte hele 852 katapult-prosjekter i 2020 – en økning på 21 prosent fra året før. 

Fra lanseringen av Future Fuel Test Centre. Statsminister Erna Solberg stod for markeringen. Foto: Sustainable Energy katapult-senter
Statsminister Erna Solberg og styreleder i Siva, Kjell Roland, fra lanseringen av Future Fuel Test Centre. Statsministeren stod for markeringen. Foto: Marius Knutsen, Maritime CleanTech

- En imponerende sterk vekst i et år som har vært krevende også for katapult-sentrene, sier Bjørn Arne Skogstad som er ansvarlig for Norsk katapult i Siva. I løpet av ordningens første tre år har katapult-sentrene gjennomført 1 600 prosjekter.  

I 2020 var fire av fem prosjekter klassifisert som innovasjonsprosjekter, som ofte innebærer bruk av testfasiliteter med tilhørende teknologi. Den resterende delen er relativt likt fordelt på avklaringsprosjekter og kompetanseprosjekter. I 2020 økte antall avklaringsprosjekter med 43 prosent 

I katapult-prosjektene får èn eller flere bedrifter adressert en teknologiutfordring som oftest bidrar til å redusere kostnad og risiko, samt øke hastigheten i utviklingsarbeidet, sier Skogstad. 

Den største kanalen for oppdrag er partnerne i katapult-sentrene. Hvert katapult-senter har forpliktende partnere bestående av ledende internasjonale bedrifter og institutter som eksempelvis Sintef Manufacturing, Elkem og Unitech. Gjennom katapult-partnerne og tilhørende sterke klynger er et stort nettverk av aktører aktivert.  

Den såkalte «Siva-strukturen» komplementerer dette og bidrar til at katapult-sentrene når bedrifter som de ellers ikke ville ha nådd. I 2020 ble det gjennomført 120 prosjekter rekruttert via inkubatorer og næringshager.  

- Vi ser et stort potensial i både å koble katapult-sentrene tettere til klyngene i Norge, samt aktivere det mulighetsrommet som ligger i de mange tusen målbedriftene i Siva-strukturen, sier Bjørn Arne Skogstad 

Fire av fem med SMB-er

Fordelingen av prosjekter innenfor ulike kundegrupper viser tydelig at katapult-sentrene treffer godt i SMB-segmentet. Hele fire av fem prosjekter var med små og mellomstore bedrifter.

Nesten 1 400 unike bedrifter har benyttet katapult-sentrenes tjenestetilbud i løpet av ordningens levetid, mange av dem har gjennomført flere prosjekter, og flere har deltatt i flerbedriftsprosjekter.

Så langt er det Manufacturing Technology og Future Materials, som prosentvis har størst andel mindre prosjekter. Med fokus på grunnleggende kompetanseområder og teknologier som materialteknologi og automatisert produksjon er det naturlig at bedrifter fra hele landet vil trekke på kompetansen for å få nødvendige avklaringer vedrørende materialer og teknologi.
På samme måte er det naturlig at det i en tidligfase av katapult-satsingen er Sustainable Energy som prosentvis har den høyeste andelen av de største prosjektene.

Norge står midt inne i en stor omstillingsmulighet fra olje og gass til mer miljøvennlige energibaserte eksportløsninger. På kort tid har Sustainable Energy bygd opp en internasjonalt ledende fullskalakapasitet innen offshore havvind, ammoniakk og hydrogenbaserte fremdriftssystemer, og fått internasjonal annerkjennelse som viktig bidragsyter i store EU-finansierte FoUI-prosjekter.

- Mellom katapult-sentrene er det naturlige variasjoner tematisk og kompetansemessig. Det er et godt utgangspunkt for krysskoblende samarbeid til det beste for norsk næringsliv, avslutter Bjørn Arne Skogstad.

Under oppbygging

Norsk katapult ble lansert som ett av ni prioriterte tiltak da regjeringen Solberg i mars 2017 la frem Industrimeldingen «Industrien – grønnere, smartere og mer nyskapende». Fem katapult-sentre er etablert, og ambisjonen er å utvikle totalt sju-ni nasjonale katapult-sentre på områder av stor verdi for fremtidens industri i Norge. Katapult-sentrene skal være komplementære og med det utfylle hverandres tjenester. 

I juni 2020 ble det utlyst forprosjekter for nye katapult-sentre, som en forberedelse til en hovedutlysning. Det er ikke planlagt nye utlysninger under rammen for 2021. 

Les mer om katapult-satsingen i Sivas årsrapport 2020og om noen katapult-prosjekter, Reduserer smittefaren på sykehus,
Unngår kostbare misforståelser med VR, Verdens første fullskalatest av ammoniakk-motor,
Mobiliserer produsenter av åndedrettsvern og Norsk katapult – klar for å satse skikkelig!

 

Årsrapporten er klar – et innblikk i Siva

Årsrapporten er klar – et innblikk i Siva

 Siva er en liten virkemiddelaktør målt i bevilgede midler, men med et stort fotavtrykk i hele landet. 

årsrapport - beskjært

Dette skriver administrerende direktør Ingrid R. Lorange blant annet i sin innledning til Sivas årsrapport for 2020, og fortsetter;

– Vi tilrettelegger for nyskaping gjennom å bygge, eie og utvikle infrastruktur for innovasjon, og har et særlig ansvar for å fremme vekstkraften i distriktene. Siden etableringen i 1968 har Siva bygget opp en nasjonal infrastruktur med eiendommer, næringshager, inkubatorer, innovasjonsselskap og katapult-sentre. Her bidrar vi til innovasjon, arbeidsplasser, verdiskaping og levedyktige lokalsamfunn. 

Her kan du bli bedre kjent med vår virksomhet og våre ulike virkemidler, se verdiene som skapes i Siva-strukturen og få en bedre forståelse av hvordan vi utfører vårt samfunnsoppdrag. 

Les Sivas årsrapport 2020

I årsrapporten får du også presentert flere bedriftscase med aktører fra Siva-strukturen, som hver dag jobber for å skape innovasjon, arbeidsplasser, verdiskaping og levedyktige lokalsamfunn i hele landet!  

God lesning! 

Rekordresultat for Sivas programvirksomhet

Rekordresultat for Sivas programvirksomhet

Næringshagene og inkubatorene i Siva-strukturen har vist seg å være effektive virkemidler også i en krisesituasjon. Aldri har så mange bedrifter mottatt bistand gjennom programmene som i 2020.  

Bildet viser en dame og mann hvor begge ler og sitter foran en PC
Foto Unsplash

De gode tallene for fjoråret gjelder både næringshage- og inkubasjonsprogrammene, hvor Siva bidrar med tilskudd, kompetanse og nettverk.

Viktig bidragsyter

2020 har vært et spesielt og på mange måter krevende år for Sivas programvirksomhet og de til sammen 71 operatørene av næringshage- og inkubasjonsprogrammene. Den nasjonale strukturen av innovasjonsselskaper viste seg imidlertid tidlig som en viktig bidragsyter i den krevende situasjonen som norske bedrifter havnet i, som følge av koronapandemien.  

Les saken om 76 millioner til næringshage- og inkubasjonsprogram for å støtte bedrifter 

– Næringshagene og inkubatorene måtte raskt snu seg rundt, og i stor grad digitalisere sitt arbeid ovenfor næringslivet. De opplevde en betydelig pågang etter deres tjenester og bistand, også fra mange nye bedrifter som ikke hadde benyttet disse før. Denne etterspørselen holdt seg gjennom året, og rekordmange bedrifter fikk bidrag til omstilling, vekst og utvikling i koronaåret 2020, forteller Kjerstin Spjøtvoll, direktør Innovasjon i Siva. 

– Næringshagene og inkubatorene måtte raskt snu seg rundt, og i stor grad digitalisere sitt arbeid ovenfor næringslivet.

- Kjerstin Spjøtvoll

Økning i total bistand

Næringshageprogrammet hadde i fjor en økning på 24 prosent i antall bedrifter man bisto. Tallene viser også at flere nye bedrifter fikk hjelp, at færre gikk ut av program og at den enkelte bedrift fikk mer omfattende hjelp. Inkubasjonsprogrammet hadde en økning i antallet bedrifter man bisto på totalt seks prosent. Også her var det mange nye bedrifter og mer omfattende hjelp. Samtidig var det en økning knyttet til forretningsmessige innovasjoner, hvor eksisterende næringsliv har hatt behov for hjelp gjennom året. Totalt fikk nesten 4 600 bedrifter hjelp av næringshagene og inkubatorene i 2020. 

Les saken om 40 krisemillioner utbetalt til næringslivet

– Begge programmer har vist seg svært effektive i den situasjonen som store deler av norsk næringsliv har vært – og fortsatt er i – grunnet koronapandemien. Disse tallene bekrefter programoperatørene og innovasjonsselskapenes relevans i en krisesituasjon, og sier noe om deres posisjon som viktige utviklingsmiljøer for små og mellomstore bedrifter i hele landet, sier Spjøtvoll. 

Fjernet egenandel

Etter avklaringer med Kommunal- og moderniserings-departementet (KMD) og Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) gjorde Siva tidlig endringer, slik at det innenfor programmene ble mulig å yte bistand uten å kreve egenandel fra bedriftene. Allerede i mars 2020 gikk Siva bort fra kravet om egenandel i forbindelse med støtte og bistand, og i tillegg kompenserte Siva operatørene for det bortfallet i inntekter en slik endring medførte. Til sammen ble 38,5 millioner kroner utbetalt operatørene før påske. Høsten 2020 ble programmene ytterligere forsterket med til sammen 40 millioner kroner, som en del av en nasjonal krisepakke. Midlene hadde som formål å bidra til vekst og utvikling hos norske bedrifter i en krevende tid, og ble bevilget til fylkeskommunene som oppdragsgivere av programmene.   

Et godt redskap for næringsutvikling

Undersøkelser og evalueringer av fjoråret har også vist at aktørene i Siva-strukturen er fornøyde med programaktivitetenSiva kjører årlige undersøkelser på flere nivå, hvor blant annet bedriftene som får hjelp av aktørene i Siva-strukturen blir spurt om hvor fornøyde de er med næringshagene og inkubatorene

–  Kundetilfredsheten og addisjonaliteten (oppfatningen om at Siva har vært en utløsende faktor og tilført noe ekstrajourn.merk) var i utgangspunktet høy, og er økende i 2020, forteller Spjøtvoll

Les saken om 49 millioner til næringshager og inkubatorer

Hele 94 prosent av programoperatørene i Næringshageprogrammet sier at det er addisjonalt når vi ser på Sivas betydning. Tilsvarende på Inkubasjonsprogrammet er 97 prosent. Av næringshagene oppgir mer enn 30 prosent at de ikke ville vært i drift uten Siva, og hele 61 prosent mener det ville vært mindre omfang på virksomheten deres i fjor. 

 50 prosent av addisjonaliteten går på pengerDeretter er det gledelig å registrere at resterende 50 prosent går på kompetansetilførsel via Siva-ansatte, kurs vi har etablert eller bruk av det nasjonale nettverket og tilgang på kompetanse fra andre programoperatører og aktører. I tillegg anses det å være Siva-partner som et kvalitetsstempel som gir økt troverdighet. Dette gir oss motivasjon og er et svært godt grunnlag for å jobbe videre med ytterligere profesjonalisering og styrking av næringshagene og inkubatorene som utviklingsaktører for bedrifter rundt om i hele landet, avslutter Spjøtvoll. 

Blått Kompetansesenter tas opp i Sivas næringshageprogram

Blått Kompetansesenter tas opp i Sivas næringshageprogram

Innovasjonsselskapet Blått Kompetansesenter AS er nyeste operatør i det nasjonale næringshageprogrammet.

Bildet viser tre mennesker foran et vindu som gir high-five

– Blått Kompetansesenter AS er et innovasjonsselskap som bidrar til kunnskapsbasert utvikling for næringsliv, kommuner, skoler og foreninger, og de bistår allerede i dag i innovasjonsprosesser og med bedriftsrådgivning. I tillegg har de allerede flere forretningsområder som umiddelbart vil kunne gi gode synergier til Sivas næringshageprogram, forteller Kjerstin Spjøtvoll, direktør Innovasjon i Siva, som ønsker nykommeren velkommen.

Sterkt lokalt engasjement

Siva gjennomførte i fjor, på oppdrag av Trøndelag fylkeskommune, et forprosjekt sammen med Blått Kompetansesenter AS, lokalt næringsliv, næringsforeninger og Trøndelag fylkeskommune for å se på potensialet for etablering av en næringshage i øyregionen Hitra og Frøya. Resultatet av forprosjektet ble en positiv anbefaling til fylkeskommunen, og med denne ukens politiske vedtak i Trøndelag fylkeskommune er det klart at selskapet allerede fra 7. april 2021 blir operatør i det nasjonale næringshageprogrammet. Selskapet innplasseres på tilskuddsnivå 2 i Sivas differensieringsmodell, med et årlig tilskudd på 1,8 millioner kroner.

Bildet viser et portrett av Kjerstin Spjøtvoll som er direktør for innovasjon i Siva
Kjerstin Spjøtvoll, direktør for innovasjon i Siva 

– Det har vært et stort engasjement fra lokalt næringsliv på Hitra og Frøya, og vi har hatt tett dialog med næringsforeningene i de to kommunene. I tillegg har Blått Kompetansesenter AS gjennomført en markedskartlegging for å avdekke reelle behov hos næringslivet. De leverte en solid søknad, og vi ser at det er et stort potensial for målbedrifter med vekstmuligheter i regionen, forteller Spjøtvoll.

– Trøndelag fylkeskommune har lagt stor vekt på utviklingen av et kompetent innovasjonsøkosystem som dekker hele fylket. Det vil derfor være av stor verdi å få en fullverdig næringshage som dekker Hitra og Frøya, sier Even Ystgård, seksjonsleder næring i Trøndelag fylkeskommune.

Eksisterende økosystem

Blått Kompetansesenter AS er et innovasjonsselskap som arbeider i skjæringspunktet mellom utdanning, næring og forskning, med hovedvekt på marine næringer. Selskapet har syv ansatte, en årlig omsetning på rundt 5 millioner kroner, og er lokalisert i Blått Kompetansesenter på Frøya.

Benedicte Brubakken, daglig leder i Blått Kompetansesenter

– Vi er kjempestolte av at vi nå blir tatt opp i næringshageprogrammet, og takker for tilliten fra Siva og Trøndelag fylkeskommunes politikere og administrasjon. Dette gjør vi sammen med – og for – et kraftfullt næringsliv som vil mye. Nå starter jobben med å legge til rette for enda mer bærekraftig vekst og utvikling på kysten, sier daglig leder Benedicte Brubakken i Blått Kompetansesenter AS.

En styrke for regionen

Næringsstrukturen på Frøya og Hitra er preget av flere store bedrifter innenfor havbruk, samt mange små underleverandører. Gjennom næringshageprogrammet ønsker Blått Kompetansesenter AS blant annet å bidra til vekst hos de små. Selskapet har gjennom forprosjektet identifisert et tjenestetilbud de ønsker å videreutvikle. Dette spenner fra individuell bedriftsrådgivning, støtte til søknader for å utløse innovasjonsmidler, bistand og samarbeid om forsknings- og innovasjonsprosjekter, og synlighet overfor nye kunder og arbeidskraft. De ønsker også å tilby sine målbedrifter ulike kompetansepakker, inkludert medlemskap i Trainee Trøndelag. Målet er å starte opp med 25-30 bedrifter i løpet av første år, og deretter utvide til 30-40 bedrifter andre programår.

Daglig leder i KN Entreprenør AS og Marine Metall AS, Roar Landevåg, mener øyregionen har et særdeles fremoverrettet og innovativt næringsliv som vil dra stor nytte av en felles Næringshage for Hitra og Frøya.

– Vi ser at det vil bidra til å løfte kompetansen og yte bistand innen områder som næringslivet trenger. Dette vil igjen bidra til at vi får en bærekraftig utvikling og fremtidsrettet vekst.

Fakta

  • Med en visjon om å «Skape levedyktige og framtidsrettet næringsliv i distriktene», bidrar Siva med tilskudd, kompetanse, verktøy og et nasjonalt nettverk til 39 næringshager over hele landet, hvor Blått Kompetansesenter AS er siste tilskudd.
  • Gjennom programmet bidrar Siva med 1,5 – 2,5 millioner kroner i årlig tilskudd, som næringshagen bruker til å hjelpe bedrifter i utviklingsarbeidet. Næringshagene får også tilgang til utdanningsprogram, kurs, nettverksarenaer, metodikk, maler og beste praksis for forretningsutvikling og kommersialisering.
  • Blått Kompetansesenter AS tas opp i næringshageprogrammet og blir operatør fra 07.04.2020 og ut gjeldene programperiode som strekker seg til desember 2022.
  • Blått Kompetansesenter AS eies i dag av Trøndelag fylkeskommune (35,8 %), Gåsø Næringsutvikling AS (18,4 %), Kvarv AS (18,4 %), Frøya kommune (4,7 %), Siva (3,3 %) og en rekke private bedrifter fra Hitra og Frøya.
  • Selskapet har kontor i Trondheim og hovedkontor i Blått Kompetansesenter på Sistranda. Siva Eiendom Holding eier 40 prosent av bygget på Frøya gjennom Blått kompetansesenter Eiendom AS.

Siva-prisen – Motivasjon, økt oppmerksomhet og nye muligheter

Siva-prisen – Motivasjon, økt oppmerksomhet og nye muligheter

Siva-prisen deles i år ut for sjette gang, men hvilken betydning har det egentlig å vinne den? De fem tidligere vinnerne har alle merket effekten av utmerkelsen.

Vil inspirere

Prisen deles ut hvert år på Sivakonferansen. Samlet er det delt ut nærmere 1,5 millioner kroner til aktører som har vist god drift over tid, og som har gjort en særlig innsats for utvikling, omstilling og verdiskaping.

– For oss er det viktig å sette fokus på det disse bedriftene har oppnådd. Vinnerne og alle øvrige finalister har på hver sin måte vist enorm evne og vilje til nyskaping. Siva-prisen skal bidra til å løfte frem disse, sier administrerende direktør Ingrid R. Lorange i Siva.

Nominer din kandidat til Siva-prisen 2021

Viktig anerkjennelse

Tidligere vinnere av Siva-prisen inkluderer NCE Maritime CleanTech (2016), Oslo Cancer Cluster Incubator (2017), Brødrene Aa (2018), Hallingplast (2019) og Arctic Nutrition (2020).

Dette sier de om betydningen av å få prisen:

2020 – Arctic Bioscience – Økt tempo og synlighet

Å bli nominert akkurat når verden gikk inn i koronamodus var spesielt positivt for Arctic Bioscience. Samme uken fikk selskapet også publisert en studie om effekten av silderogn mot psoriasis.

Arctic Bioscience vant Siva-prisen 2020. Foto: OBM/Finn E. Larsen

– Å bli nominert til Siva-prisen, og deretter vinne den, ser vi på som en stor anerkjennelse for et selskap som vårt. Den økte oppmerksomheten ga oss også nye muligheter til å få ut budskapet om det vi holder på med; å utvikle unike kosttilskudd og legemiddel basert på umoden silderogn, forteller CEO Ole Arne Eiksund i Arctic Bioscience.
I etterkant av prisen har selskapet økt tempoet med planlegging og prosjektering av egen legemiddelfabrikk i Norge.

– Prispengene er øremerket ny forskning inn mot et pipeline-prosjekt som vi har innen ernæring hos premature barn, et såkalt orphan drug prosjekt. Men synligheten av selskapet i etterkant av Siva-prisen har hjulpet oss i arbeidet med innhenting av kapital og andre ressurser som er nødvendige for å utvikle prosjektet, forteller Eiksund.

2019 – Hallingplast – Bygging av team og fysiske bygg

For Hallingplast var Siva-prisen en såpass stor pris, at den kunne brukes til å skyve på prosesser som ellers hadde ligget i ro.

Bildet viser utdeling av Siva-prisen i 2019 og vinnerne som står på scenen
Hallingplast vant Siva-prisen 2019. 

– Vi hadde planlagt nye sosiale rom og kontor til våre medarbeidere, slik at vi kunne samles under felles tak og bygge teamet Hallingplast, forteller daglig leder Steinar Tragethon.

– Byggearbeidet ble igangsatt i 2020, og vi satser på moderne lokaler med blant annet solcelle på taket og oppvarming fra egen produksjon via varmeveksler. I dag er vi 70 personer i sving, og vi legger til rette for at vi kan bygge oss opp til 120 medarbeidere. I tillegg arbeider vi med etablering av lokaler og tomt for vårt datterselskap WOPAS. Her er vi i dag fem ansatte, og vi planlegger for eget produksjonsbygg med kontor/sosiale rom på en ny tomt vi har kjøpt, på cirka 90 mål.

 

 

2018 – Brødrene Aa – Grønt skifte og nye design

For selskapet Brødrene Aa var det å motta Siva-prisen en stor inspirasjon, og pengene ble benyttet i utvikling av nye produkt.

Brødrene Aa vant Siva-prisen 2018. Her sammen med de andre finalistene.

– Gjennom tildeling av Siva-prisen fikk vi muligheten til å fokusere på «det grønne skiftet» og nye innovative design. Brødrene Aa fikk gjennom tildelingen mye positiv omtale, og vi fikk vist muligheten som ligger i lavvekts karbonstrukturer og miljøvennlige produkter som  «Vision of The Fjords» og «Future of The Fjords», forteller CEO Tor Øyvin Aa.

Brødrene Aa har fortsatt med videreutviklingen av miljøvennlige fartøy, og alt taler for at bygging av nullutslippsfartøy i karbonfiber blir hovedaktiviteten i årene fremover.

 

 

 

2017 – Oslo Cancer Cluster Incubator – internasjonal oppmerksomhet

Oslo Cancer Cluster Incubator vant Siva-prisen 2017. Her sammen med de andre finalistene. 

Daglig leder hos Oslo Cancer Cluster Incubator, Bjørn Klem, mener Siva-prisen var en viktig anerkjennelse av det arbeidet som var lagt ned i inkubatoren, og en hyggelig klapp på skulderen til de ansatte som hadde jobbet hardt med å etablere innovasjonsmiljøet i Oslo Cancer Cluster Innovasjonspark.

– I etterkant har Oslo Cancer Cluster Incubator og klyngen fått mye oppmerksomhet internasjonalt. I flere år har vi vært rangert blant topp 20 innovasjonsmiljøer i Europa. Dette gjør at inkubatoren blir stadig mer attraktiv for både oppstartselskaper, internasjonale selskaper og investorer, forteller Bjørn Klem.

 

 

 

2016 – NCE Maritime CleanTech – viktig anerkjennelse

Å vinne Siva-prisen var en viktig anerkjennelse for NCE Maritime CleanTech (NCE MCT) og deres arbeid. –  Vi jobber hardt for å leve opp til kriteriene for prisen hver eneste dag, forteller administrerende direktør Hege Økland.

NCE Maritime CleanTech vant Siva-prisen 2016.

Hun påpeker at de skal bidra til nyskaping, åpne nye markeder, bidra til innovasjon gjennom samarbeid, ta modige valg og være gode rollemodeller.

– Når både fagjuryen og flertallet av stemmene mente at vi fikk til dette, ga det oss stor motivasjon til å opprettholde arbeidet med å skape ny teknologi for en grønnere maritim næring, sammen med medlemsbedriftene våre.

Da NCE MCT vant Siva-prisen i 2016 hadde de rundt 60 medlemsbedrifter. Prisen bidro til økt synlighet og har bidratt til å styrke klyngearbeidet og utvide klyngen ytterligere.

– Nå har vi 140 medlemsbedrifter, større aktivitet og stadig flere, større og viktigere prosjekt – alle med fokus på å skape ny innovasjon og kutte utslipp, forteller Økland.

Om Siva-prisen 2021

«Norskprodusert» er oftest et kvalitetsstempel, kanskje blir det også et bærekrafts-stempel? Formålet med Siva-prisen 2021 er å løfte fram virksomheter som har tatt avgjørende grep for å lykkes med bærekraftig industriproduksjon i Norge.

  • Prisen er på 250 000 kroner
  • Frist for å nominere kandidater er mandag 12. april kl 12:00.
  • Vinner kåres ved hjelp av en åpen avstemning på web og fagjury
  • Avstemning foregår mellom 26. april og 4. mai

Les mer om Siva-prisen 2021.

Og vinneren er..

2020 – Arctic Bioscience / Tema: «Vekst gjennom grønn omstilling»
2019 – Hallingplast / Tema: «Norske fortrinn – inn i fremtiden»
2018 – Brødrene Aa / Tema: «Det store samspillet»
2017 – Oslo Cancer Cluster Incubator / Tema: «Industriell omstilling»
2016 – NCE Maritime CleanTech / Tema: «Omstilling i næringslivet»

Ser vekstkraften i Innlandets naturressurser

Ser vekstkraften i Innlandets naturressurser

Klosser Innovasjon AS er en pådriver for utvikling av ny industri basert på regionens store naturressurser. 

WORKSHOP: Inkubator-bedriften Eskoleia på Kongsvinger i full gang med en workshop i design thinking, som del av et innovasjonsprosjekt de hadde til inkubasjon i Klosser innovasjon. Til høyre inkubatorrådgiver Ida Marie Huse Gulbrandsen i Klosser Innovasjon. Foto Klosser Innovasjon
WORKSHOP: Inkubator-bedriften Eskoleia på Kongsvinger i full gang med en workshop i design thinking, som del av et innovasjonsprosjekt de hadde til inkubasjon i Klosser innovasjon. Til høyre inkubatorrådgiver Ida Marie Huse Gulbrandsen i Klosser Innovasjon. Foto Klosser Innovasjon

– Klosser Innovasjon AS er et godt eksempel på at et fremoverlent innovasjonsselskap i Siva-strukturen kan utgjøre stor forskjell for en hel region, samtidig som det også kan gi effekt andre steder i landet, sier direktør innovasjon Kjerstin Spjøtvoll i Siva.

Klosser er operatør av Sivas inkubasjonsprogram og leder prosjekter med støtte fra flere andre næringspolitiske virkemidler. De bistår bedriftene i inkubatoren, og er prosjektleder både for klynger og bedriftsnettverk. I tillegg driver de Biosmia innovasjonssenter, og jobber med omstillingsprosjekter, regionale næringsutviklingsprosjekter. Fra 2021 har de ansvar for etablerertjeneste Innlandet sammen med andre Siva-partnere i fylket.

Selskapet er et resultat av en fusjon av to kunnskapsparker som i sin tid ble etablert av Siva, tidligere Hedmark fylkeskommune, Hamar kommune, Kongsvinger kommune og en rekke større og mindre private aktører. Målet var å stimulere til mer innovasjon og vekst i det regionale næringslivet.

VILLE BÆR: Klosser Innovasjon gjennomførte sommeren 2020 et pilotprosjekt på kommersialisering av norske ville blåbær. Prosjektet ble så vellykket at butikkene raskt ble utsolgt for de norske bærene. Foto Klosser Innovasjon

Selskap med ulike funksjoner

Klosser er i dag et flerfunksjonelt innovasjonsselskap og en koblingsarena mellom næringsliv, forsknings- og utviklingsmiljøer, finansielle miljøer og offentlige aktører. Siva er nest største eier, og er representert i selskapets styre.

– Siva er en viktig støttespiller i vårt arbeid med å videreutvikle driften av Klosser inkubator, og vi får gode tilbakemeldinger fra våre bedrifter. Vi mener vi lever opp til vår visjon om å gjøre drømmen om verdiskaping og nye arbeidsplasser til virkelighet, sier administrerende direktør Frank Larsen.

- Klosser Innovasjon er et godt eksempel på at et fremoverlent innovasjonsselskap i Siva-strukturen kan utgjøre stor forskjell for en hel region, samtidig som det også kan gi effekt andre steder i landet.

- Kjerstin Spjøtvoll, direktør innovasjon i Siva

Inkubatoren er navet

Klosser har de siste ti årene fulgt en ambisiøs strategi med inkubatoren som bærebjelke i et helhetlig innovasjonstilbud. tillegg til inkubatorvirksomheten tar de på seg oppdrag på vegne av andre aktører i virkemiddelapparatet, fylkeskommuner og kommuner. De har ansvar for flere regionale utviklingsprosjekter og jobber med å bedre bosettingsbetingelsene gjennom å tilrettelegge for flere arbeidsplasser. Med sterk tilknytning til Høyskolen i Innlandet og de industrielle miljøene rundt Kongsvinger har selskapet spisset sine strategiske satsingsområder til bioøkonomi, vareproduserende industri og digitale tjenester.  

NY NÆRING: Klosser Innovasjon har en ambisjon om å skape en oppdrettsnæring på Innlandet av ferskvannsfisk, og er godt i gang med sitt avlsprosjekt på røye. Her en av de flotte stamfiskene. Foto Klosser Innovasjon

Bioindustri i Innlandet

I grensesnittet mellom de ulike forretningsområdene har selskapet blant annet bygget opp et bioøkonomisenter med sekretariat for matklyngen NCE Heidner Biocluster, og ikke minst innovasjonssenteret BioSmia – et senter for markedsdrevet bioinnovasjon. Et av de mest ambisiøse prosjektene er satsingen på landbasert oppdrett av røye. Dette er et nasjonalt avlsprogram hvor man mobiliserer gründere på Innlandet, og de første anleggene i regionen kan bli bygget allerede i 2021. 

FAKTA KLOSSER INNOVASJON

  • er én av flere Siva-partnere i Innlandet 
  • hadde i 2020 over 90 bedrifter i sin inkubator 
  • er et av Norges sterkeste innovasjons- og utviklingsmiljø 
  • arbeider for å fremme kunnskapsbasert næringsutvikling i Innlandet  
  • har som mål å gjennomføre utviklingsprosjekter i samhandling med næringsliv, akademia og det offentlige  
  • har ansvar for flere ulike regionale utviklingsprosjekt med stor betydning for Innlandet 

 

Inkubatorbedriften Kyoto Group går på børs

Inkubatorbedriften Kyoto Group går på børs

Inkubator-bedriften Kyoto Group, som Kongsberg Innovasjon har hatt et aktivt eierskap til siden 2016, noteres nå på Euronext Growth (Oslo Børs). Det grønne oppstartsselskapet, som utvikler løsninger for termisk energilagring, ble i forkant av noteringen priset til 401 millioner kroner.

Løsningen Kyoto Heatcube
Løsningen Kyoto Heatcube

- Det er fantastisk at Kyoto Group blir børsnotert. Det er en viktig milepel for oppstartsselskapet som Kongsberg Innovasjon har investert og bidratt aktivt i. Vi vet at det kreves mye og hardt arbeid for å nå denne milepælen og er svært glad på Kyotos vegne, sier Svein-Olav Torø, daglig leder i Kongsberg Innovasjon.

Inkubasjon og eierskap

Kyoto Group utvikler løsninger for å fange opp og håndtere energi fra fornybare energikilder. Selskapet utvikler blant annet en innovativ, økonomisk rimelig og modulær løsning for termisk energilagring som har fått navnet Kyoto Heatcube. Løsningen kan benyttes til å lagre energi når den er billig slik at energien er tilgjengelig for senere bruk. Kyoto Heatcube kan benyttes til å generere damp, kraft og varme til ulike industrielle prosesser. Sammenlignet med elektriske batterier vil Kyoto Heatcube redusere kapitalutgifter (capex) med 90 prosent.

- Med inkubasjonsprogrammet har vi en visjon om å skape morgendagens konkurransedyktige bedrifter. Kyoto Group og Kongsberg Innovasjon er et godt eksempel på at inkubasjon gir vekstbedrifter, sier administrerende direktør Ingrid R. Lorange i Siva.

Kongsberg Innovasjon er en del av det nasjonale inkubatorprogrammet til Siva. Gjennom programmet bidrar Siva med 1,5 – 5 millioner kroner i årlige tilskudd, som inkubatoren bruker til å utvikle gründer-bedrifter og «spinnoffs» fra etablerte bedrifter. Inkubatorene får også tilgang til utdanningsprogram, kurs, nettverksarenaer, metodikk, maler og beste praksis for forretningsutvikling og kommersialisering.

- Med strategisk eierskap som ett av våre virkemidler, og som største eier i Kongsberg Innovasjon, er vi også glade for å se at det gir gode resultater med et innovasjonsselskap som utnytter sitt potensial og er en viktig pådriver for nyskaping i sin region, og i dette tilfellet også internasjonalt, sier Lorange.

- Med strategisk eierskap som ett av våre virkemidler er vi også glade for å se at det gir gode resultater med et innovasjonsselskap som utnytter sitt potensial og er en viktig pådriver for nyskaping i sin region, og i dette tilfellet også internasjonalt.

- Ingrid R. Lorange

Kongsberg Innovasjon sitt bidrag

Kongsberg Innovasjon var med på å etablere Kyoto Group i 2016, og har siden den tid vært en aktiv eier. Kongsberg Innovasjon har blant annet bidratt med forretningsutvikling, teknologiekspertise fra sitt industrielle nettverk og tidligfase finansiering.

Svein-Olav Torø, daglig leder Kongsberg Innovasjon

- Kyoto er et av 14 selskap som Kongsberg Innovasjon har investert aktivt i. Gjennom vårt industribaserte inkubatorprogram og gjennom ulike akseleratorer hjelper vi bedrifter som Kyoto med å utvikle, finansiere og realisere sine selskap og forretningsidéer, forteller Svein-Olav Torø.

Gjennom Kongsberg Innovasjon sitt industrinettverk har Kyoto Group blant annet fått bistand og ekspertise til teknologiutvikling. Oppstartsbedriften har også hatt en egen rådgiver fra Kongsberg Innovasjon innen forretningsutvikling og økonomi. I 2018 bidro Kongsberg Innovasjon med tidligfasemidler til første oppkapitalisering av Kyoto Group sammen med Hydro Energy Invest.

- Kyoto har benyttet hele det norske virkemiddelapparatet for å bygge bedriften; fra Innovasjon Norge til Norges forskningsråd og Siva gjennom oss som inkubator og innovasjonsaktør. Dette har vært viktig for å bygge og styrke bedriften på veien til vekst, legger Torø til.

Klar for europeisk og global ekspansjon

Kyoto Group har i løpet av de siste årene utviklet selskapet og er nå klare for skalering både ut i Europa og verden. Markedet for termisk energilagring er i vekst, og forventes å nå 300 milliarder amerikanske dollar i 2030.

Christian Blom, CEO i Kyoto Group

- I dag representerer industrien en tredel av det totale energiforbruket i verden. 75 prosent av det industrielle energiforbruket brukes til termisk energi, hvorav 90 prosent er basert på fossilt brensel, forteller Christian Blom, daglig leder i Kyoto Group.

- Kyoto utvikler løsninger for å avkarbonisere industrien ved å endre virksomheters behov for kull- og fossilkraftverk. Kyoto har en skalerbar forretningsmodell for videre europeisk og global ekspansjon, legger Blom til.

Kyoto Group har fått med seg investorer som Quantafuel-sjef Kjetil Bøhn, Norsk Hydro, Kongsberg Innovasjon og Valinor. Eivind Reiten, tidligere konsernsjef i Hydro, er styreleder i selskapet. Yara, Sub Sea Services, Aalborg CSP, RPOW og Nvidia er med som samarbeidspartnere.

Første kommersielle installasjon

Kyoto Group leverer sin første kommersielle installasjon av Kyoto Heatcube i Danmark i løpet av 2021. Selskapet opplever en økende etterspørsel og vil i løpet av 2022 gjennomføre installasjoner i Nord Europa og flere nye markeder.

Hovedutlysning Grønn plattform

Hovedutlysning Grønn plattform

Dette er den første utlysning i Grønn plattform, og er rettet mot store, ambisiøse grønne prosjekter. Norske bedrifter og forskningsinstitutter er målgruppen. Regjeringen har gitt en samlet bevilgning på 1 milliard kroner til denne utlysningen. Det er tidligere lyst ut midler til forprosjekter i Grønn plattform, men det er ikke krav om gjennomført forprosjekt for å søke om hovedprosjekt.

Foto: Brooke Cagle/ Unsplash
Grønn plattform er en ny satsing som gir bedrifter og forskningsinstitutter midler til forsknings- og innovasjonsdrevet grønn omstilling.

Dette er en foreløpig utlysning. Endringer kan forekomme innen 1. april.

Om Grønn plattform

Grønn plattform er en ny satsing som gir næringslivet og forskningsinstitutter midler til forsknings- og innovasjonsdrevet grønn omstilling. Målet med satsingen er å styrke verdiskaping og skape flere arbeidsplasser, samtidig som vi sikrer et mer bærekraftig samfunn. For å møte disse utfordringene gir Forskningsrådet, Innovasjon Norge, Siva og Enova et koordinert offentlig tilbud til prosjekter som fører til grønn omstilling.

Om utlysningen

Dette er den første utlysning i Grønn plattform, og er rettet mot store, ambisiøse grønne prosjekter. Norske bedrifter og forskningsinstitutter er målgruppen. Regjeringen har gitt en samlet bevilgning på 1 milliard kroner til denne utlysningen. Det er tidligere lyst ut midler til forprosjekter i Grønn plattform, men det er ikke krav om gjennomført forprosjekt for å søke om hovedprosjekt.

Mål for utlysningen

Målet med utlysningen er å tilby offentlig finansiering av store helhetlige prosjekter innen grønn omstilling. Hovedprosjekter som har behov for et samlet offentlig tilskudd på over 50 millioner kroner vil bli prioritert. De skal beskrive hele løpet fra forskning, teknologiutvikling til forretningsutvikling, og koble ulike faser fra   kunnskapsproduksjon til implementering, kommersialisering og skalering av grønne teknologier, prosesser, produkter og tjenester.

Delmål for utlysningen er å bidra til grønn omstilling gjennom å:

  • utvikle teknologier, prosesser, produkter og tjenester, som inngår i helhetlige og grønne verdikjeder
  • bedre miljøet i forhold til dagens løsninger, uten gi negative konsekvenser for klima og miljø
  • øke omstillingstakten, konkurransekraften og verdiskapingen i næringslivet
  • øke private investeringer innen grønn omstilling

Budsjett og søknadsfrister

Utlysningen har følgende budsjett og søknadsfrister:

Søkere Virkemiddelaktør Søknadsfrist Budsjett
Forskningsinstitutter Forskningsrådet 12. mai 2021 380 MNOK
Bedrifter Innovasjon Norge (13. mai), 13. juni 2021 200 MNOK
Bedrifter Siva * (13. mai),13. juni 2021  77 MNOK
Bedrifter Forskningsrådet 15. september 2021 185 MNOK
Bedrifter Innovasjon Norge (6. september), 15. september 2021 100 MNOK
Bedrifter Siva * (6. september), 15. september 2021 38,5 MNOK

* Det må klart fremgå at utstyrsmidlene det søkes om skal gå til investeringer i katapult-senter hvor utstyret gjøres tilgjengelig.

Hovedprosjektbeskrivelsen skal legges ved alle delprosjektsøknader. Dato i parentes er fristen for innsendelse av hovedprosjektbeskrivelse. For mer detaljert beskrivelse se eget punkt om Søknadsprosess.

Hovedprosjektene i Grønn plattform skal realiseres gjennom etablerte tilskuddsordninger med veldefinerte kriterier. Statsstøtteregelverket gir føringer for tildeling av støtte til norske bedrifter. Støtten utgjør en andel av samlede kostnader knyttet til prosjektet.

I tillegg til overnevnte budsjett kan bedrifter søke Innovasjon Norge om innovasjonslån for å styrke den finansielle gjennomføring av prosjektene.

Hva er grønn omstilling?

Med grønn omstilling mener vi vesentlige forbedringer i teknologier, prosesser, produkter og tjenester, slik at det gir positive effekter for klima og miljø. Grønn omstilling skal bruke naturressursene effektivt og ikke påføre skade på miljø eller samfunn. Det påligger den enkelte søker å vise hvordan hovedprosjektet vil bidra til dette. Utlysningen vil ta hensyn til EUs klassifiseringssystem for bærekraft (EU-taksonomien for bærekraftig aktivitet) i vurderingen av kravet til vesentlig forbedring.

Hovedprosjekt og delprosjekter

Hovedprosjektet skal omfatte utvikling av alle løsningene som skal bidra til å etablere helhetlige grønne verdikjeder. Et konsortium skal stå bak hovedprosjektet. Konsortiet må være en sammenslutning av minimum to bedrifter og minimum ett forskningsinstitutt. Konsortiet kan inkludere bedrifter i offentlig sektor eller utenlandske aktører. Det skal utpekes en leder for konsortiet.

Et hovedprosjekt skal bestå av minst to delprosjekter, og summen av delprosjektene skal gi en større måloppnåelse enn at delprosjektene utvikles hver for seg. Delprosjektene vil naturlig rette seg mot ulike ser faser i forsknings- og utviklingsløpet og ulike deler av verdikjeden. Minst ett delprosjekt skal ledes av en bedrift. Det skal søkes om tilskudd til de enkelte delprosjektene, ikke hovedprosjektet som helhet. Hovedprosjektbeskrivelsen skal vise helheten og hvordan delprosjektene henger sammen.

Hvem kan søke?

Både bedrifter og forskningsinstitutter kan søke om tilskudd til delprosjekter. Klynger, innovasjonsselskaper eller katapult-senter kan også stå som søker dersom de har nødvendig finansiell og organisatorisk gjennomføringsevne, og er støtteberettiget i henhold til EØS-avtalens statsstøtteregler. Det kan være særskilte regler for de enkelte delutlysningene.

Hovedprosjektets tidsramme

Oppstart tidligst september 2021, avsluttes senest desember 2024.

Realisering av verdiskapingspotensial

Hovedprosjektet skal føre til verdiskaping for de deltagende bedriftene, og bidra til samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Potensialet skal være i forhold til de samlede kostnadene for hovedprosjektet. Det er et krav at hovedprosjektet har et delprosjekt som inkluderer en plan for implementering, kommersialisering, skalering og/eller eksport av resultatene. Denne planen skal bygge opp under konsortiedeltagernes langsiktige ambisjoner og strategier, og styrke deltagernes konkurransekraft nasjonalt og internasjonalt.

Avgrensing mot andre virkemidler

Denne utlysningen bygger på at Forskningsrådet, Innovasjon Norge, Siva og Enova utfyller hverandre gjennom sine ulike roller og virkemidler. Søknader som har et omfang eller en innretning som passer bedre med en enkelt tilskuddsordning eller eksisterende samfinansieringstilbud (som Pilot-E) fra Forskningsrådet, Innovasjon Norge, Siva eller Enova oppfordres til å søke direkte på disse.

Dersom søknaden er koblet til tidligere eller pågående offentlig finansierte prosjekter må dette opplyses, og en slik kobling vil vurderes positivt.

Søknadsprosess

Hovedprosjektet skal bestå av to eller flere delprosjekter. Delprosjektene kan være ledet av en bedrift eller forskningsinstitutt. Henvisning til beskrivelsen av hovedprosjektet er obligatorisk, og hovedprosjektet skal beskrives i vedlegg etter egen mal. Se krav i de ulike delutlysningene.

  • for institutter:
    • delprosjekt som omfatter forskningsaktiviteter og som er ledet av et institutt kan søke på denne delutlysningen med frist 12. mai 2021 (lenke til delutlysning kommer)
    • delprosjekter som skal benytte katapult, kan søke på denne delutlysningen med to søknadsfrister 13. mai (hovedprosjektbeskrivelse) / 13. juni (delprosjekt) og 6. september (hovedprosjektbeskrivelse) / 15. september (delprosjekt) / (lenke til delutlysning kommer)
  • for bedrifter:
    • delprosjekt hvor tyngdepunktet er innen utviklingsaktiviteter eller pilotering/demo og nærmere markedet, kan søke på denne delutlysningen for innovasjonstilskudd med to søknadsfrister 13. mai (hovedprosjektbeskrivelse) / 13. juni (delprosjekt) og 6. september (hovedprosjektbeskrivelse) / 15. september (delprosjekt) / (lenke til delutlysning kommer)
    • delprosjekter som skal benytte katapult, kan søke på denne delutlysningen med to søknadsfrister 13. mai (hovedprosjektbeskrivelse) / 13. juni (delprosjekt) og 6. september (hovedprosjektbeskrivelse) / 15. september (delprosjekt) / (lenke til delutlysning kommer)
    • delprosjekt som inneholder forskningsaktiviteter, kan søke på denne delutlysningen med frist 15. september (lenke til delutlysning kommer)

Rådgivning i søknadsprosessen

Søkere oppfordres til å søke råd og veiledning hos virkemiddelaktørene for utforming av prosjekt og søknad. Dette kan gjøres ved henvendelse til kontaktpersonene nevnt i denne utlysningen.

Kvalifikasjonskrav

Beskrivelsen av hovedprosjekt i Grønn plattform må innfri følgende krav:

  • søkere skal ha norsk organisasjonsnummer
  • skal ha positive effekter for klima og miljø, og effekten skal være kvantifisert
  • ha et behov for offentlig tilskudd på 50 millioner kroner eller mer
  • skal utføres av et konsortium (minimum to bedrifter og minimum ett forskningsinstitutt)
  • minst ett delprosjekt skal være ledet av en bedrift
  • inkludere en plan for realisering av verdiskapingspotensialet
  • skal bidra til langsiktig verdiskapende aktivitet i Norge
  • bedrifter som deltar i konsortiet kan ikke være i økonomiske vanskeligheter, se Statsstøtteregelverket

Søknader som ikke oppfyller kvalifikasjonskrav vil bli avvist og eventuelt henvist til andre tilbud fra virkemiddelapparatet.

Vurderingskriterier

Både beskrivelsen av hovedprosjektet og delprosjektene vil bli vurdert i sammenheng og hver for seg.  Hovedprosjektet med delprosjekter vil bli vurdert ut fra Relevans for utlysningen, mens delprosjektene vil bli vurdert forskjellig og ut fra de kriterier som gjelder for de enkelte virkemiddelet det søkes på.

Relevans for utlysningen

Med relevans for utlysningen mener vi i hvilken grad det helhetlige prosjektet bidrar til grønn omstilling og møter hensikten med utlysningen. Relevansen vurderes etter følgende punkter:

  • bidrag i forhold til norske og næringens/sektorens klima- og miljømål
  • positive miljøeffekter i tråd med EUs taksonomi for bærekraftig aktivitet
  • helheten og samspillet mellom delprosjektene

Prioritering og vedtak av prosjekter

Følgende kriterier for rangering av prosjekter vil bli brukt:

  • oppfyller kvalifiseringskrav for hovedprosjektet
  • samlet resultat av vurderingene for delprosjektene
  • merverdien av en fellesfinansiering fra Grønn plattform
  • finansieringen skal være utløsende for at prosjektet blir satt i gang

De best rangerte prosjektene innenfor utlysningens ramme vil bli fremmet for beslutning.

Prosjekter med behov for stor andel investeringsstøtte ut over det som tilbys gjennom ordningen Norsk katapult, vil ikke bli prioritert.

Forventet vedtakstidspunkt:

  • For søknader innsendt i mai/juni: Innen 6. september 2021
  • For søknader innsendt i august/september: Innen 1. desember 2021

Lorange slutter i Siva

Lorange slutter i Siva

Ingrid R. Lorange slutter etter sommeren i stillingen som administrerende direktør i Siva.

Bildet viser en kvinne som lener seg på et rekkverk inne i et bygg
Ingrid R. Lorange, administrerende direktør i Siva. Foto Berre

- Jeg har satt stor pris på å få være med på å støtte og utvikle norsk næringsliv gjennom den viktige rollen Siva har. Det er en utrolig spennende og viktig jobb. Likevel har jeg kommet til at pendlingen fra Oslo til Trondheim blir for krevende over tid, sier Ingrid R. Lorange.

Hun tiltrådde i oktober 2018, og vil stå i stillingen frem til senest 1. september. Lorange skal tiltre som administrerende direktør i Gjensidigestiftelsen.

- På vegne av styret og eier vil jeg få takke Ingrid for innsatsen i Siva. Med stort pågangsmot har hun videreutviklet organisasjonen slik at den nå er enda bedre rustet til å gjøre en viktig jobb for industri og næringsliv over hele landet, sier styreleder Kjell Roland.

Siva vil nå starte arbeidet med å rekruttere en ny administrerende direktør.

 

Siva – Selskapet for industrivekst – er et statlig foretak som utvikler, eier og finansierer en nasjonal infrastruktur for innovasjon og næringsutvikling bestående av inkubatorer, næringshager, katapult-sentre, innovasjonsselskaper, samt innovasjonssentre og industribygg.

 

Kontakt:

  • Ingrid R. Lorange, administrerende direktør i Siva, epost: ingrid@siva.no, telefon 90 62 75 63
  • Preben Sandborg Røe, kommunikasjonsdirektør i Siva, epost: preben@siva.no, telefon 90 12 57 73

Planlegger innovasjonssenter for romteknologi på Andøya

Planlegger innovasjonssenter for romteknologi på Andøya

Siva bidrar til innovasjon og næringsutvikling i romindustrien. Tunge internasjonale fagmiljø er ventet å etablere seg i det nye innovasjonssenteret Newspace North på Andøya i Nordland.

Illustrasjonsfoto Spaceport Andøya. Foto: Robin Vestgård Jørgensen
Illustrasjonsfoto Spaceport Andøya. Foto: Robin Vestgård Jørgensen

Newspace North er et forprosjekt i regi av SAMSKAP, Andøy kommunes omstillingsprogram for å skape nye arbeidsplasser. Hensikten er å se på muligheter for å skape ringvirkninger ved etableringen av en oppskytningsbase i form av mer innovasjon og verdiskaping, flere arbeidsplasser og mer teknologiutvikling. 

Ambisjonene for det nye innovasjonssenteret er store. Newspace North er ventet å bidra til mange nyetableringer og flere hundre nye arbeidsplasser nasjonalt. I juli 2020 uttalte styreleder i SAMSKAP, Jonni Helge Solsvik, at Andøy er i ferd med å vinne romkappløpet i Europa. 
– Dette er langt større enn bare de arbeidsplassene det vil gi kommunen. Behovet for innovasjon og nytenkning har vel aldri vært større enn det er i verden akkurat nå. Andøy har potensial til å bli en ledestjerne innen den innovasjonen som kreves for å nå bærekraftmålene, og dermed bidra til å løse noen av vår tids største utfordringer, fortalte Solsvik. 

Siva som innovasjonspartner

Siva har 30 års erfaring med å etablere innovasjonssentre. Ifølge Kristian Strømmen, investeringssjef Eiendom i Siva, er det denne erfaringen og kompetansen som gjør Siva til en naturlig partner i prosjektet.  

– Siva deltar i styringsgruppen da vi har lang erfaring med etablering av innovasjonssentre, sier han 

Et innovasjonssenter er en fysisk og organisatorisk arena for å kople miljøer innenfor akademia, teknologier og bransjer som arbeider mot samme mål.   

– Vi tror det internasjonale kompetansemiljøet som samles på Andøya vil bidra til raskere innovasjon og verdiskaping på tvers av flere bransjer, sier Strømmen

Dette er de samme ambisjonene som lå til grunn da Siva i 2015 var med på å etablere Oslo Cancer Cluster, der internasjonalt samarbeid, forskning og teknologi sto sentralt. Erfaringen derfra blir viktig å ta med seg i arbeidet med etableringen på Andøya. Senteret vil dessuten bidra til å sette Norge på kartet innen romteknologi, som er en sektor i sterk vekst.   

Norge som romnasjon

Etableringen av den nye basen på Andøya er på alle måter et stort skifte. Ikke bare for Norge som romnasjon og norsk romvirksomhet, men også for Europa. Lykkes Andøya Space med dette, og i tillegg kommer først - er det grunn til å tro at satsingen vil få stor betydning lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt.  
 
Markedet for små satellitter er globalt, vokser år for år og er i stor grad kommersielt. Data og tjenester fra stadig billigere infrastruktur i rommet gjør nye ting mulig for mange flere, og utviklingen går raskt.  
– Å regelmessig kunne levere små satellitter kostnadseffektivt i lav jordbane, er en tjeneste det er stor etterspørsel etter i dag, sier Ole Dokkaprosjektleder for Newspace North i SAMSKAP. 

– Vi tror det internasjonale kompetansemiljøet som samles på Andøya vil bidra til raskere innovasjon og verdiskaping på tvers av flere bransjer.

- Kristian Strømmen, investeringssjef eiendom i Siva

Et nytt globalt marked

Mange områder tar i økende grad i bruk sensordata fra satellitter. Eksemplene inkluderer blant annet nye kommunikasjonstjenester, autonom transport, oppsyn og kontroll av industrielle installasjonersamt tjenester for skogbruk og landbruk som kan bidra til bedre og mer bærekraftig forvaltning av naturressurser.

– Det er dette markedet fasilitetene for oppskyting på Andøya blir en del av. Det kan skape mange muligheter for Norge som nasjon og Andøya som lokasjon, sier Dokka. 

–  Dette gjør seg ikke selv. Det må jobbes med å legge forholdene til rette for innovasjon og forretningsutvikling knyttet til disse områdeneDet blir innovasjonssenterets viktigste oppgave, sier Dokka. 

Unik beliggenhet

Andøyas geografiske plassering er svært viktig, og plasseringen av den nye basen har flere store fordeler. Basen har allerede en god infrastruktur på plass, en egen flyplass og et havneanlegg som sikrer enkel adkomst.

Ole Dokka, prosjektleder for «Newspace North» i SAMSKAP Andøya kommune

– Dette er svært verdifullt for kunder og forenkler logistikken betydelig - noe som betyr kostnadseffektive operasjoner for Andøya Space sine kunder, sier Dokka. 

– At øya har lav befolkningstetthet, begrenset med flytrafikk og overflyvninger, samt nærhet til havet, gir gode forutsetninger for denne type operasjoner med tanke på miljø, sikkerhet og ikke minst regularitet, forklarer han. 

Rom og FNs bærekraftsmål

Forretningsdrevet innovasjon og sterke partnerskap  tvers av sektorer og geografi er viktige faktorer i det videre arbeidet med prosjektet, som har som hovedmål å gjøre romteknologi og rominfrastruktur tilgjengelig for flere virksomheter og prosjekter. 

 Vi ønsker også å utvikle en egen satsing  Newspace North for prosjekter fokusert  å løse bærekraftsutfordringer. Det har aldri vært viktigere enn nå, og romindustrien kan spille en enda større rolle her, sier Dokka. 
  

Felles for de fleste av FNs 17 bærekraftsmål, er at rominfrastruktur er avgjørende for å måle og rapportere utvikling  ulike områder, som for eksempel viktigere endringer  land og til havs, eller å oppdage miljøkriminalitet av ulike slag. Fjernmåling med satellitter dekker større områder og gjør dette raskere, mer presist og mer effektivt enn alternativene.  

– Vi har dårlig tid. Det er bare snaue 9 år til 2030 - som er milepælen i programmet for bærekraftsmål FN lanserte i 2015. Det gjenstår mye arbeid både her hjemme og ellers i verden for å bremse klimaendringer, øke livskvaliteten og løse de mange bærekraftsutfordringene vi står ovenfor  vår - ti - eneste planet, sier Dokka.  

Han poengterer at omstillingen i industri og samfunn  gå raskere, og at innovasjonstakten  øke betydelig for at det skal bli mulig å  bærekraftsmålene

– Vtror at Newspace North som innovasjonssenter skal spille en viktig rolle i dette arbeidet, sier han.  

 Gir nye muligheter

En viktig del av jobben for senteret blir å fasilitere møteplasser, skape rammer og forutsetninger som kan lede til nye og kanskje uventede partnerskap og prosjekter, og ikke minst nye virksomheter og nye jobber.

– Her er Sivas kunnskap og erfaring fra tidligere etableringer svært viktig for oss, avslutter Dokka.  

Andøya Space

Andøya Space har over 60 års kontinuerlig historie, kompetanse og erfaring med romvirksomhet. Stedet har dermed svært gode forutsetninger for å ta det viktige neste steget: å bli en kommersiell aktør i en global romindustri med forventet sterk vekst de neste 10-20 år. Tall fra Norsk Romsenter viser at norsk romindustri i dag består av rundt 40 store og små selskaper spredt over hele landet. Omsetningen er på cirka åtte milliarder kroner årlig.