Klyngeprogrammet tar opp nye medlemmer fra hele landet

Klyngeprogrammet tar opp nye medlemmer fra hele landet

To nye miljøer blir Arena-klynger, og fire klynger får status som Arena Pro. I tillegg får fire prosjekter støtte til modne klynger, mens to miljøer blir piloter i en ny ordning der mindre nettverk med kortere fartstid knyttes opp mot etablerte klynger.

To nye miljøer blir Arena-klynger, og fire klynger får status som Arena Pro. 
I tillegg får fire prosjekter støtte til modne klynger, mens to miljøer blir piloter i en ny ordning der mindre nettverk med kortere fartstid knyttes opp mot etablerte klynger. Foto Tom Hansen, Innovasjon Norge
To nye miljøer blir Arena-klynger, og fire klynger får status som Arena Pro. I tillegg får fire prosjekter støtte til modne klynger, mens to miljøer blir piloter i en ny ordning der mindre nettverk med kortere fartstid knyttes opp mot etablerte klynger. Foto Tom Hansen, Innovasjon Norge

- Dette er en viktig del av regjeringens næringspolitikk for å skape lønnsomme og attraktive jobber i hele landet. Klyngene har stor betydning for bedriftene som deltar og for lokalsamfunnene. Når bedrifter samarbeider på denne måten kan de lettere drive felles forskning og utvikling, og dele kunnskap og kompetanse. Klyngene er gode verktøy for å styrke omstillingsevnen i norsk næringsliv, sier næringsminister Jan Christian Vestre.

- Dette er klynger i framtidsrettede næringer som fornybar energi og havbruk, som vil bidra til vekst, utvikling og nye arbeidsplasser i hele landet. I år vil også mindre nettverk innen havbruk på Helgeland og helse på Innlandet få tilgang til kompetansen som ligger i eksisterende klynger. Dette er en ny måte å jobbe på og det blir spennende å følge med på resultatene, sier kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Gram.

Fire nye klynger på Arena Pro-nivå

Arena Pro er nivået for viderekomne klynger. I alt 14 klynger søkte, men bare fire slapp gjennom nåløyet:

Norwegian Offshore Wind Cluster: Klyngen har utspring fra olje- og gassmiljøet på Vestlandet, og består av 312 medlemmer fra hele landet. Målet er å etablere verdensledende leverandørkjeder og å styrke norsk leverandørindustri innen bunnfast havvind. Havvind er sentralt for omstilling og har potensial for ny eksport.

Ocean Hyway Cluster med base i Florø involverer hele verdikjeden for hydrogenbaserte løsninger for maritim næring. Klyngen har 95 medlemmer. De ønsker at Norge skal bli ledende på maritim hydrogen ved å bygge fundamentet for et nytt industrielt løft. Det er gjennomført mange forprosjekter og utviklingsprosjekter som skal videreføres.

Stiim Aqua Cluster er et innovasjonsøkosystem for virksomheter innen havbruk. Hovedtyngden er på Sør-Vestlandet, med teknologibedrifter, oppdrettere, havbruksrelaterte virksomheter, gründere, kapitalmiljøer og kunnskapsmiljøer.

Norwegian Energy Solutions i Stavanger har utgangspunkt i at selskaper fra olje- og gassektoren så behovet for fornybare energiløsninger, og at klyngen skal skape omstilling. Klyngen har mer enn 100 medlemmer og favner gründerbedrifter, leverandørbedrifter, forsknings- og utviklingsmiljøer og globale energiselskaper.

Klyngene er gode verktøy for å styrke omstillingsevnen i norsk næringsliv, sier næringsminister Jan Christian Vestre.

To nye Arena-klynger

Elleve ulike miljøer søkte om status som Arena, og to av disse går inn i programmet fra nyttår:

Circular Wave består av nettverk på begge sider av Oslofjorden, som jobber med å utvikle sirkulære verdikjeder basert på avfall som metaller, glass, batterier, plast og organisk avfall.

Energi i Nord fra Nordland, Troms og Finnmark har på kort tid greid å samle aktører med tilknytning til energi fra Helgeland til Varanger. Målet er å gjøre Arktis til et attraktivt utviklingsområde for energi.

Programmet støtter modne klynger

Klyngeprogrammet Norwegian Innovation Clusters setter i gang et delprogram for modne klynger, for å utnytte kompetansen og infrastrukturen klyngene har utviklet over tid. Målet er å gi dem mulighet til å gjennomføre større industrielle løft som bidrar til omstilling og utvikling av næringslivet.
De klyngene som går inn i denne ordningen er Eyde-klyngen på Agder, NCE Media i Bergen, Oslo Cancer Cluster og Norway Health Tech i Oslo.

Ønsker Hub-noder velkommen

Klyngeprogrammet tar nå opp nettverk som ønsker å koble seg opp til etablerte klynger. Gjennom denne ordningen får mindre nettverk tilgang til infrastruktur, nettverk og kompetanse som allerede finne hos en klynge. De to første Hub-nodene er Havbruksnettverk Helgeland i Nordland og NH2 Helse i Innlandet.

Om Klyngeprogrammet Norwegian Innovation Clusters:

Nærings- og fiskeridepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet finansierer programmet, mens Innovasjon Norge, i samarbeid med Norges forskningsråd og Siva, er ansvarlig for å drive det. For 2021 finansieres klyngeprosjektene med 192 millioner kroner.

Det er i alt 44 klynger med i programmet Norwegian Innovation Clusters.

For mere informasjon:

Siva: Preben Sandborg Røe, preben.sandborg.roe@siva.no, telefon 90 12 57 73
Innovasjon Norge: Kjetil Svorkmo Bergmann, kjber@innovasjonnorge.no, telefon 90 82 09 18
Forskningsrådet: Vivill Vinsrygg, vv@forskningsradet.no, telefon 95 70 04 50

Siva selger seg ut av Fakkelgården

Siva selger seg ut av Fakkelgården

Siva har solgt sine aksjer i Siva Fakkelgården AS på Lillehammer. Tema Næringsbygg AS er ny eier. Overtagelse er 1. oktober 2021.

Siva Fakkelgården. Foto Siva/Åge Hojem
Siva Fakkelgården. Foto Siva/Åge Hojem

Fakkelgården er et signalbygg fra OL på Lillehammer i 1994. Eiendommen ligger på Storhove, cirka 6 kilometer nord for Lillehammer sentrum, i tilknytting til Høgskolen i Lillehammer. Siva kom inn som deleier i 1998, og ble ti år senere eneeier av eiendommen. Med et langsiktig perspektiv har Siva investert betydelige midler for å tilrettelegge for den attraktive kunnskapsparken eiendommen er i dag.

Gjennom årene er Fakkelgården utviklet til å bli et næringsbygg, med virksomheter i ulike bransjer som leietagere. Bygget er i underkant av 15 000 kvadratmeter, med brutto årlige leieinntekter på 15,2 millioner kroner.  Skåppå AS, tidligere Lillehammer Kunnskapspark AS, var lokalisert i bygget i perioden 1999 – 2015.  

Fakkelgården huser i dag flere viktige teknologiselskaper og arbeidsplasser i innlandsregionen, blant annet gjennom Dialecta, IKOMM og Eidsiva. Fylkesarkivet Innlandet er største leietager og betjener i dag storfylket etter fylkessammenslåing mellom Hedmark og Oppland.

Bildet viser et portrett av Lise Bartnes Aalberg som er eiendomsdirektør i Siva
Lise Bartnes Aalberg, eiendomsdirektør i Siva

 

– Siva investerer i bygg basert på vårt formål om å utløse og legge til rette for lønnsom næringsutvikling i hele Norge. I dag er Fakkelgården så godt som fullt utleid og ferdig utviklet, og for Siva er dette riktig tidspunkt å realisere et salg, sier eiendomsdirektør Lise Bartnes Aalberg i Siva. 

 

For mer informasjon: 

Lise Bartnes Aalberg, direktør eiendom, Siva SF, telefon 91 38 31 67 

Preben Sandborg Røe, kommunikasjonsdirektør, Siva SF, telefon 90 12 57 73 

 

1 milliard kroner til elleve store grønne omstillingsprosjekter

1 milliard kroner til elleve store grønne omstillingsprosjekter

11 ambisiøse prosjekter over hele landet får mellom 50-120 millioner kroner hver til å utvikle blant annet avfallsfrie byggeplasser, helhetlig grønn verdikjede for oppdrett til havs, økt ombruk av tre og teknologier for tilrettelegger for permanent CO2 lagring.

Bildet viser en dame som sitter ved et bord.
Grønn plattform er en ny satsing som gir bedrifter og forskningsinstitutter midler til forsknings- og innovasjonsdrevet grønn omstilling.

Nye grønne arbeidsplasser

Blant annet får Aker Solutions med partnere til sammen 111 millioner kroner for å utvikle teknologier, prosesser og tjenester som tilrettelegger for permanent CO2-lagring på den norske kontinentalsokkelen. Prosjektet skal bygges, i storskala (> 100 Mtonn/år) innen 2030 og er nødvendig for å sikre kostnadseffektiv drift.

Kongsberg-klyngen med partnere får 52 millioner til et prosjekt der ambisjonen er å sikre at Norge tar en posisjon i den globale batteriverdikjeden, samt utvikle ny produksjonskompetanse, nye digitale systemer og ny produksjonsteknologi som har positive ringvirkninger for hele verdikjeden i et livssyklusperspektiv.

Også Scatec med samarbeidspartnere får 79 millioner kroner til et prosjekt der ambisjonen er å utvikle verdens første hybride sol- og vannkraftverk basert på flytende solkraftteknologi med integrert batterisystem.

Næringsminister Iselin Nybø. Foto: NFD

 

– Jeg er veldig glad for at vi nå har delt ut 1 milliard kroner fra Grønn plattform. Her har privat næringsliv, forskningsaktører og andre gått sammen for å realisere store og ambisiøse omstillingsprosjekter, fra helt grunnleggende forskning, til løsninger som er klare for markedet, sier næringsminister Iselin Nybø.

– Vi opprettet Grønn plattform fordi vi ønsket å få fart på den grønne omstillingen på veien ut av koronapandemien. Disse tildelingene øker utviklingstakten og legger grunnlaget for et mer bærekraftig og konkurransedyktig næringsliv i fremtiden, sier Nybø.

 

Ny satsing i tråd med EUs Green Deal

Grønn plattform er en ny satsing som gir bedrifter og forskningsinstitutter midler til forsknings- og innovasjonsdrevet grønn omstilling. Ordningen er et samarbeid mellom Forskningsrådet, Innovasjon Norge, Siva og Enova.

1,1 milliard kroner er satt av til Grønn plattform i perioden 2021- 2023. Innretningen er i tråd med EUs Green Deal og vil gjøre norske bedrifter og forskningsinstitusjoner bedre rustet i møte med de mulighetene som åpner seg opp i EUs forsknings- og innovasjonsprogram Horisont Europa.

Konkurransen om Grønn plattform-milliarden har vært tøff. 44 prosjektsøknader ble sendt inn der det til sammen ble søkt om 4,2 milliarder kroner. Prosjektene er grundig vurdert, både av nasjonale og internasjonale fageksperter. Ytterligere 125 millioner kroner vil bevilges til prosjekter i løpet av høsten.

- Grønn plattform bidrar til det ved å knytte forskning og innovasjon tettere til norsk industriproduksjon, og til etablering av flere grønne arbeidsplasser. 

- Andreas Krüger Enge, konstituert administrerende direktør i Siva

Tett samarbeid i virkemiddelapparatet

Grønn plattform ble lansert i regjeringens tredje tiltakspakke med økonomiske tiltak som følge av koronapandemien i mai 2020.

- Vi må bli dyktigere til å skalere opp og få industrialisert teknologien og kompetansen som kommer ut av forskningsmidlene. Grønn plattform bidrar til det ved å knytte forskning og innovasjon tettere til norsk industriproduksjon, og til etablering av flere grønne arbeidsplasser, sier konstituert administrerende direktør Andreas Krüger Enge i Siva.

– Det er gjennom forskning vi skaper morgendagens bærekraftige samfunn. Vi har fryktelig dårlig tid, og forutsetningen for å lykkes er økte investeringer i forskning og innovasjon. Norge trenger et taktskifte i investeringene til forskning og innovasjon, både på kort og lang sikt. Vi har derfor tatt initiativ for å få på plass et stort forskning- og innovasjonsbasert omstillingsforlik for å få nødvendig retning og kraft, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit.

– Fremtidens næringsliv må være grønt. Innovasjon og næringsutvikling er en forutsetning både for å nå klimamålene og for at vi også fremover skal ha konkurransedyktige bedrifter og arbeidsplasser i hele landet. Gjennom Grønn plattform bidrar vi til noen imponerende prosjekter, som bygger på Norges svært gode forutsetninger for å bidra til løsninger i det grønne skiftet både her hjemme og internasjonalt. Det er en styrke for prosjektene at de utløses gjennom målrettet samarbeid mellom forsking og næringsliv. I tillegg ser vi den mobiliserende effekten av en målrettet og stor satsning, der det offentlige virkemiddelapparatet arbeider tett sammen, sier administrerende direktør Håkon Haugli i Innovasjon Norge.

Aktørene i konsortiene er basert på partnere registrert i søknadsskjemaet i hovedprosjektet.

Prosjekter som får støtte: 

Lavutslippsverdikjede for havbruk til havs

Tildelt inntil beløp: 93 millioner kroner

Utvikler en helhetlig grønn verdikjede for oppdrett til havs. Dette inkluderer elektrifisering av havbruksinstallasjoner og fartøy som betjener disse, utvikle autonome overvåknings- og beslutningssystemer, samt utvikle et nytt flytefôr og tilhørende oppsamlingsteknologi.

Deltakere i samarbeidsprosjektet: Blue Planet AS, Salmar Ocean AS, Skretting AS, Grieg Seafood ASA, Moreld Aqua AS, UiS, Fishglobe AS, Hauge Aqua Solutions AS, Simula Metropolitan Center For Digital Engineering AS, NTNU, UiB, NMBU, Veterinærinstituttet, Havforskningsinstituttet.

Avfallsfrie byggeplasser

Tildelt inntil beløp: 66,5 millioner kroner

Prosjektet tar sikte på å utvikle og pilotere en metode for avfallsfrie byggeplasser ved hjelp av eksakte digitale modeller av alle relevante bygningsdeler og nøyaktig produksjonsstyring.

Deltakere i samarbeidsprosjektet: Ferd Eiendom AS, Glava AS, ByggMa ASA, Bergene Holm AS, Pipelife Norge AS, NCC Norge AS, Bjørn Bygg AS, Veidekke ASA, Lindab AS, Gausdal Landhandleri AS, Badigital AS, WK Entreprenør AS, NTI AS, APX System AS, 14 Technology AS, 24Seven Office Norway AS, Codeit AS, Mad AS, CHR Vestrheim AS, SINTEF.

Havnett – Ocean Grid

Tildelt inntil beløp: 82,7 millioner kroner

Equinor Energy AS leder et prosjekt for å utvikle et koblingssystem for havvind som kan håndtere høyere spenning enn dagens løsninger, som muliggjør lønnsom utbygging av havvind på norsk sokkel, både bunnfast og flytende.

Deltakere i samarbeidsprosjektet: Equinor Energy AS, Fred.Olsen Renewables AS, Hafslund Eco AS, ABB Power grids Norway, ABB Holding AS, Agder Energi, Aker Solutions, Aker Offshore Wind operating company AS, Benestad Solutions, DWO AS, Nexans Norway AS, Sintef Energi & Ocean, UiO, NTNU, Aibel AS, DNV GL AS, DNV Consulting Norge

Zero Kyst

Tildelt inntil beløp: 120,1 millioner kroner

Har ambisjon om å utvikle og demonstrere nullutslipps fiskefartøy med tilhørende infrastruktur. Prosjektet omfatter ett nybygd nullutslippsfartøy, ti ombygde fartøy, tjenester for ombygging og vedlikehold av fartøy, samt en helhetlig løsning for fleksibel og kostnadseffektiv forsyning av elektrisitet og grønt hydrogen som drivstoff.

Deltakere i samarbeidsprosjektet: Selfa Arctic AS, Hymatech AS, Øra AS, Ballstad slip AS, Plug AS, Lofotkraft Muligheter, Siemens Energy AS, Sintef Energi & Ocean & Helgeland, Renergy - Renewable Energy Cluster, NTNU, Flakstad kommune, H2 Marine, m.fl.

AlgOpti

Tildelt inntil beløp: 93,3 millioner kroner

Ny og bærekraftig næringskjede for laks basert på produksjon av mikroalgebiomasse produsert av avfall (CO2, NOx, varme og vann) ved ferrosilisiumanlegget Finnfjord AS. Konvensjonelt fôr har et CO2-fotavtrykk på 2-2,5 kg CO2/kg laks, mens dette fôret blir CO2-nøytralt.

Deltakere i samarbeidsprosjektet: Finnfjord AS, Nofima AS, Ewos Innovation, Flakstadvåg Laks AS

Carbon Links

Tildelt inntil beløp: 111 millioner kroner

Prosjektet består av å utvikle teknologier, prosesser og tjenester som tilrettelegger for storskala, permanent og kostandseffektiv CO2-lagring på kontinentalsokkelen, i storskala (> 100 Mtonn/år) innen 2030 og kostnadseffektiv (70% kostnadsreduksjon).

Deltakere i samarbeidsprosjektet: Aker Solutions AS, Sintef Energi & Ocean, Lundin Energy Norway AS, Equinor ASA, Total Norge AS, Cognite AS, Aize AS, Wintershall Dea Norge AS, Wärtsilä Norway, Vår Energi AS, AGR Energy Services AS, Sustainable Energy AS, OpenGoSim

Norwegian Battery Packing Network

Tildelt inntil beløp: 52 millioner kroner

Ambisjonen er å sikre at Norge tar en posisjon i den globale batteriverdikjeden, samt utvikle ny produksjonskompetanse, nye digitale systemer og ny produksjonsteknologi som har positive ringvirkninger for hele verdikjeden i et livssyklusperspektiv.

Deltakere i samarbeidsprosjektet: Zem AS, Nordic Batteries AS, Intek Engineering, Siemens AS, Institutt For Energiteknikk, Tronrud Engineering, USN, IFE, Manufacturing Technology Norwegian Catapult AS, Beyonder, Brødrene Aa AS, Moen Marin AS, Kongsberg Terotech AS, Freyr, Kongsberg, SINTEF Manufacturing

SirkTRE

Tildelt inntil beløp: 105,7 millioner kroner

Prosjektet "SirkTRE" har som ambisjon å firedoble gjenbruket av tre de neste ti årene ved å etablere en helsirkulær verdikjede for tre, hvor avtfall skal minimeres og tre skal ombrukes i byggenæringen. Konkrete ombruksløsninger vises i byggeprosjekter hvor lokale verdikjeder etableres og ny digital teknologi tas i bruk.

Deltakere i samarbeidsprosjektet: Omtre AS, Ringalm, Forestia, Hunton Isolasjon, Bolig Partner, Landheim, Ragn Sells, Sirkulær Ressurssentral AS, Standard Norge, Looping, Norsk Massivtre, Haugen Zohar arkitekter, Ola Roland; Viken skog SA, Grape architects AS, Fragment AS, Statsbygg, Glommen Mjøsen Skog AS, NIBIO, LY hytta AS, Norsk treteknisk institutt, Forestia AS, NTNU, NMBU, Norw Wood Cluster, Store norske boliger AS, Aasneslands limtre AS, Looping AS, Høgskolen i Innlandet Future manufacturing AS og Ålesund kunnskapspark

AluGreen

Tildelt inntil beløp: 76,9 millioner kroner

Prosjektet skal verifisere effektene av økt innhold av skrap-aluminium i materialer, prosesser, anvendelser og design, for å kunne utvikle nye løsninger med skrap-aluminium i store infrastrukturprosjekter (broer og brofundamenter), undersjøiske kabler og elektrifisert transport. Innsamlingsprosesser, raffinering og løsninger for sammenføyning blir også utviklet i prosjektet.

Deltakere i samarbeidsprosjektet: Norsk Hydro AS, Oshaug Metall, Christie & Opsahl, Overhalla Betongbygg, Norcable, Corvus, Ocean Sun, Kodyna, Leirvik, Nexans, Benteler Automotive raufoss, Metallco Aluminium, Prodtex, DR Techn Olav Olsen AS, Manufacturing Technology Norwegian Catapult AS, NTNU, SINTEF, Corvus Energy AS, Nordic Office Of Architecture AS, Statnett

Scatec

Tildelt inntil beløp: 79 millioner kroner.

Scatec vil utvikle verdens første hybride sol- og vannkraftverk basert på flytende solkraftteknologi med integrert batterisystem, og nye digitale verktøy for optimal planlegging, dimensjonering, design og drift.

Deltakere i samarbeidsprosjektet: Scatec, Prediktor, Ocean sun, IFE, Sintef Energi

Econnect Energy

Tildelt inntil beløp: 89,1 millioner kroner

Prosjekt som tar sikte på å utvikle en verdikjede for bunkringsanlegg for ammoniakk til maritim sektor. Pilotanlegget for bunkring av ammoniakk er planlagt lokalisert ved Fjord Base i Florø.

Deltakere i samarbeidsprosjektet: Econnect, Amon Maritime, Yara International, Hyex Safety AS, Fjord Base, Global Ocean Technology, Sintef Energi.

 

 

Tildelinger - temaområder: 

Om Grønn plattform

  • I regjeringens tiltakspakke for grønn omstilling ble det satt av 1,125 milliard kroner fordelt over tre år til en ny Grønn plattform.
  • Bevilgningen for 2021 er 458 millioner kroner. De to neste årene er det satt av 333 milliarder kroner.
  • Målet med Grønn plattform er å legge til rette for grønn vekst og et bærekraftig næringsliv.
  • Alle grønne prosjekter innen forskning- og innovasjon, fra helt grunnleggende forskning og frem til løsninger som skal presenteres for markedet, kunne søke om støtte.
  • Forskningsrådet, Innovasjon Norge, Siva og Enova samarbeider om ordningen, og har valgt ut de beste prosjektene fra næringslivet og forskningsinstituttene som får støtte.
  • En hovedutlysning vil finne sted før sommeren 2021. Det er ikke nødvendig å ha fått støtte til forprosjekt for å søke.  I hovedutlysningen vil det være mulig å få støtte på mellom 50 og 150 millioner kroner.

Fremtidsrettet industriutvikling på Drag

Fremtidsrettet industriutvikling på Drag

Fabrikken som Siva har bygget for The Quartz Corporation (TQC) på Drag i Nordland ble ferdigstilt i 2020. Det sikrer 15-20 nye arbeidsplasser og var helt avgjørende for fortsatt verdiskaping i Norge.

Drag - TQC fra lufta
Foto TQC

TQC er en joint venture mellom franske Imerys og Norsk Mineral, og har dermed sterk norsk forankring. Selskapet har gruvevirksomhet i Spruce Pine, North Carolina, USA. De er en av verdens største leverandører av ren kvarts, med en omsetning i 2019 på cirka 400 millioner kroner, og cirka 250 ansatte hvorav 107 i Norge.

Økende etterspørsel

TQC har gjennom flere år satset betydelige ressurser på videreutvikling av eksisterende produksjonsanlegg på Drag. Etter første foredlingsprosess i USA, sendes den bearbeidede sanden til Nordland hvor den blir videreforedlet gjennom syrevask og varmeprosess. Den rene kvartsen sendes deretter til markeder over hele verden hvor sanden smeltes til glassprodukter, som igjen blir brukt av ulike produsenter til blant annet halvledere, fiberoptiske kabler (5G), solcellepaneler, linser og lamper.

På grunn av store og raske teknologiske endringer, er det i det globale markedet sterkt økende etterspørsel etter kvarts med betydelig høyere renhet enn det som leveres i dag.

Ny teknologi

I samarbeid med et forskningsmiljø i Tyskland har TQC utviklet en ny teknologi for produksjon av neste generasjons ultraren kvarts. Produksjonsprosessen er testet i et pilotanlegg. Etter vellykkede fullskala tester i Tyskland ble det besluttet å igangsette produksjon for posisjonering og betydelig vekst i markedet, spesielt i forhold til bruk i optisk fiber og halvlederindustrien.

TQC vurderte to mulige lokasjoner for etablering av sitt nye produksjonsanlegg; Tyskland eller utvidelse av anlegget på Drag i Nordland. I 2019 falt valget på sistnevnte, fordi det ble vurdert som den mest attraktive lokasjonen hvor de har rimelig kraft, støtte fra Enova, infrastruktur og organisasjon, kompetansearbeidsplasser, minimale forstyrrelser for drift og et godt samarbeid med lokalsamfunnet.

Siva i avgjørende rolle

Siva var helt avgjørende for TQC sin etablering i Norge gjennom bygging av det nye produksjonsanlegget med tilhørende laboratorier for hele produksjons- og utviklingsvirksomheten. TQC har de siste årene foretatt investeringer i prosessutstyr på cirka 90 millioner kroner i det eksisterende anlegget på Drag. Beslutningen om å utvide virksomheten i Nordland har hatt stor oppmerksomhet lokalt og regionalt. Siva har bidratt med en investering i et nytt bygg på cirka 2 800 kvadratmeter og en investering på 69 millioner kroner TQC har selv investert cirka 100 millioner kroner i eget produksjonsutstyr i tilknytning til den nye produksjonslinjen.

Ny fabrikk for The Quartz Corporation på Drag i Nordland 

  • SAMARBEID: Gjennom koordinert innsats av Siva og Enova er det bygget ny fabrikk for The Quartz Corporation på Drag i Nordland. 
  • GRØNN INNOVASJON: Enova har bevilget 19,6 millioner kroner til fullskala innovativ energi- og klimateknologi.
  • ARBEIDSPLASSER: Investeringen bidrar til å styrke industrivirksomhet i regionen og Norge, og sikrer 15-20 nye arbeidsplasser og økt verdiskaping.
  • FINANSIERING: Siva har investert 69 millioner kroner i nytt industribygg.
  •  AREAL: 2 800 kvadratmeter

Et tyngdepunkt for innovasjon og næringsutvikling

Et tyngdepunkt for innovasjon og næringsutvikling

I august 2020 la distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad
Helleland ned grunnsteinen for et nytt tyngdepunkt for innovasjon og
næringsutvikling på Oppdal. I begynnelsen av 2021 flyttet leietakerne inn i bygget
Krux Oppdal Innovasjonssenter.

Bildet viser et bygg hvor det er et klatretårn med
Krux Oppdal Innovasjonssenter. Foto Vibeke Svendsen

Nasjonalparken Næringshage har vært initiativtakeren og pådriveren for å få på plass innovasjonssenteret. Siva har vært involvert via tre virkemidler. Næringshagen er del av næringshageprogrammet som Siva forvalter. Siva er også en av eierne i næringshagen med en andel på 13,9 prosent. Aller viktigst for å få realisert innovasjonssenteret er prosjektutviklingen og investeringen på 140 millioner kroner som Siva Eiendom har stått for.

Økt verdiskaping

Oppdal er et regionalt tyngdepunkt helt sør i Trøndelag, med jevn befolkningsvekst de siste 20 årene. Regionen har en bred næringsstruktur med jevn vekst i sysselsettingen. Oppdal framstår attraktivt som bosted, arbeidssted, hyttekommune og reisemål. Nasjonalparken Næringshage har etablert seg som et tydelig tyngdepunkt for næringsutvikling, kompetanse og innovasjon, og bidratt som tilrettelegger for økt verdiskaping i regionen. Næringshagen har over tid jobbet for en forsterkning av dagens miljø, som i enda større grad tilrettelegger for samarbeid, utprøving og utvikling.

Krux Oppdal Innovasjonssenter er noe av svaret på dette. Innovasjonssenteret skal bidra til både å styrke og utnytte de lokale og regionale fortrinnene, mulighetene og ressursene.

Foto Vibeke Svendsen

– Takket være Siva har Oppdal fått en attraksjon i tillegg til en utviklingsarena. Krux Oppdal Innovasjonssenter skaper vilkår for innovasjon, og rommer ulike aktører og funksjoner som til sammen er et løft for regionen. Prosjektet blir realisert fordi Siva kan og vil bidra til å utløse potensialet for utvikling i regionen hos etablerte og nye aktører, sier daglig leder Tina Lihaug Selbæk i Nasjonalparken Næringshage.

Med innovasjonssenteret ønsker Siva og næringshagen å:

  • etablere et tydelig, regionalt tyngdepunkt for næringsutvikling
  • synliggjøre og øke innovasjonstakten i lokalt og regionalt næringsliv
  • tiltrekke seg helt nødvendig kompetanse og arbeidskraft
  • øke evnen til å tiltrekke seg ekstern kapital

Et innovasjonssenter er langt mer enn et bygg. Her vil bedrifter kunne finne nettverk, partnere, kompetanse og fasiliteter, der de kan dra nytte av andres erfaringer og raskere lykkes med sin vekst og utvikling. Det vil til syvende og sist komme alle i regionen til gode.

Et landemerke

Bygget er på 5 455 kvadratmeter og ligger sentralt i Oppdal sentrum. Gjennom arkitektur og materialvalg har bygget fått en egenart og et identitetsskapende uttrykk. Det rommer kontorlokaler, butikklokaler, treningssenter, kafe/restaurant og – på utsiden av selve bygget – en klatrehall formet som et 26 meter høyt fjell med Norges høyeste innendørs klatrevegg.

NTNU, Nasjonalparken Næringshage, samt nytt og etablert næringsliv flyttet inn da bygget sto klart.

Tett samarbeid

Nasjonalparken Næringshage ønsket å være med å utvikle bygget i samhandling med de øvrige leietakerne helt fra starten. Arkitektkontoret Pir II hadde regien for brukerprosessen, der konseptutviklingen for ulike deler av arealet ble gjort i tett dialog med leietakerne.

Siva har bidratt med kompetanse på utvikling av eiendom og innhold i innovasjonssenteret, nettverk og kapital.

 

Krux Oppdal Innovasjonssenter

  • Åpnet i januar 2021 og samler gründere, utviklingsbedrifter og etablert næringsliv
    for å dele, inspirere og samarbeide. Målet med innovasjonssenteret er å utvikle nytt og eksisterende næringsliv og bidra til mer verdiskaping på Oppdal og i regionen.
  • LANDEMERKE: Har en egenart gjennom arkitektur og materialvalg. En klatrehall formet som et 26 meter høyt fjell med Norges høyeste innendørs klatrevegg bidrar sterkt til det.
  • SIVA: Skal tilrettelegge for vekst og utvikling i industri og næringsliv over hele landet. Har bidratt gjennom tre virkemidler – Næringshageprogrammet, eierskaps-virkemiddelet og Siva Eiendom som har bidratt med prosjektutvikling og en investering på 140 millioner kroner.

44 prosjekter vil utvikle nye grønne løsninger

44 prosjekter vil utvikle nye grønne løsninger

Bedrifter og forskningsinstitutter fra hele landet har søkt om støtte fra regjeringens Grønn plattform, og konkurrerer om 1 milliard kroner.

Bildet viser en dame som sitter ved et bord.
Grønn plattform er en ny satsing som gir bedrifter og forskningsinstitutter midler til forsknings- og innovasjonsdrevet grønn omstilling.

– Vi må bruke krisen vi er i til å raskere omstille Norge til en grønn framtid. Jeg ønsker å legge til rette for at det skapes nye grønne arbeidsplasser som vi skal leve av fremover. Innovasjon og ny teknologi er løsningen på de store utfordringene vi står ovenfor, det er derfor gledelig å se at næringslivet ivrer etter å sette i gang store, grønne prosjekter, sier næringsminister Iselin Nybø (V).

Ny satsing skal skape flere arbeidsplasser

Grønn plattform er en ny satsing som gir bedrifter og forskningsinstitutter midler til forsknings- og innovasjonsdrevet grønn omstilling. Ordningen er et samarbeid mellom Forskningsrådet, Innovasjon Norge, Siva og Enova. 1 milliard kroner er satt av til Grønn plattform i perioden 2021- 2023, og i revidert nasjonalbudsjett er det foreslått å styrke ordningen med ytterligere 100 millioner kroner.

44 prosjekt-søknader er sendt inn. Til sammen er det søkt om nesten 4,2 milliarder kroner, slik at konkurransen for å nå opp er hard. Prosjektene vil bli vurdert grundig, både av nasjonale og internasjonale fageksperter. Tildelingen vil skje tidlig i september 2021.

Grønn plattform har mobilisert aktører innen mange ulike fagmiljøer. De som har mobilisert mest er: Energibransjen med 13 søknader, fiskeri og havbruksnæringa med åtte søknader, maritim næring med syv søknader og prosess- og foredlingsindustrien med fem søknader - i tillegg til en rekke andre bransjer.

– Bak hver søknad ligger det et solid samarbeid mellom bedrifter og forskningsinstitutter. Over 100 bedrifter deltar og forskningsinstituttene er representert i alle søknadene 

- Ingrid Riddervold Lorange, administrerende direktør i Siva

– Det lover godt for grønn vekst at ulike bransjer i hele landet har engasjert seg. Vi har fått søknader fra store deler av landet, fra Svalbard i nord til Farsund i sør, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit.

– Prosjektene som får støtte skal bidra til økt verdiskaping og flere arbeidsplasser i hele landet, samtidig som de vil bidra til utvikling av bærekraftige løsninger som i stadig større grad etterspørres internasjonalt, sier administrerende direktør i Innovasjon Norge, Håkon Haugli.

Samarbeid mellom næringsliv og forskningsinstitusjoner bygger fremtidsrettet kunnskapsmiljø, skaper nye relasjoner mellom aktører som kan bidra til å bygge nye næringer og konkurransekraft.

– Bak hver søknad ligger det et solid samarbeid mellom bedrifter og forskningsinstitutter. Over 100 bedrifter deltar og forskningsinstituttene er representert i alle søknadene, sier administrerende direktør i Siva Ingrid Riddervold Lorange.

Søknader - fordeling:

Tema Totalt Fylke Totalt
Energi - Næringsområde 13 Viken 12
Fiskeri og havbruk 8 Oslo 8
Maritim - Næringsområde 7 Vestland 8
Prosess- og foredlingsindustri 5 Rogaland 5
Bygg, anlegg og eiendom 3 Trøndelag 3
Miljø - Næringsområde 3 Vestfold og Telemark 3
Transport og samferdsel 2 Agder 2
Næringsmiddelindustri 1 Møre og Romsdal 1
Skog og trebruk 1 Svalbard 1
Vareproduserende industri 1 Troms og Finnmark 1
Totalsum 44 Totalsum 44

 

 

Cinderella Eco Group AS verdig vinner av Siva-prisen 2021

Cinderella Eco Group AS verdig vinner av Siva-prisen 2021

Siva-prisen går i år til Cinderella Eco Group AS. Bedriften får prisen for sitt innovative arbeid med å utvikle forbrenningstoaletter drevet av strøm, propangass eller solceller. Prisen, som er på 250 000 kroner, ble delt ut av næringsminister Iselin Nybø under den digitale Siva-konferansen onsdag 19. mai.

miljobilde_comfort

Siva-sjef Ingrid Riddervold Lorange gleder seg over at Cinderella Eco Group AS får prisen, samtidig som hun understreker at alle de fem finalistene var sterke kandidater. – Dette er bedrifter som hver på sin måte har vist enorm evne og vilje til nyskaping. Gjennom innovasjon, samhandling og kunnskapsdeling bidrar de hver eneste dag til å utvikle norsk næringsliv, sier Lorange.

Næringsministeren fremhever evnen til innovasjon og nytenkning hos kandidatene, samt viljen til å sette ideer ut i livet. - Gjennom Sivaprisen har vi fått innblikk i skaperkraften og mangfoldet som fins i det norske næringslivet. Ikke minst de fem finalekandidatene viser en utrolig spredning av selskaper innenfor bærekraft og industriproduksjon, sier næringsminister Iselin Nybø.

- de fem finalekandidatene viser en utrolig spredning av selskaper innenfor bærekraft og industriproduksjon, sier næringsminister Iselin Nybø.

- Vi vil gjerne rette en takk til juryen og til alle som har stemt på oss. Vi gratulerer også de høyst verdige bedriftene som kom til finalen. Alle bekrefter de målet bak utdelingen av Siva-prisen 2021; at innovasjon og bærekraftig produksjon i Norge er verdensledende. Dette  sier Gunhild Sjøvik, daglig leder i Cinderella Eco Group AS.

Tema «Norskprodusert»

Årets tema for Siva-prisen er «Norskprodusert». Formålet med Siva-prisen 2021 er å løfte fram bedrifter som har tatt avgjørende grep for å lykkes med industriproduksjon i Norge. Bedriften må være bærekraftig og produktene må ha et tydelig miljøavtrykk.

Prisen går til den virksomheten som utmerker seg på en eller flere av følgende områder:

  • Bærekraftig produkt eller produksjon
  • Redusert klimaavtrykk
  • Flyttet hjem produksjon fra utlandet
  • Partner-samarbeid
  • Innovasjonsprosjekter

Av 50 nominerte kandidater, gikk fem videre til finalen etter en åpen avstemning. Av disse fem ble det utpekt en vinner av en fagjury bestående av fjorårets vinner Hogne Hallaråker, grunnlegger av Arctic Nutrition, Helene Falch Fladmark, leder av Eyde-klyngen og Ingrid Riddervold Lorange, administrerende direktør i Siva.

 De øvrige finalistene til prisen var:

  • Flokk AS; markedsleder innen design, utvikling og produksjon av kontormøbler i Europa.
  • Green Waves AS; et teknologiselskap som utvikler neste generasjons elektriske motorer, batterisystemer og båter.
  • Grovfjord Mek. Verksted AS; Norges største produsent av arbeidsbåter i aluminium. Ledende i Norge på batteri- og hybridelektrisk fremdrift.
  • Vestre AS; en av Europas mest fremgangsrike produsenter av sosiale og bærekraftige utemøbler.

Lokalt selskap overtar i Narvik

Lokalt selskap overtar i Narvik

Siva har solgt sine aksjer i Siva Narvik Eiendom AS til Teknologiveien AS. Med det er alle Sivas eiendommer overtatt av Teknologiveien AS.

Bildet viser lokalet i Teknologiveien 6, 11 og 12, i Narvik sett utenifra

- For Siva er det gledelig at det er lokale krefter som ønsker å videreføre arbeidet med å utvikle eiendommene og gjennom det næringslivet i Narvik. Siva har vært en tålmodig eier med tro på at det er mulig å skape nye arbeidsplasser lokalt. Med dette salget håper vi dette lykkes, sier Lise Bartnes Aalberg, eiendomsdirektør i Siva.

Eierne av Teknologiveien anerkjenner Sivas innsats. - Med sitt langsiktige perspektiv har Siva lagt grunnlag for videre utvikling i Narvik. Uten det gode samarbeidet med Siva ville det ikke vært muligheter for en så stor satsing på etablering av nye arbeidsplasser som det nå jobbes med. Dette sier Gunnar Skålvold, som står bak selskapet Teknologiveien AS.

- For Siva er det gledelig at det er lokale krefter som ønsker å videreføre arbeidet med å utvikle eiendommene og gjennom det næringslivet i Narvik.

- Lise Bartnes Aalberg, eiendomsdirektør i Siva

Siva har i en årrekke vært en stor eiendomsbesitter i Teknologiveien i Narvik og drevet eiendoms- og næringsutvikling i samarbeid med blant annet Narvik kommune og Forskningsparken Narvik. I perioden 1978 til 2007 oppførte Siva til sammen seks bygg i området, og har huset et 50-talls små og store bedrifter. Det nyeste bygget ble reist i 2007 for REC ScanCell AS da de etablerte seg i byen. I 2012 valgte imidlertid REC å avvikle driften i Narvik, og bygget har siden det stått mer eller mindre tomt. Siva har arbeidet aktivt for å finne nye leietakere, og innledet i 2018 et samarbeid med Kubera AS om drift og utvikling av alle Sivas eiendommer i Teknologiparken. Dette samarbeidet ledet til forhandlinger med brødrene Skålvold om kjøp av selskapet Siva Narvik Eiendom AS, som ble gjennomført 30. april i år.

Sivas virksomhet foreslås restrukturert

Sivas virksomhet foreslås restrukturert

I Revidert nasjonalbudsjett foreslår Regjeringen at Sivas programvirksomhet inkludert Norsk katapult overføres til Innovasjon Norge. Regjeringen foreslår også at eierskap i innovasjonsselskapene overføres til kommuner, fylkeskommuner eller andre aktuelle aktører som i dag allerede er inne på eiersiden.

Samtidig foreslås eierskapet til inkubasjonsprogrammet overført fra Nærings- og fiskeridepartementet til Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget vedrørende Sivas eiendomsvirksomhet i forslag til statsbudsjett for 2022.  

Endringene er resultat av virkemiddelgjennomgangen, der målet var et mer brukervennlig, kostnadseffektivt og fremtidsrettet virkemiddelapparat. I konsulentrapportene ble det blant annet anbefalt å samle ordningene for klynger og økosystemer.  

Å bidra til bærekraftig næringsutvikling i hele landet er kjernen både i Sivas og Innovasjon Norges samfunnsoppdrag. Reduserte inntekter fra olje- og gassvirksomheten gjør at det å utvikle nye norske vekst- og eksportnæringer er viktigere enn noensinne. Gjennom å samle krefter kan vi oppå mer. Siva har bygget opp en sterk nasjonal innovasjonsstruktur over tid. Innovasjon Norge har et bredt sett med virkemidler og regional og internasjonal tilstedeværelse. Dette vil samlet øke evnen til å levere på oppdragene og til utvikling av ny norsk industri, f.eks. innen nye grønne verdikjeder, sier administrerende direktør i Innovasjon Norge, Håkon Haugli. 

Så snart som mulig, ønsker vi å samlokalisere de av Sivas ansatte som nå blir del av Innovasjon Norge og vårt regionkontor i Trondheim. I tillegg er Innovasjon Norge innstilt på å legge forvaltning og utvikling av andre samhandlingsprogrammer til Trondheim. Vi ser også behovet for å styrke vår teknologikompetanse og samspillet med universitets- og høyskolesektoren. Dette er også funksjoner det vil være aktuelt å legge til Trondheim. I sum innebærer dette at vi får et samlet og styrket innovasjonsmiljø i Trondheim, med sentrale nasjonale oppgaver og en sterk kopling til Innovasjon Norges internasjonale kontorer, sier Haugli. 

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget vedrørende Sivas eiendomsvirksomhet i forslag til statsbudsjett for 2022Selskapet vil gå i dialog med departementet og etablere en prosess for å avklare konsekvenser av ulike alternativer. Detaljert plan for dette vil bli presentert i forbindelse med statsbudsjettet for 2022.  

Sivas øvrige virksomhet blir del av Innovasjon Norge. Dette vil skje etter alminnelige regler for virksomhetsoverføring, i nært samspill med og etter drøfting med berørte ansatte og tillitsvalgte. Innovasjon Norge og Siva vil planlegge for at overføringen skal skje 1.1.2022 og er i dialog med Nærings- og fiskeridepartementet om dette. 

Selskapene vil i dialog med Nærings- og fiskeridepartementet bidra til å oppfylle regjeringens øvrige ambisjoner for endringer i eierskap og organisering, slik de kommer til uttrykk i Revidert nasjonalbudsjett. Over tid skal gjennomføringskostnadene i virkemiddelapparatet ned. Det legges imidlertid ikke opp til nedbemanning i Siva eller Innovasjon Norge som følge av endringene som nå gjøres.  

Ingrid R. Lorange, adm. direktør i Siva

- Vi er stolte over de gode resultatene som er skapt i Siva og Siva-strukturen over mange år. Næringsministeren gir en tydelig anerkjennelse av dette, og presiserer at endringene som nå annonseres ikke må oppfattes som diskreditering av arbeidet, resultatene og organisasjonens kompetanse. Endringene gjøres kun med bakgrunn i de overordnede målsettingene kommunisert i forbindelse med områdegjennomgangen; et enklere og mer oversiktlig virkemiddelapparat for brukerne, og et ønske om å legge til rette for å videreutvikle en mer effektiv virkemiddelportefølje. Vi i Siva vil gjøre vårt beste for å realisere regjeringens politikk og bidra til målsettingene som er satt, sier administrerende direktør i Siva, Ingrid R. Lorange. 

Nærings- og fiskeridepartementet har invitert Siva og Innovasjon Norge til å legge rammene for prosessen og planlegge gjennomføring. Dette arbeidet har startet og forventes fullført i midten av juni. Den endelige fremdriftsplanen vil inngå i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2022, som vil bli lagt frem til høsten.

- Jeg er glad for å se at kompetansen og arbeidet som gjøres i Siva så tydelig anerkjennes av næringsministeren og Innovasjon Norges ledelse, og for de klare signalene som gis om at endringene skal skape grunnlaget for etablering av et felles og sterkt miljø for innovasjon, industri- og næringsutvikling basert i Trondheim, sier Ingrid R. Lorange. 

– Bruk virkemidlene som allerede virker!

– Bruk virkemidlene som allerede virker!

Det var budskapet fra vår styreleder Kjell Roland, da han denne uken satte fokus på manglende satsing på de velfungerende industrivirkemidlene vi allerede har i Norge.

Bildet viser en hvit el-bil som står og lader batteriet
Foto Possessed photography, Unsplash

Roland peker i sitt innlegg på at mange politiske partier nå tenker nytt og ønsker å vise handlekraft for at Norge ikke skal bli frakjørt på industriområdet. Men handlekraft handler ikke bare om å tenke nytt. Det kan også være å satse videre på allerede dokumenterbart velfungerende virkemidler.  

Gode forutsetninger

Styrelederen peker på produksjon av batterier som et industriområde der Norge står i fare for å bli frakjørt. Her ligger det imidlertid også store muligheter dersom vi klarer å utnytte nasjonale fortrinn, rette innsatsen mot de delene i verdikjeden som trengs for å sikre langsiktighetog i større grad se støtten via de eksisterende virkemidlene i en prioritert sammenheng. 

Bildet viser et portrett av Kjell Roland som er styreleder i Siva
Kjell Roland, styreleder i Siva

 

Roland påpeker at det norske virkemiddelapparatet er rikholdig, den politiske viljen stor, og at Norge allerede har en sterk posisjon i flere deler av verdikjeden. 

For at vi skal lykkes med å bli en attraktiv vert må vi dimensjonere, sette opp tempoet, koordinere oss – og det må skje nå! 

Les hele innlegget på e.24.no 

Meld deg på Siva-konferansen 2021!

Meld deg på Siva-konferansen 2021!

Bli med på Siva-konferansen 2021. I løpet av noen timer denne formiddagen vil konferansier Klaus Sonstad lose oss gjennom et spennende program med dyktige foredragsholdere. 

sivakonferansen_nettside-01

Bli med på Siva-konferansen 2021:

Norskprodusert (digitalt), onsdag 19. mai fra kl. 09:00-12:45.

I løpet av noen timer denne formiddagen vil konferansier Klaus Sonstad lose oss gjennom et spennende program med dyktige foredragsholdere: 

Bygd i Noreg, Ingrid R. Lorange, administrerende direktør, Siva 

Historier fra Siva-strukturen 

Innlegg fra næringsminister Iselin Nybø

Utdeling av Siva-prisen v/ næringsminister Iselin Nybø

Fremtidens næringsliv er grønt, hva betyr det? Øystein Eriksen Søreide, administrerende direktør, Abelia  

Økt industriproduksjon i Norge – hva skal til? 

  • Viktigst for oss, Tine Rørvik, Global Director Circular Economy, SCG 
  • Prosess-industrien mot år 2100, Lars Petter Maltby, Prosess21 
  • Hva skal til – sett fra LO, Are Tomasgard, LO-sekretær 
  • Hva skal til – sett fra NHO, Ole Erik Almlid, adm.direktør, NHO 

Refleksjoner om krevende tider, Henrik Syse, filosof, forsker og forfatter 

Vi vet at du verdsetter småpratene innimellom ved slike samlinger – enten det har en faglig eller sosial karakter. Det blir det anledning til på Sivakonferansen 2021, i digitalt format. Du kan chatte i grupper eller èn-til-èn. Du kan også ta en tur i utstillingsområdet. Logg deg på fra kl 08:45, og heng igjen i etterkant av programmet for å prate med kjente og ukjente.  

Velkommen! 

Napper med undervannsdrone

Napper med undervannsdrone

Inkubatorbedriften Probotic i Narvik skal bidra til mer bærekraftig matproduksjon i havet. Gjennom en selvutviklet undervannsdrone skal de gjøre rent etter oppdrettsfisk og oppdage skader på nøterDen siste tiden er det gjennomført fullskala testing.

foto: Probotic AS
foto: Probotic AS

Gründerbedriften har fått god hjelp fra Siva-inkubatorene Arctic Accelerator og Kupa, og de har med både Kupa og Norinnova på eiersiden. Med pilotkundene Ballangen Sjøfarm og Cermaq Norway har de fått «proof of concept» på sin autonome undervannsdrone for bruk i oppdrettsmerder. 

Pilottesting

Forretningsidéen fikk gründer og daglig leder Mikkel Pedersen etter å ha jobbet i servicenæringen med ulike notvaskere og ROV-systemer gjennom flere år. Der hvor det i dag er behov for ROV, dykkere og manuelt tilsyn, skal den autonome undervannnsdronen operere på egen hånd og styre seg selv.  

Nylig inngikk Probotic en avtale med Cermaq Norway og Ballangen Sjøfarm om utvikling og testing av teknologien. I tillegg skal de sammen med sistnevnte selskap og Nor Maritime Service (NORMS) se på hvordan teknologien kan brukes til tidlig og automatisk varsling av skade eller svekkelse på nøter i oppdrettsanlegg. At Probotic nå har fått tilgang på gode pilotkunder betyr at man kan fortsette utviklingen, og gjennomføre hyppige tester ute på oppdrettsanlegg.  

– Lykkes vi kan det bidra til miljøgevinster, som reduksjon av antall rømminger og mindre bruk av servicefartøy. Det vil også gi økonomiske gevinster i form av økt lønnsomhet for bransjen. Det er allerede utført flere prototype-tester i merder under reelle forhold, med oppløftende resultater. Nå er vi der at vi kan styre og kjøre dronen trådløst i merden, med live data underveis, forteller Pedersen. 

– I en utviklingsprosess vil vi oppleve at ting som fungerer i teorien, ikke bestandig fungerer like godt i praksis. Vår første ide var eksempelvis å benytte magnetiske plater for å holde dronen på plass. Det fungerte svært godt teoretisk, men i praksis var det håpløst. Heldigvis får vi raskt avdekket hva som faktisk fungerer når vi tester hyppig, sier Pedersen 

foto: Probotic AS

Bærekraftig utvikling

Norge eksporterte 2,7 millioner tonn sjømat til en verdi av 107,3 milliarder kroner i 2019. Dette tilsvarer 36 millioner måltider hver dag hele året, eller 25 000 måltider per minutt. De fleste måltidene er oppdrettslaks. I 2019 ble det solgt laks verdt 68,0 milliarder kroner fra norske oppdrettsanlegg. Å vaske notposen som fisken svømmer i, har blitt et milliardmarked. 

 All matproduksjon er avhengig av et renest mulig miljø. Det gjelder også i fiskeoppdrett. Er det skittent blir fisken plaget med sykdom, lus og dårlige vilkår. Det å holde merdene rene sikrer en mer bærekraftig matproduksjon, påpeker gründeren  

foto: Probotic AS

– God kontroll på not og fiskehelse er noe av det viktigste oppdretterne kan gjøre for å hindre hull og rømt oppdrettsfisk. Ved å autonomisere både renhold og inspeksjon av nøter håper vi at vår teknologi skal bidra til frisk fisk, god økonomi og et godt omdømme for hele havbruksnæringen. Frisk fisk er god økonomi, og godt omdømme er en konsekvens av frisk fisk, sier Pedersen.

Tilgang på kapital

I fjor fikk Probotic inn kapital fra CoFounder i Trondheim, samt de nordnorske innovasjonsselskapene Norinnova og Kupa. De er begge operatører i Sivas Inkubasjonsprogram, og har også Siva på eiersiden.   

Med inkubasjonsprogrammet har Siva en visjon om å «skape morgendagens konkurransedyktige bedrifter». Målet er økt nasjonal verdiskaping gjennom effektivt å identifisere, videreutvikle og kommersialisere gode ideer til nye vekstbedrifter, og gi ny vekst i etablerte virksomheter.  

 Probotic viser betydningen av å ha gode, regionale arenaer for nyskaping. Som en tilretteleggende samarbeidspartner ser vi med spenning på hva selskapet har fått til, sier kommunikasjonsdirektør Preben Sandborg Røe i Siva.   

 Vi har et svært godt utgangspunkt, og det skjer mye spennende akkurat nå. Vi mener vi er godt rigget, med en unik sammensetning av samarbeidspartnere. Siva-miljøet, Innovasjon Norge, FHF og inkubatorene har hele veien bistått med uvurderlig hjelp, og vi blir stadig sikrere på at vi vil lykkes med utviklingen, forteller Mikkel Pedersen. 

Fakta Probotic

  • Etablert i 2019 
  • Har utspring i driftsselskapet NOR Maritime Service AS, som driver med inspeksjon, datafangst og maritime operasjoner.  
  • NOR Maritime Service driftes til daglig av Thomas Myhre og Rune Hansen. Sistnevnte er medgünder i Probotic og har tidligere jobbet med vedlikehold av F-16 jagerfly og avanserte ROV operasjoner offshore.  
  • Probotic utvikler en autonom renholdsdrone for bruk i oppdrettsmerder  
  • Kontor, utvikling og verkstedlokaler i Narvik. 
  • Software-avdeling i Trondheim 
  • Selskapet fikk i begynnelsen av 2020 inn nye eiere og investorer 
  • Har hatt et tett og godt samarbeid med Arctic Accelerator, samt Kupa og Norinnova som begge er operatører i Sivas Inkubasjonsprogram og har Siva på eiersiden 
  • Les mer på probotic.no og norms.no 

 

Rekordmange katapult-prosjekter

Rekordmange katapult-prosjekter

Katapult-sentrene gjennomførte hele 852 katapult-prosjekter i 2020 – en økning på 21 prosent fra året før. 

Fra lanseringen av Future Fuel Test Centre. Statsminister Erna Solberg stod for markeringen. Foto: Sustainable Energy katapult-senter
Statsminister Erna Solberg og styreleder i Siva, Kjell Roland, fra lanseringen av Future Fuel Test Centre. Statsministeren stod for markeringen. Foto: Marius Knutsen, Maritime CleanTech

- En imponerende sterk vekst i et år som har vært krevende også for katapult-sentrene, sier Bjørn Arne Skogstad som er ansvarlig for Norsk katapult i Siva. I løpet av ordningens første tre år har katapult-sentrene gjennomført 1 600 prosjekter.  

I 2020 var fire av fem prosjekter klassifisert som innovasjonsprosjekter, som ofte innebærer bruk av testfasiliteter med tilhørende teknologi. Den resterende delen er relativt likt fordelt på avklaringsprosjekter og kompetanseprosjekter. I 2020 økte antall avklaringsprosjekter med 43 prosent 

I katapult-prosjektene får èn eller flere bedrifter adressert en teknologiutfordring som oftest bidrar til å redusere kostnad og risiko, samt øke hastigheten i utviklingsarbeidet, sier Skogstad. 

Den største kanalen for oppdrag er partnerne i katapult-sentrene. Hvert katapult-senter har forpliktende partnere bestående av ledende internasjonale bedrifter og institutter som eksempelvis Sintef Manufacturing, Elkem og Unitech. Gjennom katapult-partnerne og tilhørende sterke klynger er et stort nettverk av aktører aktivert.  

Den såkalte «Siva-strukturen» komplementerer dette og bidrar til at katapult-sentrene når bedrifter som de ellers ikke ville ha nådd. I 2020 ble det gjennomført 120 prosjekter rekruttert via inkubatorer og næringshager.  

- Vi ser et stort potensial i både å koble katapult-sentrene tettere til klyngene i Norge, samt aktivere det mulighetsrommet som ligger i de mange tusen målbedriftene i Siva-strukturen, sier Bjørn Arne Skogstad 

Fire av fem med SMB-er

Fordelingen av prosjekter innenfor ulike kundegrupper viser tydelig at katapult-sentrene treffer godt i SMB-segmentet. Hele fire av fem prosjekter var med små og mellomstore bedrifter.

Nesten 1 400 unike bedrifter har benyttet katapult-sentrenes tjenestetilbud i løpet av ordningens levetid, mange av dem har gjennomført flere prosjekter, og flere har deltatt i flerbedriftsprosjekter.

Så langt er det Manufacturing Technology og Future Materials, som prosentvis har størst andel mindre prosjekter. Med fokus på grunnleggende kompetanseområder og teknologier som materialteknologi og automatisert produksjon er det naturlig at bedrifter fra hele landet vil trekke på kompetansen for å få nødvendige avklaringer vedrørende materialer og teknologi.
På samme måte er det naturlig at det i en tidligfase av katapult-satsingen er Sustainable Energy som prosentvis har den høyeste andelen av de største prosjektene.

Norge står midt inne i en stor omstillingsmulighet fra olje og gass til mer miljøvennlige energibaserte eksportløsninger. På kort tid har Sustainable Energy bygd opp en internasjonalt ledende fullskalakapasitet innen offshore havvind, ammoniakk og hydrogenbaserte fremdriftssystemer, og fått internasjonal annerkjennelse som viktig bidragsyter i store EU-finansierte FoUI-prosjekter.

- Mellom katapult-sentrene er det naturlige variasjoner tematisk og kompetansemessig. Det er et godt utgangspunkt for krysskoblende samarbeid til det beste for norsk næringsliv, avslutter Bjørn Arne Skogstad.

Under oppbygging

Norsk katapult ble lansert som ett av ni prioriterte tiltak da regjeringen Solberg i mars 2017 la frem Industrimeldingen «Industrien – grønnere, smartere og mer nyskapende». Fem katapult-sentre er etablert, og ambisjonen er å utvikle totalt sju-ni nasjonale katapult-sentre på områder av stor verdi for fremtidens industri i Norge. Katapult-sentrene skal være komplementære og med det utfylle hverandres tjenester. 

I juni 2020 ble det utlyst forprosjekter for nye katapult-sentre, som en forberedelse til en hovedutlysning. Det er ikke planlagt nye utlysninger under rammen for 2021. 

Les mer om katapult-satsingen i Sivas årsrapport 2020og om noen katapult-prosjekter, Reduserer smittefaren på sykehus,
Unngår kostbare misforståelser med VR, Verdens første fullskalatest av ammoniakk-motor,
Mobiliserer produsenter av åndedrettsvern og Norsk katapult – klar for å satse skikkelig!

 

Årsrapporten er klar – et innblikk i Siva

Årsrapporten er klar – et innblikk i Siva

 Siva er en liten virkemiddelaktør målt i bevilgede midler, men med et stort fotavtrykk i hele landet. 

årsrapport - beskjært

Dette skriver administrerende direktør Ingrid R. Lorange blant annet i sin innledning til Sivas årsrapport for 2020, og fortsetter;

– Vi tilrettelegger for nyskaping gjennom å bygge, eie og utvikle infrastruktur for innovasjon, og har et særlig ansvar for å fremme vekstkraften i distriktene. Siden etableringen i 1968 har Siva bygget opp en nasjonal infrastruktur med eiendommer, næringshager, inkubatorer, innovasjonsselskap og katapult-sentre. Her bidrar vi til innovasjon, arbeidsplasser, verdiskaping og levedyktige lokalsamfunn. 

Her kan du bli bedre kjent med vår virksomhet og våre ulike virkemidler, se verdiene som skapes i Siva-strukturen og få en bedre forståelse av hvordan vi utfører vårt samfunnsoppdrag. 

Les Sivas årsrapport 2020

I årsrapporten får du også presentert flere bedriftscase med aktører fra Siva-strukturen, som hver dag jobber for å skape innovasjon, arbeidsplasser, verdiskaping og levedyktige lokalsamfunn i hele landet!  

God lesning! 

Rekordresultat for Sivas programvirksomhet

Rekordresultat for Sivas programvirksomhet

Næringshagene og inkubatorene i Siva-strukturen har vist seg å være effektive virkemidler også i en krisesituasjon. Aldri har så mange bedrifter mottatt bistand gjennom programmene som i 2020.  

Bildet viser en dame og mann hvor begge ler og sitter foran en PC
Foto Unsplash

De gode tallene for fjoråret gjelder både næringshage- og inkubasjonsprogrammene, hvor Siva bidrar med tilskudd, kompetanse og nettverk.

Viktig bidragsyter

2020 har vært et spesielt og på mange måter krevende år for Sivas programvirksomhet og de til sammen 71 operatørene av næringshage- og inkubasjonsprogrammene. Den nasjonale strukturen av innovasjonsselskaper viste seg imidlertid tidlig som en viktig bidragsyter i den krevende situasjonen som norske bedrifter havnet i, som følge av koronapandemien.  

Les saken om 76 millioner til næringshage- og inkubasjonsprogram for å støtte bedrifter 

– Næringshagene og inkubatorene måtte raskt snu seg rundt, og i stor grad digitalisere sitt arbeid ovenfor næringslivet. De opplevde en betydelig pågang etter deres tjenester og bistand, også fra mange nye bedrifter som ikke hadde benyttet disse før. Denne etterspørselen holdt seg gjennom året, og rekordmange bedrifter fikk bidrag til omstilling, vekst og utvikling i koronaåret 2020, forteller Kjerstin Spjøtvoll, direktør Innovasjon i Siva. 

– Næringshagene og inkubatorene måtte raskt snu seg rundt, og i stor grad digitalisere sitt arbeid ovenfor næringslivet.

- Kjerstin Spjøtvoll

Økning i total bistand

Næringshageprogrammet hadde i fjor en økning på 24 prosent i antall bedrifter man bisto. Tallene viser også at flere nye bedrifter fikk hjelp, at færre gikk ut av program og at den enkelte bedrift fikk mer omfattende hjelp. Inkubasjonsprogrammet hadde en økning i antallet bedrifter man bisto på totalt seks prosent. Også her var det mange nye bedrifter og mer omfattende hjelp. Samtidig var det en økning knyttet til forretningsmessige innovasjoner, hvor eksisterende næringsliv har hatt behov for hjelp gjennom året. Totalt fikk nesten 4 600 bedrifter hjelp av næringshagene og inkubatorene i 2020. 

Les saken om 40 krisemillioner utbetalt til næringslivet

– Begge programmer har vist seg svært effektive i den situasjonen som store deler av norsk næringsliv har vært – og fortsatt er i – grunnet koronapandemien. Disse tallene bekrefter programoperatørene og innovasjonsselskapenes relevans i en krisesituasjon, og sier noe om deres posisjon som viktige utviklingsmiljøer for små og mellomstore bedrifter i hele landet, sier Spjøtvoll. 

Fjernet egenandel

Etter avklaringer med Kommunal- og moderniserings-departementet (KMD) og Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) gjorde Siva tidlig endringer, slik at det innenfor programmene ble mulig å yte bistand uten å kreve egenandel fra bedriftene. Allerede i mars 2020 gikk Siva bort fra kravet om egenandel i forbindelse med støtte og bistand, og i tillegg kompenserte Siva operatørene for det bortfallet i inntekter en slik endring medførte. Til sammen ble 38,5 millioner kroner utbetalt operatørene før påske. Høsten 2020 ble programmene ytterligere forsterket med til sammen 40 millioner kroner, som en del av en nasjonal krisepakke. Midlene hadde som formål å bidra til vekst og utvikling hos norske bedrifter i en krevende tid, og ble bevilget til fylkeskommunene som oppdragsgivere av programmene.   

Et godt redskap for næringsutvikling

Undersøkelser og evalueringer av fjoråret har også vist at aktørene i Siva-strukturen er fornøyde med programaktivitetenSiva kjører årlige undersøkelser på flere nivå, hvor blant annet bedriftene som får hjelp av aktørene i Siva-strukturen blir spurt om hvor fornøyde de er med næringshagene og inkubatorene

–  Kundetilfredsheten og addisjonaliteten (oppfatningen om at Siva har vært en utløsende faktor og tilført noe ekstrajourn.merk) var i utgangspunktet høy, og er økende i 2020, forteller Spjøtvoll

Les saken om 49 millioner til næringshager og inkubatorer

Hele 94 prosent av programoperatørene i Næringshageprogrammet sier at det er addisjonalt når vi ser på Sivas betydning. Tilsvarende på Inkubasjonsprogrammet er 97 prosent. Av næringshagene oppgir mer enn 30 prosent at de ikke ville vært i drift uten Siva, og hele 61 prosent mener det ville vært mindre omfang på virksomheten deres i fjor. 

 50 prosent av addisjonaliteten går på pengerDeretter er det gledelig å registrere at resterende 50 prosent går på kompetansetilførsel via Siva-ansatte, kurs vi har etablert eller bruk av det nasjonale nettverket og tilgang på kompetanse fra andre programoperatører og aktører. I tillegg anses det å være Siva-partner som et kvalitetsstempel som gir økt troverdighet. Dette gir oss motivasjon og er et svært godt grunnlag for å jobbe videre med ytterligere profesjonalisering og styrking av næringshagene og inkubatorene som utviklingsaktører for bedrifter rundt om i hele landet, avslutter Spjøtvoll.