Forfatter: Ragnhild Bjøru

Morrow Batteries og Siva går sammen for å bygge batterifabrikk i Arendal  

Morrow Batteries og Siva går sammen for å bygge batterifabrikk i Arendal  

Morrow Batteries og Siva, Selskapet for industrivekst, etablerer et felles eiendomsselskap for å sette opp bygget til Batterifabrikk 1 på Eyde Energipark i Arendal. Dette blir det første av fire byggetrinn. Tomten er ferdig opparbeidet og rammetillatelse er innvilget. Med Siva som eiendomsinvestor, satses det nå på byggestart så tidlig som september 2022. Siva går inn med 67 prosent av eiendomsinvestering på 480 millioner kroner. 

Publisert 17.08.2022

Bildet viser en illustrasjon av en fabrikkbygning
Illustrasjon: Veidekke Logistikkbygg AS

– Før sommeren la regjeringen frem veikart for grønt industriløft og Norges første batteristrategi. Der ga vi et tydelig løfte om at staten skal stille opp med kraftfulle virkemidler for å få fortgang i den grønne industrialiseringen. Samarbeidet om batterifabrikk i Arendal er et konkret eksempel på at vi setter handling bak ordene. Dette er en kjempedag for Agder og for hele Norge, sier næringsminister Jan Christian Vestre. 

Startskudd for batterikysten

Norges første batteristrategi ble lansert 29. juni 2022, og presenterte ti grep for hvordan Norge skal videreutvikle en sammenhengende og lønnsom batteriverdikjede. Siva er en sentral aktør i denne satsningen og vil være en viktig bidragsyter til å realisere ambisjonene i samarbeid med næringslivet. 

– Siva ønsker å bidra til å utløse lønnsom næringsutvikling gjennom investering for ny, grønn og fremtidsrettet industri. Dette byggeprosjektet svarer opp på en rekke viktige satsingsområdet for Norge, fra økt eksport til grønt industriløft og batteriproduksjon, sier konstituert administrerende direktør i Siva, Andreas Krüger Enge. 

Morrow spiller en sentral rolle i etableringen av et industrielt økosystem langs «batterikysten», og synergieffektene ved prosjektet er store på en rekke områder, fra industrialisering og arbeidsplasser til akselerasjon av det grønne skiftet regionalt og nasjonalt.  

– Dette er startskuddet for fabrikken som skal stå klar neste år. Det er også en milepæl for alle involverte aktører i Arendal og langs «batterikysten». Med Siva på laget har vi fått en fremoverlent eiendomsutvikler med lang erfaring i industriutbygging. Sammen kan vi realisere våre utviklingsplaner og ta en tydelig posisjon i det europeiske batterimarkedet, sier Håkon Tanem, fungerende administrerende direktør i Morrow.   

- Dette byggeprosjektet svarer opp på en rekke viktige satsingsområdet for Norge, fra økt eksport til grønt industriløft og batteriproduksjon

- Andreas Krüger Enge

Dugnadsånd gir konkurransekraft

Frem mot 2040 forventes et behov på 30-40 nye storskala batterifabrikker i Europa. Norsk batteriproduksjon ligger godt an til å lykkes, spesielt på grunn av vår kompetanse innen prosessindustri, tilgang til fornybar energi, og samarbeid med råvareleverandører.  

– Vi er et land med dugnadskultur og høy grad av tillit. Dette gir oss konkurransefortrinn internasjonalt. Det vi møter daglig er stor samarbeidsvilje på tvers av næringslivet, myndighetene og akademia for å bygge opp denne nye næringen, sier Tanem. 

Grønne arbeidsplasser

– Vi er godt i gang med produktutviklingen og forventer å levere de første battericellene for testing hos kunder i løpet av de kommende månedene. Formålet med Batterifabrikk 1 er å vise markedet og kundene at vi kan levere kvalitet i stor skala. Vi ser frem til byggestarten i september, slik at vi kan  utvide vår operasjon over de neste 15 månedene, sier Tanem. 

Batterifabrikk 1 i Eyde Energipark blir på totalt 19 000 kvadratmeter grunnflate, og med 8 000 kvadratmeter mesaninetasje.  

Fabrikken er den første av fire byggetrinn og vil kunne produsere mer enn 1 GWh battericeller årlig. Hele prosjektet er ventet å stå ferdig i 2028. Da vil gigafabrikken til Morrow i Arendal ha en årlig produksjonskapasitet på 43GWh. Det er estimert at prosjektet totalt sett vil skape om lag 2 500 nye arbeidsplasser over de neste seks årene. 

Lurer du på noe?

NORCE kjøper gassanlegg i Risavika – etablerer nasjonalt senter for gassfermentering og karbonforvaltning 

NORCE kjøper gassanlegg i Risavika – etablerer nasjonalt senter for gassfermentering og karbonforvaltning 

Nå skal det tidligere testsenteret for produksjon og bruk av naturgass bli et nasjonalt tyngdepunkt for oppskalering av industriell bioteknologi og gassfermentering.

Publisert 04.07.2022

Bildet viser et senterbygg som har lys i vinduene
Risavika gass senter. Foto: ©Sindre Ellingsen / Samfoto

NORCE kjøper anlegget av Siva, etter å ha leid av det statlige foretaket siden november 2016. Eiendommen ligger på den sørlige siden av Risavika, mot Brunnavika i Sola kommune.

I det nye anlegget skal det forskningsrådsfinansierte infrastrukturprosjektet Nasjonalt senter for bioprosess og fermentering (INFRA NBioC) etableres.

– Dette passer som hånd i hanske med regjeringens strategi for grønt industriløft. I Risavika skal vi drive teknologiutvikling innenfor områdene CO2 fangst, håndtering og viderebehandling av CO2, hydrogenproduksjon og utslippsreduksjoner, sier Hans Kleivdal, assisterende konserndirektør for Klima og miljø i NORCE.

INFRA NBioC blir sentralt for det meste av forskning og samarbeid med industripartnere i Risavika, og danner et viktig fundament for flere forskningsprosjekt i skaleringsfasen, i tillegg til flere industrielle piloter.

– I løpet av de to siste årene har samspill med både forskningspartnere og industripartnere gjort store fremskritt. Vi har etablert flere forskningssentre, deltar i store EU-prosjekter, satt i gang testproduksjon av CO2-basert fiskefôr med havbruksaktører og utviklet samarbeidslinjer til Mongstad og Equinor for CO2-basert flydrivstoff, forteller Kleivdal.

Beslutningen om kjøpet i Risavika sikrer nå flytting av forsknings- og utviklingsaktiviteten fra dagens laboratorier på Ullandhaug til Risavika, og ikke minst akselereres etableringen av INFRA NBioC.

–  Siva tilrettelegger for bærekraftig vekst og utvikling i industri og næringsliv i hele landet. Vi i Siva er glad for at NORCE ønsker å utvikle senteret i Risavika til en nasjonal infrastruktur, som vil spille en viktig rolle i det grønne skiftet, sier Lise Bartnes Aalberg, eiendomsdirektør i Siva SF.

Kontaktpersoner:

Hans Kleivdal, assisterende konserndirektør for Klima og miljø i NORCE
mobil: 98 64 03 51 - epost: hakl@norceresearch.no

Lise Bartnes Aalberg, eiendomsdirektør i Siva SF
mobil: 91 38 31 67 – epost: lise.bartnes.aalberg@siva.no

 

Fakta om Risavika

  • Anlegget i Risavika (opprinnelig Risavika Gas Centre) ble bygget og åpnet i 2008 som et testsenter for utvikling av ny teknologi for bærekraftig produksjon og bruk av naturgass.
  • NORCE har siden november 2016 leid anlegget av Siva.
  • Eiendommen ligger i Tananger på den sørlige siden av Risavika mot Brunnavika i Sola kommune.
  • Eiendommen ligger i et veletablert industri- og næringsområde i Risavika. Risavika er en betydelig forsyningsbase for petroleumsvirksomheten og har en stor havn som skal bygges ut og bli Norges største containerhavn. Bedrifter i området er blant annet A/S Norske Shell, Asco Norge, Schlumberger, Anlegg og Marine Service AS og Expro Norway.
  • Eiendommen består av tre bygningskropper hvorav den sørlige og vestlige bygningsmassen henger sammen. Den sørlige delen brukes i dag som forskningshall og den vestlige delen består av kontorer. Den nordlige frittliggende bygningen brukes også som forskningshall.

Stor interesse for Grønn plattform

Stor interesse for Grønn plattform

Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Siva mottok 210 skisser innen
fristen 4. mai.

Publisert 01.06.2022

Bildet viser en dame som sitter ved et bord.
Grønn plattform er en ny satsing som gir bedrifter og forskningsinstitutter midler til forsknings- og innovasjonsdrevet grønn omstilling.

– Det gleder meg å se den store interessen for å bidra til grønn omstilling i næringslivet! Vi skal mer enn halvere klimagassutslippene de neste åtte årene. For å lykkes er det viktig at næringslivet, forskningsinstitusjonene og katapultsentrene jobber sammen om å realisere store grønne prosjekter. Det er gjennom forskning og innovasjon vi skaper morgendagens bærekraftige samfunn, sier næringsminister Jan Christian Vestre.  

Grønn plattform skal bidra til forsknings- og innovasjonsdrevet grønn omstilling. De 210 skissene tyder på at man har nådd ut bredt både tematisk og næringsmessig innenfor en rekke verdikjeder med bedrifter, forskningsinstitutter og nasjonale katapultsentre i hele landet, inkludert Svalbard.

Samlet gir skissene et godt grunnlag for å få frem konkurransedyktige søknader til høsten som treffer Grønn plattforms målsetting om å akselerere grønn omstilling i næringslivet.

Veien videre

Hovedutlysningen er publisert. Søknadsfrist er 14. september med bevilgningsvedtak i desember slik at prosjektene kan starte fra januar 2023.

Kun søknader basert på en skisse kan søke på hovedutlysningen. Alle som har sendt inn en skisse vil få en tilbakemelding på skissen før sommerferien.

Oppfordrer til samarbeid

Tittel på skissene, navn på kontaktpersoner og tilhørende organisasjoner er offentlige. Se listen over mottatte skissesøknader. Vi oppfordrer bedrifter og forskningsorganisasjoner til å utvikle ideer og samarbeide på tvers av skissene.

Spørsmålsmøter for søkere

Vi arrangerer flere digitale møter der det er mulig å stille spørsmål om hovedutlysningen. Møtene foregår på Teams, og du må melde deg på i forkant.

Informasjon om spørsmålsmøtene og lenke til påmelding finner du på Grønn plattform-siden Veiledning, spørsmål og svar

Informasjonsvideo

Her finner du en informasjonsvideo om hovedutlysningen.

750 millioner kroner lyses ut til Grønn plattform

750 millioner kroner lyses ut til Grønn plattform

Grønn plattform-satsingen videreføres i 2022! Grønn plattform er en satsing som gir støtte til forsknings- og innovasjonsdrevet grønn omstilling i næringslivet. Regjeringen øremerker inntil 750 millioner til denne typen 3-årige grønne samarbeidsprosjekter.

Publisert 15.03.2022

Bildet viser en kvinne i sirkeltrapp med grønne planter
Med fellessatsingen Grønn plattform vil Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Siva utløse større prosjekter, som ikke dekkes av våre enkelte ordninger. Foto: Unsplash

Grønn plattform er en satsing som gir støtte til forsknings- og innovasjonsdrevet grønn omstilling i næringslivet. Regjeringen øremerker inntil 750 millioner til denne typen 3-årige grønne samarbeidsprosjekter.

– Det er gjennom forskning og innovasjon vi skaper morgendagens bærekraftige samfunn. Grønn plattform skal løse konkrete utfordringer, akselerere grønn omstilling i næringslivet og legge til rette for nye grønne verdikjeder, sier næringsminister Jan Christian Vestre.

Vi er ute etter samarbeidskonsortier som kan levere de beste prosjektene, fra forskning og teknologiutvikling, frem til ferdige løsninger.

Obligatorisk skisse – utlysningen er åpen

For å sende inn hovedsøknad, må man først sende inn obligatorisk skisse innen 4. mai 2022. Hovedsøknaden har frist i september 2022. Tildelinger skjer i desember 2022 slik at prosjektene kan starte tidlig i 2023.

Se utlysningene

Har du spørsmål om utlysningen? Her kan du se en videoveiledning og melde deg på møter for søkere 23. mars og 6. april.

Felles utlysning i virkemiddelapparatet

Med fellessatsingen Grønn plattform vil Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Siva utløse større prosjekter, som ikke dekkes av våre enkelte ordninger.

– Behovet for forskning og innovasjon har aldri vært større enn nå, og vi trenger kunnskapsbaserte løsninger for at vi skal lykkes med den grønne omstillingen. Derfor er det avgjørende at næringslivet og forskningsinstituttene samarbeider i den grønne, digitale omstillingen, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit.

– Samarbeid må til for å skape de nye grønne jobbene og for å nå målet om 50 prosent økning av eksport utenom olje og gass. Grønn plattform er en viktig plattform for dette. Vi inviterer nå bedrifter og forskningsmiljøer i hele landet til å søke om støtte til samarbeidsprosjekter som løser samfunnsutfordringer og bidrar til sysselsetting, verdiskaping og fremtidig eksport, sier administrerende direktør i Innovasjon Norge Håkon Haugli.

– Vi ser frem til gode prosjektsøknader som vil bruke kompetansen og testfasilitetene i katapult-sentrene for å skape mer grønn industriproduksjon i Norge, sier konstituert administrerende direktør i Siva Andreas Krüger Enge.

Les mer: Utlysningen i 2021 på ca. 1,1 mrd. kroner var fødselshjelper for 12 innovative og ambisiøse prosjekter

Ny samarbeidsavtale for Grønn vekst

Ny samarbeidsavtale for Grønn vekst

- Vi må utnytte og spille på hverandres spisskompetanse og spissferdigheter for å få best resultater. Nå skal vi omsette samarbeidsavtalen til handling og innsats for å nå viktige nasjonale målsetninger på klima og eksport, sier Andreas Enge, fungerende administrerende direktør i Siva.

Publisert 21.02.2022

Forskningsrådet, Innovasjon Norge, Enova, Siva og Gassnova har signert en avtale for å forsterke og videreutvikle samarbeid om Grønn vekst. Avtalen skal omfatte samarbeid om virkemidler, mobilisering, systemutvikling og digitalisering, og gir de fem partnerne en god overbygning og metodikk for sterkere og mer koordinert innsats og aktivitet når det kreves.

- Vi må få opp farten, og vi er særlig opptatt av at kreftene rettes mot å realisere mer bærekraftig industriproduksjon for å legge grunnlaget for mer eksport, sier Enge.

Omstillingen til et lavutslippssamfunn vil kreve rask omstillingstakt og gjennomgripende innovasjoner – også for å gi norsk næringsliv konkurransekraft i fremvoksende internasjonale markeder. Intensive innovasjonsløp forutsetter effektiv og treffsikker virkemiddelbruk fra forskning til marked. Derfor styrker vi i virkemiddelapparatet nå samarbeidet gjennom en ny og utvidet avtale. Avtalen er vårt verktøy for å organisere og utvikle samarbeidet i virkemiddelapparatet og for å skape merverdi gjennom helhet.

- Nå skal vi omsette samarbeidsavtalen til handling og innsats for å nå viktige nasjonale målsetninger på klima og eksport 

- Andreas Enge, fungerende administrerende direktør i Siva

Det er mange eksempler på at koordinert innsats fra virkemiddelapparatet får løsninger på krevende utfordringer raskere ut i markedet, for eksempel gjennom Pilot-E. Her har vi sett at gode konsortier med løsninger forankret i store samfunnsutfordringer, har bidratt til å levere raske resultater og ny verdiskaping, samt generere muligheter for flere aktører. Avtalen bygger derfor på Pilot-E modellen, og denne vil utvikles videre fremover.

Dersom norske bedrifter skal nå opp i de daglige verdensmesterskapene som de globale markedene representerer, må vi alle bli bedre. Også vi som representerer virkemiddelapparatet. Sammen må vi være næringslivets «Olympiatopp» og bruke virkemidlene våre for å bygge og utvikle landslag i verdensklasse.

For å berede grunnen for flere norske suksesshistorier, vil vi fremover også styrke arbeidet «i støtteapparatet» for å legge til rette for effektiv forvaltning, blant annet gjennom økt fokus på felles løsninger, forbedrede metoder og gi nye muligheter for å kunne samarbeide sømløst. Det vil gi administrative besparelser og et mer brukervennlig virkemiddelapparat.

 

160 millioner kroner til bærekraftig batteriproduksjon og nye komposittmaterialer basert på norsk skog

160 millioner kroner til bærekraftig batteriproduksjon og nye komposittmaterialer basert på norsk skog

– Det er gjennom forskning og innovasjon vi skaper morgendagens bærekraftige samfunn. Grønn plattform er et viktig tiltak for å sikre lønnsom grønn omstilling, og skal bidra til at vi blir dyktigere til å skalere opp og å få knyttet forskning til marked, sier næringsminister Jan Christian Vestre. 

Publisert 17.02.2022

Bildet viser en dame som sitter ved et bord.
Grønn plattform er en ny satsing som gir bedrifter og forskningsinstitutter midler til forsknings- og innovasjonsdrevet grønn omstilling.

Grønn plattform er en satsing som gir bedrifter og forskningsinstitutter midler til forsknings- og innovasjonsdrevet grønn omstilling. Vel 1 milliard kroner er allerede bevilget til 10 prosjekter gjennom Grønn plattform for 2021- 2023.  

Grønne omstillingsprosjekter

Nå bevilges ytterligere 160 millioner kroner til to prosjekter som var del av 2021-utlysningen: 

1) Norske Skog Saubrugs AS med SINTEF og en rekke andre bedrifter får til sammen 59 millioner kroner til et prosjekt der målet er å etablere grønn og sirkulær verdikjede med bruk av trefiber fra skogen for å erstatte dagens petroleumsbaserte råvarer. Prosjektet heter "Fra tre til biobaserte polymerprodukter - utvikle prosesskonsept og produkter for herde- og termoplast applikasjoner". Prosjektet vil brukenano-cellulose som bærekraftig råvareerstatning mot blant annet maling, lim og bygnings materialer og fremstilling av biokomposittmaterialer basert på resirkulert plast og trefiber til bruk i møbler, bygningsmaterialer og rør. 

– Det er svært positivt at norsk skog kan anvendes som høyverdig råstoff til å lage nye materialer verden etterspør. Vi tjener penger på å selge et videreforedlet produkt som gir verdiskaping i Norge, og samtidig bidrar vi til mer bærekraftig gjenvinning av plast og reduserer bruken av fossile råvarer, sier landbruks- og matminister Sandra Borch.

2) Industripartnerne Elkem, Vianode, Norsk Hydro, Corvus, Morrow, Freyr vil sammen med SINTEF og Institutt for energiteknikk, legge grunnlag for grønn omstilling gjennom norsk bærekraftig batteriproduksjon med reduserte utslipp i prosjektet "Sustainable Materials for the Battery Value Chain". Det skal jobbes med aktiviteter langs hele verdikjeden fra produksjon av aktive batterimaterialer, celleproduksjon, modellering av batteridegradering, sikkerhet og resirkulering.  Prosjektet får til sammen litt over 100 millioner kroner.

Tett samarbeid i virkemiddelapparatet

Grønn plattform er et samarbeid mellom Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Siva. Alle prosjektene er grundig vurdert, både av nasjonale og internasjonale fageksperter.  

Ytterligere 750 millioner kroner skal lyses ut i løpet av våren 2022 til nye 3-årige prosjekter.  

– Med Grønn plattform stimulerer virkemiddelapparatet til flere verdiskapende lavutslippsnæringer, arbeidsplasser og eksportmuligheter. Det setter norske bedrifter og forskningsmiljøer i bedre posisjon for å nå opp i EUs forsknings- og innovasjonsprogram Horisont Europa, sier næringsminister Jan Christian Vestre. 

 

Kontakter:
Siva: Preben Sandborg Røe, kommunikasjonsdirektør, tlf 90 12 57 73
Innovasjon Norge: Anders Vinnogg, seniorrådgiver kommunikasjon, tlf 93 669 204
Forskningsrådet: Vivill Vinsrygg, kommunikasjonsleder for Næringsutvikling og nyskaping, tlf 95 700 450

Nordveggen tas opp i Sivas næringshageprogram

Nordveggen tas opp i Sivas næringshageprogram

Utviklingsselskapet Nordveggen i Åndalsnes blir operatør i Siva sitt næringshageprogram. Opptaket skjer etter et grundig forprosjekt gjennomført av Siva sammen med Nordveggen AS, Møre og Romsdal fylkeskommune, lokalt næringsliv og næringsforeningene i Rauma og Vestnes kommuner.  

Publisert 11.02.2022

Bildet viser Ida Alice Høyland, Solveig Brøste Sletta og Ane Marte Almås Hammerø i Nordveggen utviklingsselskap
Ildsjeler fra Nordveggen Utviklingsselskap. Bildet er tatt ved en tidligere anledning. Solveig Brøste Sletta til høyre.

Lokal forankring 

– Det har vært stort engasjement og sterk forankring i lokalt næringsliv. Det vises blant annet gjennom 30 signerte intensjonsavtaler fra bedrifter i regionen allerede ved oppstart. Nordveggen leverte en solid søknad, og har vist at det er stort potensial for målbedrifter med vekstmuligheter i regionen, sier Kristin Eriksen, direktør Innovasjon i Siva.   

Hun mener Nordveggen allerede har flere forretningsområder som umiddelbart vil kunne gi gode synergier til Sivas næringshageprogram. Blant annet er de inkubatornode for Protomore Kunnskapspark, og de samarbeider med innovasjonsselskapet ÅKP gjennom drift av visualiserings- og sensorlab på vegne av katapult-senteret Digicat. Nordveggen har også et samarbeid med kunnskapsparken Skåppå om næringsarbeid i Lesja kommune i Innlandet fylke. 

Regional konkurranse
Forprosjektet ble igangsatt etter at Møre og Romsdal fylkeskommune i fjor høst utlyste en regional konkurranse for mulig opptak av en ny operatør i Siva sitt næringshage- eller inkubasjonsprogram. Det er første gang et slikt forprosjekt har blitt realisert på denne måten. Resultatet ble en positiv anbefaling fra Siva, og opptak av Nordveggen som operatør i det nasjonale næringshageprogrammet. Selskapet vil få et årlig tilskudd på 1,8 millioner kroner. 

Daglig leder i Nordveggen AS, Solveig Brøste Sletta, sier de vil bruke næringshageprogrammet til å løfte enkeltbedrifter.

– Vi skal være tett på bedriftene og ta tak i utfordringene og utviklingspotensialet til den enkelte. Dette er et arbeid vi ikke har hatt ressurser til tidligere. Nå får vi muligheten. 

– Det har vært stort engasjement og sterk forankring i lokalt næringsliv. Det vises blant annet gjennom 30 signerte intensjonsavtaler fra bedrifter i regionen allerede ved oppstart.

- Kristin Eriksen, direktør for Innovasjon i Siva

Et styrket selskap
Nordveggen er lokalisert i Utrøna innovasjonssenter, hvor de også har vertskapsrollen på vegne av Siva Åndalsnes Eiendom. For øyeblikket har selskapet seks ansatte og en årlig omsetning på rundt 7,5 millioner kroner. Hovedfokuset har de siste årene vært internasjonalisering, grønn vekst og teknologiutvikling. De bistår allerede i dag med bedriftsrådgivning og innovasjonsprosesser i Rauma kommune. Utrøna og Nordveggen er et robust miljø for næringsutvikling lokalt, og har nær tilknytning til de andre miljøene i innovasjonsøkosystemet på fylkesnivå. I forbindelse med opptaket til næringshageprogrammet utvides det geografiske nedslagsfeltet, slik at bedrifter i Vestnes og Rauma får bistand til omstilling og vekst. 

Allsidig næringsliv
De to kommunene har et allsidig næringsliv innenfor vareproduserende industri, teknologibedrifter, reiseliv, logistikk og transport, samt bygg- og anlegg. Gjennom en markedskartlegging har Nordveggen allerede avdekket reelle behov hos næringslivet, og gjennom forprosjektet har de identifisert et tjenestetilbud de ønsker å videreutvikle. Målbedriftene skal tilbys ulike utviklingspakker, og Nordveggen skal bistå med hjelp og støtte til prosjekter for innovasjon og kompetanseutvikling, legge til rette for samarbeid og nettverksbygging på tvers av bransjer, samt kobling til FoU- og kunnskapsmiljø.  

Styreleder i Nordveggen, Marcus Brevik, mener opptaket i næringshageprogrammet er en gladnyhet for næringslivet i regionen. 

– Dette gir Nordveggen enda et verktøy til å utvikle seg til et robust selskap som kan bidra til å utvikle bedriftene, sier Brevik.  

Fakta

Næringshageprogrammet gir Nordveggen mulighet til å jobbe med utviklingsprosjekter hos enkeltbedrifter over tid. Ved oppstart har selskapet avtaler med 30 målbedrifter, og har som mål å rekruttere ytterligere ti i løpet av 2022.  

Samarbeid:

  • ProtoMore Kunnskapspark AS  
    • Nordveggen har siden 2018 vært inkubatornode. 
    • Markedsfører, rekrutterer og følger opp inkubatorbedrifter lokalisert i Rauma. 
    • ProtoMore har 5 prosent eierskap i Nordveggen og sitter i styret. 
  • ÅKP AS 
    • Node for Digicat 
    • Samarbeidsavtale om drift av visualiseringslab og prosesser i Utrøna Innovasjonssenter siden 2019. 
    • ÅKP har vært medeier i Nordveggen siden 2016 (5 prosent). 
  • Skåppå AS  
    • Samarbeider om utvikling av bedrifter i Lesja.
  • Sintef Manufacturing AS  
    • Eier 5 prosent og sitter i styret.
  • Siva Åndalsnes Eiendom AS 
    • Nordveggen er leietaker og har vertskapsrolle i Utrøna Innovasjonssenter. 

Julehilsen fra Siva

Julehilsen fra Siva

Vi legger straks bak oss enda et krevende år for næringslivet, et år preget av pandemi og usikkerhet. Alle bransjer og bedrifter har på en eller annen måte blitt berørt, og foreløpig kjenner vi ikke de fulle konsekvensene av covid-19.  

Publisert 21.12.2021

For mange vil det bli tøffe tak fremover, men vi må også tillate oss å huske at mye av den endringen som nå skjer, kan ha positive sider. 

I skyggen av pandemien har industriaktører, etablerte bedrifter og gründere sett muligheter, vært tilpasningsdyktige og nysgjerrige. Gode idéer og nye konsepter har sprunget frem, og noen har til og med kommet som en direkte følge av situasjonen verden har stått i.  

Kanskje har evnen og viljen til omstilling aldri vært større. I Siva velger vi derfor å være positive til hva det nye året vil bringe. Vårt samfunnsoppdrag er å legge til rette for ny industri, nye arbeidsplasser og levedyktige lokalsamfunn over hele Norge. 

Med bare 50 ansatte forvalter Siva samspillsvirkemidler og en nasjonal struktur med Siva-partnere. Gjennom styrerom, eierskap, og inkubasjons- og næringshageprogrammene bidrar vi aktiv til over 70 innovasjonsselskaper med over 650 medarbeidere. Rekordmange bedrifter mottok bistand gjennom våre programmer i 2020, og i 2021 vil vi overgå disse tallene. Det viser at næringshagene og inkubatorene i Siva-strukturen er effektive virkemidler.  

Fem katapult-sentre gir bedrifter i hele landet tilgang til 800 industrieksperter, og testfasiliteter til en verdi av nærmere to milliarder kroner. På eiendomssiden jobber vi med spennende prosjekter som vil bidra til mer industriproduksjon og verdiskaping. I alt drar over 9000 bedrifter over hele landet nytte av Siva og våre dyktige partnere.  

Sammen med våre partnere har vi allerede vist at vi klarer å levere godt under krevende omstendigheter, og vi har vist evne til å hjelpe og spille på lag med næringslivet.  

I dette ligger det enorm motivasjon for alle oss som hver dag jobber for å oppfylle vårt samfunnsoppdrag, til det beste for næringslivet i Norge. 

For å avslutte der vi startet; nok et krevende år er lagt bak oss, men med endringer kommer også muligheter. Vi er et lite land, men med unike forutsetninger. Det samme kan man på mange måter si om Siva. Vi er en liten aktør målt i bevilgede midler, men med et stort fotavtrykk i hele landet, og med effektive virkemidler. I 2022 skal vi fortsette det gode arbeidet, videreutvikle oss og jobbe enda mer for grønn omstilling, digitalisering og eksport. Vi gleder oss rett og slett til å fortsette jobben med å styrke og bygge norsk næringsliv neste år! 

På vegne av oss i Siva ønsker jeg alle en riktig god jul og et godt nytt år! 

- Andreas Krüger Enge, kst. administrerende direktør i Siva

Klyngeprogrammet tar opp nye medlemmer fra hele landet

Klyngeprogrammet tar opp nye medlemmer fra hele landet

To nye miljøer blir Arena-klynger, og fire klynger får status som Arena Pro. I tillegg får fire prosjekter støtte til modne klynger, mens to miljøer blir piloter i en ny ordning der mindre nettverk med kortere fartstid knyttes opp mot etablerte klynger.

Publisert 15.11.2021

To nye miljøer blir Arena-klynger, og fire klynger får status som Arena Pro. I tillegg får fire prosjekter støtte til modne klynger, mens to miljøer blir piloter i en ny ordning der mindre nettverk med kortere fartstid knyttes opp mot etablerte klynger. Foto Tom Hansen, Innovasjon Norge
To nye miljøer blir Arena-klynger, og fire klynger får status som Arena Pro. I tillegg får fire prosjekter støtte til modne klynger, mens to miljøer blir piloter i en ny ordning der mindre nettverk med kortere fartstid knyttes opp mot etablerte klynger. Foto Tom Hansen, Innovasjon Norge

- Dette er en viktig del av regjeringens næringspolitikk for å skape lønnsomme og attraktive jobber i hele landet. Klyngene har stor betydning for bedriftene som deltar og for lokalsamfunnene. Når bedrifter samarbeider på denne måten kan de lettere drive felles forskning og utvikling, og dele kunnskap og kompetanse. Klyngene er gode verktøy for å styrke omstillingsevnen i norsk næringsliv, sier næringsminister Jan Christian Vestre.

- Dette er klynger i framtidsrettede næringer som fornybar energi og havbruk, som vil bidra til vekst, utvikling og nye arbeidsplasser i hele landet. I år vil også mindre nettverk innen havbruk på Helgeland og helse på Innlandet få tilgang til kompetansen som ligger i eksisterende klynger. Dette er en ny måte å jobbe på og det blir spennende å følge med på resultatene, sier kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Gram.

Fire nye klynger på Arena Pro-nivå

Arena Pro er nivået for viderekomne klynger. I alt 14 klynger søkte, men bare fire slapp gjennom nåløyet:

Norwegian Offshore Wind Cluster: Klyngen har utspring fra olje- og gassmiljøet på Vestlandet, og består av 312 medlemmer fra hele landet. Målet er å etablere verdensledende leverandørkjeder og å styrke norsk leverandørindustri innen bunnfast havvind. Havvind er sentralt for omstilling og har potensial for ny eksport.

Ocean Hyway Cluster med base i Florø involverer hele verdikjeden for hydrogenbaserte løsninger for maritim næring. Klyngen har 95 medlemmer. De ønsker at Norge skal bli ledende på maritim hydrogen ved å bygge fundamentet for et nytt industrielt løft. Det er gjennomført mange forprosjekter og utviklingsprosjekter som skal videreføres.

Stiim Aqua Cluster er et innovasjonsøkosystem for virksomheter innen havbruk. Hovedtyngden er på Sør-Vestlandet, med teknologibedrifter, oppdrettere, havbruksrelaterte virksomheter, gründere, kapitalmiljøer og kunnskapsmiljøer.

Norwegian Energy Solutions i Stavanger har utgangspunkt i at selskaper fra olje- og gassektoren så behovet for fornybare energiløsninger, og at klyngen skal skape omstilling. Klyngen har mer enn 100 medlemmer og favner gründerbedrifter, leverandørbedrifter, forsknings- og utviklingsmiljøer og globale energiselskaper.

Klyngene er gode verktøy for å styrke omstillingsevnen i norsk næringsliv, sier næringsminister Jan Christian Vestre.

To nye Arena-klynger

Elleve ulike miljøer søkte om status som Arena, og to av disse går inn i programmet fra nyttår:

Circular Wave består av nettverk på begge sider av Oslofjorden, som jobber med å utvikle sirkulære verdikjeder basert på avfall som metaller, glass, batterier, plast og organisk avfall.

Energi i Nord fra Nordland, Troms og Finnmark har på kort tid greid å samle aktører med tilknytning til energi fra Helgeland til Varanger. Målet er å gjøre Arktis til et attraktivt utviklingsområde for energi.

Programmet støtter modne klynger

Klyngeprogrammet Norwegian Innovation Clusters setter i gang et delprogram for modne klynger, for å utnytte kompetansen og infrastrukturen klyngene har utviklet over tid. Målet er å gi dem mulighet til å gjennomføre større industrielle løft som bidrar til omstilling og utvikling av næringslivet.
De klyngene som går inn i denne ordningen er Eyde-klyngen på Agder, NCE Media i Bergen, Oslo Cancer Cluster og Norway Health Tech i Oslo.

Ønsker Hub-noder velkommen

Klyngeprogrammet tar nå opp nettverk som ønsker å koble seg opp til etablerte klynger. Gjennom denne ordningen får mindre nettverk tilgang til infrastruktur, nettverk og kompetanse som allerede finne hos en klynge. De to første Hub-nodene er Havbruksnettverk Helgeland i Nordland og NH2 Helse i Innlandet.

Om Klyngeprogrammet Norwegian Innovation Clusters:

Nærings- og fiskeridepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet finansierer programmet, mens Innovasjon Norge, i samarbeid med Norges forskningsråd og Siva, er ansvarlig for å drive det. For 2021 finansieres klyngeprosjektene med 192 millioner kroner.

Det er i alt 44 klynger med i programmet Norwegian Innovation Clusters.

For mere informasjon:

Siva: Preben Sandborg Røe, preben.sandborg.roe@siva.no, telefon 90 12 57 73
Innovasjon Norge: Kjetil Svorkmo Bergmann, kjber@innovasjonnorge.no, telefon 90 82 09 18
Forskningsrådet: Vivill Vinsrygg, vv@forskningsradet.no, telefon 95 70 04 50

Siva selger seg ut av Fakkelgården

Siva selger seg ut av Fakkelgården

Siva har solgt sine aksjer i Siva Fakkelgården AS på Lillehammer. Tema Næringsbygg AS er ny eier. Overtagelse er 1. oktober 2021.

Publisert 01.10.2021

Siva Fakkelgården. Foto Siva/Åge Hojem
Siva Fakkelgården. Foto Siva/Åge Hojem

Fakkelgården er et signalbygg fra OL på Lillehammer i 1994. Eiendommen ligger på Storhove, cirka 6 kilometer nord for Lillehammer sentrum, i tilknytting til Høgskolen i Lillehammer. Siva kom inn som deleier i 1998, og ble ti år senere eneeier av eiendommen. Med et langsiktig perspektiv har Siva investert betydelige midler for å tilrettelegge for den attraktive kunnskapsparken eiendommen er i dag.

Gjennom årene er Fakkelgården utviklet til å bli et næringsbygg, med virksomheter i ulike bransjer som leietagere. Bygget er i underkant av 15 000 kvadratmeter, med brutto årlige leieinntekter på 15,2 millioner kroner.  Skåppå AS, tidligere Lillehammer Kunnskapspark AS, var lokalisert i bygget i perioden 1999 – 2015.  

Fakkelgården huser i dag flere viktige teknologiselskaper og arbeidsplasser i innlandsregionen, blant annet gjennom Dialecta, IKOMM og Eidsiva. Fylkesarkivet Innlandet er største leietager og betjener i dag storfylket etter fylkessammenslåing mellom Hedmark og Oppland.

Bildet viser et portrett av Lise Bartnes Aalberg som er eiendomsdirektør i Siva
Lise Bartnes Aalberg, eiendomsdirektør i Siva

 

– Siva investerer i bygg basert på vårt formål om å utløse og legge til rette for lønnsom næringsutvikling i hele Norge. I dag er Fakkelgården så godt som fullt utleid og ferdig utviklet, og for Siva er dette riktig tidspunkt å realisere et salg, sier eiendomsdirektør Lise Bartnes Aalberg i Siva. 

 

For mer informasjon: 

Lise Bartnes Aalberg, direktør eiendom, Siva SF, telefon 91 38 31 67 

Preben Sandborg Røe, kommunikasjonsdirektør, Siva SF, telefon 90 12 57 73 

 

1 milliard kroner til elleve store grønne omstillingsprosjekter

1 milliard kroner til elleve store grønne omstillingsprosjekter

11 ambisiøse prosjekter over hele landet får mellom 50-120 millioner kroner hver til å utvikle blant annet avfallsfrie byggeplasser, helhetlig grønn verdikjede for oppdrett til havs, økt ombruk av tre og teknologier for tilrettelegger for permanent CO2 lagring.

Publisert 07.09.2021

Bildet viser en dame som sitter ved et bord.
Grønn plattform er en ny satsing som gir bedrifter og forskningsinstitutter midler til forsknings- og innovasjonsdrevet grønn omstilling.

Nye grønne arbeidsplasser

Blant annet får Aker Solutions med partnere til sammen 111 millioner kroner for å utvikle teknologier, prosesser og tjenester som tilrettelegger for permanent CO2-lagring på den norske kontinentalsokkelen. Prosjektet skal bygges, i storskala (> 100 Mtonn/år) innen 2030 og er nødvendig for å sikre kostnadseffektiv drift.

Kongsberg-klyngen med partnere får 52 millioner til et prosjekt der ambisjonen er å sikre at Norge tar en posisjon i den globale batteriverdikjeden, samt utvikle ny produksjonskompetanse, nye digitale systemer og ny produksjonsteknologi som har positive ringvirkninger for hele verdikjeden i et livssyklusperspektiv.

Også Scatec med samarbeidspartnere får 79 millioner kroner til et prosjekt der ambisjonen er å utvikle verdens første hybride sol- og vannkraftverk basert på flytende solkraftteknologi med integrert batterisystem.

Næringsminister Iselin Nybø. Foto: NFD

 

– Jeg er veldig glad for at vi nå har delt ut 1 milliard kroner fra Grønn plattform. Her har privat næringsliv, forskningsaktører og andre gått sammen for å realisere store og ambisiøse omstillingsprosjekter, fra helt grunnleggende forskning, til løsninger som er klare for markedet, sier næringsminister Iselin Nybø.

– Vi opprettet Grønn plattform fordi vi ønsket å få fart på den grønne omstillingen på veien ut av koronapandemien. Disse tildelingene øker utviklingstakten og legger grunnlaget for et mer bærekraftig og konkurransedyktig næringsliv i fremtiden, sier Nybø.

 

Ny satsing i tråd med EUs Green Deal

Grønn plattform er en ny satsing som gir bedrifter og forskningsinstitutter midler til forsknings- og innovasjonsdrevet grønn omstilling. Ordningen er et samarbeid mellom Forskningsrådet, Innovasjon Norge, Siva og Enova.

1,1 milliard kroner er satt av til Grønn plattform i perioden 2021- 2023. Innretningen er i tråd med EUs Green Deal og vil gjøre norske bedrifter og forskningsinstitusjoner bedre rustet i møte med de mulighetene som åpner seg opp i EUs forsknings- og innovasjonsprogram Horisont Europa.

Konkurransen om Grønn plattform-milliarden har vært tøff. 44 prosjektsøknader ble sendt inn der det til sammen ble søkt om 4,2 milliarder kroner. Prosjektene er grundig vurdert, både av nasjonale og internasjonale fageksperter. Ytterligere 125 millioner kroner vil bevilges til prosjekter i løpet av høsten.

- Grønn plattform bidrar til det ved å knytte forskning og innovasjon tettere til norsk industriproduksjon, og til etablering av flere grønne arbeidsplasser. 

- Andreas Krüger Enge, konstituert administrerende direktør i Siva

Tett samarbeid i virkemiddelapparatet

Grønn plattform ble lansert i regjeringens tredje tiltakspakke med økonomiske tiltak som følge av koronapandemien i mai 2020.

- Vi må bli dyktigere til å skalere opp og få industrialisert teknologien og kompetansen som kommer ut av forskningsmidlene. Grønn plattform bidrar til det ved å knytte forskning og innovasjon tettere til norsk industriproduksjon, og til etablering av flere grønne arbeidsplasser, sier konstituert administrerende direktør Andreas Krüger Enge i Siva.

– Det er gjennom forskning vi skaper morgendagens bærekraftige samfunn. Vi har fryktelig dårlig tid, og forutsetningen for å lykkes er økte investeringer i forskning og innovasjon. Norge trenger et taktskifte i investeringene til forskning og innovasjon, både på kort og lang sikt. Vi har derfor tatt initiativ for å få på plass et stort forskning- og innovasjonsbasert omstillingsforlik for å få nødvendig retning og kraft, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit.

– Fremtidens næringsliv må være grønt. Innovasjon og næringsutvikling er en forutsetning både for å nå klimamålene og for at vi også fremover skal ha konkurransedyktige bedrifter og arbeidsplasser i hele landet. Gjennom Grønn plattform bidrar vi til noen imponerende prosjekter, som bygger på Norges svært gode forutsetninger for å bidra til løsninger i det grønne skiftet både her hjemme og internasjonalt. Det er en styrke for prosjektene at de utløses gjennom målrettet samarbeid mellom forsking og næringsliv. I tillegg ser vi den mobiliserende effekten av en målrettet og stor satsning, der det offentlige virkemiddelapparatet arbeider tett sammen, sier administrerende direktør Håkon Haugli i Innovasjon Norge.

Aktørene i konsortiene er basert på partnere registrert i søknadsskjemaet i hovedprosjektet.

Prosjekter som får støtte: 

Lavutslippsverdikjede for havbruk til havs

Tildelt inntil beløp: 93 millioner kroner

Utvikler en helhetlig grønn verdikjede for oppdrett til havs. Dette inkluderer elektrifisering av havbruksinstallasjoner og fartøy som betjener disse, utvikle autonome overvåknings- og beslutningssystemer, samt utvikle et nytt flytefôr og tilhørende oppsamlingsteknologi.

Deltakere i samarbeidsprosjektet: Blue Planet AS, Salmar Ocean AS, Skretting AS, Grieg Seafood ASA, Moreld Aqua AS, UiS, Fishglobe AS, Hauge Aqua Solutions AS, Simula Metropolitan Center For Digital Engineering AS, NTNU, UiB, NMBU, Veterinærinstituttet, Havforskningsinstituttet.

Avfallsfrie byggeplasser

Tildelt inntil beløp: 66,5 millioner kroner

Prosjektet tar sikte på å utvikle og pilotere en metode for avfallsfrie byggeplasser ved hjelp av eksakte digitale modeller av alle relevante bygningsdeler og nøyaktig produksjonsstyring.

Deltakere i samarbeidsprosjektet: Ferd Eiendom AS, Glava AS, ByggMa ASA, Bergene Holm AS, Pipelife Norge AS, NCC Norge AS, Bjørn Bygg AS, Veidekke ASA, Lindab AS, Gausdal Landhandleri AS, Badigital AS, WK Entreprenør AS, NTI AS, APX System AS, 14 Technology AS, 24Seven Office Norway AS, Codeit AS, Mad AS, CHR Vestrheim AS, SINTEF.

Havnett – Ocean Grid

Tildelt inntil beløp: 82,7 millioner kroner

Equinor Energy AS leder et prosjekt for å utvikle et koblingssystem for havvind som kan håndtere høyere spenning enn dagens løsninger, som muliggjør lønnsom utbygging av havvind på norsk sokkel, både bunnfast og flytende.

Deltakere i samarbeidsprosjektet: Equinor Energy AS, Fred.Olsen Renewables AS, Hafslund Eco AS, ABB Power grids Norway, ABB Holding AS, Agder Energi, Aker Solutions, Aker Offshore Wind operating company AS, Benestad Solutions, DWO AS, Nexans Norway AS, Sintef Energi & Ocean, UiO, NTNU, Aibel AS, DNV GL AS, DNV Consulting Norge

Zero Kyst

Tildelt inntil beløp: 120,1 millioner kroner

Har ambisjon om å utvikle og demonstrere nullutslipps fiskefartøy med tilhørende infrastruktur. Prosjektet omfatter ett nybygd nullutslippsfartøy, ti ombygde fartøy, tjenester for ombygging og vedlikehold av fartøy, samt en helhetlig løsning for fleksibel og kostnadseffektiv forsyning av elektrisitet og grønt hydrogen som drivstoff.

Deltakere i samarbeidsprosjektet: Selfa Arctic AS, Hymatech AS, Øra AS, Ballstad slip AS, Plug AS, Lofotkraft Muligheter, Siemens Energy AS, Sintef Energi & Ocean & Helgeland, Renergy - Renewable Energy Cluster, NTNU, Flakstad kommune, H2 Marine, m.fl.

AlgOpti

Tildelt inntil beløp: 93,3 millioner kroner

Ny og bærekraftig næringskjede for laks basert på produksjon av mikroalgebiomasse produsert av avfall (CO2, NOx, varme og vann) ved ferrosilisiumanlegget Finnfjord AS. Konvensjonelt fôr har et CO2-fotavtrykk på 2-2,5 kg CO2/kg laks, mens dette fôret blir CO2-nøytralt.

Deltakere i samarbeidsprosjektet: Finnfjord AS, Nofima AS, Ewos Innovation, Flakstadvåg Laks AS

Carbon Links

Tildelt inntil beløp: 111 millioner kroner

Prosjektet består av å utvikle teknologier, prosesser og tjenester som tilrettelegger for storskala, permanent og kostandseffektiv CO2-lagring på kontinentalsokkelen, i storskala (> 100 Mtonn/år) innen 2030 og kostnadseffektiv (70% kostnadsreduksjon).

Deltakere i samarbeidsprosjektet: Aker Solutions AS, Sintef Energi & Ocean, Lundin Energy Norway AS, Equinor ASA, Total Norge AS, Cognite AS, Aize AS, Wintershall Dea Norge AS, Wärtsilä Norway, Vår Energi AS, AGR Energy Services AS, Sustainable Energy AS, OpenGoSim

Norwegian Battery Packing Network

Tildelt inntil beløp: 52 millioner kroner

Ambisjonen er å sikre at Norge tar en posisjon i den globale batteriverdikjeden, samt utvikle ny produksjonskompetanse, nye digitale systemer og ny produksjonsteknologi som har positive ringvirkninger for hele verdikjeden i et livssyklusperspektiv.

Deltakere i samarbeidsprosjektet: Zem AS, Nordic Batteries AS, Intek Engineering, Siemens AS, Institutt For Energiteknikk, Tronrud Engineering, USN, IFE, Manufacturing Technology Norwegian Catapult AS, Beyonder, Brødrene Aa AS, Moen Marin AS, Kongsberg Terotech AS, Freyr, Kongsberg, SINTEF Manufacturing

SirkTRE

Tildelt inntil beløp: 105,7 millioner kroner

Prosjektet "SirkTRE" har som ambisjon å firedoble gjenbruket av tre de neste ti årene ved å etablere en helsirkulær verdikjede for tre, hvor avtfall skal minimeres og tre skal ombrukes i byggenæringen. Konkrete ombruksløsninger vises i byggeprosjekter hvor lokale verdikjeder etableres og ny digital teknologi tas i bruk.

Deltakere i samarbeidsprosjektet: Omtre AS, Ringalm, Forestia, Hunton Isolasjon, Bolig Partner, Landheim, Ragn Sells, Sirkulær Ressurssentral AS, Standard Norge, Looping, Norsk Massivtre, Haugen Zohar arkitekter, Ola Roland; Viken skog SA, Grape architects AS, Fragment AS, Statsbygg, Glommen Mjøsen Skog AS, NIBIO, LY hytta AS, Norsk treteknisk institutt, Forestia AS, NTNU, NMBU, Norw Wood Cluster, Store norske boliger AS, Aasneslands limtre AS, Looping AS, Høgskolen i Innlandet Future manufacturing AS og Ålesund kunnskapspark

AluGreen

Tildelt inntil beløp: 76,9 millioner kroner

Prosjektet skal verifisere effektene av økt innhold av skrap-aluminium i materialer, prosesser, anvendelser og design, for å kunne utvikle nye løsninger med skrap-aluminium i store infrastrukturprosjekter (broer og brofundamenter), undersjøiske kabler og elektrifisert transport. Innsamlingsprosesser, raffinering og løsninger for sammenføyning blir også utviklet i prosjektet.

Deltakere i samarbeidsprosjektet: Norsk Hydro AS, Oshaug Metall, Christie & Opsahl, Overhalla Betongbygg, Norcable, Corvus, Ocean Sun, Kodyna, Leirvik, Nexans, Benteler Automotive raufoss, Metallco Aluminium, Prodtex, DR Techn Olav Olsen AS, Manufacturing Technology Norwegian Catapult AS, NTNU, SINTEF, Corvus Energy AS, Nordic Office Of Architecture AS, Statnett

Scatec

Tildelt inntil beløp: 79 millioner kroner.

Scatec vil utvikle verdens første hybride sol- og vannkraftverk basert på flytende solkraftteknologi med integrert batterisystem, og nye digitale verktøy for optimal planlegging, dimensjonering, design og drift.

Deltakere i samarbeidsprosjektet: Scatec, Prediktor, Ocean sun, IFE, Sintef Energi

Econnect Energy

Tildelt inntil beløp: 89,1 millioner kroner

Prosjekt som tar sikte på å utvikle en verdikjede for bunkringsanlegg for ammoniakk til maritim sektor. Pilotanlegget for bunkring av ammoniakk er planlagt lokalisert ved Fjord Base i Florø.

Deltakere i samarbeidsprosjektet: Econnect, Amon Maritime, Yara International, Hyex Safety AS, Fjord Base, Global Ocean Technology, Sintef Energi.

 

 

Tildelinger - temaområder: 

Om Grønn plattform

  • I regjeringens tiltakspakke for grønn omstilling ble det satt av 1,125 milliard kroner fordelt over tre år til en ny Grønn plattform.
  • Bevilgningen for 2021 er 458 millioner kroner. De to neste årene er det satt av 333 milliarder kroner.
  • Målet med Grønn plattform er å legge til rette for grønn vekst og et bærekraftig næringsliv.
  • Alle grønne prosjekter innen forskning- og innovasjon, fra helt grunnleggende forskning og frem til løsninger som skal presenteres for markedet, kunne søke om støtte.
  • Forskningsrådet, Innovasjon Norge, Siva og Enova samarbeider om ordningen, og har valgt ut de beste prosjektene fra næringslivet og forskningsinstituttene som får støtte.
  • En hovedutlysning vil finne sted før sommeren 2021. Det er ikke nødvendig å ha fått støtte til forprosjekt for å søke.  I hovedutlysningen vil det være mulig å få støtte på mellom 50 og 150 millioner kroner.

Fremtidsrettet industriutvikling på Drag

Fremtidsrettet industriutvikling på Drag

Fabrikken som Siva har bygget for The Quartz Corporation (TQC) på Drag i Nordland ble ferdigstilt i 2020. Det sikrer 15-20 nye arbeidsplasser og var helt avgjørende for fortsatt verdiskaping i Norge.

Publisert 14.07.2021

Drag - TQC fra lufta
Foto TQC

TQC er en joint venture mellom franske Imerys og Norsk Mineral, og har dermed sterk norsk forankring. Selskapet har gruvevirksomhet i Spruce Pine, North Carolina, USA. De er en av verdens største leverandører av ren kvarts, med en omsetning i 2019 på cirka 400 millioner kroner, og cirka 250 ansatte hvorav 107 i Norge.

Økende etterspørsel

TQC har gjennom flere år satset betydelige ressurser på videreutvikling av eksisterende produksjonsanlegg på Drag. Etter første foredlingsprosess i USA, sendes den bearbeidede sanden til Nordland hvor den blir videreforedlet gjennom syrevask og varmeprosess. Den rene kvartsen sendes deretter til markeder over hele verden hvor sanden smeltes til glassprodukter, som igjen blir brukt av ulike produsenter til blant annet halvledere, fiberoptiske kabler (5G), solcellepaneler, linser og lamper.

På grunn av store og raske teknologiske endringer, er det i det globale markedet sterkt økende etterspørsel etter kvarts med betydelig høyere renhet enn det som leveres i dag.

Ny teknologi

I samarbeid med et forskningsmiljø i Tyskland har TQC utviklet en ny teknologi for produksjon av neste generasjons ultraren kvarts. Produksjonsprosessen er testet i et pilotanlegg. Etter vellykkede fullskala tester i Tyskland ble det besluttet å igangsette produksjon for posisjonering og betydelig vekst i markedet, spesielt i forhold til bruk i optisk fiber og halvlederindustrien.

TQC vurderte to mulige lokasjoner for etablering av sitt nye produksjonsanlegg; Tyskland eller utvidelse av anlegget på Drag i Nordland. I 2019 falt valget på sistnevnte, fordi det ble vurdert som den mest attraktive lokasjonen hvor de har rimelig kraft, støtte fra Enova, infrastruktur og organisasjon, kompetansearbeidsplasser, minimale forstyrrelser for drift og et godt samarbeid med lokalsamfunnet.

Siva i avgjørende rolle

Siva var helt avgjørende for TQC sin etablering i Norge gjennom bygging av det nye produksjonsanlegget med tilhørende laboratorier for hele produksjons- og utviklingsvirksomheten. TQC har de siste årene foretatt investeringer i prosessutstyr på cirka 90 millioner kroner i det eksisterende anlegget på Drag. Beslutningen om å utvide virksomheten i Nordland har hatt stor oppmerksomhet lokalt og regionalt. Siva har bidratt med en investering i et nytt bygg på cirka 2 800 kvadratmeter og en investering på 69 millioner kroner TQC har selv investert cirka 100 millioner kroner i eget produksjonsutstyr i tilknytning til den nye produksjonslinjen.

Ny fabrikk for The Quartz Corporation på Drag i Nordland 

  • SAMARBEID: Gjennom koordinert innsats av Siva og Enova er det bygget ny fabrikk for The Quartz Corporation på Drag i Nordland. 
  • GRØNN INNOVASJON: Enova har bevilget 19,6 millioner kroner til fullskala innovativ energi- og klimateknologi.
  • ARBEIDSPLASSER: Investeringen bidrar til å styrke industrivirksomhet i regionen og Norge, og sikrer 15-20 nye arbeidsplasser og økt verdiskaping.
  • FINANSIERING: Siva har investert 69 millioner kroner i nytt industribygg.
  •  AREAL: 2 800 kvadratmeter

Et tyngdepunkt for innovasjon og næringsutvikling

Et tyngdepunkt for innovasjon og næringsutvikling

I august 2020 la distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad
Helleland ned grunnsteinen for et nytt tyngdepunkt for innovasjon og
næringsutvikling på Oppdal. I begynnelsen av 2021 flyttet leietakerne inn i bygget
Krux Oppdal Innovasjonssenter.

Publisert 07.07.2021

Bildet viser et bygg hvor det er et klatretårn med
Krux Oppdal Innovasjonssenter. Foto Vibeke Svendsen

Nasjonalparken Næringshage har vært initiativtakeren og pådriveren for å få på plass innovasjonssenteret. Siva har vært involvert via tre virkemidler. Næringshagen er del av næringshageprogrammet som Siva forvalter. Siva er også en av eierne i næringshagen med en andel på 13,9 prosent. Aller viktigst for å få realisert innovasjonssenteret er prosjektutviklingen og investeringen på 140 millioner kroner som Siva Eiendom har stått for.

Økt verdiskaping

Oppdal er et regionalt tyngdepunkt helt sør i Trøndelag, med jevn befolkningsvekst de siste 20 årene. Regionen har en bred næringsstruktur med jevn vekst i sysselsettingen. Oppdal framstår attraktivt som bosted, arbeidssted, hyttekommune og reisemål. Nasjonalparken Næringshage har etablert seg som et tydelig tyngdepunkt for næringsutvikling, kompetanse og innovasjon, og bidratt som tilrettelegger for økt verdiskaping i regionen. Næringshagen har over tid jobbet for en forsterkning av dagens miljø, som i enda større grad tilrettelegger for samarbeid, utprøving og utvikling.

Krux Oppdal Innovasjonssenter er noe av svaret på dette. Innovasjonssenteret skal bidra til både å styrke og utnytte de lokale og regionale fortrinnene, mulighetene og ressursene.

Foto Vibeke Svendsen

– Takket være Siva har Oppdal fått en attraksjon i tillegg til en utviklingsarena. Krux Oppdal Innovasjonssenter skaper vilkår for innovasjon, og rommer ulike aktører og funksjoner som til sammen er et løft for regionen. Prosjektet blir realisert fordi Siva kan og vil bidra til å utløse potensialet for utvikling i regionen hos etablerte og nye aktører, sier daglig leder Tina Lihaug Selbæk i Nasjonalparken Næringshage.

Med innovasjonssenteret ønsker Siva og næringshagen å:

  • etablere et tydelig, regionalt tyngdepunkt for næringsutvikling
  • synliggjøre og øke innovasjonstakten i lokalt og regionalt næringsliv
  • tiltrekke seg helt nødvendig kompetanse og arbeidskraft
  • øke evnen til å tiltrekke seg ekstern kapital

Et innovasjonssenter er langt mer enn et bygg. Her vil bedrifter kunne finne nettverk, partnere, kompetanse og fasiliteter, der de kan dra nytte av andres erfaringer og raskere lykkes med sin vekst og utvikling. Det vil til syvende og sist komme alle i regionen til gode.

Et landemerke

Bygget er på 5 455 kvadratmeter og ligger sentralt i Oppdal sentrum. Gjennom arkitektur og materialvalg har bygget fått en egenart og et identitetsskapende uttrykk. Det rommer kontorlokaler, butikklokaler, treningssenter, kafe/restaurant og – på utsiden av selve bygget – en klatrehall formet som et 26 meter høyt fjell med Norges høyeste innendørs klatrevegg.

NTNU, Nasjonalparken Næringshage, samt nytt og etablert næringsliv flyttet inn da bygget sto klart.

Tett samarbeid

Nasjonalparken Næringshage ønsket å være med å utvikle bygget i samhandling med de øvrige leietakerne helt fra starten. Arkitektkontoret Pir II hadde regien for brukerprosessen, der konseptutviklingen for ulike deler av arealet ble gjort i tett dialog med leietakerne.

Siva har bidratt med kompetanse på utvikling av eiendom og innhold i innovasjonssenteret, nettverk og kapital.

 

Krux Oppdal Innovasjonssenter

  • Åpnet i januar 2021 og samler gründere, utviklingsbedrifter og etablert næringsliv
    for å dele, inspirere og samarbeide. Målet med innovasjonssenteret er å utvikle nytt og eksisterende næringsliv og bidra til mer verdiskaping på Oppdal og i regionen.
  • LANDEMERKE: Har en egenart gjennom arkitektur og materialvalg. En klatrehall formet som et 26 meter høyt fjell med Norges høyeste innendørs klatrevegg bidrar sterkt til det.
  • SIVA: Skal tilrettelegge for vekst og utvikling i industri og næringsliv over hele landet. Har bidratt gjennom tre virkemidler – Næringshageprogrammet, eierskaps-virkemiddelet og Siva Eiendom som har bidratt med prosjektutvikling og en investering på 140 millioner kroner.

44 prosjekter vil utvikle nye grønne løsninger

44 prosjekter vil utvikle nye grønne løsninger

Bedrifter og forskningsinstitutter fra hele landet har søkt om støtte fra regjeringens Grønn plattform, og konkurrerer om 1 milliard kroner.

Publisert 27.05.2021

Bildet viser en dame som sitter ved et bord.
Grønn plattform er en ny satsing som gir bedrifter og forskningsinstitutter midler til forsknings- og innovasjonsdrevet grønn omstilling.

– Vi må bruke krisen vi er i til å raskere omstille Norge til en grønn framtid. Jeg ønsker å legge til rette for at det skapes nye grønne arbeidsplasser som vi skal leve av fremover. Innovasjon og ny teknologi er løsningen på de store utfordringene vi står ovenfor, det er derfor gledelig å se at næringslivet ivrer etter å sette i gang store, grønne prosjekter, sier næringsminister Iselin Nybø (V).

Ny satsing skal skape flere arbeidsplasser

Grønn plattform er en ny satsing som gir bedrifter og forskningsinstitutter midler til forsknings- og innovasjonsdrevet grønn omstilling. Ordningen er et samarbeid mellom Forskningsrådet, Innovasjon Norge, Siva og Enova. 1 milliard kroner er satt av til Grønn plattform i perioden 2021- 2023, og i revidert nasjonalbudsjett er det foreslått å styrke ordningen med ytterligere 100 millioner kroner.

44 prosjekt-søknader er sendt inn. Til sammen er det søkt om nesten 4,2 milliarder kroner, slik at konkurransen for å nå opp er hard. Prosjektene vil bli vurdert grundig, både av nasjonale og internasjonale fageksperter. Tildelingen vil skje tidlig i september 2021.

Grønn plattform har mobilisert aktører innen mange ulike fagmiljøer. De som har mobilisert mest er: Energibransjen med 13 søknader, fiskeri og havbruksnæringa med åtte søknader, maritim næring med syv søknader og prosess- og foredlingsindustrien med fem søknader - i tillegg til en rekke andre bransjer.

– Bak hver søknad ligger det et solid samarbeid mellom bedrifter og forskningsinstitutter. Over 100 bedrifter deltar og forskningsinstituttene er representert i alle søknadene 

- Ingrid Riddervold Lorange, administrerende direktør i Siva

– Det lover godt for grønn vekst at ulike bransjer i hele landet har engasjert seg. Vi har fått søknader fra store deler av landet, fra Svalbard i nord til Farsund i sør, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit.

– Prosjektene som får støtte skal bidra til økt verdiskaping og flere arbeidsplasser i hele landet, samtidig som de vil bidra til utvikling av bærekraftige løsninger som i stadig større grad etterspørres internasjonalt, sier administrerende direktør i Innovasjon Norge, Håkon Haugli.

Samarbeid mellom næringsliv og forskningsinstitusjoner bygger fremtidsrettet kunnskapsmiljø, skaper nye relasjoner mellom aktører som kan bidra til å bygge nye næringer og konkurransekraft.

– Bak hver søknad ligger det et solid samarbeid mellom bedrifter og forskningsinstitutter. Over 100 bedrifter deltar og forskningsinstituttene er representert i alle søknadene, sier administrerende direktør i Siva Ingrid Riddervold Lorange.

Søknader - fordeling:

Tema Totalt Fylke Totalt
Energi - Næringsområde 13 Viken 12
Fiskeri og havbruk 8 Oslo 8
Maritim - Næringsområde 7 Vestland 8
Prosess- og foredlingsindustri 5 Rogaland 5
Bygg, anlegg og eiendom 3 Trøndelag 3
Miljø - Næringsområde 3 Vestfold og Telemark 3
Transport og samferdsel 2 Agder 2
Næringsmiddelindustri 1 Møre og Romsdal 1
Skog og trebruk 1 Svalbard 1
Vareproduserende industri 1 Troms og Finnmark 1
Totalsum 44 Totalsum 44

 

 

Lurer du på noe?

Cinderella Eco Group AS verdig vinner av Siva-prisen 2021

Cinderella Eco Group AS verdig vinner av Siva-prisen 2021

Siva-prisen går i år til Cinderella Eco Group AS. Bedriften får prisen for sitt innovative arbeid med å utvikle forbrenningstoaletter drevet av strøm, propangass eller solceller. Prisen, som er på 250 000 kroner, ble delt ut av næringsminister Iselin Nybø under den digitale Siva-konferansen onsdag 19. mai.

Publisert 19.05.2021

miljobilde_comfort

Siva-sjef Ingrid Riddervold Lorange gleder seg over at Cinderella Eco Group AS får prisen, samtidig som hun understreker at alle de fem finalistene var sterke kandidater. – Dette er bedrifter som hver på sin måte har vist enorm evne og vilje til nyskaping. Gjennom innovasjon, samhandling og kunnskapsdeling bidrar de hver eneste dag til å utvikle norsk næringsliv, sier Lorange.

Næringsministeren fremhever evnen til innovasjon og nytenkning hos kandidatene, samt viljen til å sette ideer ut i livet. - Gjennom Sivaprisen har vi fått innblikk i skaperkraften og mangfoldet som fins i det norske næringslivet. Ikke minst de fem finalekandidatene viser en utrolig spredning av selskaper innenfor bærekraft og industriproduksjon, sier næringsminister Iselin Nybø.

- de fem finalekandidatene viser en utrolig spredning av selskaper innenfor bærekraft og industriproduksjon, sier næringsminister Iselin Nybø.

- Vi vil gjerne rette en takk til juryen og til alle som har stemt på oss. Vi gratulerer også de høyst verdige bedriftene som kom til finalen. Alle bekrefter de målet bak utdelingen av Siva-prisen 2021; at innovasjon og bærekraftig produksjon i Norge er verdensledende. Dette  sier Gunhild Sjøvik, daglig leder i Cinderella Eco Group AS.

Tema «Norskprodusert»

Årets tema for Siva-prisen er «Norskprodusert». Formålet med Siva-prisen 2021 er å løfte fram bedrifter som har tatt avgjørende grep for å lykkes med industriproduksjon i Norge. Bedriften må være bærekraftig og produktene må ha et tydelig miljøavtrykk.

Prisen går til den virksomheten som utmerker seg på en eller flere av følgende områder:

  • Bærekraftig produkt eller produksjon
  • Redusert klimaavtrykk
  • Flyttet hjem produksjon fra utlandet
  • Partner-samarbeid
  • Innovasjonsprosjekter

Av 50 nominerte kandidater, gikk fem videre til finalen etter en åpen avstemning. Av disse fem ble det utpekt en vinner av en fagjury bestående av fjorårets vinner Hogne Hallaråker, grunnlegger av Arctic Nutrition, Helene Falch Fladmark, leder av Eyde-klyngen og Ingrid Riddervold Lorange, administrerende direktør i Siva.

 De øvrige finalistene til prisen var:

  • Flokk AS; markedsleder innen design, utvikling og produksjon av kontormøbler i Europa.
  • Green Waves AS; et teknologiselskap som utvikler neste generasjons elektriske motorer, batterisystemer og båter.
  • Grovfjord Mek. Verksted AS; Norges største produsent av arbeidsbåter i aluminium. Ledende i Norge på batteri- og hybridelektrisk fremdrift.
  • Vestre AS; en av Europas mest fremgangsrike produsenter av sosiale og bærekraftige utemøbler.