Forfatter: Ragnhild Bjøru

Blått Kompetansesenter tas opp i Sivas næringshageprogram

Blått Kompetansesenter tas opp i Sivas næringshageprogram

Innovasjonsselskapet Blått Kompetansesenter AS er nyeste operatør i det nasjonale næringshageprogrammet.

Publisert 08.04.2021

Bildet viser tre mennesker foran et vindu som gir high-five
Bildet viser tre mennesker foran et vindu som gir high-five

– Blått Kompetansesenter AS er et innovasjonsselskap som bidrar til kunnskapsbasert utvikling for næringsliv, kommuner, skoler og foreninger, og de bistår allerede i dag i innovasjonsprosesser og med bedriftsrådgivning. I tillegg har de allerede flere forretningsområder som umiddelbart vil kunne gi gode synergier til Sivas næringshageprogram, forteller Kjerstin Spjøtvoll, direktør Innovasjon i Siva, som ønsker nykommeren velkommen.

Sterkt lokalt engasjement

Siva gjennomførte i fjor, på oppdrag av Trøndelag fylkeskommune, et forprosjekt sammen med Blått Kompetansesenter AS, lokalt næringsliv, næringsforeninger og Trøndelag fylkeskommune for å se på potensialet for etablering av en næringshage i øyregionen Hitra og Frøya. Resultatet av forprosjektet ble en positiv anbefaling til fylkeskommunen, og med denne ukens politiske vedtak i Trøndelag fylkeskommune er det klart at selskapet allerede fra 7. april 2021 blir operatør i det nasjonale næringshageprogrammet. Selskapet innplasseres på tilskuddsnivå 2 i Sivas differensieringsmodell, med et årlig tilskudd på 1,8 millioner kroner.

Bildet viser et portrett av Kjerstin Spjøtvoll som er direktør for innovasjon i Siva
Kjerstin Spjøtvoll, direktør for innovasjon i Siva 

– Det har vært et stort engasjement fra lokalt næringsliv på Hitra og Frøya, og vi har hatt tett dialog med næringsforeningene i de to kommunene. I tillegg har Blått Kompetansesenter AS gjennomført en markedskartlegging for å avdekke reelle behov hos næringslivet. De leverte en solid søknad, og vi ser at det er et stort potensial for målbedrifter med vekstmuligheter i regionen, forteller Spjøtvoll.

– Trøndelag fylkeskommune har lagt stor vekt på utviklingen av et kompetent innovasjonsøkosystem som dekker hele fylket. Det vil derfor være av stor verdi å få en fullverdig næringshage som dekker Hitra og Frøya, sier Even Ystgård, seksjonsleder næring i Trøndelag fylkeskommune.

Eksisterende økosystem

Blått Kompetansesenter AS er et innovasjonsselskap som arbeider i skjæringspunktet mellom utdanning, næring og forskning, med hovedvekt på marine næringer. Selskapet har syv ansatte, en årlig omsetning på rundt 5 millioner kroner, og er lokalisert i Blått Kompetansesenter på Frøya.

Benedicte Brubakken, daglig leder i Blått Kompetansesenter

– Vi er kjempestolte av at vi nå blir tatt opp i næringshageprogrammet, og takker for tilliten fra Siva og Trøndelag fylkeskommunes politikere og administrasjon. Dette gjør vi sammen med – og for – et kraftfullt næringsliv som vil mye. Nå starter jobben med å legge til rette for enda mer bærekraftig vekst og utvikling på kysten, sier daglig leder Benedicte Brubakken i Blått Kompetansesenter AS.

En styrke for regionen

Næringsstrukturen på Frøya og Hitra er preget av flere store bedrifter innenfor havbruk, samt mange små underleverandører. Gjennom næringshageprogrammet ønsker Blått Kompetansesenter AS blant annet å bidra til vekst hos de små. Selskapet har gjennom forprosjektet identifisert et tjenestetilbud de ønsker å videreutvikle. Dette spenner fra individuell bedriftsrådgivning, støtte til søknader for å utløse innovasjonsmidler, bistand og samarbeid om forsknings- og innovasjonsprosjekter, og synlighet overfor nye kunder og arbeidskraft. De ønsker også å tilby sine målbedrifter ulike kompetansepakker, inkludert medlemskap i Trainee Trøndelag. Målet er å starte opp med 25-30 bedrifter i løpet av første år, og deretter utvide til 30-40 bedrifter andre programår.

Daglig leder i KN Entreprenør AS og Marine Metall AS, Roar Landevåg, mener øyregionen har et særdeles fremoverrettet og innovativt næringsliv som vil dra stor nytte av en felles Næringshage for Hitra og Frøya.

– Vi ser at det vil bidra til å løfte kompetansen og yte bistand innen områder som næringslivet trenger. Dette vil igjen bidra til at vi får en bærekraftig utvikling og fremtidsrettet vekst.

Fakta

  • Med en visjon om å «Skape levedyktige og framtidsrettet næringsliv i distriktene», bidrar Siva med tilskudd, kompetanse, verktøy og et nasjonalt nettverk til 39 næringshager over hele landet, hvor Blått Kompetansesenter AS er siste tilskudd.
  • Gjennom programmet bidrar Siva med 1,5 – 2,5 millioner kroner i årlig tilskudd, som næringshagen bruker til å hjelpe bedrifter i utviklingsarbeidet. Næringshagene får også tilgang til utdanningsprogram, kurs, nettverksarenaer, metodikk, maler og beste praksis for forretningsutvikling og kommersialisering.
  • Blått Kompetansesenter AS tas opp i næringshageprogrammet og blir operatør fra 07.04.2020 og ut gjeldene programperiode som strekker seg til desember 2022.
  • Blått Kompetansesenter AS eies i dag av Trøndelag fylkeskommune (35,8 %), Gåsø Næringsutvikling AS (18,4 %), Kvarv AS (18,4 %), Frøya kommune (4,7 %), Siva (3,3 %) og en rekke private bedrifter fra Hitra og Frøya.
  • Selskapet har kontor i Trondheim og hovedkontor i Blått Kompetansesenter på Sistranda. Siva Eiendom Holding eier 40 prosent av bygget på Frøya gjennom Blått kompetansesenter Eiendom AS.

Lurer du på noe?

Siva-prisen – Motivasjon, økt oppmerksomhet og nye muligheter

Siva-prisen – Motivasjon, økt oppmerksomhet og nye muligheter

Siva-prisen deles i år ut for sjette gang, men hvilken betydning har det egentlig å vinne den? De fem tidligere vinnerne har alle merket effekten av utmerkelsen.

Publisert 07.04.2021

Vil inspirere

Prisen deles ut hvert år på Sivakonferansen. Samlet er det delt ut nærmere 1,5 millioner kroner til aktører som har vist god drift over tid, og som har gjort en særlig innsats for utvikling, omstilling og verdiskaping.

– For oss er det viktig å sette fokus på det disse bedriftene har oppnådd. Vinnerne og alle øvrige finalister har på hver sin måte vist enorm evne og vilje til nyskaping. Siva-prisen skal bidra til å løfte frem disse, sier administrerende direktør Ingrid R. Lorange i Siva.

Nominer din kandidat til Siva-prisen 2021

Viktig anerkjennelse

Tidligere vinnere av Siva-prisen inkluderer NCE Maritime CleanTech (2016), Oslo Cancer Cluster Incubator (2017), Brødrene Aa (2018), Hallingplast (2019) og Arctic Nutrition (2020).

Dette sier de om betydningen av å få prisen:

2020 – Arctic Bioscience – Økt tempo og synlighet

Å bli nominert akkurat når verden gikk inn i koronamodus var spesielt positivt for Arctic Bioscience. Samme uken fikk selskapet også publisert en studie om effekten av silderogn mot psoriasis.

Arctic Bioscience vant Siva-prisen 2020. Foto: OBM/Finn E. Larsen

– Å bli nominert til Siva-prisen, og deretter vinne den, ser vi på som en stor anerkjennelse for et selskap som vårt. Den økte oppmerksomheten ga oss også nye muligheter til å få ut budskapet om det vi holder på med; å utvikle unike kosttilskudd og legemiddel basert på umoden silderogn, forteller CEO Ole Arne Eiksund i Arctic Bioscience.
I etterkant av prisen har selskapet økt tempoet med planlegging og prosjektering av egen legemiddelfabrikk i Norge.

– Prispengene er øremerket ny forskning inn mot et pipeline-prosjekt som vi har innen ernæring hos premature barn, et såkalt orphan drug prosjekt. Men synligheten av selskapet i etterkant av Siva-prisen har hjulpet oss i arbeidet med innhenting av kapital og andre ressurser som er nødvendige for å utvikle prosjektet, forteller Eiksund.

2019 – Hallingplast – Bygging av team og fysiske bygg

For Hallingplast var Siva-prisen en såpass stor pris, at den kunne brukes til å skyve på prosesser som ellers hadde ligget i ro.

Bildet viser utdeling av Siva-prisen i 2019 og vinnerne som står på scenen
Hallingplast vant Siva-prisen 2019. 

– Vi hadde planlagt nye sosiale rom og kontor til våre medarbeidere, slik at vi kunne samles under felles tak og bygge teamet Hallingplast, forteller daglig leder Steinar Tragethon.

– Byggearbeidet ble igangsatt i 2020, og vi satser på moderne lokaler med blant annet solcelle på taket og oppvarming fra egen produksjon via varmeveksler. I dag er vi 70 personer i sving, og vi legger til rette for at vi kan bygge oss opp til 120 medarbeidere. I tillegg arbeider vi med etablering av lokaler og tomt for vårt datterselskap WOPAS. Her er vi i dag fem ansatte, og vi planlegger for eget produksjonsbygg med kontor/sosiale rom på en ny tomt vi har kjøpt, på cirka 90 mål.

 

 

2018 – Brødrene Aa – Grønt skifte og nye design

For selskapet Brødrene Aa var det å motta Siva-prisen en stor inspirasjon, og pengene ble benyttet i utvikling av nye produkt.

Brødrene Aa vant Siva-prisen 2018. Her sammen med de andre finalistene.

– Gjennom tildeling av Siva-prisen fikk vi muligheten til å fokusere på «det grønne skiftet» og nye innovative design. Brødrene Aa fikk gjennom tildelingen mye positiv omtale, og vi fikk vist muligheten som ligger i lavvekts karbonstrukturer og miljøvennlige produkter som  «Vision of The Fjords» og «Future of The Fjords», forteller CEO Tor Øyvin Aa.

Brødrene Aa har fortsatt med videreutviklingen av miljøvennlige fartøy, og alt taler for at bygging av nullutslippsfartøy i karbonfiber blir hovedaktiviteten i årene fremover.

 

 

 

2017 – Oslo Cancer Cluster Incubator – internasjonal oppmerksomhet

Oslo Cancer Cluster Incubator vant Siva-prisen 2017. Her sammen med de andre finalistene. 

Daglig leder hos Oslo Cancer Cluster Incubator, Bjørn Klem, mener Siva-prisen var en viktig anerkjennelse av det arbeidet som var lagt ned i inkubatoren, og en hyggelig klapp på skulderen til de ansatte som hadde jobbet hardt med å etablere innovasjonsmiljøet i Oslo Cancer Cluster Innovasjonspark.

– I etterkant har Oslo Cancer Cluster Incubator og klyngen fått mye oppmerksomhet internasjonalt. I flere år har vi vært rangert blant topp 20 innovasjonsmiljøer i Europa. Dette gjør at inkubatoren blir stadig mer attraktiv for både oppstartselskaper, internasjonale selskaper og investorer, forteller Bjørn Klem.

 

 

 

2016 – NCE Maritime CleanTech – viktig anerkjennelse

Å vinne Siva-prisen var en viktig anerkjennelse for NCE Maritime CleanTech (NCE MCT) og deres arbeid. –  Vi jobber hardt for å leve opp til kriteriene for prisen hver eneste dag, forteller administrerende direktør Hege Økland.

NCE Maritime CleanTech vant Siva-prisen 2016.

Hun påpeker at de skal bidra til nyskaping, åpne nye markeder, bidra til innovasjon gjennom samarbeid, ta modige valg og være gode rollemodeller.

– Når både fagjuryen og flertallet av stemmene mente at vi fikk til dette, ga det oss stor motivasjon til å opprettholde arbeidet med å skape ny teknologi for en grønnere maritim næring, sammen med medlemsbedriftene våre.

Da NCE MCT vant Siva-prisen i 2016 hadde de rundt 60 medlemsbedrifter. Prisen bidro til økt synlighet og har bidratt til å styrke klyngearbeidet og utvide klyngen ytterligere.

– Nå har vi 140 medlemsbedrifter, større aktivitet og stadig flere, større og viktigere prosjekt – alle med fokus på å skape ny innovasjon og kutte utslipp, forteller Økland.

Om Siva-prisen 2021

«Norskprodusert» er oftest et kvalitetsstempel, kanskje blir det også et bærekrafts-stempel? Formålet med Siva-prisen 2021 er å løfte fram virksomheter som har tatt avgjørende grep for å lykkes med bærekraftig industriproduksjon i Norge.

  • Prisen er på 250 000 kroner
  • Frist for å nominere kandidater er mandag 12. april kl 12:00.
  • Vinner kåres ved hjelp av en åpen avstemning på web og fagjury
  • Avstemning foregår mellom 26. april og 4. mai

Les mer om Siva-prisen 2021.

Og vinneren er..

2020 – Arctic Bioscience / Tema: «Vekst gjennom grønn omstilling»
2019 – Hallingplast / Tema: «Norske fortrinn – inn i fremtiden»
2018 – Brødrene Aa / Tema: «Det store samspillet»
2017 – Oslo Cancer Cluster Incubator / Tema: «Industriell omstilling»
2016 – NCE Maritime CleanTech / Tema: «Omstilling i næringslivet»

Ser vekstkraften i Innlandets naturressurser

Ser vekstkraften i Innlandets naturressurser

Klosser Innovasjon AS er en pådriver for utvikling av ny industri basert på regionens store naturressurser. 

Publisert 26.03.2021

WORKSHOP: Inkubator-bedriften Eskoleia på Kongsvinger i full gang med en workshop i design thinking, som del av et innovasjonsprosjekt de hadde til inkubasjon i Klosser innovasjon. Til høyre inkubatorrådgiver Ida Marie Huse Gulbrandsen i Klosser Innovasjon. Foto Klosser Innovasjon
WORKSHOP: Inkubator-bedriften Eskoleia på Kongsvinger i full gang med en workshop i design thinking, som del av et innovasjonsprosjekt de hadde til inkubasjon i Klosser innovasjon. Til høyre inkubatorrådgiver Ida Marie Huse Gulbrandsen i Klosser Innovasjon. Foto Klosser Innovasjon

– Klosser Innovasjon AS er et godt eksempel på at et fremoverlent innovasjonsselskap i Siva-strukturen kan utgjøre stor forskjell for en hel region, samtidig som det også kan gi effekt andre steder i landet, sier direktør innovasjon Kjerstin Spjøtvoll i Siva.

Klosser er operatør av Sivas inkubasjonsprogram og leder prosjekter med støtte fra flere andre næringspolitiske virkemidler. De bistår bedriftene i inkubatoren, og er prosjektleder både for klynger og bedriftsnettverk. I tillegg driver de Biosmia innovasjonssenter, og jobber med omstillingsprosjekter, regionale næringsutviklingsprosjekter. Fra 2021 har de ansvar for etablerertjeneste Innlandet sammen med andre Siva-partnere i fylket.

Selskapet er et resultat av en fusjon av to kunnskapsparker som i sin tid ble etablert av Siva, tidligere Hedmark fylkeskommune, Hamar kommune, Kongsvinger kommune og en rekke større og mindre private aktører. Målet var å stimulere til mer innovasjon og vekst i det regionale næringslivet.

VILLE BÆR: Klosser Innovasjon gjennomførte sommeren 2020 et pilotprosjekt på kommersialisering av norske ville blåbær. Prosjektet ble så vellykket at butikkene raskt ble utsolgt for de norske bærene. Foto Klosser Innovasjon

Selskap med ulike funksjoner

Klosser er i dag et flerfunksjonelt innovasjonsselskap og en koblingsarena mellom næringsliv, forsknings- og utviklingsmiljøer, finansielle miljøer og offentlige aktører. Siva er nest største eier, og er representert i selskapets styre.

– Siva er en viktig støttespiller i vårt arbeid med å videreutvikle driften av Klosser inkubator, og vi får gode tilbakemeldinger fra våre bedrifter. Vi mener vi lever opp til vår visjon om å gjøre drømmen om verdiskaping og nye arbeidsplasser til virkelighet, sier administrerende direktør Frank Larsen.

- Klosser Innovasjon er et godt eksempel på at et fremoverlent innovasjonsselskap i Siva-strukturen kan utgjøre stor forskjell for en hel region, samtidig som det også kan gi effekt andre steder i landet.

- Kjerstin Spjøtvoll, direktør innovasjon i Siva

Inkubatoren er navet

Klosser har de siste ti årene fulgt en ambisiøs strategi med inkubatoren som bærebjelke i et helhetlig innovasjonstilbud. I tillegg til inkubatorvirksomheten tar de på seg oppdrag på vegne av andre aktører i virkemiddelapparatet, fylkeskommuner og kommuner. De har ansvar for flere regionale utviklingsprosjekter og jobber med å bedre bosettingsbetingelsene gjennom å tilrettelegge for flere arbeidsplasser. Med sterk tilknytning til Høyskolen i Innlandet og de industrielle miljøene rundt Kongsvinger har selskapet spisset sine strategiske satsingsområder til bioøkonomi, vareproduserende industri og digitale tjenester.  

NY NÆRING: Klosser Innovasjon har en ambisjon om å skape en oppdrettsnæring på Innlandet av ferskvannsfisk, og er godt i gang med sitt avlsprosjekt på røye. Her en av de flotte stamfiskene. Foto Klosser Innovasjon

Bioindustri i Innlandet

I grensesnittet mellom de ulike forretningsområdene har selskapet blant annet bygget opp et bioøkonomisenter med sekretariat for matklyngen NCE Heidner Biocluster, og ikke minst innovasjonssenteret BioSmia – et senter for markedsdrevet bioinnovasjon. Et av de mest ambisiøse prosjektene er satsingen på landbasert oppdrett av røye. Dette er et nasjonalt avlsprogram hvor man mobiliserer gründere på Innlandet, og de første anleggene i regionen kan bli bygget allerede i 2021. 

FAKTA KLOSSER INNOVASJON

  • er én av flere Siva-partnere i Innlandet 
  • hadde i 2020 over 90 bedrifter i sin inkubator 
  • er et av Norges sterkeste innovasjons- og utviklingsmiljø 
  • arbeider for å fremme kunnskapsbasert næringsutvikling i Innlandet  
  • har som mål å gjennomføre utviklingsprosjekter i samhandling med næringsliv, akademia og det offentlige  
  • har ansvar for flere ulike regionale utviklingsprosjekt med stor betydning for Innlandet 

 

Inkubatorbedriften Kyoto Group går på børs

Inkubatorbedriften Kyoto Group går på børs

Inkubator-bedriften Kyoto Group, som Kongsberg Innovasjon har hatt et aktivt eierskap til siden 2016, noteres nå på Euronext Growth (Oslo Børs). Det grønne oppstartsselskapet, som utvikler løsninger for termisk energilagring, ble i forkant av noteringen priset til 401 millioner kroner.

Publisert 24.03.2021

Løsningen Kyoto Heatcube
Løsningen Kyoto Heatcube

- Det er fantastisk at Kyoto Group blir børsnotert. Det er en viktig milepel for oppstartsselskapet som Kongsberg Innovasjon har investert og bidratt aktivt i. Vi vet at det kreves mye og hardt arbeid for å nå denne milepælen og er svært glad på Kyotos vegne, sier Svein-Olav Torø, daglig leder i Kongsberg Innovasjon.

Inkubasjon og eierskap

Kyoto Group utvikler løsninger for å fange opp og håndtere energi fra fornybare energikilder. Selskapet utvikler blant annet en innovativ, økonomisk rimelig og modulær løsning for termisk energilagring som har fått navnet Kyoto Heatcube. Løsningen kan benyttes til å lagre energi når den er billig slik at energien er tilgjengelig for senere bruk. Kyoto Heatcube kan benyttes til å generere damp, kraft og varme til ulike industrielle prosesser. Sammenlignet med elektriske batterier vil Kyoto Heatcube redusere kapitalutgifter (capex) med 90 prosent.

- Med inkubasjonsprogrammet har vi en visjon om å skape morgendagens konkurransedyktige bedrifter. Kyoto Group og Kongsberg Innovasjon er et godt eksempel på at inkubasjon gir vekstbedrifter, sier administrerende direktør Ingrid R. Lorange i Siva.

Kongsberg Innovasjon er en del av det nasjonale inkubatorprogrammet til Siva. Gjennom programmet bidrar Siva med 1,5 – 5 millioner kroner i årlige tilskudd, som inkubatoren bruker til å utvikle gründer-bedrifter og «spinnoffs» fra etablerte bedrifter. Inkubatorene får også tilgang til utdanningsprogram, kurs, nettverksarenaer, metodikk, maler og beste praksis for forretningsutvikling og kommersialisering.

- Med strategisk eierskap som ett av våre virkemidler, og som største eier i Kongsberg Innovasjon, er vi også glade for å se at det gir gode resultater med et innovasjonsselskap som utnytter sitt potensial og er en viktig pådriver for nyskaping i sin region, og i dette tilfellet også internasjonalt, sier Lorange.

- Med strategisk eierskap som ett av våre virkemidler er vi også glade for å se at det gir gode resultater med et innovasjonsselskap som utnytter sitt potensial og er en viktig pådriver for nyskaping i sin region, og i dette tilfellet også internasjonalt.

- Ingrid R. Lorange

Kongsberg Innovasjon sitt bidrag

Kongsberg Innovasjon var med på å etablere Kyoto Group i 2016, og har siden den tid vært en aktiv eier. Kongsberg Innovasjon har blant annet bidratt med forretningsutvikling, teknologiekspertise fra sitt industrielle nettverk og tidligfase finansiering.

Svein-Olav Torø, daglig leder Kongsberg Innovasjon

- Kyoto er et av 14 selskap som Kongsberg Innovasjon har investert aktivt i. Gjennom vårt industribaserte inkubatorprogram og gjennom ulike akseleratorer hjelper vi bedrifter som Kyoto med å utvikle, finansiere og realisere sine selskap og forretningsidéer, forteller Svein-Olav Torø.

Gjennom Kongsberg Innovasjon sitt industrinettverk har Kyoto Group blant annet fått bistand og ekspertise til teknologiutvikling. Oppstartsbedriften har også hatt en egen rådgiver fra Kongsberg Innovasjon innen forretningsutvikling og økonomi. I 2018 bidro Kongsberg Innovasjon med tidligfasemidler til første oppkapitalisering av Kyoto Group sammen med Hydro Energy Invest.

- Kyoto har benyttet hele det norske virkemiddelapparatet for å bygge bedriften; fra Innovasjon Norge til Norges forskningsråd og Siva gjennom oss som inkubator og innovasjonsaktør. Dette har vært viktig for å bygge og styrke bedriften på veien til vekst, legger Torø til.

Klar for europeisk og global ekspansjon

Kyoto Group har i løpet av de siste årene utviklet selskapet og er nå klare for skalering både ut i Europa og verden. Markedet for termisk energilagring er i vekst, og forventes å nå 300 milliarder amerikanske dollar i 2030.

Christian Blom, CEO i Kyoto Group

- I dag representerer industrien en tredel av det totale energiforbruket i verden. 75 prosent av det industrielle energiforbruket brukes til termisk energi, hvorav 90 prosent er basert på fossilt brensel, forteller Christian Blom, daglig leder i Kyoto Group.

- Kyoto utvikler løsninger for å avkarbonisere industrien ved å endre virksomheters behov for kull- og fossilkraftverk. Kyoto har en skalerbar forretningsmodell for videre europeisk og global ekspansjon, legger Blom til.

Kyoto Group har fått med seg investorer som Quantafuel-sjef Kjetil Bøhn, Norsk Hydro, Kongsberg Innovasjon og Valinor. Eivind Reiten, tidligere konsernsjef i Hydro, er styreleder i selskapet. Yara, Sub Sea Services, Aalborg CSP, RPOW og Nvidia er med som samarbeidspartnere.

Første kommersielle installasjon

Kyoto Group leverer sin første kommersielle installasjon av Kyoto Heatcube i Danmark i løpet av 2021. Selskapet opplever en økende etterspørsel og vil i løpet av 2022 gjennomføre installasjoner i Nord Europa og flere nye markeder.

Hovedutlysning Grønn plattform

Hovedutlysning Grønn plattform

Dette er den første utlysning i Grønn plattform, og er rettet mot store, ambisiøse grønne prosjekter. Norske bedrifter og forskningsinstitutter er målgruppen. Regjeringen har gitt en samlet bevilgning på 1 milliard kroner til denne utlysningen. Det er tidligere lyst ut midler til forprosjekter i Grønn plattform, men det er ikke krav om gjennomført forprosjekt for å søke om hovedprosjekt.

Publisert 09.03.2021

Bildet viser en dame som sitter ved et bord.
Grønn plattform er en ny satsing som gir bedrifter og forskningsinstitutter midler til forsknings- og innovasjonsdrevet grønn omstilling.

Dette er en foreløpig utlysning. Endringer kan forekomme innen 1. april.

Om Grønn plattform

Grønn plattform er en ny satsing som gir næringslivet og forskningsinstitutter midler til forsknings- og innovasjonsdrevet grønn omstilling. Målet med satsingen er å styrke verdiskaping og skape flere arbeidsplasser, samtidig som vi sikrer et mer bærekraftig samfunn. For å møte disse utfordringene gir Forskningsrådet, Innovasjon Norge, Siva og Enova et koordinert offentlig tilbud til prosjekter som fører til grønn omstilling.

Om utlysningen

Dette er den første utlysning i Grønn plattform, og er rettet mot store, ambisiøse grønne prosjekter. Norske bedrifter og forskningsinstitutter er målgruppen. Regjeringen har gitt en samlet bevilgning på 1 milliard kroner til denne utlysningen. Det er tidligere lyst ut midler til forprosjekter i Grønn plattform, men det er ikke krav om gjennomført forprosjekt for å søke om hovedprosjekt.

Mål for utlysningen

Målet med utlysningen er å tilby offentlig finansiering av store helhetlige prosjekter innen grønn omstilling. Hovedprosjekter som har behov for et samlet offentlig tilskudd på over 50 millioner kroner vil bli prioritert. De skal beskrive hele løpet fra forskning, teknologiutvikling til forretningsutvikling, og koble ulike faser fra   kunnskapsproduksjon til implementering, kommersialisering og skalering av grønne teknologier, prosesser, produkter og tjenester.

Delmål for utlysningen er å bidra til grønn omstilling gjennom å:

  • utvikle teknologier, prosesser, produkter og tjenester, som inngår i helhetlige og grønne verdikjeder
  • bedre miljøet i forhold til dagens løsninger, uten gi negative konsekvenser for klima og miljø
  • øke omstillingstakten, konkurransekraften og verdiskapingen i næringslivet
  • øke private investeringer innen grønn omstilling

Budsjett og søknadsfrister

Utlysningen har følgende budsjett og søknadsfrister:

Søkere Virkemiddelaktør Søknadsfrist Budsjett
Forskningsinstitutter Forskningsrådet 12. mai 2021 380 MNOK
Bedrifter Innovasjon Norge (13. mai), 13. juni 2021 200 MNOK
Bedrifter Siva * (13. mai),13. juni 2021  77 MNOK
Bedrifter Forskningsrådet 15. september 2021 185 MNOK
Bedrifter Innovasjon Norge (6. september), 15. september 2021 100 MNOK
Bedrifter Siva * (6. september), 15. september 2021 38,5 MNOK

* Det må klart fremgå at utstyrsmidlene det søkes om skal gå til investeringer i katapult-senter hvor utstyret gjøres tilgjengelig.

Hovedprosjektbeskrivelsen skal legges ved alle delprosjektsøknader. Dato i parentes er fristen for innsendelse av hovedprosjektbeskrivelse. For mer detaljert beskrivelse se eget punkt om Søknadsprosess.

Hovedprosjektene i Grønn plattform skal realiseres gjennom etablerte tilskuddsordninger med veldefinerte kriterier. Statsstøtteregelverket gir føringer for tildeling av støtte til norske bedrifter. Støtten utgjør en andel av samlede kostnader knyttet til prosjektet.

I tillegg til overnevnte budsjett kan bedrifter søke Innovasjon Norge om innovasjonslån for å styrke den finansielle gjennomføring av prosjektene.

Hva er grønn omstilling?

Med grønn omstilling mener vi vesentlige forbedringer i teknologier, prosesser, produkter og tjenester, slik at det gir positive effekter for klima og miljø. Grønn omstilling skal bruke naturressursene effektivt og ikke påføre skade på miljø eller samfunn. Det påligger den enkelte søker å vise hvordan hovedprosjektet vil bidra til dette. Utlysningen vil ta hensyn til EUs klassifiseringssystem for bærekraft (EU-taksonomien for bærekraftig aktivitet) i vurderingen av kravet til vesentlig forbedring.

Hovedprosjekt og delprosjekter

Hovedprosjektet skal omfatte utvikling av alle løsningene som skal bidra til å etablere helhetlige grønne verdikjeder. Et konsortium skal stå bak hovedprosjektet. Konsortiet må være en sammenslutning av minimum to bedrifter og minimum ett forskningsinstitutt. Konsortiet kan inkludere bedrifter i offentlig sektor eller utenlandske aktører. Det skal utpekes en leder for konsortiet.

Et hovedprosjekt skal bestå av minst to delprosjekter, og summen av delprosjektene skal gi en større måloppnåelse enn at delprosjektene utvikles hver for seg. Delprosjektene vil naturlig rette seg mot ulike ser faser i forsknings- og utviklingsløpet og ulike deler av verdikjeden. Minst ett delprosjekt skal ledes av en bedrift. Det skal søkes om tilskudd til de enkelte delprosjektene, ikke hovedprosjektet som helhet. Hovedprosjektbeskrivelsen skal vise helheten og hvordan delprosjektene henger sammen.

Hvem kan søke?

Både bedrifter og forskningsinstitutter kan søke om tilskudd til delprosjekter. Klynger, innovasjonsselskaper eller katapult-senter kan også stå som søker dersom de har nødvendig finansiell og organisatorisk gjennomføringsevne, og er støtteberettiget i henhold til EØS-avtalens statsstøtteregler. Det kan være særskilte regler for de enkelte delutlysningene.

Hovedprosjektets tidsramme

Oppstart tidligst september 2021, avsluttes senest desember 2024.

Realisering av verdiskapingspotensial

Hovedprosjektet skal føre til verdiskaping for de deltagende bedriftene, og bidra til samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Potensialet skal være i forhold til de samlede kostnadene for hovedprosjektet. Det er et krav at hovedprosjektet har et delprosjekt som inkluderer en plan for implementering, kommersialisering, skalering og/eller eksport av resultatene. Denne planen skal bygge opp under konsortiedeltagernes langsiktige ambisjoner og strategier, og styrke deltagernes konkurransekraft nasjonalt og internasjonalt.

Avgrensing mot andre virkemidler

Denne utlysningen bygger på at Forskningsrådet, Innovasjon Norge, Siva og Enova utfyller hverandre gjennom sine ulike roller og virkemidler. Søknader som har et omfang eller en innretning som passer bedre med en enkelt tilskuddsordning eller eksisterende samfinansieringstilbud (som Pilot-E) fra Forskningsrådet, Innovasjon Norge, Siva eller Enova oppfordres til å søke direkte på disse.

Dersom søknaden er koblet til tidligere eller pågående offentlig finansierte prosjekter må dette opplyses, og en slik kobling vil vurderes positivt.

Søknadsprosess

Hovedprosjektet skal bestå av to eller flere delprosjekter. Delprosjektene kan være ledet av en bedrift eller forskningsinstitutt. Henvisning til beskrivelsen av hovedprosjektet er obligatorisk, og hovedprosjektet skal beskrives i vedlegg etter egen mal. Se krav i de ulike delutlysningene.

  • for institutter:
    • delprosjekt som omfatter forskningsaktiviteter og som er ledet av et institutt kan søke på denne delutlysningen med frist 12. mai 2021 (lenke til delutlysning kommer)
    • delprosjekter som skal benytte katapult, kan søke på denne delutlysningen med to søknadsfrister 13. mai (hovedprosjektbeskrivelse) / 13. juni (delprosjekt) og 6. september (hovedprosjektbeskrivelse) / 15. september (delprosjekt) / (lenke til delutlysning kommer)
  • for bedrifter:
    • delprosjekt hvor tyngdepunktet er innen utviklingsaktiviteter eller pilotering/demo og nærmere markedet, kan søke på denne delutlysningen for innovasjonstilskudd med to søknadsfrister 13. mai (hovedprosjektbeskrivelse) / 13. juni (delprosjekt) og 6. september (hovedprosjektbeskrivelse) / 15. september (delprosjekt) / (lenke til delutlysning kommer)
    • delprosjekter som skal benytte katapult, kan søke på denne delutlysningen med to søknadsfrister 13. mai (hovedprosjektbeskrivelse) / 13. juni (delprosjekt) og 6. september (hovedprosjektbeskrivelse) / 15. september (delprosjekt) / (lenke til delutlysning kommer)
    • delprosjekt som inneholder forskningsaktiviteter, kan søke på denne delutlysningen med frist 15. september (lenke til delutlysning kommer)

Rådgivning i søknadsprosessen

Søkere oppfordres til å søke råd og veiledning hos virkemiddelaktørene for utforming av prosjekt og søknad. Dette kan gjøres ved henvendelse til kontaktpersonene nevnt i denne utlysningen.

Kvalifikasjonskrav

Beskrivelsen av hovedprosjekt i Grønn plattform må innfri følgende krav:

  • søkere skal ha norsk organisasjonsnummer
  • skal ha positive effekter for klima og miljø, og effekten skal være kvantifisert
  • ha et behov for offentlig tilskudd på 50 millioner kroner eller mer
  • skal utføres av et konsortium (minimum to bedrifter og minimum ett forskningsinstitutt)
  • minst ett delprosjekt skal være ledet av en bedrift
  • inkludere en plan for realisering av verdiskapingspotensialet
  • skal bidra til langsiktig verdiskapende aktivitet i Norge
  • bedrifter som deltar i konsortiet kan ikke være i økonomiske vanskeligheter, se Statsstøtteregelverket

Søknader som ikke oppfyller kvalifikasjonskrav vil bli avvist og eventuelt henvist til andre tilbud fra virkemiddelapparatet.

Vurderingskriterier

Både beskrivelsen av hovedprosjektet og delprosjektene vil bli vurdert i sammenheng og hver for seg.  Hovedprosjektet med delprosjekter vil bli vurdert ut fra Relevans for utlysningen, mens delprosjektene vil bli vurdert forskjellig og ut fra de kriterier som gjelder for de enkelte virkemiddelet det søkes på.

Relevans for utlysningen

Med relevans for utlysningen mener vi i hvilken grad det helhetlige prosjektet bidrar til grønn omstilling og møter hensikten med utlysningen. Relevansen vurderes etter følgende punkter:

  • bidrag i forhold til norske og næringens/sektorens klima- og miljømål
  • positive miljøeffekter i tråd med EUs taksonomi for bærekraftig aktivitet
  • helheten og samspillet mellom delprosjektene

Prioritering og vedtak av prosjekter

Følgende kriterier for rangering av prosjekter vil bli brukt:

  • oppfyller kvalifiseringskrav for hovedprosjektet
  • samlet resultat av vurderingene for delprosjektene
  • merverdien av en fellesfinansiering fra Grønn plattform
  • finansieringen skal være utløsende for at prosjektet blir satt i gang

De best rangerte prosjektene innenfor utlysningens ramme vil bli fremmet for beslutning.

Prosjekter med behov for stor andel investeringsstøtte ut over det som tilbys gjennom ordningen Norsk katapult, vil ikke bli prioritert.

Forventet vedtakstidspunkt:

  • For søknader innsendt i mai/juni: Innen 6. september 2021
  • For søknader innsendt i august/september: Innen 1. desember 2021

Lorange slutter i Siva

Lorange slutter i Siva

Ingrid R. Lorange slutter etter sommeren i stillingen som administrerende direktør i Siva.

Publisert 24.02.2021

Bildet viser en kvinne som lener seg på et rekkverk inne i et bygg
Ingrid R. Lorange, administrerende direktør i Siva. Foto Berre

- Jeg har satt stor pris på å få være med på å støtte og utvikle norsk næringsliv gjennom den viktige rollen Siva har. Det er en utrolig spennende og viktig jobb. Likevel har jeg kommet til at pendlingen fra Oslo til Trondheim blir for krevende over tid, sier Ingrid R. Lorange.

Hun tiltrådde i oktober 2018, og vil stå i stillingen frem til senest 1. september. Lorange skal tiltre som administrerende direktør i Gjensidigestiftelsen.

- På vegne av styret og eier vil jeg få takke Ingrid for innsatsen i Siva. Med stort pågangsmot har hun videreutviklet organisasjonen slik at den nå er enda bedre rustet til å gjøre en viktig jobb for industri og næringsliv over hele landet, sier styreleder Kjell Roland.

Siva vil nå starte arbeidet med å rekruttere en ny administrerende direktør.

 

Siva – Selskapet for industrivekst – er et statlig foretak som utvikler, eier og finansierer en nasjonal infrastruktur for innovasjon og næringsutvikling bestående av inkubatorer, næringshager, katapult-sentre, innovasjonsselskaper, samt innovasjonssentre og industribygg.

 

Kontakt:

  • Ingrid R. Lorange, administrerende direktør i Siva, epost: ingrid@siva.no, telefon 90 62 75 63
  • Preben Sandborg Røe, kommunikasjonsdirektør i Siva, epost: preben@siva.no, telefon 90 12 57 73

Planlegger innovasjonssenter for romteknologi på Andøya

Planlegger innovasjonssenter for romteknologi på Andøya

Siva bidrar til innovasjon og næringsutvikling i romindustrien. Tunge internasjonale fagmiljø er ventet å etablere seg i det nye innovasjonssenteret Newspace North på Andøya i Nordland.

Publisert 19.02.2021

Illustrasjonsfoto Spaceport Andøya. Foto: Robin Vestgård Jørgensen
Illustrasjonsfoto Spaceport Andøya. Foto: Robin Vestgård Jørgensen

Newspace North er et forprosjekt i regi av SAMSKAP, Andøy kommunes omstillingsprogram for å skape nye arbeidsplasser. Hensikten er å se på muligheter for å skape ringvirkninger ved etableringen av en oppskytningsbase i form av mer innovasjon og verdiskaping, flere arbeidsplasser og mer teknologiutvikling. 

Ambisjonene for det nye innovasjonssenteret er store. Newspace North er ventet å bidra til mange nyetableringer og flere hundre nye arbeidsplasser nasjonalt. I juli 2020 uttalte styreleder i SAMSKAP, Jonni Helge Solsvik, at Andøy er i ferd med å vinne romkappløpet i Europa. 
– Dette er langt større enn bare de arbeidsplassene det vil gi kommunen. Behovet for innovasjon og nytenkning har vel aldri vært større enn det er i verden akkurat nå. Andøy har potensial til å bli en ledestjerne innen den innovasjonen som kreves for å nå bærekraftmålene, og dermed bidra til å løse noen av vår tids største utfordringer, fortalte Solsvik. 

Siva som innovasjonspartner

Siva har 30 års erfaring med å etablere innovasjonssentre. Ifølge Kristian Strømmen, investeringssjef Eiendom i Siva, er det denne erfaringen og kompetansen som gjør Siva til en naturlig partner i prosjektet.  

– Siva deltar i styringsgruppen da vi har lang erfaring med etablering av innovasjonssentre, sier han.  

Et innovasjonssenter er en fysisk og organisatorisk arena for å kople miljøer innenfor akademia, teknologier og bransjer som arbeider mot samme mål.   

– Vi tror det internasjonale kompetansemiljøet som samles på Andøya vil bidra til raskere innovasjon og verdiskaping på tvers av flere bransjer, sier Strømmen. 

Dette er de samme ambisjonene som lå til grunn da Siva i 2015 var med på å etablere Oslo Cancer Cluster, der internasjonalt samarbeid, forskning og teknologi sto sentralt. Erfaringen derfra blir viktig å ta med seg i arbeidet med etableringen på Andøya. Senteret vil dessuten bidra til å sette Norge på kartet innen romteknologi, som er en sektor i sterk vekst.   

Norge som romnasjon

Etableringen av den nye basen på Andøya er på alle måter et stort skifte. Ikke bare for Norge som romnasjon og norsk romvirksomhet, men også for Europa. Lykkes Andøya Space med dette, og i tillegg kommer først - er det grunn til å tro at satsingen vil få stor betydning lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt.  
 
Markedet for små satellitter er globalt, vokser år for år og er i stor grad kommersielt. Data og tjenester fra stadig billigere infrastruktur i rommet gjør nye ting mulig for mange flere, og utviklingen går raskt.  
– Å regelmessig kunne levere små satellitter kostnadseffektivt i lav jordbane, er en tjeneste det er stor etterspørsel etter i dag, sier Ole Dokka, prosjektleder for Newspace North i SAMSKAP. 

– Vi tror det internasjonale kompetansemiljøet som samles på Andøya vil bidra til raskere innovasjon og verdiskaping på tvers av flere bransjer.

- Kristian Strømmen, investeringssjef eiendom i Siva

Et nytt globalt marked

Mange områder tar i økende grad i bruk sensordata fra satellitter. Eksemplene inkluderer blant annet nye kommunikasjonstjenester, autonom transport, oppsyn og kontroll av industrielle installasjoner, samt tjenester for skogbruk og landbruk som kan bidra til bedre og mer bærekraftig forvaltning av naturressurser.

– Det er dette markedet fasilitetene for oppskyting på Andøya blir en del av. Det kan skape mange muligheter for Norge som nasjon og Andøya som lokasjon, sier Dokka. 

–  Dette gjør seg ikke selv. Det må jobbes med å legge forholdene til rette for innovasjon og forretningsutvikling knyttet til disse områdene. Det blir innovasjonssenterets viktigste oppgave, sier Dokka. 

Unik beliggenhet

Andøyas geografiske plassering er svært viktig, og plasseringen av den nye basen har flere store fordeler. Basen har allerede en god infrastruktur på plass, en egen flyplass og et havneanlegg som sikrer enkel adkomst.

Ole Dokka, prosjektleder for «Newspace North» i SAMSKAP Andøya kommune

– Dette er svært verdifullt for kunder og forenkler logistikken betydelig - noe som betyr kostnadseffektive operasjoner for Andøya Space sine kunder, sier Dokka. 

– At øya har lav befolkningstetthet, begrenset med flytrafikk og overflyvninger, samt nærhet til havet, gir gode forutsetninger for denne type operasjoner med tanke på miljø, sikkerhet og ikke minst regularitet, forklarer han. 

Rom og FNs bærekraftsmål

Forretningsdrevet innovasjon og sterke partnerskap på tvers av sektorer og geografi er viktige faktorer i det videre arbeidet med prosjektet, som har som hovedmål å gjøre romteknologi og rominfrastruktur tilgjengelig for flere virksomheter og prosjekter. 

– Vi ønsker også å utvikle en egen satsing på Newspace North for prosjekter fokusert på å løse bærekraftsutfordringer. Det har aldri vært viktigere enn nå, og romindustrien kan spille en enda større rolle her, sier Dokka. 
  

Felles for de fleste av FNs 17 bærekraftsmål, er at rominfrastruktur er avgjørende for å måle og rapportere utvikling på ulike områder, som for eksempel viktigere endringer på land og til havs, eller å oppdage miljøkriminalitet av ulike slag. Fjernmåling med satellitter dekker større områder og gjør dette raskere, mer presist og mer effektivt enn alternativene.  

– Vi har dårlig tid. Det er bare snaue 9 år til 2030 - som er milepælen i programmet for bærekraftsmål FN lanserte i 2015. Det gjenstår mye arbeid både her hjemme og ellers i verden for å bremse klimaendringer, øke livskvaliteten og løse de mange bærekraftsutfordringene vi står ovenfor på vår - til nå - eneste planet, sier Dokka.  

Han poengterer at omstillingen i industri og samfunn må gå raskere, og at innovasjonstakten må øke betydelig for at det skal bli mulig å nå bærekraftsmålene. 

– Vi tror at Newspace North som innovasjonssenter skal spille en viktig rolle i dette arbeidet, sier han.  

 Gir nye muligheter

En viktig del av jobben for senteret blir å fasilitere møteplasser, skape rammer og forutsetninger som kan lede til nye og kanskje uventede partnerskap og prosjekter, og ikke minst nye virksomheter og nye jobber.

– Her er Sivas kunnskap og erfaring fra tidligere etableringer svært viktig for oss, avslutter Dokka.  

Andøya Space

Andøya Space har over 60 års kontinuerlig historie, kompetanse og erfaring med romvirksomhet. Stedet har dermed svært gode forutsetninger for å ta det viktige neste steget: å bli en kommersiell aktør i en global romindustri med forventet sterk vekst de neste 10-20 år. Tall fra Norsk Romsenter viser at norsk romindustri i dag består av rundt 40 store og små selskaper spredt over hele landet. Omsetningen er på cirka åtte milliarder kroner årlig.

Milliardsatsing på grønn omstilling: 93 prosjekter får støtte

Milliardsatsing på grønn omstilling: 93 prosjekter får støtte

Nå er det klart hvilke bedrifter og forskningsinstitutter som får støtte fra regjeringens nye grønne plattform for omstilling i næringslivet.

Publisert 11.02.2021

Næringsminister Iselin Nybø. Foto: NFD
Næringsminister Iselin Nybø. Foto: NFD

– Forskning, innovasjon og ny teknologi skal bidra til å omstille Norge i det grønne skiftet. Derfor er regjeringen opptatt av at bærekraftige prosjekter skal få mulighet til å lykkes. Disse prosjektene har mange spennende løsninger fra ulike næringer som alle viser stor vilje til å bidra i omstillingen, sier næringsminister Iselin Nybø (V).

I alt kom det inn over 400 søknader om støtte til forprosjekt på «Grønn plattform». 93 av prosjektene får nå penger til å jobbe videre med søknader til hovedutlysningen til våren.

– Det er tydelig at dette er en veldig populær ordning. Vi skal kutte utslipp samtidig som vi legger til rette for grønn vekst. Derfor er grønn plattform en viktig satsing for regjeringen. Dette er prosjekter som kan gi oss de nye grønne arbeidsplassene, som også kan føre til økt eksport på sikt, sier Nybø.

- Norge er godt posisjonert for omstillingen vi alle skal gjennom. Vi har en befolkning med digitale ferdigheter, vi har enorme uutnyttede naturressurser og en etablert næringsstruktur som forstår og ønsker å gripe mulighetene. Forhåpentligvis vil Grønn plattform også gi betydelige bidrag for mer bærekraftig industriproduksjon i Norge, sier administrerende direktør i Siva Ingrid Riddervold Lorange.

Stor interesse

Utlysningen om forprosjekter har vært åpen for alle bransjer, og både næringsliv og forskningsinstitutter har vært målgruppen. De fleste prosjektene får i denne runden 300.000 kroner hver. Totalt deles det ut over 27,8 millioner. I hovedutlysningen vil det være mulig å få støtte på mellom 50 og 150 millioner kroner.

Se hvem som får støtte 

– Vi har fått søknader både fra de store, etablerte næringer, og mange fra nye og mindre aktører og bransjer. Det er gledelig å se mangfoldet som ønsker å bidra til grønn omstilling – for det er nettopp dette engasjementet vi trenger for å lykkes, sier fungerende administrerende direktør i Forskningsrådet Anne Kjersti Fahlvik.

Prosjekter med positiv miljøeffekt

– Vi ser her at næringslivet vil bidra til å utvikle nye løsninger som kan skape grønne arbeidsplasser og grønne eksportinntekter for Norge. Nær halvparten av de samlede tildelingene fra Innovasjon Norge i 2020 gikk nettopp til prosjekter med en definert positiv miljøeffekt. Og like viktig som å utvikle er det å bidra til at de nye løsningene tas i bruk og tas ut i verden, sier administrerende direktør Håkon Haugli i Innovasjon Norge.

Fakta om grønn plattform:

  • I regjeringens tiltakspakke for grønn omstilling ble det foreslått 1 milliard kroner fordelt over tre år til en ny Grønn plattform.
  • Målet med Grønn plattform er å legge til rette for grønn vekst og et bærekraftig næringsliv.
  • Alle grønne prosjekter innen forskning- og innovasjon, fra helt grunnleggende forskning og frem til løsninger som skal presenteres for markedet, kan søke om støtte.
  • Forskningsrådet, Innovasjon Norge, Siva og Enova samarbeider om ordningen, og har valgt ut de beste prosjektene fra næringslivet og forskningsinstituttene som får støtte.
  • En hovedutlysning vil finne sted før sommeren 2021. Det er ikke nødvendig å ha fått støtte til forprosjekt for å søke.

I mål med nasjonal strategiprosess for prosessindustrien

I mål med nasjonal strategiprosess for prosessindustrien

Etter tre års arbeid og flere ekspertgrupperapporter kunne aktører fra industri, forskning og virkemiddelapparat i dag levere sine innspill til regjeringen om hvordan prosessindustrien kan bli enda grønnere.

Publisert 08.02.2021

Prosess21 sluttrapport overleveres til Regjeringen. f.v. Sveinung Rotevatn, Håvard Moe, Iselin Nybø. Foto: Nærings- og fiskeridepartementet
Prosess21 sluttrapport overleveres til Regjeringen. f.v. Sveinung Rotevatn, Håvard Moe, Iselin Nybø. Foto: Nærings- og fiskeridepartementet

Prosess21 ble etablert med utgangspunkt i Industrimeldingen, og har mobilisert hele den norske prosessindustrien.  

Styrket samhandling

Et viktig mål har vært å styrke samhandlingen mellom de relevante kompetansemiljøene og de ulike offentlige virkemidlene. Hovedrapporten kommer med mange innspill som er verdt å lytte til, mener administrerende direktør Ingrid R. Lorange i Siva. 

– Den etterlyser blant annet bedre koordinering og forsterkning av virkemidlene vi har, og det er en utfordring vi må ta på alvor. Vi må sørge for å gjøre samarbeid og koordinering til et nasjonalt fortrinn, også når det gjelder å legge til rette for mer industriell verdiskaping. Nå gjelder det å prioritere godt, satse og sette fart. Mye tyder på at regjeringen vil gjøre nettopp det, for de stilte med et sterkt lag for å ta imot hovedrapporten i dag, sier Lorange. 

Sentral rolle

Hun sikter at til at statsminister Erna Solberg, næringsminister Iselin Nybø og klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn alle var digitalt representert under overleveringen. 

– Industrien har en sentral rolle i fremtidens bærekraftige økonomi. Denne rapporten blir et viktig veikart for å manøvrere i landskapet som ligger foran oss. Et landskap som i stor grad endrer forutsetningene for industriell aktivitet i Norge, sa statsminister Erna Solberg i sitt innlegg. 

Her kan du laste ned Prosess21 Hovedrapport 

En felles guide

Prosessindustrien sysselsetter 25 000 personer, omsetter for 200 milliarder kroner per år og står for 18 prosent av eksporten av fysiske varer fra Norge. Norsk prosessindustri har vært tidlig ute med å redusere sine miljøfotavtrykk, og er i tillegg forsynt med fornybar kraft. Siden 1990 har klimagassutslippene gått ned med 41 prosent. Samtidig har prosessindustrien økt sin verdiskaping med 56 prosent siden 2005. 

– Det grønne skiftet vi har forberedt oss på, skjer nå. Om vi griper mulighetene som ligger foran oss, kan eksportverdien fra norsk prosessindustri dobles innen 2030, samtidig som utslippene fortsetter å gå ned. Industrien er en drivkraft for innovasjon og ny teknologi, og norsk prosessindustri leverer nøkkelkomponenter for det grønne skiftet i Norge og globalt. Når vi skal gripe mulighetene og satse videre, blir rapporten fra Prosess21 vår felles guide til å treffe planken best mulig, sa næringsminister Iselin Nybø. 

På lag med næringslivet

Meldingen fremhever at vi står ved et veiskille når det gjelder ytterligere reduksjoner i klimagassutslipp fra industrien. Nye vesentlige utslippskutt vil kreve til dels betydelige teknologigjennombrudd, som må være lønnsomme å ta i bruk. Det påpekes også at prosessindustrien har flere roller å spille i det grønne skiftet, og at en snever oppmerksomhet om industriens egne utslipp i Norge kan ha uheldige effekter for Norges bidrag til den globale klimadugnaden. 

– Norge skal oppfylle Parisavtalen. Da må vi kutte utslipp på bred front, også i industrien. Prosess21 er et utmerket initiativ som peker på mange mulige grep for å utvikle ny teknologi og fremme grønn vekst. Regjeringen vil kutte utslippene, ikke utviklingen, og da må vi jobbe på lag med næringslivet, sa klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn tidligere i sitt innlegg. 

– Alle våre virkemidler kan bidra

– Alle våre virkemidler kan bidra

– Distriktsnæringsutvalgets rapport gir viktige bidrag til en god næringspolitikk for distriktene i tiden fremover, skriver Siva i sitt høringssvar.

Publisert 05.02.2021

NOU-rapporten ble overlevert fra utvalgsleder Svein Richard Brandtzæg til statssekretær Lucie Katrine Sunde (NFD) og statssekretær Raymond Robertsen (KMD) i slutten av oktober i fjor. Foto KMD.
NOU-rapporten ble overlevert fra utvalgsleder Svein Richard Brandtzæg til statssekretær Lucie Katrine Sunde (NFD) og statssekretær Raymond Robertsen (KMD) i slutten av oktober i fjor. Foto KMD.

Utvalget peker i sin rapport på hva som fremmer og hemmer lønnsom næringsutvikling i distriktene. Siva peker i sitt høringssvar blant annet på viktigheten av at infrastrukturen for innovasjon og næringsutvikling blir brukt, og at det fortsatt bevilges midler til de indirekte næringspolitiske virkemidlene.

– Alle våre virkemidler kan bidra. Gjennom vår nasjonale infrastruktur av inkubatorer, næringshager, katapult-sentre, innovasjonssentre og industribygg får bedrifter over hele landet tilgang til nettverk, partnere og kompetanse – uavhengig av hvor de befinner seg, påpeker Ingrid R. Lorange.

Skaper store verdier

Distriktsnæringsutvalget er ett av to utvalg som ble varslet i Distriktsmeldingen som ble lagt frem av regjeringen høsten 2019. Hensikten med utvalget har vært å utrede betydningen privat næringsliv har for levende og bærekraftige lokalsamfunn, og vurdere muligheter og hindringer for å utvikle lønnsom næringsvirksomhet i distriktene.

NOU-rapporten ble overlevert fra utvalgsleder Svein Richard Brandtzæg til statssekretær Lucie Katrine Sunde (NFD) og statssekretær Raymond Robertsen (KMD) i slutten av oktober i fjor.

En av hovedkonklusjonene var at næringslivet i distriktene skaper store verdier, og at det går godt for store deler av næringslivet i Distrikts-Norge. Hvis man ser bort fra finansnæringen, har bedrifter i de minst sentrale kommunene i Norge hatt sterkere vekst i verdiskapingen og produktiviteten enn gjennomsnittet for landet de siste ti årene. Rapporten viser også at befolkningsnedgangen i distriktene ikke først og fremst skyldes mangel på arbeidsplasser eller næringspolitisk innsats.

– Siva har et særlig ansvar for å fremme vekstkraft i distriktene, og våre virkemidler kan ta en rolle for å tette avstanden mellom forskningsbaserte miljøer og bedrifter i distriktene, slik rapporten peker på.

- Ingrid R. Lorange

Særlig ansvar for distriktene

Sivas næringshageprogram løftes i rapporten frem som et relevant virkemiddel for næringsutvikling i distriktene. Dagens 38 næringshager er spredt over hele landet, og mottar gjennom programmet midler som i første rekke brukes til å subsidiere tjenester til næringshagens målbedrifter. I tillegg tilbyr Siva en rekke verktøy og tjenester som skal bidra til å utvikle næringshagene som gode tjenesteleverandører, og som de kan benytte i sitt samarbeid med bedriftene.

Utvalget mener at en styrking av næringshageprogrammet vil bidra til å utvide det geografiske nedslagsfeltet og bransjeporteføljen. Det får selvsagt støtte fra Siva.

– Siva har et særlig ansvar for å fremme vekstkraft i distriktene, og våre virkemidler kan ta en rolle for å tette avstanden mellom forskningsbaserte miljøer og bedrifter i distriktene, slik rapporten peker på, sier Ingrid R. Lorange.

Flere virkemidler

Utvalget peker også på at mindre bedrifter ofte kan oppleve at terskelen er for høy til å dra nytte av etablert samarbeid om forskning og utvikling mellom universiteter, høyskoler, forskningsinstitusjoner, fagskoler og næringslivet i distriktene.

Operatørene av Sivas næringshage- og inkubasjonsprogram, hvor særlig næringshageprogrammet er et rent distriktspolitisk virkemiddel, har allerede et konkret oppdrag om å koble både små og større bedrifter til akademia. Ordningen Norsk katapult bidrar dessuten til å koble små bedrifter til FoU-aktører og mulige testfasiliteter. Men også eiendomsverktøyet til Siva, samt den strukturen som Sivas innovasjonsselskaper utgjør, har en tydelig distriktspolitisk profil og er viktige virkemidler som bør ses innenfor utvalgets mandat.

Siva ser betydningen av å gjøre det offentliges inngripen mer målrettet og helhetlig på tvers av politikkområder og virkemiddelaktører. For Siva sin del vil man bruke kunnskapsgrunnlaget som ligger i utredningen i eget arbeid fremover, blant annet i utvikling av nytt inkubasjons- og næringshageprogram fra 2023 og i videre utvikling av den nasjonale strukturen av innovasjonsselskaper som Siva er deleier i.

76 millioner til næringshage- og inkubasjonsprogram for å støtte bedrifter

76 millioner til næringshage- og inkubasjonsprogram for å støtte bedrifter

Det har vært stor etterspørsel fra næringslivet etter midler til omstilling. Regjeringen foreslår derfor å gi 76 millioner kroner for å videreføre tiltak som bidrar til å holde næringslivets utviklingsarbeid i gang og legge grunnlag for omstilling og ny næringsvirksomhet i hele landet.

Publisert 29.01.2021

Distriktsminister Linda Hofstad Helleland. Foto: Martin B. Andersson/BLD
Distriktsminister Linda Hofstad Helleland. Foto: Martin B. Andersson/BLD

Pengene skal kanaliseres gjennom Sivas næringshage- og inkubasjonsprogram. I 2020 ble bevilgningen til disse programmene økt med 40 millioner kroner som følge av virusutbruddet. Næringshagene og inkubatorene opplever fortsatt stor økning i etterspørsel etter tjenester fra bedrifter som trenger hjelp til å omstille seg og finne nye måter å tjene penger på. Derfor videreføres tiltaket.

– Det er fortsatt mange bedrifter rundt om i landet som opplever svært krevende tider, og behovet for lokale støttespillere er viktigere enn noen gang. Næringshagene og inkubatorene er til stede i hele landet, de kjenner de lokale bedriftene og legger til rette for ny næringsvirksomhet og flere arbeidsplasser, sier distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland.

Den økte bevilgningen sikrer at næringshagene og inkubatorene fortsatt kan bistå bedrifter som er rammet av pandemien med kompetanse, nettverk og andre vekstfremmende tiltak.

Ingrid Riddervold Lorange, administrerende direktør i Siva

- Dette er veldig kjærkomment! Mange bedrifter over hele landet vil få stor nytte av at inkubatorer og næringshager nå kan forsterker sin innsats, sier Ingrid R. Lorange, administrerende direktør i Siva.

Til sammen deltar 38 næringshager og 33 inkubatorer over hele landet i Sivas næringshage- og inkubasjonsprogrammer. Næringshageprogrammet tilbyr utviklingsorienterte bedrifter tilgang til felles lokaler, kompetanse, nettverk og et faglig og sosialt fellesskap. Inkubasjonsprogrammet bidrar til å identifisere de gode ideene bedriftene sitter på, slik at de kan vokse og nye vekstbedrifter kan oppstå.

Enorm interesse for å ta del i det grønne skiftet gjennom Grønn plattform

Enorm interesse for å ta del i det grønne skiftet gjennom Grønn plattform

Over 400 norske bedrifter og forskningsinstitutter har søkt om å få jobbe videre med sine grønne prosjektideer fram til utlysningen høsten 2021.

Publisert 20.01.2021

Bildet viser en dame som sitter ved et bord.
Grønn plattform er en ny satsing som gir bedrifter og forskningsinstitutter midler til forsknings- og innovasjonsdrevet grønn omstilling.

– Næringslivet er motoren i det grønne skiftet, og Grønn plattform skal sørge for at vi får mer innovasjon og ny teknologi som skal bidra til å omstille Norge. Gjennom Grønn plattform ønsker regjeringen å utløse mer og raskere investeringer fra bedriftene i grønne, bærekraftige løsninger og produkter. Derfor er det gledelig å se at norske bedrifter og forskningsinstitutter nå viser enorm interesse for å sette i gang store, grønne prosjekter, sier næringsminister Iselin Nybø (V).

Grønn plattform er en ny satsing som gir bedrifter og forskningsinstitutter midler til forsknings- og innovasjonsdrevet grønn omstilling. 1 milliard kroner stilles til disposisjon og skal styrke verdiskaping og skape flere arbeidsplasser, samtidig som den vil bidra til et mer bærekraftig samfunn.

100 forprosjekter kan få støtte

Ordningen er et samarbeid mellom Forskningsrådet, Innovasjon Norge, Siva og Enova. Hovedutlysningen har frist tidlig høsten 2021, men en rekke bedrifter og forskningsmiljøer har allerede nå meldt fra om sin interesse for å delta i konkurransen ved at de har søkt om støtte til forprosjekter. 30 millioner kroner er satt av til 100 prosjekter som ønsker å jobbe videre med sine søknader til Grønn plattform. De kan få inntil 300.000 kroner hver.

Utlysningen om forprosjekter har vært åpen for alle bransjer, og både næringsliv og forskningsinstitutter kan delta.

– Interessen for grønn omstilling finnes over hele landet, blant små og store jobbskapere. Disse bidrar alle sammen til den grønne veksten som Venstre og regjeringen er opptatt av å legge til rette for, sier Nybø.

Det er forventet at det skal stå brede konsortier av næringsliv og forskning bak hver søknad. Samarbeidet mellom ulike miljøer vil gjøre norske bedrifter bedre rustet i møte med de mulighetene som åpner seg opp i Horisont Europa og EUs European Green Deal.

– Vi har klart å engasjere hele landet og en rekke høyst ulike bransjer. Den enorme interessen viser at det er behov for gode ordninger som støtter grønn omstilling. Sammen med Innovasjon Norge og Siva behandler vi nå søknadene og legger opp til at alle skal få svar senest 10. februar, sier fungerende administrerende direktør i Forskningsrådet Anne Kjersti Fahlvik.

Siva skal bidra til økt verdiskaping i norsk helsenæring

Siva skal bidra til økt verdiskaping i norsk helsenæring

60 millioner kroner utlyses til forprosjekter gjennom Pilot Helse. Midlene skal bidra til bærekraft i helse og omsorgstjenesten og verdiskaping i norsk helsenæring.

Publisert 15.01.2021

Bildet viser en litt av en person som trykker på noen knapper til en trommel.
Michal Jarmoluk

Pilot Helse skal legge til rette for at virksomheter i offentlig sektor og bedrifter sammen skal etablere et koordinert, behovsdrevet innovasjonsløp fra idé til marked. Løsningene må være innovative, bidra til økt bærekraft i helse- og omsorgstjenestene og kunne rette seg mot et internasjonalt marked.

Innovasjonsløpene skal være basert på behov hos pasienter, innbyggere eller i de offentlige helsetjenestene. Målsettingen er å utvikle gode løsninger som når raskere ut til pasienter og innbyggere, samtidig som man styrker vekstkraften i nytt og eksisterende næringsliv.

– Vi er ute etter samarbeidskonsortier som kan levere de beste prosjektene, fra forskning og teknologiutvikling til ferdige løsninger, forteller seniorrådgiver i Avdeling Industri i Siva, Karin Øyaas.

I følge Øyaas er dette den første utlysningen i regi av Pilot Helse, og den skal gjennomføres i to trinn med forprosjekt og hovedprosjekt. Fristen for å søke om forprosjekt er 5. mai, og første utlysning vil være åpen for alle temaer som sikter seg inn på å møte tydelige behov innenfor helsetjenesten. Man vil imidlertid prioritere temaene “Pasienten hjemme” og “Bærekraftig helsetjeneste”.  Hovedprosjektet lyses ut i vår, med frist 15. september.

Virksomheter som ser en god løsning for et behov i helse- og omsorgstjenesten, oppfordres til å søke. Pilot H henvender seg til offentlig virksomhet, private bedrifter, samt forsknings- og bransjeorganisasjoner, og stimulerer til samarbeidskonsortier.

Les mer:
Utlysning forprosjekt Pilot Helse
Informasjonsside om Pilot Helse

Sømløst virkemiddel

Pilot Helse omfatter mange aktører, inkludert Forskningsrådet, regionale helseforetak, KS og Siva. I utredningen til prosjektet har man sett på hvordan ulike virkemidler for forskning og innovasjon i kombinasjon kan bidra til et mer helhetlig løp fram mot implementering av ny teknologi og nye løsninger i helse- og omsorgssektoren. Siva er en viktig del av virkemiddelapparatet, og dermed også Pilot Helse.

– Gjennom vår nasjonale infrastruktur for innovasjon og næringsutvikling skal vi bidra til å bygge innovative og konkurransedyktige leverandører til norsk helse og omsorgstjeneste. Våre virkemidler utfyller hverandre, og består blant annet av inkubatorer, næringshager og katapult-senter, sier Karin Øyaas.

Mange bedrifter har stor nytte av å bruke denne strukturen og få tilgang til nettverk, kompetanse og verktøy.

- Vi kan bidra på alle stadier, fra forskning og utvikling, testing og pilotering, til anskaffelse og lansering i markedet, påpeker Karin Øyaas.

 

Bildet viser en mann som følger med på skjem som viser en person som skal inn i en trommel for undersøkelse. kjerm om en ser på en P
Foto Michal Jarmoluk

Gjennom vår nasjonale infrastruktur for innovasjon og næringsutvikling skal vi bidra til å bygge innovative og konkurransedyktige leverandører til norsk helse og omsorgstjeneste.

- Karin Øyaas

Deling og læring

Flere inkubatorer i Sivas inkubasjonsprogram er helserelaterte, og sammen utgjør Norinnova, Valide, VIS og Aleap et nasjonalt helsekonsortium. En del av styrken i dette fellesskapet ligger i at de også kan dra nytte av aktørene i resten av Siva-strukturen og hente kompetanse derfra.

Et godt eksempel er gründerbedriften Aristeia, som har utviklet et bånd som fungerer som årepresse for å stoppe blødninger. De var inkubator-bedrift hos Leiv Eiriksson Nyskaping i Trondheim. For å få tilgang til mer spisskompetanse innen helseinnovasjon ble de koblet på Siva-inkubatoren Aleap i Oslo, som har et stort nettverk og solid erfaringsgrunnlag med inkubasjon i helsenæringen.

Les sak om Aristeia og Innovasjonen som redder liv

Med tiltenkt bruk i forsvaret og behov for produksjon av en prototype, var det viktig med riktig kompetanse innen materialvalg og forsvarsindustri. Da ble katapult-senteret Manufacturing Technology på Raufoss koblet på. De tilbyr testfasiliteter, og besitter kompetanse om materialvalg og moderne produksjonsteknologi. Resultatet ble at Aristeia sine produkt kunne imøtekomme Forsvarets krav til materialvalg og robusthet.

– Dette er et godt eksempel på at Siva-strukturen kan utgjøre en forskjell, og at våre virkemidler er godt egnet for å drive et koordinert, behovsdrevet innovasjonsløp, som er noe av formålet med Pilot Helse, avslutter Karin Øyaas.

Se filmen om Pilot Helse og Hygotech  
Les saken om Hygotech som Reduserer smittefaren på sykehus 

Reduserer smittefaren på sykehus

Reduserer smittefaren på sykehus

Det norske selskapet Hygotech har funnet en oppskrift for berøringsfri døråpning, som reduserer risikoen for smitte. Katapult-senteret Manufacturing Technology på Raufoss har hjulpet til med å åpne dører som ellers ville vært lukket.

Publisert 08.01.2021

Bildet viser en skisse om berøringsfri døråpning

Hygotech benytter laserteknologi for å bestemme når dørene skal åpnes. Dette reduserer risikoen for overføring av smitte mellom pasienter, ansatte og besøkende. I dag har sykehusene taktile paneler og "snorer" som døråpnere.

Infeksjoner man får på sykehus er et alvorlig problem som rammer flere enn noen annen kjent helsetrussel. På EU/EØS-nivå er estimatet opp mot 3,5 millioner mennesker årlig, og resultatet kan være at pasienter dør eller får varige mén. Spesielt utsatt er de pasientene som allerede har svekket immunforsvar grunnet annen lidelse.

Katapult-senteret som døråpnere

Daglig leder Morten Løhre i Hygotech er fornøyd med hvordan samarbeidet med katapult-senteret Manufacturing Technology har fungert. Selskapet har fått identifisert hvilke norske leverandører som har kunnet bidra inn i verdikjedene, både på elektronikk- og hardwaresiden og dermed fått anledning til å knytte kontakter med disse.

Bildet viser en smilende dame som står foran en tekstplakat
Emma Østerbø, daglig leder i katapult-senteret Manufacturing Technology. Foto MTNC

- Det er dører som har åpnet seg som kanskje ellers ikke ville vært så åpne. Vi har fått benytte kompetanse som allerede finnes, sier Løhre og medgir at de selvsagt kunne ha funnet dette ellers i markedet også.

- Men da hadde vi brukt mye lenger tid. Vi sparte mye tid på samarbeidet med katapult-senteret.

- Det er fantastisk å jobbe med gründere som Morten Løhre. som har funnet løsningen på et problem i sin egen bransje. Vår oppgave er å sikre at produktet er produserbart på en rasjonell måte, helst skal produktet være designet på en måte som gjør det lønnsomt å produsere i Norge. Da skaper våre gründere norske arbeidsplasser, og våre skattepenger som går via Siva til gründerprosjekter skaper verdi i samfunnet både lokalt og nasjonalt, sier Emma Østerbø, daglig leder i katapult-senteret Manufacturing Technology.

Viktige signaler til markedet

Hygotech ble etablert i 2017, har skaffet seg flere patenter og i samarbeid med katapult-senteret fått produsert to prototyper som nå tas ut i markedet og testes. Selskapets laserprodukter er ment for bruk på sykehus, sykehjem og laboratorier.

Samarbeidet med katapult-senteret har også fungert som et grønt flagg for investorer i markedet.

Bildet viser et portrettbilde av en mann
Morten Løhre, daglig leder i Hygotech. Foto Hygotech

- Det at vi var så heldige og ble plukket ut, gir smitteeffekt over på investorsiden. De synes det er fint at vi får de stemplene. Det har en verdi at det er tung kompetanse som går inn og gjør en evaluering - det har absolutt vært veldig verdifullt for oss. Det gir også en høyere entusiasme hos oss, ved at vi får en ekstern validering av det vi holder på med, sier Løhre som oppfatter Siva og katapult-senteret som ikke-byråkratiske.

- Vår opplevelse er at det ble lyttet til hva vi sa. Det ble evaluert hvordan de trodde at vi ønsket å jobbe. Så fant de en god match i forhold til hvem som skulle drive dette prosjektet sammen med oss fremover, mener han.

- Norsk katapult er et godt egnet virkemiddel for å forkorte tiden fra idé til marked. Jeg er stolt av å kunne sette sammen et team som var til god hjelp for Hygotech, sier Østerbø.

Styrket tilbud etter næringshage-fusjon

Styrket tilbud etter næringshage-fusjon

Siva-næringshagene Gulen og Masfjorden Næringshage AS og Nordhordland Næringshage AS slår seg sammen, og styrker tilbudet sitt ut til næringslivet i regionen.

Publisert 21.12.2020

Bildet viser logo til bedriften Klar bedrift

Det nye selskapet skal hete Klar Bedrift. Hovedkontor blir i Sløvåg og avdelingskontor i Solund, men det blir et bredt nedslagsfelt i Nordhordland, Gulen, Solund og Hyllestad.

Veronica Haveland, daglig leder i Klar Bedrift

Positive ringvirkninger

De to næringshagene har lenge hatt et tett samarbeid. Nå var tiden inne for å ta selskapene ett steg videre og bygge opp et enda sterkere kompetansemiljø.

– Det nye selskapet vil jobbe aktivt for å hjelpe bedrifter til å bli bedre, bistå de som ønsker å starte egen bedrift, og få til et godt samarbeid mellom bedrifter og andre aktører, sier Veronica Haveland, som blir daglig leder for det fusjonerte selskapet

– Vi har stor tro på at det nye selskapet vil gi positive ringvirkninger for bedrifter, gründere og lokalmiljø i regionen, sier styreleder Frode Langhelle.

– At to kompetente miljø nå slår seg sammen og søker samarbeid vil gi et enda bedre og mer robust tilbud til bedriftene i regionen.

- Kjerstin Spjøtvoll

Del av et landsdekkende innovasjonsmiljø

Både Gulen og Masfjorden Næringshage og Nordhordland Næringshage har vært operatører av Siva sitt næringshageprogram, som etter sammenslåingen vil bestå av 39 næringshager. Klar Bedrift vil fortsette å operere som Siva-partner og del av Siva-strukturen, med tilgang til kunnskap, kompetanse og et landsdekkende innovasjonsmiljø.

– At to kompetente miljø nå slår seg sammen og søker samarbeid vil gi et enda bedre og mer robust tilbud til bedriftene i regionen, sier innovasjonsdirektør Kjerstin Spjøtvoll i Siva.

Hun trekker frem større fagmiljø i næringshagene og større naturlig nettverk for bedriftene som åpenbare fordeler. I tillegg vil andelen administrativt arbeid reduseres

– Næringshagene er partnere for vekst og utvikling. De skaper møteplasser der bedriftene deler erfaringer, henter inspirasjon og spiller hverandre gode, og de har beddriftsrådgivere som bidrar til at de kan ta kloke valg og finne gode samarbeidspartnere. Dette er en region med mange spennende muligheter, og Klar bedrift vil kunne bidra til vekst, utvikling og omstilling av næringslivet i en krevende tid for mange, sier Spjøtvoll.