Et signalbygg for innovasjon og det grønne skiftet i nord
– Forskningsparken Tromsø har vært et langsiktig utviklingsløp som bygger opp under vårt samfunnsoppdrag om å bidra til bærekraftig industriell verdiskaping og produksjon i hele Norge, sier administrerende direktør Jan Morten Ertsaas i Siva.
Publisert 29.01.2024
Mandag denne uken ble grunnsteinen for den fjerde og siste utvidelsen av Siva Innovasjonssenter Tromsø lagt ned. Fra samme tidspunkt endres navnet til Forskningsparken Tromsø.
Sivabygg - mer enn bare et bygg
Sammen med privat næringsliv og andre virkemidler har Siva bidratt til at Forskningsparken Tromsø har blitt en attraktiv regional arena for innovasjon og næringsutvikling. Ertsaas viser til at nesten alle Sivas virkemidler har vært involvert.
– Suksessen ligger i stor grad i hva Siva-byggene fylles med og samspillet i byggene. Forskningsparken har vært og er en viktig del av Siva sin nasjonale innovasjonsstruktur, som aktivt utnytter mulighetene som ligger i våre ulike virkemidler, enten det er gjennom programvirksomhet, katapultordningen eller eiendomsvirksomheten. Vi har investert godt over en milliard kroner totalt. Nå investerer vi ytterligere 400 millioner kroner til nytte for norsk næringsliv og industri, sier Ertsaas.
Sivas ansikt utad
En annen avgjørende suksessfaktor for Forskningsparken Tromsøs positive utvikling er Norinnova. Innovasjonsselskapet drifter Forskningsparken Tromsø og bidrar til å skape aktiviteter og kompetanseutviklende treffpunkter på tvers av bedriftene. Selskapet er et av Nord-Norges største kompetansemiljøer innen utvikling av idéer fra forskning og innovasjon, og er en del av Siva sitt nasjonale nettverk av inkubatorer som omfattes av inkubasjonsprogrammet. Siva er eier av selskapet sammen med lokale partnere.
– Vi har i over 30 år jobbet for å skape best mulig forutsetninger for kommersialisering av forskning, utvikling av nye vekstbedrifter og styrking av næringslivet i nord. Samarbeidet med Siva har vært avgjørende for å lykkes med utviklingen av dette økosystemet. Det har bidratt til utvikling av flere hundre nye bedrifter, gitt næringslivet tilgang på nye forretningsmuligheter og gitt betydelig verdiskaping. Nå økes kapasiteten til dette økosystemet gjennom utvidelsen av sentret. Vi forventer at det vil øke muligheten for å bringe frem innovasjoner i verdensklasse fra nord, sier administrerende direktør Asbjørn Lilletun i Norinnova.
Et signalbygg for bærekraft
Det nye byggetrinnet er også et eksempel på hvordan Siva utfordrer og samarbeider med byggebransjen for å bane vei mot mer bærekraftige valg og løsninger. Prosjektet har en svært tydelig bærekraftprofil, og legger spesielt vekt på nye og innovative løsninger for å minimere klima- og miljøavtrykket.
– Fjerde byggetrinn av Forskningsparken Tromsø bygges etter BREEAM-NOR Outstanding. Dette blir verdens nordligste bygg med så høy bærekraftambisjon, og en viktig del av det grønne skiftet i nord, sier administrerende direktør Jan Morten Ertsaas i Siva.
Det er Consto som står for byggingen, og som skal bidra til å realisere Siva sine ambisjoner.
– Vi har over mange år opparbeidet oss kompetanse innenfor BREEAM gjennom flere prosjekter med høyt sertifiseringsnivå. Her snakker vi imidlertid om det høyeste nivået i sertifiseringsordningen, der det må svares på alle krav til bærekraft, fra ytre miljø til sosiale forhold og økonomi. Da holder det ikke lenger å kopiere gårsdagens prosjekter. Nå går vi hakket videre og tenker gjenbruk, sirkularitet og vurderer nye innovative løsninger som ennå ikke er i bruk, sier administrerende direktør Kent-Helge Holst i Consto.
Fakta
Siva - Selskapet for industrivekst bidrar til bærekraftig industriell verdiskaping og produksjon i hele Norge. Dette gjør vi gjennom å løfte og akselerere de gode prosjektene fra de er på idé-stadiet og frem til industriproduksjon, oftere og raskere.
Forskningsparken Tromsø er utviklet over 30 år, med første byggetrinn i 1994. Etableringen var i sin tid et samarbeid mellom Siva - Selskapet for industrivekst, fylkeskommunen og innovasjonsselskapet Norinnova, som så behovet for en arena for samhandling på tvers av forskning, akademia og næringsliv i nær tilknytning til universitet og sykehus.
