Ragnhild Bjøru, forfatter på Siva

Lorange slutter i Siva

Ingrid R. Lorange slutter etter sommeren i stillingen som administrerende direktør i Siva.

Publisert 24.02.2021

Bildet viser en kvinne som lener seg på et rekkverk inne i et bygg

Ingrid R. Lorange, administrerende direktør i Siva. Foto Berre

- Jeg har satt stor pris på å få være med på å støtte og utvikle norsk næringsliv gjennom den viktige rollen Siva har. Det er en utrolig spennende og viktig jobb. Likevel har jeg kommet til at pendlingen fra Oslo til Trondheim blir for krevende over tid, sier Ingrid R. Lorange.

Hun tiltrådde i oktober 2018, og vil stå i stillingen frem til senest 1. september. Lorange skal tiltre som administrerende direktør i Gjensidigestiftelsen.

- På vegne av styret og eier vil jeg få takke Ingrid for innsatsen i Siva. Med stort pågangsmot har hun videreutviklet organisasjonen slik at den nå er enda bedre rustet til å gjøre en viktig jobb for industri og næringsliv over hele landet, sier styreleder Kjell Roland.

Siva vil nå starte arbeidet med å rekruttere en ny administrerende direktør.

Siva – Selskapet for industrivekst – er et statlig foretak som utvikler, eier og finansierer en nasjonal infrastruktur for innovasjon og næringsutvikling bestående av inkubatorer, næringshager, katapult-sentre, innovasjonsselskaper, samt innovasjonssentre og industribygg.

Kontakt:

Ingrid R. Lorange, administrerende direktør i Siva, epost: ingrid@siva.no, telefon 90 62 75 63
Preben Sandborg Røe, kommunikasjonsdirektør i Siva, epost: preben@siva.no, telefon 90 12 57 73

Planlegger innovasjonssenter for romteknologi på Andøya

Siva bidrar til innovasjon og næringsutvikling i romindustrien. Tunge internasjonale fagmiljø er ventet å etablere seg i det nye innovasjonssenteret Newspace North på Andøya i Nordland.

Publisert 19.02.2021

Illustrasjonsfoto Spaceport Andøya. Foto: Robin Vestgård Jørgensen

Newspace North er et forprosjekt i regi av SAMSKAP, Andøy kommunes omstillingsprogram for å skape nye arbeidsplasser. Hensikten er å se på muligheter for å skape ringvirkninger ved etableringen av en oppskytningsbase i form av mer innovasjon og verdiskaping, flere arbeidsplasser og mer teknologiutvikling.

Ambisjonene for det nye innovasjonssenteret er store. Newspace North er ventet å bidra til mange nyetableringer og flere hundre nye arbeidsplasser nasjonalt. I juli 2020 uttalte styreleder i SAMSKAP, Jonni Helge Solsvik, at Andøy er i ferd med å vinne romkappløpet i Europa.
– Dette er langt større enn bare de arbeidsplassene det vil gi kommunen. Behovet for innovasjon og nytenkning har vel aldri vært større enn det er i verden akkurat nå. Andøy har potensial til å bli en ledestjerne innen den innovasjonen som kreves for å nå bærekraftmålene, og dermed bidra til å løse noen av vår tids største utfordringer, fortalte Solsvik.

Siva som innovasjonspartner

Siva har 30 års erfaring med å etablere innovasjonssentre. Ifølge Kristian Strømmen, investeringssjef Eiendom i Siva, er det denne erfaringen og kompetansen som gjør Siva til en naturlig partner i prosjektet.

– Siva deltar i styringsgruppen da vi har lang erfaring med etablering av innovasjonssentre, sier han.

Et innovasjonssenter er en fysisk og organisatorisk arena for å kople miljøer innenfor akademia, teknologier og bransjer som arbeider mot samme mål.

– Vi tror det internasjonale kompetansemiljøet som samles på Andøya vil bidra til raskere innovasjon og verdiskaping på tvers av flere bransjer, sier Strømmen.

Dette er de samme ambisjonene som lå til grunn da Siva i 2015 var med på å etablere Oslo Cancer Cluster, der internasjonalt samarbeid, forskning og teknologi sto sentralt. Erfaringen derfra blir viktig å ta med seg i arbeidet med etableringen på Andøya. Senteret vil dessuten bidra til å sette Norge på kartet innen romteknologi, som er en sektor i sterk vekst.

Norge som romnasjon

Etableringen av den nye basen på Andøya er på alle måter et stort skifte. Ikke bare for Norge som romnasjon og norsk romvirksomhet, men også for Europa. Lykkes Andøya Space med dette, og i tillegg kommer først - er det grunn til å tro at satsingen vil få stor betydning lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt.

Markedet for små satellitter er globalt, vokser år for år og er i stor grad kommersielt. Data og tjenester fra stadig billigere infrastruktur i rommet gjør nye ting mulig for mange flere, og utviklingen går raskt.
– Å regelmessig kunne levere små satellitter kostnadseffektivt i lav jordbane, er en tjeneste det er stor etterspørsel etter i dag, sier Ole Dokka, prosjektleder for Newspace North i SAMSKAP.

– Vi tror det internasjonale kompetansemiljøet som samles på Andøya vil bidra til raskere innovasjon og verdiskaping på tvers av flere bransjer.

- Kristian Strømmen, investeringssjef eiendom i Siva

Et nytt globalt marked

Mange områder tar i økende grad i bruk sensordata fra satellitter. Eksemplene inkluderer blant annet nye kommunikasjonstjenester, autonom transport, oppsyn og kontroll av industrielle installasjoner, samt tjenester for skogbruk og landbruk som kan bidra til bedre og mer bærekraftig forvaltning av naturressurser.

– Det er dette markedet fasilitetene for oppskyting på Andøya blir en del av. Det kan skape mange muligheter for Norge som nasjon og Andøya som lokasjon, sier Dokka.

– Dette gjør seg ikke selv. Det må jobbes med å legge forholdene til rette for innovasjon og forretningsutvikling knyttet til disse områdene. Det blir innovasjonssenterets viktigste oppgave, sier Dokka.

Unik beliggenhet

Andøyas geografiske plassering er svært viktig, og plasseringen av den nye basen har flere store fordeler. Basen har allerede en god infrastruktur på plass, en egen flyplass og et havneanlegg som sikrer enkel adkomst.

Ole Dokka, prosjektleder for «Newspace North» i SAMSKAP Andøya kommune

– Dette er svært verdifullt for kunder og forenkler logistikken betydelig - noe som betyr kostnadseffektive operasjoner for Andøya Space sine kunder, sier Dokka.

– At øya har lav befolkningstetthet, begrenset med flytrafikk og overflyvninger, samt nærhet til havet, gir gode forutsetninger for denne type operasjoner med tanke på miljø, sikkerhet og ikke minst regularitet, forklarer han.

Rom og FNs bærekraftsmål

Forretningsdrevet innovasjon og sterke partnerskap på tvers av sektorer og geografi er viktige faktorer i det videre arbeidet med prosjektet, som har som hovedmål å gjøre romteknologi og rominfrastruktur tilgjengelig for flere virksomheter og prosjekter.

– Vi ønsker også å utvikle en egen satsing på Newspace North for prosjekter fokusert på å løse bærekraftsutfordringer. Det har aldri vært viktigere enn nå, og romindustrien kan spille en enda større rolle her, sier Dokka.

Felles for de fleste av FNs 17 bærekraftsmål, er at rominfrastruktur er avgjørende for å måle og rapportere utvikling på ulike områder, som for eksempel viktigere endringer på land og til havs, eller å oppdage miljøkriminalitet av ulike slag. Fjernmåling med satellitter dekker større områder og gjør dette raskere, mer presist og mer effektivt enn alternativene.

– Vi har dårlig tid. Det er bare snaue 9 år til 2030 - som er milepælen i programmet for bærekraftsmål FN lanserte i 2015. Det gjenstår mye arbeid både her hjemme og ellers i verden for å bremse klimaendringer, øke livskvaliteten og løse de mange bærekraftsutfordringene vi står ovenfor på vår - til nå - eneste planet, sier Dokka.

Han poengterer at omstillingen i industri og samfunn må gå raskere, og at innovasjonstakten må øke betydelig for at det skal bli mulig å nå bærekraftsmålene.

– Vi tror at Newspace North som innovasjonssenter skal spille en viktig rolle i dette arbeidet, sier han.

Gir nye muligheter

En viktig del av jobben for senteret blir å fasilitere møteplasser, skape rammer og forutsetninger som kan lede til nye og kanskje uventede partnerskap og prosjekter, og ikke minst nye virksomheter og nye jobber.

– Her er Sivas kunnskap og erfaring fra tidligere etableringer svært viktig for oss, avslutter Dokka.

Andøya Space

Andøya Space har over 60 års kontinuerlig historie, kompetanse og erfaring med romvirksomhet. Stedet har dermed svært gode forutsetninger for å ta det viktige neste steget: å bli en kommersiell aktør i en global romindustri med forventet sterk vekst de neste 10-20 år. Tall fra Norsk Romsenter viser at norsk romindustri i dag består av rundt 40 store og små selskaper spredt over hele landet. Omsetningen er på cirka åtte milliarder kroner årlig.

Milliardsatsing på grønn omstilling: 93 prosjekter får støtte

Nå er det klart hvilke bedrifter og forskningsinstitutter som får støtte fra regjeringens nye grønne plattform for omstilling i næringslivet.

Publisert 11.02.2021

Næringsminister Iselin Nybø. Foto: NFD

– Forskning, innovasjon og ny teknologi skal bidra til å omstille Norge i det grønne skiftet. Derfor er regjeringen opptatt av at bærekraftige prosjekter skal få mulighet til å lykkes. Disse prosjektene har mange spennende løsninger fra ulike næringer som alle viser stor vilje til å bidra i omstillingen, sier næringsminister Iselin Nybø (V).

I alt kom det inn over 400 søknader om støtte til forprosjekt på «Grønn plattform». 93 av prosjektene får nå penger til å jobbe videre med søknader til hovedutlysningen til våren.

– Det er tydelig at dette er en veldig populær ordning. Vi skal kutte utslipp samtidig som vi legger til rette for grønn vekst. Derfor er grønn plattform en viktig satsing for regjeringen. Dette er prosjekter som kan gi oss de nye grønne arbeidsplassene, som også kan føre til økt eksport på sikt, sier Nybø.

- Norge er godt posisjonert for omstillingen vi alle skal gjennom. Vi har en befolkning med digitale ferdigheter, vi har enorme uutnyttede naturressurser og en etablert næringsstruktur som forstår og ønsker å gripe mulighetene. Forhåpentligvis vil Grønn plattform også gi betydelige bidrag for mer bærekraftig industriproduksjon i Norge, sier administrerende direktør i Siva Ingrid Riddervold Lorange.

Stor interesse

Utlysningen om forprosjekter har vært åpen for alle bransjer, og både næringsliv og forskningsinstitutter har vært målgruppen. De fleste prosjektene får i denne runden 300.000 kroner hver. Totalt deles det ut over 27,8 millioner. I hovedutlysningen vil det være mulig å få støtte på mellom 50 og 150 millioner kroner.

Se hvem som får støtte

– Vi har fått søknader både fra de store, etablerte næringer, og mange fra nye og mindre aktører og bransjer. Det er gledelig å se mangfoldet som ønsker å bidra til grønn omstilling – for det er nettopp dette engasjementet vi trenger for å lykkes, sier fungerende administrerende direktør i Forskningsrådet Anne Kjersti Fahlvik.

Prosjekter med positiv miljøeffekt

– Vi ser her at næringslivet vil bidra til å utvikle nye løsninger som kan skape grønne arbeidsplasser og grønne eksportinntekter for Norge. Nær halvparten av de samlede tildelingene fra Innovasjon Norge i 2020 gikk nettopp til prosjekter med en definert positiv miljøeffekt. Og like viktig som å utvikle er det å bidra til at de nye løsningene tas i bruk og tas ut i verden, sier administrerende direktør Håkon Haugli i Innovasjon Norge.

Fakta om grønn plattform:

I regjeringens tiltakspakke for grønn omstilling ble det foreslått 1 milliard kroner fordelt over tre år til en ny Grønn plattform.
Målet med Grønn plattform er å legge til rette for grønn vekst og et bærekraftig næringsliv.
Alle grønne prosjekter innen forskning- og innovasjon, fra helt grunnleggende forskning og frem til løsninger som skal presenteres for markedet, kan søke om støtte.
Forskningsrådet, Innovasjon Norge, Siva og Enova samarbeider om ordningen, og har valgt ut de beste prosjektene fra næringslivet og forskningsinstituttene som får støtte.
En hovedutlysning vil finne sted før sommeren 2021. Det er ikke nødvendig å ha fått støtte til forprosjekt for å søke.

I mål med nasjonal strategiprosess for prosessindustrien

Etter tre års arbeid og flere ekspertgrupperapporter kunne aktører fra industri, forskning og virkemiddelapparat i dag levere sine innspill til regjeringen om hvordan prosessindustrien kan bli enda grønnere.

Publisert 08.02.2021

Prosess21 sluttrapport overleveres til Regjeringen. f.v. Sveinung Rotevatn, Håvard Moe, Iselin Nybø. Foto: Nærings- og fiskeridepartementet

Prosess21 ble etablert med utgangspunkt i Industrimeldingen, og har mobilisert hele den norske prosessindustrien.

Styrket samhandling

Et viktig mål har vært å styrke samhandlingen mellom de relevante kompetansemiljøene og de ulike offentlige virkemidlene. Hovedrapporten kommer med mange innspill som er verdt å lytte til, mener administrerende direktør Ingrid R. Lorange i Siva.

– Den etterlyser blant annet bedre koordinering og forsterkning av virkemidlene vi har, og det er en utfordring vi må ta på alvor. Vi må sørge for å gjøre samarbeid og koordinering til et nasjonalt fortrinn, også når det gjelder å legge til rette for mer industriell verdiskaping. Nå gjelder det å prioritere godt, satse og sette fart. Mye tyder på at regjeringen vil gjøre nettopp det, for de stilte med et sterkt lag for å ta imot hovedrapporten i dag, sier Lorange.

Sentral rolle

Hun sikter at til at statsminister Erna Solberg, næringsminister Iselin Nybø og klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn alle var digitalt representert under overleveringen.

– Industrien har en sentral rolle i fremtidens bærekraftige økonomi. Denne rapporten blir et viktig veikart for å manøvrere i landskapet som ligger foran oss. Et landskap som i stor grad endrer forutsetningene for industriell aktivitet i Norge, sa statsminister Erna Solberg i sitt innlegg.

Her kan du laste ned Prosess21 Hovedrapport

En felles guide

Prosessindustrien sysselsetter 25 000 personer, omsetter for 200 milliarder kroner per år og står for 18 prosent av eksporten av fysiske varer fra Norge. Norsk prosessindustri har vært tidlig ute med å redusere sine miljøfotavtrykk, og er i tillegg forsynt med fornybar kraft. Siden 1990 har klimagassutslippene gått ned med 41 prosent. Samtidig har prosessindustrien økt sin verdiskaping med 56 prosent siden 2005.

– Det grønne skiftet vi har forberedt oss på, skjer nå. Om vi griper mulighetene som ligger foran oss, kan eksportverdien fra norsk prosessindustri dobles innen 2030, samtidig som utslippene fortsetter å gå ned. Industrien er en drivkraft for innovasjon og ny teknologi, og norsk prosessindustri leverer nøkkelkomponenter for det grønne skiftet i Norge og globalt. Når vi skal gripe mulighetene og satse videre, blir rapporten fra Prosess21 vår felles guide til å treffe planken best mulig, sa næringsminister Iselin Nybø.

På lag med næringslivet

Meldingen fremhever at vi står ved et veiskille når det gjelder ytterligere reduksjoner i klimagassutslipp fra industrien. Nye vesentlige utslippskutt vil kreve til dels betydelige teknologigjennombrudd, som må være lønnsomme å ta i bruk. Det påpekes også at prosessindustrien har flere roller å spille i det grønne skiftet, og at en snever oppmerksomhet om industriens egne utslipp i Norge kan ha uheldige effekter for Norges bidrag til den globale klimadugnaden.

– Norge skal oppfylle Parisavtalen. Da må vi kutte utslipp på bred front, også i industrien. Prosess21 er et utmerket initiativ som peker på mange mulige grep for å utvikle ny teknologi og fremme grønn vekst. Regjeringen vil kutte utslippene, ikke utviklingen, og da må vi jobbe på lag med næringslivet, sa klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn tidligere i sitt innlegg.

– Alle våre virkemidler kan bidra

– Distriktsnæringsutvalgets rapport gir viktige bidrag til en god næringspolitikk for distriktene i tiden fremover, skriver Siva i sitt høringssvar.

Publisert 05.02.2021

NOU-rapporten ble overlevert fra utvalgsleder Svein Richard Brandtzæg til statssekretær Lucie Katrine Sunde (NFD) og statssekretær Raymond Robertsen (KMD) i slutten av oktober i fjor. Foto KMD.

Utvalget peker i sin rapport på hva som fremmer og hemmer lønnsom næringsutvikling i distriktene. Siva peker i sitt høringssvar blant annet på viktigheten av at infrastrukturen for innovasjon og næringsutvikling blir brukt, og at det fortsatt bevilges midler til de indirekte næringspolitiske virkemidlene.

– Alle våre virkemidler kan bidra. Gjennom vår nasjonale infrastruktur av inkubatorer, næringshager, katapult-sentre, innovasjonssentre og industribygg får bedrifter over hele landet tilgang til nettverk, partnere og kompetanse – uavhengig av hvor de befinner seg, påpeker Ingrid R. Lorange.

Skaper store verdier

Distriktsnæringsutvalget er ett av to utvalg som ble varslet i Distriktsmeldingen som ble lagt frem av regjeringen høsten 2019. Hensikten med utvalget har vært å utrede betydningen privat næringsliv har for levende og bærekraftige lokalsamfunn, og vurdere muligheter og hindringer for å utvikle lønnsom næringsvirksomhet i distriktene.

NOU-rapporten ble overlevert fra utvalgsleder Svein Richard Brandtzæg til statssekretær Lucie Katrine Sunde (NFD) og statssekretær Raymond Robertsen (KMD) i slutten av oktober i fjor.

En av hovedkonklusjonene var at næringslivet i distriktene skaper store verdier, og at det går godt for store deler av næringslivet i Distrikts-Norge. Hvis man ser bort fra finansnæringen, har bedrifter i de minst sentrale kommunene i Norge hatt sterkere vekst i verdiskapingen og produktiviteten enn gjennomsnittet for landet de siste ti årene. Rapporten viser også at befolkningsnedgangen i distriktene ikke først og fremst skyldes mangel på arbeidsplasser eller næringspolitisk innsats.

– Siva har et særlig ansvar for å fremme vekstkraft i distriktene, og våre virkemidler kan ta en rolle for å tette avstanden mellom forskningsbaserte miljøer og bedrifter i distriktene, slik rapporten peker på.

- Ingrid R. Lorange

Særlig ansvar for distriktene

Sivas næringshageprogram løftes i rapporten frem som et relevant virkemiddel for næringsutvikling i distriktene. Dagens 38 næringshager er spredt over hele landet, og mottar gjennom programmet midler som i første rekke brukes til å subsidiere tjenester til næringshagens målbedrifter. I tillegg tilbyr Siva en rekke verktøy og tjenester som skal bidra til å utvikle næringshagene som gode tjenesteleverandører, og som de kan benytte i sitt samarbeid med bedriftene.

Utvalget mener at en styrking av næringshageprogrammet vil bidra til å utvide det geografiske nedslagsfeltet og bransjeporteføljen. Det får selvsagt støtte fra Siva.

Flere virkemidler

Utvalget peker også på at mindre bedrifter ofte kan oppleve at terskelen er for høy til å dra nytte av etablert samarbeid om forskning og utvikling mellom universiteter, høyskoler, forskningsinstitusjoner, fagskoler og næringslivet i distriktene.

Operatørene av Sivas næringshage- og inkubasjonsprogram, hvor særlig næringshageprogrammet er et rent distriktspolitisk virkemiddel, har allerede et konkret oppdrag om å koble både små og større bedrifter til akademia. Ordningen Norsk katapult bidrar dessuten til å koble små bedrifter til FoU-aktører og mulige testfasiliteter. Men også eiendomsverktøyet til Siva, samt den strukturen som Sivas innovasjonsselskaper utgjør, har en tydelig distriktspolitisk profil og er viktige virkemidler som bør ses innenfor utvalgets mandat.

Siva ser betydningen av å gjøre det offentliges inngripen mer målrettet og helhetlig på tvers av politikkområder og virkemiddelaktører. For Siva sin del vil man bruke kunnskapsgrunnlaget som ligger i utredningen i eget arbeid fremover, blant annet i utvikling av nytt inkubasjons- og næringshageprogram fra 2023 og i videre utvikling av den nasjonale strukturen av innovasjonsselskaper som Siva er deleier i.

76 millioner til næringshage- og inkubasjonsprogram for å støtte bedrifter

Det har vært stor etterspørsel fra næringslivet etter midler til omstilling. Regjeringen foreslår derfor å gi 76 millioner kroner for å videreføre tiltak som bidrar til å holde næringslivets utviklingsarbeid i gang og legge grunnlag for omstilling og ny næringsvirksomhet i hele landet.

Publisert 29.01.2021

Distriktsminister Linda Hofstad Helleland. Foto: Martin B. Andersson/BLD

Pengene skal kanaliseres gjennom Sivas næringshage- og inkubasjonsprogram. I 2020 ble bevilgningen til disse programmene økt med 40 millioner kroner som følge av virusutbruddet. Næringshagene og inkubatorene opplever fortsatt stor økning i etterspørsel etter tjenester fra bedrifter som trenger hjelp til å omstille seg og finne nye måter å tjene penger på. Derfor videreføres tiltaket.

– Det er fortsatt mange bedrifter rundt om i landet som opplever svært krevende tider, og behovet for lokale støttespillere er viktigere enn noen gang. Næringshagene og inkubatorene er til stede i hele landet, de kjenner de lokale bedriftene og legger til rette for ny næringsvirksomhet og flere arbeidsplasser, sier distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland.

Den økte bevilgningen sikrer at næringshagene og inkubatorene fortsatt kan bistå bedrifter som er rammet av pandemien med kompetanse, nettverk og andre vekstfremmende tiltak.

Ingrid Riddervold Lorange, administrerende direktør i Siva

- Dette er veldig kjærkomment! Mange bedrifter over hele landet vil få stor nytte av at inkubatorer og næringshager nå kan forsterker sin innsats, sier Ingrid R. Lorange, administrerende direktør i Siva.

Til sammen deltar 38 næringshager og 33 inkubatorer over hele landet i Sivas næringshage- og inkubasjonsprogrammer. Næringshageprogrammet tilbyr utviklingsorienterte bedrifter tilgang til felles lokaler, kompetanse, nettverk og et faglig og sosialt fellesskap. Inkubasjonsprogrammet bidrar til å identifisere de gode ideene bedriftene sitter på, slik at de kan vokse og nye vekstbedrifter kan oppstå.

Enorm interesse for å ta del i det grønne skiftet gjennom Grønn plattform

Over 400 norske bedrifter og forskningsinstitutter har søkt om å få jobbe videre med sine grønne prosjektideer fram til utlysningen høsten 2021.

Publisert 20.01.2021

Bildet viser en dame som sitter ved et bord.

Grønn plattform er en ny satsing som gir bedrifter og forskningsinstitutter midler til forsknings- og innovasjonsdrevet grønn omstilling.

– Næringslivet er motoren i det grønne skiftet, og Grønn plattform skal sørge for at vi får mer innovasjon og ny teknologi som skal bidra til å omstille Norge. Gjennom Grønn plattform ønsker regjeringen å utløse mer og raskere investeringer fra bedriftene i grønne, bærekraftige løsninger og produkter. Derfor er det gledelig å se at norske bedrifter og forskningsinstitutter nå viser enorm interesse for å sette i gang store, grønne prosjekter, sier næringsminister Iselin Nybø (V).

Grønn plattform er en ny satsing som gir bedrifter og forskningsinstitutter midler til forsknings- og innovasjonsdrevet grønn omstilling. 1 milliard kroner stilles til disposisjon og skal styrke verdiskaping og skape flere arbeidsplasser, samtidig som den vil bidra til et mer bærekraftig samfunn.

100 forprosjekter kan få støtte

Ordningen er et samarbeid mellom Forskningsrådet, Innovasjon Norge, Siva og Enova. Hovedutlysningen har frist tidlig høsten 2021, men en rekke bedrifter og forskningsmiljøer har allerede nå meldt fra om sin interesse for å delta i konkurransen ved at de har søkt om støtte til forprosjekter. 30 millioner kroner er satt av til 100 prosjekter som ønsker å jobbe videre med sine søknader til Grønn plattform. De kan få inntil 300.000 kroner hver.

Utlysningen om forprosjekter har vært åpen for alle bransjer, og både næringsliv og forskningsinstitutter kan delta.

– Interessen for grønn omstilling finnes over hele landet, blant små og store jobbskapere. Disse bidrar alle sammen til den grønne veksten som Venstre og regjeringen er opptatt av å legge til rette for, sier Nybø.

Det er forventet at det skal stå brede konsortier av næringsliv og forskning bak hver søknad. Samarbeidet mellom ulike miljøer vil gjøre norske bedrifter bedre rustet i møte med de mulighetene som åpner seg opp i Horisont Europa og EUs European Green Deal.

– Vi har klart å engasjere hele landet og en rekke høyst ulike bransjer. Den enorme interessen viser at det er behov for gode ordninger som støtter grønn omstilling. Sammen med Innovasjon Norge og Siva behandler vi nå søknadene og legger opp til at alle skal få svar senest 10. februar, sier fungerende administrerende direktør i Forskningsrådet Anne Kjersti Fahlvik.

Siva skal bidra til økt verdiskaping i norsk helsenæring

60 millioner kroner utlyses til forprosjekter gjennom Pilot Helse. Midlene skal bidra til bærekraft i helse og omsorgstjenesten og verdiskaping i norsk helsenæring.

Publisert 15.01.2021

Bildet viser en litt av en person som trykker på noen knapper til en trommel.

Michal Jarmoluk

Pilot Helse skal legge til rette for at virksomheter i offentlig sektor og bedrifter sammen skal etablere et koordinert, behovsdrevet innovasjonsløp fra idé til marked. Løsningene må være innovative, bidra til økt bærekraft i helse- og omsorgstjenestene og kunne rette seg mot et internasjonalt marked.

Innovasjonsløpene skal være basert på behov hos pasienter, innbyggere eller i de offentlige helsetjenestene. Målsettingen er å utvikle gode løsninger som når raskere ut til pasienter og innbyggere, samtidig som man styrker vekstkraften i nytt og eksisterende næringsliv.

– Vi er ute etter samarbeidskonsortier som kan levere de beste prosjektene, fra forskning og teknologiutvikling til ferdige løsninger, forteller seniorrådgiver i Avdeling Industri i Siva, Karin Øyaas.

I følge Øyaas er dette den første utlysningen i regi av Pilot Helse, og den skal gjennomføres i to trinn med forprosjekt og hovedprosjekt. Fristen for å søke om forprosjekt er 5. mai, og første utlysning vil være åpen for alle temaer som sikter seg inn på å møte tydelige behov innenfor helsetjenesten. Man vil imidlertid prioritere temaene “Pasienten hjemme” og “Bærekraftig helsetjeneste”. Hovedprosjektet lyses ut i vår, med frist 15. september.

Virksomheter som ser en god løsning for et behov i helse- og omsorgstjenesten, oppfordres til å søke. Pilot H henvender seg til offentlig virksomhet, private bedrifter, samt forsknings- og bransjeorganisasjoner, og stimulerer til samarbeidskonsortier.

Les mer:
Utlysning forprosjekt Pilot Helse
Informasjonsside om Pilot Helse

Sømløst virkemiddel

Pilot Helse omfatter mange aktører, inkludert Forskningsrådet, regionale helseforetak, KS og Siva. I utredningen til prosjektet har man sett på hvordan ulike virkemidler for forskning og innovasjon i kombinasjon kan bidra til et mer helhetlig løp fram mot implementering av ny teknologi og nye løsninger i helse- og omsorgssektoren. Siva er en viktig del av virkemiddelapparatet, og dermed også Pilot Helse.

– Gjennom vår nasjonale infrastruktur for innovasjon og næringsutvikling skal vi bidra til å bygge innovative og konkurransedyktige leverandører til norsk helse og omsorgstjeneste. Våre virkemidler utfyller hverandre, og består blant annet av inkubatorer, næringshager og katapult-senter, sier Karin Øyaas.

Mange bedrifter har stor nytte av å bruke denne strukturen og få tilgang til nettverk, kompetanse og verktøy.

- Vi kan bidra på alle stadier, fra forskning og utvikling, testing og pilotering, til anskaffelse og lansering i markedet, påpeker Karin Øyaas.

Bildet viser en mann som følger med på skjem som viser en person som skal inn i en trommel for undersøkelse. kjerm om en ser på en P — Foto Michal Jarmoluk

Gjennom vår nasjonale infrastruktur for innovasjon og næringsutvikling skal vi bidra til å bygge innovative og konkurransedyktige leverandører til norsk helse og omsorgstjeneste.

- Karin Øyaas

Deling og læring

Flere inkubatorer i Sivas inkubasjonsprogram er helserelaterte, og sammen utgjør Norinnova, Valide, VIS og Aleap et nasjonalt helsekonsortium. En del av styrken i dette fellesskapet ligger i at de også kan dra nytte av aktørene i resten av Siva-strukturen og hente kompetanse derfra.

Et godt eksempel er gründerbedriften Aristeia, som har utviklet et bånd som fungerer som årepresse for å stoppe blødninger. De var inkubator-bedrift hos Leiv Eiriksson Nyskaping i Trondheim. For å få tilgang til mer spisskompetanse innen helseinnovasjon ble de koblet på Siva-inkubatoren Aleap i Oslo, som har et stort nettverk og solid erfaringsgrunnlag med inkubasjon i helsenæringen.

Les sak om Aristeia og Innovasjonen som redder liv

Med tiltenkt bruk i forsvaret og behov for produksjon av en prototype, var det viktig med riktig kompetanse innen materialvalg og forsvarsindustri. Da ble katapult-senteret Manufacturing Technology på Raufoss koblet på. De tilbyr testfasiliteter, og besitter kompetanse om materialvalg og moderne produksjonsteknologi. Resultatet ble at Aristeia sine produkt kunne imøtekomme Forsvarets krav til materialvalg og robusthet.

– Dette er et godt eksempel på at Siva-strukturen kan utgjøre en forskjell, og at våre virkemidler er godt egnet for å drive et koordinert, behovsdrevet innovasjonsløp, som er noe av formålet med Pilot Helse, avslutter Karin Øyaas.

Se filmen om Pilot Helse og Hygotech
Les saken om Hygotech som Reduserer smittefaren på sykehus

Reduserer smittefaren på sykehus

Det norske selskapet Hygotech har funnet en oppskrift for berøringsfri døråpning, som reduserer risikoen for smitte. Katapult-senteret Manufacturing Technology på Raufoss har hjulpet til med å åpne dører som ellers ville vært lukket.

Publisert 08.01.2021

Bildet viser en skisse om berøringsfri døråpning

Hygotech benytter laserteknologi for å bestemme når dørene skal åpnes. Dette reduserer risikoen for overføring av smitte mellom pasienter, ansatte og besøkende. I dag har sykehusene taktile paneler og "snorer" som døråpnere.

Infeksjoner man får på sykehus er et alvorlig problem som rammer flere enn noen annen kjent helsetrussel. På EU/EØS-nivå er estimatet opp mot 3,5 millioner mennesker årlig, og resultatet kan være at pasienter dør eller får varige mén. Spesielt utsatt er de pasientene som allerede har svekket immunforsvar grunnet annen lidelse.

Katapult-senteret som døråpnere

Daglig leder Morten Løhre i Hygotech er fornøyd med hvordan samarbeidet med katapult-senteret Manufacturing Technology har fungert. Selskapet har fått identifisert hvilke norske leverandører som har kunnet bidra inn i verdikjedene, både på elektronikk- og hardwaresiden og dermed fått anledning til å knytte kontakter med disse.

Bildet viser en smilende dame som står foran en tekstplakat — Emma Østerbø, daglig leder i katapult-senteret Manufacturing Technology. Foto MTNC

- Det er dører som har åpnet seg som kanskje ellers ikke ville vært så åpne. Vi har fått benytte kompetanse som allerede finnes, sier Løhre og medgir at de selvsagt kunne ha funnet dette ellers i markedet også.

- Men da hadde vi brukt mye lenger tid. Vi sparte mye tid på samarbeidet med katapult-senteret.

- Det er fantastisk å jobbe med gründere som Morten Løhre. som har funnet løsningen på et problem i sin egen bransje. Vår oppgave er å sikre at produktet er produserbart på en rasjonell måte, helst skal produktet være designet på en måte som gjør det lønnsomt å produsere i Norge. Da skaper våre gründere norske arbeidsplasser, og våre skattepenger som går via Siva til gründerprosjekter skaper verdi i samfunnet både lokalt og nasjonalt, sier Emma Østerbø, daglig leder i katapult-senteret Manufacturing Technology.

Viktige signaler til markedet

Hygotech ble etablert i 2017, har skaffet seg flere patenter og i samarbeid med katapult-senteret fått produsert to prototyper som nå tas ut i markedet og testes. Selskapets laserprodukter er ment for bruk på sykehus, sykehjem og laboratorier.

Samarbeidet med katapult-senteret har også fungert som et grønt flagg for investorer i markedet.

Bildet viser et portrettbilde av en mann — Morten Løhre, daglig leder i Hygotech. Foto Hygotech

- Det at vi var så heldige og ble plukket ut, gir smitteeffekt over på investorsiden. De synes det er fint at vi får de stemplene. Det har en verdi at det er tung kompetanse som går inn og gjør en evaluering - det har absolutt vært veldig verdifullt for oss. Det gir også en høyere entusiasme hos oss, ved at vi får en ekstern validering av det vi holder på med, sier Løhre som oppfatter Siva og katapult-senteret som ikke-byråkratiske.

- Vår opplevelse er at det ble lyttet til hva vi sa. Det ble evaluert hvordan de trodde at vi ønsket å jobbe. Så fant de en god match i forhold til hvem som skulle drive dette prosjektet sammen med oss fremover, mener han.

- Norsk katapult er et godt egnet virkemiddel for å forkorte tiden fra idé til marked. Jeg er stolt av å kunne sette sammen et team som var til god hjelp for Hygotech, sier Østerbø.

Styrket tilbud etter næringshage-fusjon

Siva-næringshagene Gulen og Masfjorden Næringshage AS og Nordhordland Næringshage AS slår seg sammen, og styrker tilbudet sitt ut til næringslivet i regionen.

Publisert 21.12.2020

Det nye selskapet skal hete Klar Bedrift. Hovedkontor blir i Sløvåg og avdelingskontor i Solund, men det blir et bredt nedslagsfelt i Nordhordland, Gulen, Solund og Hyllestad.

Veronica Haveland, daglig leder i Klar Bedrift

Positive ringvirkninger

De to næringshagene har lenge hatt et tett samarbeid. Nå var tiden inne for å ta selskapene ett steg videre og bygge opp et enda sterkere kompetansemiljø.

– Det nye selskapet vil jobbe aktivt for å hjelpe bedrifter til å bli bedre, bistå de som ønsker å starte egen bedrift, og få til et godt samarbeid mellom bedrifter og andre aktører, sier Veronica Haveland, som blir daglig leder for det fusjonerte selskapet

– Vi har stor tro på at det nye selskapet vil gi positive ringvirkninger for bedrifter, gründere og lokalmiljø i regionen, sier styreleder Frode Langhelle.

– At to kompetente miljø nå slår seg sammen og søker samarbeid vil gi et enda bedre og mer robust tilbud til bedriftene i regionen.

- Kjerstin Spjøtvoll

Del av et landsdekkende innovasjonsmiljø

Både Gulen og Masfjorden Næringshage og Nordhordland Næringshage har vært operatører av Siva sitt næringshageprogram, som etter sammenslåingen vil bestå av 39 næringshager. Klar Bedrift vil fortsette å operere som Siva-partner og del av Siva-strukturen, med tilgang til kunnskap, kompetanse og et landsdekkende innovasjonsmiljø.

– At to kompetente miljø nå slår seg sammen og søker samarbeid vil gi et enda bedre og mer robust tilbud til bedriftene i regionen, sier innovasjonsdirektør Kjerstin Spjøtvoll i Siva.

Hun trekker frem større fagmiljø i næringshagene og større naturlig nettverk for bedriftene som åpenbare fordeler. I tillegg vil andelen administrativt arbeid reduseres

– Næringshagene er partnere for vekst og utvikling. De skaper møteplasser der bedriftene deler erfaringer, henter inspirasjon og spiller hverandre gode, og de har beddriftsrådgivere som bidrar til at de kan ta kloke valg og finne gode samarbeidspartnere. Dette er en region med mange spennende muligheter, og Klar bedrift vil kunne bidra til vekst, utvikling og omstilling av næringslivet i en krevende tid for mange, sier Spjøtvoll.

Siva bygger for bærekraftige teknologiløsninger på Bømlo

- Dette bygget vil bidra til at Norge blir grønnere, smartere og mer nyskapende, sier administrerende direktør Ingrid R. Lorange i Siva.

Publisert 15.12.2020

Bildet viser en skisse av et bygg som skal bygges

Byggingen av et teknologisenter starter nå på Rubbestadneset i Bømlo etter at avtalene mellom Unitech Energy Group, Vestland fylkeskommune, Veidekke og Siva er signert.

– Fra 1880 til i dag har hele miljøet på Rubbestadneset vært preget av pågangsmot, satsing og innovasjon, sier teknologisjef, styreformann og Unitechs Energy Groups grunnlegger Bernt Hellesøe, som også var initiativtager til senteret.

Siva eier 66 prosent av Siva Bømlo Eiendom AS som er byggherre og eier, mens Unitech Energy Group eier den resterende andelen. Unitech Energy Group er en viktig del av den sterke industriklyngen i Sunnhordaland, og får nå samlet egen kjernevirksomhet. Samtidig kan de tilby areal til den yrkesfaglige delen av Bømlo videregående skole og katapult-senteret Sustainable Energy. Bygget blir på 7.500 kvadratmeter, skal stå ferdig i 2022 og har en prislapp på ca. 200 millioner kroner.

Teknologisenteret anses som strategisk viktig også på nasjonalt nivå, og vil bli en arena for læring, problemløsning og teknologiutvikling for havbasert industri. Sunnhordaland har lange tradisjoner for industri og havbasert næring.

– Teknologisenteret blir viktig for Sunnhordaland og for Norge, og viser hvordan Sivas virkemidler spiller godt sammen

- Ingrid R. Lorange, administrerende direktør i Siva

God miks

Vestland fylkeskommune skal leie rundt halvparten av bygget for å drive yrkesskolen.

– Satsingen på Rubbestadneset lover svært godt for fremtiden – både for skolen, samfunnet og næringslivet. Dette gir oss en unik sjanse til å sikre samarbeidet med arbeidslivet, og tilgang på regional arbeidskraft. Nå er vi virkelig i gang, og vi gleder oss til å få senteret i drift, sier fylkesordfører Jon Askeland i Vestland fylkeskommune

– Det er bare å gratulere med en viktig milepæl. Jeg gleder meg til å se ungdommer, næringsliv og katapult-senteret få mulighet til å samhandle for å jobbe med de nye, grønne arbeidsplassene vi skal leve av i fremtiden. Dette kommer til å være ganske unikt i norsk målestokk. Jeg ser frem til de spennende prosjektene som kommer ut av de lokalene som nå skal bygges, sier Liv Kari Eskeland fra Høyre, som representerer Hordaland på Stortinget og er medlem av Energi- og miljøkomiteen.

– Etableringen av et teknologisenter på Bømlo kommer til å bety mye for industriarbeidsplassene og teknologiutviklingen i Norge, sier Eskeland.

Virkemidler som jobber sammen

Siva eier og finansierer en nasjonal infrastruktur for innovasjon og næringsutvikling. I tillegg til å stå som byggherre skal selskapet eie 66 prosent av teknologisenteret.

– For at Norge skal nå målene i industrimeldingen må den industrielle kompetansen videreutvikles. Teknologisenteret på Bømlo er et viktig bidrag for dette, sier Ingrid Lorange i Siva.

– Teknologisenteret blir viktig for Sunnhordaland og for Norge, og viser hvordan Sivas virkemidler spiller godt sammen.

Siva har lenge vært engasjert i dette miljøet gjennom innovasjonsselskapet Atheno, NCE Maritime CleanTech og katapult-senteret Sustainable Energy.

Skal leve av havet

Unitech Energy Group er med på eiersiden, og skal leie cirka 3.000 kvadratmeter av bygget. Etableringen av flerbrukshall og laboratorier, samt kontor og undervisningsarealer, er ment å sikre topp moderne lokaler, verktøy, testutstyr og kompetanse, hvor en betydelig restkapasitet stilles til rådighet gjennom katapult-senteret.

– Norge, og spesielt Vestlandet, skal leve av havet og havrommet. Tiden etter oljen kommer hurtigere og hurtigere. Teknologisenterets grunntanke er «bærekraftig høsting av mat og energi fra havet». I en fremtid som er «lean and clean» er det umåtelig viktig å utvide bærekraftige teknologier uten store kostnader. Dette er mulig om man mestrer informasjonen gjennom effektiv lagring og brukervennlige metoder, sier Bernt Hellesøe.

Unitech-grunnleggeren oppfatter prosjektet som usedvanlig godt gjennomarbeidet, og ser frem til åpning i 2022.

Spennende kombinasjon

Han får støtte av avdelingsleder Arve Hindenes i totalentreprenør Veidekke.

– Dette er en spennende kombinasjon av teknologisenter og videregående skole som er helt unik. At bygget skal være BREEAM-sertifisert stiller også spesielle krav til alle aktørene og valgene som er gjort. Den nylig sluttførte samspillsfasen har vært svært godt organisert av Siva. Den kompetansen de har bidratt med har vært viktig for resultatet, og bidratt til merverdi for alle parter. Nå gleder vi oss til å fortsette det gode samarbeidet med alle involverte i resten av prosjektgjennomføringen.

Securo tar steget til internasjonalt toppnivå

I høst ble Securo kjøpt opp av tyske SVT Group. Med utspring fra Verdal Industripark, og med bidrag fra blant andre Siva-partneren Proneo, har den mangeårige gasellebedriften etablert seg som en stor aktør i det internasjonale markedet for brannsikring.

Publisert 02.12.2020

Etter oppkjøpet blir verdalsbedriften nemlig del av et internasjonalt selskap med en omsetning på over 200 millioner euro, kontorer over store deler av verden og produkter som har vunnet en rekke priser for sin innovative teknologi.

Ut i verden

– Dette er en stor mulighet for oss, forteller daglig leder Frode Resve i Securo.

– Her kommer vi inn i et stort konsern som har fotfeste i Europa, Midtøsten, Asia og USA, og veien ut til verden ble plutselig veldig mye kortere. Det gir oss muligheten til å komme raskere ut i flere marked, og vi får tilgang på ny kompetanse og flere ressurser til å drive produktutvikling. Det er heller ikke unaturlig å se for seg at Securo tar posisjonen som SVT Group sin spydspiss inn mot de nordiske markedene, sier Resve.

– Siva sin rolle er å tilrettelegge for vekst i industri og næringsliv, og dette er en fantastisk suksesshistorie om en bedrift som har gått fra inkubator til internasjonalt toppnivå innen industriell brannsikring. Dette viser betydningen av sterke kompetansemiljø og erfaringsdeling, og hva det kan bety for etableringen av ny kommersiell virksomhet gjennom innovasjon, produkt- og tjenesteutvikling, sier kommunikasjonsdirektør Preben Sandborg Røe i Siva.

- Preben Sandborg Røe, kommunikasjonsdirektør i Siva

Beste praksis for industriutvikling

Securo valgte å lokalisere seg i samme miljø som Proneo i Verdal Industripark, og har dermed hatt kontakt med inkubatoren som innovasjonsselskap gjennom alle faser – fra oppstart, via vekst og nå rigging for ytterligere internasjonal vekst gjennom nytt eierskap. Securo valgte også å knytte til seg lokale investorer i Proneo sitt investornettverk med betydelig industrierfaring. De benyttet seg aktivt av klyngen Industrinavet, og de rigget opp FoU-aktivitet sammen med SINTEF Industri. Marius Værdal er leder for Proneo sin inkubator, og mener Securo er et lærebokeksempel på hvordan man bør utvikle en industribedrift i Norge. Han peker blant annet på at selskapet innledningsvis bygget opp et godt team med god balanse mellom produkt, marked og økonomi/finans, og at de jobbet svært grundig med å forstå markedet de skulle inn i. De sikret immaterielle rettigheter på en god måte, og fikk en robust oppstartsfinansiering gjennom en kombinasjon av tilskudd og industrielle investorer. Han trekker også frem styrken ved at Securo har tenkt internasjonalt fra første stund, og at de har jobbet systematisk med å nå ut til et større geografisk marked innenfor egen nisje.

– Vi bruker dem som en læringscase for andre gründere. Bedriften representerer alle tingene vi synes det er spennende å jobbe med: De er en industriell SMB-bedrift med globalt potensial som jobber systematisk med både teknologi, IPR, produksjon, eierskap og finansiering. På den måten har de tatt steg etter steg over ti år. Derfor er suksessen til Securo ingen tilfeldighet, påpeker Værdal.

Fortsatt lokal verdiskaping

For Securo er dette siste steg på en lang reise mot internasjonalisering. Allerede i 2019 kom den franske gruppen Passive Fire Protection (PFP) inn som eier, noe som bidro til å plassere bedriften på kartet.

– Vi har alltid ønsket å komme inn under vingene på et større, internasjonalt selskap. Da vi tok kontakt med PFP var vi et ukjent norsk selskap som ingen hadde hørt om, men de ble raskt interessert da de fikk høre mer om hva vi drev med. Dette mellomsteget gjorde også at vi havnet på radaren til SVT Group, påpeker Resve.

Selv om vekstmulighetene til Securo først og fremst ligger utenfor Norge, så er planen at selskapet skal fortsette å bidra til lokal verdiskaping.

– Ambisjonen er at salget skal bidra til at vi kan vokse i industriparken og ha flere ansatte i Verdal. Halvparten av omsetningen har ligget på eksport. Derfor har det vært en bevisst strategi å finne en sterk europeisk eier, forteller Eivind Elnan, som sammen med Geir Jensen grunnla Securo i 2006.

Internasjonalt patentert teknologi

Etter mange år med brannprosjektering og brannrådgivning så Jensen at det eksisterte et behov i bransjen, men at de gode produktene manglet. Resultatet ble etter hvert den internasjonalt patenterte Firebreather-teknologien, som i dag danner grunnlaget for alle produktene de leverer. Fra oppstarten med en kontorpult og en PC, er produksjonen i dag robotisert, og de har utviklet en rekke innovative teknologier og har fått fotfeste internasjonalt. Det er ikke tilfeldig ifølge Eivind Elnan.

– Vi har vært omgitt av industrikompetanse og gode rådgivere fra første dag. I Verdal Industripark fant vi et raust miljø for å dele erfaring og kompetanse. De første årene jobbet vi ut fra inkubatoren til Proneo og var helt avhengig av aktørene rundt oss. Vi brukte lokale leverandører på produksjon og utvikling, noe vi fortsatt har en ambisjon om å gjøre. Vi har vært helt avhengig av å være i et miljø hvor vi finner denne typen kompetanse og hvor man hjelper hverandre, sier Elnan.

En eventyrlig reise

Jan Selvig satt som styreleder i Securo fra 2007 og fram til i fjor. Han mener suksessen skyldes at selskapet fra første dag har siktet internasjonalt og at de har hatt et nådeløst fokus på produktutvikling, innovasjon og ny teknologi. Nettverket og filosofien som gjennomsyrer Verdal Industripark har også vært helt avgjørende for hvordan selskapet har utviklet seg.

– Den industrielle og internasjonale tenkningen har definitivt satt sitt preg på Securo. Industriparken har en sterk kultur og tradisjon for å tenke stort og internasjonalt. Dette har smittet over på oss, og vi har hele veien vært tydelige på at vi ikke driver en liten butikk på hjørnet. Vi skal ut i verden. Det er en mentalitet vi deler med veldig mange andre industribedrifter i Verdal, sier Selvig.

BI inn på eiersiden i Kongsberg Innovasjon

Handelshøyskolen BI blir medeier i innovasjonsselskapet Kongsberg Innovasjon. - Vi vil bidra til å realisere potensialet som ligger i denne satsingen, sier Siva-direktør Ingrid R. Lorange.

Publisert 26.11.2020

Bildet viser fire menn som står oppstilt inne i en døråpning

Siva er største eier i Kongsberg Innovasjon, og forvalter inkubasjonsprogrammet der innovasjonsselskapet er en av 33 programoperatører.

- Siva ser frem til å få med Handelshøyskolen BI som aksjonær i Kongsberg Innovasjon. Dette vil bidra til å komplementere det strategiske eierskapet i selskapet, i det som er en meget viktig utviklingsaktør i Norge. Det ligger store muligheter i det internasjonale innovasjonssamarbeidet som BI bringer med seg inn i miljøet på Kongsberg, påpeker Lorange.

Fremtidens næringsliv

Kongsberg Innovasjon skal bygge et økosystem for innovasjon og entreprenørskap for internasjonal skalering av norsk teknologi og industri. Satsningen retter seg mot teknologibaserte selskaper og kobler disse inn i industrielle prosjekter av nasjonal og internasjonal interesse.

- Vi ser et behov i markedet for å støtte norske teknologibedrifter som ønsker å skalere internasjonalt. Denne satsningen kobler det fremste fagmiljøet på skalering med Norges fremste industrimiljø. Sammen med BI ser vi frem til å skalere norske teknologiselskap ut i det globale markedet, sier Svein-Olav Torø, daglig leder i Kongsberg Innovasjon.

BI er med som en viktig samarbeidspartner. Utdanningsinstitusjonen har over flere år arbeidet med å skalere norske teknologiselskaper gjennom akseleratorprogrammet «100Scaleups» og samarbeid med Tsinghua University i Kina og MIT i USA. Kongsberg Innovasjon har en sterk posisjon i det industrielle miljøet og samarbeider med en rekke europeiske innovasjonsselskap gjennom innovasjonsplattformen Landing Pad med partnere i 20 land.

Rektor Inge Jan Henjesand ved Handelshøyskolen BI håper å kunne etablere et ledende miljø for effektivt å kunne skape verdier for norske startups og scaleups.

- Dette er en viktig satsing som styrker samspillet med norsk industri og industrielle innovasjonsklynger i Norge og internasjonalt. Sammen skal vi bygge fremtidens næringsliv, sier Henjesand.

- Det ligger store muligheter i det internasjonale innovasjonssamarbeidet som BI bringer med seg inn i miljøet på Kongsberg.

- Ingrid R. Lorange, administrerende direktør i Siva

Bygger internasjonalt økosystem

Gjennom satsingen vil utvalgte bedrifter få skreddersydde rammeverk og oppfølging fra eksperter fra industri, akademia og investeringsbransjen. En overordnet målsetning er å rigge selskaper og norsk økonomi for fremtiden gjennom å skape nye arbeidsplasser i eksportrettede kunnskapsnæringer.

- Norge har mål om å øke eksporten med 50 prosent det neste tiåret. Da må vi søke nye og bærekraftige tilnærminger som sikrer lønnsomhet, konkurransekraft og vekst. Vi ser det som svært positivt at Handelshøyskolen BI og Kongsberg Innovasjon vil jobbe aktivt med norsk industri for å bidra i utviklingen av markeder og neste generasjons løsninger. Det er positivt at BI her tar et tydelig steg mot å styrke samarbeidet med industri- og teknologimiljøene, sier administrerende direktør Stein Lier Hansen i Norsk Industri.

Satsningen tar utgangspunkt i Kongsberg Innovasjon og BIs eksisterende samarbeid med verdens ledende institusjoner og innovasjonsmiljøer i Europa, Kina og USA.

- Mange norske teknologibedrifter stagnerer og feiler når de må ut i internasjonal konkurranse om kunder og markedsandeler for å vokse videre. Norge trenger et nasjonalt økosystem med fokus på eksport og industri med evne til å koble seg opp til de beste miljøene i verden, som har en posisjon i den internasjonale skaleringsindustrien for å løfte frem og skalere opp bedrifter, sier Professor Per Ingvar Olsen ved Handelshøyskolen BI.

Viktig initiativ

- Fremover er vi i Norge avhengige av å både styrke eksporten fra etablerte eksportnæringer og bygge opp nye. Vår evne til å eksportere produkter og tjenester er avgjørende for utviklingen av et konkurransedyktig og bærekraftig norsk næringsliv. Satsingen som BI og Kongsberg Innovasjon gjør nå, der de kobler viktige aktører i et økosystem på store internasjonale industriprosjekter, er et svært viktig initiativ for å få flere norske bedrifter til å vokse internasjonalt, sier Håkon Haugli, administrerende direktør i Innovasjon Norge.

Fakta om BI:
· Handelshøyskolen BI er en selveiende stiftelse hvis formål ene og alene er undervisning og forskning innen områder som finans, økonomi, ledelse, strategi og markedsføring.
· Siden opprettelsen i 1943, har BI vokst til å bli en av Europas største handelshøyskoler med ca. 20 000 studenter.
· BI har arrangert skaleringsakseleratorer for 28 norske SMBer og 20 kinesiske high-tech bedrifter i samarbeid med Tsinghua University i Beijing.

Fakta om Kongsberg Innovasjon:
· Kongsberg Innovasjon er en industri-basert inkubator, investor og et innovasjonsselskap som opererer over hele Norge. Kongsberg Innovasjon tilbyr et unikt industrisamarbeid og arbeider med vekst for teknologibedrifter, fra startups og scaleups til veletablerte selskap.
· Siden opprettelsen i 2003, har Kongsberg Innovasjon vokst og fått en sterk posisjon i det industrielle miljøet, både nasjonalt og ut i Europa.
· Kongsberg Innovasjon er eid av en rekke av Norges ledende industribedrifter, som f.eks. Kongsberg Gruppen, TechnipFMC, Kongsberg Automotive, Equinor og Siemens.

Nye miljøer inn i klyngeprogrammet

- Mange bedrifter søker dynamiske klynger for å finne partnere, og lykkes med mer innovasjon og raskere omstilling. Vi ønsker de nye klyngene hjertelig velkommen inn i programmet, og gleder oss til å se resultatet av godt arbeid de neste årene, sier administrerende direktør Ingrid R. Lorange i Siva.

Publisert 19.11.2020

Disse klyngene vil kunne bidra til å skape nye arbeidsplasser og sørge for vekst og utvikling i hele landet, sier distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland.

Uttalelsen kommer i anledning av at ni nye miljøer i dag ble i dag tatt opp i Norwegian Innovation Clusters. Det nasjonale programmet for næringsklynger er et samarbeid mellom Siva, Forskningsrådet og Innovasjon Norge. Sistnevnte er operatør av programmet som finansieres av Nærings- og fiskeridepartementet og Kommunal og moderniseringsdepartementet.

Innovasjon og raskere omstilling

Utlysningen ble kunngjort i juni i år, med invitasjon til å søke nye Arena- og Arena Pro-prosjekter. Totalt 24 kandidater meldte sin interesse, og kvaliteten var svært høy. Nå er det altså klart at fem nye miljøer blir Arena-klynger, og fire blir tatt opp på det høyeste nivået, Arena Pro. For 2021 er det budsjettert med 217 millioner kroner til programmet, og med dagens opptak vil det fra årsskiftet være 39 klynger med i Norwegian Innovation Clusters.

Grønn profil er fellesnevner

Det var distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland som torsdag formiddag offentliggjorde navnene på de nye klyngene.

- De representerer hele spennet i næringslivet, og satser på alt fra kunstig intelligens til emballasje og klestekstiler. Felles for alle er at de har en grønn profil og representerer en nødvendig omstilling av næringslivet. Disse klyngene vil kunne bidra til å skape nye arbeidsplasser og sørge for vekst og utvikling i hele landet, sier distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland.

- Vi ønsker de nye klyngene hjertelig velkommen inn i programmet, og gleder oss til å se resultatet av godt arbeid de neste årene.

- Ingrid R. Lorange, administrerende direktør i Siva

- Vårt nasjonale klyngeprogram har hatt stor betydning for bedriftene i klyngene, for utvikling av miljøenes og regionenes innovasjonskraft og attraktivitet, og dermed for utvikling av norsk næringsliv. Klyngeprosjektene viser at det gjennom samarbeid er fullt mulig å være i front. Målrettet samarbeid og læring er avgjørende for å hele tiden bli bedre. Det er viktig for å overleve i markeder med tøff konkurranse, sier næringsminister Iselin Nybø.

Representanter fra Innovasjon Norge, Siva og Forskningsrådet har gjennomført en grundig vurdering av alle søknadene, individuelt og i plenum og med innspill fra fylkeskommunene. I tillegg har de gjort intervjuer med de sterkeste kandidatene.

Les mer om klyngeprogrammet

Fire nye Arena Pro-klynger:

Cod Cluster har medlemmer i hovedsak fra Nord-Norge, med tyngdepunkt i Vesterålen og Båtsfjord. Målet er å øke verdiutbyttet av hvitfisk gjennom å forlenge sesongen ved å lagre fisk levende. Klyngen vil også utvikle en satsing på internasjonale markeder.

Nordic Edge har hovedsete i Stavanger, 91 medlemmer og samarbeidspartnere fra hele verden. De skal etablere, skalere og eksportere ny industri innen smart by-teknologi – både produkter og tjenester. Klyngen har etablert konferansen Nordic Edge Expo og planlegger å etablere et innovasjonssenter i samarbeid med lokale aktører.

Arctic Cluster Team, ACT, har utgangspunkt i industrimiljøet i Mo i Rana, med 80 partnere. De ønsker å skape en klimanøytral prosessindustri og bidra til framtidens grønne samfunn. Bedriftene utnytter komparative fortrinn og konkurrerer på det internasjonale markedet.

Norwegian Fashion & Textile Agenda er en klynge for mote- og tekstilnæringen. Kjernevirksomheten er å utvikle bærekraftig verdiskaping for medlemmene og næringen. Mote og tekstil omfatter design, produksjon og distribusjon av klær og relaterte produkter, fysisk handel og netthandel, og innsamling, gjenbruk og gjenvinning. Klyngen har sentrum i Oslo og jobber virksomheter over hele landet.

Fem nye Arena-klynger:

Proptech Innovation holder til i Bergen med 82 medlemmer med tyngdepunkt innen bygg og anlegg. De ønsker å gjøre eiendomsbransjen smart og bærekraftig ved bruk av kunnskap, effektivt samarbeid, smart teknologi, data og kunstig intelligens.

Circular Packaging Cluster driver aktivt samarbeid i en sirkulær verdikjede for emballasje og emballering. Tyngdepunktet er i Oslo og Viken, med kommersielle- og utviklingsmiljøer nasjonalt og internasjonalt. Klyngen skal bidra til markedsutvikling for resirkulerte materialer, på eksisterende og nye markeder. Klyngen har 45 deltakere og en rekke samarbeidspartnere.

H2Cluster - The Norwegian Hydrogen Cluster er en nasjonal klynge med 37 norske og internasjonale partnere. Klyngen ønsker å samle et fragmentert hydrogenaktørbilde rundt en kraftfull satsing på innovasjon, verdiskaping og eksport. Klyngen skal fremskynde utviklingen og være en spydspiss for bærekraftig omstilling, verdiskaping og nye, grønne arbeidsplasser. Klyngen har base i Oslo-området.

Norwegian Wood Cluster består av bedrifter og forskningsmiljøer innenfor skognæring, trelast og treindustri, boligutbygging og arkitektur. Klyngen holder hus i Innlandet og skal utvikle klimavennlige bygge- og boligløsninger for voksende markeder basert på norske skogressurser. Målet er å redusere miljøavtrykket og utvikle sirkulære løsninger ved å bidra til materialgjenvinning av returtre i Norge. Og utvikle avanserte industrielle prosesser.

Cluster for Applied AI med 39 medlemmer og 25 samarbeidspartnere har utgangspunkt i Halden. Den har som visjon at bedriftene skal bli internasjonalt ledende, datadrevne, effektive og kundefokuserte gjennom utvikling og bruk av kunstig intelligens. Klyngen vil utvikle et ledende, åpent miljø i Norge.

Kontaktpersoner:
I Innovasjon Norge: Kjetil Svorkmo Bergmann, kjber@innovasjonnorge.no, telefon 90 82 09 18.
I Siva: Preben Sandborg Røe, preben.sandborg.roe@siva.no, telefon 90 12 57 73.
I Forskningsrådet: Christian Haug-Moberg, chh@forskningsradet.no, telefon 97 67 24 19.

Siva-partnere til topps i anbudskonkurranse

Åtte Siva-partnere gikk sammen om å levere et tilbud da Innlandet Fylkeskommune lyste ut anbudskonkurranse på etablereropplæring. Det ble en knallsterk allianse, som til slutt nådde helt opp i konkurransen.

Publisert 18.11.2020

Bildet viser fire personer som står rundt et bord

Etablererveileder/kursholdere, fra venstre, Hilde Tveiten Døvre, daglig leder Valdres Næringshage Arne Erik Fønhus, daglig leder Landsbyen Næringshage Tone Ranheim, prosjektleder Valdres Næringshage Karianne Borchgrevink, forretningsutvikler Valdres Næringshage.

Oppdraget fra fylkeskommunen omfatter 36 etablererkurs, 18 tilleggskurs for innvandrere og deltakelse på inntil 40 gründerarrangementer over hele Innlandet de neste to årene.

Samarbeidet omfatter Valdres Næringshage, Rørosregionen Næringshage, Klosser Innovasjon, Sør-Østerdal Næringshage, Sør-Hedmark Næringshage, Total Innovation, Skåppå og Landsbyen Næringshage.

For fylkeskommunen var det viktig å finne kompetanse som matchet næringsstrukturen i Innlandet, og som kunne komme næringslivet over hele fylket til gode. Styrken til Siva-partnerne er nettopp fysisk tilstedeværelse i hele regionen. De er allerede tett sammenkoblet gjennom næringshage- og inkubatorarbeid, samt kompetansemegling og etablereropplæringen.

– Dette er en anerkjennelse av våre dyktige partnere og den kompetansen og delingskulturen som over mange år er bygget i Siva-strukturen. Jeg er overbevist om at de vil bidra til å øke antall nyetableringer i fylket, samt gi eksisterende og potensielle etablerere kompetanse og nettverk, sier administrerende direktør Ingrid R. Lorange i Siva.

– Dette er en anerkjennelse av våre dyktige partnere og den kompetansen og delingskulturen som over mange år er bygget i Siva-strukturen.

- Ingrid R. Lorange, administrerende direktør i Siva

Kultur for å dele

Valdres Næringshage skal lede samarbeidet, og prosjektleder Tone Ranheim ser frem til å ta fatt på en viktig jobb sammen med partnerne i Siva-strukturen.

– Å jobbe i team med så mange andre dyktige bedriftsveiledere over hele det nye fylket trigger meg til å gjøre en god jobb som prosjektleder. Siva-partnere har kultur for å dele, samarbeide og spille hverandre gode gjennom nettverk, påpeker hun.

Også prosjektansvarlig Hilde Tveiten Døvre i Valdres Næringshage gleder seg til å bidra med kunnskap og nettverk til det beste for enkeltbedriftene.

– Sammen skal vi bidra til vekst og utvikling i Innlandet, og sørge for at potensielle og eksisterende etablerere får den hjelpen de trenger. De vil også kunne oppleve tilgang til et større nettverk over hele fylket ved å delta på kurs og gründersamlinger i regi av næringshager og inkubatorer etter kurset, påpeker hun.

Tidspunkt for kurs vil bli avklart i samarbeid med kommunene. Et av målene er nemlig også å styrke samarbeidet mellom samordningsaktørene; næringsapparatet i kommunene, landbrukskontorene og øvrige.