Forfatter: Ragnhild Bjøru

Nye industrielle muligheter var temaet da 230 personer fra bedrifter og innovasjonsmiljøer møttes for å diskutere industri og nyskaping på SIVA-nett i Trondheim.

Menon slo an tonen med sin rapport om industrielle muligheter. (mer…)

Styret i SIVA SF har ansatt Erik Haugane som ny administrerende direktør i SIVA SF. Erik Haugane er i dag administrerende direktør i Det norske oljeselskap ASA. Haugane har en allsidig bakgrunn fra både næringsliv, forskning og offentlig virksomhet. (mer…)

 

Nærings- og handelsminister Trond Giske takket avtroppende SIVA-direktør Harald Kjelstad for hans lange innsats som SIVA-sjef. Dette skjedde på SIVA-nett i Trondheim, SIVAs årlige møteplass for næringsliv og innovasjon.

– Du har utført en lang og energisk tjeneste for norsk næringsliv, sa Giske til en rørt Harald Kjelstad.

– Ikke bare har du ledet SIVA gjennom den norske industrialiseringa. Du har også snakket varmt for industrien gjennom epoken av avindustrialisering og nå reindustrialisering.

Harald Kjelstad har vært administrerende direktør i SIVA – Selskapet for industrivekst i 25 år. Han har varslet at han går av til sommeren.

Menon har på oppdrag fra SIVA analysert fem brede industrigrupper i Norge for å belyse hvor vi kan forvente industrielle investeringer, hvem som vil stå for investeringene og hvor i landet de vil komme.

Rapporten blir lagt fram på SIVA-nett 16. april for industri- og innovasjonsledere fra hele landet. Menons hovedkonklusjon er at industriutviklingen i Norge vil være verkstedsbasert og at alle industrigruppene vil endres i den retningen. Med få unntak vil industriell masseproduksjon forsvinne.

Menon mener at de store industrigruppene i Norge kommer til å satse mer på avanserte sammenstillinger og reparasjoner som ikke er standard. Den eneste grunnen til å drive med industriell masseproduksjon i Norge er om vi har naturressurser, energi for eksempel, som gjør at produksjonen kan skje billigere enn i andre land. En slik fordel kan fort oppveies av lange avstander til de store markedene.

Menon tror veksten kommer i grenseflatene mellom forbruksvarer og teknologiindustri. Maritim/offshore har allerede gått gjennom denne transformasjonen, og vi tror både sjømat og prosessindustri bør gjøre det samme.

Les mer i Dagens Næringsliv

Les kommentaren i Nationen

Les rapporten i sin helhet her:

Industrielle muligheter i Norge -Menonrapport til SIVA 15. april 2013

 

 

– Prisen ble delt ut av nærings- og handelsminister Trond Giske på SIVA-nett i Trondheim 16.4.2013

 

SIVA har ansvar for utvikling av sterke verdiskapingsmiljø, og hvert år deler SIVA ut en samfunnsentreprenørpris. Denne går til personer som har utmerket seg med å skape aktivitet, vekst, attraktivitet og nyskaping i sitt lokalsamfunn. Disse ildsjelene, som gjør en ekstraordinær innsats for lokalsamfunnet, kaller vi gjerne for samfunnsentreprenører (betegnelse i USA: civic entrepreneurs).

– Gjennom samfunnsentreprenørprisen håper vi å skape større oppmerksomhet om denne meget viktige rollen i et lokalsamfunn. Det sier Harald Kjelstad, adm. direktør i SIVA.

Harald Kjelstad begrunner tildelingen med den rollen han har spilt som mangeårig forretningsmann, ildsjel og utbygger. Han har vært drivkraft for bygging av storhallen i Sogndal og Fosshaugane Campus. I dag har 654 personer sitt arbeid på Fosshaugane Campus.

– Navarsete er mannen bak «Sogndalsmodellen». Han har gjort en stor innsats for å forene gode krefter i Sogndal og realisert viktige prosjekter. Slik har han sikret både idrett, kunnskap og nyskaping gode vilkår i Sogn og Fjordane.

Nærings- og handelsminister Trond Giske vil dele ut prisen på den årlige SIVA-nett, som samler mennesker som jobber med nyskaping og bedriftsutvikling i hele landet.

Prisen består av et synlig diplom/grafisk kunst, og et beløp på 100 000,- kroner. I god samfunnsentreprenørånd skal vinneren selv bestemme og bekjentgjøre hvordan prisen skal brukes. Prisen skal brukes til gode tiltak innen næringsutvikling, frivillighet og attraktivitet i sitt lokalsamfunn.

Rolf Navarsete har besluttet at prisen skal gå til Sogndal Fotballklubbs samfunnsbyggende arbeid. Er en av fylkets største samfunnsbyggere.

 

Les mer i Aftenposten , NRK og Sogn Avis

 

Vi håper du liker de nye sidene

 

Tirsdag 16. og onsdag 17. april 2013 ønsker vi velkommen til SIVA-nett på Clarion Hotel & Congress Trondheim.
Årets tema er Nye industrielle muligheter.

I tillegg til et spennende faglig program vil dette bli en spesiell samling hvor vi vil markere at det er siste SIVA-nett med Harald Kjelstad som adm. direktør. Han slutter til sommeren etter 25 år som leder og vi kan love at det blir flere overraskelser underveis!

Vi vil legge ut høydepunkter fra samlinga på våre nettsider.

Se sivanett.no for mer info

SIVA-nett
“Nettverkssamlinger – et møtested for sentrale personer fra ulike miljø som er involvert i bedrifts- og næringsutvikling”.

Hensikten med samlingene er å etablere og styrke nettverket, utveksle erfaringer samt å bidra til å utvikle levedyktige bedrifter og bedriftsmiljø.

 

Å gripe de mulighetene som kommer. Det er Vivvi-Ann Huses strategi for suksess.

Vivvi-Ann Huse har bygget opp en blomstrende glassblåserbedrift i Eidskog i Hedmark. Hun vil tjene penger som kunstner og håndtverker. Og det har hun klart.

Blåst AS har to avdelinger, en i Eidskog og en i Tromsø. Vivvi-Ann eier bedriften sammen med Silja Skoglund og hennes mann Karl Øystein Gjelland. Samarbeidet begynte da Vivvi-Ann dro nordover i 2006 for å leie glasshytta mens Silja og mannen skulle være i USA i 7-8 måneder. Ekteparet hadde startet Blåst, sammen med noen andre, i 2002.

– Jeg hadde vært der i tre dager da jeg tenkte at dette var full klaff. Jeg visste at de var ute etter kompanjonger. Så jeg spurte om jeg kunne være aktuell som medeier. «Herregud, vi trodde aldri du skulle spørre!» svarte de. Og dermed ble det slik, sier Vivvi-Ann.

Stor kontrakt

– Mens de var ute på tur, dro jeg i land den største kontrakten noen glasshytte har hatt noen gang. Så vidt vi vet. Det kom en mann inn i glasshytta, og sa at han trengte noen gaver. Jeg sa at det skulle vi nok klare. Han bestilte 12.000 vinglass! Dette var en av direktørene i Sparebanken Nord-Norge, sier Vivvi-Ann.

Hun ringte sporenstreks til USA og fortalte den fantastiske nyheten.

– Fra 2006 til 2012 var denne bestillingen ryggraden vår. Det er den som har gjort at vi er den tredje største glasshytta i Norge. I fjor solgte vi vinglass for 4 millioner kroner, sier hun.

Utviklet bedriften

Etter at de fikk den store kontrakten i 2006, jobbet Blåst videre med å utvikle bedriften og øke omsetningen.

I 2008, 2009 og 2010 var de med i FRAM kultur, som er et utviklingsprogram for kulturbaserte virksomheter.

– På det tidspunktet omsatte vi for 1,6 millioner kroner i året, og vi satte oss som mål å doble omsetningen og selge for 3,2 millioner året etter. Og det klarte vi. FRAM  kultur gjorde at vi fikk strukturert oss på en fantastisk måte. Vi fikk analysert oss selv og hadde en bra veileder. Det har gjort at vi har tatt de grepene som er nødvendig. Selv om vi er kunstnere og håndtverkere, så skal vi tjene penger, sier Vivvi-Ann.

Ny avdeling

Hun jobbet i Tromsø noen år, men hadde hele tiden i bakhodet at hun ville hjem til Eidskog etter hvert.

– I 2009 ringte en kompis av oss og sa at han skulle selge glasshytta si. Det gikk 40 sekunder, så takket jeg ja til å kjøpe alt. Vi tok opp lån og kjøpte alt inventar for 500.000 kroner. Dette lagret vi på låven hos foreldrene mine. I 2010 ble jeg mamma til Sverre. Samme året ringte de fra Eidskog kommune. De visste at jeg ville starte glasshytte der og fortalte at nå hadde de det perfekte lokalet for meg, forteller hun.

Hun bestemte seg for å ta lokalet som ligger en kilometer fra Magnor glassverk.

– Det er tre glassbedrifter i Eidskog, så det er et fint miljø. Vi fikk «en servert på gullfat»-opplevelse da vi ble tipset om lokalet, sier hun.

Flere ansatte

Sønnen ble født i august. Vivvi-Ann tok over lokalet i januar. 1. april 2011 tente hun ovnen i glassblåserhytta og 16. april hadde Blåst en storslagen åpning av avdelingen i Hedmark.

– Blåst har tre medeiere og to avdelinger. Jeg eier 50 prosent, Silja og mannen hennes eier 25 prosent hver, sier hun.

– Siden oppstarten har vi to glassblåsere på hvert sted, i tillegg til butikkansatte. Avdelingen i Eidskog er et produksjonssted for Tromsø. Vi har et grunnsortiment som vi lager på hvert sted. I tillegg har vi utsalg på begge steder, sier hun.

Bedriften leverer glass til en rekke store bedrifter i Nord-Norge. For de fleste av disse utvikles eget design. I tillegg selger de til kunstforeninger og har nettbutikk på Epla. De er også med i Designerkollektivet på Aker brygge hvor 22 norske designere har butikk sammen.

Griper mulighetene

– Jeg tror vår positive innstilling til livet gjør at det går vår vei, smiler hun.

– Vi griper de mulighetene som kommer og sier ikke nei til noe så sant vi har kapasitet til å gjøre det. Vi har et positivt syn på ting. Samme hvor ille det kan være så må det gå bra! fastslår hun, og forteller at tanken på å være imøtekommende og positive også gjelder når noen ber om hjelp.

– Vi sier aldri nei når det kommer noen og spør om bidrag til for eksemplet et lotteri eller sponsing. Det handler om å være snill og grei og imøtekommende, sier hun.

Hun opplever at jungeltelegrafen sprer godord om bedriften og varene.

– Vi satser på markedsføring via munn-til-munn-metoden. Service er veldig viktig for oss. Vi har strenge regler på hvordan vi håndterer kunder. Vi har funnet en måte som passer for oss. Vi skal være oss selv på en positiv dag. Når vi er flere butikkmedarbeidere på jobb, så ser vi hvem som skal ta ansvaret for hvilken kunde, hvem som har best kjemi med kunden, forteller hun.

Godt samarbeid

Vivvi-Ann forteller at hun og Silja har et godt samarbeid.

– Silja og jeg utfyller hverandre. Vi har vært heldige som har funnet hverandre. Vi har aldri kranglet på sju år og har stor respekt for hverandre. Det handler også om å la den andre få være litt sliten, for eksempel når det er mye på hjemmefronten, sier hun.

Det har vært en del utfordringer i løpet av årene de har holdt på.

– Vi jobber en del med firmakunder, og det som er utfordringen vår er at det ikke er hensiktsmessig å oppsøke firmakunder. Spørsmålet er hvordan kan vi være mest mulig synlig slik at de finner oss, sier hun. De har også funnet sin egen måte å drive glassblåseriet på i forhold til ansatte.

– Det er viktig å finne ansatte som forstår vår måte å tenke på. Vi forventer veldig mye, men så prøver vi å gi dem mye også. Ansatte glassblåsere får vanligvis ikke produsere sine egne ting, men vi lar dem gjøre det. Den som er hovedarbeidslederen den dagen er den som får laget sitt produkt, sier hun.

Designklynge i Kvinnovasjon

Vivvi-Ann er med i Kvinnovasjon, og er veldig fornøyd med programmet.

– Vi har en designklynge i Kvinnovasjon. Det er kjempebra. Vi er sju superdamer som får lufte alt vi har av bekymringer og gleder til hverandre. Dessuten gjør klyngen at vi har noen å drodle produktutvikling med. Vi møtes annenhver måned og har ulike temaer på hvert møte. Vi har nettopp vært på studietur i Helsinki. Man kunne se at rynkene forsvant i alle panner på turen. I løpet av turen skulle vi alle ta noen avgjørelser som bedriftene våre skulle påvirkes av, forteller hun.

For hennes egen del er avgjørelsene om fremtiden tatt, men hun vil ikke avsløre hva planene er ennå. – Vi har lyst til å bli bedre. Vi har blitt godkjent som inkubatorbedrift og har en ide om veien videre. Denne ideen skal vi jobbe med i inkubatoren, smiler Vivvi-Ann Huse.

Her er hennes tips til andre gründere:

• Det er kjempeviktig å ha folk rundt seg som forstår ideen din og som gir støtte, som Kvinnovasjon. Selv om man har en bra ide, så trenger man noen som dytter.
• Bli med på alt som er moro.
• Ha en fremdriftsplan med et klart mål. Når du begynner så bør det ikke gå mer enn et halvt år før du er i gang.

Les mer om Vivvi-Ann hos Hegnar Kvinner

Les om tidligere månedens gründere!

Alle er enige om at Norge trenger flere dyktige gründere. Men hvordan kan det offentlige legge til rette for flere gründere og vekstkraftige bedrifter? (mer…)

Målet med innovasjonsparken er å redusere tiden for utvikling av nye legemiddel og diagnostikk mot kreft. Innovasjonsparken skal etableres i tilknytning til det nye forskningsbygget på Radiumhospitalet, og skal stå klart i 2015. (mer…)