Den viktigste suksessfaktoren

– Jeg tror en del kvinner opplever det som slitsomt og hemmende over tid å være deltidsetablerere i tillegg til annet arbeid, sier Ann-Kirsti Seiersten. Selv våget hun det ukjente fullt ut.

Vendepunktet for Ann-Kirsti Seiersten kom da hun etter 18 år i kommunal sektor var moden for å søke utfordringer i andre retninger, og så nye veier for seg innenfor privat virksomhet.

InnLandsPartner AS ble etablert høsten 2008 som et resultat av en sykdomsperiode etter mange år som rektor og enhetsleder i Nordre Land kommune, sier Ann-Kirsti.

– Jeg fikk anledning til å arbeide meg tilbake i Landsbyen Næringshage på Dokka som en vinn-vinn situasjon for begge parter. Der ble jeg på en måte konfrontert med min egen kompetanse fra skoleledelse, fagnettverk og læringsområder igjen, og så at det kunne være en mulighet å bruke denne erfaringen og utdanningen inn i et annet marked enn det offentlige, sier hun.

– Det ble for min del et vendepunkt fra èn karrierevei innenfor kommunal sektor, til å kunne se nye veier i privat virksomhet. Selv om læringskurven har vært bratt både i oppgaver, bransjer og nettverk, har jeg kjent trygghet på at jeg bygger videre på min opprinnelige utdanning og erfaring med ledelse, utviklings- og kompetansearbeid, sier Ann-Kirsti.

I perioden fra 2008 til nå har hun tatt videre utdanning innen innovasjon, og en master i Public Administration.

– Masteroppgaven var illustrerende nok en kobling av det offentlige og næringslivet ved at jeg forsket på forandringssprosser i en kommuneorganisasjon som bruker lean som metode for kontinuerlig forbedring, smiler hun.

Jobber med næringsutvikling

InnLandsPartner AS driver lokalt utviklings- og innovasjonsarbeid, i samarbeid med bedrifter og aktuelle miljøer. For tiden leverer bedriften prosjekt- og kompetansetjenester til flere oppdragsgivere.

– Vi jobber for Oppland Fylkeskommune via Karriere Oppland, i partnerskap med Eidsiva Consulting AS. Virkemidlet vi har anbudet på i Oppland heter Kompetanseveiviser og er en gratis ordning for bedrifter som vil gjøre en ekstra innsats i forhold til målrettet kompetansearbeid. Det er en prosessrettet ordning med stor fleksibilitet innenfor rammene på 30 timer. Siden 2008 har vi gjennomført slike prosesser i et 30-talls veletablerte bedrifter i Oppland innenfor et mangfold av bransjer, og i bedrifter med ulike størrelser, sier Ann-Kirsti.

Hun har også oppdrag for Equass Norge AS (NHO Service) som revisor innen den europeiske kvalitetsstandarden Equass for sosiale virksomheter. Revisjonsoppdragene foregår i hele Norge, og det kan også være muligheter for oppdrag i andre europeiske land.

– Så langt har jeg revidert kvalitetssystemene i et tjuetalls attføringsbedrifter fra Drammen til Bodø, små og store og med stor bredde i innhold og tjenester, sier hun.

Hun har også andre typer oppdrag.

– Jeg utfører planteservice i biologiske klasserom ved en Land Montessoriskole for Bio Office AS. Samarbeidet med Bio Office var faktisk i sin tid en utløsende faktor for min bedriftsetablering, men det har gått en omvei før vi nå har formalisert samarbeidet, forteller hun. De biologiske klasserommene er viktige forbedringer for barnas læringsmiljø.

I tillegg leverer hun prosjektgrunnlag og forstudier for mulige utviklingsprosjekter, innen ulike samfunnstemaer. Hun har også arbeidet fram strategiplaner og bidratt i utviklingsprosjekter for lokale bedrifter.

– InnLandsPartner AS er godkjent som bedriftsrådgiver i Innovasjon Norges gründergrupper, og har vært mentor i NHOs Global Future-program. Siden 2008 har jeg vært innleid i ulikt omfang i Landsbyen Næringshage. Oppdragene her er knyttet til etablereroppfølging og nettverksbygging i Kvinnovasjonsprogrammet, arrangementer som bedriftsfrokoster, kurs, Landsbykonferansen og Landsbyfest og andre utviklingsoppgaver, sier hun.

Kvinnovasjon bygger opp

Gjennom oppdraget i næringshagen og Kvinnovasjon har hun jobbet med mange kvinnelige gründere. Hun mener at programmer som Kvinnovasjon har en viktig rolle.

– Jeg vet at en etablering tar tid og at planlegging må til, og at det å ha tilgang på en drøftingspartner kan gi ny innsikt og velfunderte løsninger for den det gjelder. Jeg tror en del kvinner er opptatt av å være i takt med sitt tempo og sine egne følelser rundt sin etablering, der menn kanskje er mest opptatt av «å komme i gang». Summen av dette kan Kvinnovasjon bygge oppunder og sørge for å veilede gründeren inn mot en målrettet framdrift, sier Ann-Kirsti.

– Å bidra med nettverk og å bygge nettverk er en annen oppgave jeg mener er Kvinnovasjonsprogrammets fortrinn, samt det å dele erfaringer og se andre som rollemodeller. I Landsbyen Næringshage har vi satt Stedsutvikling som en ledestjerne, og det er et perspektiv kvinner kan se seg selv og sin bedrift inn i, sier hun.

– Hvorfor ville du jobbe med næringsutvikling og gründere?

– Jeg har egentlig ikke helt oppfattet meg selv som en gründer, men har i hele mitt arbeidsliv likt å skape og utvikle gjennom arbeidsoppgaver jeg har hatt. Det er nok dette som er min egentlige drivkraft, å tilrettelegge for forbedringer, utvikling og kvalitet i det som produseres av tjenester. Dette får jeg nå tatt med meg videre inn i egen virksomhet, sier hun.

– Det å få delta inn i andre gründeres prosesser og være en støttespiller i å realisere andre etablereres drøm oppfatter jeg som meningsfylt, lærerikt og givende, smiler hun.

Skapte en suksessbedrift

Hun har jobbet målrettet for å gjøre ideen og bedriften til en suksess.

– Viktigste suksessfaktor er å ha strategiske samarbeidspartnere som andre bedrifter eller offentlig virksomhet, og ha intensjonsavtaler med disse. Å oppfatte, lytte til og strukturere behovene i oppdragene, og levere resultater i forhold til forventninger er tilbakemeldinger jeg har fått fra oppdragsgivere. Sitater fra oppdragsgivere, samarbeidspartnere og deltakere har vært at jeg/bedriften oppfattes som «prosessrettet, i farta, troverdig, strukturert, lærevillig, brobygger, hyggelig, feminint, til å prate med, selvstendig, effektiv, resultatorientert», og det er oppfatninger jeg ønsker å bygge videre på, sier hun. Hun har også et tips som kan være nyttig for andre som selger tjenester.

– Jeg hadde veldig behov for å gjøre tjenestene mine synlige for meg selv i form av produkter. Jeg begynte derfor med å henge invitasjoner, sertifiseringer, rapporter, planer og avisoppslag opp på veggen på kontoret mitt. Nå er veggen ganske full, og det er et poeng for meg for å se at jeg skaper resultater. Det var også viktig for meg i en rådgiversituasjon, og sier at det blir mye dialog rundt det som henger på veggen når hun får besøk på kontoret.

Valgte det ukjente

– Hvilke utfordringer har du møtt i å starte egen bedrift, og hva ser du at mange gründere møter av utfordringer?

– For min del var det viktig å ha støtte i egen familie for å starte opp, og som var villige til å dele en risiko ved dette «ukjente» farvannet. Å etablere noe mot andres vilje eller uten support kan gi styrke, men slik jeg ser det kunne det blitt en prøve for motivasjonen så vel som de økonomiske utfordringene i mitt tilfelle. Det hjalp meg å våge å velge det «ukjente» fullt ut, sier hun.

– Det kan være både lurt og ikke lurt å starte opp etappevis, og jeg tror en del kvinner opplever det som slitsomt og hemmende over tid å være deltidsetablerere i tillegg til annet arbeid, sier hun.

Ann-Kirsti er den eneste ansatte i bedriften, og ambisjonene videre er å opprettholde den produksjonen hun har i dag.

– Jeg har eksisterende avtaler å bygge videre på, og ønsker å fortsette i disse oppdragene. Som sagt er kjerneformålet for InnLandsPartner å drive lokalt utviklings- og innovasjonsarbeid, i samarbeid med bedrifter og aktuelle miljøer. Slik har det vært, men det har også de siste årene gått mot en sterkere dreining av kvalitetsarbeid, forbedringsprosesser og utvikling i bedrifter, sier Ann-Kirsti Seiersten.

Her er Ann-Kirstis råd til andre gründere:

  • For min egen del var det naturlig å bygge videre på egen utdanning, erfaring og nettverk, i stedet for å starte med et helt annet fagområde. Det kan jo være et råd til andre også; å omforme egen eksisterende kompetanse inn i noe annet.
  • Et annet godt råd jeg selv fikk av min svoger var å ha minst et par oppdrag på plass da jeg startet for å få en flying start, og det var et nyttig råd jeg ofte formidler til andre i en etableringssituasjon.
  • Det tredje er å tenke gjennom en selskapsform. Ut fra min situasjon var det en sikkerhet å velge AS som selskapsform, og det trygget meg i forhold til eventuelt lengre sykdom hvis det skulle oppstå igjen. Det å ha ordnede former rundt seg i forhold til f.eks. offentlige sykerettigheter, pensjon, regnskap, formaliteter mv. er viktig.

Les om tidligere månedens gründere!

Tekst: Elisabeth Breien Ellingsen

Flere artikler

  • God jul og takk for i år

    Neste år skjer det ekstra mye spennende hos oss i Siva. Vi fyller 50 år og kommer til å fremstå i helt ny visuell drakt med nyoppussede lokaler. Som alltid er vi opptatt av nyskaping og bærekraftig drift, hvor også gjenbruk er en viktig brikke – noe som gjenspeiles i årets lille julehilsen. 

  • Håndtrykk for bedre regionalt samarbeid

    Tettere samarbeid mellom fylkeskommunene og virkemiddelapparatet skal gi bedre regional næringspolitikk. Tirsdag 28. november ble en ny regional samarbeidsmodell formalisert gjennom et forpliktende håndtrykk.