Ragnhild Bjøru, forfatter på Siva

Arctic Nutrition vant Siva-prisen 2020

Siva-prisen på 250.000 kroner gikk i år til Arctic Nutrition for bedriftens innovative arbeid med utvikling av medisin for behandling av psoriasis, basert på restråvarer av silderogn.

Publisert 27.05.2020

Hogne Hallaraker og Ole Arne Eikesund tar seiershoppet for Siva-prisen 2020. Foto: OBM/Finn E. Larsen

Prisen ble delt ut av næringsminister Iselin Nybø under den digitale Siva-konferansen onsdag. – Innovasjon med basis i ressurser vi finner på norsk jord og i våre territorialfarvann, blir meget viktig for utvikling av FoU og næringslivet framover, sa Nybø fra talerstolen.

Hogne Hallaråker, grunnlegger av Arctic Nutrition. Foto: OBM/Finn E. Larsen

Motivasjon og inspirasjon

Arctic Nutrition forsker på bruk av en spesiell fettype i silderogn som skal hjelpe folk med psoriasis over hele verden. Grunnlegger Hogne Hallaråker legger ikke skjul på at han er stolt over anerkjennelsen.

– Vi er et lite selskap på kysten av Møre. Det kom som en overraskelse både å bli nominert, og ikke minst å vinne. Det gir oss motivasjon og inspirasjon til å jobbe videre, forteller Hallaråker.

Prisen på 250.000 kroner kommer godt med. Hallaråker har allerede gjort seg noen tanker om hva pengene skal brukes til.

– Ingenting er avklart, men et prosjekt som ligger vårt hjerte nær, handler om premature barn. Der skal vi nå se om vi kan få en effekt ut av en variant av vårt produkt. Det kan være en god måte å bruke prispengene på, sier Hallaråker.

– Innovasjon med basis i ressurser vi finner på norsk jord og i våre territorialfarvann, blir meget viktig for utvikling av FoU og næringslivet framover

- ISELIN NYBØ

Mange sterke kandidater

Siva-sjef Ingrid Riddervold Lorange gleder seg over at Arctic Nutrition fikk prisen, samtidig som hun understreker at alle de sju finalistene var sterke kandidater.

Bildet viser et portrett av Ingrid Riddervold Lorange som er administrerende direktør i Siva — Ingrid Riddervold Lorange, administrerende direktør i Siva

– Dette er bedrifter som hver på sin måte har vist enorm evne og vilje til nyskaping. Gjennom innovasjon, samhandling og kunnskapsdeling bidrar de hver eneste dag til å utvikle norsk næringsliv, sier Lorange.

Formålet med Siva-prisen er å løfte fram en virksomhet som har fått til vekst gjennom grønn omstilling. Kriteriene som vektlegges, er at virksomheten utvikler innovative produkter og tjenester, bygger kultur for samhandling og kunnskapsdeling og bidrar til fremvekst av fremtidsrettede næringer.

Av 26 kandidater gikk sju videre til finalen. Disse ble vurdert av en fagjury bestående av fjorårets vinner Steinar Tragethon, daglig leder i Hallingplast, Thina Saltvedt, sjefsanalytiker i Nordea og Ingrid Riddervold Lorange, administrerende direktør i Siva. Vinneren ble kåret av fagjuryen sammen med en åpen nettavstemning.

De øvrige finalistene til prisen var:

Westcon Power & Automation, et selskap som tilbyr løsninger innen elektro- og automasjonssystemer.
Beyonder, som driver innen batteriteknologi uten bruk av nikkel, kobolt eller andre tungmetaller og utvikler ikke-brennbare, kraftige og kostnadseffektive batterier basert på aktivt karbon fra sagflis.
L. Rødne & Sønner, en familiebedrift med 50 års historie som operatør av passasjerfartøy. Selskapet har vært en pioner i bruk av karbonfiber i båter, og leter kontinuerlig etter miljøvennlige løsninger.
Industrial Green Tech, en klynge med rundt 100 medlemmer som gjennom samarbeid jobber for grønn omstilling i prosessindustrien.
Arena Torsk, som er en del av klyngeprogrammet til Innovasjon Norge, Siva og Norges Forskningsråd og jobber for helårlige arbeidsplasser og økt lønnsomhet i hvitfisknæringen.
Foamrox, et selskap som leverer konstruksjoner til norske vei- og jernbanetuneller som delvis består av resirkulert glass og dermed er lettere enn tilsvarende betongløsninger.

VIPsenteret i Verdal rigges for framtida

VIPsenteret i Verdal har i mange år vært en sentral møteplass for næringslivet, plassert midt i en av Norges største industriparker. Nå gjenoppstår næringsbygget i ny og moderne drakt.

Publisert 20.05.2020

Bildet viser inngangen og trapp i VIPsenteret på Verdal som er en viktig møteplass for næringslivet i regionen

VIPsenteret er plassert midt i Verdal Industripark og er en viktig møteplass for næringslivet i regionen. Foto: Camerat/ VIPsenteret.

VIPsenteret eies av Siva og Kværner og er et sentrum for utvikling og innovasjon i Verdal Industripark. Nå er om lag 5.200 kvm av bygget blitt totalrenovert til glede for gamle og nye leietakere. Lokalene er oppdatert til moderne standard, fylt med ny teknologi og smarte løsninger.

Daglig leder i Siva Verdal Eiendom, Knut Baglo, mener de nye fasilitetene bidrar til å synliggjøre de innovative og utviklingsorienterte miljøene i og rundt Verdal Industripark.

– Vi har hatt som mål å skape et levende bygg med attraktive møteplasser, der leietakere og besøkende blir mer synlig for andre og hverandre, forteller Baglo.

Bildet viser to personer som smiler og står foran en trapp — Stig F. Krokstad (til venstre) i Proneo har ansvar for vertskap og møteromsutleie i det totalrenoverte VIPsenteret. Knut Baglo er daglig leder i Siva Verdal Eiendom. Foto: Camerat/ VIPsenteret.

Verdal Industripark har en helt spesiell plass i Sivas hjerte, det var her det hele startet for Siva, da vi satte opp vårt første industribygg i 1968.

- INGUNN MATHISEN

Bildet viser et møterom med topp moderne teknologi. — Møterommene i VIPsenteret er oppgradert med topp moderne teknologi og rommer opp til 120 mennesker. Foto: Camerat/ VIPsenteret.

Topp moderne utstyr

Til en prislapp på 55 millioner kroner har VIPsenteret gått fra 5 til 11 møterom i ulike størrelser. Det største rommer 120 personer. Det er investert i topp moderne teknisk utstyr, samt et digitalt bookingsystem. Dermed ligger alt godt til rette for at 200 ansatte, fordelt på 42 bedrifter, samt øvrig næringsliv i regionen, skal kunne samhandle og drive effektiv næringsutvikling på senteret.

VIPsenteret rommer også det regionale innovasjonsselskapet Proneo, som er en del av Siva-strukturen. Proneo driver inkubator, jobber med klyngesamarbeid og har i tillegg en vertskapsrolle i senteret. Daglig leder i Proneo, Per Anders Folladal, mener det moderne senteret gjør at Verdalsmiljøet og regionen rundt styrker innovasjonsevnen.

– Vi trenger å tiltrekke oss ny kompetanse og nye, innovative ideer. VIPsenteret har vektlagt fasiliteter som stimulerer til samhandling og kunnskapsdeling, noe som er en kritisk suksessfaktor for å lykkes med innovasjon og utvikling, mener Folladal.

Verdal Industripark rommer over 200 bedrifter med om lag 3.200 ansatte. Den årlige omsetningen ligger på 8 milliarder kroner. I tillegg investerer det hvert år om lag 250 millioner kroner i nye, innovative prosjekter.

Et spesielt bygg for Siva

– Verdal Industripark har en helt spesiell plass i Sivas hjerte, forteller Ingunn Mathisen, fagansvarlig for forvaltning og eiendom i Siva.

– Det var her det hele startet for Siva, da vi satte opp vårt første industribygg i Verdal i 1968. På det tidspunktet lå området relativt øde. Nå er det vokst til å bli Norges tredje største industripark, sier Mathisen.

Hun mener oppgraderingen av VIPsenteret er viktig.

– Fornyelsen legger til rette for videre vekst og gjør senteret mer attraktivt for nye leietakere. Det nye VIPsenteret har også en viktig symboleffekt: Det bidrar til å synliggjøre ambisjonene og den sterke innovasjonskraften som fortsatt sitter i veggene i den over 50 år gamle industriparken.

Fakta

VIP-senteret eies av Siva Eiendom Holding AS (54%) og Kværner AS (46%).
Alle Sivas engasjement i Verdal er nå samlet i Siva Verdal Eiendom AS
Siva Verdal Eiendom eier og leier ut to industrihaller på til sammen 2.500 kvm, kontorbygg (VIP-senteret) på 7.500 kvm. Og en industributikk på 300 kvm. I tillegg eier selskapet 60.000 kvm. tomt som leies ut på langsiktige festeavtaler.

40 millioner til investeringer i innovasjonsselskaper

- Det er viktig å opprettholde aktivitet i innovasjonsselskapene slik at tilbudet til bedriftene ivaretas både under og etter koronakrisen. De valgene vi tar nå, må også bidra til å løse utfordringene på sikt, sier næringsminister Iselin Nybø i en kommentar til Adresseavisen.

Publisert 11.05.2020

Bildet viser tre mennesker foran et vindu som gir high-five

Regjeringen legger tirsdag 12. mai frem sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett der det er ventet en rekke korona-relaterte tiltak. I tillegg er det varslet en krisepakke 3 senere i mai.

Siva SF er deleier i 74 aksjeselskaper som inngår i en nasjonal portefølje av innovasjonsselskaper. Disse selskapene er en meget viktig del av den nasjonale infrastruktur for innovasjon og næringsutvikling som bistår gründere, oppstartsselskaper og etablert næringsliv.

- Investering i innovasjonsselskapene er ett av virkemidlene som kan bidra til å få fart på verdiskapingen over hele Norge igjen. Det er viktig at innovasjonsselskapene kan både videreføre og videreutvikle sin virksomhet, sier Ingrid Lorange, administrerende direktør i Siva.

Siva-strukturen er bygd opp over tid, og står i fare for å bli skadelidende på en måte som kan gi langsiktige negative konsekvenser grunnet covid-19 viruset. Innovasjonsselskapene vil ha en sentral rolle i gjenoppbyggingen av næringslivet når nåværende nedstengingsfase er over.

- Investering i innovasjonsselskapene er ett av virkemidlene som kan bidra til å få fart på verdiskapingen over hele Norge igjen.

- INGRID LORANGE

Flere av innovasjonsselskapene har en marginal drift, bl.a. fordi selskapenes samfunnsøkonomiske formål prioriteres høyt. Dette gjør at den ekstraordinære situasjonen som har oppstått også gir økonomiske utfordringer.

- Mange bedrifter vil få nytte av at innovasjonsselskapene har tilstrekkelig med egenkapital til å utføre sitt oppdrag. Det er derfor gledelig og viktig at regjeringen foreslår å bevilge 40 millioner til Siva, sier Ingrid Lorange.

Kobler på fremtidens entreprenører

Siva og Start Norge inngår en treårig samarbeidsavtale om å fremme entreprenørskap og innovasjon blant studenter i Norge.

Publisert 08.05.2020

Bildet viser tre personer som har Teamsmøte som smiler og viser tommel opp

Fredrik Mette (markedsansvarlig, til venstre i bildet), Preben Lund (leder, nederst på bildet) og Randi Torvik (fagansvarlig for Program i Siva, øverst til høyre)

- Å koble den nasjonale Siva-strukturen for innovasjon og næringsutvikling med fremtidens entreprenører er en «vinn-vinn-situasjon» som vil bidra til utvikling av flere og mer vekstkraftige bedrifter, sier Randi Torvik, fagansvarlig program i Siva.

En viktig del av samarbeidet er at studenter og studentbedrifter skal få tilgang til den nasjonale strukturen av innovasjonsselskaper, og da i særlig grad inkubatorene. Siva bidrar også med 200.000 kroner til Start Norges arbeid.

Som en frivillig studentorganisasjon er vi avhengig av dyktige samarbeidspartnere som kan bistå med erfaring, nettverk og kompetanse for å realisere vårt arbeid. Det handler om å fremme entreprenørskap som en mulig karrierevei for studenter, sier Preben Lund, leder i Start Norge.

Start Norge bidrar gjennom avtalen med sin kompetanse og ressurser i relevante utviklingsprosjekter i regi av Siva og vil også, der det er aktuelt, kanalisere nystartede bedrifter inn mot aktuelle inkubatorer.

- Randi Torvik, fagansvarlig program i Siva

Start Norge er en studentorganisasjon som arbeider for å fremme innovasjon og entreprenørskap blant studenter på landets universiteter og høyskoler.

Start Norge består av 18 lokallag på ulike universiteter og høgskoler med til sammen over 500 deltakere. De arrangerer årlig en rekke nasjonale og regionale arrangementer, hvor Venture Cup er den største. De arbeider for å utvikle nettverk og synergier mellom studenter, akademia og næringsliv. Siva er parter i arrangementet Venture Cup og deltar i juryen. Siva ser på Start Norge som en sentral aktør i økosystemet for innovasjon og en organisasjon som er viktig for utvikling av en sterk innovasjons- og entreprenørskapskultur, spesielt blant unge.

Grep for videre vekst i helsenæringen

Tilgang til offentlige anbud og støtteordninger som er innrettet mot skalering og internasjonalisering er viktig for å sikre videre vekst i den norske helsenæringen.

Publisert 30.04.2020

Bildet viser en dame med fullt smittevernsutstyr og som vasker sine hender

Helsebedriftene med industriell produksjon i Norge har høyere vekst og eksportandel enn de uten. Det fremkommer i Menon-rapporten Helsenæringens verdi 2020.

- Vi må legge til rette for mer industriell produksjon i Norge. Et forpliktende samarbeid mellom industrien og det offentlige vil kunne oppmuntre og slippe til nye norske løsninger. Det vil også kunne redusere risiko for investorer og påvirke kapitaltilgangen positivt.

Det sa Ingrid Lorange, administrerende direktør i Siva da rapporten ble presentert på et digitalt lanseringsmøte i dag. Siva er en av partnerne i konsortiet som står bak rapporten.

Industriell produksjon er viktig for verdiskapingen i Norge, og særlig i en tid med omstilling bort fra å være en oljebasert økonomi.

For helseindustrien vil korona-pandemien i tillegg kunne forsterke behovet for produksjon i Norge. Gitt at mange land i større grad vil prioriterer nasjonale produsenter for å bidra til større andel «selvberging» på viktige områder, vil mange produsenter få et større hjemmemarked som de kan utvikle seg i, og den internasjonale konkurransen blir enda tøffere.

Det er med andre ord flere gode grunner til at vi også innen helsenæringen må legge til rette for industriell produksjon i Norge.

- Vi må legge til rette for mer industriell produksjon i Norge. Et forpliktende samarbeid mellom industrien og det offentlige vil kunne oppmuntre og slippe til nye norske løsninger.

- INGRID LORANGE

Lorange sa det er god grunn til optimisme, og at det er gode strukturer for å hjelpe mange gründere i gang og pekte på inkubatorer, klyngearbeid, i universitetssektoren og forskningsinstitusjonene.

For å møte utfordringene helseindustrien står overfor pekte Lorange på flere elementer som bør inngå i «løsningen», sett fra Siva sin side. Vi må:

Kraftsamle rundt de sterke miljøene
Se på om dagens tilskuddsvirkemidler tar tilstrekkelig høyde for industriens særpreg
Forsterke Norsk katapult for å hjelpe flere bedrifter over «dødens dal» og til skalering
Tilby mer kapitalavlasting ved etablering av industriproduksjon i Norge
Videreutvikle samarbeidet mellom industrien, virkemiddelapparatet og helsevesenet

I rapporten fremkommer det at den norske helseindustrien hadde en omsetningsvekst på 4,7 prosent i 2018, at veksten i 2019 er estimert til 6,2 prosent og at det er sterke forventninger til de neste tre årene. Det var før korona-pandemien slo til. Pandemien er en «helsekrise» som medfører rekordhøy etterspørsel for noen segmenter, mens det er helt stopp i andre segmenter av helseindustrien.

Bedre puls

- Innovasjonsselskapene og katapult-sentrene har snudd seg raskt for å bistå sine bedrifter i en krevende tid. Vi ser også stor variasjon i hvordan bedriftene håndterer effektene av korona-pandemien, hvilket langt på vei henger sammen med at noen bransjer treffes mye hardere og mer direkte enn andre.

Publisert 24.04.2020

Bildet viser en person som ser på forskjellige grafer på en ipad

Photo by Adeolu Eletu on Unsplash

Det sier Preben Sandborg Røe, kommunikasjonsdirektør i Siva, og fortsetter:

- Vi ser en positiv utvikling, og at pulsen går fra panikk i retning et mer normalt nivå, men situasjonen er fortsatt svært kritisk.

For å kunne få en viss oversikt over effektene av korona-pandemien gjennomfører Siva pulsmålinger rettet mot innovasjonsselskapene og katapult-sentrene. Den første ble gjennomført 20. mars. Du finner en kort rapport for hver av pulsmålingene på tema-siden for korona-pandemien.

Litt lysere

De første ukene ble situasjonen vurdert som stadig mørkere. De siste par ukene har dette snudd til at stadig flere opplever situasjonen som lysere.

Ser du i dag, sammenlignet med for en uke siden, lysere eller mørkere på effekten av koronasmitten for verdiskapingen i norsk industri og næringsliv?

Stor variasjon

Våre tall viser at det er stor variasjon i hvordan bedriftene rundt omkring klarer å tilpasse seg til utfordringene som korona-pandemien skaper. Utviklingen er imidlertid positiv. Andelen bedrifter som klarer å tilpasse seg godt og svært godt har fra 2. til 16. april økt fra 15 til 22 prosent.

Slik du ser det, hvordan har bedriftene dere er i dialog med stort sett maktet å tilpasse sin forretningsmessige virksomhet til utfordringene som korona-pandemien skaper?

Lite permittering

Andelen innovasjonsselskaper og katapult-sentre som vurderer å permittere i løpet av en 1-3 ukers periode har sunket fra over 25 prosent 20. mars til omtrent fem prosent 16. april. Fra 20. mars har andelen som ikke planlegger å permittere medarbeidere økt fra 60 prosent til over 90 prosent i samme periode.

Har eller planlegger din virksomhet å permittere medarbeidere?

Mer normalaktivitet

Innovasjonsselskapene og katapult-sentrene ser ut til å ha fått mer kontroll på sin situasjon. Betydelig flere innovasjonsselskaper og katapult-sentre klarer nå å opprettholde mer av sin normalaktivitet enn ved utbruddet av pandemien. Aktiviteter som å være en god sparringpartner i forretningsutvikling og bistå med svar på spørsmål om tiltakspakker, virkemidler og permitteringsregler har vært prioritert høyt den siste tiden.

Hvor stor del av «normalaktiviteten» overfor kundene gjennomfører din virksomhet denne uka, sammenlignet med om vi ikke var blitt rammet av korona-smitten?

Deler og inspirerer

Innovasjonsselskapene spiller en viktig rolle under pandemien. De deler informasjon om tiltak og samler inn erfaringer som bedriftene gjør seg. Dette er nyttig kunnskap som de deler med bedriftene som de har kontakt med.

Gjennom pulsmålingene har vi også spurt om tiltak og vurderinger som innovasjonsselskapene og katapult-sentrene vil dele. Se særlig rapportene for Pulsmåling 26. mars og Pulsmåling 16. april der det listes en rekke ting. Her meldes det om tettere dialog med bedriftene enn noen gang tidligere, utstrakt bruk av digitale verktøy, bistand til å avklare viktige spørsmål, prøve å se mulighetene og at det kommer en tid etterpå osv. Det meldes også om at bedriftene sier de i denne tiden har stor nytte av å være tilknyttet en næringshage eller en inkubator.

Siva får stadig hyggelige tilbakemeldinger som viser viktigheten av å dele ideer og tiltak mellom Siva-partnerne. Det bidrar til å spille hverandre gode, og det inspirerer.

- Det trenger vi særlig i den situasjonen vi alle nå står i – og en tid der innovasjonsselskapene og katapult-sentrene kan spille en ekstra viktig rolle for mange bedrifter over hele landet, sier Preben Sandborg Røe.

Mobiliserer produsenter av åndedrettsvern

Siva har på oppdrag fra Sykehusinnkjøp HF aktivert kanalen til innovasjonsselskaper, katapult-sentre og klynger for å bidra til norsk produksjon av anslagsvis 2,5 millioner åndedrettsvern.

Publisert 16.04.2020

På oppdrag fra Sykehusinnkjøp HF vil Siva gjennomføre en industriell vurdering og prekvalifisering av aktuelle leverandører.

Avtalen vil inngås med Helse Sør-Øst RHF, som har fått i oppgave å koordinere nasjonale innkjøp av smittevernutstyr og medisiner til både sykehus og kommuner. Siva vil på oppdrag fra Sykehusinnkjøp HF gjennomføre en industriell vurdering og prekvalifisering av aktuelle leverandører. På norskproduksjon.no finner du mer informasjon om dette. Informasjon om den øvrige prosessen finner du på sykehusinnkjop.no.

Innovasjon Norge, Norsk Industri, Leverandørutviklingsprogrammet og Nemko er med som samarbeidspartnere.

Siva har siden midten av februar vært i dialog med Sykehusinnkjøp HF med sikte på å mobilisere Siva-strukturen og relevante industrimiljøer for produksjon av nødvendig smittevernutstyr og annet materiell som er viktig i den situasjonen vi nå står i.

I de første ukene var behovet å få identifisert potensielle norske produsenter av blant annet munnbind, samt relevante test-fasiliteter. På nasjonalt nivå har vi vært involvert i 8-10 initiativ.

Nå har Sykehusinnkjøp HF anlagt et noe lengre tidsperspektiv, og Siva er invitert til å ta en partner-basert rolle. Sykehusinnkjøp ønsker å benytte Siva og katapult-sentrene for industriell vurdering og prekvalifisering av potensielle leverandører. Innovasjon Norge vil i neste omgang forestå en kommersiell vurdering av aktuelle leverandører.

Ny optimisme i Innvik

Da Innvik AS ble hardt rammet av finanskrisen, var det langt ifra enkelt å skaffe privat kapital som hadde tro på at den tradisjonsrike møbeltekstilbedriften skulle lykkes med omstillingen. Nå har imidlertid selskapet snudd underskudd til overskudd, takket være hjelp fra en fremoverlent kommune og Siva.

Publisert 06.03.2020

Bildet viser tre damer som står og ser på fargeprøver i fabrikken til Innvik

Foto Jørn Sønsterudbråten

– Uten kommunen og Siva hadde vi ikke hatt mulighet til å gjennomføre den nødvendige omstillingen som vi nå har gjort, forteller Bjørn Aage Haugen, daglig leder i Innvik AS.

I 2010 gikk Stryn kommune og Siva sammen om å kjøpe eiendeler i Innvik Næringspark for totalt 5,2 millioner kroner. Kapitalinnsprøytingen betydde at Innvik AS fikk frigjort nødvendig kapital til å snu den negative trenden i en vanskelig tid. 10 år senere er det det klart at tiltaket var en suksess, og i januar markerte Innvik at de nå kjøper tilbake aksjene fra kommunen og Siva.

Innvik AS kjøper tilbake Stryn kommune og Siva sine aksjer i Innvik Næringspark AS. F.v. Per Støle i Siva, Sven Flo, Arve Haugen, Nils P. Støyva og Bjørn Aage Haugen.

Fra røde tall til optimisme og vekst

Mens en rekke andre norsk tekstilbedrifter de siste tiårene har vært nødt til å legge ned eller flagge ut til lavkostland, viser Innvik AS at det er mulig å lykkes, selv når det ser mørkt ut. Tilgangen til privat kapital er en mangelvare i bransjen, og hjelpen fra Siva og Stryn kommune var derfor kjærkommen for vestlands-bedriften, som holder til i vakre Nordfjord i tidligere Sogn og Fjordane.

– Avtalen viste seg å være en viktig katalysator for endring. Det betydde mye at kommunen og Siva hadde tro på oss, forteller Innvik-sjefen.

Og resultatene taler for seg selv. Haugen forteller om vekst i både omsetning, lønnsomhet og antall ansatte. I dag har bedriften 15 flere ansatte enn for fem år siden, som betyr mye for et lokalsamfunn med i underkant av 600 innbyggere.

– Eksportandelen har også økt kraftig. I 2009 hadde vi en eksportandel på 20 prosent. I 2019 landet det på 77 prosent, hvor mesteparten skyldes økt omsetning, forteller en fornøyd Haugen.

Bildet viser prøver av stoff som er produsert i fabrikken til Innvik — Foto Jørn Sønsterudbråten

Innvik setter kvalitet og design i høysetet, noe som definitivt er blitt lagt merke. For fremragende bruk av design har bedriften mottatt det prestisjefylte «Merket for God Design» fra Norsk Designråd hele fem ganger.

– Det er utrolig motiverende for oss å se at våre investeringer har bidratt til så positive resultater, som har kommet både bedriften og lokalsamfunnet til gode. Innvik AS er et lite mini-industrieventyr som Siva har vært en sterk bidragsyter til.

- Lise Bartnes Aalberg

Omstillingsvilje i 130 år

Den familieeide hjørnesteinsbedriften har en historie som går helt tilbake til 1890, men har siden den gang gjennomgått flere betydelige endringer og omstillinger. I dag er Innvik AS en moderne tekstilfabrikk, som leverer møbeltekstiler verden over. Tidligere ordfører Sven Flo (H) har fulgt Innvik AS tett gjennom flere år. Han forteller at det var avgjørende for kommunen å få Siva med på laget.

– Siva er en svært viktig nasjonal aktør med stor innovasjonskraft. Gjennom å investere sammen med Siva fikk vi tilgang til Sivas viktige nettverk, og muligheten til å trekke på deres kompetanse. Det var definitivt en trygghet for kommunen, forteller Flo.

En annen som har latt seg imponere av Nordfjord-bedriften er tidligere viseadministrerende direktør i Siva, Per Støle. Støle er tydelig på at eiernes vilje til å investere videre i bedriften i form av både menneskelige ressurser og økonomiske midler, var viktig for at Siva så store muligheter for Innvik.

– Historien om Innvik er et godt eksempel på utmerket samarbeid mellom offentlige og private aktører. Samspillet mellom eiere, kommunen og Siva var suksessoppskriften, og var preget av åpenhet og tillit gjennom hele prosessen, forteller Støle.

Et lite stykke industrieventyr

Siva investerer både alene og sammen med andre aktører, som i dette tilfellet. I prosjektene bidrar Siva med kompetanse, nettverk, kapital og skal være utløsende for andre investeringer.

– I denne saken hadde Siva og Stryn komme samme mål, nemlig å legge til rette for lønnsom industri og næringsutvikling i et område og en bransje med manglende tilgang til privat risikokapital. Omstillingsplanen Innvik leverte var grundig og overbevisende, og Siva så definitivt et stort potensial i bedriften, forteller eiendomsdirektør Lise Bartnes Aalberg i Siva.

Bildet viser daglig leder Bjørn Aage Haugen som står foran inngangen til fabrikklokalene til Innvik. — Bjørn Aage Haugen, daglig leder i Innvik AS. Foto Inge Fænn

For Siva er målet alltid at selskaper på sikt skal kunne stå på egne ben, slik Innvik AS nå gjør. Dermed er tilbakekjøpet av aksjene i Innvik Næringspark en god nyhet for både selskapet og Siva.

130 millioner kroner til katapult-sentrene

Regjeringen gir rundt 130 millioner kroner gjennom ordningen Norsk katapult for å videreutvikle dagens testsentre for næringslivet. Ordningen gjør veien fra idé til marked enklere.

Publisert 17.02.2020

Bildet viser en mann i vernedrakt som står foran gnister på en industriplass

Foto: Bjørn Leirvik

- Vi gir 130 millioner kroner til katapult-sentrene for at de kan teste ut ny kunnskap og teknologi, som gjør at norske bedrifter kan lykkes i fremtiden, sier næringsminister Iselin Nybø.

I dag er det fem katapult-sentre over hele landet:

Sustainable Energy på Stord får tildelt 45 millioner kroner. Det er et testsenter for fornybare energisystemer, og de er nylig valgt ut som testsenter for et større prosjekt med flytende vindmøller.
Ocean Innovation i Bergen får tildelt 32 millioner kroner. Ved senteret tilbys blant annet utstyr til testing innen områder som fiskebiologi og vannkvaliteter.
Future Materials i Grimstad får tildelt 30 millioner kroner. De tilbyr utstyr og kompetanse innen materialutvikling.
Manufacturing Technology på Raufoss får tildelt over 6 millioner kroner. De tilbyr utstyr og kompetanse innen produksjonsteknologi.
DigiCat i Ålesund får tildelt 17 millioner kroner. De er et sterkt nasjonalt kompetansemiljø innen digitale verktøy.

- Vi gir 130 millioner kroner til katapult-sentrene for at de kan teste ut ny kunnskap og teknologi, som gjør at norske bedrifter kan lykkes i fremtiden, sier næringsminister Iselin Nybø.

Med katapult-sentrene legger regjeringen til rette for nyskapende og konkurransedyktige næringer i Norge, noe som er viktig for verdiskaping og for å kunne møte fremtidens utfordringer.

Næringslivet blir utfordret av raske teknologiske endringer og "det grønne skiftet". Dette gjør at man må finne frem til gode og bærekraftige løsninger.

- I katapult-senteret kan bedriften utvikle, teste og simulere sine produkter og prosesser med den fremste tilgjengelige teknologien, sier administrerende direktør i Siva, Ingrid Riddervold Lorange.

Vel halvparten av bevilgningen, 68 millioner kroner, er øremerket en forsterket satsing i sentrene, mens 62 millioner skal realisere de planene som lå til grunn da de fem katapult-sentrene ble utnevnt til nasjonalt katapult-senter. I tillegg er vel 2 millioner kroner øremerket forprosjekter der katapult-sentrene ser nærmere på utvidelse av eget aktivitetsområde til nye relaterte områder.

Om katapult-ordningen:

Siva forvalter katapult ordningen på vegne av Nærings- og fiskeridepartementet i samarbeid med Innovasjon Norge og Forskningsrådet. I 2019 ble det bevilget 125 millioner kroner til ordningen. De to første katapult-sentrene ble utpekt i oktober 2017 og de tre neste i juni 2018. Høsten 2020 vil etter planen nye katapult-sentre bli utpekt. Ambisjonen er å utvikle 7-9 nasjonale katapult-sentre på områder av stor verdi for fremtidens industri i Norge.

Smart matmerking gir økt livskvalitet for allergikere

Sammen med Siva-inkubatoren Origo i Alta har gründer Marit Barbo funnet en enkel og effektiv løsning på et betydelig samfunnsproblem.

Publisert 13.02.2020

Bildet viser barn som er på bursdagsfeiring. Matkortene til Marit Barbo gjør det enklere for barn med cøliaki, allergi eller matintoleranse å delta på bursdager, feiringer og andre sosiale arrangement. Foto: MerkMaten AS

Matkortene til Marit Barbo gjør det enklere for barn med cøliaki, allergi eller matintoleranse å delta på bursdager, feiringer og andre sosiale arrangement. Foto: MerkMaten AS

Med selskapet MerkMaten AS har hun spesialisert seg på merking av mat på steder som ikke reguleres av mattilsynet. – Jeg skjønte raskt at dette var noe som kunne hjelpe mange, sier gründeren.

MerkMaten AS utvikler informative matkort til bruk på arrangementer, skoler og andre steder hvor mat serveres. De enkle og billige matkortene er nå i fast sortiment hos alle Meny-butikker i hele landet. Produktet omfavnes også av Norges Astma- og Allergiforbund og Norsk vegansamfunn.

Samarbeidet med Siva-inkubatoren har vært et være eller ikke være, mener Barbo. Det å være knyttet til et fellesskap, et kompetansemiljø, å få en personlig liten heiagjeng, har hatt stor verdi for henne.

– Som gründer er du veldig alene. Det er mange hverdager og tøffe tak. Da er det helt uvurderlig å ha kunnskapsrike støttespillere i ryggen. Uten inkubatoren og Siva-strukturen hadde jeg nok ikke vært der jeg er i dag, sier Barbo.

Marit Barbo har internasjonale ambisjoner og sikter i neste omgang på det nordiske og britiske markedet. I produktutviklingen inngår også digitalisering av matkort.

– Merking av mat er en internasjonal problemstilling som betyr mye for mange, forteller Barbo.

Bildet viser gründer Marit Barbo som begynte å lage matkort for å gjøre det enklere for sine egne barn å delta i sosiale aktiviteter. Nå er kortene å se over alt i hele Norge. Foto: Altaposten.

Gründer Marit Barbo begynte å lage matkort for å gjøre det enklere for sine egne barn å delta i sosiale aktiviteter. Nå er kortene å se over alt i hele Norge. Foto: Altaposten.

Store sosiale konsekvenser

Hun hadde egentlig ingen drøm om å bli gründer. At hun skulle si opp jobben og satse alt på egen bedrift, lå heller ikke i kortene. For henne begynte det med en krevende livssituasjon: Hun fikk barn med alvorlige matallergier.

– Situasjonen var fortvilt, forteller Barbo.

– Matallergi kan være stigmatiserende og få store sosiale konsekvenser, særlig for barn. Det er lett å føle seg annerledes og unngå å ta del i sosiale sammenkomster. Du føler deg utenfor. Du opplever at du ikke er en del av fellesskapet.

Dermed var ideen om «matkort» født. Barbo lagde enkle prototyper hjemme på kjøkkenet og delte dem ut på skolen til barna. Responsen var umiddelbar.

– Det var rørende å bli kontaktet av mødre som fortalte at «nå kan barnet mitt for første gang spise kake på 17. mai». Jeg skjønte snart at dette kunne hjelpe mange, fortsetter Barbo.

Nå har flere kommuner og skoler i Norge begynt å tilrettelegge med matkort på 17.mai. Kortene er også godt synlig på mange idrettsarrangementer.

– Det er universell utforming og inkludering i praksis, sier Barbo.

Bildet viser vafler som ligger på et fat klar til å serveres. Mattilsynet krever at maten på offentlige serveringssteder skal være godt merket. Marit Barbo ønsker i tillegg å nå ut på arenaer der matmerking ikke er omfattet av lovverket. Foto: MerkMaten AS.

Mattilsynet krever at maten på offentlige serveringssteder skal være godt merket. Marit Barbo ønsker i tillegg å nå ut på arenaer der matmerking ikke er omfattet av lovverket. Foto: MerkMaten AS.

Sosialt entreprenørskap

Barbo kom tidlig i kontakt med Kunnskapsparken Origo, som er en del av Siva-strukturen.

– Vi har hatt gleden av å være med hele veien, fra prototyping og testing til markedsstrategi og kommersialisering, sier daglig leder Astrid Tugwell.

Hun beskriver satsingen som sosialt entreprenørskap på sitt beste, der Barbo har funnet en enkel og effektiv løsning på et betydelig samfunnsproblem.

Kunnskapsparken Origo benytter en modell kalt «TECOP», som står for «Technology, Economy, Commercialization, Organization and Policies».

– Vår erfaring er at de fleste gründerne jobber fint med T-en. Vi sørger for at de ikke glemmer resten av bokstavene, smiler Tugwell.

Tugwell mener det er gull verdt at kunnskapsparken Origo er en del av den nasjonale Siva-strukturen. Det gjør det enkelt å få støtte fra andre inkubatorer i nettverket, utveksle kunnskap og koble personer sammen. Innovasjon Norge sin mentorordning har også vært sentral, og har gitt Barbo tilgang på rådgivning fra kompetente personer i mat- og dagligvarebransjen.

Kunnskapsparken Origo

Stiftet i 2001
Base i Alta og en del av Siva-strukturen
Jobber for kunnskapsbasert innovasjon i eksisterende og nytt næringsliv i Nord
Deltar i det nasjonale inkubatorprogrammet administrert av Siva

Styrker satsing på bioøkonomi med ny handlingsplan

En ny rapport viser at Norge ligger i toppsjiktet i Europa for produktivitet og verdiskaping innen bioøkonomi. Rapporten som er skrevet av Nordisk institutt for studier av innovasjon (NIFU), ser på sysselsetting og verdiskaping innen ulike biobaserte næringer i Norge. Innovasjon Norge, Forskningsrådet og Siva samler nå krefter for en mer koordinert og styrket satsing på bioøkonomi, og legger i dag frem en ny handlingsplan på området.

Publisert 10.02.2020

- Rapporten viser at Norge har gode forutsetninger for å være en ledende aktør i bioøkonomien. Vi har høy kompetanse og sterke tradisjoner knyttet til utnyttelse av naturressursene våre. Men hvis vi skal fortsette å være ledende, må vi satse tungt på forskning og utvikling framover, sier John-Arne Røttingen administrerende direktør i Forskningsrådet.

Bidrar til økt verdiskaping og arbeidsplasser i distriktene

Den nye rapporten viser at bioøkonomien i Norge kjennetegnes av relativt høy produktivitet. Det er spesielt de havbaserte bionæringene som trekker opp produktiviteten og verdiskapingen.

Ifølge rapporten har verdiskapingen innen biobasert næringsliv økt fra rundt 80 milliarder til rundt 130 milliarder siden 2008. Antall sysselsatte gått noe ned fra litt over 142000 til rundt 130 000 i samme periode.

- På tross av noe nedgang i antall ansatte innen den norske bioøkonomien, har verdiskapingen økt betraktelig. Dette tyder på at vi lager produkter med høyere verdi og at vi har blitt gode på å ta i bruk teknologi som forenkler produksjons- og foredlingsprosseser. Det er viktig at vi sikrer utviklings- og investeringskapital til biobasert næringsliv for videre vekst sier Håkon Haugli, administrerende direktør i Innovasjon Norge.

Rapporten peker også på at bioøkonomien er viktig for å sikre arbeidsplasser i distriktene, da en høy andel av arbeidsplassene her faller inn under biobasert næringsliv.

– Landbruket må, i samarbeid med hav- og fiskerinæringen, bli enda bedre på å utnytte våre mange biologiske ressurser og medvirke til reduserte klimautslipp og øke karbonopptak. Vi må utvikle det biobaserte næringslivet i Norge. Det er viktig for både arbeidsplasser og verdiskaping, sier landbruks- og matminister Olaug Bollestad.

-Vi skal utløse innovasjoner som svarer på de samfunnsutfordringer verden står overfor og som sikrer at Norge er på rett kurs mot en bærekraftig og grønn økonomi.

- Ingrid Riddervold Lorange

Ny felles handlingsplan
Innovasjon Norge, Forskningsrådet og Siva har utarbeidet en felles handlingsplan for norsk bioøkonomi, som en oppfølging av regjeringens bioøkonomistrategi fra 2016. Den nye handlingsplanen gir en oversikt over tilbudene og tiltakene rettet mot biobaserte næringsliv og peker ut en felles retning for videre utvikling av norsk bioøkonomi.

-Vi skal utløse innovasjoner som svarer på de samfunnsutfordringer verden står overfor og som sikrer at Norge er på rett kurs mot en bærekraftig og grønn økonomi. I vår felles handlingsplan tar vi utgangspunkt i de støtteordningene som allerede er på plass, og prøver å utnytte hele bredden av tilgjengelige offentlige virkemidler slik at norsk næringsliv lykkes i omstilling til et fremtidig bioøkonomisk samfunn, sier Ingrid Riddervold Lorange, administrerende direktør i Siva.

- Planen skal bidra til mer effektiv og koordinert bruk av relevante virkemidler for utvikling av bioøkonomien og vil bidra til å gjøre virkemiddelapparatet mer enkelt og treffsikkert for brukerne i næringslivet. Det at Innovasjon Norge, Forskningsrådet og Siva nå går sammen om en felles handlingsplan er en viktig oppfølging av regjeringen sin bioøkonomistrategi, sier næringsminister Iselin Nybø.

- Norge har en unik tilgang til marine ressurser og høy kompetanse. Jeg håper handlingsplanen blir et godt redskap for å utvikle ny næringsvirksomhet gjennom økt samspill på tvers av sektorer og fagområder, sier fiskeri- og sjømatminister Geir Inge Sivertsen.

Rapporten og handlingsplanen er tilgjengelig ved å følge denne linken:

Last ned rapport

Fakta om bioøkonomi:

Bioøkonomi omfatter verdiskaping og arbeidsplasser tilknyttet ressurser fra hav, skog og landbruk, og er viktig i omstillingen til et samfunn mindre avhengig av fossile og andre ikke-fornybare materialer.
Norsk biobasert næringsliv har en verdiskaping på rundt 130 milliarder og sysselsetter rundt 130 000 personer

Drømmen om fisk i fjøset

Gry-Wibeke Odden trodde bestefaren var blitt gal da han foreslo at hun skulle starte med oppdrett av røye i den gamle låven hjemme på gården i Tynset. Ideen hadde han fått fra Siva-inkubatoren Klosser Innovasjon, som ser store muligheter for oppdrett av den luksuriøse matfisken på land.

Publisert 07.02.2020

Gry-Wibeke Odden har ønske om å starte med oppdrett av røye i den gamle låven hjemme på gården på Tynset

– Å være inkubatorbedrift i Klosser Innovasjon betyr at jeg har en fantastisk sparringspartner som er oppriktig engasjert i prosjektet mitt, forteller den engasjerte røye-gründeren, som etter planen får gården full av fisk i løpet av få år.

Den ville ideen

Selv om bestefaren gikk bort for snart to år siden har engasjementet hans tatt bolig i den unge gründeren.

– Bestefar hadde lest at Klosser Innovasjon skulle ha et møte om innlandsbasert oppdrett av røye på Tynset, og mente at det var noe jeg måtte satse på, forteller den engasjerte gründeren.

Tidligere i år overtok hun familiegården sammen med mannen sin, og planlegger nå ny virksomhet i de gamle produksjonslokalene på gården.

Fremmer innovasjon

Klosser innovasjon hjelper næringsliv og gründere med innovasjonsprosjekter, forretningsutvikling og forskningsprosjekter, og vet hva kompetansearbeidsplasser betyr for distrikts-Norge. Prosjektleder Tone Blixøen forteller at røyesatsingen kan bli et viktig bidrag til å beholde viktige arbeidsplasser ulike steder i landet. Denne viktige jobben gjør de i tett samarbeid med Siva.

– Vi er utrolig takknemlige for støtten vi får fra Siva. Siva finansierer ikke bare inkubatoren til Klosser Innovasjon – de er også viktige rådgivere for oss. Ved å benytte oss av Sivas kompetanse blir vi enda bedre rustet til å hjelpe bedrifter og gründere til å lykkes, sier Blixøen.

For Gry-Wibeke Odden betyr inkubatoren tett oppfølgning på veien mot å nå sin gründerdrøm.

– Som gründer må man lære alt fra scratch, og da er det fantastisk å vite at jeg har erfarne fagfolk i ryggen som er tilgjengelige for meg. Gjennom å være inkubatorbedrift får jeg tett oppfølgning, og kan benytte meg av Klosser Innovasjon sin kompetanse og erfaring, forteller Odden.

Mobiliserer potensielle gründere

Fisken med det røde kjøttet går for å være luksusmat, og er kjent for sin gode smak. Røyen er svært ettertraktet i Europa, men imidlertid ikke like kjent i Norge. Derfor jobber også Klosser Innovasjon med å gjøre røye kjent i markedet.

– Vi tror oppdrett av innlandsbasert røye kan bli like stort som skogbruk, og jobber mot 3 milliarder i årlig omsetning, forteller Blixøen.

Prosjektet er delt i to, hvor den ene delen er et avlsprosjekt på Rena. Den andre delen, som er vel så viktig, handler om å rekruttere gründere som ønsker å satse på oppdrett av luksusfisk på land. Og det var gjennom dette mobiliseringsprosjektet Gry-Wibekes bestefar fikk høre om landbasert oppdrett av røye første gang.

– Til nå har vi arrangert fire store mobiliseringsmøter, hvor over 350 mennesker har møtt opp. De prosjektene vi har størst tro på blir først tatt opp til preinkubasjon, før de med størst potensiale blir tatt opp som inkubatorbedrifter, forteller Blixøen, som legger til at Klosser Innovasjon snart vil arrangere flere mobiliseringsmøter.

Se film fra innlandsoppdrett av røye

Imponerte selveste kronprinsen

Den driftige trebarnsmoren Gry-Wibeke Odden har fått stor oppmerksomhet for sitt spennende prosjekt, og nylig ble hun invitert til den gjeve SIKT-frokosten, sammen med andre unge verdiskapere fra Innlandet. Her kom Odden i prat med en person som viste stor interesse for prosjektet hennes, nemlig selveste Kronprinsen.

– Det var tydelig at Kronprinsen brenner for å tilrettelegge for gründervirksomhet, og spesielt det å ta i bruk potensialet som finnes rundt om i landet vårt. Han virket genuint interessert i hvordan landbruket kan omstille seg, og var opptatt av hvordan nye dører kan åpne seg, i stedet for hvilke dører som lukker seg, forteller Odden.

Bidrar til nye næringer

Klosser innovasjon er et fantastisk eksempel på at en fremoverlent inkubator i Siva-strukturen kan gjøre en stor forskjell for hele regionen, og det kan gi effekt også andre steder i landet.

Siva har fulgt det spennende arbeidet, og lar seg imponere av hvordan inkubatoren bidrar aktivt til å utvikle nye næringer.

- Klosser Innovasjon har identifisert mulighetene som kan gi nytt liv i tomme driftsbygninger og satset. De brenner for å skape innovasjon og nye arbeidsplasser i innlandet, sier kommunikasjonsdirektør Preben Sandborg Røe i Siva.

Fakta Klosser Innovasjon

Har spisskompetanse innen bioøkonomi, industri, logistikk, digitalisering og forretningsutvikling.
Har over 30 ansatte med hver sin unike spisskompetanse.
Eies av Hedmark fylkeskommune, Siva, Hamar kommune, Kongsvinger kommune og flere småaksjonærer.
Er med i Sivas nasjonale inkubasjonsprogram

Stor interesse for katapult-sentre

Siva har mottatt i alt 42 søknader på områdene Forprosjekt nytt katapult-senter og Forprosjekt utvidelse av eksisterende katapult-senter.

Publisert 27.01.2020

Søknadene har kommet fra Troms i nord til Agder i sør. I tillegg har Siva i tråd med premissene for utnevnelsen mottatt søknader fra de fem eksisterende katapult-sentrene.

26 av søknadene er i kategorien Forprosjekt nytt katapult-senter, og 16 vedrørende Forprosjekt utvidelse av eksisterende katapult-senter.

Søknadene om Forprosjekt nytt katapult-senter er noe ujevnt fordelt innenfor de fire områder som ble spesifisert i utlysningen:

8: Industriell bioteknologi
1: Mikro- nanoelektronikk
5: Helse
14: Industriell tjenesteutvikling

Søknadene vil bli behandlet av en gruppe fra Siva, Innovasjon Norge og Forskningsrådet. Endelig beslutning vil bli tatt i Siva. Hvilke søknader som når opp i konkurransen blir offentliggjort i februar.

Utlysning av hovedprosjekt for nye katapult-områder og utvidelse av eksisterende områder er planlagt før sommeren 2020.

Katapult-senter partner i EU-prosjekt

ShipFC-konsortiet er tildelt 10 millioner euro av EU for å lage og installere en brenselcelle, drevet av grønn ammoniakk, om bord i et offshorefartøy. Brenselcelle-systemet skal testes på Sustainable Energy katapult-senter.

Publisert 23.01.2020

Bildet viser forsyningsfartøyet Viking Energy ute på havet

Forsyningsfartøyet Viking Energy. Foto Eidesvik

- Katapult-sentrene vil spille en viktig rolle for bedrifter som skal ta i bruk ny teknologi. Å utvikle og få testet nye grønne løsninger på et stort fartøy er svært viktig for å lykkes med det grønne skiftet på havet, sier administrerende direktør i Siva, Ingrid Riddervold Lorange.

Dette er først gang et norsk katapult-senter er partner i et stort EU-prosjekt. Sustainable Energy katapult-senter ble i juni 2018 utpekt i den andre utlysningsrunden fra Norsk katapult. I alt er fem katapult-sentre så langt blitt en del av satsingen. Katapult-sentrene bistår med alt fra noen timers problemløsing i workshop, mindre tester i labskala, og lengre løp over uker, måneder eller år med utvikling av en prototyp og testing.

- Store prosjekter som ShipFC-konsortiet senker barrierene for små og store bedrifter som vil teste ut teknologi i sin virksomhet. Det er viktig for å bidra til ny verdiskaping i Norge, sier Lorange.

- Store prosjekter som ShipFC-konsortiet senker barrierene for små og store bedrifter som vil teste ut teknologi i sin virksomhet. Det er viktig for å bidra til ny verdiskaping i Norge

- Ingrid Riddervold Lorange

NCE Maritime CleanTech, Eidesvik Shipping, Equinor, Prototech, Yara, Wärtsilä Norway, Fraunhofer, SME Persee, University of Strathclyde, National Centre for Scientific Research Demokritis, North Sea Shipping, Capital-Executive Ship Management, Star-Bulk Ship Management og Sustainable Energy katapult-senter går sammen for å løse oppgaven. Målet med prosjektet er å få Eidesvik-fartøyet «Viking Energy» over på ammoniakk.

Lenke til pressemelding

Skal gi verden flere fiskemåltider

Takket være Siva-inkubatoren T:lab har to norske selskap kunnet slå sin ekspertise sammen. Innen 2025 skal de bidra til å produsere åtte milliarder ekstra sjømatmåltider årlig.

Publisert 17.01.2020

Bildet viser gründer Lars Berg-Hansen i NorseAqua som ute på oppdrettsanlegget.

Lars Berg-Hansen, NorseAqua viser frem oppdrettsanlegget

T:lab har på kort tid befestet posisjonen som et av de ledende innovasjonsmiljøene i Trøndelag, men har hele landet som nedslagsfelt.

– Hadde det ikke vært for T:lab hadde vi aldri kommet på å jobbe sammen slik vi gjør nå. T:lab matchet oss, og vi så raskt at vi hadde bruk for hverandres kompetanse. Nå gleder vi oss til å utvikle selskapene videre sammen, med felles visjoner, forteller gründer Lars Berg-Hansen i NorseAqua, som har solgt selskapet sitt til CageEye.

Mål om åtte milliarder flere fiskemåltider

Siden etableringen i 2014 har NorseAqua lansert en rekke løsninger for enklere og smartere håndtering av rensefisk, som er fiskearter som spiser lus av oppdrettsfisken. CageEye jobber med å optimalisere sjømatsproduksjon blant annet gjennom en egenutviklet teknologi som skal forstå fiskens atferd.

De to selskapene vil fortsette som selvstendige selskap, men vil samarbeide om teknologiutvikling og markedsarbeid. Daglig leder i CageEye, Bendik S. Søvegjarto, forteller engasjert om de store ambisjonene de har fremover.

– Innen 2025 skal vi ved hjelp av forbedret fôring hos kundene våre bidra til at verden produserer åtte milliarder ekstra sjømatmåltider per år, som er i overkant av ett fiskemåltid per innbygger i verden, forteller Søvegjarto.

- Gjennom å samarbeide på kryss av Siva-strukturen kan hver inkubator gjøre en enda bedre jobb for bedriften. Det er Siva-strukturen i praksis!

- Preben Sandborg Røe, kommunikasjonsdirektør i Siva

Utfordret av Siva-inkubator

Mens CageEye er Oslo-basert, holder NorseAqua til i Bindal, helt sør i Nordland. Til tross for den geografiske avstanden har begge selskapene fått tett oppfølgning fra det viktige kompetansemiljøet som Steinkjer-inkubatoren T: lab utgjør. Begge har fått hjelp på veien til å utvikle seg gjennom å være inkubatorbedrifter.

Inkubatorleder i T:lab, Håvard Belbo, kjenner NorseAqua og CageEye gjennom å være representert i styrene til de to selskapene.

– Gjennom styrearbeidet fikk vi innsikt i begge selskapenes strategier og virksomhet. Med CageEyes spennende teknologi og NorseAquas solide bransjekunnskap og salgserfaring så vi muligheten til å koble de to sammen, forteller Belbo.

Lars Berg-Hansen i NorseAqua, Håvard Belbo i T:lab og Bendik S. Søvegjarto i CageEye.

Tilgang til verdifullt nettverk og kompetanse

T:lab har spesialisert seg innen agritech, som betyr bruk av teknologi innen jord-, skog- og havbruk. I 2018 arrangerte inkubatoren Nordens første AgriTech-konferanse, som skulle vise seg å bli en avgjørende møteplass for de to selskapene.

– NorseAqua og CageEye kjente jo litt til hverandre fra før, men det var avgjørende at T:lab så potensialet i oss og organiserte møtet, sier Søvegjarto.

I likhet med NorseAqua-gründer Berg-Hansen roser han T:lab for innsatsen og sier hjelpen har vært viktig for at CageEye har oppnådd gode resultater på kort tid.

– Det å få veiledning fra personer som har erfaring fra lignende selskaper er utrolig verdifullt. Det øker sjansene for å komme raskere til mål, forteller han.

Lars Berg-Hansen i NorseAqua og Bendik S. Søvegjarto i CageEye

Viktig bidrag til Siva-strukturen

Siva har 34 inkubatorer over hele landet, som utgjør en viktig del av Siva-strukturen. Gjennom denne strukturen kan selskaper få hjelpen de trenger fra inkubatorer og næringshager med spisskompetanse innen ulike næringer.

– Siva-strukturen består av kompetansemiljøer som er spesielt gode på det de driver med. T:labs satsing på agritech er et godt eksempel på dette. Når deres kompetanse er godt kjent i Siva-strukturen, er det enkelt for andre inkubatorer å sette bedrifter som har behov for denne kompetansen i kontakt med T:lab. Slik kan bedrifter få tilgang til rett kompetanse, uavhengig av geografisk tilhørighet. Gjennom å samarbeide på kryss av Siva-strukturen kan hver inkubator gjøre en enda bedre jobb for bedriften. Det er Siva-strukturen i praksis, forklarer Preben Sandborg Røe, kommunikasjonsdirektør i Siva.

Fakta Sivas bidrag til T:lab

T:lab er operatør i Sivas inkubasjonsprogram, og får tilskudd basert på prestasjon i nasjonal konkurranse
Inkubatoren får tilbud om kursing og tilgang til verktøy og Sivas nettverksarenaer
T:lab kan hente kompetanse fra andre operatører i innovasjonsstrukturen for seg og sine bedrifter
Siva er medeier i T:lab

Arctic Nutrition vant Siva-prisen 2020

Motivasjon og inspirasjon

Mange sterke kandidater

VIPsenteret i Verdal rigges for framtida

Topp moderne utstyr

Et spesielt bygg for Siva

Fakta

40 millioner til investeringer i innovasjonsselskaper

Kobler på fremtidens entreprenører

Grep for videre vekst i helsenæringen

Bedre puls

Litt lysere

Stor variasjon

Lite permittering

Mer normalaktivitet

Deler og inspirerer

Mobiliserer produsenter av åndedrettsvern

Lurer du på noe?

Bjørn Arne Skogstad

Ny optimisme i Innvik

Fra røde tall til optimisme og vekst

Omstillingsvilje i 130 år

Et lite stykke industrieventyr

Lurer du på noe?

Lise Bartnes Aalberg

130 millioner kroner til katapult-sentrene

Regjeringen gir rundt 130 millioner kroner gjennom ordningen Norsk katapult for å videreutvikle dagens testsentre for næringslivet. Ordningen gjør veien fra idé til marked enklere.

Lurer du på noe?

Bjørn Arne Skogstad

Smart matmerking gir økt livskvalitet for allergikere

Sammen med Siva-inkubatoren Origo i Alta har gründer Marit Barbo funnet en enkel og effektiv løsning på et betydelig samfunnsproblem.

Store sosiale konsekvenser

Sosialt entreprenørskap

Kunnskapsparken Origo

Styrker satsing på bioøkonomi med ny handlingsplan

Bidrar til økt verdiskaping og arbeidsplasser i distriktene

Fakta om bioøkonomi:

Drømmen om fisk i fjøset

Gry-Wibeke Odden trodde bestefaren var blitt gal da han foreslo at hun skulle starte med oppdrett av røye i den gamle låven hjemme på gården i Tynset. Ideen hadde han fått fra Siva-inkubatoren Klosser Innovasjon, som ser store muligheter for oppdrett av den luksuriøse matfisken på land.

Den ville ideen

Fremmer innovasjon

Mobiliserer potensielle gründere

Imponerte selveste kronprinsen

Bidrar til nye næringer

Fakta Klosser Innovasjon

Stor interesse for katapult-sentre

Siva har mottatt i alt 42 søknader på områdene Forprosjekt nytt katapult-senter og Forprosjekt utvidelse av eksisterende katapult-senter.

Katapult-senter partner i EU-prosjekt

ShipFC-konsortiet er tildelt 10 millioner euro av EU for å lage og installere en brenselcelle, drevet av grønn ammoniakk, om bord i et offshorefartøy. Brenselcelle-systemet skal testes på Sustainable Energy katapult-senter.

Lurer du på noe?

Bjørn Arne Skogstad

Skal gi verden flere fiskemåltider

Takket være Siva-inkubatoren T:lab har to norske selskap kunnet slå sin ekspertise sammen. Innen 2025 skal de bidra til å produsere åtte milliarder ekstra sjømatmåltider årlig.

Mål om åtte milliarder flere fiskemåltider

Utfordret av Siva-inkubator

Tilgang til verdifullt nettverk og kompetanse

Viktig bidrag til Siva-strukturen

Fakta Sivas bidrag til T:lab