Forfatter: Ragnhild Bjøru

Sivas bærekraftstrategi innen eiendom bærer frukter

Sivas bærekraftstrategi innen eiendom bærer frukter

Skjerpede krav for bærekraft, stor aktivitet og solide resultater som følge av god forvaltning og flere eiendomssalg. Slik kan eiendomsvirksomheten i Siva oppsummeres for 2019.

Publisert 10.06.2020

Fabrikkbygning solgt til leietaker i Årdal
Fabrikkbygning solgt til leietaker i Årdal

Årsrapporten for 2019  redegjør for stor aktivitet knyttet til utvikling og investeringer i ny eiendom, omstruktureringer av eierskap, samt flere oppgraderinger.

Siva bidrar med utvikling, investering, forvaltning og eierskap. Sivas investeringer avlaster risiko for andre investorer, og kan slik utløse mobilisering av privat kapital. Eiendomsporteføljen har en samlet verdi på 4,8 milliarder kroner. Den består av over 100 eiendommer på til sammen ca. 500.000 kvadratmeter, og har stor spredning både geografisk og bransjemessig.

- Sivas eiendomsvirksomhet bidrar til å utløse og forsterke norsk industri, og legger til rette for innovative miljøer over hele landet, sier Kristian Strømmen, fagansvarlig Investering Eiendom i Siva.

I tillegg til gode industri- og næringslokaler, får bedriftene nettverk, partnere og kompetanse på kjøpet.

I 2019 mottok Siva 32 henvendelser om mulige eiendomsinvesteringer. Det ble igangsatt investeringer fem steder: Fjellregionen, Drag, Oppdal, Tromsø og Oslo til en samlet verdi av 325 millioner kroner.

Setter standarden selv

Som byggherre har Siva satt som krav at alle nybygg skal realiseres og sertifiseres etter BREEAM-NOR standard, som er en internasjonalt anerkjent metode for å måle et byggs bærekraftige egenskaper.

Dette er med på å skape bevissthet blant eiere, brukere, prosjekterende og driftsansvarlige rundt fordelene ved å se bærekraft i et livsløpsperspektiv. Det bidrar også til at man kan foreta kostnadseffektive løsningsvalg og anerkjennelse i markedet for det som oppnås.

I tillegg foregår det kontinuerlig oppgraderinger av eldre bygningsmasser for å redusere energiforbruket.

- Med Siva som investor realiseres investeringer og mobiliseres privat kapital som ellers ikke ville blitt realisert. Siva har et spesielt ansvar for næringer og geografiske områder med svak tilgang på privat kapital.

- Kristian Strømmen

Millioner i kontinuerlig omløp

Siva oppnådde i 2019 et årsresultat på 151 millioner kroner. Det solide resultatet skyldes god forvaltning, gevinst ved salg av eiendom og økt resultat fra tilknyttede selskap. I 2019 ble det solgt eiendommer og eierandeler i eiendomsselskap til en samlet verdi av 236 millioner kroner.

Eksempler er en fabrikkbygning som ble solgt til en leietaker i Årdal kommune. Sivas investering for ti år siden var avgjørende for at NorSun AS kunne starte med produksjon av monokrystallinske wafere til ultra-høyeffektive solceller i Årdal. Salget medførte en gevinst for Siva på 93 millioner kroner i 2019. Salg av aksjer i næringslivsklyngen Norsk Maritimt Kompetansesenter i Ålesund er ett annet eksempel. Nye eiere kom inn høsten 2019, og Siva kunne dermed realisere 40 millioner kroner som resultat fra sin reduserte eierandel i NMK Holding AS.

- Salg av eiendom eller eierandeler i eiendomsselskap er i tråd med Sivas strategi for satsing på ny industri, tilrettelegging av sterke regionale arenaer for forskning og kommersialisering av ideer fra næringslivet, samt mobilisering av privat kapital, sier Kristian Strømmen.

Utleiegraden i 2019 var på 85 prosent mot 84 prosent i 2018. Graden viser samlet antall utleide kvadratmeter målt mot porteføljens totalareal. Målsettingen er 100 prosent utleie av Sivas bygg.

 

 

Mer enn kjøp og salg

Investeringer i eiendom er langsiktige forpliktelser hvor Siva som eier og forvalter til enhver tid må tilrettelegge for leietakers vekst og utvikling. En vesentlig del av virksomheten består av forvaltning og utvikling av eksisterende eiendomsportefølje tilpasset næringslivets behov.

Investeringene skal senke barrierene for etablering av industri og nærings- og kunnskapsmiljøer. De skal være tilpasset næringslivets behov, og Sivas involvering skal være utløsende for investeringer som er spesielt krevende for private aktører å gjøre alene. Siva foretar helhetlige vurderinger basert på formålet om å utløse lønnsom næringsutvikling.

Både ved investeringer i nye bygg og selskap og utvikling av eksisterende bygningsmasse arbeides det med å optimalisere sammensetningen av brukere/leietakere for å stimulere til lønnsom næringsutvikling. I eksisterende bygninger krever dette stadige tilpasninger til nye brukere, samtidig som økonomien i hvert enkelt prosjekt skal ivaretas.

- Med Siva som investor realiseres investeringer og mobiliseres privat kapital som ellers ikke ville blitt realisert. Siva har et spesielt ansvar for næringer og geografiske områder med svak tilgang på privat kapital, sier Kristian Strømmen.

Investeringer i eiendom og forvaltning av bygninger utgjør en vesentlig del av det innovasjonsarbeidet som Siva utfører. I eiendomsprosjektene er det snakk om mer enn kapital. Gjennom kompetanse, kunnskap om øvrige virkemidler, nettverk, og legitimitet som en nasjonal nærings- og eiendomsutvikler tilføres en betydelig merverdi til prosjektene. Muligheten for å lykkes øker.

- I samspill med andre virkemidler i Siva og i det øvrige virkemiddelapparatet bidrar eiendomsinvesteringene til at kunnskap og kompetanse spres på best mulig måte og gir økt verdiskaping, sier Kristian Strømmen.

Sivas eiendomsvirksomhet er organisert gjennom det heleide datterselskapet Siva Eiendom Holding AS, som er selvfinansierende og drives på kommersielle vilkår med avkastningskrav.

Les Sivas årsrapport for 2019

Norsk næringsliv har en vekstutfordring

Norsk næringsliv har en vekstutfordring

- Det er evnen til skalering, og ikke tilgangen på gode ideer, som er utfordringen i Norge, skriver administrerende direktør Ingrid Riddervold Lorange i årsrapporten som nylig er publisert.

Publisert 05.06.2020

Bildet viser oversikt over Sivas engasjement i Norge

- 2019 var et aktivt og bra år i Siva, hos våre partnere i Siva-strukturen og for mange bedrifter over hele landet som nyter godt av denne. Sammen har vi skapt betydelige resultater gjennom økt verdiskaping i Norge. Slik oppsummerer Lorange i årsrapporten for 2019.

Sivas overordnede rolle er å legge til rette for at flest mulig norske virksomheter får hjelp og støtte som øker muligheten deres til å realisere sine forretningsideer. Siva skal bidra til at de blir konkurransedyktige og får hjelpen de trenger for å vokse, helst også internasjonalt. I Norge er vi avhengige av at vi tar hele landets naturressurser, kompetanse, kunnskap og kultur i bruk slik at mange kan lykkes.

Innledningen til årsrapporten ble skrevet da det var klart at COVID-19-viruset vil føre til dramatiske utfordringer for næringslivet både i Norge og ellers i verden.

- I en vanskelig tid, hvor hele verden er rammet av en pandemi, blir Sivas rolle som offentlig støttespiller for norsk næringsliv ekstra tydelig og enda viktigere. Vi skal fortsette å gjøre alt vi kan for å hjelpe norsk næringsliv gjennom krisen og tilbake til vekst.

Vår rolle er unik i sin natur, og utfyller og forsterker innsats fra Innovasjon Norge, Forskningsrådet og øvrige virkemiddelaktører.

- INGRID RIDDERVOLD LORANGE

Robuste strukturer og solide tall

Siva leverer solid på selskapets mål og mottatte oppdrag. Alle Sivas virkemidler viste god måloppnåelse i 2019. Siva-strukturen bidrar til verdiskaping over hele landet. Den består i dag av 40 næringshager og 33 inkubatorer i programvirksomhet, fem katapult-sentre i Norsk katapult, eierskap i 74 innovasjonsselskaper, samt over 100 eiendommer som rommer nesten 500.000 kvadratmeter.

I en verden der konjunkturene i en normalsituasjon går både opp og ned, er en robust struktur for innovasjon og næringsutvikling viktig for verdiskapingen.

Gjennom programmene og ordningene Siva leverer får tusenvis av bedrifter tilgang til nettverk, partnere, kompetanse, og fasiliteter, hvor de kan dra nytte av andres erfaringer og raskere lykkes med sin vekst og utvikling.

- Vi ser at det er svært viktig for Norge at vi evner å få mest mulig ut av hver virkemiddelkrone. I forbindelse med regjeringens områdegjennomgang av det næringsrettede virkemiddelapparatet, samt diskusjoner knyttet til hvordan sikre økt verdiskaping i distriktene, har vi observert flere sentrale utfordringer som vi aktivt bidrar til å avhjelpe, skriver hun, og fortsetter:

- Mange steder i landet er det et kompetanseunderskudd, som blant annet innebærer mangel på både faglært og høyere utdannet arbeidskraft. I distriktene er det også ofte dårlig tilgang på kompetent kapital som aktivt kan bidra til bedrifters utvikling og vekst. Dessuten er det store avstander til både utdannings- og forskningsinstitusjoner og til kunder og markedet.

Godt samarbeid med virksomheter i det offentlige og private, både lokalt, regionalt og nasjonalt, er en viktig del av løsningen. Gjennom såkalte samspillsvirkemidler og eiendomsinvesteringer bygger vi en verdiskapende, nasjonal infrastruktur for industri og næringsutvikling over hele landet.

- Vår rolle er unik i sin natur, og utfyller og forsterker innsats fra Innovasjon Norge, Forskningsrådet og øvrige virkemiddelaktører, skriver Sivas administrerende direktør.

 

Historisk løft for grønn forskning og innovasjon

Historisk løft for grønn forskning og innovasjon

Summen av tiltakene vil bidra til at Norge justerer kursen og øker farten på vei mot nullutslippssamfunnet.

Publisert 29.05.2020

Bildet viser fra pressekonferanse hvor statsministeren, finansministeren, næringsministeren og barne- og familieminister deltok
Fra pressekonferansen 29. mai 2020. Foto: Arvid Samland/ Statsministerens kontor

Forskningsrådet, Innovasjon Norge, Enova og Siva applauderer regjeringens tiltakspakke for grønn omstilling. Det er et historisk løft på målrettede satsinger for grønn omstilling og konkurransekraft som regjeringen foreslår i dag.

Tiltakspakken på 3,6 milliarder kroner skal bidra til en omstilling til en grønn økonomi gjennom å utvikle teknologi Norge trenger for å kutte utslipp i eksisterende industri og utløse vekstmuligheter i ny, grønn industri. Havvind, batteriteknologi, hydrogen, miljøvennlig skipsfart og sirkulær økonomi er teknologier som har et potensial til å sørge for verdiskaping og eksportinntekter i årene som kommer.

  • To milliarder kroner går til Enova. Pengene skal særlig gå til utvikling av ny teknologi i industrien.
  • Over tre år fordeles en milliard kroner til en grønn plattform i regi av Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Siva. Bedrifter skal konkurrere om å utvikle nye, klimavennlige næringer og løsninger for store samfunnsutfordringer. Den grønne plattformen vil bygge på allerede etablerte ordninger hos Innovasjon Norge, Forskningsrådet og Siva. Det gjør at ordningen kan tre raskt i kraft.

– Nå satser Norge grønnere, smartere og mer nyskapende, og tar et stort steg i retning i regjeringens visjon i industrimeldingen. Samtidig bidrar dette til verdiskaping over hele landet. 

Ingrid Riddervold Lorange, administrerende direktør i Siva

– Dette er et tydelig signal fra regjeringen om at omstillingen som var i gang for fullt i næringslivet da krisen traff, må fortsette med uforminsket styrke også etter koronakrisen. I godt samarbeid med Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Siva skal vi sørge for at dette gir ekstra fart i omstillingen av Norge til et lavutslippssamfunn, sier administrerende direktør Nils Kristian Nakstad i Enova.

– Tiltakspakken og et styrket samarbeid mellom forskningsinstitusjoner, offentlig sektor og næringsliv vil gi økt fart i grønn vekst og skape nye næringsmuligheter slik at Norge får flere økonomiske bein å stå på i framtiden, sier John-Arne Røttingen, administrerende direktør i Forskningsrådet. Koronakrisen viser at forskning og forskningsdrevet innovasjon er helt vesentlig for å forstå og løse akutte kriser. Innovasjon Norges administrerende direktør Håkon Haugli fremhever at pakken vil sørge for at vi raskere får fart på den den økonomiske motoren her i Norge. Kunnskapen vi opparbeider oss vil bidra til at Norge og andre land kan løse store samfunnsutfordringer. – Norge har flere fortrinn i krevende internasjonal konkurranse, og disse pakkene bidrar til at vi raskere kan sette ideer ut i livet – og få dem på markedet, sier Haugli.

– Nå satser Norge grønnere, smartere og mer nyskapende, og tar et stort steg i retning i regjeringens visjon i industrimeldingen. Samtidig bidrar dette til verdiskaping over hele landet, sier Ingrid Riddervold Lorange, administrerende direktør i Siva.

Tiltakspakken skal behandles i Stortinget.

 

Kontaktpersoner:

Enova: Eiliv Flakne, kommunikasjonssjef, eiliv.flakne@enova.no, telefon: +47 950 66 565
Innovasjon Norge: Kjetil Svorkmo Bergmann, spesialrådgiver kommunikasjon, kjber@innovasjonnorge.no, telefon +47 908 20 918
Forskningsrådet: Vivill Vinsrygg, pressekontakt, vv@forskningsradet.no, telefon +47 957 00 450
Siva: Preben Sandborg Røe, kommunikasjonsdirektør, preben.sandborg.roe@siva.no, telefon +47 901 25 773

Arctic Nutrition vant Siva-prisen 2020

Arctic Nutrition vant Siva-prisen 2020

Siva-prisen på 250.000 kroner gikk i år til Arctic Nutrition for bedriftens innovative arbeid med utvikling av medisin for behandling av psoriasis, basert på restråvarer av silderogn.

Publisert 27.05.2020

Hogne Hallaraker og Ole Arne Eikesund tar seiershoppet for Siva-prisen 2020. Foto: OBM/Finn E. Larsen
Hogne Hallaraker og Ole Arne Eikesund tar seiershoppet for Siva-prisen 2020. Foto: OBM/Finn E. Larsen

Prisen ble delt ut av næringsminister Iselin Nybø under den digitale Siva-konferansen onsdag. – Innovasjon med basis i ressurser vi finner på norsk jord og i våre territorialfarvann, blir meget viktig for utvikling av FoU og næringslivet framover, sa Nybø fra talerstolen.

 

Hogne Hallaråker, grunnlegger av Arctic Nutrition. Foto: OBM/Finn E. Larsen

Motivasjon og inspirasjon

Arctic Nutrition forsker på bruk av en spesiell fettype i silderogn som skal hjelpe folk med psoriasis over hele verden. Grunnlegger Hogne Hallaråker legger ikke skjul på at han er stolt over anerkjennelsen.

– Vi er et lite selskap på kysten av Møre. Det kom som en overraskelse både å bli nominert, og ikke minst å vinne. Det gir oss motivasjon og inspirasjon til å jobbe videre, forteller Hallaråker.

Prisen på 250.000 kroner kommer godt med. Hallaråker har allerede gjort seg noen tanker om hva pengene skal brukes til.

– Ingenting er avklart, men et prosjekt som ligger vårt hjerte nær, handler om premature barn. Der skal vi nå se om vi kan få en effekt ut av en variant av vårt produkt. Det kan være en god måte å bruke prispengene på, sier Hallaråker.

– Innovasjon med basis i ressurser vi finner på norsk jord og i våre territorialfarvann, blir meget viktig for utvikling av FoU og næringslivet framover

- ISELIN NYBØ

Mange sterke kandidater

Siva-sjef Ingrid Riddervold Lorange gleder seg over at Arctic Nutrition fikk prisen, samtidig som hun understreker at alle de sju finalistene var sterke kandidater.

Bildet viser et portrett av Ingrid Riddervold Lorange som er administrerende direktør i Siva
Ingrid Riddervold Lorange, administrerende direktør i Siva

– Dette er bedrifter som hver på sin måte har vist enorm evne og vilje til nyskaping. Gjennom innovasjon, samhandling og kunnskapsdeling bidrar de hver eneste dag til å utvikle norsk næringsliv, sier Lorange.

Formålet med Siva-prisen er å løfte fram en virksomhet som har fått til vekst gjennom grønn omstilling. Kriteriene som vektlegges, er at virksomheten utvikler innovative produkter og tjenester, bygger kultur for samhandling og kunnskapsdeling og bidrar til fremvekst av fremtidsrettede næringer.

Av 26 kandidater gikk sju videre til finalen. Disse ble vurdert av en fagjury bestående av fjorårets vinner Steinar Tragethon, daglig leder i Hallingplast, Thina Saltvedt, sjefsanalytiker i Nordea og Ingrid Riddervold Lorange, administrerende direktør i Siva. Vinneren ble kåret av fagjuryen sammen med en åpen nettavstemning.

De øvrige finalistene til prisen var:

  • Westcon Power & Automation, et selskap som tilbyr løsninger innen elektro- og automasjonssystemer.
  • Beyonder, som driver innen batteriteknologi uten bruk av nikkel, kobolt eller andre tungmetaller og utvikler ikke-brennbare, kraftige og kostnadseffektive batterier basert på aktivt karbon fra sagflis.
  • L. Rødne & Sønner, en familiebedrift med 50 års historie som operatør av passasjerfartøy. Selskapet har vært en pioner i bruk av karbonfiber i båter, og leter kontinuerlig etter miljøvennlige løsninger.
  • Industrial Green Tech, en klynge med rundt 100 medlemmer som gjennom samarbeid jobber for grønn omstilling i prosessindustrien.
  • Arena Torsk, som er en del av klyngeprogrammet til Innovasjon Norge, Siva og Norges Forskningsråd og jobber for helårlige arbeidsplasser og økt lønnsomhet i hvitfisknæringen.
  • Foamrox, et selskap som leverer konstruksjoner til norske vei- og jernbanetuneller som delvis består av resirkulert glass og dermed er lettere enn tilsvarende betongløsninger.

VIPsenteret i Verdal rigges for framtida

VIPsenteret i Verdal rigges for framtida

VIPsenteret i Verdal har i mange år vært en sentral møteplass for næringslivet, plassert midt i en av Norges største industriparker. Nå gjenoppstår næringsbygget i ny og moderne drakt.

Publisert 20.05.2020

Bildet viser inngangen og trapp i VIPsenteret på Verdal som er en viktig møteplass for næringslivet i regionen
VIPsenteret er plassert midt i Verdal Industripark og er en viktig møteplass for næringslivet i regionen. Foto: Camerat/ VIPsenteret.

VIPsenteret eies av Siva og Kværner og er et sentrum for utvikling og innovasjon i Verdal Industripark. Nå er om lag 5.200 kvm av bygget blitt totalrenovert til glede for gamle og nye leietakere. Lokalene er oppdatert til moderne standard, fylt med ny teknologi og smarte løsninger.

Daglig leder i Siva Verdal Eiendom, Knut Baglo, mener de nye fasilitetene bidrar til å synliggjøre de innovative og utviklingsorienterte miljøene i og rundt Verdal Industripark.

– Vi har hatt som mål å skape et levende bygg med attraktive møteplasser, der leietakere og besøkende blir mer synlig for andre og hverandre, forteller Baglo.

Bildet viser to personer som smiler og står foran en trapp
Stig F. Krokstad (til venstre) i Proneo har ansvar for vertskap og møteromsutleie i det totalrenoverte VIPsenteret. Knut Baglo er daglig leder i Siva Verdal Eiendom. Foto: Camerat/ VIPsenteret.

 Verdal Industripark har en helt spesiell plass i Sivas hjerte, det var her det hele startet for Siva, da vi satte opp vårt første industribygg i 1968. 

- INGUNN MATHISEN

Bildet viser et møterom med topp moderne teknologi.
Møterommene i VIPsenteret er oppgradert med topp moderne teknologi og rommer opp til 120 mennesker. Foto: Camerat/ VIPsenteret.

Topp moderne utstyr

Til en prislapp på 55 millioner kroner har VIPsenteret gått fra 5 til 11 møterom i ulike størrelser. Det største rommer 120 personer. Det er investert i topp moderne teknisk utstyr, samt et digitalt bookingsystem. Dermed ligger alt godt til rette for at 200 ansatte, fordelt på 42 bedrifter, samt øvrig næringsliv i regionen, skal kunne samhandle og drive effektiv næringsutvikling på senteret.

VIPsenteret rommer også det regionale innovasjonsselskapet Proneo, som er en del av Siva-strukturen. Proneo driver inkubator, jobber med klyngesamarbeid og har i tillegg en vertskapsrolle i senteret. Daglig leder i Proneo, Per Anders Folladal, mener det moderne senteret gjør at Verdalsmiljøet og regionen rundt styrker innovasjonsevnen.

– Vi trenger å tiltrekke oss ny kompetanse og nye, innovative ideer. VIPsenteret har vektlagt fasiliteter som stimulerer til samhandling og kunnskapsdeling, noe som er en kritisk suksessfaktor for å lykkes med innovasjon og utvikling, mener Folladal.­­

Verdal Industripark rommer over 200 bedrifter med om lag 3.200 ansatte. Den årlige omsetningen ligger på 8 milliarder kroner. I tillegg investerer det hvert år om lag 250 millioner kroner i nye, innovative prosjekter.

Et spesielt bygg for Siva

– Verdal Industripark har en helt spesiell plass i Sivas hjerte, forteller Ingunn Mathisen, fagansvarlig for forvaltning og eiendom i Siva.

– Det var her det hele startet for Siva, da vi satte opp vårt første industribygg i Verdal i 1968. På det tidspunktet lå området relativt øde. Nå er det vokst til å bli Norges tredje største industripark, sier Mathisen.

Hun mener oppgraderingen av VIPsenteret er viktig.

– Fornyelsen legger til rette for videre vekst og gjør senteret mer attraktivt for nye leietakere. Det nye VIPsenteret har også en viktig symboleffekt: Det bidrar til å synliggjøre ambisjonene og den sterke innovasjonskraften som fortsatt sitter i veggene i den over 50 år gamle industriparken.

Fakta

  • VIP-senteret eies av Siva Eiendom Holding AS (54%) og Kværner AS (46%).
  • Alle Sivas engasjement i Verdal er nå samlet i Siva Verdal Eiendom AS
  • Siva Verdal Eiendom eier og leier ut to industrihaller på til sammen 2.500 kvm, kontorbygg (VIP-senteret) på 7.500 kvm. Og en industributikk på 300 kvm. I tillegg eier selskapet 60.000 kvm. tomt som leies ut på langsiktige festeavtaler.

40 millioner til investeringer i innovasjonsselskaper

40 millioner til investeringer i innovasjonsselskaper

- Det er viktig å opprettholde aktivitet i innovasjonsselskapene slik at tilbudet til bedriftene ivaretas både under og etter koronakrisen. De valgene vi tar nå, må også bidra til å løse utfordringene på sikt, sier næringsminister Iselin Nybø i en kommentar til Adresseavisen.

Publisert 11.05.2020

Bildet viser tre mennesker foran et vindu som gir high-five
Bildet viser tre mennesker foran et vindu som gir high-five

Regjeringen legger tirsdag 12. mai frem sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett der det er ventet en rekke korona-relaterte tiltak. I tillegg er det varslet en krisepakke 3 senere i mai.

Siva SF er deleier i 74 aksjeselskaper som inngår i en nasjonal portefølje av innovasjonsselskaper. Disse selskapene er en meget viktig del av den nasjonale infrastruktur for innovasjon og næringsutvikling som bistår gründere, oppstartsselskaper og etablert næringsliv.

- Investering i innovasjonsselskapene er ett av virkemidlene som kan bidra til å få fart på verdiskapingen over hele Norge igjen. Det er viktig at innovasjonsselskapene kan både videreføre og videreutvikle sin virksomhet, sier Ingrid Lorange, administrerende direktør i Siva.

Siva-strukturen er bygd opp over tid, og står i fare for å bli skadelidende på en måte som kan gi langsiktige negative konsekvenser grunnet covid-19 viruset. Innovasjonsselskapene vil ha en sentral rolle i gjenoppbyggingen av næringslivet når nåværende nedstengingsfase er over.

- Investering i innovasjonsselskapene er ett av virkemidlene som kan bidra til å få fart på verdiskapingen over hele Norge igjen.

- INGRID LORANGE

Flere av innovasjonsselskapene har en marginal drift, bl.a. fordi selskapenes samfunnsøkonomiske formål prioriteres høyt. Dette gjør at den ekstraordinære situasjonen som har oppstått også gir økonomiske utfordringer.

- Mange bedrifter vil få nytte av at innovasjonsselskapene har tilstrekkelig med egenkapital til å utføre sitt oppdrag. Det er derfor gledelig og viktig at regjeringen foreslår å bevilge 40 millioner til Siva, sier Ingrid Lorange.

Kobler på fremtidens entreprenører

Kobler på fremtidens entreprenører

Siva og Start Norge inngår en treårig samarbeidsavtale om å fremme entreprenørskap og innovasjon blant studenter i Norge.

Publisert 08.05.2020

Bildet viser tre personer som har Teamsmøte som smiler og viser tommel opp
Fredrik Mette (markedsansvarlig, til venstre i bildet), Preben Lund (leder, nederst på bildet) og Randi Torvik (fagansvarlig for Program i Siva, øverst til høyre)

-  Å koble den nasjonale Siva-strukturen for innovasjon og næringsutvikling med fremtidens entreprenører er en «vinn-vinn-situasjon» som vil bidra til utvikling av flere og mer vekstkraftige bedrifter, sier Randi Torvik, fagansvarlig program i Siva.

En viktig del av samarbeidet er at studenter og studentbedrifter skal få tilgang til den nasjonale strukturen av innovasjonsselskaper, og da i særlig grad inkubatorene. Siva bidrar også med 200.000 kroner til Start Norges arbeid.

Som en frivillig studentorganisasjon er vi avhengig av dyktige samarbeidspartnere som kan bistå med erfaring, nettverk og kompetanse for å realisere vårt arbeid. Det handler om å fremme entreprenørskap som en mulig karrierevei for studenter, sier Preben Lund, leder i Start Norge.

Start Norge bidrar gjennom avtalen med sin kompetanse og ressurser i relevante utviklingsprosjekter i regi av Siva og vil også, der det er aktuelt, kanalisere nystartede bedrifter inn mot aktuelle inkubatorer.

-  Å koble den nasjonale Siva-strukturen for innovasjon og næringsutvikling med fremtidens entreprenører er en «vinn-vinn-situasjon» som vil bidra til utvikling av flere og mer vekstkraftige bedrifter.

- Randi Torvik, fagansvarlig program i Siva

Start Norge er en studentorganisasjon som arbeider for å fremme innovasjon og entreprenørskap blant studenter på landets universiteter og høyskoler.

Start Norge består av 18 lokallag på ulike universiteter og høgskoler med til sammen over 500 deltakere. De arrangerer årlig en rekke nasjonale og regionale arrangementer, hvor Venture Cup er den største. De arbeider for å utvikle nettverk og synergier mellom studenter, akademia og næringsliv. Siva er parter i arrangementet Venture Cup og deltar i juryen. Siva ser på Start Norge som en sentral aktør i økosystemet for innovasjon og en organisasjon som er viktig for utvikling av en sterk innovasjons- og entreprenørskapskultur, spesielt blant unge.

 

Grep for videre vekst i helsenæringen

Grep for videre vekst i helsenæringen

Tilgang til offentlige anbud og støtteordninger som er innrettet mot skalering og internasjonalisering er viktig for å sikre videre vekst i den norske helsenæringen.

Publisert 30.04.2020

Bildet viser en dame med fullt smittevernsutstyr og som vasker sine hender

Helsebedriftene med industriell produksjon i Norge har høyere vekst og eksportandel enn de uten. Det fremkommer i Menon-rapporten Helsenæringens verdi 2020.

- Vi må legge til rette for mer industriell produksjon i Norge. Et forpliktende samarbeid mellom industrien og det offentlige vil kunne oppmuntre og slippe til nye norske løsninger. Det vil også kunne redusere risiko for investorer og påvirke kapitaltilgangen positivt.

Det sa Ingrid Lorange, administrerende direktør i Siva da rapporten ble presentert på et digitalt lanseringsmøte i dag. Siva er en av partnerne i konsortiet som står bak rapporten.

Industriell produksjon er viktig for verdiskapingen i Norge, og særlig i en tid med omstilling bort fra å være en oljebasert økonomi.

For helseindustrien vil korona-pandemien i tillegg kunne forsterke behovet for produksjon i Norge. Gitt at mange land i større grad vil prioriterer nasjonale produsenter for å bidra til større andel «selvberging» på viktige områder, vil mange produsenter få et større hjemmemarked som de kan utvikle seg i, og den internasjonale konkurransen blir enda tøffere.

Det er med andre ord flere gode grunner til at vi også innen helsenæringen må legge til rette for industriell produksjon i Norge.

- Vi må legge til rette for mer industriell produksjon i Norge. Et forpliktende samarbeid mellom industrien og det offentlige vil kunne oppmuntre og slippe til nye norske løsninger.

- INGRID LORANGE

Lorange sa det er god grunn til optimisme, og at det er gode strukturer for å hjelpe mange gründere i gang og pekte på inkubatorer, klyngearbeid, i universitetssektoren og forskningsinstitusjonene.

For å møte utfordringene helseindustrien står overfor pekte Lorange på flere elementer som bør inngå i «løsningen», sett fra Siva sin side. Vi må:

  • Kraftsamle rundt de sterke miljøene
  • Se på om dagens tilskuddsvirkemidler tar tilstrekkelig høyde for industriens særpreg
  • Forsterke Norsk katapult for å hjelpe flere bedrifter over «dødens dal» og til skalering
  • Tilby mer kapitalavlasting ved etablering av industriproduksjon i Norge
  • Videreutvikle samarbeidet mellom industrien, virkemiddelapparatet og helsevesenet

 

I rapporten fremkommer det at den norske helseindustrien hadde en omsetningsvekst på 4,7 prosent i 2018, at veksten i 2019 er estimert til 6,2 prosent og at det er sterke forventninger til de neste tre årene. Det var før korona-pandemien slo til. Pandemien er en «helsekrise» som medfører rekordhøy etterspørsel for noen segmenter, mens det er helt stopp i andre segmenter av helseindustrien.

 

Bedre puls

Bedre puls

- Innovasjonsselskapene og katapult-sentrene har snudd seg raskt for å bistå sine bedrifter i en krevende tid. Vi ser også stor variasjon i hvordan bedriftene håndterer effektene av korona-pandemien, hvilket langt på vei henger sammen med at noen bransjer treffes mye hardere og mer direkte enn andre.

Publisert 24.04.2020

Bildet viser en person som ser på forskjellige grafer på en ipad
Photo by Adeolu Eletu on Unsplash

Det sier Preben Sandborg Røe, kommunikasjonsdirektør i Siva, og fortsetter:

- Vi ser en positiv utvikling, og at pulsen går fra panikk i retning et mer normalt nivå, men situasjonen er fortsatt svært kritisk.

For å kunne få en viss oversikt over effektene av korona-pandemien gjennomfører Siva pulsmålinger rettet mot innovasjonsselskapene og katapult-sentrene. Den første ble gjennomført 20. mars. Du finner en kort rapport for hver av pulsmålingene på tema-siden for korona-pandemien.

 

Litt lysere

De første ukene ble situasjonen vurdert som stadig mørkere. De siste par ukene har dette snudd til at stadig flere opplever situasjonen som lysere.

Ser du i dag, sammenlignet med for en uke siden, lysere eller mørkere på effekten av koronasmitten for verdiskapingen i norsk industri og næringsliv?

Stor variasjon

Våre tall viser at det er stor variasjon i hvordan bedriftene rundt omkring klarer å tilpasse seg til utfordringene som korona-pandemien skaper. Utviklingen er imidlertid positiv. Andelen bedrifter som klarer å tilpasse seg godt og svært godt har fra 2. til 16. april økt fra 15 til 22 prosent.

Slik du ser det, hvordan har bedriftene dere er i dialog med stort sett maktet å tilpasse sin forretningsmessige virksomhet til utfordringene som korona-pandemien skaper?

 

Lite permittering

Andelen innovasjonsselskaper og katapult-sentre som vurderer å permittere i løpet av en 1-3 ukers periode har sunket fra over 25 prosent 20. mars til omtrent fem prosent 16. april. Fra 20. mars har andelen som ikke planlegger å permittere medarbeidere økt fra 60 prosent til over 90 prosent i samme periode.

Har eller planlegger din virksomhet å permittere medarbeidere?

Mer normalaktivitet

Innovasjonsselskapene og katapult-sentrene ser ut til å ha fått mer kontroll på sin situasjon. Betydelig flere innovasjonsselskaper og katapult-sentre klarer nå å opprettholde mer av sin normalaktivitet enn ved utbruddet av pandemien. Aktiviteter som å være en god sparringpartner i forretningsutvikling og bistå med svar på spørsmål om tiltakspakker, virkemidler og permitteringsregler har vært prioritert høyt den siste tiden.

Hvor stor del av «normalaktiviteten» overfor kundene gjennomfører din virksomhet denne uka, sammenlignet med om vi ikke var blitt rammet av korona-smitten?

 

 

Deler og inspirerer

Innovasjonsselskapene spiller en viktig rolle under pandemien. De deler informasjon om tiltak og samler inn erfaringer som bedriftene gjør seg. Dette er nyttig kunnskap som de deler med bedriftene som de har kontakt med.

Gjennom pulsmålingene har vi også spurt om tiltak og vurderinger som innovasjonsselskapene og katapult-sentrene vil dele. Se særlig rapportene for Pulsmåling 26. mars og Pulsmåling 16. april der det listes en rekke ting. Her meldes det om tettere dialog med bedriftene enn noen gang tidligere, utstrakt bruk av digitale verktøy, bistand til å avklare viktige spørsmål, prøve å se mulighetene og at det kommer en tid etterpå osv. Det meldes også om at bedriftene sier de i denne tiden har stor nytte av å være tilknyttet en næringshage eller en inkubator.

Siva får stadig hyggelige tilbakemeldinger som viser viktigheten av å dele ideer og tiltak mellom Siva-partnerne. Det bidrar til å spille hverandre gode, og det inspirerer.

- Det trenger vi særlig i den situasjonen vi alle nå står i – og en tid der innovasjonsselskapene og katapult-sentrene kan spille en ekstra viktig rolle for mange bedrifter over hele landet, sier Preben Sandborg Røe.

Mobiliserer produsenter av åndedrettsvern

Mobiliserer produsenter av åndedrettsvern

Siva har på oppdrag fra Sykehusinnkjøp HF aktivert kanalen til innovasjonsselskaper, katapult-sentre og klynger for å bidra til norsk produksjon av anslagsvis 2,5 millioner åndedrettsvern.

Publisert 16.04.2020

 

På oppdrag fra Sykehusinnkjøp HF vil Siva gjennomføre en industriell vurdering og prekvalifisering av aktuelle leverandører.

Avtalen vil inngås med Helse Sør-Øst RHF, som har fått i oppgave å koordinere nasjonale innkjøp av smittevernutstyr og medisiner til både sykehus og kommuner. Siva vil på oppdrag fra Sykehusinnkjøp HF gjennomføre en industriell vurdering og prekvalifisering av aktuelle leverandører. På norskproduksjon.no finner du mer informasjon om dette. Informasjon om den øvrige prosessen finner du på sykehusinnkjop.no.

Innovasjon Norge, Norsk Industri, Leverandørutviklingsprogrammet og Nemko er med som samarbeidspartnere.

Siva har siden midten av februar vært i dialog med Sykehusinnkjøp HF med sikte på å mobilisere Siva-strukturen og relevante industrimiljøer for produksjon av nødvendig smittevernutstyr og annet materiell som er viktig i den situasjonen vi nå står i.

I de første ukene var behovet å få identifisert potensielle norske produsenter av blant annet munnbind, samt relevante test-fasiliteter. På nasjonalt nivå har vi vært involvert i 8-10 initiativ.

Nå har Sykehusinnkjøp HF anlagt et noe lengre tidsperspektiv, og Siva er invitert til å ta en partner-basert rolle. Sykehusinnkjøp ønsker å benytte Siva og katapult-sentrene for industriell vurdering og prekvalifisering av potensielle leverandører. Innovasjon Norge vil i neste omgang forestå en kommersiell vurdering av aktuelle leverandører.

Ny optimisme i Innvik

Ny optimisme i Innvik

Da Innvik AS ble hardt rammet av finanskrisen, var det langt ifra enkelt å skaffe privat kapital som hadde tro på at den tradisjonsrike møbeltekstilbedriften skulle lykkes med omstillingen. Nå har imidlertid selskapet snudd underskudd til overskudd, takket være hjelp fra en fremoverlent kommune og Siva.

Publisert 06.03.2020

Bildet viser tre damer som står og ser på fargeprøver i fabrikken til Innvik
Foto Jørn Sønsterudbråten

–  Uten kommunen og Siva hadde vi ikke hatt mulighet til å gjennomføre den nødvendige omstillingen som vi nå har gjort, forteller Bjørn Aage Haugen, daglig leder i Innvik AS.

I 2010 gikk Stryn kommune og Siva sammen om å kjøpe eiendeler i Innvik Næringspark for totalt 5,2 millioner kroner. Kapitalinnsprøytingen betydde at Innvik AS fikk frigjort nødvendig kapital til å snu den negative trenden i en vanskelig tid. 10 år senere er det det klart at tiltaket var en suksess, og i januar markerte Innvik at de nå kjøper tilbake aksjene fra kommunen og Siva.

 

Innvik AS kjøper tilbake Stryn kommune og Siva sine aksjer i Innvik Næringspark AS. F.v. Per Støle i Siva, Sven Flo, Arve Haugen, Nils P. Støyva og Bjørn Aage Haugen.

Fra røde tall til optimisme og vekst

Mens en rekke andre norsk tekstilbedrifter de siste tiårene har vært nødt til å legge ned eller flagge ut til lavkostland, viser Innvik AS at det er mulig å lykkes, selv når det ser mørkt ut. Tilgangen til privat kapital er en mangelvare i bransjen, og hjelpen fra Siva og Stryn kommune var derfor kjærkommen for vestlands-bedriften, som holder til i vakre Nordfjord i tidligere Sogn og Fjordane.

– Avtalen viste seg å være en viktig katalysator for endring. Det betydde mye at kommunen og Siva hadde tro på oss, forteller Innvik-sjefen.

Og resultatene taler for seg selv. Haugen forteller om vekst i både omsetning, lønnsomhet og antall ansatte. I dag har bedriften 15 flere ansatte enn for fem år siden, som betyr mye for et lokalsamfunn med i underkant av 600 innbyggere.

– Eksportandelen har også økt kraftig. I 2009 hadde vi en eksportandel på 20 prosent. I 2019 landet det på 77 prosent, hvor mesteparten skyldes økt omsetning, forteller en fornøyd Haugen.

Bildet viser prøver av stoff som er produsert i fabrikken til Innvik
Foto Jørn Sønsterudbråten

Innvik setter kvalitet og design i høysetet, noe som definitivt er blitt lagt merke. For fremragende bruk av design har bedriften mottatt det prestisjefylte «Merket for God Design» fra Norsk Designråd hele fem ganger.

–  Det er utrolig motiverende for oss å se at våre investeringer har bidratt til så positive resultater, som har kommet både bedriften og lokalsamfunnet til gode. Innvik AS er et lite mini-industrieventyr som Siva har vært en sterk bidragsyter til.

- Lise Bartnes Aalberg

Omstillingsvilje i 130 år

Den familieeide hjørnesteinsbedriften har en historie som går helt tilbake til 1890, men har siden den gang gjennomgått flere betydelige endringer og omstillinger. I dag er Innvik AS en moderne tekstilfabrikk, som leverer møbeltekstiler verden over. Tidligere ordfører Sven Flo (H) har fulgt Innvik AS tett gjennom flere år. Han forteller at det var avgjørende for kommunen å få Siva med på laget.

– Siva er en svært viktig nasjonal aktør med stor innovasjonskraft. Gjennom å investere sammen med Siva fikk vi tilgang til Sivas viktige nettverk, og muligheten til å trekke på deres kompetanse. Det var definitivt en trygghet for kommunen, forteller Flo.

En annen som har latt seg imponere av Nordfjord-bedriften er tidligere viseadministrerende direktør i Siva, Per Støle. Støle er tydelig på at eiernes vilje til å investere videre i bedriften i form av både menneskelige ressurser og økonomiske midler, var viktig for at Siva så store muligheter for Innvik.

– Historien om Innvik er et godt eksempel på utmerket samarbeid mellom offentlige og private aktører. Samspillet mellom eiere, kommunen og Siva var suksessoppskriften, og var preget av åpenhet og tillit gjennom hele prosessen, forteller Støle.

Et lite stykke industrieventyr

Siva investerer både alene og sammen med andre aktører, som i dette tilfellet. I prosjektene bidrar Siva med kompetanse, nettverk, kapital og skal være utløsende for andre investeringer.

–  I denne saken hadde Siva og Stryn komme samme mål, nemlig å legge til rette for lønnsom industri og næringsutvikling i et område og en bransje med manglende tilgang til privat risikokapital. Omstillingsplanen Innvik leverte var grundig og overbevisende, og Siva så definitivt et stort potensial i bedriften, forteller eiendomsdirektør Lise Bartnes Aalberg i Siva.

 

Bildet viser daglig leder Bjørn Aage Haugen som står foran inngangen til fabrikklokalene til Innvik.
Bjørn Aage Haugen, daglig leder i Innvik AS. Foto Inge Fænn

For Siva er målet alltid at selskaper på sikt skal kunne stå på egne ben, slik Innvik AS nå gjør. Dermed er tilbakekjøpet av aksjene i Innvik Næringspark en god nyhet for både selskapet og Siva.

–  Det er utrolig motiverende for oss å se at våre investeringer har bidratt til så positive resultater, som har kommet både bedriften og lokalsamfunnet til gode. Innvik AS er et lite mini-industrieventyr som Siva har vært en sterk bidragsyter til, avslutter Aalberg.

130 millioner kroner til katapult-sentrene

130 millioner kroner til katapult-sentrene

Regjeringen gir rundt 130 millioner kroner gjennom ordningen Norsk katapult for å videreutvikle dagens testsentre for næringslivet. Ordningen gjør veien fra idé til marked enklere.

Publisert 17.02.2020

Bildet viser en mann i vernedrakt som står foran gnister på en industriplass
Foto: Bjørn Leirvik

- Vi gir 130 millioner kroner til katapult-sentrene for at de kan teste ut ny kunnskap og teknologi, som gjør at norske bedrifter kan lykkes i fremtiden, sier næringsminister Iselin Nybø.

I dag er det fem katapult-sentre over hele landet:

  • Sustainable Energy på Stord får tildelt 45 millioner kroner. Det er et testsenter for fornybare energisystemer, og de er nylig valgt ut som testsenter for et større prosjekt med flytende vindmøller.
  • Ocean Innovation i Bergen får tildelt 32 millioner kroner. Ved senteret tilbys blant annet utstyr til testing innen områder som fiskebiologi og vannkvaliteter.
  • Future Materials i Grimstad får tildelt 30 millioner kroner. De tilbyr utstyr og kompetanse innen materialutvikling.
  • Manufacturing Technology på Raufoss får tildelt over 6 millioner kroner. De tilbyr utstyr og kompetanse innen produksjonsteknologi.
  • DigiCat i Ålesund får tildelt 17 millioner kroner. De er et sterkt nasjonalt kompetansemiljø innen digitale verktøy.

- Vi gir 130 millioner kroner til katapult-sentrene for at de kan teste ut ny kunnskap og teknologi, som gjør at norske bedrifter kan lykkes i fremtiden, sier næringsminister Iselin Nybø.

Med katapult-sentrene legger regjeringen til rette for nyskapende og konkurransedyktige næringer i Norge, noe som er viktig for verdiskaping og for å kunne møte fremtidens utfordringer.

Næringslivet blir utfordret av raske teknologiske endringer og "det grønne skiftet". Dette gjør at man må finne frem til gode og bærekraftige løsninger.

Bildet viser et portrett av Ingrid Riddervold Lorange som er administrerende direktør i Siva
Ingrid Riddervold Lorange, administrerende direktør i Siva

- I katapult-senteret kan bedriften utvikle, teste og simulere sine produkter og prosesser med den fremste tilgjengelige teknologien, sier administrerende direktør i Siva, Ingrid Riddervold Lorange.

Vel halvparten av bevilgningen, 68 millioner kroner, er øremerket en forsterket satsing i sentrene, mens 62 millioner skal realisere de planene som lå til grunn da de fem katapult-sentrene ble utnevnt til nasjonalt katapult-senter. I tillegg er vel 2 millioner kroner øremerket forprosjekter der katapult-sentrene ser nærmere på utvidelse av eget aktivitetsområde til nye relaterte områder.

Om katapult-ordningen:

Siva forvalter katapult ordningen på vegne av Nærings- og fiskeridepartementet i samarbeid med Innovasjon Norge og Forskningsrådet. I 2019 ble det bevilget 125 millioner kroner til ordningen. De to første katapult-sentrene ble utpekt i oktober 2017 og de tre neste i juni 2018. Høsten 2020 vil etter planen nye katapult-sentre bli utpekt. Ambisjonen er å utvikle 7-9 nasjonale katapult-sentre på områder av stor verdi for fremtidens industri i Norge.

Smart matmerking gir økt livskvalitet for allergikere

Smart matmerking gir økt livskvalitet for allergikere

Sammen med Siva-inkubatoren Origo i Alta har gründer Marit Barbo funnet en enkel og effektiv løsning på et betydelig samfunnsproblem.

Publisert 13.02.2020

Bildet viser barn som er på bursdagsfeiring. Matkortene til Marit Barbo gjør det enklere for barn med cøliaki, allergi eller matintoleranse å delta på bursdager, feiringer og andre sosiale arrangement. Foto: MerkMaten AS
Matkortene til Marit Barbo gjør det enklere for barn med cøliaki, allergi eller matintoleranse å delta på bursdager, feiringer og andre sosiale arrangement. Foto: MerkMaten AS

Med selskapet MerkMaten AS har hun spesialisert seg på merking av mat på steder som ikke reguleres av mattilsynet. – Jeg skjønte raskt at dette var noe som kunne hjelpe mange, sier gründeren.

MerkMaten AS utvikler informative matkort til bruk på arrangementer, skoler og andre steder hvor mat serveres. De enkle og billige matkortene er nå i fast sortiment hos alle Meny-butikker i hele landet. Produktet omfavnes også av Norges Astma- og Allergiforbund og Norsk vegansamfunn.

Samarbeidet med Siva-inkubatoren har vært et være eller ikke være, mener Barbo. Det å være knyttet til et fellesskap, et kompetansemiljø, å få en personlig liten heiagjeng, har hatt stor verdi for henne.

– Som gründer er du veldig alene. Det er mange hverdager og tøffe tak. Da er det helt uvurderlig å ha kunnskapsrike støttespillere i ryggen. Uten inkubatoren og Siva-strukturen hadde jeg nok ikke vært der jeg er i dag, sier Barbo.

Marit Barbo har internasjonale ambisjoner og sikter i neste omgang på det nordiske og britiske markedet. I produktutviklingen inngår også digitalisering av matkort.

– Merking av mat er en internasjonal problemstilling som betyr mye for mange, forteller Barbo.

Bildet viser gründer Marit Barbo som begynte å lage matkort for å gjøre det enklere for sine egne barn å delta i sosiale aktiviteter. Nå er kortene å se over alt i hele Norge. Foto: Altaposten.
Gründer Marit Barbo begynte å lage matkort for å gjøre det enklere for sine egne barn å delta i sosiale aktiviteter. Nå er kortene å se over alt i hele Norge. Foto: Altaposten.

Store sosiale konsekvenser

Hun hadde egentlig ingen drøm om å bli gründer. At hun skulle si opp jobben og satse alt på egen bedrift, lå heller ikke i kortene. For henne begynte det med en krevende livssituasjon: Hun fikk barn med alvorlige matallergier.

– Situasjonen var fortvilt, forteller Barbo.

– Matallergi kan være stigmatiserende og få store sosiale konsekvenser, særlig for barn. Det er lett å føle seg annerledes og unngå å ta del i sosiale sammenkomster. Du føler deg utenfor. Du opplever at du ikke er en del av fellesskapet.

Dermed var ideen om «matkort» født. Barbo lagde enkle prototyper hjemme på kjøkkenet og delte dem ut på skolen til barna. Responsen var umiddelbar.

– Det var rørende å bli kontaktet av mødre som fortalte at «nå kan barnet mitt for første gang spise kake på 17. mai». Jeg skjønte snart at dette kunne hjelpe mange, fortsetter Barbo.

Nå har flere kommuner og skoler i Norge begynt å tilrettelegge med matkort på 17.mai. Kortene er også godt synlig på mange idrettsarrangementer.

– Det er universell utforming og inkludering i praksis, sier Barbo.

Bildet viser vafler som ligger på et fat klar til å serveres. Mattilsynet krever at maten på offentlige serveringssteder skal være godt merket. Marit Barbo ønsker i tillegg å nå ut på arenaer der matmerking ikke er omfattet av lovverket. Foto: MerkMaten AS.
Mattilsynet krever at maten på offentlige serveringssteder skal være godt merket. Marit Barbo ønsker i tillegg å nå ut på arenaer der matmerking ikke er omfattet av lovverket. Foto: MerkMaten AS.

Sosialt entreprenørskap

Barbo kom tidlig i kontakt med Kunnskapsparken Origo, som er en del av Siva-strukturen.

– Vi har hatt gleden av å være med hele veien, fra prototyping og testing til markedsstrategi og kommersialisering, sier daglig leder Astrid Tugwell.

Hun beskriver satsingen som sosialt entreprenørskap på sitt beste, der Barbo har funnet en enkel og effektiv løsning på et betydelig samfunnsproblem.

Kunnskapsparken Origo benytter en modell kalt «TECOP», som står for «Technology, Economy, Commercialization, Organization and Policies».

– Vår erfaring er at de fleste gründerne jobber fint med T-en. Vi sørger for at de ikke glemmer resten av bokstavene, smiler Tugwell.

Tugwell mener det er gull verdt at kunnskapsparken Origo er en del av den nasjonale Siva-strukturen. Det gjør det enkelt å få støtte fra andre inkubatorer i nettverket, utveksle kunnskap og koble personer sammen. Innovasjon Norge sin mentorordning har også vært sentral, og har gitt Barbo tilgang på rådgivning fra kompetente personer i mat- og dagligvarebransjen.

Kunnskapsparken Origo

  • Stiftet i 2001
  • Base i Alta og en del av Siva-strukturen
  • Jobber for kunnskapsbasert innovasjon i eksisterende og nytt næringsliv i Nord
  • Deltar i det nasjonale inkubatorprogrammet administrert av Siva

Styrker satsing på bioøkonomi med ny handlingsplan

Styrker satsing på bioøkonomi med ny handlingsplan

En ny rapport viser at Norge ligger i toppsjiktet i Europa for produktivitet og verdiskaping innen bioøkonomi. Rapporten som er skrevet av Nordisk institutt for studier av innovasjon (NIFU), ser på sysselsetting og verdiskaping innen ulike biobaserte næringer i Norge. Innovasjon Norge, Forskningsrådet og Siva samler nå krefter for en mer koordinert og styrket satsing på bioøkonomi, og legger i dag frem en ny handlingsplan på området.

Publisert 10.02.2020

Rapport Bioøkonomi

- Rapporten viser at Norge har gode forutsetninger for å være en ledende aktør i bioøkonomien. Vi har høy kompetanse og sterke tradisjoner knyttet til utnyttelse av naturressursene våre. Men hvis vi skal fortsette å være ledende, må vi satse tungt på forskning og utvikling framover, sier John-Arne Røttingen administrerende direktør i Forskningsrådet.

Bidrar til økt verdiskaping og arbeidsplasser i distriktene

Den nye rapporten viser at bioøkonomien i Norge kjennetegnes av relativt høy produktivitet. Det er spesielt de havbaserte bionæringene som trekker opp produktiviteten og verdiskapingen.

Ifølge rapporten har verdiskapingen innen biobasert næringsliv økt fra rundt 80 milliarder til rundt 130 milliarder siden 2008. Antall sysselsatte gått noe ned fra litt over 142000 til rundt 130 000 i samme periode.

- På tross av noe nedgang i antall ansatte innen den norske bioøkonomien, har verdiskapingen økt betraktelig. Dette tyder på at vi lager produkter med høyere verdi og at vi har blitt gode på å ta i bruk teknologi som forenkler produksjons- og foredlingsprosseser. Det er viktig at vi sikrer utviklings- og investeringskapital til biobasert næringsliv for videre vekst sier Håkon Haugli, administrerende direktør i Innovasjon Norge.

Rapporten peker også på at bioøkonomien er viktig for å sikre arbeidsplasser i distriktene, da en høy andel av arbeidsplassene her faller inn under biobasert næringsliv.

– Landbruket må, i samarbeid med hav- og fiskerinæringen, bli enda bedre på å utnytte våre mange biologiske ressurser og medvirke til reduserte klimautslipp og øke karbonopptak. Vi må utvikle det biobaserte næringslivet i Norge. Det er viktig for både arbeidsplasser og verdiskaping, sier landbruks- og matminister Olaug Bollestad.

-Vi skal utløse innovasjoner som svarer på de samfunnsutfordringer verden står overfor og som sikrer at Norge er på rett kurs mot en bærekraftig og grønn økonomi.

- Ingrid Riddervold Lorange

Ny felles handlingsplan
Innovasjon Norge, Forskningsrådet og Siva har utarbeidet en felles handlingsplan for norsk bioøkonomi, som en oppfølging av regjeringens bioøkonomistrategi fra 2016. Den nye handlingsplanen gir en oversikt over tilbudene og tiltakene rettet mot biobaserte næringsliv og peker ut en felles retning for videre utvikling av norsk bioøkonomi.

-Vi skal utløse innovasjoner som svarer på de samfunnsutfordringer verden står overfor og som sikrer at Norge er på rett kurs mot en bærekraftig og grønn økonomi. I vår felles handlingsplan tar vi utgangspunkt i de støtteordningene som allerede er på plass, og prøver å utnytte hele bredden av tilgjengelige offentlige virkemidler slik at norsk næringsliv lykkes i omstilling til et fremtidig bioøkonomisk samfunn, sier Ingrid Riddervold Lorange, administrerende direktør i Siva.

- Planen skal bidra til mer effektiv og koordinert bruk av relevante virkemidler for utvikling av bioøkonomien og vil bidra til å gjøre virkemiddelapparatet mer enkelt og treffsikkert for brukerne i næringslivet. Det at Innovasjon Norge, Forskningsrådet og Siva nå går sammen om en felles handlingsplan er en viktig oppfølging av regjeringen sin bioøkonomistrategi, sier næringsminister Iselin Nybø.

- Norge har en unik tilgang til marine ressurser og høy kompetanse. Jeg håper handlingsplanen blir et godt redskap for å utvikle ny næringsvirksomhet gjennom økt samspill på tvers av sektorer og fagområder, sier fiskeri- og sjømatminister Geir Inge Sivertsen.

Rapporten og handlingsplanen er tilgjengelig ved å følge denne linken:

Last ned rapport

Fakta om bioøkonomi:

  • Bioøkonomi omfatter verdiskaping og arbeidsplasser tilknyttet ressurser fra hav, skog og landbruk, og er viktig i omstillingen til et samfunn mindre avhengig av fossile og andre ikke-fornybare materialer.
  • Norsk biobasert næringsliv har en verdiskaping på rundt 130 milliarder og sysselsetter rundt 130 000 personer

Drømmen om fisk i fjøset

Drømmen om fisk i fjøset

Gry-Wibeke Odden trodde bestefaren var blitt gal da han foreslo at hun skulle starte med oppdrett av røye i den gamle låven hjemme på gården i Tynset. Ideen hadde han fått fra Siva-inkubatoren Klosser Innovasjon, som ser store muligheter for oppdrett av den luksuriøse matfisken på land.

Publisert 07.02.2020

Bildet viser Gry-Wibeke Odden har ønske om å starte med oppdrett av røye i den gamle låven hjemme på gården på Tynset
Gry-Wibeke Odden har ønske om å starte med oppdrett av røye i den gamle låven hjemme på gården på Tynset

– Å være inkubatorbedrift i Klosser Innovasjon betyr at jeg har en fantastisk sparringspartner som er oppriktig engasjert i prosjektet mitt, forteller den engasjerte røye-gründeren, som etter planen får gården full av fisk i løpet av få år.

Den ville ideen

Selv om bestefaren gikk bort for snart to år siden har engasjementet hans tatt bolig i den unge gründeren.

– Bestefar hadde lest at Klosser Innovasjon skulle ha et møte om innlandsbasert oppdrett av røye på Tynset, og mente at det var noe jeg måtte satse på, forteller den engasjerte gründeren.

Tidligere i år overtok hun familiegården sammen med mannen sin, og planlegger nå ny virksomhet i de gamle produksjonslokalene på gården.

Fremmer innovasjon

Klosser innovasjon hjelper næringsliv og gründere med innovasjonsprosjekter, forretningsutvikling og forskningsprosjekter, og vet hva kompetansearbeidsplasser betyr for distrikts-Norge. Prosjektleder Tone Blixøen forteller at røyesatsingen kan bli et viktig bidrag til å beholde viktige arbeidsplasser ulike steder i landet. Denne viktige jobben gjør de i tett samarbeid med Siva.

– Vi er utrolig takknemlige for støtten vi får fra Siva. Siva finansierer ikke bare inkubatoren til Klosser Innovasjon – de er også viktige rådgivere for oss. Ved å benytte oss av Sivas kompetanse blir vi enda bedre rustet til å hjelpe bedrifter og gründere til å lykkes, sier Blixøen.

For Gry-Wibeke Odden betyr inkubatoren tett oppfølgning på veien mot å nå sin gründerdrøm.

– Som gründer må man lære alt fra scratch, og da er det fantastisk å vite at jeg har erfarne fagfolk i ryggen som er tilgjengelige for meg. Gjennom å være inkubatorbedrift får jeg tett oppfølgning, og kan benytte meg av Klosser Innovasjon sin kompetanse og erfaring, forteller Odden.

Bildet viser røyefisk.

Mobiliserer potensielle gründere

Fisken med det røde kjøttet går for å være luksusmat, og er kjent for sin gode smak. Røyen er svært ettertraktet i Europa, men imidlertid ikke like kjent i Norge. Derfor jobber også Klosser Innovasjon med å gjøre røye kjent i markedet.

– Vi tror oppdrett av innlandsbasert røye kan bli like stort som skogbruk, og jobber mot 3 milliarder i årlig omsetning, forteller Blixøen.

Prosjektet er delt i to, hvor den ene delen er et avlsprosjekt på Rena. Den andre delen, som er vel så viktig, handler om å rekruttere gründere som ønsker å satse på oppdrett av luksusfisk på land.  Og det var gjennom dette mobiliseringsprosjektet Gry-Wibekes bestefar fikk høre om landbasert oppdrett av røye første gang.

– Til nå har vi arrangert fire store mobiliseringsmøter, hvor over 350 mennesker har møtt opp. De prosjektene vi har størst tro på blir først tatt opp til preinkubasjon, før de med størst potensiale blir tatt opp som inkubatorbedrifter, forteller Blixøen, som legger til at Klosser Innovasjon snart vil arrangere flere mobiliseringsmøter.

Se film fra innlandsoppdrett av røye

Imponerte selveste kronprinsen

Den driftige trebarnsmoren Gry-Wibeke Odden har fått stor oppmerksomhet for sitt spennende prosjekt, og nylig ble hun invitert til den gjeve SIKT-frokosten, sammen med andre unge verdiskapere fra Innlandet. Her kom Odden i prat med en person som viste stor interesse for prosjektet hennes, nemlig selveste Kronprinsen.

–  Det var tydelig at Kronprinsen brenner for å tilrettelegge for gründervirksomhet, og spesielt det å ta i bruk potensialet som finnes rundt om i landet vårt. Han virket genuint interessert i hvordan landbruket kan omstille seg, og var opptatt av hvordan nye dører kan åpne seg, i stedet for hvilke dører som lukker seg, forteller Odden.

Bidrar til nye næringer

Klosser innovasjon er et fantastisk eksempel på at en fremoverlent inkubator i Siva-strukturen kan gjøre en stor forskjell for hele regionen, og det kan gi effekt også andre steder i landet.

Siva har fulgt det spennende arbeidet, og lar seg imponere av hvordan inkubatoren bidrar aktivt til å utvikle nye næringer.

- Klosser Innovasjon har identifisert mulighetene som kan gi nytt liv i tomme driftsbygninger og satset. De brenner for å skape innovasjon og nye arbeidsplasser i innlandet, sier kommunikasjonsdirektør Preben Sandborg Røe i Siva.

Fakta Klosser Innovasjon

  • Har spisskompetanse innen bioøkonomi, industri, logistikk, digitalisering og forretningsutvikling.
  • Har over 30 ansatte med hver sin unike spisskompetanse.
  • Eies av Hedmark fylkeskommune, Siva, Hamar kommune, Kongsvinger kommune og flere småaksjonærer.
  • Er med i Sivas nasjonale inkubasjonsprogram