Smart matmerking gir økt livskvalitet for allergikere

Sammen med Siva-inkubatoren Origo i Alta har gründer Marit Barbo funnet en enkel og effektiv løsning på et betydelig samfunnsproblem.

Bildet viser barn som er på bursdagsfeiring. Matkortene til Marit Barbo gjør det enklere for barn med cøliaki, allergi eller matintoleranse å delta på bursdager, feiringer og andre sosiale arrangement. Foto: MerkMaten AS
Matkortene til Marit Barbo gjør det enklere for barn med cøliaki, allergi eller matintoleranse å delta på bursdager, feiringer og andre sosiale arrangement. Foto: MerkMaten AS

Med selskapet MerkMaten AS har hun spesialisert seg på merking av mat på steder som ikke reguleres av mattilsynet. – Jeg skjønte raskt at dette var noe som kunne hjelpe mange, sier gründeren.

MerkMaten AS utvikler informative matkort til bruk på arrangementer, skoler og andre steder hvor mat serveres. De enkle og billige matkortene er nå i fast sortiment hos alle Meny-butikker i hele landet. Produktet omfavnes også av Norges Astma- og Allergiforbund og Norsk vegansamfunn.

Samarbeidet med Siva-inkubatoren har vært et være eller ikke være, mener Barbo. Det å være knyttet til et fellesskap, et kompetansemiljø, å få en personlig liten heiagjeng, har hatt stor verdi for henne.

– Som gründer er du veldig alene. Det er mange hverdager og tøffe tak. Da er det helt uvurderlig å ha kunnskapsrike støttespillere i ryggen. Uten inkubatoren og Siva-strukturen hadde jeg nok ikke vært der jeg er i dag, sier Barbo.

Marit Barbo har internasjonale ambisjoner og sikter i neste omgang på det nordiske og britiske markedet. I produktutviklingen inngår også digitalisering av matkort.

– Merking av mat er en internasjonal problemstilling som betyr mye for mange, forteller Barbo.

Bildet viser gründer Marit Barbo som begynte å lage matkort for å gjøre det enklere for sine egne barn å delta i sosiale aktiviteter. Nå er kortene å se over alt i hele Norge. Foto: Altaposten.
Gründer Marit Barbo begynte å lage matkort for å gjøre det enklere for sine egne barn å delta i sosiale aktiviteter. Nå er kortene å se over alt i hele Norge. Foto: Altaposten.

Store sosiale konsekvenser

Hun hadde egentlig ingen drøm om å bli gründer. At hun skulle si opp jobben og satse alt på egen bedrift, lå heller ikke i kortene. For henne begynte det med en krevende livssituasjon: Hun fikk barn med alvorlige matallergier.

– Situasjonen var fortvilt, forteller Barbo.

– Matallergi kan være stigmatiserende og få store sosiale konsekvenser, særlig for barn. Det er lett å føle seg annerledes og unngå å ta del i sosiale sammenkomster. Du føler deg utenfor. Du opplever at du ikke er en del av fellesskapet.

Dermed var ideen om «matkort» født. Barbo lagde enkle prototyper hjemme på kjøkkenet og delte dem ut på skolen til barna. Responsen var umiddelbar.

– Det var rørende å bli kontaktet av mødre som fortalte at «nå kan barnet mitt for første gang spise kake på 17. mai». Jeg skjønte snart at dette kunne hjelpe mange, fortsetter Barbo.

Nå har flere kommuner og skoler i Norge begynt å tilrettelegge med matkort på 17.mai. Kortene er også godt synlig på mange idrettsarrangementer.

– Det er universell utforming og inkludering i praksis, sier Barbo.

Bildet viser vafler som ligger på et fat klar til å serveres. Mattilsynet krever at maten på offentlige serveringssteder skal være godt merket. Marit Barbo ønsker i tillegg å nå ut på arenaer der matmerking ikke er omfattet av lovverket. Foto: MerkMaten AS.
Mattilsynet krever at maten på offentlige serveringssteder skal være godt merket. Marit Barbo ønsker i tillegg å nå ut på arenaer der matmerking ikke er omfattet av lovverket. Foto: MerkMaten AS.

Sosialt entreprenørskap

Barbo kom tidlig i kontakt med Kunnskapsparken Origo, som er en del av Siva-strukturen.

– Vi har hatt gleden av å være med hele veien, fra prototyping og testing til markedsstrategi og kommersialisering, sier daglig leder Astrid Tugwell.

Hun beskriver satsingen som sosialt entreprenørskap på sitt beste, der Barbo har funnet en enkel og effektiv løsning på et betydelig samfunnsproblem.

Kunnskapsparken Origo benytter en modell kalt «TECOP», som står for «Technology, Economy, Commercialization, Organization and Policies».

– Vår erfaring er at de fleste gründerne jobber fint med T-en. Vi sørger for at de ikke glemmer resten av bokstavene, smiler Tugwell.

Tugwell mener det er gull verdt at kunnskapsparken Origo er en del av den nasjonale Siva-strukturen. Det gjør det enkelt å få støtte fra andre inkubatorer i nettverket, utveksle kunnskap og koble personer sammen. Innovasjon Norge sin mentorordning har også vært sentral, og har gitt Barbo tilgang på rådgivning fra kompetente personer i mat- og dagligvarebransjen.

Kunnskapsparken Origo

  • Stiftet i 2001
  • Base i Alta og en del av Siva-strukturen
  • Jobber for kunnskapsbasert innovasjon i eksisterende og nytt næringsliv i Nord
  • Deltar i det nasjonale inkubatorprogrammet administrert av Siva