Forfatter: Ragnhild Bjøru

40 millioner til næringshager og inkubatorer

40 millioner til næringshager og inkubatorer

Regjeringen foreslår å forsterke Sivas nasjonale næringshage- og inkubasjonsprogram med 40 millioner kroner i inneværende år gjennom krisepakken som ble fremlagt 21. september.

Publisert 22.09.2020

Bildet viser tre mennesker foran et vindu som gir high-five
Bildet viser tre mennesker foran et vindu som gir high-five

- 40 millioner i økte rammer er helt avgjørende for at næringshagene og inkubatorene fortsatt kan bistå bedrifter over hele landet i den krevende situasjonen som mange opplever grunnet Covid-19, sier Ingrid R. Lorange, administrerende direktør i Siva.

Næringshagene og inkubatorene har vist seg som svært relevante og viktige aktører for næringslivet i den krevende situasjonen med Covid-19. Midlene er tenkt bevilget til fylkeskommunene som oppdragsgivere for Sivas næringshage- og inkubasjonsprogrammer.

- Næringshagene og inkubatorene ga «full gass» da Norge ble stengt ned, og har hatt en meget stor aktivitet første halvår 2020. Blant annet har næringshagene bistått flere bedrifter første halvår 2020 enn de gjorde gjennom hele 2019, sier Ingrid R. Lorange.

Siva omfordelte tidligere i år 38,5 millioner kroner for å øke rammene til næringshagene og inkubatorene. Disse midlene ble fort satt i arbeid. Næringshagene og inkubatorene har siden i vår signalisert at det fra høsten av vil bli svært vanskelig å bidra overfor bedrifter i program og ikke minst muligheten for å ta opp nye bedrifter i program.

- 40 millioner i økte rammer er helt avgjørende for at næringshagene og inkubatorene fortsatt kan bistå bedrifter over hele landet i den krevende situasjonen som mange opplever grunnet Covid-19.

- Ingrid R. Lorange

Etterspørselen etter bistand fra gründere og etablert næringsliv har vært så stor at næringshagene og inkubatorene innenfor bevilgede tilskudd for 2020 ikke har hatt mulighet til å imøtekomme samlet etterspørsel. Mange av innovasjonsaktørene har derfor måttet redusere sin aktivitet overfor næringslivet.

- Bevilgning fra krisepakken må raskt settes i arbeid, slik at de kommer bedriftene til nytte, sier Ingrid R. Lorange.

Gjennom foreslått styrking av programmene kan næringshagene og inkubatorene fortsatt yte bistand til bedrifters vekst og omstilling, og bidra slik at en generasjon med oppstartsbedrifter ikke går tapt.

 

Siva kjøper seg opp i VIS

Siva kjøper seg opp i VIS

Vestlandets Innovasjonsselskap (VIS) har gjennomført en vellykket emisjon, der de eksisterende eierne går inn med 21 millioner kroner. Siva øker sin eierandel i selskapet fra 13,6 prosent til 22,2 prosent.

Publisert 17.09.2020

Bildet viser logo til VIS - Vestlandets Innovasjonssenter

VIS er ikke bare et strategisk viktig selskap, men også blant de største aktørene i Sivas nasjonale portefølje av eierskap i 74 innovasjonsselskaper. 

Viktig for morgendagens næringsliv

Det er kombinasjonen av forskningbasert nyskaping og entreprenørskap som gjør innovasjonsmiljøet rundt VIS særlig interessant for Siva.

– Vi øker vår eierandel fordi Bergen, Vestlandet og Norge trenger et flerfunksjonelt innovasjonsselskap som dette, sier Kjerstin Spjøtvoll, direktør for innovasjon i Siva.

Hun mener det er snakk om et av landets mest velfungerende inkubatormiljø, og et godt eksempel på hvor viktig innovasjonsselskapene og Siva-strukturen er for innovasjon og næringsutvikling i Norge.
– Med TTO-funksjon og flere inkubatorer tett koplet til regionens klynge- og katapultmiljøer er VIS strategisk viktig. De spiller på denne måten en sentral rolle som regional utviklingsaktør, men inngår også som en viktig del av en nasjonal struktur for innovasjon og nyskaping, påpeker Spjøtvoll.

– Vi øker vår eierandel fordi Bergen, Vestlandet og Norge trenger et flerfunksjonelt innovasjonsselskap som dette

- Kjerstin Spjøtvoll, direktør for innovasjon i Siva

Gründerskap og skaperkraft

De andre aksjonærene i selskapet er Universitetet i Bergen, Helse Bergen, Høgskulen på Vestlandet, samt Norges Handelshøyskole. Havforskningsinstituttet er som eneste eier ikke med på emisjonen, og har redusert sitt eierskap fra 14,52 prosent til 5,9 prosent. Universitetsdirektør Kjell Bernstrøm har sittet i styret i VIS i flere år, og er fornøyd med at selskapet nå blir styrket. Det gjør det lettere for Universitetet i Bergen (UiB) å lykkes med nyskaping:

– Arbeidet med innovasjon er en del av UiB sin kjernevirksomhet og en viktig del av vår strategi for fremtiden. Vår satsing på innovasjon er inne i en viktig fase, der arbeidet struktureres på en ny og mer slagkraftig måte. For oss er VIS en helt sentral aktør og samarbeidspartner for at vi skal lykkes med dette feltet. Derfor går vi inn med midler i emisjonen, sier Bernstrøm.

Også konstituert administrerende direktør i VIS, Stine Fiksdal, er glad for at eierne vil satse.

– Dette gir et kjempegodt grunnlag for å bygge et solid og slagkraftig innovasjonsselskap for Vestlandet. I hele prosessen har vi hatt en veldig god dialog med eierne og styret, og vi er godt i gang med å rigge oss for fremtiden, sier hun.

Arbeidet med å spisse det forskningsbaserte innovasjonsarbeidet er allerede i gang, men ved å kjøpe seg opp har Siva understreket at det også er svært viktig å intensivere arbeidet med annen innovasjon.

– Med Siva så tydelig ombord på eiersiden, er det et viktig signal til VIS om å fortsette å ha en sentral rolle i økosystemet for innovasjon på Vestlandet. Det gir også klare forventninger om å videreutvikle et godt samarbeid med kommunen og fylkeskommunen for å mobilisere til gründerskap og skaperkraft i hele regionen, sier Fiksdal.

Faktaboks VIS

  • Gir råd og bidrar med forretningsutvikling til gründere og oppstartsselskaper, og kobler partnere og investorer for innovasjonsprosjekter.
  • Har evaluert mer enn 2.600 innovative ideer, gitt veiledning til over 600 oppstartsbedrifter, søkt om rundt 500 patenter, bidratt til å skape mer enn 1.000 arbeidsplasser i innovasjonsmiljøet og vært med å tilføre mer enn to milliarder kroner til selskaper hos VIS.
  • Er en av totalt 33 Siva-inkubatorer

Smittesikker båre fikk internasjonalt kjempeløft i korona-perioden

Smittesikker båre fikk internasjonalt kjempeløft i korona-perioden

Da den forgiftede russiske opposisjonspolitikeren Aleksej Navalnyj skulle flyttes i sikkerhet, ble han transportert til Berlin i en EpiShuttle - en smittesikker isolatorbåre produsert i Fredrikstad.

Publisert 11.09.2020

Ellen Cathrine Andersen, administrerende direktør i EpiGuard, med den smittesikre isolatorbåren EpiShuttle. Foto EpiGuard
Ellen Cathrine Andersen, administrerende direktør i EpiGuard, med den smittesikre isolatorbåren EpiShuttle. Foto EpiGuard

Det relativt ferske norske selskapet, EpiGuard, har opplevd en mangedobling i etterspørselen under pandemien. De har blant annet fått mye oppmerksomhet gjennom den spektakulære politikertransporten til Tyskland. Omsetningen nærmer seg 80 millioner kroner i 2020.

- Det var en svært beskjeden produksjon i fjor, vi solgte 16 EpiShuttles til aktører som ønsket å styrke smittevern og pandemiberedskapen i 2019. I år går det foreløpig mot produksjon av 145 enheter, og mange av bestillingene har skjedd i løpet av få uker. Vi har solgt til mer enn 20 land over hele verden, på alle kontinentene, forteller administrerende direktør, Ellen Cathrine Andersen, i EpiGuard.

EpiGuard var blant de første virksomhetene som flyttet inn i Aleap, da Siva-inkubatoren etablerte seg på helseområdet i 2016. Gjennom oppstartsperioden kunne EpiGuard dra nytte av et stort gründernettverk, inkludert nærkontakt med klyngen Norway Health Tech. De hadde løpende kontakt med bedriftsutviklere, fikk tilgang til den juridiske kompetansen i inkubatoren som hjalp til med regulatoriske utfordringer i internasjonale marked, og ikke minst fikk de bistand til å finne kontakter i relevante utenlandske markeder.

Ideen til sikker transport av smittefarlige personer fikk gründeren Fridtjof Heyerdahl da han jobbet som anestesilege med akutte forgiftninger som spesialfelt på Oslo Universitetssykehus. Han fant ut at transportløsningene for pasienter med høyrisikosmitte var for dårlige, og at behandling av pasientene underveis i transporten ble vanskelig.

Heyerdahl skisserte derfor en transportabel isolator og fikk både den kjente industridesigneren Bård Eker i Eker Design i Fredrikstad og produsenten av overlevelsesdrakter, Hansen Protection i Moss, på kroken.

Etter noen år med design og produktutvikling sto isolatoren EpiShuttle klar i 2018.

Ellen Cathrine Andersen, CEO EpiGuard. Foto Epiguard

 

- Sikker transport av smittefarlige pasienter til sykehus, innad i sykehuslokalene og mellom sykehus er helt avgjørende for å kunne håndtere korona uten å spre smitte og dermed sette hele transportsystemet ut av spill, sier Andersen og mener at de også ville ha opplevd en betydelig økning uten den ekstraordinære situasjonen med pandemi.

EpiGuard har kunder innen forsvaret, offentlig helsevesen, samt private og offentlige ambulanse- og luftambulansetjenester. De har fått god hjelp underveis, spesielt i den vanskelige perioden, hvor ekstramidler øremerket til korona-utsatte virksomheter har gjort at mange kunder har fått muligheten til å bestille EpiShuttle.

Hun understreker viktigheten av å ha treffsikre finansieringsordninger og tilrettelegging fra næringsklynger som Norway Health Tech innen helseteknologi og inkubatoren Aleap. De er alle tre lokalisert Forskningsparken ved Blindern i Oslo.

Det er helt avgjørende at det næringsrettede virkemiddelapparatet bidrar til mer industriell verdiskaping.

- Preben Sandborg Røe, kommunikasjonsdirektør i Siva

Fikk åpnet korona-stengt italiensk fabrikk

Korona-pandemien har også truffet de globale verdikjedene hardt. Madrassene og trekkene i båren til EpiShuttle produseres hos Eurojersey utenfor Milano, ett av de verst rammede områdene i hele Europa. Eurojersey ble tidlig omfattet av nedstengingen av italiensk næringsliv. Selskapet hadde mange produkter på lager, men ingen arbeidere fikk lov til å hente dem ut og sende de nødvendige madrasstrekkene til Norge. Med god bistand fra UD og Innovasjon Norge fikk de italienske arbeiderne slippe til i produksjonslokalene til Eurojersey igjen.

- I en spesiell situasjon, med eksportrestriksjoner, og fabrikkstengning, er vi veldig glade for at vi fikk massiv støtte og hjelp, sier Ellen Cathrine Andersen.

De opplevde imidlertid større utfordringer med å hente ut aluminiums-deler fra Kina. Det ble altfor dyrt og tok altfor lang tid i en presset situasjon. Dermed tok EpiGuard kontakt med norske aktører for å se om produksjonen av disse viktige delene kunne flyttes hjem.

Epiguard opplevde velvilje i Norge, men finske leverandører kunne starte produksjonen raskere. Dermed landet bestillingen i Finland.

- Norge har en arbeidsstokk med høy utdanning og stor ingeniørkapasitet som er konkurransedyktig, og jeg tror på helseteknologi som et bærekraftig område å satse på fremover, sier Ellen Cathrine Andersen.

Hun er opptatt av at vi må ha et konkurransedyktig hjemmemarked med aktører som er i stand til å snu seg kjapt. Samtidig setter hun stor pris på de offentlige ordningene som gjør det mulig for industriaktører å få tilgang til helsemarkedet i ulike andre land.

- Kompetanse og ny teknologi blir nå langt viktigere enn billig arbeidskraft. Det åpner et mulighetsvindu for produksjon i Norge som bør utnyttes. Derfor er det helt avgjørende at det næringsrettede virkemiddelapparatet bidrar til mer industriell verdiskaping. EpiShuttle er et godt eksempel på produkter som kan produseres i Norge, sier kommunikasjonsdirektør Preben Sandborg Røe i Siva.

- Egen konkurransekraft er styrende for bedrifters valg av leverandører og produksjonssted. Kvalitet, kostnad og sikker leveranse er avgjørende, men også mulighetene for samarbeid og innovasjonsprosesser, mener Sivas kommunikasjonsdirektør.

Unngår kostbare misforståelser med VR

Unngår kostbare misforståelser med VR

De var nysgjerrige på teknologien, men usikre på nytteverdien. Det endte i full begeistring.

Publisert 04.09.2020

Bildet viser tre personer som tar i bruk ny teknologi med VR-briller
Foto Digicat

Da det norske gaselleselskapet Artec Aqua benyttet Digicat - til virtuell prototyping av landbaserte oppdrettsanlegg, fikk de gjort viktige avklaringer tidlig i utviklingsprosessen.

Digicat tilbyr verktøy, kompetanse og metodikk for virtuell prototyping og utvikling av digitale tvillinger, og er ett av fem katapult-sentere i ordningen Norsk katapult som Siva forvalter.

Katapult-sentrene bistår små, mellomstore og store bedrifter – oppstartsbedrifter og etablerte bedrifter – i de aller fleste bransjer.

- Katapult-prosjektet har vist seg å kunne være en sterk bidragsyter til tid- og kostnadsbesparelser for våre typer oppdrag. Det sier prosjekteringssjef Sissel Walderhaug i Artec Aqua.

Selskapet, med base i Ålesund, ble etablert i 2002 og har hvert år vokst betydelig i omsetning. Det er blitt kåret til Gasellebedrift hele ni ganger og rommer nå 40 ansatte som omsatte for 380 millioner kroner i 2019. Som totalleverandør for landbaserte oppdrettsanlegg håndterer Artec Aqua alle fasene i prosjektene, inkludert rådgivning, prosjektering, kontrahering og bygging.

Tom Christian Dahl, seniorrådgiver i ÅKP. Foto ÅKP

- Artec Aqua var i forkant usikre på om VR og Virtuell Prototyping ville gi nevneverdige positive resultater. Tilbakemeldingene etter endt prosjekt hos Digicat er utelukkende positive. Byggherren føler seg bedre ivaretatt og får et bedre produkt, sier seniorrådgiver Tom Christian Dahl. Han er ansatt i ÅKP AS, en Siva-partner som leverer tjenester for entreprenørskap, innovasjon og nettverksbygging.

- Selskapet har gjennomført ti prosjektgjennomganger i VR, med og uten kunde. Det har vært et stort spenn i prosjektmodenhet; noen prosjekter har vært tidlig i designfasen, mens andre har vært i byggefasen, forklarer Dahl.

Møter i det virtuelle landskapet

Sissel Walderhaug i Artec beskriver hvordan to til tre personer med VR-briller kan være inne i den tredimensjonale modellen samtidig, og oppleve anlegget i full størrelse. Kundene får dermed anledning til å komme med innspill på hvordan løsningene ser ut, og man har kunnet justere på eventuelle misforståelser, eller til og med se mulige forbedringer.

Sissel Walderhaug, prosjekteringssjef sammen med prosjekteringsleder Stig-Erik Nogva og prosessdesigner Robert Timmers i Artec-Aqua. Foto Tony Hall

Tilgang til både VR-utstyr og VR-kompetanse- Prosessen blir veldig reell, og langt mer nyttig enn kun 3D-tegninger på en dataskjerm. Vi får tidlig satt i gang en dialog på løsninger som er ønskelig å forandre, og slipper kostnadsendringene etter at byggingen av anlegget er satt i gang. Man noterer en aksjonsliste med ønskede tilpasninger og avholder tverrfaglige prosjekteringsmøter hvor alle fagenheter er tilgjengelige. For eksempel er det viktig med disponering av areal, om man har nok plass til å komme til på anlegget, om de involverte har den tilgangen til utstyret de trenger, om alle ventiler er innenfor rekkevidde, etc., forklarer hun.

Artec har fått anledning til å ta med seg transportabelt VR-utstyr ut til kundene, i tillegg til å vise tre forskjellige prosjekter i VR-labben. Det vil si at de gjennom Virtuell Prototyping har kunnet kjøre både prosjekteringsmøter og kundemøter.

- Det har vært veldig viktig at mange i selskapet vårt har kunnet teste ut VR-teknologien. Det har endret hvordan vi planlegger og gjennomfører møter. Først har vi hatt en felles gjennomgang av modellen i VR. Deretter har vi lagt en timeplan for dagen hvor vi har satt sammen team etter behov. For eksempel har automasjonsingeniøren og elektrokonsulenten kunnet gå sammen inn i VR-landskapet for å se på løsningene de bidrar med, uten at alle trenger å involveres. Det er en mye mer rasjonell måte å prosjektere på, samtidig som man kombinerer med fellesmøter hvor alle problemstillingene blir lagt på bordet, sier hun.

Sissel Walderhaug mener samtidig at det å få tilgang til kompetansen hos Digicat har vært helt avgjørende for forståelsen av hvordan VR kan brukes effektivt.

Liten dråpe - stort utbytte

Ifølge Tom Christian Dahl har Artec fått 100.000 kroner i tilskudd gjennom Stiftelsen Teknologiformidling for å kjøre VR-prosjektet.

- Det er jo ikke et stort økonomisk innskudd, men det har vært til stor nytteverdi for Artec Aqua. Det er ikke så store midler som skal til for å komme i gang med noe som kan vise seg å bli veldig verdifullt. Jo mer komplekst produktet ditt er, jo bedre bruk kan du for eksempel ha for VR i en utviklingsprosess, mener han.

Artec bidrar blant annet til Breivika Eigedom AS i Svelgen, med overlevering i februar 2021, og Ellingsen Seafood som utvider anlegget i Lofoten Nordland for å bli selvforsynt med smolt til sine matfiskanlegg.

Walderhaug anslår at anleggsbyggingen varierer veldig i kostnader, men at det ikke er uvanlig at den totale prislappen ligger mellom 200 og 400 millioner kroner. Da blir 100.000 kroner i innføringen av et nytt verktøy en svært rimelig investering.

- Med VR setter man bokstavelig talt på litt andre briller, hvor man i den virtuelle verden kan oppdage ting man ikke ser i den daglige driften. Disse brillene skaper en trygghet som en form for ekstra kvalitetssikring, sier hun.

VR som internt arbeidsverktøy

  • Artec Aqua har kjørt regelmessige prosjekteringsmøter. Noen av møtene er gjennomført i VR, med gode resultater.
  • Bedre kommunikasjon i prosjektorganisasjonen som igjen resulterer i mer effektive prosjekteringsmøter.
  • Avdekker kostbare feil og mangler på et tidlig tidspunkt • noen av feilene de fant ville kanskje ikke blitt oppdaget tidlig nok i den tradisjonelle prosjekteringen.
  • Ingeniørene kan dermed optimalisere løsningene på en bedre måte, uten økte kostnader.

VR som verktøy med kunde

  • Utover interne prosjekteringsmøter har det også vært regelmessige møter med byggherren

  • Kunden får se produktet på et tidligere tidspunkt

  • Oppnår bedre forståelse for hva kunden kan forvente av produktet

  • Får mulighet til å komme med kundespesifikke designendringer tidligere i prosessen (sparer tid og kostnader)

  • Kunden opplever prosessen som mer inkluderende og at deres interesser ble bedre ivaretatt

  • Noen kunder hadde også med verneombud i møtene, for å optimalisere og sikre gode arbeidsforhold (HMS)

Fikk milliardavtale med Nasdaq-notert selskap. – Ikke mulig uten inkubatorene

Fikk milliardavtale med Nasdaq-notert selskap. – Ikke mulig uten inkubatorene

Det norske biotekselskapet Lytix Biopharma har inngått en lisensavtale som kan være verd mer enn 100 millioner dollar med amerikanske Verrica Pharmaceuticals Inc.

Publisert 27.08.2020

Brukt som illustrasjon i Lytix Biopharma

Avtalen gir Verrica Pharmaceuticals rett til å produsere og selge et kreft-legemiddel som Lytix Biopharma har utviklet. Lytix Biopharma startet sin virksomhet i inkubatoren Norinnova i Breivika i Tromsø i 2004.

– Den profesjonelle bistanden vi fikk i starten fra inkubatoren og virkemiddelapparatet var helt avgjørende for at Lytix Biopharma nå har kunnet inngå lisensavtalen med Verrica Pharmaceuticals, sier administrerende direktør i Lytix Biopharma, Øystein Rekdal.

Lytix Biopharma ble stiftet i Tromsø i 2003. Allerede året etter flyttet de inn i inkubatoren Norinnova i Breivika i Tromsø. I 2008 flyttet selskapet en del av aktiviteten til Oslo, og fra 2016 til 2019 var de medlem av inkubatoren Oslo Cancer Cluster (OCC).

La grunnlaget

– Det var en stor overgang for oss som forskere å skulle etablere et kommersielt selskap. Vi måtte lære oss økonomistyring og vi måtte utvikle en virksomhetsstrategi. Selv om vi tidligere hadde laget forskningsstrategier, så var dette noe helt nytt for oss. Den hjelpen vi fikk i inkubatoren og fra virkemiddelapparatet i Tromsø, var av stor betydning for oss, sier Rekdal.  Han er sikker på at uten denne hjelpen til å bygge det organisatoriske og kommersielle grunnlaget for selskapet, hadde ikke Lytix Biopharma kunnet inngå milliardavtalen med Verrica Pharmaceuticals nå i 2020.

Det nasjonale nettverket av inkubatorer i Norge er unikt, og kan sammen bidra til at vekstbedrifter raskere lykkes i å nå internasjonale markeder.

- Kjerstin Spjøtvoll, direktør Innovasjon i Siva

Dyktige fagmiljøer

– Da vi senere ble medlemmer i OCC-inkubatoren, fikk vi etablert et viktig samarbeid med dyktige fagmiljøer på Radiumhospitalet. Det har bidratt vesentlig til den solide forskningen som ligger til grunn for kreftmedisinen som Verrica Pharmaceuticals nå har lisensiert, forteller Rekdal.

Kroppen selv bekjemper kreften

Medisinen som Lytix Biopharma har utviklet, får pasientens eget immunsystem til å aksjonere. Det går til frontalangrep på kreftcellene. Dermed er det kroppen selv som bekjemper kreften, og pasienten slipper å gjennomgå operasjoner og annen tyngre behandling.  Verrica Pharmaceuticals skal nå gjennomføre kliniske forsøk med medisinen rettet mot to typer hudkreft: basalcellekarcinom og platecellekarcinom.

Bildet viser Øystein Rekdal, adm. direktør i det norske biotekselskapet ytix Biopharma
Øystein Rekdal, administrerende direktør i Lytix Biopharma. Foto Håvar Haug

– Unikt nettverk

– Det er inspirerende å se utviklingen til Lytix Biopharma, sier Kjerstin Spjøtvoll, innovasjonsdirektør i Siva. – Kommersialisering av forskning og utvikling innen helse er en krevende reise som tar tid og som krever spisskompetanse på ulike områder. At Lytix-lederen selv understreker hvor viktige inkubatorene og nettverkene i Tromsø og ved OCC har vært for deres utvikling, er også inspirerende. Det nasjonale nettverket av inkubatorer i Norge er unikt, og kan sammen bidra til at vekstbedrifter raskere lykkes i å nå internasjonale markeder, sier Spjøtvoll.

Nasjonal infrastruktur

Siva eier, utvikler og finansierer en nasjonal infrastruktur for innovasjon og næringsutvikling bestående av nesten hundre innovasjonsselskaper i hele Norge.

– Siva har over tid arbeidet for å bidra til å skape en sterk delingskultur i det nasjonale nettverket disse selskapene representerer. Oppstartsselskaper har ofte behov for ulik kompetanse i ulike faser av sin utvikling, og vi ser stadig at selskaper får tilgang til spisskompetanse fra mer enn ett innovasjonsselskap, uavhengig av lokalisering, sier Spjøtvoll.

Verdens første fullskalatest av ammoniakk-motor

Verdens første fullskalatest av ammoniakk-motor

Sustainable Energy katapult-senter skal i 2021 gjennomføre fullskalatester av en ammoniakk-motor fra teknologiselskapet Wärtsilä. Dersom ammoniakk kan framstilles uten utslipp av CO2, vil det være et viktig skritt mot å gjøre shipping utslippsfri.

Publisert 21.08.2020

Willie Wågen fra Sustainable Energy Norsk katapult-senter (i midten) sammen med Egil Hystad (t.v.) og Kjell Storelid (t.h.) i Wärtsilä. Foto Marius Knutsen /NCE Maritime Cleantech
Willie Wågen fra Sustainable Energy Norsk katapult-senter (i midten) sammen med Egil Hystad (t.v.) og Kjell Storelid (t.h.) i Wärtsilä. Foto Marius Knutsen /NCE Maritime Cleantech

Den banebrytende testingen er gjort mulig gjennom et samarbeid mellom katapult-senteret på Stord og Norges forskningsråd, som har gitt et tilskudd på 20 millioner kroner gjennom Demo 2000-programmet. - Dette blir det første store katapult-prosjektet, utløst av offentlige midler, sier leder for Sustainable Energy katapult-senter, Willie Wågen.

Ammoniakk er et lovende, karbonfritt drivstoff. Den maritime verden har begynt å se til ammoniakk som et seriøst alternativ for nullutslippshipping over lange distanser. International Maritime Organization (IMO) har en visjon om å redusere klimagassutslippene fra skipsfarten med 40 prosent innen 2030, og 50 prosent innen 2050. Dersom ammoniakk kan framstilles uten utslipp av CO2, vil det være et viktig skritt mot å gjøre shipping utslippsfri.

Det finske teknologiselskapet Wärtsilä har allerede undersøkt hvordan ammoniakk kan benyttes som et fremtidig karbonfritt brensel gjennom Zeeds-initiativet (Zero Emission Distribution at Sea). Sammen med fem andre nordiske virksomheter har de skapt et nettverk med produksjon og distribusjon av utslippsfri energi til skip.

Ingen koseklubb for norske offentlige midler

Wärtsilä startet vinteren 2020 sine første forbrenningstester med ammoniakk i testlaboratoriet i Vasa, Finland. Nå skal testingen skaleres opp. Langtidstestingen foregår i anlegget til katapult-senteret for fornybar energi på Stord fra første kvartal 2021.

- Vi er veldig tilfredse med å være en del av dette prosjektet, som vil undersøke ammoniakks robusthet som drivstoff. Prosjektet bekrefter at våre testfasiliteter og norsk industri har en verdensledende posisjon innen testing og utvikling av løsninger for bruk av maritimt karbonfritt brensel, sier Willie Wågen, administrerende direktør i Sustainable Energy katapult-senter på Stord.

Willie Wågen, daglig leder i Sustainable Energy Norsk katapult-senter. Foto: Marius Knutsen /NCE Maritime Cleantech

 

Han opplyser at det skal kjøres en langtidstest på 18 måneder, og at samarbeidet viser at internasjonale markedsledere i ulike sektorer innen bærekraftig energi nå begynner å se til hva vi driver med i Norge. Det gjøres ikke minst mulig gjennom tett samarbeid i det norske offentlige virkemiddelapparatet.

- Vi er høyst relevante som en internasjonal aktør for testing av ny infrastruktur og viser hvor konkurransedyktige Norge faktisk er når vi ligger helt i front med denne type forsøk av alternative energiformer. Katapult-sentrene er virkelig ingen koseklubb for bruk av midler fra det norske virkemiddelapparatet, vi mener alvor! Jeg må også berømme Siva for å ha sett potensialet i katapult-senteret her ute på Stord, sier han entusiastisk.

Siva forvalter ordningen Norsk katapult på vegne av Nærings- og fiskeridepartementet, og i tett samarbeid med Innovasjon Norge og Forskningsrådet. Til nå er det etablert fem sentre, ambisjonen er å bygge en infrastruktur med sju til ni nasjonale katapult-sentre.

Kunnskap fra dette prosjektet vil også gi viktige innspill til utviklingen av regelverk for bruk av ammoniakk og andre lavkarbon-drivstoff

olje- og energiminister Tina Bru

Prosjektet kan gi innspill til nytt regelverk

Fullskalatesten kan bane vei for å ta ammoniakk-motorer videre fra laboratoriestadiet ut i ekte fartøyoperasjoner til sjøs i løpet av få år. Flere redere har allerede vist interesse. Langtidstestingen vil også gi viktig innsikt i effekten av en ammoniakkdrevet motor, og andre tilstøtende systemer og komponenter i et fartøy, samt nødvendige sikkerhetstiltak og hvilke utslipp en kan forvente.

– En fremtidig implementering av ammoniakk som et karbonfritt drivstoff, kombinert med ren energiproduksjon fra havvind og andre fornybare energikilder, kan være starten på en ny industriell æra for norsk industri, mener Egil Hystad, som jobber med Market Innovation i Wärtsilä.

– Den norske kulturen for samarbeid og kunnskapsdeling på tvers av selskaper og sektorer, samt bistand fra statlige institusjoner og finansieringsordninger, gir store muligheter for å lukke viktige teknologigap. Dette er helt avgjørende for å drive fram endringen mot en karbonfri fremtid, poengterer han.

Testingen på Stord er muliggjort av et tilskudd på 20 millioner kroner fra Norges forskningsråd, gjennom Demo 2000-programmet. Det er første gang Demo 2000-midler bevilges til en direkte klimakutt-løsning.

– Tildelingen er et flott eksempel på viktigheten av dedikert forskning og utvikling innen petroleumssektoren. Dette Demo 2000-prosjektet er nok et steg for å nå våre ambisiøse klimamål og er helt på linje med vår nylig publiserte hydrogenstrategi. Vi må utvikle og bruke nye teknologier som reduserer utslipp, og er veldig glade for å støtte utviklingsarbeid som kan føre til økt bruk av ammoniakk som drivstoff i skipsfarten og offshoresektoren. Kunnskap fra dette prosjektet vil også gi viktige innspill til utviklingen av regelverk for bruk av ammoniakk og andre lavkarbon-drivstoff, sier olje- og energiminister Tina Bru i en pressemelding.

Vekker oppmerksomhet i fagkretser

Prosjektet har også fått oppmerksomhet i nasjonale og internasjonale fagmedier. Blant annet har Teknisk Ukeblad (TU) en stor artikkel. TU skriver at Norge igjen kan bli en pionér i utvikling av ny og mer miljøvennlig drivstoff og motorteknologi. Mot slutten av 1990-tallet og tidlig 2000-tallet var Norge i front på utvikling av motorer som benytter flytende naturgass (LNG).

Willie Wågen opplyser til TU at det er stor interesse for bruk av testsenteret på Stord. Mens testingen av Wärtsilä-motoren kommer i gang i løpet av våren 2021, skal Prototech i 2022 kjøre fullskalatester av 2 MW-brenselcellene med bruk av ammoniakk om bord på Viking Energy. Wågen sier til TU at leverandører av mindre komponenter og utstyr til ammoniakksystemer får en gylden mulighet til å montere utstyret og kjøre testene i sanntid.

De vil også få tilgang på ekspertise fra de ulike partnerne i katapult-senteret. Katapult-partnere er Unitech, The Switch, Haugaland Kraft, VIS, NCE Maritime Cleantech, Norwegian Marine & Energy Complex (NMEC), NORCE og ledende forskningsmiljøer.

Ammoniakk som drivstoff er også et tema i et pilotprosjekt i Grønt Skipsfartsprogram (GSP). Color Line leder studiene som vurderer om ammoniakk kan brukes blant annet på Color Fantasy som seiler over større avstander der andre drivstoff ikke er egnet, skriver Teknisk Ukeblad.

Grunnstein lagt for Oppdal Innovasjonssenter. – Mye mer enn et bygg.

Grunnstein lagt for Oppdal Innovasjonssenter. – Mye mer enn et bygg.

Torsdag la distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland ned grunnsteinen for Oppdal Innovasjonssenter.

Publisert 13.08.2020

Oppdal linda grunnsten_DSC4834

- Oppdal Innovasjonssenter skal bidra til videreutvikling og verdiskaping i hele Oppdal-regionen. Det skal bli et viktig bidrag i arbeidet for å utnytte både de menneskelige og naturgitte ressursene som finnes her – og det på en måte som når opp i en nasjonal, og stadig mer globale konkurranse, sier distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland.

Video fra grunnsten-nedleggelsen

- Oppdal Innovasjonssenter skal bidra til videreutvikling og verdiskaping i hele Oppdal-regionen

- Linda Hofstad Helleland

Innovasjonssenteret får en bred sammensetning av leietakere som representerer et mangfold av bedrifter som kan ha gjensidig utbytte av å være i et miljø hvor delingskultur og erfaringsutveksling står sentralt.

Tina Lihaug Selbæk, daglig leder i Nasjonalparken Næringshage

- Nasjonalparken Næringshage og Oppdal kommune arbeider tett sammen for å legge til rette for utvikling og vekst for nytt og etablert næringsliv i hele regionen. Oppdal Innovasjonssenter blir et svært viktig bidrag i dette arbeidet, sier daglig leder i Nasjonalparken Næringshage, Tina Lihaug Selbæk.

Den nære tilknytningen mellom Nasjonalparken Næringshage og NTNU vil bidra til at bedrifter i og utenfor senteret får tilført kompetanse og nettverk som vil kunne åpne for nye markeder og muligheter.

- Et innovasjonssenter er langt mer enn et bygg, sier administrerende direktør i Siva, Ingrid R. Lorange, og utdyper; - Her vil bedrifter kunne finne nettverk, partnere, kompetanse, og fasiliteter, der de kan dra nytte av andres erfaringer og raskere lykkes med sin vekst og utvikling. Det vil til syvende og sist komme alle i regionen til gode.

 

Ingrid R. Lorange, adm. direktør i Siva

 

Siva sitt samfunnsoppdrag er å tilrettelegge for vekst og utvikling i industri og næringsliv over hele landet. Det er et statlig foretak som utvikler, eier og finansierer en nasjonal infrastruktur for innovasjon og næringsutvikling. Denne infrastrukturen består av inkubatorer, næringshager, katapult- sentre, innovasjonsselskaper, samt innovasjonssentre og industribygg. Flere tusen bedrifter over hele landet, særlig små og mellomstore, benytter seg av denne infrastrukturen med samspillsarenaer.

Oppdal Innovasjonssenter ligger i sentrum av Oppdal, og blir på 5.500 m2 fordelt på fem etasjer inklusive kjeller og mesanin. Her blir det møteplasser inne og ute, aktiviteter og opplevelser. Det blir kontorfellesskap med faste og fleksible arbeidsplasser for enkeltpersoner, småbedrifter og litt større team. Det etableres «co-working spaces», og legges til rette for læring, utviklings- og forskningsaktiviteter. Bygget vil også romme et klatre/buldresenter, butikker og areal for å vise fram det som tar form i huset og ellers i regionen. Bygget skal stå ferdig ved årsskiftet 2020/2021.

 

Oppdal Innovasjonssenter - Illustrasjon fra Pir II

Nasjonalparken Næringshage har bidratt stort til den fremoverlentheten og veksten som vi ser her i Oppdal, sier ordfører Geir Arild Espnes i Oppdal kommune

Innovasjon i krisetid

Innovasjon i krisetid

Næringslivet fikk kniven på strupen som følge av koronapandemien, og måtte hive seg rundt og tenke nytt. Men Trøndelag var rigget for krise, mye takket være et nytenkende næringsliv, sterkt innovasjonsmiljø, en næringsrettet fylkeskommune og Siva-strukturen som kom raskt på banen.

Publisert 21.07.2020

Bildet viser en illustrasjon av koronaviruset COVID-19

I tillegg til smitterisiko og bekymring for folks helse, stod næringslivet i første fase også overfor store utfordringer knyttet til usikkerhet, uforutsigbarhet og økonomisk tåleevne. Siv Merethe Belbo, seniorrådgiver næring i Trøndelag fylkeskommune, er tydelig på at Trøndelag har fått til mye bra i en krevende periode.

– Et mangfoldig og robust næringsliv gjør at regionen står sterkt i krisesituasjoner. Bedriftene har det tøft, men innovasjonsmiljøene, næringshagene og -foreningene og andre aktører er gode hjelpere for bedriftene, forteller Belbo.

Det er administrerende direktør Ingrid R. Lorange i Siva enig i. Like etter at Norge stengte, varslet Siva at næringshager og inkubatorer kunne bistå bedriftene uten krav om minst 25 prosent egenfinansiering. Dette ble kompensert fra Siva.

– Innovasjonsmiljøene i Norge ga full gass for å bistå næringslivet da koronapandemien traff Norge i mars, og jeg er svært imponert over hva de har fått til. Forhåpentligvis vil vi også kunne omtale året 2020 som det året da norsk industri styrket seg på nye områder, sier Lorange.

– Innovasjonsmiljøene i Norge ga full gass for å bistå næringslivet da koronapandemien traff Norge i mars, og jeg er svært imponert over hva de har fått til.

- Ingrid R. Lorange

FI Industrihage hivde seg rundt

Støtteordningen “Bedriftsintern Opplæring” i Trøndelag (BIO Trøndelag) er rettet mot kompetansetiltak for omstilling og utvikling i små og store bedrifter spesielt rammet av koronasituasjonen. Fylkeskommunen tar imot søknader frem til 1. oktober, selv om avsatte midler allerede er brukt opp.

– FI Industrihage har vært en ypperlig aktør i denne prosessen, og er et vitne om at BIO-ordningen fungerer godt. Vi har hatt tett dialog med FI Industrihage og næringslivet underveis for å kartlegge og tilpasse etter bedriftenes behov, sier Belbo.
Næringshagen FI Industrihage på Fosen opplever at god omstillingsvilje i næringslivet og rask respons fra Trøndelag fylkeskommune, Siva og andre i virkemiddelapparatet har bidratt til å styrke næringslivet i krisen.

– I en kaotisk situasjon er det mye som ikke fungerer i begynnelsen, men én ting fungerte fra start, og det var den tydelige og målrettede støtten fra virkemiddelapparatet. Siva ga blant annet næringshagene mandat til å yte gratis tjenester til bedrifter som var rammet av koronasituasjonen. Da kunne vi hive oss rundt og bistå næringslivet med omstilling og innovasjon i en krevende situasjon, forteller leder for FI Industrihage, Kine Kilen.

– I tillegg var Trøndelag fylkeskommune raskt på banen med BIO-støtteordningen, som har gitt mange bedrifter mulighet til å redusere permitteringene og gjennomføre kompetansetiltak, sier Kilen.

BIO-midlene fra fylkeskommunen, sammen med utvidet mandat fra Siva, har bidratt til innovasjon og omstilling for mange bedrifter på Fosen. FI Industrihage, som drives av innovasjonsselskapet FI, har også tett samarbeid med Fosen-kommunene, NiT, NAV, banker og andre næringsaktører i regionen, for å samarbeide om å gjøre situasjonen enklere for næringslivet.

Økt kompetanse og enklere tilgang til katapult-sentrene

Økt kompetanse og enklere tilgang til katapult-sentrene

Siva utlyser 30 millioner kroner til utviklingsprosjekter i de fem eksisterende katapult-sentrene.

Publisert 13.07.2020

Bildet viser en dame som sitter foran et bord og jobber med elektronikk i en inkubasjonsbedrift

Midlene skal brukes til å utvikle metodikk og verktøy som gir katapult-sentrene økt kompetanse, eller gir bedriftene enklere tilgang til katapult-sentrene, uavhengig av geografisk lokalisering. Resultatene fra prosjektene skal kunne benyttes av alle som er med i ordningen Norsk katapult.

Det forventes at prosjektene vil bidra til økt samarbeid og synergi mellom ordningen Norsk katapult og næringshagene, inkubatorene og innovasjonsselskapene i Siva-strukturen, samt klyngene og regionale industri- og næringsmiljøer.

Kompetanseprosjektene skal bidra til utvikling av (et):

  • utvidet kompetansetilbud i og mellom katapult-sentrene
  • helhetlige tilbud i samarbeid med andre kompetansetilbydere
  • nye metoder for kunnskap- og kompetanseformidling
  • gjennomføring av pilot-testing av utviklede kompetansetilbud
  • ny kunnskap som kan danne grunnlag for utvikling og bedre tilrettelegging av tjenestene hos katapult-sentrene

Mobiliseringsprosjektene skal bidra til:

  • flere verdiøkende koblingspunkter mellom bedriftene og katapult-sentrene
  • styrke koblingene mellom regionale innovasjonsaktører og de nasjonale katapult-sentrene.
  • økt geografisk og bransjemessig distribusjon og tilgang til katapult-sentrenes tilbud/tjenester
  • bidra til at underleverandører raskere og med mer kraft omstiller seg for nye og mer miljøvennlige løsninger

Utviklingsprosjekter betraktes ikke som statsstøtte, og det stilles heller ikke krav til egeninnsats fra deltakerne i utviklingsprosjektet. Det kan søkes om inntil 2 millioner kroner per utviklingsprosjekt. Støttede utviklingsprosjekter skal være avsluttet senest i oktober 2022.

Utlysningen er rettet til de fem eksisterende katapult-sentrene. Midlene er hentet fra bevilgningen til testfasiliteter (Norsk katapult) på 100 millioner kroner over statsbudsjettet for 2020.

Ny giv for Siva Moelv Næringspark

Ny giv for Siva Moelv Næringspark

Den lokale industribedriften CHSnor har tatt over eierskapet til Siva Moelv Næringspark AS, med ambisjoner om å skape ny industriell vekst på eiendommen. – Salget gir Siva muligheten til å investere i nye, spennende industriprosjekt, sier Sivas eiendomsdirektør Lise Bartnes Aalberg.

Publisert 06.07.2020

CHSnor har langsiktige planer for utvikling av Moelv Næringspark. Foto: CHSnor.
CHSnor har langsiktige planer for utvikling av Moelv Næringspark. Foto: CHSnor.

Sivas eiendomsdirektør Lise Bartnes Aalberg gratulerer CHSnor med et godt kjøp og gleder seg over at industriparken skal drives videre av en kompetent og lokal eier.

– Vi er stolte over å ha fått være med på å utvikle industrien i Moelv gjennom 20 år.

Nå leverer vi stafettpinnen videre til CHSnor, som har mange spennende tanker om hvordan næringsparken bør utvikles, sier Aalberg.

CHSnor overtok formelt 1. juni og har ambisjoner om å skape ny industriell vekst på eiendommen. Med eierskiftet, forsvinner også Siva-navnet fra selskapet, som nå blir hetende Moelv Næringspark AS.

– Vi er stolte over å ha fått være med
på å utvikle industrien i
Moelv gjennom 20 år.

- Lise Bartnes Aalberg, eiendomsdirektør i Siva

Langsiktige planer

I et intervju med Ringsaker blad, uttrykte daglig leder i CHSnor Holding AS, Rune C. Vamråk, at selskapet har langsiktige løsninger for hvordan næringsparken skal utvikles videre:

– Siva har vært en modig eier helt fra starten i 1998, og har lagt godt til rette for positiv drift på høyden over Moelv. Moelv Næringspark AS skal være gode, aktive og langsiktige eiere med fokus på at leietakerne skal kunne vokse og utvikle bedriftene i gode lokaler, fortalte Vamråk.

CHSnor er en solid industribedrift med 30 års erfaring, som blant annet produserer materiell for Forsvaret. De siste årene har de jobbet med montering av Hærens stormpanservogner.

Vinn-vinn for Siva og industrien i Moelv

Sivas formål er å utløse lønnsom næringsutvikling i bedrifter og regionale nærings- og kunnskapsmiljø. Eiendomsinvesteringene skal senke barrierer for etablering der markedsmekanismer gjør dette spesielt krevende, også for større industrielle eiendomsprosjekter. I så måte er salget av Moelv Næringspark en vinn-vinn-situasjon for både Moelv og Siva.

– Siva har alltid som mål at vi skal selge oss ut av eiendomsprosjektene våre, så lenge vi finner kompetente, private eiere til å overta utviklingsarbeidet. Da frigjør vi friske midler som kan brukes til å investere i nye, spennende industriprosjekter, forteller Aalberg.

Den 17.500 kvadratmeter store næringseiendommen ligger i Moelv i Ringsaker kommune, omlag 30 km nord for Hamar. Moelv har en industrihistorie som strekker seg helt tilbake til 1800-tallet. Bygningsmassen er blitt utviklet etappevis fra mellomkrigstiden og fram til nå. I dag er næringsparken et sentrum for industri, produksjon og verksteder i Moelv. Næringsparken har i dag fire leietakere.

Stor dag for norsk industri

Stor dag for norsk industri

- For Vestre handler det om å sikre produksjonskapasitet, øke produktiviteten og bli grønnest. Da må vi ta kontroll over mer av produksjonen selv, sier fabrikkeier Jan Christian Vestre til DN som presenterer planene om en ny møbelfabrikk på Magnor.

Publisert 30.06.2020

Foto: Vestre og BIG
Foto: Vestre og BIG

- Dette er en stor dag for norsk industri. Norge trenger folk som Jan Christian Vestre. En industribygger som ser potensialet og viktigheten av å legge produksjon til Norge, sier administrerende direktør i Siva, Ingrid Lorange.

Familiebedriften Vestre startet som mekanisk verksted i Haugesund i 1947, og reetablerte seg i Oslo i 1988. Nå selger Vestre norskdesignede utemøbler over hele verden. Investeringen på 300 millioner kroner i ny fabrikk er ifølge Norsk Industri den største i norsk møbelproduksjon på flere tiår. Vestre-konsernet er et raskt voksende norsk industrieventyr.

- Dette er en stor dag for norsk industri. Norge trenger folk som Jan Christian Vestre. En industribygger som ser potensialet og viktigheten av å legge produksjon til Norge.

- Ingrid Lorange, administrerende direktør i Siva

Vestre sier til DN at de skal bevise for verden at de kan produsere smartere, grønnere og mer effektivt enn alle konkurrentene.

- Vi skal redefinere hva en fabrikk er og vise at det er ingen motsetning mellom å redde klimaet og ta vare på sårbar natur og biodiversitet, skape nye arbeidsplasser og økonomisk vekst, sier Vestre.

Foto: Vestre og BIG

Den nye fabrikken på Magnor vil skape 30-70 arbeidsplasser. Prosjektet er støttet av Innovasjon Norge, Enova og Eidskog kommune. Siva har bidratt i prosjekteringen av fabrikken, og var i dialog vedrørende byggeprosjektet.

- Ingenting er bedre enn at Vestre lykkes med fabrikk-etableringen uten videre bistand fra Siva. Det er strålende at Vestre med sin «performance», potensial og støtte fra Enova og Innovasjon Norge, har fått med bankene på investeringen, sier Ingrid Lorange.

Foto: Vestre og BIG

 

Orinor er det nye navnet!

Orinor er det nye navnet!

Med sammenslåingen av Kirkenes Næringshage og Kunnskapsparken Origo i Alta, etableres det et slagkraftig innovasjonsselskap med bredt nedslagsfelt i Finnmark.

Publisert 29.06.2020

FUSJON1

Det nye selskapet vil representere et bredt tilbud til regionens bedrifter og gründere. Sentralt i dette er Sivas inkubasjons- og næringshageprogram, som selskapet vil operere.

Med Norinnova på eiersiden i Origo Kunnskapspark, bedres forutsetningene for at gründere og næringsliv i Finnmark koples tettere på kunnskapsmiljøene i Tromsø. På denne måten styrkes innovasjonsstrukturen i Nord-Norge, og resultatet er fullt ut i samsvar med Sivas strategi om å utvikle en sterk nasjonal struktur for næringsutvikling.

- Siva opplever å ha vært en pådriver i denne prosessen, både som en aktiv eier og styrerepresentert i Kirkenes Næringshage og i diskusjoner med ledelsen i Origo Kunnskapspark. Siva ser frem til å bidra til å videreutvikle det fusjonerte selskapet som medeier og som ansvarlig for de nasjonale næringshage- og inkubatorprogrammene, sier innovasjonsdirektør i Siva, Kjerstin Spjøtvoll.

Det nye selskapet vil også jobbe aktivt med utvikling og gjennomføring av egenutviklede og samarbeidsprosjekter som bidrar til vekst og styrking av næringslivet og lokalmiljøene i regionen.

Selskapets eierstruktur og tilstedeværelse vil styrke aksen mellom Alta og Kirkenes. Selskapet vil også være aktivt i nettverk for innovasjon-, forskning- og finans i den nye storregionen Troms og Finnmark. Med dette vil det nye selskapet styrke forutsetningene for aktiv deltakelse som operatør for utlyste regionale og nasjonale prosjekt innen innovasjon, forskning og utvikling.

Siva ser frem til å bidra til å videreutvikle det fusjonerte selskapet som medeier og som ansvarlig for de nasjonale næringshage- og inkubatorprogrammene.

- Kjerstin Spjøtvoll, innovasjonsdirektør i Siva

Bildet viser et portrett av Guro Brandshaug som tok over som leder i Kirkenes næringshage i 2015
Guro Brandshaug blir selskapets daglige leder. 
Foto: Kirkenes Næringshage

 

Guro Brandshaug, daglig leder i Kirkenes Næringshage, blir selskapets daglige leder. Brandshaug sier i en kommentar til NRK Troms og Finnmark at fusjonen vil styrke innovasjonsmiljøet i Finnmark og vil gi et utvidet tilbud til regionens bedrifter og gründere.

Selskapet vil fungere med to likeverdige kontorer, og daglig leder vil ha kontorsted både i Kirkenes og Alta. Kunnskapsparken Origo er overtagende selskap, og forretningsadresse for selskapet vil være Alta. Navn på det fusjonerte selskapet, samt valg av nytt styre, vil bli vedtatt på en ekstraordinær generalforsamling i det fusjonerte selskapet. Fusjonen vil gjennomføres innen utgangen av juni.

- Vi har stor tro på at det nye selskapet vil gi positive ringvirkninger for både bedrifter, gründere og lokalmiljø i regionen, sier styrelederne i de respektive selskapene Karl-Johan Jakola og Audun Celius. De ser frem til at det fusjonerte selskapet skal starte sitt arbeid og peker på at Finnmark og regionen har mange spennende muligheter som det nye selskapet skal være med på å realisere.

Innovasjon i offentlig sektor

Innovasjon i offentlig sektor

Vi trenger en innovativ kultur der det er lov å prøve og feile, og ledere som tør å vise vei.

Publisert 23.06.2020

Statsråd Nikolai Astrup demonstrerer énmetersgrensen sammen med de andre innlederne. Fra venstre: Bodil Motzke, Lisbeth Hammer Krogh, Per Einar Dybvik, Ingerid Helsing Almaas, Bjørn Arild Gram og Soheil Dabestani. Foto: Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Statsråd Nikolai Astrup demonstrerer énmetersgrensen sammen med de andre innlederne. Fra venstre: Bodil Motzke, Lisbeth Hammer Krogh, Per Einar Dybvik, Ingerid Helsing Almaas, Bjørn Arild Gram og Soheil Dabestani. Foto: Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Det var et av budskapene da kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup la frem stortingsmeldingen om innovasjon i offentlig sektor. Arrangementet fant sted hos Siva-inkubatoren StartupLab i Forskningsparken.

 

- Det ligger et viktig rom før anskaffelsene. Dette kan i større grad utforskes gjennom pilotprosjekter. Besøk oss i StartupLab eller tilsvarende miljøer, sa CEO Per Einar Dybvik. – Ja, offentlig sektor må bli flinkere til å oppsøke kreative miljøer, fulgte ministeren opp. – Hvordan er kommunen rigget for prøving og feiling? Opposisjonen og media vet å si fra når muligheten gir seg, spilte ordfører i Bærum, Lisbeth Hammer Krog. Ordføreren ønsket seg at vinduer og dører i alle landets rådhus sto på vidt gap for entreprenører som ville bidra til innovasjon i kommunen.

 

Arrangementet ble strømmet og kan ses her.

 

Les En innovativ offentlig sektor – kultur, kompetanse og ledelse på regjeringen.no.

 

– Vi brå-digitaliserte!

– Vi brå-digitaliserte!

- Det ble en brå-digitalisering. Alt skjedde mye fortere enn vi hadde tenkt. Nå er vi der vi hadde planlagt å være i 2021, forteller Håvard Ofte, daglig leder i Telemark Næringshage.

Publisert 18.06.2020

Bildet viser flere datamaskiner, telefoner som står på et arbeidsbord
Photo by Marvin Meyer on Unsplash

Fredag 13. mars, dagen etter at Norge ble koronastengt, satte Telemark Næringshage opp en hub-spot for heldigital oppfølging av kunder med behov for akutt hjelp. Fem dager senere hadde de i samarbeid med andre aktører rigget en digital rådgivingstjeneste med 30 rådgivere fra 12 organisasjoner. Resultatet taler for seg: 850 loggførte veiledninger, 160 oppgaver delegert på tvers av organisasjonene.

Bildet viser bilde av en smilende mann som er daglig leder i Telemark Næringshage
Håvard Ofte, daglig leder i Telemark Næringshage

Da koronaen kom til Norge, ble situasjonen for de 4.000 bedriftene i næringshagene og inkubatorene mer dramatisk for hver dag som gikk. Hvordan skulle de tilpasse driften for å takle store inntektstap og stram likviditet?

- Den digitale rådgivingstjenesten vi utviklet under trykket fra koronatrusselen, er vi nå klare til å utvide til Vestfold i samarbeid med aktørene der. Vi planlegger også å automatisere den digitale veiledningen og lage en pilot på et digitalt virkemiddelapparat, forteller Ofte.

Viktig å være proaktiv

- Vi var proaktive i møtet med koronaen. Vi valgte å ta ansvar for å koordinere aktivitetene inn mot næringslivet på tvers av ulike aktører. Det var et viktig veivalg, mener Ofte, som forteller at kommunene, fylkeskommunen og andre aktører reagerte svært positivt på at næringshagen tok ledelsen.

Et eksempel på hva den digitale rådgivningstjenesten i Telemark har ført til, er et prosjekt for reiselivsaktørene i Vest-Telemark for å mobilisere til Norges-turismen i sommer.

- Strategidokumenter og halvferdige planer kom opp fra skrivebordsskuffene i en fei. I samarbeid med andre aktører fikk vi på plass finansiering av prosjektet på et par-tre uker, forteller Ofte.

Dette er beste praksis og inspirerende eksempler på hvordan innovasjonsselskaper i Siva-strukturen evner å hjelpe små og mellomstore bedrifter til å håndtere uforutsette utfordringer, og samtidig bidra til vekst og omstilling.

- Kjerstin Spjøtvoll

Eget omstillingsarbeid kom til nytte

Skåppå i Gudbrandsdalen var godt rustet da koronaen banket på.

- Det omstillingsarbeidet vi har drevet de siste årene, hadde nok minst like stor betydning for vår evne til å mobilisere mot Covid-19 som de tiltakene vi iverksatte i mars. Tiltakene bygde vi på den strategien og den interne kulturen vi allerede hadde utviklet, sier Eldrid Rudland, daglig leder i Skåppå.

I 2015 ble flere miljø samlet til det som skulle bli Skåppå. Da startet det Rudland kaller en spennende reise.

- Det har vært som å snu ei skute. Vi måtte bli én gjeng, forteller hun. De startet et systematisk arbeid med strategi, retningsvalg og kommunikasjon. Sakte, men sikkert fikk de et bedre fotfeste i regionen, og de tok en tydelig posisjon sett i forhold til de andre aktørene.

Snuoperasjonen ga også økonomisk uttelling. Fra et underskudd i 2017 oppnådde de positive resultat de to neste årene.

Eldrid Rudland, daglig leder i Skåppå.

 

- Da koronaen truet, hadde vi et solid fundament å stå på. Vi fulgte vår egen strategi om å prioritere bedrifter med potensial for vekst, og i mindre grad hjelpe bedrifter med behov for redningspakker. 16. mars utarbeidet vi en kriseplan med budsjett. Vi gjennomgikk kapasitet, vurderte risiko på eksisterende oppdrag og mulig nye oppdrag og tok kontakt med alle bedrifter vi hadde i porteføljen, forteller Rudland.

- Konklusjonen var klar: Dette klarer vi og vi skal ha is i magen.

Eldrid Rudland og hennes kolleger i Skåppå hadde sin Covid-19-strategi klar 23. mars. Og 7. april fikk de bevilget 1 million kroner ekstra fra Innlandet fylkeskommune i krisemidler til styrking av næringshage og inkubator-programmene sine. Planen de la, gjelder fortsatt. Den går blant annet ut på å gi omfattende og hyppig oppdatert informasjon på skappa.no, Facebook og Instagram, og å holde tett dialog med nettverkene i næriringslivet og andre aktørene i virkemiddelapparatet.

 

Strategien virket

Som et resultat av korona-strategien økte Skåppå sitt næringshageprogram med 200 prosent, fra ni til 27 i nye utviklingsprosjekter i bedrifter. Inkubatorprogrammet økte med 133 prosent nye inkubatorbedrifter.

- Vi opplever fortsatt stor etterspørsel. Derfor har vi bremset markedsføringen av tjenestene våre til vi har fått på plass flere ansatte. Jeg har jo ansvar for dem jeg har ansatt også, sier Rudland. Hun er allerede i full gang med å rekruttere flere.

Imponert

19. mars spådde Siva-sjef Ingrid Riddervold Lorange at Siva-strukturen kom til å bli en sentral bidragsyter for å hjelpe næringslivet  gjennom krisen. Eksemplene fra Telemark næringshage og Skåppå ble presentert på Siva sin fagdag for næringshagene i slutten av mai. Dette er bare to av mange gode eksempler på at hun fikk rett.

- Vi i Siva er imponert over måten Skåppå og Telemark Næringshage har håndtert oppfølging av bedrifter under koronakrisen, forteller Kjerstin Spjøtvoll, som er direktør for innovasjon i Siva.

- Dette er beste praksis og inspirerende eksempler på hvordan innovasjonsselskaper i Siva-strukturen evner å hjelpe små og mellomstore bedrifter til å håndtere uforutsette utfordringer, og samtidig bidra til vekst og omstilling, sier Spjøtvoll.

 

Tar et katapult-sprang

Tar et katapult-sprang

785 katapult-prosjekter ble satt i gang, og 670 ble også avsluttet i 2019. Dette er en ni-dobling fra året før. 2019 var det første hele året hvor alle de fem katapult-sentrene var i full drift.

Publisert 10.06.2020

Bildet viser en mann i vernedrakt som står foran gnister på en industriplass
Foto: Bjørn Leirvik

- I 2019 tok vi et katapult-sprang i dobbel forstand. Sterk økning i antall prosjekter, og sentrene er kommet i full drift. Mange av prosjektene kom gjennom katapult-partnerne, sier Bjørn Arne Skogstad i Siva.

Flere av katapult-prosjektene har fokus på utvikling og testing av «grønne» løsninger, og inngår i ulike sammenhenger hvor omstilling av norsk industri er målet.

- Norsk katapult skal bidra til økt industriell verdiskaping i Norge. Dette skal gjøres ved å utvikle relevante tjenester i regi av internasjonalt ledende katapult-sentre., sier Bjørn Arne Skogstad.

Ordningen ble lansert som ett av ni prioriterte tiltak for å øke industrivirksomheten i Norge da Regjeringen Solberg i mars 2017 la frem Industrimeldingen «Industrien – grønnere, smartere og mer nyskapende». Siva forvalter ordningen på vegne av Nærings- og fiskeridepartementet, og i tett samarbeid med Innovasjon Norge og Forskningsrådet.

Oppbyggingen av en nasjonal struktur av katapult-sentre er ennå i en tidlig fase. Erfaringer fra alle sentrene er at det er krevende å etablere en velfungerende organisasjon. Det tar tid å planlegge og gjennomføre nye investeringer, inngå partnerskap samt operativt ta i bruk nytt utstyr.

Per i dag er det opprettet fem sentre (se faktaboks). I katapult-sentrene kan bedriftene utvikle, teste og simulere. Der får bedriftene tilgang til en internasjonalt ledende test-infrastruktur og kompetanse, som de fleste ellers ikke ville hatt tilgang til. Det er en suksessfaktor når produkter, tjenester og prosesser skal industrialiseres.

I 2019 ble det igangsatt samarbeid med ledende tyske industrielle testsentre, UK Catapult, TMG/Fraunhofer, IBM internasjonale AI-senter og Google.

- Dette gir en betydelig større bredde i aktørbildet, bidrar til konseptuell utvikling av sentrene og sikrer gjennomføring av kompetanseprogram for norske bedrifter. På sikt kan det hende at disse internasjonale aktørene blir kjøpere av katapult-tjenester, sier Bjørn Arne Skogstad.

Siva ser at sentrene begynner å bli etterspurte og planlegges inn i utviklingsprosjekter for norsk industri og EU-finansierte prosjekter. Spesielt viktig blir det å profilere ordningen med Norsk katapult som kompetansepartner, hvor det tilbys fysisk arenaer for testing og simulering.

Økt industriell verdiskaping er en viktig del av svaret på hvordan vi skal kunne opprettholde dagens verdiskaping og velstandsnivå i årene som kommer.

- Bjørn Arne Skogstad

Mobilisering av små og mellomstore bedrifter

Norsk næringsliv består for det meste av små og mellomstore bedrifter, og det er spesielt disse virksomhetene Siva ønsker skal mobiliseres gjennom sentrene.

- Særlig små og mellomstore bedrifter - som ofte har stilt inn all kompetanse, kapasitet og fokus på å håndtere den daglige virksomheten – trenger tilgang på topp kompetanse og utstyr, sier Bjørn Arne Skogstad. ​

Uansett størrelse er det avgjørende for å kunne vinne frem i den globale konkurransen, at bedriften evner raskest mulig å ta steget fra ide til markedsintroduksjon. Det er ofte nøkkelen for å styrke markedsposisjonen. ​

- Økt industriell verdiskaping er en viktig del av svaret på hvordan vi skal kunne opprettholde dagens verdiskaping og velstandsnivå i årene som kommer, sier Bjørn Arne Skogstad.

Les Sivas årsrapport for 2019

Samspill er nøkkelen

Siva koordinerer hyppig møtevirksomhet og workshops hvor representanter for sentrene møtes. Formålet er å koordinere aktiviteter, dele kunnskap og kompetanse, bygge nettverk og bidra til økt samhandling mellom sentrene. Det avholdes egne møter hvor resultater evalueres, samt strategi rundt fremtidige prioriteringer blir diskutert. Siva arrangerer også studieturer til utlandet, og workshops som kobler klynger, næringshager og inkubatorer til katapult-sentrene.

Særlig viktig er mobiliseringsarbeidet hvor næringshager og inkubatorer kobler bedrifter til katapult-sentrene.

Katapult-strukturen består av fem sentre med ulike tematiske profiler:

  • Manufacturing Technology katapult-senter (Raufoss) - Her får bedrifter hjelp til å videreutvikle, simulere og teste produksjonslinjen før de etablerer fullskalaproduksjon i egne lokaler. Katapult-senteret utvikler og demonstrerer innovative produksjonsprosesser og muliggjørende teknologier i minifabrikker i samarbeid med industri, forsknings- og utdanningsinstitusjoner.
  • Future Materials katapult-senter (Grimstad) - Her utvikler, tester og måler bedriftene sine produkter og materialer i labskala eller i fullskala pilottesting i et industrielt miljø. Katapult-senterets kjernekompetanse er materialer, med et særlig fokus på materialvalg og design for gjenbruk og resirkulering.
  • Sustainable Energy katapult-senter (Stord) - Tilbyr utstyr, fasiliteter og kompetanse på maritime og desentraliserte energisystemer. Bedriftene får mulighet til å utvikle produkter og systemer som tilfredsstiller kravene til omstilling og bærekraftig energi. Sustainable Energy tilbyr testfasiliteter i operative anlegg på land, på skip og i havrommet.
  • Ocean Innovation katapult-senter (Bergen) - Tilbyr kompetanse, nettverk, prototype- og testfasiliteter for bedrifter knyttet til havnæringene. Senteret har investert i utstyr knyttet til prototyping via 3D metall printing, resirkuleringsanlegg for havbruk og digital infrastruktur for deling og kvalitetssikring av havbruksdata.
  • Digicat katapult-senter (Ålesund) - Her kan bedrifter teste ideer, konsepter og produkter i en virtuell og digital verden. Feil og misforståelser kan avdekkes så tidlig i prosessen at endringer kan foretas med minimale konsekvenser for leveringstid og kostnader.