Forfatter: Ragnhild Bjøru

Styrket tilbud etter næringshage-fusjon

Styrket tilbud etter næringshage-fusjon

Siva-næringshagene Gulen og Masfjorden Næringshage AS og Nordhordland Næringshage AS slår seg sammen, og styrker tilbudet sitt ut til næringslivet i regionen.

Publisert 21.12.2020

Bildet viser logo til bedriften Klar bedrift

Det nye selskapet skal hete Klar Bedrift. Hovedkontor blir i Sløvåg og avdelingskontor i Solund, men det blir et bredt nedslagsfelt i Nordhordland, Gulen, Solund og Hyllestad.

Veronica Haveland, daglig leder i Klar Bedrift

Positive ringvirkninger

De to næringshagene har lenge hatt et tett samarbeid. Nå var tiden inne for å ta selskapene ett steg videre og bygge opp et enda sterkere kompetansemiljø.

– Det nye selskapet vil jobbe aktivt for å hjelpe bedrifter til å bli bedre, bistå de som ønsker å starte egen bedrift, og få til et godt samarbeid mellom bedrifter og andre aktører, sier Veronica Haveland, som blir daglig leder for det fusjonerte selskapet

– Vi har stor tro på at det nye selskapet vil gi positive ringvirkninger for bedrifter, gründere og lokalmiljø i regionen, sier styreleder Frode Langhelle.

– At to kompetente miljø nå slår seg sammen og søker samarbeid vil gi et enda bedre og mer robust tilbud til bedriftene i regionen.

- Kjerstin Spjøtvoll

Del av et landsdekkende innovasjonsmiljø

Både Gulen og Masfjorden Næringshage og Nordhordland Næringshage har vært operatører av Siva sitt næringshageprogram, som etter sammenslåingen vil bestå av 39 næringshager. Klar Bedrift vil fortsette å operere som Siva-partner og del av Siva-strukturen, med tilgang til kunnskap, kompetanse og et landsdekkende innovasjonsmiljø.

– At to kompetente miljø nå slår seg sammen og søker samarbeid vil gi et enda bedre og mer robust tilbud til bedriftene i regionen, sier innovasjonsdirektør Kjerstin Spjøtvoll i Siva.

Hun trekker frem større fagmiljø i næringshagene og større naturlig nettverk for bedriftene som åpenbare fordeler. I tillegg vil andelen administrativt arbeid reduseres

– Næringshagene er partnere for vekst og utvikling. De skaper møteplasser der bedriftene deler erfaringer, henter inspirasjon og spiller hverandre gode, og de har beddriftsrådgivere som bidrar til at de kan ta kloke valg og finne gode samarbeidspartnere. Dette er en region med mange spennende muligheter, og Klar bedrift vil kunne bidra til vekst, utvikling og omstilling av næringslivet i en krevende tid for mange, sier Spjøtvoll.

Siva bygger for bærekraftige teknologiløsninger på Bømlo

Siva bygger for bærekraftige teknologiløsninger på Bømlo

- Dette bygget vil bidra til at Norge blir grønnere, smartere og mer nyskapende, sier administrerende direktør Ingrid R. Lorange i Siva.

Publisert 15.12.2020

Bildet viser en skisse av et bygg som skal bygges

Byggingen av et teknologisenter starter nå på Rubbestadneset i Bømlo etter at avtalene mellom Unitech Energy Group, Vestland fylkeskommune, Veidekke og Siva er signert.

– Fra 1880 til i dag har hele miljøet på Rubbestadneset vært preget av pågangsmot, satsing og innovasjon, sier teknologisjef, styreformann og Unitechs Energy Groups grunnlegger Bernt Hellesøe, som også var initiativtager til senteret.

Siva eier 66 prosent av Siva Bømlo Eiendom AS som er byggherre og eier, mens Unitech Energy Group eier den resterende andelen. Unitech Energy Group er en viktig del av den sterke industriklyngen i Sunnhordaland, og får nå samlet egen kjernevirksomhet. Samtidig kan de tilby areal til den yrkesfaglige delen av Bømlo videregående skole og katapult-senteret Sustainable Energy. Bygget blir på 7.500 kvadratmeter, skal stå ferdig i 2022 og har en prislapp på ca. 200 millioner kroner.

Teknologisenteret anses som strategisk viktig også på nasjonalt nivå, og vil bli en arena for læring, problemløsning og teknologiutvikling for havbasert industri. Sunnhordaland har lange tradisjoner for industri og havbasert næring.

– Teknologisenteret blir viktig for Sunnhordaland og for Norge, og viser hvordan Sivas virkemidler spiller godt sammen

- Ingrid R. Lorange, administrerende direktør i Siva

God miks

Vestland fylkeskommune skal leie rundt halvparten av bygget for å drive yrkesskolen.

– Satsingen på Rubbestadneset lover svært godt for fremtiden – både for skolen, samfunnet og næringslivet. Dette gir oss en unik sjanse til å sikre samarbeidet med arbeidslivet, og tilgang på regional arbeidskraft. Nå er vi virkelig i gang, og vi gleder oss til å få senteret i drift, sier fylkesordfører Jon Askeland i Vestland fylkeskommune

– Det er bare å gratulere med en viktig milepæl. Jeg gleder meg til å se ungdommer, næringsliv og katapult-senteret få mulighet til å samhandle for å jobbe med de nye, grønne arbeidsplassene vi skal leve av i fremtiden. Dette kommer til å være ganske unikt i norsk målestokk. Jeg ser frem til de spennende prosjektene som kommer ut av de lokalene som nå skal bygges, sier Liv Kari Eskeland fra Høyre, som representerer Hordaland på Stortinget og er medlem av Energi- og miljøkomiteen.

– Etableringen av et teknologisenter på Bømlo kommer til å bety mye for industriarbeidsplassene og teknologiutviklingen i Norge, sier Eskeland.

Virkemidler som jobber sammen

Siva eier og finansierer en nasjonal infrastruktur for innovasjon og næringsutvikling. I tillegg til å stå som byggherre skal selskapet eie 66 prosent av teknologisenteret.

– For at Norge skal nå målene i industrimeldingen må den industrielle kompetansen videreutvikles. Teknologisenteret på Bømlo er et viktig bidrag for dette, sier Ingrid Lorange i Siva.

– Teknologisenteret blir viktig for Sunnhordaland og for Norge, og viser hvordan Sivas virkemidler spiller godt sammen.

Siva har lenge vært engasjert i dette miljøet gjennom innovasjonsselskapet Atheno, NCE Maritime CleanTech og katapult-senteret Sustainable Energy.

Skal leve av havet

Unitech Energy Group er med på eiersiden, og skal leie cirka 3.000 kvadratmeter av bygget. Etableringen av flerbrukshall og laboratorier, samt kontor og undervisningsarealer, er ment å sikre topp moderne lokaler, verktøy, testutstyr og kompetanse, hvor en betydelig restkapasitet stilles til rådighet gjennom katapult-senteret.

– Norge, og spesielt Vestlandet, skal leve av havet og havrommet. Tiden etter oljen kommer hurtigere og hurtigere. Teknologisenterets grunntanke er «bærekraftig høsting av mat og energi fra havet». I en fremtid som er «lean and clean» er det umåtelig viktig å utvide bærekraftige teknologier uten store kostnader. Dette er mulig om man mestrer informasjonen gjennom effektiv lagring og brukervennlige metoder, sier Bernt Hellesøe.

Unitech-grunnleggeren oppfatter prosjektet som usedvanlig godt gjennomarbeidet, og ser frem til åpning i 2022.

Fra signering av kontrakt

Spennende kombinasjon

Han får støtte av avdelingsleder Arve Hindenes i totalentreprenør Veidekke.

– Dette er en spennende kombinasjon av teknologisenter og videregående skole som er helt unik. At bygget skal være BREEAM-sertifisert stiller også spesielle krav til alle aktørene og valgene som er gjort. Den nylig sluttførte samspillsfasen har vært svært godt organisert av Siva. Den kompetansen de har bidratt med har vært viktig for resultatet, og bidratt til merverdi for alle parter. Nå gleder vi oss til å fortsette det gode samarbeidet med alle involverte i resten av prosjektgjennomføringen.

 

Securo tar steget til internasjonalt toppnivå

Securo tar steget til internasjonalt toppnivå

I høst ble Securo kjøpt opp av tyske SVT Group. Med utspring fra Verdal Industripark, og med bidrag fra blant andre Siva-partneren Proneo, har den mangeårige gasellebedriften etablert seg som en stor aktør i det internasjonale markedet for brannsikring.

Publisert 02.12.2020

Bildet viser nærbilde av hulromsventil

Etter oppkjøpet blir verdalsbedriften nemlig del av et internasjonalt selskap med en omsetning på over 200 millioner euro, kontorer over store deler av verden og produkter som har vunnet en rekke priser for sin innovative teknologi.

Ut i verden

– Dette er en stor mulighet for oss, forteller daglig leder Frode Resve i Securo.

– Her kommer vi inn i et stort konsern som har fotfeste i Europa, Midtøsten, Asia og USA, og veien ut til verden ble plutselig veldig mye kortere. Det gir oss muligheten til å komme raskere ut i flere marked, og vi får tilgang på ny kompetanse og flere ressurser til å drive produktutvikling. Det er heller ikke unaturlig å se for seg at Securo tar posisjonen som SVT Group sin spydspiss inn mot de nordiske markedene, sier Resve.

– Siva sin rolle er å tilrettelegge for vekst i industri og næringsliv, og dette er en fantastisk suksesshistorie om en bedrift som har gått fra inkubator til internasjonalt toppnivå innen industriell brannsikring. Dette viser betydningen av sterke kompetansemiljø og erfaringsdeling, og hva det kan bety for etableringen av ny kommersiell virksomhet gjennom innovasjon, produkt- og tjenesteutvikling, sier kommunikasjonsdirektør Preben Sandborg Røe i Siva.

– Siva sin rolle er å tilrettelegge for vekst i industri og næringsliv, og dette er en fantastisk suksesshistorie om en bedrift som har gått fra inkubator til internasjonalt toppnivå innen industriell brannsikring.

- Preben Sandborg Røe, kommunikasjonsdirektør i Siva

Beste praksis for industriutvikling

Securo valgte å lokalisere seg i samme miljø som Proneo i Verdal Industripark, og har dermed hatt kontakt med inkubatoren som innovasjonsselskap gjennom alle faser – fra oppstart, via vekst og nå rigging for ytterligere internasjonal vekst gjennom nytt eierskap. Securo valgte også å knytte til seg lokale investorer i Proneo sitt investornettverk med betydelig industrierfaring. De benyttet seg aktivt av klyngen Industrinavet, og de rigget opp FoU-aktivitet sammen med SINTEF Industri. Marius Værdal er leder for Proneo sin inkubator, og mener Securo er et lærebokeksempel på hvordan man bør utvikle en industribedrift i Norge. Han peker blant annet på at selskapet innledningsvis bygget opp et godt team med god balanse mellom produkt, marked og økonomi/finans, og at de jobbet svært grundig med å forstå markedet de skulle inn i. De sikret immaterielle rettigheter på en god måte, og fikk en robust oppstartsfinansiering gjennom en kombinasjon av tilskudd og industrielle investorer. Han trekker også frem styrken ved at Securo har tenkt internasjonalt fra første stund, og at de har jobbet systematisk med å nå ut til et større geografisk marked innenfor egen nisje.

– Vi bruker dem som en læringscase for andre gründere. Bedriften representerer alle tingene vi synes det er spennende å jobbe med: De er en industriell SMB-bedrift med globalt potensial som jobber systematisk med både teknologi, IPR, produksjon, eierskap og finansiering. På den måten har de tatt steg etter steg over ti år. Derfor er suksessen til Securo ingen tilfeldighet, påpeker Værdal.

Fortsatt lokal verdiskaping

For Securo er dette siste steg på en lang reise mot internasjonalisering. Allerede i 2019 kom den franske gruppen Passive Fire Protection (PFP) inn som eier, noe som bidro til å plassere bedriften på kartet.

– Vi har alltid ønsket å komme inn under vingene på et større, internasjonalt selskap. Da vi tok kontakt med PFP var vi et ukjent norsk selskap som ingen hadde hørt om, men de ble raskt interessert da de fikk høre mer om hva vi drev med. Dette mellomsteget gjorde også at vi havnet på radaren til SVT Group, påpeker Resve.

Selv om vekstmulighetene til Securo først og fremst ligger utenfor Norge, så er planen at selskapet skal fortsette å bidra til lokal verdiskaping.

– Ambisjonen er at salget skal bidra til at vi kan vokse i industriparken og ha flere ansatte i Verdal. Halvparten av omsetningen har ligget på eksport. Derfor har det vært en bevisst strategi å finne en sterk europeisk eier, forteller Eivind Elnan, som sammen med Geir Jensen grunnla Securo i 2006.

Internasjonalt patentert teknologi

Etter mange år med brannprosjektering og brannrådgivning så Jensen at det eksisterte et behov i bransjen, men at de gode produktene manglet. Resultatet ble etter hvert den internasjonalt patenterte Firebreather-teknologien, som i dag danner grunnlaget for alle produktene de leverer. Fra oppstarten med en kontorpult og en PC, er produksjonen i dag robotisert, og de har utviklet en rekke innovative teknologier og har fått fotfeste internasjonalt. Det er ikke tilfeldig ifølge Eivind Elnan.

– Vi har vært omgitt av industrikompetanse og gode rådgivere fra første dag. I Verdal Industripark fant vi et raust miljø for å dele erfaring og kompetanse. De første årene jobbet vi ut fra inkubatoren til Proneo og var helt avhengig av aktørene rundt oss. Vi brukte lokale leverandører på produksjon og utvikling, noe vi fortsatt har en ambisjon om å gjøre. Vi har vært helt avhengig av å være i et miljø hvor vi finner denne typen kompetanse og hvor man hjelper hverandre, sier Elnan.

En eventyrlig reise

Jan Selvig satt som styreleder i Securo fra 2007 og fram til i fjor. Han mener suksessen skyldes at selskapet fra første dag har siktet internasjonalt og at de har hatt et nådeløst fokus på produktutvikling, innovasjon og ny teknologi. Nettverket og filosofien som gjennomsyrer Verdal Industripark har også vært helt avgjørende for hvordan selskapet har utviklet seg.

– Den industrielle og internasjonale tenkningen har definitivt satt sitt preg på Securo. Industriparken har en sterk kultur og tradisjon for å tenke stort og internasjonalt. Dette har smittet over på oss, og vi har hele veien vært tydelige på at vi ikke driver en liten butikk på hjørnet. Vi skal ut i verden. Det er en mentalitet vi deler med veldig mange andre industribedrifter i Verdal, sier Selvig.

BI inn på eiersiden i Kongsberg Innovasjon

BI inn på eiersiden i Kongsberg Innovasjon

Handelshøyskolen BI blir medeier i innovasjonsselskapet Kongsberg Innovasjon. - Vi vil bidra til å realisere potensialet som ligger i denne satsingen, sier Siva-direktør Ingrid R. Lorange.

Publisert 26.11.2020

Bildet viser fire menn som står oppstilt inne i en døråpning

Siva er største eier i Kongsberg Innovasjon, og forvalter inkubasjonsprogrammet der innovasjonsselskapet er en av 33 programoperatører.

- Siva ser frem til å få med Handelshøyskolen BI som aksjonær i Kongsberg Innovasjon. Dette vil bidra til å komplementere det strategiske eierskapet i selskapet, i det som er en meget viktig utviklingsaktør i Norge. Det ligger store muligheter i det internasjonale innovasjonssamarbeidet som BI bringer med seg inn i miljøet på Kongsberg, påpeker Lorange.

Fremtidens næringsliv

Kongsberg Innovasjon skal bygge et økosystem for innovasjon og entreprenørskap for internasjonal skalering av norsk teknologi og industri. Satsningen retter seg mot teknologibaserte selskaper og kobler disse inn i industrielle prosjekter av nasjonal og internasjonal interesse.

- Vi ser et behov i markedet for å støtte norske teknologibedrifter som ønsker å skalere internasjonalt. Denne satsningen kobler det fremste fagmiljøet på skalering med Norges fremste industrimiljø. Sammen med BI ser vi frem til å skalere norske teknologiselskap ut i det globale markedet, sier Svein-Olav Torø, daglig leder i Kongsberg Innovasjon.

BI er med som en viktig samarbeidspartner. Utdanningsinstitusjonen har over flere år arbeidet med å skalere norske teknologiselskaper gjennom akseleratorprogrammet «100Scaleups» og samarbeid med Tsinghua University i Kina og MIT i USA. Kongsberg Innovasjon har en sterk posisjon i det industrielle miljøet og samarbeider med en rekke europeiske innovasjonsselskap gjennom innovasjonsplattformen Landing Pad med partnere i 20 land.

Rektor Inge Jan Henjesand ved Handelshøyskolen BI håper å kunne etablere et ledende miljø for effektivt å kunne skape verdier for norske startups og scaleups.

- Dette er en viktig satsing som styrker samspillet med norsk industri og industrielle innovasjonsklynger i Norge og internasjonalt. Sammen skal vi bygge fremtidens næringsliv, sier Henjesand.

- Det ligger store muligheter i det internasjonale innovasjonssamarbeidet som BI bringer med seg inn i miljøet på Kongsberg.

- Ingrid R. Lorange, administrerende direktør i Siva

Bygger internasjonalt økosystem

Gjennom satsingen vil utvalgte bedrifter få skreddersydde rammeverk og oppfølging fra eksperter fra industri, akademia og investeringsbransjen. En overordnet målsetning er å rigge selskaper og norsk økonomi for fremtiden gjennom å skape nye arbeidsplasser i eksportrettede kunnskapsnæringer.

- Norge har mål om å øke eksporten med 50 prosent det neste tiåret. Da må vi søke nye og bærekraftige tilnærminger som sikrer lønnsomhet, konkurransekraft og vekst. Vi ser det som svært positivt at Handelshøyskolen BI og Kongsberg Innovasjon vil jobbe aktivt med norsk industri for å bidra i utviklingen av markeder og neste generasjons løsninger. Det er positivt at BI her tar et tydelig steg mot å styrke samarbeidet med industri- og teknologimiljøene, sier administrerende direktør Stein Lier Hansen i Norsk Industri.

Satsningen tar utgangspunkt i Kongsberg Innovasjon og BIs eksisterende samarbeid med verdens ledende institusjoner og innovasjonsmiljøer i Europa, Kina og USA.

- Mange norske teknologibedrifter stagnerer og feiler når de må ut i internasjonal konkurranse om kunder og markedsandeler for å vokse videre. Norge trenger et nasjonalt økosystem med fokus på eksport og industri med evne til å koble seg opp til de beste miljøene i verden, som har en posisjon i den internasjonale skaleringsindustrien for å løfte frem og skalere opp bedrifter, sier Professor Per Ingvar Olsen ved Handelshøyskolen BI.

Viktig initiativ

- Fremover er vi i Norge avhengige av å både styrke eksporten fra etablerte eksportnæringer og bygge opp nye. Vår evne til å eksportere produkter og tjenester er avgjørende for utviklingen av et konkurransedyktig og bærekraftig norsk næringsliv. Satsingen som BI og Kongsberg Innovasjon gjør nå, der de kobler viktige aktører i et økosystem på store internasjonale industriprosjekter, er et svært viktig initiativ for å få flere norske bedrifter til å vokse internasjonalt, sier Håkon Haugli, administrerende direktør i Innovasjon Norge.

Fakta om BI:
· Handelshøyskolen BI er en selveiende stiftelse hvis formål ene og alene er undervisning og forskning innen områder som finans, økonomi, ledelse, strategi og markedsføring.
· Siden opprettelsen i 1943, har BI vokst til å bli en av Europas største handelshøyskoler med ca. 20 000 studenter.
· BI har arrangert skaleringsakseleratorer for 28 norske SMBer og 20 kinesiske high-tech bedrifter i samarbeid med Tsinghua University i Beijing.

Fakta om Kongsberg Innovasjon:
· Kongsberg Innovasjon er en industri-basert inkubator, investor og et innovasjonsselskap som opererer over hele Norge. Kongsberg Innovasjon tilbyr et unikt industrisamarbeid og arbeider med vekst for teknologibedrifter, fra startups og scaleups til veletablerte selskap.
· Siden opprettelsen i 2003, har Kongsberg Innovasjon vokst og fått en sterk posisjon i det industrielle miljøet, både nasjonalt og ut i Europa.
· Kongsberg Innovasjon er eid av en rekke av Norges ledende industribedrifter, som f.eks. Kongsberg Gruppen, TechnipFMC, Kongsberg Automotive, Equinor og Siemens.

Nye miljøer inn i klyngeprogrammet

Nye miljøer inn i klyngeprogrammet

- Mange bedrifter søker dynamiske klynger for å finne partnere, og lykkes med mer innovasjon og raskere omstilling. Vi ønsker de nye klyngene hjertelig velkommen inn i programmet, og gleder oss til å se resultatet av godt arbeid de neste årene, sier administrerende direktør Ingrid R. Lorange i Siva.

Publisert 19.11.2020

Disse klyngene vil kunne bidra til å skape nye arbeidsplasser og sørge for vekst og utvikling i hele landet, sier distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland.
Disse klyngene vil kunne bidra til å skape nye arbeidsplasser og sørge for vekst og utvikling i hele landet, sier distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland.

Uttalelsen kommer i anledning av at ni nye miljøer i dag ble i dag tatt opp i Norwegian Innovation Clusters. Det nasjonale programmet for næringsklynger er et samarbeid mellom Siva, Forskningsrådet og Innovasjon Norge. Sistnevnte er operatør av programmet som finansieres av Nærings- og fiskeridepartementet og Kommunal og moderniseringsdepartementet.

Innovasjon og raskere omstilling

Utlysningen ble kunngjort i juni i år, med invitasjon til å søke nye Arena- og Arena Pro-prosjekter. Totalt 24 kandidater meldte sin interesse, og kvaliteten var svært høy. Nå er det altså klart at fem nye miljøer blir Arena-klynger, og fire blir tatt opp på det høyeste nivået, Arena Pro. For 2021 er det budsjettert med 217 millioner kroner til programmet, og med dagens opptak vil det fra årsskiftet være 39 klynger med i Norwegian Innovation Clusters.

Grønn profil er fellesnevner

Det var distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland som torsdag formiddag offentliggjorde navnene på de nye klyngene.

- De representerer hele spennet i næringslivet, og satser på alt fra kunstig intelligens til emballasje og klestekstiler. Felles for alle er at de har en grønn profil og representerer en nødvendig omstilling av næringslivet. Disse klyngene vil kunne bidra til å skape nye arbeidsplasser og sørge for vekst og utvikling i hele landet, sier distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland.

- Vi ønsker de nye klyngene hjertelig velkommen inn i programmet, og gleder oss til å se resultatet av godt arbeid de neste årene.

- Ingrid R. Lorange, administrerende direktør i Siva

- Vårt nasjonale klyngeprogram har hatt stor betydning for bedriftene i klyngene, for utvikling av miljøenes og regionenes innovasjonskraft og attraktivitet, og dermed for utvikling av norsk næringsliv. Klyngeprosjektene viser at det gjennom samarbeid er fullt mulig å være i front. Målrettet samarbeid og læring er avgjørende for å hele tiden bli bedre. Det er viktig for å overleve i markeder med tøff konkurranse, sier næringsminister Iselin Nybø.

Representanter fra Innovasjon Norge, Siva og Forskningsrådet har gjennomført en grundig vurdering av alle søknadene, individuelt og i plenum og med innspill fra fylkeskommunene. I tillegg har de gjort intervjuer med de sterkeste kandidatene.

Les mer om klyngeprogrammet

Fire nye Arena Pro-klynger:

Cod Cluster har medlemmer i hovedsak fra Nord-Norge, med tyngdepunkt i Vesterålen og Båtsfjord. Målet er å øke verdiutbyttet av hvitfisk gjennom å forlenge sesongen ved å lagre fisk levende. Klyngen vil også utvikle en satsing på internasjonale markeder.

Nordic Edge har hovedsete i Stavanger, 91 medlemmer og samarbeidspartnere fra hele verden. De skal etablere, skalere og eksportere ny industri innen smart by-teknologi – både produkter og tjenester. Klyngen har etablert konferansen Nordic Edge Expo og planlegger å etablere et innovasjonssenter i samarbeid med lokale aktører.

Arctic Cluster Team, ACT, har utgangspunkt i industrimiljøet i Mo i Rana, med 80 partnere. De ønsker å skape en klimanøytral prosessindustri og bidra til framtidens grønne samfunn. Bedriftene utnytter komparative fortrinn og konkurrerer på det internasjonale markedet.

Norwegian Fashion & Textile Agenda er en klynge for mote- og tekstilnæringen. Kjernevirksomheten er å utvikle bærekraftig verdiskaping for medlemmene og næringen. Mote og tekstil omfatter design, produksjon og distribusjon av klær og relaterte produkter, fysisk handel og netthandel, og innsamling, gjenbruk og gjenvinning. Klyngen har sentrum i Oslo og jobber virksomheter over hele landet.

Fem nye Arena-klynger:

Proptech Innovation holder til i Bergen med 82 medlemmer med tyngdepunkt innen bygg og anlegg. De ønsker å gjøre eiendomsbransjen smart og bærekraftig ved bruk av kunnskap, effektivt samarbeid, smart teknologi, data og kunstig intelligens.

Circular Packaging Cluster driver aktivt samarbeid i en sirkulær verdikjede for emballasje og emballering. Tyngdepunktet er i Oslo og Viken, med kommersielle- og utviklingsmiljøer nasjonalt og internasjonalt. Klyngen skal bidra til markedsutvikling for resirkulerte materialer, på eksisterende og nye markeder. Klyngen har 45 deltakere og en rekke samarbeidspartnere.

H2Cluster - The Norwegian Hydrogen Cluster er en nasjonal klynge med 37 norske og internasjonale partnere. Klyngen ønsker å samle et fragmentert hydrogenaktørbilde rundt en kraftfull satsing på innovasjon, verdiskaping og eksport. Klyngen skal fremskynde utviklingen og være en spydspiss for bærekraftig omstilling, verdiskaping og nye, grønne arbeidsplasser. Klyngen har base i Oslo-området.

Norwegian Wood Cluster består av bedrifter og forskningsmiljøer innenfor skognæring, trelast og treindustri, boligutbygging og arkitektur. Klyngen holder hus i Innlandet og skal utvikle klimavennlige bygge- og boligløsninger for voksende markeder basert på norske skogressurser. Målet er å redusere miljøavtrykket og utvikle sirkulære løsninger ved å bidra til materialgjenvinning av returtre i Norge. Og utvikle avanserte industrielle prosesser.

Cluster for Applied AI med 39 medlemmer og 25 samarbeidspartnere har utgangspunkt i Halden. Den har som visjon at bedriftene skal bli internasjonalt ledende, datadrevne, effektive og kundefokuserte gjennom utvikling og bruk av kunstig intelligens. Klyngen vil utvikle et ledende, åpent miljø i Norge.

 

Kontaktpersoner:
I Innovasjon Norge: Kjetil Svorkmo Bergmann, kjber@innovasjonnorge.no, telefon 90 82 09 18.
I Siva: Preben Sandborg Røe, preben.sandborg.roe@siva.no, telefon 90 12 57 73.
I Forskningsrådet: Christian Haug-Moberg, chh@forskningsradet.no, telefon 97 67 24 19.

Siva-partnere til topps i anbudskonkurranse

Siva-partnere til topps i anbudskonkurranse

Åtte Siva-partnere gikk sammen om å levere et tilbud da Innlandet Fylkeskommune lyste ut anbudskonkurranse på etablereropplæring. Det ble en knallsterk allianse, som til slutt nådde helt opp i konkurransen.

Publisert 18.11.2020

Bildet viser fire personer som står rundt et bord
Etablererveileder/kursholdere, fra venstre, Hilde Tveiten Døvre, daglig leder Valdres Næringshage Arne Erik Fønhus, daglig leder Landsbyen Næringshage Tone Ranheim, prosjektleder Valdres Næringshage Karianne Borchgrevink, forretningsutvikler Valdres Næringshage.

Oppdraget fra fylkeskommunen omfatter 36 etablererkurs, 18 tilleggskurs for innvandrere og deltakelse på inntil 40 gründerarrangementer over hele Innlandet de neste to årene.

Samarbeidet omfatter Valdres Næringshage, Rørosregionen Næringshage, Klosser Innovasjon, Sør-Østerdal Næringshage, Sør-Hedmark Næringshage, Total Innovation, Skåppå og Landsbyen Næringshage.

For fylkeskommunen var det viktig å finne kompetanse som matchet næringsstrukturen i Innlandet, og som kunne komme næringslivet over hele fylket til gode. Styrken til Siva-partnerne er nettopp fysisk tilstedeværelse i hele regionen. De er allerede tett sammenkoblet gjennom næringshage- og inkubatorarbeid, samt kompetansemegling og etablereropplæringen.

– Dette er en anerkjennelse av våre dyktige partnere og den kompetansen og delingskulturen som over mange år er bygget i Siva-strukturen. Jeg er overbevist om at de vil bidra til å øke antall nyetableringer i fylket, samt gi eksisterende og potensielle etablerere kompetanse og nettverk, sier administrerende direktør Ingrid R. Lorange i Siva.

– Dette er en anerkjennelse av våre dyktige partnere og den kompetansen og delingskulturen som over mange år er bygget i Siva-strukturen.

- Ingrid R. Lorange, administrerende direktør i Siva

Kultur for å dele

Valdres Næringshage skal lede samarbeidet, og prosjektleder Tone Ranheim ser frem til å ta fatt på en viktig jobb sammen med partnerne i Siva-strukturen.

– Å jobbe i team med så mange andre dyktige bedriftsveiledere over hele det nye fylket trigger meg til å gjøre en god jobb som prosjektleder. Siva-partnere har kultur for å dele, samarbeide og spille hverandre gode gjennom nettverk, påpeker hun.

Også prosjektansvarlig Hilde Tveiten Døvre i Valdres Næringshage gleder seg til å bidra med kunnskap og nettverk til det beste for enkeltbedriftene.

–  Sammen skal vi bidra til vekst og utvikling i Innlandet, og sørge for at potensielle og eksisterende etablerere får den hjelpen de trenger. De vil også kunne oppleve tilgang til et større nettverk over hele fylket ved å delta på kurs og gründersamlinger i regi av næringshager og inkubatorer etter kurset, påpeker hun.

Tidspunkt for kurs vil bli avklart i samarbeid med kommunene. Et av målene er nemlig også å styrke samarbeidet mellom samordningsaktørene; næringsapparatet i kommunene, landbrukskontorene og øvrige.

Grønn plattform utlyser forprosjekter

Grønn plattform utlyser forprosjekter

Regjeringen bevilget tidligere i år en milliard kroner til oppstart av Grønn plattform. Dette er en del av regjeringens tiltakspakke til grønn omstilling. Første utlysning er nå ute.

 

Publisert 10.11.2020

Grafikk gronn plattform
Foto: BOLDT/PostPost

Grønn plattform skal forvaltes av Siva, Innovasjon Norge, Enova og Forskningsrådet. Pengene skal settes raskt i arbeid, men satsingen skal handle om mye mer enn penger

Tett samarbeid

– Grønn plattform er en langsiktig satsing som gir næringsliv og forskningsinstitutter et insentiv til å satse på teknologien og løsningene som vil gi lavere utslipp og grønn vekst. Dette er et viktig tiltak som skal bidra til å skape de nye grønne arbeidsplassene som skal hjelpe Norge ut av koronakrisen, sier næringsminister Iselin Nybø.

De fire virkemiddelaktørene har ulike oppgaver og fortrinn som vil komme til nytte i et forsterket samarbeid. Siva bidrar gjennom katapult-sentrene, som gjør det enklere for innovative bedrifter å utvikle prototyper, teste og simulere. Målet er å tilby en infrastruktur hvor prosjektene kan testes ut.

– For å lykkes i overgangen til en bærekraftig økonomi må våre komplementære roller, ansvar og virkemidler spille tett sammen. Med Grønn plattform vil bedriftene og forskningsinstitusjonene kunne få et samlet tilbud som støtter prosjektene i ulike faser og for ulike behov, sier administrerende direktør Ingrid R. Lorange i Siva.

– Grønn plattform er en langsiktig satsing som gir næringsliv og forskningsinstitutter et insentiv til å satse på teknologien og løsningene som vil gi lavere utslipp og grønn vekst.

- Iselin Nybø, næringsminister

Tildelinger over tre år
Milliardbevilgningen skal gjelde for perioden 2020-2022. Tildelingene vil skje i to trinn. I første runde utlyses forprosjekter på inntil 300.000 kroner. Hovedutlysningen vil skje på nyåret i 2021. Tildelingene her vil trolig ligge i størrelsesorden 50-150 millioner kroner og gis medio 2021.

Grønn plattform omfatter alle teknologi- og bransjeområder som kan bidra til grønn omstilling og som kan vil ha internasjonal konkurransekraft i lavutslippssamfunnet. Det vil være en bedrift eller et institutt som sender søknaden, men bak en søknad skal det stå solide, brede næringslivsforankrede samarbeidskonsortier som kan levere de beste prosjektene.

Grønn plattform skal dekke aktiviteter fra forskning til marked, enten i ett stort prosjekt eller i summen av flere prosjekter.

– Korona-situasjonen har vist oss verdien av det å kunne snu seg rundt. Vi må bygge videre på og styrke omstillingsevnen i norsk næringsliv, sier næringsminister Iselin Nybø.  

Lenker:

Hele utlysningen

Søk om forprosjekt

– Vekst og innovasjon kommer ikke av seg selv

– Vekst og innovasjon kommer ikke av seg selv

– Å få frem ny næringsvirksomhet, mer innovasjon, omstilling og vekst i hele landet kommer ikke av seg selv. Derfor er det viktig å ha sterke kompetansemiljø som kan bidra med nettverk, rådgiving og erfaring.

Publisert 06.11.2020

Bildet viser to personer, en mann og en dame, som står ved et bord med en TV-skjerm bak seg
Kommunikasjonsdirektør Preben Sandborg Røe og administrerende direktør Ingrid Riddervold Lorange fra Siva er klar til å ønske velkommen til Siva partnersamling

Det sa distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland i en videohilsen til 39 næringshager, 33 inkubatorer og fem katapult-sentre da de møttes til Siva sin digitale partnersamling. I alt deltok 185 personer.

Et tyngdepunkt i regionen

Ministeren pekte på at 2020 har vært ekstremt utfordrende, og betegnet kompetansen og tjenestene til næringshagene og inkubatorene som avgjørende i denne perioden.

- Det er liten tvil om at våre næringshager er en enormt viktig del av det norske innovasjonssystemet. Jeg er opptatt av hvordan vi legger til rette for muligheter i hele landet, og dere er en viktig faktor for den veksten og næringsutviklingen vi er avhengig av ute i distriktene. Jeg er glad for at de lokale bedriftene har god støtte fra dere, for å utvikle nye og lønnsomme arbeidsplasser, sa ministeren.

En næringshage er ofte et tyngdepunkt for næringsutvikling i regionene, påpekte Helleland.

Å få frem ny næringsvirksomhet, mer innovasjon, omstilling og vekst i hele landet kommer ikke av seg selv. Derfor er det viktig å ha sterke kompetansemiljø som kan bidra med nettverk, rådgiving og erfaring.

- distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland

Avgjørende med tilstedeværelse

– Den jobben dere har gjort, og gjør hver dag, illustrerer betydningen og effekten av Siva-strukturen og alt det vi jobber sammen om. Siva satser, og vi mener vi kan gjøre en større forskjell – sammen med dere, sa administrerende direktør i Siva, Ingrid R. Lorange, i sitt innlegg.

– Dere kjenner behovene til næringslivet, og er med på å realisere suksesser og avhjelpe kriser hver dag. Tilstedeværelse lokalt, og samspill i hele Siva-strukturen, er helt avgjørende for suksess.

Lorange viste blant annet til rapporten «Næringslivets betydning for levende og bærekraftige lokalsamfunn», som nylig ble lagt frem av Distriktsnæringsutvalget.

– Utvalgets rapport peker blant annet på Siva-strukturen som et godt virkemiddel, og vi må alle bidra til at næringshagene, inkubatorene og katapult-sentrene utnyttes mest mulig til det beste både for lokalsamfunn og Norge.

Bildet viser en skisse fra lobbyen til en digital samlingVellykket med digitalt format

For Siva ble årets partnersamling en pilot på muligheten for å samle strukturen på en digital arena. Gjennomføringen ble vellykket, og tilbakemeldingene fra deltagerne tyder på at konseptet traff med både innhold, gjennomføring og plattform.

– Vi hadde som mål å gi deltagerne våre noe mer enn de vanlige digitale møtene. Vi ønsket å bidra til en visuelt god opplevelse og gjenskape følelsen av å faktisk være samlet, sier kommunikasjonsdirektør Preben Sandborg Røe i Siva.

183 millioner til inkubatorer og næringshager

183 millioner til inkubatorer og næringshager

- Godt arbeid over tid til nytte for bedriftene, gjør at hele 16 næringshager og 16 inkubatorer i 2021 får økt tilskudd gjennom Næringshageprogrammet og Inkubasjonsprogrammet, sier Kjerstin Spjøtvoll, direktør Innovasjon i Siva.

Publisert 29.10.2020

Bildet viser tre mennesker foran et vindu som gir high-five
Bildet viser tre mennesker foran et vindu som gir high-five

En nasjonal evaluering viser at næringshager og inkubatorer over hele landet har hatt en sterk utvikling de siste årene.

I 2021 får 39 næringshager og 33 inkubatorer til sammen minimum 182,9 millioner kroner i tilskudd via de to programmene. Det er 22,2 millioner mer enn i 2020, som gir en samlet økning på 13,8 prosent.

Fylkeskommunene er oppdragsgivere til programmene og beslutter de økonomiske rammene. Fylkeskommunen kan i tillegg øke tilskuddet til den enkelte næringshage og inkubator. Tildeling er gitt under forutsetning av budsjett-beslutninger i Stortinget og fylkeskommunene. Kommunal- og regionaldepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet eier de to nasjonale programmene.

Næringshagene og inkubatorene mottar tilskudd basert på en vurdering av oppnådde resultater og antatt potensial. Innplasseringen på tilskuddsnivåene vil gjelde ut programperioden, hvilket vil si de to neste årene. Næringshagene får 1,5 - 2,5 millioner kroner årlig fordelt på fire tilskuddsnivåer. Inkubatorene får 1,5 - 5 millioner kroner fordelt på fem nivåer.

- Næringshager og inkubatorer gjør en kjempejobb for at bedrifter over hele landet raskere skal lykkes med sin vekst og utvikling. Det er ekstra viktig i den tiden vi nå er inne i.

- Kjerstin Spjøtvoll, direktør Innovasjon i Siva

Både næringshage- og inkubasjonsprogrammet kan vise til meget gode resultater de siste årene, og viser at tilskuddsnivåer som følger av resultat og potensial i en nasjonal konkurranse gir tydelige insentiver til utvikling.

- Næringshager og inkubatorer gjør en kjempejobb for at bedrifter over hele landet raskere skal lykkes med sin vekst og utvikling. Det er ekstra viktig i den tiden vi nå er inne i, sier Kjerstin Spjøtvoll.

Inkubatorene StartupLab, Validè, Vis, Aleap og Protomore kunnskapspark får minimum fem millioner kroner hver som følge av innplassering på høyeste tilskuddsnivå.

Buskerud Næringshage, Nasjonalparken Næringshage, Rørosregionen Næringshage, Sør-Hedmark Næringshage, Nordkappregionen Næringshage og Fremtidens Industri får minimum 2,5 millioner kroner hver som følge av innplassering på høyeste tilskuddsnivå for næringshagene.

Norge er avhengige av at vi tar hele landets naturressurser, kompetanse, kunnskap og kultur i bruk slik at mange bedrifter lykkes.

- Vår rolle er å legge til rette for at flest mulig bedrifter får sjansen til å realisere sine forretningsideer, bli konkurransedyktige, samt å bidra til at flest mulig får den hjelpen de trenger for å vokse, helst også internasjonalt, sier Kjerstin Spjøtvoll.

Siva – Selskapet for industrivekst – er et statlig foretak som utvikler, eier og finansierer en nasjonal infrastruktur for innovasjon og næringsutvikling bestående av inkubatorer, næringshager, katapult-sentre, innovasjonsselskaper, samt innovasjonssentre og industribygg.

Gjennom Siva-strukturen får bedriftene nettverk, partnere, kompetanse, og fasiliteter, der de kan dra nytte av andres erfaringer og raskere lykkes med sin vekst og utvikling.

Siva-strukturen er en viktig del av virkemiddelapparatet, som også forsterker innsatsen som Innovasjon Norge, Forskningsrådet, fylkeskommunene og andre bidrar med direkte til bedriftene.

Bruk næringshagene!

Bruk næringshagene!

- Et levende lokalsamfunn er avhengig av et innovativt og bærekraftig næringsliv, sa leder av Distriktsnæringsutvalget Svein Richard Brandtzæg da han overleverte utvalgets rapport på Frosta 28. oktober.

Publisert 28.10.2020

Bildet viser et portrett av Ingrid Riddervold Lorange som er administrerende direktør i Siva
- Næringshagene må brukes av bedriftene, kommuner og fylkeskommuner for alt de er verdt, sier Ingrid R. Lorange, administrerende direktør i Siva.

Næringslivet i distriktene skaper store verdier, og befolkningsnedgangen i distriktene skyldes ikke først og fremst mangel på arbeidsplasser eller næringspolitisk innsats. Det er en av hovedkonklusjonene i utredningen fra Distriktsnæringsutvalget.

I utredningen pekes det også på næringshagene som et viktig virkemiddel, og at de bør ta en rolle for å tette avstanden mellom forskningsbaserte miljøer og bedrifter i distriktene.

- Næringshagene må brukes av bedriftene, kommuner og fylkeskommuner for alt de er verdt, sier Ingrid R. Lorange, administrerende direktør i Siva.

Les utredningen Næringslivets betydning for levende og bærekraftige lokalsamfunn

Med en visjon om å «Skape levedyktige og framtidsrettet næringsliv i distriktene», bidrar Siva gjennom næringshageprogrammet med tilskudd, kompetanse, verktøy og et nasjonalt nettverk til 40 næringshager over hele landet. Siva sitt samfunnsoppdrag er å tilrettelegge for vekst og utvikling i industri og næringsliv over hele landet – og det gjør vi primært gjennom å bidra til økosystemer i en felles nasjonal struktur.

- Når en bedrift lykkes, så er godt samspill med mange aktører oftest en viktig del av suksesshistorien. Vi har et ansvar for at bedrifter uansett hvor de er lokalisert kan dra nytte av andres erfaringer og raskere lykkes med sin vekst og utvikling, sier Lorange.

Bedrifter i næringshagene har en bedre økonomisk utvikling enn sammenlignbare bedrifter som ikke får bistand fra en næringshage, viser en analyse fra SSB.

Ny utredning om distriktsnæringslivet, pressemelding fra regjeringen

 

Bildet viser fire personer som smilende står foran en plantasje
F.v statssekretær Lucie Katrine Sunde-Eidem, leiar i distriktsnæringsutvalet Svein Richard Brandtzæg og statssekretær Raymond Robertsen. Foto: KMD

Skaper store verdier

Rapporten viser at det går godt for store deler av næringslivet i Distrikts-Norge. Hvis man ser bort fra finansnæringen, har bedrifter i de minst sentrale kommunene i Norge hatt sterkere vekst i verdiskapingen og produktiviteten enn gjennomsnittet for landet de siste ti årene.

- Regjeringen har prioritert investeringer i infrastruktur, skatteletter og generelle virkemidler rettet mot bedriftene som kommer hele næringslivet til gode. Denne politikken gir resultater. Den siste tiden har det også vært behov for særskilte næringspolitiske tiltak som følge av koronaepidemien – tiltak som også hjelper næringslivet i distriktene, sier næringsminister Iselin Nybø.

Distriktsnæringsutvalget har utredet betydningen privat næringsliv har for levende og bærekraftige lokalsamfunn, og vurdert muligheter og hindringer for å utvikle lønnsom næringsvirksomhet i distriktene. En viktig del av arbeidet har vært å beskrive hva god lokal og regional næringspolitikk er, samt synliggjøre hva som fremmer eller hemmer lønnsom næringsvirksomhet i distriktene.

Kommunene bør få beholde mer av de verdiene som skapes lokalt, pressemelding fra Distriktsnæringsutvalget

Gir industrien en gyllen mulighet 

Gir industrien en gyllen mulighet 

- Katapult-sentrene bidrar til at norske bedrifter kan teste og utvikle nye løsninger. De legger til rette for et grønnere, smartere og mer nyskapende næringsliv, noe vi bare vil trenge mer av i årene fremover.

Publisert 20.10.2020

Nasjonalt Algepilot Mongstad er tilknyttet Ocean Innovation katapult-senter. De tilbyr et utviklingsanlegg hvor forskere undersøker bruk av mikroalger i fiskefôr, og som ingrediens i mat.
Nasjonalt Algepilot Mongstad er tilknyttet Ocean Innovation katapult-senter. De tilbyr et utviklingsanlegg hvor forskere undersøker bruk av mikroalger i fiskefôr, og som ingrediens i mat.

Det sier næringsminister Iselin Nybø i anledning av at det 20. oktober er tre år siden Norsk katapult ble etablert. Ordningen forvaltes av Siva på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet, og i tett samarbeid med Forskningsrådet og Innovasjon Norge. I katapult-sentrene får bedrifter fra hele landet mulighet til å utvikle, teste og simulere nye løsninger.  

Norsk katapult har fått til mye på kort tid, og ordningen har vist at den er viktig for å bidra til mer industriproduksjon i Norge. Med testfasiliteter og kompetanse er katapult-sentrene viktige bidragsytere til at norske bedrifter skal kunne lykkes i fremtiden.   

Les vår jubileumssak om Norsk katapult: Klare for å satse skikkelig!

Administrerende direktør Ingrid Riddervold Lorange i Siva deler næringsministeren sin oppfatning, og mener teknologiutviklingen gjør at vi nå har en gyllen mulighet for å bygge konkurransedyktig industri i Norge. 

 - Norsk katapult er i ferd med å bli en suksess. Tiden er moden for å skalere opp og gjøre dette til en reell satsing for å bidra til raskere omstilling og mer industriell produksjon i Norge.  

- Katapult-sentrene legger til rette for et grønnere, smartere og mer nyskapende næringsliv, noe vi bare vil trenge mer av i årene fremover. 

- næringsminister Iselin Nybø, i anledning 3-års jubileet

Over hele verden utfordres industrien av banebrytende teknologier og det grønne skiftet. Det gjør at evnen til å fokusere på innovasjon, effektivisering, nye forretningsmodeller og verdikjeder blir viktigere enn noen gang.   

Norsk katapult tilbyr i dag fem nasjonale senter med fasiliteter, utstyr, kompetanse og nettverk. Ordningen skal bidra til økt industriell verdiskaping i Norge, og ble lansert som ett av ni prioriterte tiltak i Regjeringen Solbergs industrimelding fra 2017.   

Bildet viser et portrett av Ingrid Riddervold Lorange som er administrerende direktør i Siva
Ingrid Riddervold Lorange, administrerende direktør i Siva

 – Timingen er veldig god. Vi ser at bedrifter fra hele landet har stor nytte av fasilitetene og kompetansen som er bygget opp gjennom Norsk katapult. Testsentrene er viktige bidragsytere i arbeidet med å tilrettelegge for fremtidens industri og grønn omstilling. Vi mener at ordningen i enda større grad kan utnyttes og skaleres for å bringe Norge tilbake til vekst, sier Riddervold Lorange.  

De to første katapult-sentrene ble pekt ut i oktober 2017, og de tre neste i juni 2018. Siden oppstarten har ordningen bidratt til mer innovasjon, utvikling og deling av kompetanse hos både små, mellomstore og store bedrifter i de aller fleste bransjer. Bare i 2019 ble det levert nesten 800 katapult-prosjekter. Med de fem katapult-sentrene har norsk industri fått tilgang til en internasjonalt ledende test-infrastruktur, og en unik mulighet til å teste ut ny teknologi og smarte løsninger, som de ellers ikke ville fått.   

Gevinsten for bedriftene har vært redusert økonomisk og teknologisk risiko, økt kunnskap i bedriften samt muligheten til å raskere ta steget fra idè til marked. Dette er suksessfaktorer når produkter, tjenester og prosesser skal industrialiseres, og for at Norge skal bidra til å utvikle fremtidens grønne løsninger som både vil sikre konkurransekraft, eksportmuligheter og nye jobber.   

Et eksempel på at støtten fra Norsk katapult gir stor effekt er en havvindmølle i Sustainable Energy katapult-senteret til en verdi av nærmere 400 millioner kroner. Gjennom et investeringsbidrag på ca. 12 millioner kroner har katapult-senteret tilgjengeliggjort vindmøllen som testfasilitet for andre bedrifter. Dette har vært utløsende for igangsettelsen av en rekke store prosjekter, hvor også underleverandører utvikler og tester løsninger sammen med de store system-integratorene. Det nevnte bidraget på 12 millioner kroner har bidratt til at det i dag er en total prosjektverdi på nærmere 3 milliarder kroner i tilknytning til havvindmøllen. Et eksempel er det EU-finansierte Flagship-prosjektet med ramme på 620 millioner kroner. 

Vil løse global utfordring med ny madrass

Vil løse global utfordring med ny madrass

Helseteknologi-selskapet Tidewave R&D AS starter nå produksjonen av en madrass som vender pasienter automatisk mens de sover. Madrassen sørger for at færre får liggesår, og at helsepersonell og pårørende slipper tunge løft. – Dette kan løse en global utfordring, sier Bjørn Lorentzen, CEO i Tidewave R&D AS. Selskapet får hjelp av Siva-inkubatoren Validé.

Publisert 15.10.2020

Madrassen gründerne har utviklet, kan plasseres i en hvilken som helst seng. Foto Tidewave
Madrassen gründerne har utviklet, kan plasseres i en hvilken som helst seng. Foto Tidewave

Fra olje til helse

Med teknologi hentet fra petroleumsindustrien vil Tidewave endre helse- og omsorgstilbud i private hjem, ved sykehus og sykehjem verden over. Konseptet ble opprinnelig oppfunnet av Audun Haugs tidlig på 90-tallet. Da utviklet han et mykt gripeverktøy for petroleumssektoren og innså at teknologien også kunne brukes til andre formål. I dag er ideen arvet og videreutviklet av et av hans barnebarn, Elen Haugs Langvik, sammen med fire andre gründere med base i Stavanger.  – Audun var kommet langt i å utvikle en prototype. Men teknologien var ikke på plass den gangen. Da Elen presenterte konseptet for oss, var vi alle midt i studiene. Vi så behovet og ikke minst potensialet og jobbet videre med konseptet mens vi studerte, sier Lorentzen.

De fem gründerne er endelig igang med produksjonen. Foto Tidewave

 

Et økende behov

Andelen eldre i befolkningen øker, både i Norge og resten av verden. Mange eldre har vanskelig for å bevege seg, og behovet for automatiserte løsninger er stort. Hvert år må 30 000 mennesker behandles for liggesår i Norge. Det koster samfunnet 900 millioner kroner. Liggesår kan være svært smertefullt og til og med dødelig.

Video https://player.vimeo.com/video/453270549?app_id=122963&wmode=opaque

Madrassen gründerne har utviklet, kan plasseres i en hvilken som helst seng. Det unike er at madrassen tilpasser seg brukeren og sakte vender fra side til side uten å forstyrre søvnen. På denne måten kan en både forebygge og behandle liggesår. Pasienten slipper også å bli vekket midt på natten av helsepersonell eller pårørende som må løfte og vende.

– Dette er et svært godt eksempel på at Sivas nasjonale inkubasjonsprogram er viktig for utvikling av fremtidens konkurransedyktige næringsliv.

- Randi Torvik

0-serien

Vendemadrassen er allerede godkjent som medisinsk teknisk utstyr. Tidewave er nå inne i en viktig fase. I disse dager produseres de første 50 madrassene hos Westcontrol på Tau i Rogaland. «Mest mulig produksjon, nærmest mulig» er et mål for Tidewave. Dette er den såkalte 0-serien, eller pilotserien, der viktige forbedringspunkter må avdekkes. – Nå tester vi hele verdikjeden, forklarer Lorentzen. – Vi må finne de mest effektive løsningene i alle ledd. Vi ønsker å produsere mer på kortere tid, og vi ønsker å forenkle produksjonen.

 

Vendemadrassen er allerede godkjent som medisinsk teknisk utstyr. Foto Tidewave

 

Bilde/Video fra produksjon https://player.vimeo.com/video/457760735?app_id=122963&wmode=opaque

Sivas nasjonale inkubasjonsprogram

Gjennom Siva får gründere som Tidewave tilgang på viktig kompetanse, nettverk og erfaring. – Dette er et svært godt eksempel på at Sivas nasjonale inkubasjonsprogram er viktig for utvikling av fremtidens konkurransedyktige næringsliv. Inkubatoren har bidratt både til produktutvikling og kommersialisering, sier Randi Torvik, fagansvarlig for Program Innovasjon i Siva.   – Validé er er et sentralt innovasjonsselskap i den nasjonale innovasjonsinfrastrukturen og et strategisk viktig selskap for Siva. Validè mottar årlig 5 millioner kroner gjennom det nasjonale inkubasjonsprogrammet

Gry Isabel Sannes, forretningsutvikler og leder av inkubator og akselerator ITSA i Validé. Foto Validé

 

Siva-inkubatoren Validé har vært svært viktig for å nå ut med det nye produktet, forteller Lorentzen. – Gjennom inkubatoren fikk vi ikke bare tilgang på kontorplasser, men rask tilgang på rådgivere med mange års erfaring og kunnskap fra oppstartsselskaper.

Hvert år inviteres rundt 50 selskaper til å inngå inkubatorkontrakt med Validé og bli en del av inkubatormiljøet. Inkubatoren har fulgt gründernes reise fra produktutvikling til produksjon. – Vi hjelper oppstartsselskaper ut i markedet. Alt i Validé handler om kommersialisering og innovasjon, sier Gry Isabel Sannes, forretningsutvikler og leder av inkubator og akselerator ITSA i Validé AS.

Akseleratoren ITSA

For å øke farten i oppstarts- og gründermiljøer, og for å bidra til at flere lykkes i et tøft marked, har Validé etablert akseleratoren ITSA. Den ble etablert med støtte fra Siva i 2016, og var da Norges første akseleratorprogram. Tidewave var med fra starten. Gjennom et intensivt forretningsutviklingsprogram fikk gründerne ferdigheter og metoder for å trimme forretningsmodellen sin, nå et marked og finne investorer.

Bjørn Lorentzen CEO i Tidewave R&D AS

Internasjonal satsning

I Norge har Tidewave inngått partnerskap med hjelpemiddelleverandøren Bardum om salg og distribusjon. Nå starter jakten på partnere utenfor Norge. Målet er å ha disse på plass innen utgangen av 2021, og starte salget internasjonalt i 2022. – Derfor er pilotserien, 0-serien, som vi produserer nå, så viktig. Når vi satser internasjonalt, snakker vi om et helt annet volum. Da må hele verdikjeden optimaliseres, avslutter Lorentzen.

 

Statsbudsjettet for 2021

Statsbudsjettet for 2021

I dag er det lagt frem forslag til statsbudsjett for 2021. For Siva innebærer dette i hovedsak en videreføring av dagens aktivitetsnivå.

Publisert 07.10.2020

statsbudsjettet 2021 figurer

I Regjeringens forslag er det satt av 138,5 millioner til Norsk katapult i post 71, inkludert 38,5 millioner kroner øremerket Grønn plattform og som inngikk i krisepakken som ble vedtatt i Stortinget i juni. I inneværende statsbudsjett ble det også bevilget 100 millioner kroner til Norsk katapult før Grønn plattform.

Næringshage- og inkubasjonsprogrammene finansieres via post 61 i Regional- og distriktsutvikling (kap 553) sammen med andre virkemidler for «mobiliserende og kvalifiserende næringsutvikling».

I statsbudsjettet for 2021 foreslår Regjeringen 780,8 millioner kroner samlet på posten. Det er fylkeskommunene som avgjør hvor mye av post 61 som skal benyttes til næringshage- og inkubasjonsprogrammene. I post 61 er det også øremerket midler til administrasjons- og gjennomføringskostnader for programmene i Siva. Denne posten er antatt uforandret for Siva sin del, men dette vil avklares når oppdragsbrev blir ferdigstilt.

Regjeringen foreslår også å bevilge 38,2 millioner kroner til Siva på post 70 som grunnfinansiering for kostnader som i mindre grad varierer med oppdragsmengden fra staten og fylkeskommunene. Bevilgningen er en prisjustering av fjorårets bevilgning.

Eiendomsvirksomheten i Siva er driftsmessig selvfinansierende hvert år, men også finansiert basert på et låneopptak i statskassen. I 2021 skal Siva betale 22,55 millioner kroner i renter og provisjoner.

Bygger verdens første testsenter for grønne drivstoff

Bygger verdens første testsenter for grønne drivstoff

Sustainable Energy er en del av Siva-strukturen gjennom ordningen Norsk katapult. Sammen med partnere investerer katapult-senteret nå 200 millioner i verdens første fullskala testsenter for nye og mer miljøvennlige drivstoff.

 

Publisert 01.10.2020

Fra lanseringen av Future Fuel Test Centre. Statsminister Erna Solberg stod for markeringen.
Statsminister Erna Solberg sto for den offisielle åpningen av verdens første testfasilitet for nye grønne drivstoff. Foto Sustainable Energy katapult-senter

Storsatsingen på Stord blir lansert av statsminister Erna Solberg torsdag 1. oktober. Byggearbeidet starter i høst, og i begynnelsen av 2021 skal bygget skal stå klart med nye fasiliteter for testing av blant annet høyspentløsninger, ammoniakk og hydrogen.

Del av Sivas katapult-ordning

Alltec Services er leverandør av servicetjenester til gassindustrien. Selskapet gå inn som ny eier av bygget og vil gjøre betydelige investeringer i oppgraderingen. Sustainable Energy-partnerne Prototech, Future Energy Solutions og The Switch blir partnere og tilbyr kompetanse, teknologi og infrastruktur for testing. Siva vil bidra med investeringsstøtte gjennom katapult-senteret Sustainable Energy, og gjennom denne ordningen vil det nye senteret bli tilgjengelig for nasjonale og internasjonale aktører som ønsker å teste ut ny teknologi. Flere store fyrtårnprosjekter står klare til å ta i bruk de nye fasilitetene. Administrerende direktør Ingrid Riddervold Lorange i Siva ser dette som en bekreftelse av den viktige rollen de norske katapult-sentrene har i utviklingen av framtidens løsninger.

– Den grønne omstillingen innebærer store markedsmuligheter for de bedriftene som er tidlig ute med teknologiutvikling, og Siva skal gjøre det vi kan for at norsk industri tar en ledende posisjon i den grønne omstillingen, sier Lorange.

– Den grønne omstillingen innebærer store markedsmuligheter for de bedriftene som er tidlig ute med teknologiutvikling, og Siva skal gjøre det vi kan for at norsk industri tar en ledende posisjon i den grønne omstillingen.

- Ingrid R. Lorange

Velfungerende ordning

Sustainable Energy er ett av fem senter i Norsk katapult. Ordningen ble etablert i 2017 som et prioritert tiltak for å realisere regjeringens industrimelding. Styreleder i Siva, Kjell Roland, mener byggingen av testsenter for nye, grønne energibærere er èn av mange viktige løypemeldinger på at Norsk katapult fungerer etter hensikten.
– Jeg sier dette vel vitende om at Regjeringen Solberg i Industrimeldingen var tydelige på at de vil prioritere ordningen dersom den viser seg å være en suksess, sier Roland.

Statsminister Erna Solberg og styreleder i Siva, Kjell Roland. Foto Sustainable Energy katapult-senter

 

Viktig for konkurransekraften

Norge er i dag ledende innenfor grønn skipsfart. For å beholde denne posisjonen er industrien avhengige av gode testfasiliteter som kan styrke den framvoksende leverandørindustrien som arbeider med utvikling på dette feltet.

– Gjennom det nye senteret vil industrien få tilgang til testfasiliteter for framtidens drivstoff som ikke er tilgjengelig noen andre steder i verden. Her kan små og store bedrifter leie fasiliteter til å teste både enkeltkomponenter og komplette system, og få hjelp til å få produkter raskere ut i markedet. Denne satsingen vil derfor ha mye å si for den framtidige konkurransekraften til norsk industri, sier daglig leder i Sustainable Energy katapult-senter, Willie Wågen.

 

Daglig leder i Sustainable Energy katapult-senter, Willie Wågen. Foto Sustainable Energy katapult-senter

– Det nye testsenteret representerer en viktig milepæl i Alltec Services sin omstilling fra olje- og gassindustrien til en sterk grønn profil. Det ligger store forretningsmuligheter i det grønne skiftet, og vi ser fram til å bli en fasilitator og muliggjører for selskaper som driver med utvikling innen framtidens drivstoff, sier daglig leder i Alltec Services, Magnar Aaland.

Om Norsk katapult

Norsk katapult er en ordning som skal bidra til etablering og utvikling av nasjonale testsenter til nytte for norsk næringsliv. I sentrene skal bedrifter kunne teste ut ny teknologi og nye løsninger, slik at de kan komme raskere fra idestadiet og ut i markedet. Programmet er drevet av Siva i tett samarbeid med Innovasjon Norge og Forskningsrådet, og er finansiert av Nærings- og fiskeridepartementet.

 

Siva kjøper seg opp i Atheno

Siva kjøper seg opp i Atheno

Siva øker eierandelen i Atheno AS fra 4,4 til 11,2 prosent, og blir med det nest største aksjonær i et strategisk viktig innovasjonsselskap.

Publisert 30.09.2020

Bildet viser en blå vegg hvor det står navnet til et innovasjonsselskap, Atheno, på Stord
Fotokred Atheno

Atheno AS er et viktig innovasjonsselskap på Sunnhordaland som bidrar til å utvikle nytt næringsliv, og som har tette koplinger til store industriaktører i regionen. Atheno har de siste årene vist positiv utvikling gjennom forvalting og tilrettelegging av ulike ordninger og virkemidler på vegne av kommuner, Vestland fylkeskommune og andre virkemiddelaktører i regionen. Inkubator-virksomheten i Atheno inngår i Inkubasjonsprogrammet som forvaltes av Siva.

- Vi ser frem til å bidra videre som aktiv eier og som styrerepresentert til utviklingen av selskapet. Atheno er et strategisk viktig innovasjonsselskap i vår portefølje, sier Kjerstin Spjøtvoll, innovasjonsdirektør i Siva.

Atheno er et strategisk viktig innovasjonsselskap i vår portefølje, sier Kjerstin Spjøtvoll, innovasjonsdirektør i Siva.

Atheno inngår i Sivas portefølje av 74 innovasjonsselskaper med tilhold og aktivitet i hele landet. Innovasjonsselskapene spiller en nøkkelrolle i den nasjonale infrastrukturen for innovasjon og næringsutvikling som Siva har et ansvar for å videreutvikle. I en rapport fra Samfunnsøkonomisk Analyse og Mimir Analytics tidligere i år, konkluderes det med at Siva har en viktig rolle i etablering og videreutvikling av en nasjonal struktur bestående av innovasjons- og økosystemer for næringsutvikling.

Atheno har vært eier av en aksjepost i eget selskap, som nå er planlagt avhendet til Siva for NOK 219 000. Den endelige aksjonærsammensetningen blir avklart etter at øvrige aksjonærer har fått mulighet til å utøve sin forkjøpsrett.