Siva har mottatt i alt 42 søknader på områdene Forprosjekt nytt katapult-senter og Forprosjekt utvidelse av eksisterende katapult-senter.
Publisert 27.01.2020
Søknadene har kommet fra Troms i nord til Agder i sør. I tillegg har Siva i tråd med premissene for utnevnelsen mottatt søknader fra de fem eksisterende katapult-sentrene.
26 av søknadene er i kategorien Forprosjekt nytt katapult-senter, og 16 vedrørende Forprosjekt utvidelse av eksisterende katapult-senter.
Søknadene om Forprosjekt nytt katapult-senter er noe ujevnt fordelt innenfor de fire områder som ble spesifisert i utlysningen:
8: Industriell bioteknologi
1: Mikro- nanoelektronikk
5: Helse
14: Industriell tjenesteutvikling
Søknadene vil bli behandlet av en gruppe fra Siva, Innovasjon Norge og Forskningsrådet. Endelig beslutning vil bli tatt i Siva. Hvilke søknader som når opp i konkurransen blir offentliggjort i februar.
Utlysning av hovedprosjekt for nye katapult-områder og utvidelse av eksisterende områder er planlagt før sommeren 2020.
ShipFC-konsortiet er tildelt 10 millioner euro av EU for å lage og installere en brenselcelle, drevet av grønn ammoniakk, om bord i et offshorefartøy. Brenselcelle-systemet skal testes på Sustainable Energy katapult-senter.
Publisert 23.01.2020
Forsyningsfartøyet Viking Energy. Foto Eidesvik
- Katapult-sentrene vil spille en viktig rolle for bedrifter som skal ta i bruk ny teknologi. Å utvikle og få testet nye grønne løsninger på et stort fartøy er svært viktig for å lykkes med det grønne skiftet på havet, sier administrerende direktør i Siva, Ingrid Riddervold Lorange.
Dette er først gang et norsk katapult-senter er partner i et stort EU-prosjekt. Sustainable Energy katapult-senter ble i juni 2018 utpekt i den andre utlysningsrunden fra Norsk katapult. I alt er fem katapult-sentre så langt blitt en del av satsingen. Katapult-sentrene bistår med alt fra noen timers problemløsing i workshop, mindre tester i labskala, og lengre løp over uker, måneder eller år med utvikling av en prototyp og testing.
- Store prosjekter som ShipFC-konsortiet senker barrierene for små og store bedrifter som vil teste ut teknologi i sin virksomhet. Det er viktig for å bidra til ny verdiskaping i Norge, sier Lorange.
- Store prosjekter som ShipFC-konsortiet senker barrierene for små og store bedrifter som vil teste ut teknologi i sin virksomhet. Det er viktig for å bidra til ny verdiskaping i Norge
- Ingrid Riddervold Lorange
NCE Maritime CleanTech, Eidesvik Shipping, Equinor, Prototech, Yara, Wärtsilä Norway, Fraunhofer, SME Persee, University of Strathclyde, National Centre for Scientific Research Demokritis, North Sea Shipping, Capital-Executive Ship Management, Star-Bulk Ship Management og Sustainable Energy katapult-senter går sammen for å løse oppgaven. Målet med prosjektet er å få Eidesvik-fartøyet «Viking Energy» over på ammoniakk.
Takket være Siva-inkubatoren T:lab har to norske selskap kunnet slå sin ekspertise sammen. Innen 2025 skal de bidra til å produsere åtte milliarder ekstra sjømatmåltider årlig.
Publisert 17.01.2020
Lars Berg-Hansen, NorseAqua viser frem oppdrettsanlegget
T:lab har på kort tid befestet posisjonen som et av de ledende innovasjonsmiljøene i Trøndelag, men har hele landet som nedslagsfelt.
– Hadde det ikke vært for T:lab hadde vi aldri kommet på å jobbe sammen slik vi gjør nå. T:lab matchet oss, og vi så raskt at vi hadde bruk for hverandres kompetanse. Nå gleder vi oss til å utvikle selskapene videre sammen, med felles visjoner, forteller gründer Lars Berg-Hansen i NorseAqua, som har solgt selskapet sitt til CageEye.
Mål om åtte milliarder flere fiskemåltider
Siden etableringen i 2014 har NorseAqua lansert en rekke løsninger for enklere og smartere håndtering av rensefisk, som er fiskearter som spiser lus av oppdrettsfisken. CageEye jobber med å optimalisere sjømatsproduksjon blant annet gjennom en egenutviklet teknologi som skal forstå fiskens atferd.
De to selskapene vil fortsette som selvstendige selskap, men vil samarbeide om teknologiutvikling og markedsarbeid. Daglig leder i CageEye, Bendik S. Søvegjarto, forteller engasjert om de store ambisjonene de har fremover.
– Innen 2025 skal vi ved hjelp av forbedret fôring hos kundene våre bidra til at verden produserer åtte milliarder ekstra sjømatmåltider per år, som er i overkant av ett fiskemåltid per innbygger i verden, forteller Søvegjarto.
- Gjennom å samarbeide på kryss av Siva-strukturen kan hver inkubator gjøre en enda bedre jobb for bedriften. Det er Siva-strukturen i praksis!
- Preben Sandborg Røe, kommunikasjonsdirektør i Siva
Utfordret av Siva-inkubator
Mens CageEye er Oslo-basert, holder NorseAqua til i Bindal, helt sør i Nordland. Til tross for den geografiske avstanden har begge selskapene fått tett oppfølgning fra det viktige kompetansemiljøet som Steinkjer-inkubatoren T: lab utgjør. Begge har fått hjelp på veien til å utvikle seg gjennom å være inkubatorbedrifter.
Inkubatorleder i T:lab, Håvard Belbo, kjenner NorseAqua og CageEye gjennom å være representert i styrene til de to selskapene.
– Gjennom styrearbeidet fikk vi innsikt i begge selskapenes strategier og virksomhet. Med CageEyes spennende teknologi og NorseAquas solide bransjekunnskap og salgserfaring så vi muligheten til å koble de to sammen, forteller Belbo.
Lars Berg-Hansen i NorseAqua, Håvard Belbo i T:lab og Bendik S. Søvegjarto i CageEye.
Tilgang til verdifullt nettverk og kompetanse
T:lab har spesialisert seg innen agritech, som betyr bruk av teknologi innen jord-, skog- og havbruk. I 2018 arrangerte inkubatoren Nordens første AgriTech-konferanse, som skulle vise seg å bli en avgjørende møteplass for de to selskapene.
– NorseAqua og CageEye kjente jo litt til hverandre fra før, men det var avgjørende at T:lab så potensialet i oss og organiserte møtet, sier Søvegjarto.
I likhet med NorseAqua-gründer Berg-Hansen roser han T:lab for innsatsen og sier hjelpen har vært viktig for at CageEye har oppnådd gode resultater på kort tid.
– Det å få veiledning fra personer som har erfaring fra lignende selskaper er utrolig verdifullt. Det øker sjansene for å komme raskere til mål, forteller han.
Lars Berg-Hansen i NorseAqua og Bendik S. Søvegjarto i CageEye
Viktig bidrag til Siva-strukturen
Siva har 34 inkubatorer over hele landet, som utgjør en viktig del av Siva-strukturen. Gjennom denne strukturen kan selskaper få hjelpen de trenger fra inkubatorer og næringshager med spisskompetanse innen ulike næringer.
– Siva-strukturen består av kompetansemiljøer som er spesielt gode på det de driver med. T:labs satsing på agritech er et godt eksempel på dette. Når deres kompetanse er godt kjent i Siva-strukturen, er det enkelt for andre inkubatorer å sette bedrifter som har behov for denne kompetansen i kontakt med T:lab. Slik kan bedrifter få tilgang til rett kompetanse, uavhengig av geografisk tilhørighet. Gjennom å samarbeide på kryss av Siva-strukturen kan hver inkubator gjøre en enda bedre jobb for bedriften. Det er Siva-strukturen i praksis, forklarer Preben Sandborg Røe, kommunikasjonsdirektør i Siva.
Fakta Sivas bidrag til T:lab
T:lab er operatør i Sivas inkubasjonsprogram, og får tilskudd basert på prestasjon i nasjonal konkurranse
Inkubatoren får tilbud om kursing og tilgang til verktøy og Sivas nettverksarenaer
T:lab kan hente kompetanse fra andre operatører i innovasjonsstrukturen for seg og sine bedrifter
Samtidig fikk fylkeskommunene nye oppgaver innen blant annet samferdsel, næringsutvikling, landbruk, klima og miljø, folkehelse, kompetanse og integrering, som styrker fylkeskommunenes vedtatte samfunnsutviklerrolle.
Oppdragsgiveransvaret for Sivas to programmer har til nå ligget hos Nærings- og fiskeridepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Dette gjelder også enkelte virkemidler under Innovasjon Norge.
- Tettere samarbeid med fylkeskommunene skal styrke den regionale styringen av næringsutviklingen. Vi håper fylkeskommunene ser mulighetene som ligger i denne reformen og aktivt vil bruke de virkemidlene vi har operatøransvaret for, sier Kjerstin Spjøtvoll, direktør innovasjon i Siva.
Styrket regional næringsutvikling er en sentral del av regionreformen som Stortinget har vedtatt. Regjeringen har derfor gitt fylkeskommunene et tydeligere ansvar for mobiliserende og kvalifiserende virkemidler, rettet mot tidlig utvikling av entreprenører, bedrifter og bedriftsnettverk, samt prosjekter som ennå ikke er modne nok til å konkurrere om nasjonale eller europeiske virkemidler.
En arbeidsgruppe med representanter fra Kommunal og moderniseringsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, fylkeskommunene og KS har i store deler av 2019 samarbeidet for å etablere best mulige rammer for overføringen av oppdragsgiveransvaret til fylkeskommunene.
Sterkere sammen
Inkubasjonsprogrammet og næringshageprogrammet har gjennom 20 år blitt utviklet som nasjonale programmer. Samarbeid mellom operatørene av programmene, på tvers av fylkesgrensene, har de senere årene bidratt til økt profesjonalisering, og til at bedriftene har fått den beste hjelpen uavhengig av bransje og geografi.
Siva har vært opptatt av at dette samspillet mellom inkubatorene og næringshagene utvikles videre, og at overføring av oppdragsgiveransvaret til fylkeskommunene ikke begrenser disse mulighetene.
- Hvordan fylkeskommunene velger å bruke sin oppdragsgiverrolle de neste årene blir avgjørende for dette. Her ligger det mange muligheter, men også noen trusler, sier Kjerstin Spjøtvoll.
Tydeliggjør fylkeskommunenes ansvar
De statlige bevilgningene til næringshage- og inkubasjonsprogrammet er lagt inn i ny post 61 i budsjettet til Kommunal og moderniseringsdepartementet, hvor alle ordninger med fylkeskommunalt oppdragsgiveransvar fra og med 1. januar 2020 legges.
- Dette tydeliggjør det ansvaret fylkeskommunenes har for å utforme og finansiere oppdrag til InnovasjonNorge og Siva i eget fylke, i tråd med regionale behov og prioriteringer, sier Kjerstin Spjøtvoll.
Fylkeskommunene skal selv prioritere fordelingen mellom de ulike virkemidlene under posten. Innovasjon Norge og Siva skal fremdeles være programoperatør for virkemidlene og forvalte midler som tildeles fra fylkeskommunene, i tråd med gjeldende programplaner og mål- og tildelingskriterier.
Fylkeskommunene bestemmer selv altså hvor mye de vil bevilge fra post 61 til programmene i Siva. De kan også supplere midlene fra egne budsjetter. De må imidlertid som minimum forholde seg til innplasseringen og satsene i Siva sin differensieringsmodell. Dersom den enkelte fylkeskommune velger å ikke gi oppdrag til èn, flere eller alle næringshager eller inkubatorer i egen region må Siva si opp avtalen med disse. Disse vil imidlertid motta programtilskudd i oppsigelsestiden som er seks måneder.
Kommunal og moderniseringsdepartementet har presisert at det ikke er anledning for fylkeskommunene å forvalte midlene selv, og at det er kun Innovasjon Norge og Siva som skal motta oppdrag med midler fra posten. Fylkeskommunene vil ha ansvar for styringsdialog med Innovasjon Norge og Siva for de fylkeskommunale oppdragene.
Ingrid Riddervold Lorange, administrerende direktør i Siva
Vi savner imidlertid en tydeligere logisk tråd i rapporten fra det overordnede nasjonale målet om størst mulig bærekraftig vekst i industri og næringsliv til anbefalingene i rapporten. Bedriftens og Norges behov kunne i enda større grad vært satt i sentrum for anbefalingene.
For å styrke den logiske tråden mener Siva at tre kritiske suksessfaktorer bør være avgjørende i det videre arbeidet med å vurdere og implementere anbefalingene:
Hele landet lykkes.
Økt verdiskaping fra industrien.
Bedriften i fokus.
Siva gir i sitt høringssvar til Nærings- og fiskeridepartementet fire konkrete anbefalinger knyttet til hvordan Siva kan spille en viktig rolle for å nå prosjektets overordnede mål om bærekraftig vekst. Anbefalingene er knyttet til å:
Kjell Roland, styreleder i Siva
Samle flere av infrastruktur- og samhandlingsvirkemidlene
Vurdere ytterligere samordning av bedriftenes kontaktpunkt med virkemiddelapparatet.
Forsterke satsingen på industriproduksjon og -arbeidsplasser i Norge
Videreutvikle Siva som en forsterket og selvstendig aktør
Økt og bærekraftig verdiskaping i Norge avhenger av at løsningene som implementeres ivaretar behovet for å skape vekst og arbeidsplasser i hele landet, samt at industrien vokser og skaper arbeidsplasser i fastlands-Norge. Vi mener Siva kan bidra til dette, og at et justert mandat kan implementeres relativt enkelt.
Industriell bioteknologi, mikro og nanoelektronikk, helse og industriell tjenesteutvikling er fire områder som bør prioriteres når flere katapult-sentre skal tas inn i ordningen Norsk katapult. Det er en av anbefalingene fra en arbeidsgruppe i Siva.
Publisert 20.12.2019
Som en forberedelse til kommende utlysninger under Norsk katapult har en arbeidsgruppe i Siva gjennomført utredningsprosjektet «Helhetlig nasjonal struktur med katapult-sentre». Prosjektet har pågått fra januar til oktober 2019, men omfatter også arbeid utført høsten 2018. Formålet med arbeidet har vært å utarbeide et kunnskapsgrunnlag som skal bidra til utvikling av et helhetlig kart for en struktur av velfungerende katapult-sentre. Dette har resultert i anbefalinger både når det gjelder utvidelser av eksisterende katapult-sentre samt områder med behov for etablering av nye katapult-sentre. Anbefalingene er tatt til følge i pågående utlysning.
I prosjektet er det også utviklet et målbilde for velfungerende katapult-sentre, og det gis anbefalinger om hvordan ordningen Norsk katapult bør videreutvikles. Arbeidsgruppen har samarbeidet med en referansegruppe med ressurser fra Norges forskningsråd, Innovasjon Norge, Norsk Industri og to katapult-sentre.
Her er rapporten om hvordan «katapult-kartet» fremover skal bli.
Norsk katapult er en ordning som skal bidra til etablering og utvikling av nasjonale flerbrukssentre til nytte for norsk næringsliv. I sentrene skal bedrifter kunne teste, simulere og visualisere teknologier, komponenter, produkter, løsninger, tjenester og prosesser. Lett tilgang til ekspertise, utstyr og hensiktsmessige lokaler skal gjøre veien fra konseptstadiet til markedsintroduksjon enklere. Katapult-sentrene skal stimulere til mer og raskere innovasjon, samt utvikling og deling av kompetanse. Siva, Innovasjon Norge og Norges forskningsråd samarbeider om Norsk katapult.
Resultatene fra prosjektet foreligger i vedlagte rapport:
– Norsk næringsliv trenger sterke innovasjonsmiljøer. Gjennom å koble bedrifter sammen, legger vi til rette for at flere kan lykkes, slik at de kan skape arbeidsplasser og aktivitet i hele landet, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen.
Flere bedrifter skal hjelpes frem
Pengene som deles ut kommer fra Sivas næringshage- og inkubasjonsprogram.
I alt 26 næringshager og inkubatorer deltok i konkurransen om midlene som ble utlyst innenfor tre områder. Syv av søknadene som vant frem var innenfor området «Betydelig utvidelse av geografisk nedslagsfelt», mens fire av søknadene var innenfor «Utvidelse av aktiviteten med en betydelig bransjesatsing». Ingen mottatte søknader nådde opp innenfor det tredje området «Nasjonale konsortium med spisskompetanse på internasjonalt nivå innenfor en spesifikk bransje».
– Midlene skal stimulere til økte resultater i Siva-strukturen. Prosjektene vil bidra til at flere bedrifter får tilgang til nettverk, partnere, kompetanse og fasiliteter. Erfaringer fra tilsvarende utlysning i 2018 viser at disse midlene har ønsket effekt, sier Kjerstin Spjøtvoll, direktør innovasjon i Siva.
- Midlene skal stimulere til økte resultater i Siva-strukturen sier Kjerstin Spjøtvoll, direktør innovasjon i Siva
Tildelingen representerer en god fordeling mellom operatører fra begge programmer, og det er også en god geografisk spredning. Totalt innvilges søknader for 21,25 millioner kroner. I 2018 ble det tildelt 16,45 millioner kroner innenfor tilsvarende utlysning.
Næringsminister Monica Mæland
– Jeg er glad for at innovasjonsmiljøer i distriktene vinner fram i en nasjonal konkurranse om midler. Det betyr at flere distriktsbedrifter vil få hjelp til etablering, videreutvikling og vekst. Det er også bra at midlene har en god geografisk spredning, sier kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland.
Bransjeutvidelse
Fire miljøer får støtte til å dekke flere bransjer:
Atheno (3 millioner kroner): Bransjeutvidelse til energiløsninger for maritim bruk
Kunnskapsparken Helgeland (3 millioner kroner): Bransjeutvidelse til reiselivs- og opplevelsesnæringen
Lister Nyskaping (2,1 millioner kroner): Bransjeutvidelse til blå næring (oppdrett, fangst, foredling og omsetning av produkter fra vann og hav, samt i leveranser av varer og tjenester i tilknytning til dette).
Sør-Hedmark Næringshage (2,1 millioner kroner): Bransjeutvidelse til skog- og trenæringen.
Geografisk utvidelse
Syv miljøer får støtte til å dekke et større geografisk område:
Hallingdal Næringshage (1,2 millioner kroner): Geografisk utvidelse til Hol og Nes.
Industriutvikling Vest (2 millioner kroner): Geografisk utvidelse til Osterøy.
KUPA (2 millioner kroner): Geografisk utvidelse til Ofoten.
Næringshagen Midt-Troms (1,35 millioner kroner): Geografisk utvidelse til Balsfjord, Bardu, Målselv og Salangen.
Næringshagene på Voss og i Hardanger (1,5 millioner kroner): Geografisk utvidelse til Granvin, Ulvik, Ullensvang, Jondal og Odda.
Kunnskapsparken Sogn og Fjordane sammen med næringshagene i Nordfjord og Sognefjorden (1,5 millioner kroner): Geografisk utvidelse til Askvoll, Fjaler, Førde, Gaular, Jølster og Naustdal.
Telemark Næringshage (1,5 millioner kroner): Geografisk utvidelse til å inkludere hele Telemark.
Inkubasjonsprogrammet er rettet mot oppstartsbedrifter. Næringshageprogrammet retter seg mot etablerte bedrifter og har et spesielt fokus på distriktene. Gjennom programmet kan de blant annet få hjelp til å utvikle ideer, bedriftsrådgivning og kommersialisering.
Sivas 34 inkubatorer og 40 næringshager har de siste årene hatt en betydelig vekst i antall bedrifter som de hjelper med bedriftenes innovasjonsarbeid. Gjennomførte evalueringer viser at inkubatorene og næringshagene har stadig større betydning for bedriftenes vekst og utvikling.
For i over 25 år har Norinnova samarbeidet tett med forskere, ledende forskningsmiljøer og næringsliv i Nord-Norge for å nyttiggjøre innovasjonskraften i nord. Dette har gitt viktige bidrag til etablering av helt nye bedrifter, samt å styrke eksisterende bedrifter gjennom nye produkter og tjenester.
Da tidligere majoritetseier NORUT skulle bli en del av det Bergenbaserte forskingsinstituttet NORCE, ble aksjene til majoritetseieren lagt ut for salg. Og med dette åpnet det seg en viktig mulighet for å styrke forankringen til viktige miljøer i nord.
Dette oppkjøpet var et resultat av langsiktig og strategisk arbeid, på tvers av regioner, hvor Siva var med som sentral pådriver i prosessen, sier Ingrid R. Lorange, adm. direktør i Siva.
Eierskap i innovasjonsselskaper bidrar til å utvikle og profesjonalisere en nasjonal infrastruktur for innovasjon og næringsutvikling, og er et av Sivas virkemidler som bidrar til at bedrifter kan dra nytte av andres erfaringer og raskere lykkes med sin vekst og utvikling.
Siva som sentral pådriver
Siva, som har erfaring fra lignede prosesser flere steder i landet, tok derfor initiativ til samtaler med både eksisterende og potensielle nye eiere. Dette bidro til at flere av aktørene bestemte seg for å øke sine aksjeandeler i selskapet sammen med Siva. I tillegg kom fylkeskommunene Nordland og Troms inn på eiersiden.
– Dette oppkjøpet var et resultat av langsiktig og strategisk arbeid, på tvers av regioner, hvor Siva var med som sentral pådriver i prosessen. I dag sitter flere viktige nordnorske krefter med hånden på rattet i Norinnova. Vi er stolte av at Siva spilte en viktig rolle for å lykkes med dette, sier Lorange.
Ett viktig mål for Siva var å etablere en sterkere kobling mellom Norinnova og Universitetet i Tromsø (UiT) for å styrke arbeidet med å kommersialisere ideer derfra. Dette målet ble nådd, og UiT eier i dag hele 33,4 prosent av innovasjonsselskapet, mot tidligere kun 3 prosent.
– Hensikten med UiTs oppkjøp var dels å bidra til å sikre fortsatt nord-norsk eierskap i et selskap vi anser som viktig for regionen, men først og fremst motivert ut fra at Norinnova er et viktig selskap for UiT. De er både vår TTO og et selskap som er helt avgjørende for å kunne videreutvikle ideer og innovasjoner som springer ut av våre forskningsmiljø, sier Jørgen Fossland, universitetsdirektør ved UIT.
Fossland forteller at UiT allerede har gitt positive resultater for det arktiske universitetet.
– Ved at vårt eierskap er styrket betraktelig er UiT kommet i en bedre posisjon til å forsterke samhandlingen mellom Norinnova og våre egne miljøer. I tillegg blir vi tyngre involvert i utviklingen av et selskap som skal bidra til utvikling og vekst i vår region, sier universitetsdirektøren.
Styrket posisjon i landsdelen
– Vi opplever at vår posisjon som en regional utviklingsaktør har blitt styrket med nye eiere. Med sterkere regionalt eierskap, kan vi i sterkere grad bidra til å realisere strategien til eierne her i nord, sier Asbjørn Lilletun, direktør i Norinnova.
Daglig leder i Norinnova, Asbjørn Lilletun. Foto: Marius Fiskum / www.mariusfiskum.no
Norinnova-sjefen forteller at sammensetning av eierne er viktig, og trekker frem verdien av å også ha fylkeskommunene med på laget. Nordland fylkeskommune og Troms fylkeskommune kom inn som nye eiere med 4,5 prosent hver. Resultatet ble en helhetlig nordnorsk verdikjede for kommersialisering av ideer fra forskning.
Siva og Norinnova har vært samarbeidspartnere i en årrekke, og Lilletun forteller at Sivas økte eierandel ble tatt godt imot i Tromsø.
– Jeg opplever at Siva ønsker å utvikle oss og styrke Norinnova sin rolle. For oss er Siva en god eier og samarbeidspartner, som bidrar til å gjøre oss bedre, avslutter Lilletun.
En kritisk suksessfaktor for å lykkes med arbeidet er tilgang på risikokapital. Det er det i utgangspunktet lite av i regionen, forteller Lilletun. Norinnova er en av få aktører i nord som gjør investeringer i tidligfaseselskaper, og avkastning på tidligere investeringer forventes å tilføre kapital som kan reinvesteres. – Gjennom ny eierstruktur sikrer vi at denne kapitalen blir værende i regionen, og vil gi flere selskaper får mulighet til å vokse, sier Lilletun.
Viktig aktør i Sivas Innovasjonssenter
Norinnova holder til i Siva Innovasjonssenter i Tromsø, som eies av Siva gjennom Sivas eiendomsverktøy. Innovasjonssenteret har en rekke ulike leietakere, og er en attraktiv regional arena for bærekraftig utvikling og vekst. I dag huser bygningsmassen rundt 70 ulike virksomheter fordelt på 25 000 kvadratmeter. For kort tid siden fikk Norinnova tilgjengeliggjort nytt areal i senteret, og holder i dag til i toppmoderne lokaler sentralt i innovasjonssenteret.
– For Norinnova betyr det at vi kan tilby et attraktivt miljø for kunder, samarbeidspartnere og ansatte. Her er vi en del av et viktig kompetansebasert miljø, og nye lokaler bidrar til at vi i Norinnova lettere kan tiltrekke oss høykvalifisert kompetanse som kundene våre trenger, forteller en engasjert Lilletun.
Norinnova har toppmoderne lokaler i Siva Innovasjonssenter Tromsø. Foto Norinnova
Rundt 800 ansatte jobber til daglig i innovasjonssenteret. Gjennom nært samarbeid med Siva tilbyr Norinnova en rekke faglige og sosiale arrangementer på vegne av Siva. Norinnova tror dette bidrar til å stimulere til samarbeid, nettverk og innovasjon.
– Dette er en investering som bidrar til å styrke industrivirksomhet i Norge. Vi har stor tro på satsingen på Drag, sier Lise Bartnes Aalberg, direktør for eiendom i Siva.
Siva investerer i nytt produksjonsbygg til en verdi av 60 millioner kroner. Det nye produksjonsbygget dimensjoneres slik at det kan utvides med flere ovner i framtiden.
Gjør produksjonen grønnere
Enova har bevilget 19,6 millioner til et prosjekt som skal gjøre produksjonen ved TQC grønnere. Det tas sikte på betydelig energisparing i produksjonen ved anlegget, og Enova har stor tro på at den valgte teknologien kan utbres også på verdensbasis.
De offentlige virkemidlene bidrar til at TQC kan videreutvikle virksomheten på Drag med en teknologi som er mer konkurransedyktig, fremtidsrettet og bærekraftig. Det gir redusert påvirkning av miljø, betydelig lavere energiforbruk og redusert bruk av kjemikalier.
Foto: Petter Staal, The Quartz Corp AS
TQC skal selv investere 90-100 millioner kroner i prosessutstyr som er et betydelig løft for virksomheten.
Fabrikksjef Cato Lund og konserndirektør Magnus Singh i TQC forteller til Avisa Nordland at utbyggingen på Drag kan gjennomføres takket være at det i Norge både finnes et virkemiddelapparat og naturgitte forutsetninger som vannkraft.
Selger dyrt til Kina
– Vi forsøker å selge våre produkter dyrest mulig til Kina, smiler Lund og Singh i intervjuet med Avisa Nordland.
Den rene kvartsen fra Drag brukes i optikk, produksjon av solcellepanel og som komponenter i mobiltelefoner og datamaskiner. Det er sterkt økende etterspørsel etter ultrarent kvarts (UHPQ), som er en betydelig høyere renhet enn det som i dag leveres. Teknologien er testet ved et pilotanlegg i Tyskland, og skal nå benyttes i fullskala på Drag.
- Dette er en investering som bidrar til å styrke industrivirksomhet i Norge. Vi har stor tro på satsingen på Drag, sier Lise Bartnes Aalberg, direktør for eiendom i Siva
– Vi tilrettelegger fabrikken slik at det vil være forholdsvis enkelt å utvide produksjonen dersom etterspørselen skulle tilsi det. Testproduksjonen vil starte i løpet av sommeren 2020, opplyser Lund til Avisa Nordland.
TQC har i dag gruvevirksomhet og semiprosessering i USA, og videreforedling på Drag i Nordland. De har nå utviklet en ny teknologi for produksjon av betydelig mer høyverdig og renere kvarts, og vil etablere et nytt anlegg for dette.
Siva utlyser forprosjekter for nye katapult-sentre innenfor fire definerte områder. I tillegg utlyses forprosjekter for utvidelse av eksisterende katapult-sentre.
Publisert 15.11.2019
– Med ordningen Norsk katapult håper vi å bidra til mer og raskere innovasjon, og utvikling og deling av kompetanse. Ordningen gjør veien fra idé til marked kortere og legger til rette for et grønnere, smartere og mer nyskapende næringsliv, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen.
De fire områdene som prioriteres i utlysningen rettet mot nye katapult-sentre bygger på et utredningsprosjekt gjennomført av Siva med deltakelse fra Innovasjon Norge, Norges forskningsråd, Norsk Industri og internasjonal ekspertise. De prioriterte områdene er:
Industriell bioteknologi – konvertering av biomasse til materialer, kjemikalier, energiprodukter, avanserte biomaterialer, biokatalyse m.m.
Mikro- og nanoelektronikk – sensorikk, instrumentering, medisinsk utstyr m.m.
– Vi har valgt en mer spisset utlysning enn ved de to tidligere rundene, samt å gi søkermiljøene bedre tid til å forberede seg, og dermed kunne komme raskere i gang som katapult-senter. Vi prioriterer områder som vurderes som særlig viktige for fremtidig verdiskaping i Norge, sier administrerende direktør i Siva, Ingrid Riddervold Lorange.
Utlysningen rettes mot dynamiske næringsmiljøer som selv eller i samarbeid med andre miljø har kapasitet og evne til å utvikle et nasjonalt flerbrukssenter innenfor testing, simulering og verifisering i tråd med katapult-ordningens formål.
Ordningen gjør veien fra idé til marked kortere og legger til rette for et grønnere, smartere og mer nyskapende næringsliv.
- Torbjørn Røe Isaksen, Næringsminister
Det utlyses også forprosjekter for utvidelse av etablerte katapult-sentre:
Future Materials Norwegian Catapult Centre
Manufacturing Technology Norwegian Catapult Centre
Sustainable Energy Norwegian Catapult Centre
DigiCat Norwegian Catapult Centre
Ocean Innovation Norwegian Catapult Centre
– De fem allerede etablerte katapult-sentrene er innenfor områder som er viktig for morgendagens industri. Dette har vi også fått bekreftet gjennom vårt utredningsprosjekt. Der pekes det også på at disse sentrene må utvide sine tema og teknologiområder for å kunne løse sitt oppdrag som nasjonalt testsenter, sier Lorange.
Det kan søkes om inntil 500 000 kroner per forprosjekt. Søknadsfristen er satt til 31. desember 2019 kl 12:00. Forprosjektets mål er å mobilisere gode søkerkandidater/konsortier til neste hovedutlysning under ordningen Norsk katapult som forventes å finne sted i juni 2020.
Norsk industri og næringsliv trenger et virkemiddelapparat som er omstillingsdyktig og styrt av kundens behov. Det sier Ingrid Riddervold Lorange, administrerende direktør i Siva, og legger;
– Nå har vi et solid kunnskapsgrunnlag og en rekke anbefalinger. Nå gjelder det å ha de overordnede målsettingene for prosjektet høyt hevet i diskusjonene som følger før det skal konkluderes. Formålet er å se på hvordan det næringsrettede virkemiddelapparatet kan legge til rette for mest mulig verdiskaping og lønnsomme arbeidsplasser innenfor bærekraftige rammer.
Deloittes rapport «Områdegjennomgang av det næringsrettede virkemiddelapparatet»
I rapporten anbefales en modell som vil balansere mangfold og fokus ved å etablere fire distinkte grupperinger av virkemidler innen
1) eksportfinansiering, 2) forretningsdrevet innovasjon og vekst, 3) forskningsdrevet innovasjon, og 4) egenkapitalinvesteringer.
I rapporten anbefales at de såkalte «samhandlingsvirkemidlene» samles i en egen samhandlingsdivisjon i Innovasjon Norge. Det pekes på at Siva har god og lang erfaring med samhandlingsvirkemidler rettet mot forretningsdrevet innovasjon og at Siva for totalansvaret for disse. For å sørge for en tett kobling med det regionale tilbudet anbefales at Siva innlemmes som en egen divisjon i Innovasjon Norge lokalisert i Trondheim. Det anbefales også å legge opp til betydelig autonomi for divisjonene i Innovasjon Norge.
– Å samle indirekte virkemidler under samme tak tror vi vil kunne gi en gevinst både fra et brukerperspektiv og for effektivitet, men vi vil se nærmere på rapporten og gi innspill på hvordan dette best kan løses, som en del av prosessen fremover, sier Lorange, og mener graden av autonomi og grensesnitt vil være avgjørende her.
Rapporten fra Deloitte anbefaler også å etablere et nasjonalt program for reisemålsutvikling som forvaltes av samhandlingsdivisjonen i Innovasjon Norge (dagens Siva). Formålet med programmet vil være å etablere tydelige kvalitetskriterier for reisemålsutvikling, spre god praksis, samt oppnå kritisk masse (hensiktsmessig størrelse) og forutsigbar finansiering for reisemålselskaper.
Ingrid Riddervold Lorange, administrerende direktør i Siva
– Vi er også glad for at konsulentene har sett nytten av eiendomsvirksomheten i Siva, selv om de anbefaler en justering av innretningen, sier Lorange.
Deloitte-rapporten anbefaler at investeringer i «single purpose» industribygg og generiske næringsbygg avvikles, mens investeringer i industrianlegg for pilotering og testing, samt investeringer i og forvaltning av kunnskaps- og innovasjonsparker videreføres. Det understrekes at eiendomsvirksomheten må være tett knyttet til programvirksomheten.
Regjeringen tar sikte på å vurdere konsulentenes anbefalinger, og innspill fra berørte parter frem mot 2021-budsjettet.
Forskningsrådet, Siva og Innovasjon Norge har gjort endringer på klyngeprogrammet, slik at miljøene nå søker om å få status som Arena eller Arena Pro-klynger. I tillegg kan de over tid kvalifisere seg som NCE, Norwegian Centres of Expertise.
Klyngetildeling 2019. Foto: Tom Hansen, Innovasjon Norge
– Disse klyngene vil øke verdiskapingen og innovasjonstakten på viktige områder som helse, klima, transport og energi. Vi ser fram til å følge klyngene videre, sier kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland.
Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen
– Jeg vil gratulere de nye klyngene! Klyngeprogrammet har stor betydning for de bedriftene som er med, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen. – Vi vet at bedrifter som er med i klynger jobber mer på tvers, har høyere sysselsetting og økte salgsinntekter. De er med på å skape og trygge arbeidsplasser i hele landet.
Disse klyngene er fra i dag nye medlemmer:
Arena
Construction City Cluster – samler bygg-, anleggs- og eiendomsbransjen. Målet er å effektivisere bygninger og byggeprosesser, etablere nye samhandlingsformer og heve kompetansen. Klyngen har 37 medlemmer og planlegger å etablere kunnskapsparken Construction City i Oslo for å samle medlemmene og aktivitetene.
NOSCA Clean Ocean – NOSCA er et etablertnettverk med 27 medlemmer. Utgangspunktet er Bergen, men medlemmene er fra hele landet. NOSCA skal utvikle teknologi, tjenester, verdikjeder og markeder for detektering, klassifisering og håndtering av marint oljesøl, plastforsøpling og uønskede effekter av alger.
Marine Recycling Cluster – består av 19 medlemmer og samarbeidspartnere med utgangspunkt i Vesterålen. Klyngen ønsker å vise vei til et renere verdenshav gjennom smart teknologi og bedre metoder. Det er et stort behov for produkter og tjenester som kan effektivisere marin opprydding og forebygge havforsøpling.
Autonomiklyngen – består av 23 virksomheter som jobber med autonomi i hav. Her er forsknings- og utviklingsmiljøer, kompetansemiljøer, teknologileverandører, komponent- og systemleverandører, investorer og innovative kunder. De ønsker å bidra til sikrere, mer effektive, og presise operasjoner i havet, og mindre forurensing og klimaavtrykk. Klyngen har utgangspunkt i Trøndelag.
Arena Pro:
Norwegian Smart Care Cluster – har vært Arena-klynge i fem år og utvikler norsk helseindustri gjennom bærekraftige løsninger som gir bedre liv for brukerne og kostnadseffektive leveranser av helse- og omsorgstjenester. 123 bedrifter og 19 offentlige aktører er medlem. Tyngdepunktet er i Stavanger, men medlemmene er fra hele landet og Danmark.
The WOODWORKS! Cluster – arena skog skifter navn etter tre år som klynge og ønsker å ta en ledende rolle innen bioøkonomien. Klyngen legger spesiell vekt på hovedområdene bygg, trefiber og skogressurser. Klyngen utgjør en komplett verdikjede med vel 70 aktører som medlemmer og Trøndelag som base.
Norwegian Tunnel Safety Cluster – har også vært Arena-klynge i tre år og hadde utgangspunkt i tunellkompetanse i Stavangerområdet, sammen med sikkerhetskultur fra olje- og gassektoren. Klyngen satser nå på sikker, smart og bærekraftig transportinfrastruktur. Den har hatt kraftig vekst og er nå oppe i 109 medlemmer.
Solenergiklyngen – målet er å skape vekst ved å utvikle og industrialisere solenergiløsninger i verdensklasse. Denne klyngen har også vært Arena i tre år og har medlemmer i hele Sør-Norge, men flest i Oslo og Akershus. Klyngen har 26 kjernemedlemmer.
Fakta om klyngeprogrammet
Nærings- og fiskeridepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet finansierer programmet, mens Innovasjon Norge, i samarbeid med Norges forskningsråd og Siva, er ansvarlig for å drive det. For 2020 er det budsjettert med 189 millioner kroner til klyngeprosjektene.
Det er i alt 36 klynger med i programmet Norwegian Innovation Clusters.
I alt kom det inn 31 søknader om å bli tatt opp i klyngeprogrammet.
Fem katapult-sentre er så langt blitt utnevnt under ordningen Norsk katapult. Intensjonen er å bygge en infrastruktur for innovasjon med sju-ni nasjonale katapult-sentre på områder av stor verdi for fremtidens industri i Norge.
15. november 2019 innen kl 14.00 vil Siva annonsere utlysning av midler til forprosjekter for utvikling av nye katapult-områder samt forsterkning og utvidelse av eksisterende områder. Søknadsfristen vil bli 31.12.19. Utlysning av hovedprosjekt for nye katapult-områder og utvidelse av eksisterende områder er planlagt før sommeren 2020.
Fakta Norsk katapult
En ordning med nasjonale testsentre som tilbyr fasiliteter, utstyr og kompetanse til bedrifter
Katapult-sentrene gjør det enklere for bedrifter å utvikle prototyper, teste, simulere og visualisere slik at ideer utvikles raskere, bedre og med mindre risiko
Fem nasjonale sentre: Manufacturing Technology, Raufoss, Future Materials, Grimstad/Kristiansand, Ocean Innovation, Bergen, Sustainable Energy, Stord og Digicat, Ålesund
Siva forvalter ordningen på vegne av Nærings- og fiskeridepartementet, i tett samarbeid med Innovasjon Norge og Forskningsrådet
Med bakgrunn i et nylig gjennomført utredningsprosjekt vil det bli gitt prioriteringer for nye katapult-områder. Mer informasjon vil foreligge i forbindelse med utlysningen 15. november. Fullstendig utlysningstekst vil bli publisert på siva.no.
– Dette er virkelig et stjerneeksempel på hvordan Siva-strukturen fungerer på sitt beste. Det viser verdien av å ha ulik kompetanse som utfyller hverandre rundt omkring i landet. Her er det mange som har jobbet godt sammen for at gründerne skulle lykkes, sier Beate Rotefoss, konst. fagansvarlig Program i Siva.
Og bidragene fra de ulike delene av Siva-strukturen har blitt tatt godt imot, skal vi tro de to initiativrike gründerne.
Anne Line Nubberud (t.v.) og Line Werner Kolstad eier de selskapet Norsk Alpakka sammen.
– Hjelpen fra næringshagene og inkubatoren var virkelig gull verdt, og helt avgjørende for hvor Norsk Alpakka er i dag, sier gründer Anne Line Nubberud.
Etter at de første alpakkaene ble importert til Norge i 2004, har antall oppdrettere økt kraftig. I dag er det anslagsvis 3000 alpakkaer her til lands (se fakta). Å skape en virksomhet med alpakkaene i Norge kan imidlertid være en utfordring.
– I næringshagen fikk jeg god hjelp til å komme i gang, blant annet til å lage en identitet for bedriften og planlegge virksomheten. Det har jeg virkelig fått god bruk for senere, forteller Nubberud, som senere fikk Line Kolstad med på laget. I dag eier de selskapet Norsk Alpakka sammen.
– Glødende interesse for min virksomhet
Alpakkagründer Nubberud kom tidlig i kontakt med Buskerud Næringshage, som hadde en samarbeidsavtale med Driv Inkubator i Drammen. Gjennom Driv Inkubator fikk bedriften tilgang til spisskompetanse på den type forretningsrådgivning som de hadde behov for. Næringshagen fulgte opp med etablerertjenester og nettverk.
– Jeg hadde aldri hørt om Driv Inkubator hvis det ikke var for næringshagen. Inkubatoren hadde en glødende interesse for min oppstartsbedrift, og vi spilte på samme lag hele veien. Inkubatoren ga meg også et helt avgjørende nettverk. Flere av dem jeg møtte da er tilknyttet selskapet Norsk Alpakka i dag, fortsetter Nubberud.
Da alpakka-virksomheten startet i 2006 var planen å drive med import og oppdrett av alpakka for å lage garn til ulike produkter. Senere har driften blitt utvidet med blant annet AlpakkaOpplevelser. Publikum ønskes velkommen til gården i Sigdal for gode, morsomme og rare opplevelser. Her selges i tillegg produkter laget av alpakkaull, og kortreist mat fra lokale leverandører blir servert. I forbindelse med dette prosjektet kom Buskerud Næringshage sterkere tilbake på banen.
Dette er virkelig et stjerneeksempel på hvordan Siva-strukturen fungerer på sitt beste sier Beate Rotefoss, konst. fagansvarlig for program i Siva
– Vi skal være en ressurs for bedrifter som vil lykkes. Hos oss har vi spisskompetanse på reiseliv, og da var det naturlig for oss å bistå bedriften med å etablere AlpakkaOpplevelser, sier Tone Ranheim i Buskerud Næringshage.
Fortsatte reisen i Siva-strukturen
Bærekraft og dyrevelferd er gjennomgående i alle ledd på gårdene til Anne Line Nubberud og Line Kolstad, som møttes da de begge startet med alpakka for 13 år siden.
Etter hvert som flokken ble større, vokste også ideen om å utnytte ressursene maksimalt. Gründerne begynte planleggingen av et slakteri på gården til Kolstad i Fredrikstad, og henvendte seg igjen til Buskerud Næringshage for råd og veiledning til sitt nye, store prosjekt, som fikk navnet Gullalpakka. Også denne gangen viste Tone Ranheim råd, og kunne benytte sitt gode nettverk.
– Uten Siva-strukturen hadde nok ikke Gullalpakka kommet i kontakt med oss. Den nasjonale Siva-strukturen har stor verdi, og den er det viktig å bygge videre på, sier Anders Johansen i Næringshagen Østfold.
Næringshage- og inkubasjonsprogrammet – hva bidrar Siva med:
Siva gir tilskudd i en nasjonal konkurranse basert på prestasjon
Gjennomfører utviklingssamtaler med hver enkelt operatør
Tilbyr kurs som gir studiepoeng
Sikrer tilgang til kompetanse for operatøren og dens bedrifter fra andre operatører i Siva-strukturen
Tilbyr beste praksis, verktøy og maler
produktutvikling og prosessfag innen næringsmiddelfag. Det var akkurat det de to gründerne etterspurte.
– Våre dyr avles ikke for kjøtt primært, men det er en ressurs som bør utnyttes. Med avliving og slakting på gården har vi kontroll på alle ledd i produksjonen, og unngår at dyrene blir stresset. Dyrene skal ha et godt liv fra start til slutt, og dyrevelferden står naturligvis i sentrum, sier Line Kolstad.
Åpen for gode ideer og innspill
– Anne Line Nubberud har tatt imot alle muligheter som har bydd seg, og virkelig utnyttet Siva-strukturen til det fulle. Det får hun igjen for i dag, sier Ranheim i Buskerud Næringshage.
I dag leverer Norsk Alpakka produkter til blant annet Bergans. Nubberud er tydelig på at hjelpen bedriften fikk i oppstarten og underveis har bidratt sterkt til at denne avtalen kom på plass. Hjelp til å bygge identitet og merkevare har vært viktig for at Bergans skulle legge merke alpakkavirksomheten.
– Gjennom inkubatoren og næringshagene har jeg lært mye som har vært avgjørende for min bedrift. De har også hjulpet meg til å få troen på eget produkt, og at markedet vil ha det, sier Anne Line Nubberud.
fakta Alpakka
Alpakkaen er en dyreart som tilhører kamelidene (kameldyr) og kommer opprinnelig fra Sør-Amerika, hovedsakelig Peru, men også Bolivia og Chile
Alpakkaen har blitt holdt for sin luksuriøse fiber i tusenvis av år
På 80-tallet ble de første alpakkaene eksportert til USA og Canada, samt Australia og New Zealand
I Norge ble de første alpakkaene importert fra Australia nyttår 2004/2005
Kilde: Den Norske Alpakkaforening
Samarbeid er avgjørende
Tone Ranheim i Buskerud Næringshage er tydelig på at Siva med sin struktur for innovasjon og næringsutvikling spiller er avgjørende for at bedriftene kan få best mulig hjelp, uavhengig av hvor de befinner seg.
– Siva tilrettelegger flere møteplasser for oss i Siva-strukturen, fordi de vet hvor verdifullt det er at vi kjenner hverandres kompetanse. Hvis vi skal lykkes med å heve bedrifter og hjelpe dem til å vokse, må vi utnytte den kompetansen som finnes, og dra veksel på hverandre, forteller Ranheim engasjert.
Eiendomsselskapet ble etablert i februar 2017 med formål om å bidra til å videreutvikle innovasjonsmiljøet i Kirkenes og styrke arbeidet med omstilling.
Vi selger fordi eiendomsprosjektet er bedre tjent med å utvikles videre uten Siva», sier Kristian Strømmen, fagansvarlig investering eiendom i Siva.
Strømmen begrunner dette med at Attraktivt Sentrum vil få større fleksibilitet til å utvikle eiendommen med ulike andre funksjoner og formål i tillegg til kunnskapsparken, enn hva Siva sitt mandat åpner for.
– Etablering av kunnskapspark i Kirkenes er fortsatt et viktig tiltak for å videreutvikle næringsvirksomheten i regionen. Det muliggjør en samlokalisering av ulike private og offentlige aktører som i samspill kan styrke og utvikle eksisterende og nytt næringsliv, sier Strømmen.
Attraktivt Sentrum eier 49 prosent av aksjene i Siva Barents Kunnskapspark Eiendom og kjøper nå de resterende 51 prosent av aksjene fra Siva. Selskapet vil med dette skifte navn til Barents Kunnskapspark Eiendom AS.
Attraktivt Sentrum og Siva har utviklet prosjektet over flere år og lagt et godt fundament for å kunne realisere en kunnskapspark i Kirkenes. – Vi fikk blant annet vedtatt reguleringsplan for hele kvartalet i juni 2019. Selv om Siva trekker seg ut, hindrer det oss ikke i å få realisert prosjektet, sier styreleder Finn Helge Lunde i Attraktivt Sentrum.
Styret i Attraktivt Sentrum har fra september i år ansatt ytterligere to personer. – Vi vil holde den nødvendige framdriften for å realisere prosjektet etter opprinnelig tidsplan med byggestart våren 2020, sier Lunde.
Personvernerklæring
Personvernerklæringen handler om hvordan denne nettsiden samler inn og bruker informasjon om besøkende. Erklæringen inneholder informasjon du har krav på når det samles inn opplysninger fra nettstedet vårt, og generell informasjon om hvordan vi behandler personopplysninger.Juridisk eier av nettsiden er behandlingsansvarlig for virksomhetens behandling av personopplysninger. Det er frivillig for de som besøker nettsidene å oppgi personopplysninger i forbindelse med tjenester som å motta nyhetsbrev og benytte del- og tipstjenesten. Behandlingsgrunnlaget er samtykke fra den enkelte, med mindre annet er spesifisert.
1. Webanalyse og informasjonskapsler (cookies)
Som en viktig del av arbeidet med å lage et brukervennlig nettsted, ser vi på brukermønsteret til de som besøker nettstedet. For å analysere informasjonen, bruker vi analyseverktøyet Google Analytics. Google Analytics bruker informasjonskapsler/cookies (små tekstfiler som nettstedet lagrer på brukerens datamaskin), som registrerer brukernes IP-adresse, og som gir informasjon om den enkelte brukers bevegelser på nett. Eksempler på hva statistikken gir oss svar på er; hvor mange som besøker ulike sider, hvor lenge besøket varer, hvilke nettsteder brukerne kommer fra og hvilke nettlesere som benyttes. Ingen av informasjonskapslene gjør at vi kan knytte informasjon om din bruk av nettstedet til deg som enkeltperson.Informasjonen som samles inn av Google Analytics, lagres på Googles servere i USA. Mottatte opplysninger er underlagt Googles retningslinjer for personvern.En IP-adresse er definert som en personopplysning fordi den kan spores tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson. Vi bruker Google Analytics sin sporingskode som anonymiserer IP-adressen før informasjonen lagres og bearbeides av Google. Dermed kan ikke den lagrede IP-adressen brukes til å identifisere den enkelte brukeren.
2. Søk
Hvis nettsiden har søkefunksjon så lagrer informasjon om hvilke søkeord brukerne benytter i Google Analytics. Formålet med lagringen er å gjøre informasjonstilbudet vårt bedre. Bruksmønsteret for søk lagres i aggregert form. Det er bare søkeordet som lagres, og de kan ikke kobles til andre opplysninger om brukerne, slik som til IP-adressene.
3. Del/tips-tjenesten
Funksjonen "Del med andre" kan brukes til å videresende lenker til nettstedet på e-post, eller til å dele innholdet på sosiale nettsamfunn. Opplysninger om tips logges ikke hos oss, men brukes kun der og da til å legge inn tipset hos nettsamfunnet. Vi kan imidlertid ikke garantere at nettsamfunnet ikke logger disse opplysningene. Alle slike tjenester bør derfor brukes med vett. Dersom du benytter e-postfunksjonen, bruker vi bare de oppgitte e-postadressene til å sende meldingen videre uten noen form for lagring.
4. Nyhetsbrev
Nettsiden kan sende ut nyhetsbrev via epost hvis du har registrert deg for å motta dette. For at vi skal kunne sende e-post må du registrere en e-postadresse. Mailchimp er databehandler for nyhetsbrevet. E-postadressen lagres i en egen database, deles ikke med andre og slettes når du sier opp abonnementet. E-postadressen slettes også om vi får tilbakemelding om at den ikke er aktiv.
5. Påmelding, skjema
Nettsiden kan ha skjema for påmelding, kontaktskjema eller andre skjema. Disse skjemaene er tilgjengeliggjort for publikum for å utføre de oppgaver de er ment å gjøre. Påmeldingsskjema er for at besøkende kan melde seg på eller registrere seg.Kontaktskjema er for at besøkende enkelt kan sende en melding til nettsidens kontaktperson.Vi ber da om navnet på innsender og kontaktinformasjon til denne. Personopplysninger vi mottar blir ikke benyttet til andre formål enn å svare på henvendelsen.Skjema sendes som epost via Mailgun som tredjepartsløsning. Hele innsendelen blir lagret hos Mailgun i 24 timer. Mellom 24 timer og 30 dager er det kun mailheader som blir oppbevart før innsendelsen blir slettet etter 30 dager. Årsaken til denne lagringen er for å bekrefte om eposter blir sendt fra nettsiden og videresendt til riktig mottaker. Når eposten er mottatt av mottaker så er det opp til mottaker å avgjøre Databehandlingsbehovet av eposten.
6. Side- og tjenestefunksjonalitet
Det blir brukt informasjonskapsler i drift og presentasjon av data fra nettsteder. Slike informasjonskapsler kan inneholde informasjon om språkkode for språk valgt av brukeren. Det kan være informasjonskapsler med informasjon som støtter om lastbalanseringen av systemet slik at alle brukere blir sikret en best mulig opplevelse. Ved tjenester som krever innlogging eller søk kan det bli brukt informasjonskapsler som sikrer at tjenesten presenterer data til rett mottaker.
7. Hvordan håndtere informasjonskapsler i din nettleser