Forfatter: Richard Høiem Olmheim

Ny skalerings-satsing skal styrke Norges eksportpotensial

Ny skalerings-satsing skal styrke Norges eksportpotensial

I Sivas nye inkubasjonsprogram er det utarbeidet en skalerings-satsing, og gjennomført en skisseutlysning. Totalt 64 aktører fra hele landet er representert i de 15 søknadene Siva har mottatt innen fristens utløp. 

Publisert 28.10.2022

Bilde av person bak pil som peker oppover
Illustrasjonsfoto: Pixabay/Geralt

Fra januar 2023 starter en ny tiårsperiode for Sivas inkubasjonsprogram. I det nye programmet er det lagt ekstra vekt på eksport og internasjonalisering, og med bakgrunn i dette planlegges det en egen skaleringsmodul som skal bidra til at flere bedrifter lykkes med sitt eksportpotensial. Utviklingen har skjedd i samarbeid med blant andre Innovasjon Norge, og tilbudet skal være for de mest lovende bedriftene med evne og vilje til internasjonal vekst. 

Bred mobilisering

– Det er evnen til skalering, og ikke tilgangen på gode ideer, som er utfordringen i Norge. Vi er svært fornøyde med at så mange ulike miljøer har gått sammen om å levere en skissesøknad, sier prosjektleder og seniorrådgiver i Siva, Espen Halmøy. 

Han viser til at hele 64 aktører med tilhørighet i alt fra innovasjonsmiljøer, klynger, katapulter, kapitalmiljø og FoU-sektoren i alle landets fylker er representert i søknadene. 

Se oversikt over hovedsøker og medsøkere! 

– Norge har komparative fortrinn og mange gode enkeltspillere. Aktørene, kompetansen og nettverkene finnes. Skaleringsmodulen skal bidra til at vi i enda større grad spiller på lag for å lykkes internasjonalt, og inkubatorene i Siva-strukturen er veldig godt rigget for å lede an i dette arbeidet, sier Halmøy. 

Søknadenes tematiske innretning er blant annet innenfor: 

  • energiproduksjon og -distribusjon 
  • vareproduserende industri 
  • landbruk og havbruk 
  • maritime næringer 
  • prosessindustri 
  • helse

Det er evnen til skalering, og ikke tilgangen på gode ideer, som er utfordringen i Norge

- Espen Halmøy

Nasjonal satsing

Gjennom etablering av nasjonale konsortier, ledet av inkubatorer, skal satsingen bygge på de sterke regionale strukturene og fortrinnene. Samtidig skal samarbeidet mellom regioner og virkemiddelapparatet styrkes, slik at man kan hente ut det beste på nasjonalt nivå. På denne måten får bedriftene tilgang til spisskompetanse og nettverk innenfor fremtidsrettede næringer, hvor Norge har gode forutsetninger for å lykkes. 

Videre prosess

Skaleringssatsingen ble spilt inn som en del av Sivas satsingsforslag til fylkesoverskridende tiltak på post 61 «Mobiliserende og kvalifiserende næringsutvikling» i statsbudsjettet. I forslaget til statsbudsjett for 2023 ble det imidlertid ikke bevilget penger til satsingsforslaget. Det er derfor uavklart i hvilket omfang man lykkes med å finansiere satsingen. Ambisjonen er likevel å ivareta det gode initiativet som er etablert, og gå i dialog med fylkeskommunene om dette. 

– Fra Siva sitt ståsted er det et sterkt ønske om å få til dette. Målsettingen er fortsatt å realisere en kraftfull nasjonal satsning på skalering, understreker Kristin Eriksen, direktør for innovasjonsavdelingen i Siva. 

Fakta

Regjeringen har satt seg et ambisiøst mål om å øke eksporten utenom olje og gass med 50 prosent innen 2030. 

At norske virksomheter i større grad lykkes med internasjonalisering og skalering, er svært viktig for utviklingen av lønnsomme arbeidsplasser, og for å understøtte en verdiskapende og positiv omstilling av norsk næringsliv. 

I Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) sitt oppdragsbrev til Siva kommer dette blant annet frem ved at det legges sterkere vekt på eksport. 

Fra plast og teip til oppfinnelse med eksportpotensial 

Fra plast og teip til oppfinnelse med eksportpotensial 

Da bonde Roger Gjersvik i et øyeblikks frustrasjon valgte å kutte opp mansjetten som beskyttet kraftoverføringsakselen på traktoren sin, var en idé med internasjonalt eksportpotensial født. 

Publisert 21.10.2022

Bilde av to mannspersoner som snakker sammen

- Jeg skulle smøre en kobling, men beskyttelses-mansjetten gjorde det umulig å komme til. Det endte med at jeg skar opp hele greia, smurte og teipet på rundballeplast. Etter slåtten var koblingen helt ren. Der og da bestemte jeg meg for å lage en bedre løsning enn det som allerede eksisterte på markedet, forteller Gjersvik. 

Genialt enkelt

Som sagt så gjort. Den oppfinnsomme bonden fra Averøy på Nordmøre endte opp med å sy sin egen støv- og vanntette mansjett med glidelås. Produktet ble lansert som Roge-mansjetten i markedet våren 2021, etter svært gode tilbakemeldinger og testresultater i samarbeid med industrien. Mansjetten produseres i Gausdal av GSI (Gausdal Sewing Industry), og skreddersys i ulike materialer og størrelser. Den leveres i neopren, og tåler temperaturer fra minus 50 til pluss 200 grader. Den leveres også i andre materialer tilpasset krav til for eksempel temperatur og trykk. Sammen med klemmer på hver side av mansjetten sikrer det en støvtett installasjon. 

– Roge-mansjetten er rett og slett et fascinerende produkt. Det er også et godt eksempel på hvordan Siva støtter gründere og bedrifter med behov for å utvikle en idé, og gjennom en nasjonal struktur av partnere hjelper dem med alt fra gjennomføring til finansiering og kommersialisering, sier Kristin Eriksen, direktør Innovasjon i Siva. 

Bildet viser en mansjett rundt et rør
Foto: Roge AS

En viktig støttespiller

Spol noen år tilbake, og Roger Gjersvik befinner seg hos Siva-inkubatoren Vindel i Kristiansund med en idé han ikke vet hvordan han skal ta videre. Dette ble starten på flere år med testing og utvikling. 

– Da Roger kom til oss i 2016 hadde han med seg en fantastisk idé, men var usikker på hvor han skulle starte for å sette prosjektet ut i livet. Siden den gang har vi samarbeidet tett, forteller forretningsutvikler Trond Hungnes i Vindel. 

– Vi jobber som et team, bekrefter Roger Gjersvik, som betegner Vindel som en uunnværlig støttespiller.  

– Jeg kan takke dem for at jeg står her i dag og bare ser muligheter for produktet. De hadde troen på meg og idéen min, og har bidratt med råd, oppfølging og kobling til andre relevante aktører og virkemiddelapparatet.  

Roge-mansjetten er et godt eksempel på hvordan Siva støtter gründere og bedrifter med behov for å utvikle en idé

- Kristin Eriksen

Utviklet sammen med industrien

I første omgang begynte gründeren og Siva-inkubatoren med en markedsavklarings-prosess, som etter hvert gikk over i en prototype-prosess som ble testet i markedet med blant andre fiskeforprodusenten Skretting. Etter hvert ble det en ny runde med finansiering i form av kommersialiseringstilskudd, og videreutvikling av prototypen med mer testing sammen med industriaktører. I siste fase ble det jobbet mye med skalering, potensielle nye partnere og investorer. Resultatet ble en helt ny og patentert industrimansjett. 

Til tross for at konseptet høres genialt enkel ut, finnes det ingen sammenlignbare løsninger på markedet. I tillegg til å gjøre skifte av mansjetter på akslinger og koblinger mye enklere, effektiviserer løsningen også service- og vedlikeholdsoperasjoner.  

– Mansjetten kan brukes på akslinger, rør, flenser og koblinger. Egentlig alle steder der du skal beskytte koblinger mot skitt, sand og grus som vil inn, eller et rør som har innhold som ikke skal komme ut, forteller Gjersvik. 

Bilde av mannsperson i briller

Roge-mansjetten

Roge-mansjetten produseres i Norge og skreddersys i ulike materialer og størrelser. Den støvtette mansjetten leveres i neopren som standard og tåler temperaturer fra -50 til +200 grader. Mansjetten leveres også i andre materialer tilpasset krav til for eksempel temperatur og trykk. Både materiale og glidelås er støvtett. Sammen med klemmer på hver side av mansjetten sikrer det en støvtett installasjon. 

Nominert til årets oppstartsbedrift under IDC Awards 2022. 

I finalen i årets utgave av akseleratorprogrammet Næringsteft. 

Har tatt patent

I første omgang er målet at all produksjon fortsatt skal skje i Norge. Det skal også etableres et utviklingsverksted på Averøy, som vil bli en produksjonslinje for mer komplekse og kundetilpassede mansjetter. På sikt kan det imidlertid bli aktuelt å ekspandere utenlands. Med utgangspunkt i det norske landbruket er det identifisert et behov på cirka 200 000 mansjetter, men ambisjonene stopper altså ikke med landbruksmaskiner. Også anleggsmaskiner, prosessindustrien og VVS-markedet kan være aktuelle. Produktet er også skalerbart til offshore, maritime transportmidler og annen industri uten større utviklingskostnader. Markedet er ifølge gründeren både nasjonalt og internasjonalt. Blant aktørene som har vist interesse, og hvor det allerede er avtalt test-produksjoner, er den sørkoreanske bedriften Doosan, som er en del av Hyundai-systemet. 

– Vi har fått patent i Norge, Sør-Afrika og Brasil. I tillegg har vi søkt i EU, USA og Kina. Potensialet er enormt, konkluderer Gjersvik optimistisk. 

50 prosjekter søker Grønn plattform

50 prosjekter søker Grønn plattform

Det er prosjekter innenfor blant annet energi, gjenvinning og maritim elektrifisering. Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Siva skal behandle søknadene. Tildelingene offentliggjøres før jul 2022.

Publisert 04.10.2022

Bilde av lyspære med grønt blad på innsiden
Foto_Pixabay_Piro4d

Grønn plattform sin målsetting er å akselerere grønn omstilling i næringslivet. For å realisere de store, grønne prosjektene som gjør at Norge skal lykkes med omstillingen av økonomi og næringsstruktur, må næringslivet, forskningsinstitusjonene og katapult-sentrene jobbe sammen.

Hele verdikjeder

Regjeringen har øremerket inntil 750 millioner kroner til Grønn plattform-ordningen som skal finansiere treårige grønne innovasjonsprosjekter. Hensikten er å utvikle et bærekraftig næringsliv som tar vare på klima og miljø og skaper langsiktige økonomiske verdier.

Omstilling av verdikjeder er avgjørende for å få tildeling fra Grønn plattform. Bak de 50 prosjektsøknadene står det totalt 577 prosjektpartnere som representerer hele verdikjeder innenfor en rekke ulike bransjer. Til sammen er det søkt om 3,1 milliarder kroner.

Det er gledelig å se at katapult-sentrene fremstår som relevante samarbeidspartnere i prosjektene.

- Gaute Moldestad

Nasjonale sentre

Nær halvparten av søknadene omfatter bruk av et katapult-senter. Som en del av ordningen Norsk katapult tilbyr de fasiliteter, utstyr, kompetanse og nettverk som stimulerer til mer og raskere innovasjon, og tilbyr tjenester på områder som anses viktig for økt industriell verdiskaping i Norge.

– Grønn plattform skal bidra til forsknings- og innovasjonsdrevet grønn omstilling, og her spiller katapult-sentrene en viktig rolle. Det er gledelig å se at de fremstår som relevante samarbeidspartnere i prosjektene, sier Gaute Moldestad, direktør Industri i Siva.

Alle fylker

Aktører i alle landets fylker har søkt om støtte fra Grønn plattform, med en overvekt fra Rogaland, Trøndelag og Viken.

Alle bransjer kan søke Grønn plattform. Rundt en tredjedel av søknadene er innen energi og omfatter temaer som havvind, hydrogen og elektrifisering. Nær 10 prosent av søknadene omfatter tema som gjenvinning og resirkulering i industrien. Innen maritim sektor handler prosjektene om nye energibærere og elektrifisering. Blå bioøkonomi er hovedtema innen det marine.

 

Søkere har selv oppgitt følgende hovedtemaer for sine søknader:

Diagram som viser prosent- og sektorvis søknader til Grønn plattform

Styrker bevisstheten om immaterielle rettigheter

Styrker bevisstheten om immaterielle rettigheter

Et enda tettere samarbeid mellom Siva – Selskapet for industrivekst – og Patentstyret skal styrke kunnskapen om immaterielle rettigheter blant tusenvis av små og mellomstore bedrifter.

Publisert 28.09.2022

Bilde av to personer foran Siva-logo
Direktør Kathrine Myhre i Patentstyret og konstituert administrerende direktør Andreas K. Enge i Siva vil sammen sørge for økt bevissthet om immaterielle rettigheter blant små og mellomstore bedrifter i hele landet.

– Vi har oppfordret til enda tettere samarbeid i virkemiddelapparatet. Dette føyer seg inn i rekken av avtaler som vil slå positivt ut for norsk næringsliv, for farten i det grønne skiftet og for å nå vårt mål om å øke norsk eksport utenom olje og gass med minst 50 prosent innen 2030, sier næringsminister Jan Christian Vestre.   

Gir bedrifter bedre innsikt 

Avtalen skal styrke et allerede godt samarbeid mellom de to virkemiddelaktørene, og bidra til deres felles mål om økt eksport, innovasjonskraft, vekst og verdiskaping. Gjennom samspillet vil både partnere og flere tusen bedrifter i Siva-strukturen få bedre innsikt i hvordan immaterielle rettigheter (patent, varemerke- og designregistrering) kan benyttes strategisk. 

– Kunnskap er en viktig del av Siva-leveransen, og Patentstyret sitter på en type kunnskap som er ekstremt viktig for alle som driver med innovasjonsaktiviteter. Immaterielle rettigheter (IPR) har stor verdi for norske bedrifter, særlig når vi snakker om eksport, men også med tanke på utenlandske aktører som kommer inn på det norske hjemmemarkedet. Fremover håper vi å bidra til økt bevissthet rundt dette, sier konstituert Siva-direktør Andreas K. Enge. 

Kunnskap er en viktig del av Siva-leveransen, og Patentstyret sitter på en type kunnskap som er ekstremt viktig for alle som driver med innovasjonsaktiviteter.

- Andreas K. Enge

Sikre rettighetene tidlig nok 

IPR-strategi og sikring av immaterielle verdier er avgjørende for konkurransekraft og næringsutvikling. Antallet norske selskaper som leverer søknader for å sikre sine immaterielle rettigheter er imidlertid nedadgående. Dette skjer samtidig som det er økt interesse for det norske markedet, og antall utenlandske selskaper med rettigheter i Norge øker. Her skiller Norge seg fra sine naboland, hvor stadig flere selskaper sikrer sine patenter, varemerke- og designbeskyttelser.  

Ifølge Patentstyret opplever hele 30 prosent av norske virksomheter å bli utsatt for, eller forsøkt utsatt for kopiering, og risikerer å tape eksport- og forretningsmuligheter.  

– Med bakgrunn i dette er det viktig at norske selskaper fra tidlig fase sikrer sine immaterielle verdier for markeder både hjemme og globalt, og samtidig unngår å krenke andres. Vi ser et stort behov for kunnskap og økt bevisstgjøring om IPR-strategi, og hvordan immaterielle rettigheter gir økt industriutvikling, verdiskaping og vekst, sier direktør Kathrine Myhre i Patentstyret.  

– Gjennom Siva-strukturen kan vi bidra til at enda flere bedrifter tenker på de immaterielle rettighetene sine tidlig nok, og at temaet settes på agendaen i norske styrerom. Det er viktig å ha et bevisst og strategisk forhold til dette, slik at verdiene forblir i bedriften og man unngår kostbar kopiering, påpeker Myhre. 

Fakta

  • Siva – Selskapet for industrivekst – er et statlig foretak som utvikler, eier og finansierer en nasjonal infrastruktur for innovasjon og næringsutvikling bestående av inkubatorer, næringshager, katapult-sentre, innovasjonsselskaper, samt innovasjonssentre og industribygg. 
    Gjennom Siva-strukturen får bedriftene nettverk, partnere, kompetanse, og fasiliteter, der de kan dra nytte av andres erfaringer og raskere lykkes med sin vekst og utvikling. 

    Patentstyret er nasjonalt myndighetsorgan og kompetansesenter for immaterielle verdier og rettigheter. Patentstyret bistår samfunns- og næringsliv med å skape, sikre og håndtere immaterielle verdier og rettigheter på en god og profesjonell måte. 
    God bruk av immaterielle rettigheter er med på å sikre investeringer, konkurranseposisjoner og bidra til økonomisk vekst og verdiskaping i det norske samfunnet. 

Et sjumilssteg for Norge som batterinasjon

Et sjumilssteg for Norge som batterinasjon

Batterifabrikken som settes opp av Siva og Morrow Batteries (Morrow) i fellesskap, vil bidra til verdiskaping langt utover Agder-regionen. Under grunnsteinsnedleggelsen for fabrikken påpekte statsminister Jonas Gahr Støre at Norge er i en unik posisjon til å skape bærekraftige og fornybare produkter, og at batterier er et av områdene der det vil bli stor global etterspørsel.

Publisert 26.09.2022

Bilde av syv personer på en scene

Målet i Regjeringens batteristrategi er klart: Norge skal være et attraktivt vertsland for bærekraftig og lønnsom aktivitet i hele batteriverdikjeden, og tiltrekke seg de store gigafabrikkene. Med grunnsteinsnedleggelsen for Batterifabrikk 1, som skal oppføres av Veidekke på Eyde Energipark i Arendal, har vi passert nok en viktig milepæl for industrialisering av batterier her til lands.  

Bygger fabrikk i Arendal

Siva - Selskapet for industrivekst - har sammen med Morrow etablert et felles eiendomsselskap for å sette opp bygget på Eyde Energipark i Arendal, som blir det første av fire byggetrinn. Batterifabrikk 1 blir på nesten 30.000 m2 BTA, og skal oppføres i samarbeid mellom Veidekke Logistikkbygg og Veidekke Bygg Agder. 

Siva er et statsforetak eid av Nærings- og fiskeridepartementet (NFD), og en del av det næringsrettede virkemiddelapparatet. Selskapet går inn med 67 prosent av eiendomsinvesteringen på 480 millioner kroner.   

– Siva har mer enn 50 års erfaring med å bygge fremtidsrettet industri. Dette byggeprosjektet svarer opp på en rekke viktige satsingsområdet for Norge, fra økt eksport til grønt industriløft og batteriproduksjon. Dagens arrangement markerer begynnelsen på et utrolig spennende og veldig viktig prosjekt for Norge, sier styreleder Kjell Roland i Siva. 

Dette byggeprosjektet svarer opp på en rekke viktige satsingsområdet for Norge, fra økt eksport til grønt industriløft og batteriproduksjon.

- Kjell Roland

Sikter mot gigafabrikk

– Dette er en historisk dag for Morrow, Arendal og den norske batterikysten. Når denne fabrikken står ferdig, vil den kunne levere flere millioner battericeller i året til kunder innenfor blant annet energilagring. Den vil også bli brukt for å kvalifisere Morrow som leverandør til bilindustrien, sier fungerende administrerende direktør Håkon Tanem. 

Morrow har allerede bestilt produksjonsutstyr til fabrikken for mer enn 1 milliard kroner. Fabrikken vil være en del av en helhetlig infrastruktur for industrialisering av batteriteknologi og batteriproduksjon som er under bygging. I første halvdel av 2023 vil Morrow åpne Norges største batteriforskningssenter i Grimstad, og i løpet av høsten 2022 vil også produksjon av prototype battericeller starte opp ved en kundekvalifiseringslinje i Sør-Korea. Kundekvalifiseringslinjen vil flyttes til Arendal når fabrikkbygget står ferdig.  

Morrows ambisjon er å utvikle og produsere bedre batterier, og ligge i front på utvikling av ny batteri- og materialteknologi. Tilgang på fornybar energi betyr at fabrikken fra dag én vil produsere noen av de mest kostnadseffektive og bærekraftige batteriene i verden. 

– Når Batterifabrikk 1 er ferdigstilt vil vi ha en helhetlig infrastruktur for industrialisering, som gjør at vi kan ta nye produkter fra forskning- og utviklingsfasen og helt frem til industrialisering. Dette vil gjøre at vi er godt posisjonert for å hevde oss i den fremtidige batterikonkurransen, sier Håkon Tanem 

Fabrikken vil når den starter opp ha en årlig produksjonskapasitet på 1 GWh battericeller. Når alle fire byggetrinn er fullført, er den planlagte kapasiteten 43 gigawattimer (GWh). Det er estimert at Morrows prosjekt totalt sett vil skape om lag 2 500 nye arbeidsplasser over de neste seks årene. 

Ser synergieffekter mellom helse og industri

Ser synergieffekter mellom helse og industri

Inkubatorbedriften Retrams er det første selskapet i Norge som er kvalifisert til fase 2 i Norsk Katapult. Det innebærer totalt 350 000 kroner i Siva-støtte, og målrettet rådgivning fra to ulike katapult-sentre. Selskapets robot-løsning kan bidra til å gi Helse Vest oversikt over instrumentpark og enkeltutstyr. 

Publisert 09.09.2022

Bilde av mannsperson som holder en saks
Daglig leder Stein-Asle Øvrebotn og Retrams har vært på en reise i Sivas innovasjonsnettverk.

– Virkemiddelapparatet har vært helt avgjørende for at vi har kommet dit vi er i dag, sier daglig leder Stein-Asle Øvrebotn i Retrams. 

Selskapet utvikler og selger digital teknologi og kompetanse innen lager og logistikktjenester, hvor de ønsker å gi virksomheter full sanntids oversikt av all bruk, brukere og innhold, skreddersydd for ulike typer industri. Utgangspunktet er norsk industri, med prinsipper de nå ønsker å overføre til helsesektoren.  

Robotløsningen til Retrams vil gi sykehusene i Helse Vest full oversikt over instrumentparken og hvor enkeltutstyret befinner seg til enhver tid. Innovasjonen er å bruke gjenkjennelsesteknologi til identifikasjon av enkeltutstyr. DNA-et i stålet/strukturen skal kunne knyttes til forsyningskjeden. 

Kan løse stor utfordring 

Årlig gjennomføres det rundt 26 000 kirurgiske inngrep ved Haukeland sykehus. Anslagsvis steriliserer de én million kirurgiske instrumenter i løpet av ett år. Haukeland har imidlertid savnet et system som gir oversikt over den store mengden av komplisert kirurgisk utstyr; hvor befinner enkeltinstrumentene seg i sterilforsyningskjeden, og i hvilken tilstand er instrumentene? 
 
Det går med mye tid og ressurser på å lete etter instrumenter, og på å erstatte det som er defekt. Helse Bergen inviterte derfor virksomheter til å komme opp med nye løsninger som vil gi sykehusene i Helse Vest oversikt over instrumentparken og enkeltutstyr. 

Bilde av scanner

En reise i innovasjonsnettverk over halve Norge

– Etter å ha fått kontrakten startet vi et innovasjonspartnerskap i Helse Bergen. I katapult fase 1 fikk vi en tidlig teknologisk avklaring gjennom lab og testmiljøet, og god effekt ut av samarbeidet med Future Materials partner Mechatronics Innovation Lab (MIL) i Grimstad. Det ga stadig bedre resultater, forteller Stein-Asle Øvrebotn.  

Han påpeker at selskapet kommer fra en annen type industri, og at de trengte bistand på hvordan de skulle utvikle sin robotskanner. Retrams-sjefen skulle imidlertid ønske at det også eksisterte et eget katapult-senter rettet spesifikt mot helse og helseteknologi. 

Kompetanse og nettverk

Det var Siva-inkubatoren Aksello i Sogn og Fjordane som viste Retrams videre til Sørlandet. Begge aktørene holder til i Florø, og gjennom Siva-strukturen ble det opprettet kontakt med katapult-senteret Future Materials og deres partner Mechatronics Innovation Lab i Grimstad. I tillegg fikk det lille helseteknologiselskapet finansiell støtte på 100 000 kroner. 
 
Arne Olsen har vært Retrams hovedrådgiver i Aksello. Han mener det først og fremst er inkubatorens kompetanse og nettverk som har størst verdi for små gründerbedrifter. 
 
– I fase 1 trengte de hjelp til robotisering og materialbruk, og Future Materials satt på beste praksis på sistnevnte. Den største fordelen med å tilby aktører som har oversikt over sitt fagområde, er at man unngår masse prøving og feiling. I praksis er jo det bortkastede kostnader, påpeker Olsen. 

En utviklingsprosess

Siv M K Emanuelsen er rådgiver i Future Materials i Grimstad, og har fulgt caset tett. Hun synes verktøyet som skal utvikles er svært spennende.

– Vi har mulighet til å teste ulikt utstyr i laboratoriet vårt hos Mechatronics Innovation Lab. Vi er gode på å sette sammen konstellasjoner som passer for hver enkelt virksomhet vi samarbeider med. Selv om fase 1 er begrenset, og ofte blir et avklaringsprosjekt, var Retrams veldig klare på hva de ønsket. Det gjorde det langt enklere for oss, og derfor ble resultatet også veldig bra, sier Emanuelsen.

Hun forteller om en utviklingsprosess hvor selskapet brakte inn en robot som skal plukke opp og identifisere ulike objekter og utstyr på et sykehus. Ulike gripere ble testet ut, men det var sugekopper med vakuum som fungerte best.

– Det er utrolig mange hensyn å ta når man skal finne det rette utstyret. De må finne riktig kamera, rett høyde for plassering av 3D-kameraer, god nok oppløsning og riktig pris. I den første fasen fikk de blant annet forslag til aktører som kunne hjelpe dem med å implementere et 3D-vision system, samtidig som de utviklet en egen software med roboten, forklarer Emanuelsen.
 

Stein-Asle Øvrebotn i Retrams er tydelig på at de ikke hadde greid dette uten alle samarbeidspartnerne. 

– Enkelt forklart skal DNA-et i strukturen kunne knyttes opp mot forsyningskjeden. Vi måtte finne frem til gjenkjennelsesteknologi som kunne identifisere stålet i utstyret, slik at eksempelvis en spesiell type skalpell kunne gjenkjennes. Det la grunnlaget for utvikling av korrekt hardware, og i neste fase software, sier Øvrebotn.

Design og bygging av produktet

Siva stiller med 250 000 kroner i fase 2, og et nytt katapult-senter involveres når Ocean Innovation i Bergen skal hjelpe til med bygging av produktet, inkludert designet.

– Vi har brukt Ocean Innovation og Inventas tidligere, med andre inkubatorbedrifter, forteller Arne Olsen i Aksello.

– Nå er Retrams kommet til fasen hvor de skal bygge en prototype. Da ble det naturlig å styre dem inn mot Ocean Innovation, som har god kontakt med ingeniør- og designselskapet Inventas.

Siv M K Emanuelsen i Future Materials mener produktet har et stort, internasjonalt potensial.
– De har nå funnet sin robot og skal lage en kommersiell versjon av denne gjennom Ocean Innovation. Det blir utrolig spennende å følge med på.

Seniorrådgiver industri i Siva, Arild Petersen, er fornøyd med at virkemiddelapparatets modell har fungert for Retrams. 

– Vi må se på mulighetsrommet og resultatene som skapes i fase 1. Lykkes de her avdekkes gjerne behovet for ytterligere testing, ofte i form av oppskalering og høyere kompleksitetsnivå. Det er derfor strålende at vi kan gi et tilbud om fase 2-midler, sier Petersen. 

– Med det evner vi å bistå lengre mens bedriften befinner seg i teknologiens «dødens dal» - i gapet mellom forskning og næring. Katapult-sentrene er med og øker utviklingstakten for bedriften samtidig som risikoen reduseres. Når vi i tillegg ser at ser at katapultsentrene samarbeider seg imellom på tvers, og sammen med industrien, blir katapult-verktøyet desto mer effektivt.   

Retrams første bedrift i inkubator i Bergen

For Retrams har det i hvert fall ført til et innovasjonssamarbeid på Vestlandet de egentlig ikke hadde sett for seg da de startet.  Selskapet har tro på å bygge ny kompetanse sammen med andre aktører, og i tillegg til det offentlige virkemiddelapparatet har de knyttet til seg ulike høyskolemiljø. 

Retrams ble den første virksomheten som flyttet inn i Eitri Medical Incubator, et 2450 kvadratmeter stort bygg i Bergen som skal huse en rekke inkubatorvirksomheter. Roboten fra Retrams fikk før jul æren av å klippe over det røde båndet. I fem år har Vestlandets Innovasjonsselskap (VIS) samarbeidet med Universitetet i Bergen og Helse Bergen for å få en ny helseinkubator på plass på Vestlandet. 

– Vi har troen på at innovasjonspartnerskapet med Haukeland skal gi nye arbeidsplasser både hos oss og hos andre partnere. Vi er veldig opptatt av den mulige synergien som finnes mellom helse og industri, sier Stein-Asle Øvrebotn, som mener det ligger en unik mulighet i at sykehus, leverandører, inkubatorselskaper, katapult-sentre og andre innovatører i samarbeid utvikler smarte og nyttige løsninger.

Retrams

  • Retrams utvikler smarte, bærekraftige løsninger ved hjelp av teknologi, og jobber med å bidra innen flere av FNs bærekraftsmål.
  • Sammen med gode samarbeidspartnere har selskapet utviklet en skanner som gjør det mulig å identifisere kirurgisk utstyr basert på produktets unike dna, uten fysisk merking eller QR koder.
  • Retrams ser et stort potensial innen helsesektoren både nasjonal og internasjonalt, men også innen andre sektorer. 

Pilotprosjekter med testfasiliteter i distriktene

Pilotprosjekter med testfasiliteter i distriktene

40 millioner til “testfasiliteter i distriktene” i statsbudsjettet for 2022 skal nå settes i arbeid. Midlene lyses ut til pilotprosjekter for etablering av noder under ordningen Norsk katapult.  

Publisert 07.09.2022

Bilde av mannsperson
Foto: NTB Kommunikasjon / Statsministerens kontor

– Med katapult-nodene vil flere bedrifter få lettere tilgang til mer testfasiliteter og industrikompetanse. Katapult-sentrene og de nye nodene bidrar til mer bærekraftig omstilling av norsk næringsliv. Det er nødvendig for å nå de nasjonale klima- og eksportmålene! Dette gleder jeg meg til å følge videre, sammen skal vi få til store ting, sier næringsminister Jan Christian Vestre.

– Målet er å bidra til bærekraftig omstilling av norsk næringsliv, og at dette blir et tydelig bidrag til at Norge oppnår sine klima- og eksportmål, sier direktør Industri Gaute Moldestad i Siva. 

→ Gå til utlysning av Pilotprosjekter med testfasiliteter i distriktene

→ Last ned søknadsskjema - Pilotprosjekt med testfasiliteter i distriktene

Utfylt søknad sendes i PDF-format til firmapost@siva.no.

Tett knyttet til katapult-sentrene

Det forventes å etablere 4-6 pilotnoder. Disse vil ha et nært samarbeid med en eller flere av de fem eksisterende katapult-sentrene under ordningen Norsk katapult, og skal bidra til å forsterke og videreutvikle ordningen både gjennom å tilby testfasiliteter og tjenester. Med nodene får katapult-sentrene også et større geografisk nedslagsfelt. Kunnskapsgrunnlaget man får gjennom de utlyste pilotene skal danne grunnlag for etablering av en permanent nodestruktur, som kan bli en langsiktig satsing under Norsk katapult. 

Forpliktende samarbeid

Utlysningen av pilotprosjekter for etablering av noder er rettet mot nærings- og innovasjonsmiljøer i distriktene, som i denne sammenhengen defineres som områder utenfor de store befolkningssentrene i Norge. Det kan søkes om inntil seks millioner kroner per pilotnode, og pilotperioden kan strekke seg mellom 12-18 måneder. Det kan søkes innenfor de to hovedkategoriene «Utvikling av ny kompetanse» og «Utvikling av ny kapasitet av testinfrastruktur i pilotnodens nedslagsfelt».

– Vi henvender oss til miljø hvor det allerede er et forpliktende samarbeid mellom bedrifter og eksterne brukere, og hvor det finnes kapasitet, kompetanse og testfasiliteter, forteller Gaute Moldestad. 

Søknadsfrist er 25. september 2022, og tildeling vil skje innen 31. oktober 2022. 

Pilotprosjekter med testfasiliteter i distriktene

Utlysning: 27. juni 2022  
Søknadsfrist: 25. september 2022

→ Utlysning av Pilotprosjekter med testfasiliteter i distriktene 

Utfylt søknad sendes i PDF-format til firmapost@siva.no: 

→ Søknadsskjema - Pilotprosjekt med testfasiliteter i distriktene

Det forventes tildeling innen 31. oktober 2022 

FAKTA NORSK KATAPULT: 
Norsk katapult er en ordning med nasjonale sentre som tilbyr fasiliteter, utstyr, kompetanse og nettverk. Katapult-sentrene gjør det enklere for innovative bedrifter å utvikle prototyper, teste, simulere og visualisere, slik at ideer utvikles raskere, bedre og med mindre risiko. Katapult-sentrene får offentlig støtte for å bistå små og mellomstore bedrifter over hele landet. 

Vi er per i dag fem katapult-sentre spredt over hele landet: 

 

  • Manufacturing Technology
  • Future Materials 
  • Ocean Innovation 
  • Sustainable Energy 
  • DigiCat 

Ofte stilte spørsmål

Veidekke bygger batterifabrikk for Morrow i Arendal

Veidekke bygger batterifabrikk for Morrow i Arendal

Veidekke har skrevet kontrakt med Siva Morrow Eyde Energipark AS om oppføring av Batterifabrikk 1 i Eyde energipark i Arendal kommune. Kontrakten er en totalentreprise verdt i underkant av 400 millioner kroner ekskl. mva.

Publisert 29.08.2022

Bildet viser en illustrasjon av en fabrikkbygning
Illustrasjon: Veidekke Logistikkbygg AS

- Vi er stolte av at Siva og Morrow Batteries har valgt Veidekke som samarbeidspartner både i utviklingsfasen og i gjennomføringsfasen for den første batterifabrikken i Eyde Energipark. Dette er et veldig spennende og grønt industrieventyr som vi gleder oss til å ta del i, sier daglig leder Roar Kristiansen i Veidekke Logistikkbygg AS.

- Som industriell eiendomsinvestor er Siva veldig glad for å ha fått Veidekke på laget når Batterifabrikk 1 nå realiseres. Prosjektet har vært gjennom en utviklingsfase hvor Veidekke har demonstrert at de har kompetanse, kapasitet og den gjennomføringsevnen som kreves for slike prosjekter, sier eiendomsdirektør Lise Bartnes Aalberg i Siva.

Som industriell eiendomsinvestor er Siva veldig glad for å ha fått Veidekke på laget når Batterifabrikk 1 nå realiseres.

- Lise Bartnes Aalberg i Siva.

Dette blir en av de første kommersielle battericellefabrikkene i Norge. På grunn av tilgangen på fornybar energi vil den fra dag én produsere noen av de mest bærekraftige batteriene i verden. Fabrikken vil når den starter opp ha en årlig produksjonskapasitet på 1 GWh battericeller hvert år, men når de planlagte byggetrinnene er fullført skal kapasiteten være 43 gigawattimer (GWh) som tilsvarer behovet til over 700.000 elbiler.

- Kvalitet i alle ledd er helt avgjørende for at vi skal kunne produsere verdensledende batterier på Eyde energipark. Formålet med Batterifabrikk 1 er å vise markedet og kundene at vi kan levere kvalitet i stor skala. Å ha solide partnere som Veidekke og Siva med på laget gir oss de beste forutsetningene for å lykkes, sier Håkon Tanem, fungerende administrerende direktør i Morrow Batteries.

Batterifabrikk 1 blir på nesten 30.000 m2 BTA og skal oppføres i samarbeid mellom Veidekke Logistikkbygg og Veidekke Bygg Agder. Byggearbeidene starter opp i løpet av noen uker.

Vi ses på Arendalsuka!

Vi ses på Arendalsuka!

Arendalsuka 2022 byr som vanlig på viktige tema og dyktige folk på scenen, samt muligheter for nettverking og faglig påfyll. Du kan delta fysisk på våre arrangementer, eller følge med via direktestrømming på våre facebooksider (følg lenkene i denne saken).

Publisert 11.08.2022

Siva har tre egne arrangementer som alle foregår på Clarion Hotel Tyholmen, samt et fellesarrangement med batteriprodusenten Morrow på Pusnes gård (sistnevnte streames ikke).

Se arendalsuka.no for fullt program.  Sjekk ut søkefunksjonen, og skriv «Siva» i søkefeltet for mer informasjon om våre arrangement.

Håper vi ses i Arendal, eller via vår livestrømming på Facebook.

Siva-arrangement

Onsdag 17/8 kl. 08:00-09:15
Hvordan få fart på de grønne verdikjedene?

Alle snakker om havvind, batteri, hydrogen, grønn skipsfart og bioøkonomi. Regjeringen lanserer Grønn industriplan med storsatsinger. Industrien står klar, eller? Hva venter vi på? Hva skal til for å lykkes? Hvordan rigge oss for nasjonale satsinger på prioriterte grønne verdikjeder?

Onsdag 17/8 kl. 16:00-17:15
Hvordan skape eksportsuksess for flere lokale helter?

Over hele Norge finner vi mange gode ideer, aktive gründere og lokale helter. Vi trenger at flere blir eksportsuksesser, skalerer mer og øker sin bærekraftige industriproduksjon – tiden flyr og det haster mer og mer. Har vi en vinneroppskrift eller må vi lage den? Tar regionene sitt ansvar, og hvordan spille godt med nasjonal næringspolitikk? Hvilke bedrifter lykkes, hva er de største barrierene, og hva kan vi lære av Siva-prisvinnerne?

Torsdag 18/8 kl. 12:00-13:15
Grønne industriparker- motor for industrivekst?

Hvordan kan dagens industriparker bidra til å realisere ambisjonene for økt eksport- og reduserte utslipp? En motor for industri 4.0, produktivitet, sirkulærøkonomi og industrikompetanse – men hvordan gi gass? Eksempler på forretningsmodeller, samspill og satsinger fra Mo, Raufoss, Herøya, Eide, Kongsberg, Mongstad m fl. Hva har effekt? Hvordan spille hverandre gode? Hvordan skalere opp?

Fellesarrangement

Tirsdag 16/8 kl. 18:00-22:30
Batterienes verdikjede – et lokalt og nasjonalt lagspill (til arendalsuka.no)

Vi har gjort det før, og vi kan gjøre det igjen. Industribygging i 2022 både ser og oppfører seg annerledes enn på 70-tallet da vi utviklet oljenæringen. Men tillitsbaserte samarbeidsmodeller og langsiktige investeringer i kompetanse, samhandling og infrastruktur er fortsatt sentrale fellesnevnere som gir den norske batteriindustrien fortrinn. En verdikjede bygges ikke av seg selv, men er et resultat av lagsport med flere koordinerte stjernespillere.

Morrow Batteries med partnere inviterer til en diskusjon om verdikjeden som må på plass for å lykkes på "the battery coast".

Nye Siva-programmer skal styrke norsk næringsliv

Nye Siva-programmer skal styrke norsk næringsliv

Sivas næringshage- og inkubasjonsprogram har vist seg som effektive virkemidler, og har de siste årene levert rekordresultater. Nå lyses det ut nye, tiårige programmer.

Publisert 15.06.2022

Bilde av en gruppe mennesker som samler hendene sine midt i gruppen
Foto: Fauxels fra Pexels

- Gjennom virkemiddelapparatet vil vi legge til rette for arbeidsplasser og verdiskaping i hele landet. De nye programmene til Siva vil bidra til vekst i lokale virksomheter og hjelpe norske bedrifter til å lykkes i internasjonale markeder. Dette er noe vi trenger mer av i årene fremover, sier kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik. 

Relevante programmer for næringslivet

De nye programmene har oppstart i 2023, og bygger på et bredt kunnskaps- og erfaringsgrunnlag fra dagens programmer, som ble etablert i 2012.  

- Næringshage- og inkubasjonsprogrammene skal bidra til vekst, bærekraftig omstilling og økt eksport i næringslivet over hele landet. Programmene bidrar til at bedriftene offensivt møter sine utfordringer, og dermed øker sjansene for at de lykkes. sier Kristin Eriksen, direktør Innovasjon i Siva.

Hun peker på at både næringshage- og inkubasjonsprogrammene gjennom flere år har levert godt, med betydelig vekst og rekordresultater de siste årene. I tillegg har programmene vært helt sentrale i utviklingen av en nasjonal struktur for innovasjon og næringsutvikling. I alle fylker er det over tid utviklet relevante og sterke innovasjonsselskaper som i dag har en sentral rolle i regionale og nasjonale økosystemer.  

- Inkubatorene og næringshagene har vært avgjørende for at mange av dagens industribedrifter har lykkes på sin vei fra gründer-ide til eksportsuksess. De nye programmene dyrker mangfoldet i næringslivet over hele landet, og vil være viktig for å få frem nye, bærekraftige industribedrifter som lykkes i eksportmarkedet, sier Kristin Eriksen. 

Næringshage- og inkubasjonsprogrammene skal bidra til vekst, bærekraftig omstilling og økt eksport i næringslivet over hele landet.

- Kristin Eriksen

Nye og forsterkede elementer

Bærekraftig omstilling, tett samarbeid med FoU og andre virkemidler, digitalisering og kompetanse er sentrale stikkord i begge de nye programmene. Nytt er også et forslag til en skaleringsmodul i inkubasjonsprogrammet. Tanken bak dette er at bedrifter med potensiale for skalering spiller en viktig rolle for økt verdiskaping, eksport, sysselsetting og utvikling av norsk næringsliv.  

I løpet av tiårsperioden forventes det at mellom 40 og 45 næringshager årlig vil jobbe med mellom 2700 og 4500 bedrifter. Gitt budsjettet som ligger til grunn, forventes det en økning i aktiviteten, og at bedriftene som mottar hjelp gjennom næringshageprogrammet vil ha en akkumulert verdiskaping på minimum 225 milliarder kroner. Tilsvarende for inkubasjonsprogrammet forventes det at mellom 30 og 40 inkubatorer årlig vil jobbe med mellom 2500 og 3500 bedrifter, og at bedriftene som mottar hjelp gjennom inkubasjonsprogrammet totalt vil ha en akkumulert verdiskaping på mellom 20 og 30 milliarder kroner. 

Åpen utlysning og søkeseminar

Programmene lyses ut nasjonalt 15. juni 2022, med søknadsfrist 15. september 2022. Fylkeskommunene er oppdragsgivere og finansierer programmene. På siva.no ligger informasjon om utlysningen, som etter hvert vil bli oppdatert med spørsmål og svar om utlysningen. Alle som ønsker å søke kan være med på Sivas søkeseminarer 22. juni.

Både næringshage- og inkubasjonsprogrammet finansieres gjennom statsbudsjettet med årlige bevilgninger fra Kommunal og distriktsdepartementet. På utlysningstidspunktet er det ikke avklart hvilken økonomisk ramme programmene har i 2023. Forslag til statsbudsjett fremlegges i 6. oktober. 

Utlysning: 15. juni 2022 
Søknadsfrist: 15. september 2022 

Siva SF lyser ut næringshage- og inkubasjonsprogram 2023-2032, med oppstart 1. januar 2023.  
Begge programmene er bransjenøytrale, med bedriftsrettede og indirekte virkemidler. 
Fylkeskommunene er oppdragsgiver. 

For mer informasjon: siva.no/program 

Lurer du på noe?

Stø kurs mot verdensmarkedet med norsk patent

Stø kurs mot verdensmarkedet med norsk patent

Det familieeide selskapet Foamrox har gått fra gründerbedrift til industribedrift med internasjonale ambisjoner. Under Siva-konferansen 2022 stakk de av med den gjeve Siva-prisen. 

Publisert 07.06.2022

Bilde av fire personer i gule arbeidsklær
Ansatte ved Foamrox AS. Foto: Foamrox

Foamrox satser på gjenvinning av glass til bruk innen brann-, vann- og frostsikring. Kort fortalt handler det om å erstatte betong med resirkulert glass. Det gir produkter med lav vekt og høyt sikkerhetsnivå, som igjen gir positive konsekvenser for blant annet produksjon, transport, installasjon, drift og vedlikehold. 

Grønne løsninger

Med en vekt på bare ti prosent av betong, har selskapet et unikt produkt til blant annet tunnelprosjekter. Hovedkomponenten i det innovative materialet er celleglass, laget av 100 prosent resirkulert glass, med en ytre coating som erstatter betong i ikke-bærende konstruksjoner. Det gjør elementene til et miljøvennlig valg, som mer enn halverer CO2-utslippet på produksjon, transport og montering. Foamrox kan dermed påberope seg å være miljøvennlige, bærekraftige og bidra til sirkulærøkonomien. Monteringstiden er også eksepsjonell rask, sammenliknet med tradisjonelle løsninger som blir brukt i tunnel i dag. Her er det snakk om en installasjonstid på dager, ikke uker eller måneder, og det er ingen herdetid. Den lave vekten gjør det også mulig å installere produktet ved bruk av manuelle metoder, uten bruk av tunge maskiner.  

Bilde av mannsperson
– Vi er ydmyke over å få prisen i konkurranse med anerkjente selskaper vi har stor respekt for, sier daglig leder Glenn Alexander Jakobsen i Foamrox.

En verdig vinner

Siden oppstarten i 2012 har Foamrox både vunnet og vært nominert til flere priser. I mai gikk de seirende ut av et finaleheat med fire andre sterke kandidater, og vant Siva-prisen 2022. Daglig leder Glenn Alexander Jakobsen i Foamrox ser på det som en stor anerkjennelse.  

– Vi er ydmyke over å få prisen i konkurranse med anerkjente selskaper vi har stor respekt for. En stor takk til Innoventus Sør for nominasjonen, til alle som stemte på oss, samt juryen. Vi ønsker også å rette en stor takk til entreprenører og byggherrer som har vist tillit til oss som leverandør, og for å våge å ta i bruk innovative og miljøvennlige løsninger i sine prosjekter. Det er grunnleggende for å kunne bidra til endringer i det grønne skiftet, sier Jakobsen. 

Foamrox har hele tiden både ønsket og maktet å komme raskt i marsjfart, og kom tidlig i kontakt med Siva-inkubatoren Innoventus Sør.   

– Vårt samarbeid startet høsten 2016, og vi jobbet med Foamrox over flere ledd i verdikjeden, fra ide- til vekstfasen, sier innovasjonsselskapets administrerende direktør Kamilla Sharma.  

Glenn Alexander Jakobsen understreker betydningen av å ha vært en inkubatorbedrift i Siva-strukturen. 

– Innoventus Sør har vært en viktig støttespiller for oss i oppbyggingsfasen. Vi har fått tilgang til å knytte nye nettverk, relasjonsbygging og hjelp til å søke støtteordninger for å nevne noe. Samarbeidet har definitivt vært en drahjelp i riktig retning, forteller han. 

Bilde av fire personer på scenen under Siva-konferansen 2022
F.v.: Konstituert administrerende direktør Andreas Krüger Enge i Siva, chief operating officer Viggo Iversen i Ocean GeoLoop, daglig leder Glenn Alexander Jakobsen i Foamrox samt forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe.

Tilrettelegger og nettverksbygger

Det mangler nemlig ikke på utfordringer for en gründerbedrift som vokser i raskt tempo. Utviklingsarbeidet var krevende, med mye dokumentasjonsarbeid. Finansieringen har skjedd med egne midler og gjennom offentlige støtteordninger. I virkemiddelapparatet har både Innovasjon Norge, Forskningsrådet og Siva vært involvert på ulike måter og stadier. Aktører som blant annet Norconsult og SINTEF har bidratt med kompetanse.  

Foamrox har nå gått ut av inkubatoren, men Innoventus Sør var tett på i hele utviklingsløpet, og ga blant annet bistand med hvordan de kunne tilnærme seg en krevende bransje på en god måte. De jobbet med businessplan, forretningsmodeller og finansiering. Inkubatoren var også en koblingsboks regionalt og nasjonalt, og fungerte som en aktiv tilrettelegger og nettverksbygger overfor potensielle samarbeidspartnere.  

– Vårt bidrag var å legge til rette for en god forretnings- og verdiskapningsmodell, og åpne dører til potensielle samarbeidspartnere. Vi så også at vi kunne bistå med våre erfaringer fra sammenlignbare prosjekter, slik at fremdriften i denne fasen ble så effektiv som mulig, forklarer Kamilla Sharma.  

Bilde av kvinne i hvit jakke
Innoventus Sør og administrerende direktør Kamilla Sharma har vært en viktig støttespiller for Foamrox i oppbyggingsfasen.

Eksport-ambisjoner

De siste årene har bedriften hatt god vekst, og rundt 80 prosent av produksjonen er standardelementer. Produktene til selskapet har fått innpass i norske tunneler og flere store veiprosjekter. Blant kundene finner vi AF Gruppen, Veidekke, NCC, Mesta, Skanska, B&G, Hæhre, Consto, OneCo og Implenia med flere. Selskapet har også fått flere forespørsler fra Europa. 

– Vi har et godt samarbeid med flere store, nasjonale og internasjonale entreprenører som kan trekke oss inn i prosjekter i Europa. Vi har klare ambisjoner om å komme ut på dette markedet, og deretter resten av verden, forteller Jakobsen.

Fra gründerbedrift til industribedrift

I 2021 økte antallet ansatte i Foamrox med 13 personer. Med økt ordreinngang vil antall ansatte stige ytterligere i både produksjon og montering i 2022. 

– Alle kontraktene vi har inngått er en stor milepæl for oss, men vi er ekstra stolte over det nye Protonsenteret ved Universitetssykehuset i Bergen, hvor vi har fått æren av å bygge en pasienttunnel i miljøvennlig Foamrox-materiale. Vi har også signert kontrakt med Bybanen i Bergen for en inntrekkstunnel. Disse prosjektene har åpnet dører til nye markeder og kunderelasjoner for Foamrox, forteller Jakobsen. 

Med veksten selskapet nå opplever, kan man trygt si at de har gått fra å være en gründerbedrift til å bli en industribedrift. Men ønsket om innovasjon og utvikling stopper selvsagt ikke av den grunn. 

– Vi arbeider kontinuerlig med prosesser knyttet til automatisering og robotisering for å få effektivisert produksjonen. Vi har nylig gjort et større forprosjekt som viser investeringsbehovet for robotisering av produksjonslinjen, og vi ser også behovet for å utvide dagens lokale, avslutter Jakobsen. 

Foamrox AS

  • Industribedrift som leverer element og prefabløsninger til tunnel og anleggsbransjen.  
  • Foamrox-materialet er et miljøvennlig og lettvektig alternativ til betong og sammenliknet med lav-karbon betong kan man redusere CO2 utslipp med over 50 prosent. 
  • Med et innovativt materiale som for det meste består av resirkulert glass, er Foamrox produktet både miljøvennlig og bærekraftig og bidrar til sirkulærøkonomien.  

Norsk miljøteknologi med globalt potensial

Norsk miljøteknologi med globalt potensial

Under Siva-konferansen 2022 ble Ocean GeoLoop vinner av nyvinningen X-faktorprisen. Selskapet skal industrialisere innovativ miljøteknologi, og ser globalt skaleringspotensial.

Publisert 24.05.2022

Installasjon av moduler til karbonfangst-pilot hos Norske Skog Skogn
Foto: Ocean GeoLoop

Ocean GeoLoop har utviklet et biologisk system for havbasert fangst, lagring og utnyttelse av CO2, og har som mål å løse den kombinerte klima-, miljø-, og ressurskrisen samfunnet står overfor. De har hovedkontor i det Siva- og Kværner-eide VIPsenteret i Verdal Industripark, og har helt fra starten av fått bistand fra Siva-inkubatoren Proneo.  

– Selskapet er en utrolig spennende og verdig vinner av Sivas X-faktorpris. Dette er også et godt eksempel på fremtidsrettede løsninger som kan komme ut av samarbeidet mellom visjonære gründere, internasjonale forskningsmiljøer, et sterkt innovasjonsøkosystem og en velfungerende inkubatorvirksomhet, sier direktør Innovasjon Kristin Eriksen i Siva. 

Dette er et godt eksempel på fremtidsrettede løsninger som kan komme ut av samarbeidet mellom visjonære gründere, internasjonale forskningsmiljøer, et sterkt innovasjonsøkosystem og en velfungerende inkubatorvirksomhet

- Kristin Eriksen

Norsk teknologi med eksportmuligheter

I juryens begrunnelse heter det at: Gründer og grunnlegger hadde tidlig fokus på CO2-problematikk, og et langsiktig og tålmodig arbeid ser nå ut til å resultere i kommersialisering. Selskapet tar tak i en av de største klimautfordringene som CO2 utgjør, og har utviklet egen teknologi innenfor feltet. I sin vurdering har juryen vektlagt at GeoLoop har tatt tak i utfordringen med lagringsplass, i tillegg til at selskapet ser for seg at karbonfangstprosessen skal bli 100 prosent selvfinansiert gjennom produksjon av elektrisitet fra spillvarme. 

Selskapet oppfyller også kriteriene for Sivas X-faktorpris gjennom at teknologien utvikles i Norge, og vil i stor grad bidra til reduksjon av klimagasser. Teknologien vil kunne eksporteres. Selskapet har konkrete planer om å vokse, og vil gjennom det skape flere arbeidsplasser.

– Siden oppstarten har vi hatt stor nytte av Siva-strukturen, og flere innovasjonsselskaper og klynger er i dag viktige samarbeidspartnere for oss. Prisen inspirerer oss til fortsatt hardt og målrettet arbeid for å utvikle og kommersialisere miljøteknologi som vil bidra til å løse den kombinerte klima-, miljø og ressurskrisen, sa Odd-Geir Lademo, administrerende direktør i Ocean GeoLoop i forbindelse med at selskapet vant. 

Bilde av mannsperson i blå dress
Administrerende direktør Odd-Geir Lademo i Ocean GeoLoop. Foto: Ocean GeoLoop

Samarbeid for utvikling

Proneo har over tid jobbet for å øke samarbeidet i ulike klynger og mellom ulike aktører i Trøndelag. Siva-inkubatoren har vært en aktiv samarbeidspartner for Ocean GeoLoop helt fra begynnelsen, og bisto under etableringen av selskapet i Verdal. 

– Ocean GeoLoops etablering i Trøndelag er et ektefødt barn av innovasjonsøkosystemet i Trøndelag, hvor Proneo har spilt en viktig rolle. Som selskap er vi meget bevisste på å spille på innovasjonsøkosystemer, klynger og innovasjonsmiljøer. Vi opplever at det tilfører oss fart, relevant nettverk og kompetanse, noe som blir viktig for oss også fremover, sier COO Viggo Iversen i Ocean GeoLoop. 

Langsiktig samarbeid

Selskapet ble etablert av arkeologen og oppfinneren Hans Gude Gudesen i 2020, som en utløper av forskningsprosjektet Ocean som han startet i 2006. Ocean GeoLoop er et grønt teknologiselskap som samspiller med naturen for å løse vår tids utfordringer på en sirkulær måte. Selskapet bygger på et langsiktig samarbeid med SINTEF, Universitetet i Bergen og et stort nettverk av internasjonale forskningsinstitusjoner. Målet er å levere helhetlige løsninger for en bærekraftig fremtid, der selskapet snur problemer om til muligheter, og kostnader om til inntekter. 

Bilde av fire personer på scenen under Siva-konferansen 2022
F.v.: Konstituert administrerende direktør Andreas Krüger Enge i Siva, chief operating officer Viggo Iversen i Ocean GeoLoop, daglig leder Glenn Alexander Jakobsen i Foamrox samt forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe.

Introduserer norsk karbonfangst-teknologi

I 2022 skal selskapet introdusere sin «GeoLoop Carbon Capture-teknologi» – som fanger opp CO2-utslipp fra punktkilder. Det første pilotanlegget for denne teknologien etableres for tiden hos Norske Skog Skogn på Fiborgtangen i Trøndelag. Parallelt med dette utvikler selskapet en teknologi som vil produsere elektrisitet fra karbonfangstprosessen, og ambisjonen er å gjøre denne prosessen selvforsynt med strøm. I 2021 installerte selskapet en prototype - GeoLoop Column - som er en havbasert løsning for rensing av utslipp og oksygenering av havvolumet. 

Så potensial i Trøndelag

Under konferansen Industriens dag på Stiklestad i 2019, kunne visekonsernsjef Reidar Bye i SINTEF fortelle at de skulle etablere seg i Verdal. I februar året etter var forskningsinstituttet på plass på VIPsenteret med fire kontorplasser. Da gründer Gudesen var på besøk i Trøndelag samme år, fikk også han øye på mulighetene som lå der. 

– Sommeren 2020 inviterte Odd-Geir Lademo, som da jobbet i SINTEF, Gudesen til et besøk i Trøndelag. Proneo og Lademo rigget et godt opplegg der vi møtte havbruksmiljøet i Flatanger, industriaktører på Innherred, representanter fra kommunene og SINTEF i Trondheim. Denne reisen førte til at Gudesen besluttet å etablere selskapet i Verdal, forteller Viggo Iversen i Ocean GeoLoop. 

Verdsatt til 1,8 milliarder

Siden dette besøket har selskapet etablert en solid organisasjon, gjennomført tre emisjoner samt notering på EuroNext Growth Oslo, bygd to pilotanlegg for noen av selskapets kjerneteknologier og etablert solide industrielle partnerskap. 

Ocean GeoLoops karbonfangst-teknologi er ren og uten bruk av kjemikalier i seperasjonsprosessen, har mulighet til å fange inntil 100 prosent av CO2-en i røykgassen, og selskapets ambisjon er å gjøre karbonfangstprosessen selvforsynt med strøm. 

Selskapet har gått fra en skisse på et papir i 2006, til å gå på børs den 8. mars 2022, med en verdsettelse på ca. 1,8 milliarder norske kroner. Historien om Ocean GeoLoop har så vidt begynt. Lykkes de vil det bety det et stort skritt mot å holde kloden innenfor togradersmålet. 

Fakta Ocean GeoLoop AS

  • Etablert av Hans Gude Gudesen i 2020 som en utløper av forskningsprosjektet Ocean, startet i 2006.  
  • Bygger på et langsiktig samarbeid med SINTEF, Universitetet i Bergen og et stort nettverk av internasjonale  forskningsinstitusjoner 
  • Ocean GeoLoop AS er et grønt teknologiselskap som samspiller med naturen for å løse vår tids utfordringer på en sirkulær måte.  
  • Den kombinerte klima-, miljø- og ressurskrisen er en formidabel utfordring. Selskapets mål er å levere helhetlige løsninger for en bærekraftig fremtid, der selskapet snur problemer om til muligheter, og kostnader om til inntekter. 
  • I 2022 introduserer selskapet sin «GeoLoop Carbon Capture-teknologi -  som fanger opp CO2-utslipp fra punktkilder. Selskapet installerer for tiden det første pilotanlegget hos Norske Skog Skogn. 
  • Parallelt med dette utvikler selskapet en teknologi som vil produsere elektrisitet fra karbonfangstprosessen, og selskapets ambisjon er å gjøre karbonfangstprosessen selvforsynt med strøm. 
  • I 2021 installerte selskapet en prototype – GeoLoop Column, en havbasert løsning for rensing av utslipp og oksygenering av havvolumet. 
  • Selskapet er etablert med hovedkontor i Verdal Industripark. Trøndelag er pekt ut som piloteringsområde for selskapets teknologier og Norske Skogs anlegg på Skogn er selskapets hoved -pilotarena.  
  • Selskapet ble notert på EuroNext Growth Oslo 8 mars 2022

 

For mer informasjon: www.oceangeoloop.com 

Hva er karbonfangst?

Det er selve prosessen med å fjerne CO2 fra store utslippskilder som omtales som karbonfangst. Hensikten med karbonfangsten er å begrense utslipp av CO2 til atmosfæren ved å fange den, for deretter å lagre den sikkert. Hele prosessen med å fange, transportere, utnytte og lagre CO2 omtales ofte som karbonfangst og lagring, eller CCUS (fra engelsk carbon capture, utilization and storage). 

Kilde: Proneo

Bygger verdier med felles satsing i nord

Bygger verdier med felles satsing i nord

Over 80 leverandørbedrifter, ti havbruksselskap og en rekke viktige kunnskapsmiljøer har gått sammen for å øke verdiskapingen av havbruksnæringen i Nord-Norge. Nå blir det også oppstart i Nordland, med utgangspunkt i satsingen som ble sparket i gang i 2016 gjennom Sivas ekstrasatsing i Næringshageprogrammet.

Publisert 13.05.2022

Bilde av fiskemerder i sjø
Foto: Næringshagen Midt-Troms AS

Leverandørutvikling Havbruk Nord er en arena og et leverandørnettverk. De har blitt en viktig aktør for å styrke sysselsettingen og verdiskapingen i den største næringen i Nord-Norge, og en pådriver for bærekraft blant leverandørene til havbruksnæringen.  

Samspill i nettverket

Det er næringshagene i Troms og Finnmark som drifter satsingen, i nært samarbeid med oppdretterne, med Næringshagen Midt-Troms som prosjekteier. Satsingen i Nordland skal driftes av næringshagene og Kunnskapsparken i Bodø. Siva og Troms og Finnmark fylkeskommune har underveis bevilget flere millioner kroner til samarbeidsprosjektet. 

Målet er at leverandørene skal få utvikle seg gjennom å øke andelen av varer og tjenester kjøpt lokalt og regionalt. Dette vil igjen øke konkurranseevnen hos lokale leverandører slik at de kan levere fremtidens løsninger.  

– Vi har sterk tro på at økt kompetansebygging, samspill i nettverket, markedsorientering og innovasjonsevne vil bidra til å utvikle løsninger i tråd med havbruksnæringens behov, sier prosjektleder Irene Lange Nordahl i Leverandørutvikling Havbruk Nord. 

Bilde av to personer i båt
Foto: Næringshagen Midt-Troms AS

Oppdrettsnæringen er fornøyd 

Oppdretterne selv er ærlige på at de er helt avhengige av gode leverandører for å utvikle havbruksnæringen. De mener de nå har fått en solid samarbeidsplattform hvor det er god kontakt mellom dem og leverandører, basert på gjensidig tillit.

– Leverandørutvikling Havbruk Nord er en viktig arena, fordi den skaper konkurransekraft gjennom utvikling av næringen og våre leverandører, sier Fredd Wilsgård, daglig leder i Wilsgård Fiskeoppdrett. 

Jan-Børre Johansen, regionleder Lerøy Aurora, forteller at selskapet har vært med helt siden starten av prosjektet for fem år siden. 

 – Det er et godt prosjekt som passer veldig bra med vår tanke om å legge mer av vår verdiskapning her i nord. Et prosjekt som dette gir styrke og kraft til de lokale og regionale leverandørene, som gjør at de kan levere tjenester til oss langt inn i fremtiden, spår han. 

Bilde av en gruppe mennesker ved en fiskemerd
Foto: Næringshagen Midt-Troms AS

Visjon for bærekraft
Ifølge Irene Lange Nordahl er havbruksnæringen svært opptatt av bærekraft, og satsingen har en egen visjon for dette.  

– Vi skal bidra ved å styrke leverandørenes evne til å tilby løsninger og produkter som kan redusere det miljømessige fotavtrykket fra næringen, redusere fiskedødelighet og fiskevelferdsutfordringer, samt styrke sysselsetting og levedyktighet i lokalsamfunn i Nord-Norge, sier Nordahl.  

Hjelper hverandre med konkrete problemstillinger og oppgaver 

Gjennom samlinger og workshops diskuteres ulike tema for utvikling av nye løsninger. På disse fellesarenaene blir det også tydeliggjort hvilke krav og standarder havbruksaktørene stiller til leverandørene. 

Ett eksempel er når kravene for å unngå rømming nå strammes til fra myndighetenes side. 

– For oss blir det viktig å vise hva dette betyr for leverandørene, og hvilke tiltak de nå må forberede. Noen av problemstillingene er at det blir strengere krav til brukerhåndbøker og samvirke mellom hovedkomponenter og ekstrautstyr, forteller prosjektleder Irene Lange Nordahl. 

Leverandørene i nord er langt fremme på teknologi og service, og må fortsette å være det hvis de skal ha innpass hos oppdrettsselskapene. Leverandørutvikling Havbruk Nord bidrar blant annet med en leverandørveileder og tilknyttede kurs, som skal holde aktørene oppdatert på kravene i næringen. Det er en veiledende «standard», som er utarbeidet i samarbeid med ulike typer havbruksaktører. 

 – Det finnes noen grunnleggende prinsipper som alle leverandører skal forstå og etterleve. Det omhandler blant annet krav til å unngå rømming, hensyn til fiskevelferd, ytre miljø, omdømme og økonomi. Disse retningslinjene er utarbeidet i samarbeid med oppdretterne, og er ett av svært mange viktig tiltak som aktørene er blitt enige om at er styrende for utvikling innen denne næringen, forteller Nordahl. 

Metodikk for leverandørutvikling
Gjennom ekstrasatsingen fra Siva har næringshagene i Troms utviklet, dokumentert og delt metodikk for leverandørutvikling med andre næringshager i den nasjonale Siva-strukturen. Her har man også hatt følgeforskning fra Norut (nå en del av Norce), og man har fått etablert kritiske suksessfaktorer for hvordan næringshager best kan jobbe med å utvikle leverandørbedrifter i samspill med viktige kunder.   

Visjon for bærekraft i Leverandørutvikling Havbruk Nord: 

Leverandørutvikling Havbruk Nord skal være en pådriver for bærekraftig havbruk. De skal bidra ved å styrke leverandørenes evne til å tilby løsninger og produkter som kan redusere det miljømessige fotavtrykket fra næringen, redusere fiskedødelighet og fiskevelferdsutfordringer, samt styrke sysselsetting og levedyktighet i lokalsamfunn i Nord-Norge 

Disse felles retningslinjene er havbruksnæringen enige om er allmenngyldige: 

  1. Sikre at ingen personer kommer til skade
  2. Sikre god fiskehelse og velferd
  3. Sikre at ingen fisk rømmer
  4. Sikre at miljøet ikke belastes unødig
  5. Bidra til å styrke næringens omdømme
  6. Gjøre jobben når den må gjøres
  7. Bidra til å redusere produksjonskostnadene
  8. Dokumentere jobben og jakte på forbedringer

Siva-prisvinnerne viser vei i det grønne skiftet

Siva-prisvinnerne viser vei i det grønne skiftet

Siva-prisen går i år til Foamrox. Nyvinningen X-faktorprisen går til Ocean GeoLoop. Prisene på henholdvis 200 000 og 50 000 kroner ble delt ut av forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe under Siva-konferansen tirsdag 3. mai.

Publisert 02.05.2022

Bilde av fire personer i dress.
F.v.: Konstituert administrerende direktør Andreas Krüger Enge i Siva, chief operating officer Viggo Iversen i Ocean GeoLoop, daglig leder Glenn Alexander Jakobsen i Foamrox samt forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe.

Siva-sjef Andreas Krüger Enge mener de to selskapene er verdige vinnere i en konkurranse med mange og svært sterke kandidater.   

– Bedriftene i årets finaleheat viser at det går an å skape jobber i Norge, øke eksporten og redusere klimagassutslipp samtidig. Gjennom innovasjon, samhandling og kunnskapsdeling bidrar de hver eneste dag til å utvikle norsk næringsliv, sier Enge. 

Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe er imponert over kandidatene, og håper de kan bidra til å inspirere andre.  

– Å bli nominert til Siva-prisen er i seg selv en annerkjennelse for den viktige jobben som gjøres for å skape ny aktivitet og grønne, lønnsomme arbeidsplasser over hele landet. De fem finalekandidatene har på hver sin måte vist enorm evne og vilje til å gripe muligheter og gi oss flere bein å stå på i årene fremover, sier Borten Moe. 

Bedriftene i årets finaleheat viser at det går an å skape jobber i Norge, øke eksporten og redusere klimagassutslipp samtidig.

- Andreas Krüger Enge

– En anerkjennelse

Daglig leder Glenn Alexander Jakobsen i Foamrox ser på det som en stor anerkjennelse å vinne Siva-prisen. 

– Vi er også ydmyke over å få prisen i konkurranse med anerkjente selskaper som vi har stor respekt for. En stor takk til Innoventus Sør for nominasjonen, til alle som stemte på oss, samt juryen. Vi ønsker også å rette en stor takk til entreprenører og byggherrer som har vist tillit til oss som leverandør, og for å våge å ta i bruk innovative og miljøvennlige løsninger i sine prosjekter. Det er grunnleggende for å kunne bidra til endringer i det grønne skiftet, sier Jakobsen.  

Vinneren av Sivas X-faktorpris 2022, Ocean GeoLoop, lar seg inspirere av utmerkelsen de har fått.
 
– Siden oppstarten har vi hatt stor nytte av Siva-strukturen, og flere innovasjonsselskaper og klynger er i dag viktige samarbeidspartnere for oss. Prisen inspirerer oss til fortsatt hardt og målrettet arbeid for å utvikle og kommersialisere miljøteknologi som vil bidra til å løse den kombinerte klima-, miljø og ressurskrisen, sier Odd-Geir Lademo, administrerende direktør i Ocean GeoLoop. 

Les juryens begrunnelse – Vinner av Siva-prisen 2022: Foamrox
Les juryens begrunnelse – Vinner av Sivas X-faktorpris 2022: Ocean GeoLoop

Tema «Grønn eksport» 

Årets tema for Siva-prisen er «Grønn eksport». Formålet er å løfte fram bedrifter som har lykkes på eksportmarkedet, er klimavennlige og som har produksjon i Norge. 

Prisen går til virksomheter som utmerker seg på følgende kriterier: 

  • Produserer bærekraftige produkter og tjenester, med tydelig vekt på det grønne (klima/ miljø) 
  • Har en betydelig andel produksjon i Norge 
  • Har bygget en forretningsmodell og kultur som understøtter sirkulærøkonomi og eksport 
  • Har en betydelig og økende eksportandel 
  • For tidligfase bedrifter: Har konkrete planer om å eksportere – bearbeide markedet 

Bedriften kan også være en betydelig underleverandør til en større produsent som eksporterer. 

Rekordantall

Blant et rekordhøyt antall nominerte, gikk fem bedrifter videre til finalen etter en åpen avstemning. Av disse fem ble det utpekt en vinner av en fagjury bestående av Trude Margel, kommunikasjonssjef i fjorårets vinner Cinderella Eco Group, administrerende direktør Kathrine Myhre i Patentstyret, og konstituert administrerende direktør Andreas Krüger Enge i Siva. 

De øvrige finalistene til prisen var: 

  • Eide Fjordbruk AS, Eikelandsosen - Tredje-generasjon matprodusent som produserer kvalitetsmat i vestnorske fjorder. 
  • Lefdal Mine Datacenter AS, Nordfjord - Et av verdens grønneste datasentre.  
  • MT Separation AS, Flekkefjord - Designer og konstruerer membransystemer for mange industriområder. 
  • Wonderland AS, Rauma - Blant de største ferdigvareprodusentene i Møre og Romsdal og en av Skandinavias ledende aktører innen senger og madrasser. 

Årlig pris

Siva-prisen ble i år delt ut for sjuende gang. Tidligere vinnere inkluderer NCE Maritime Clean Tech (2016), Oslo Cancer Cluster Incubator (2017), Brødrene Aa (2018), Hallingplast (2019), Artic Nutrition (2020) og Cinderella Eco Group (2021). 

Prispengene har blitt benyttet til fremtidsrettede satsinger på prosjekter, nettverksutvikling og utvidelse av virksomhetene. Aktørene er forskjellig i type virksomhet, men felles for alle er evnen og viljen til innovasjon og nytenking. 

Vår digitale årsrapport er klar – et innblikk i Siva

Vår digitale årsrapport er klar – et innblikk i Siva

Eksisterende industri må styrke konkurransekraften, og ny industri må komme til – for skal vi eksportere mer, må vi produsere mer – i Norge.

Publisert 25.04.2022

Bildeutsnitt av Sivas digitale årsrapport

Dette skriver konstituert administrerende direktør Andreas Krüger Enge i Sivas årsrapport for 2021, og fortsetter;

Omstillingsvilje, smart og bærekraftig produksjon i Norge, industriell kompetanse og vertskapsattraktivitet er nøkkelord for å lykkes. Siva – Selskapet for industrivekst har en viktig rolle i denne omstillingen.

Vi er klare for å bidra mer! Gjennom årsrapporten kan du bli bedre kjent med vår virksomhet og våre ulike virkemidler, se verdiene som skapes i Siva-strukturen og få en bedre forståelse av hvordan vi utfører vårt samfunnsoppdrag.

Les Siva Årsrapport 2021

I årsrapporten får du også presentert flere bedriftscase med aktører fra Siva-strukturen, som hver dag jobber for å skape innovasjon, arbeidsplasser, verdiskaping og levedyktige lokalsamfunn i hele landet!

 

God lesning!