Utrøna Innovasjonssenter gir de gode ideene oppdrift

På fergeturen fra Sølsnes til Åfarnes med svele og kaffe i hånden begynner vi å se konturene av det som beskrives som Norges tindehovedstad. «Det var der Gud hadde begynt da han skapte verden» sier Jo Nesbø om Romsdalen i en av sine bøker. Det er lett å forstå hva han mener. På veien mot Åndalsnes står det en bil parkert midt i kjørebanen. Sjåføren falt for fristelsen til å stoppe for å forevige utsikten.

Da det nye innovasjonssenteret «Utrøna» åpnet i slutten av mars 2019 stod det

vesle stedet i Rauma kommune med 7.500 innbyggere på hodet.

– Vi hadde åpen dag og 150 stykker var innom. Næringslivet her er annerledes, det tilhører liksom alle innbyggerne og er veldig inkluderende. Siva utfordret oss tidlig på at vi måtte tenke utenfor Rauma og koble inn andre miljø. Nå er vi i kontakt med noen av Norges sterkeste fagmiljø. Det gjør folk stolte, sier
Ane Marte Almås Hammerø, prosjektleder i utviklingsselskapet Nordveggen.

Den lokale driftigheten er det ikke noe å si på. Alle møblene i innovasjonssenteret er av trevare fra Innfjorden like ved. Designbyrået Anunatak er leietaker i bygget og står bak en lekker profil. Og med den ekstra plassen kunne kokken i kantina lage cateringbyrå, hvor han i samarbeid med Nav henter inn kokkelærlinger som ikke har fullført prøvetiden sin.

RUNDT ÅR 2000 var det andre tider. Da opplevde Åndalsnes en brå befolkningsnedgang etter at det ble slutt på bygging av oljeplattformer
i området. For å skape nye industrieventyr opprettet kommunen og næringslivet Nordveggen i 2004.

– Siden har vi jobbet for å skape en møteplass for næringslivet i regionen. Vi har ønsket oss et sted å vokse videre, noe som er vanskelig uten et høyskole- eller universitetsmiljø. Men vi har et fremoverlent næringsliv som Siva fattet interesse for, sier Solveig Brøste Sletta, daglig leder i Nordveggen.

– Nå har det kommet innovasjonssenter. Hva håper du det kan bidra med?

– Senteret blir viktig for å jobbe samlet med næringsutvikling, fra gründere til etablerte bedrifter. Jeg har tro på utvikling på tvers av bedrifter og bransjer og det skal vi få til her, sier Brøste Sletta, som sammen med Romsdal Innovasjon tok initiativ til å få etablert innovasjonssenteret, og jobbet tett med Siva for å få det realisert. Ti aktører i regionen har gått sammen om å opprette Romsdal Innovasjon som skal tilføre kapital til nye prosjekter.

– Vi har et fond for gründere her i Rauma, og oppstartsselskaper kan sitte på gründerrommet her gratis i første fase, før de i neste faste kan søke om kapital fra fondet, sier Hammerø i Nordveggen.

– ER DU LEVERANDØR sitter du ved møtebordet vendt mot utsikten, sier Tom Samuelsen med tjukk romsdalsdialekt og ler. Han representerer Romsdal Innovasjon, den andre initiativtakeren til bygget. Vi er på møterommet «Romsdalsfjord» som har panoramautsikt over fjorden med samme navn. I et minikjøleskap kan vi skimte et lager med pærebrus fra Oscar Sylte, og i hjørnet av rommet står en rullestol i plast som Samuelsen slenger seg ned i.

– Disse brukes på flyplasser i Norge fordi de enkelt kan tas igjennom

sikkerhetskontrollen, forteller han. Her kommer Samuelsens andre «hatt» på: Han er også daglig leder i Partnerplast, en av hjørnesteinsbedriftene på
Åndalsnes som han var med og startet i 1992.

Partnerplast er ledende innen plastindustri i Norge. Med en splitter ny fabrikk kan de fortsette veksten. Siva har vært med å finansiere utbyggingen av fabrikken og utfordret aktørene i den lille byen til å tenke større – til å lage et innovasjonssenter i forlengelsen av Partnerplast sin virksomhet.

– Private aktører kunne ikke gjøre investeringen vi hadde behov for. Men Siva hadde muskler og kompetanse, og en forståelse for det vi driver med. De kunne kombinere sin kunnskap om eiendom og innovasjon, og utfordre oss på en balansert måte. Vi vil ikke bare lage flere kontorplasser, men skape innovasjon, sier Samuelsen.

– Og vi har utfordret dem tilbake. Sammen med Siva har vi laget et av de første innovasjonssentrene på et lite sted, uten tilknytning til akademia. Det er unikt, legger han til.

«START-UP-PAKKE», kaller Samuelsen tilbudet. Her kan gründere få finansiert sin idé, få hjelp med styrerepresentasjon, forretningsutvikling, teknisk assistanse, samt bistand fra revisor og et eget designmiljø. I tillegg blir de
satt i kontakt med solide kunnskapsmiljøer andre steder i landet. Utrøna innovasjonssenter blir et bindeledd i Siva-strukturen mellom inbubatorene ÅKP i Ålesund, Protomore kunnskapspark i Molde og katapult-senteret på Raufoss (se illustrasjon).

– Det vil være et eget rom med digitalteknologi her, hva skal det brukes til?
– Her skal vi investere i den nye teknologien som kommer, slik at vi kan vise næringslivet hva den kan brukes til. Så får bedriftene vurdere om de skal investere i den, sier Brøste Sletta.

– Her kommer også miljøet i Ålesund inn. ÅKP vil ha en fast dag i måneden hvor bedrifter kan pitche ideer innen VR-teknologi, siden de er eksperter på å se potensialet i slike ideer, legger Hammerø til.

Koblingen til Protomore er at Utrøna blir en «inkubatornode» til Molde-inkubatoren, hvor de er gode på gründere og oppstartsselskaper.

– En gründer kan ta sine første skritt her, og får tilbud om gratis kontorplass i starten, og en «dør inn». Da vil de få en samtale rundt ideen sin, informasjon om regler og aktørene i virkemiddelapparatet. Ideene med mest potensial blir tilbudt kursing, bistand til søknadsskriving og en fast kontorplass, sier Hammerø.

Hos katapult-senteret på Raufoss er de veldig dyktige på vareproduserende industri, og her har Åndalsnes allerede en kobling. Selskapet Plasto fikk hjelp av Raufoss-miljøet til å robotisere sin drift og hente hjem produksjon fra Kina til Rauma. Og Partnerplast har en fabrikk på Moelven som er knyttet opp mot nettverket på Raufoss.

«Alt henger sammen med alt», som Partnerplast-sjef Samuelsen gjentar for oss.

PÅ VEI INN i fabrikklokalet til Partnerplast støter vi på en gjeng med arkitektstudenter fra AHO i Oslo. I ti år har andretrinnet kommet hit på
tur. Her skal fremtidens industridesignere se hvordan arbeidet deres kan se ut i praksis.

Når dørene åpnes slår en eim av plast imot oss – som lukten av innsiden på en ny matboks.

– Selv om det lukter syntetisk er det ingen giftige gasser i produksjonen vår. God HMS er essensielt for oss og vi har en egen sykepleier ansatt her, sier Samuelsen. Han stiller seg foran en oppdriftsanordning som rager høyt over ham.

– Det er mye negativ oppmerksomhet rundt plast om dagen. Kunne disse vært bygget i et annet materiale?

– Disse kan produseres i stål, men plast er billigere samtidig som det er slitesterkt og raskere å fremstille, forklarer Samuelsen. Ved siden av står arbeidere og renskjærer produkter – skraper av plasten som er overflødig etter
avforming.

– Det er mikroplast som er hovedproblemet for naturen. Vår plast er det lett å få
sirkulærøkonomi ut av og derfor har vi utviklet en resirkuleringsordning hvor kundene våre kan levere tilbake produkter de ikke bruker. Når ungdommen ber de voksne å høre etter, må vi gjøre det, sier Samuelsen.

GJENVINNINGSPROSJEKTET FOR PLAST, Nordic Plastic Recycling, er et av selskapene som har kommet til rundt innovasjonssenteret er. Det andre er Norsk senter for trygt veiarbeid.

Sletta og Hammerø i Nordveggen viser oss gründerrommet «Spinneriet» og sier

de håper at flere bedrifter skal komme til for å fylle senteret, at flere knopper skal skyte ut. På veggen henger en fullstappet kalender med aktiviteter
i løpet av våren.

– Målet vårt er at flere selskaper skal overleve etter fem år, sier Brøste Sletta.

Og innsatsen som er lagt ned de siste årene har gitt resultater: Antallet arbeidsplasser i Rauma stiger. Nå får de et sted å vokse videre.

På veggene henger det sitater av en rekke store innovatører, som Henry Ford. Men ett av dem stikker seg ut av to grunner: Fordi det beskriver den felles driven som Raumasamfunnet har, og fordi det er Tom Samuelsen selv som har ytret det.

«Det er lov å være sulten, men farlig å være grådig».

Alle foto: Hans Kristian Thorbjørnsen