Utrøna Innovasjonssenter gir de gode ideene oppdrift

I Åndalsnes har de tradisjon for å være driftige og omstille seg i tøffe tider. Det nye innovasjonssenteret som Siva har investert 20 millioner kroner i skal koble næringslivet i regionen sammen med noen av Norges sterkeste fagmiljøer.

Bildet viser Ida Alice Høyland, Solveig Brøste Sletta og Ane Marte Almås Hammerø i Nordveggen utviklingsselskap
Ildsjeler fra Nordveggen Utviklingsselskap. Bildet er tatt ved en tidligere anledning. Solveig Brøste Sletta til høyre.

På fergeturen fra Sølsnes til Åfarnes med svele og kaffe i hånden begynner vi å se konturene av det som beskrives som Norges tindehovedstad. «Det var der Gud hadde begynt da han skapte verden» sier Jo Nesbø om Romsdalen i en av sine bøker. Det er lett å forstå hva han mener. På veien mot Åndalsnes står det en bil parkert midt i kjørebanen. Sjåføren falt for fristelsen til å stoppe for å forevige utsikten.

Da det nye innovasjonssenteret «Utrøna» åpnet i slutten av mars 2019 stod det

Fakta Sivas bidrag på Åndalsnes

  • Utrøna innovasjonssenter eies av Siva som har investert rundt 20 millioner kroner i bygget
  • Siva har bidratt til å tenke bredere når det gjelder aktører og innhold i innovasjonssenteret.
  • Blant annet har Sivainkubatorene ProtoMore i Molde og ÅKP i Ålesund begge kjøpt seg inn i Nordveggen og blir koblet inn for å bistå bedrifter med forretningsutvikling
  • Partnerplast-fabrikken som ligger vegg i vegg har kobling til katapult-senteret på Raufoss

vesle stedet i Rauma kommune med 7.500 innbyggere på hodet.

– Vi hadde åpen dag og 150 stykker var innom. Næringslivet her er annerledes, det tilhører liksom alle innbyggerne og er veldig inkluderende. Siva utfordret oss tidlig på at vi måtte tenke utenfor Rauma og koble inn andre miljø. Nå er vi i kontakt med noen av Norges sterkeste fagmiljø. Det gjør folk stolte, sier
Ane Marte Almås Hammerø, prosjektleder i utviklingsselskapet Nordveggen.

Den lokale driftigheten er det ikke noe å si på. Alle møblene i innovasjonssenteret er av trevare fra Innfjorden like ved. Designbyrået Anunatak er leietaker i bygget og står bak en lekker profil. Og med den ekstra plassen kunne kokken i kantina lage cateringbyrå, hvor han i samarbeid med Nav henter inn kokkelærlinger som ikke har fullført prøvetiden sin.

Bildet viser innovasjonssenteret "Utrøna" sett utenifra.
Pålandsvind: «Utrøna» kaller de den, pålandsvinden inn mot Åndalsnes, som innovasjonssenteret er oppkalt etter. Det skal gi oppdrift til nye ideer og løfte det etablerte næringslivet i regionen til nye høyder. Siva er byggeier og har koblet senteret på sin innovasjonsstruktur.

RUNDT ÅR 2000 var det andre tider. Da opplevde Åndalsnes en brå befolkningsnedgang etter at det ble slutt på bygging av oljeplattformer
i området. For å skape nye industrieventyr opprettet kommunen og næringslivet Nordveggen i 2004.

– Siden har vi jobbet for å skape en møteplass for næringslivet i regionen. Vi har ønsket oss et sted å vokse videre, noe som er vanskelig uten et høyskole- eller universitetsmiljø. Men vi har et fremoverlent næringsliv som Siva fattet interesse for, sier Solveig Brøste Sletta, daglig leder i Nordveggen.

Innovasjonssenteret blir viktig for å jobbe samlet med næringsutvikling, fra gründere til etablerte bedrifter.

- Solveig Brøste Sletta, daglig leder i Nordveggen

Bildet viser Ida Alice Høyland, Solveig Brøste Sletta og Ane Marte Almås Hammerø i Nordveggen utviklingsselskap
Ildsjeler: Ida Alice Høyland (f.v.), Solveig Brøste Sletta og Ane Marte Almås Hammerø i Nordveggen utviklingsselskap er en sentral del av det nye innovasjonssenteret på Åndalsnes. Her skal de gi gründere og etablerte bedrifter i regionen et miljø hvor de kan utvikle seg. Brøste Sletta (i midten) er én av initiativtakerne bak senteret.

– Nå har det kommet innovasjonssenter. Hva håper du det kan bidra med?

– Senteret blir viktig for å jobbe samlet med næringsutvikling, fra gründere til etablerte bedrifter. Jeg har tro på utvikling på tvers av bedrifter og bransjer og det skal vi få til her, sier Brøste Sletta, som sammen med Romsdal Innovasjon tok initiativ til å få etablert innovasjonssenteret, og jobbet tett med Siva for å få det realisert. Ti aktører i regionen har gått sammen om å opprette Romsdal Innovasjon som skal tilføre kapital til nye prosjekter.

– Vi har et fond for gründere her i Rauma, og oppstartsselskaper kan sitte på gründerrommet her gratis i første fase, før de i neste faste kan søke om kapital fra fondet, sier Hammerø i Nordveggen.

– ER DU LEVERANDØR sitter du ved møtebordet vendt mot utsikten, sier Tom Samuelsen med tjukk romsdalsdialekt og ler. Han representerer Romsdal Innovasjon, den andre initiativtakeren til bygget. Vi er på møterommet «Romsdalsfjord» som har panoramautsikt over fjorden med samme navn. I et minikjøleskap kan vi skimte et lager med pærebrus fra Oscar Sylte, og i hjørnet av rommet står en rullestol i plast som Samuelsen slenger seg ned i.

– Disse brukes på flyplasser i Norge fordi de enkelt kan tas igjennom

Fakta Partnerplast og Siva

  • Plastproduksjonen på Åndalsnes ble startet i 1946. Partnerplast ble etablert på skuldrene av denne industrien i 1992
  • Da Partnerplast fikk nye eiere i 2014, ble selskapets eiendommer skilt ut, fordi de nye eierne ville ha med seg en investor på eiendomssiden
  • Siva hadde musklene og kompetansen som trengtes for å bygge ny fabrikk som Partnerplast nå leier av Siva. Utrøna innovasjonssenter ble bygget i forlengelsen av fabrikken
  • Partnerplast har 32 ansatte på Åndalsnes og 50 totalt i systemet, med fabrikker på Moelven og i Molde, og kontorer på Lysaker, i Houston og i Australia

sikkerhetskontrollen, forteller han. Her kommer Samuelsens andre «hatt» på: Han er også daglig leder i Partnerplast, en av hjørnesteinsbedriftene på
Åndalsnes som han var med og startet i 1992.

Partnerplast er ledende innen plastindustri i Norge. Med en splitter ny fabrikk kan de fortsette veksten. Siva har vært med å finansiere utbyggingen av fabrikken og utfordret aktørene i den lille byen til å tenke større – til å lage et innovasjonssenter i forlengelsen av Partnerplast sin virksomhet.

– Private aktører kunne ikke gjøre investeringen vi hadde behov for. Men Siva hadde muskler og kompetanse, og en forståelse for det vi driver med. De kunne kombinere sin kunnskap om eiendom og innovasjon, og utfordre oss på en balansert måte. Vi vil ikke bare lage flere kontorplasser, men skape innovasjon, sier Samuelsen.

– Og vi har utfordret dem tilbake. Sammen med Siva har vi laget et av de første innovasjonssentrene på et lite sted, uten tilknytning til akademia. Det er unikt, legger han til.

Bildet viser fagarbeider Marianne Lie fra Partnerplaset som renskjærer et kammer til et vakuumtoalett etter støpning.
Renskjærer: Hos Utrøna Innovasjonssenter ligger industrien vegg-i-vegg, i form av plastprodusenten Partnerplast hvor blant annet Marianne Lie jobber. Her renskjærer hun et kammer til et vakuumtoalett etter støpning. Sammen med innovasjonssenteret har Partnerplast utviklet en resirkuleringsordning hvor kunder kan returnere plastprodukter som ikke brukes lenger.

«START-UP-PAKKE», kaller Samuelsen tilbudet. Her kan gründere få finansiert sin idé, få hjelp med styrerepresentasjon, forretningsutvikling, teknisk assistanse, samt bistand fra revisor og et eget designmiljø. I tillegg blir de
satt i kontakt med solide kunnskapsmiljøer andre steder i landet. Utrøna innovasjonssenter blir et bindeledd i Siva-strukturen mellom inbubatorene ÅKP i Ålesund, Protomore kunnskapspark i Molde og katapult-senteret på Raufoss (se illustrasjon).

– Det vil være et eget rom med digitalteknologi her, hva skal det brukes til?
– Her skal vi investere i den nye teknologien som kommer, slik at vi kan vise næringslivet hva den kan brukes til. Så får bedriftene vurdere om de skal investere i den, sier Brøste Sletta.

– Her kommer også miljøet i Ålesund inn. ÅKP vil ha en fast dag i måneden hvor bedrifter kan pitche ideer innen VR-teknologi, siden de er eksperter på å se potensialet i slike ideer, legger Hammerø til.

Bildet viser en illustrasjon med et norgeskart som viser Utrøna innovasjonssenter i Siva-strukturen

 

Koblingen til Protomore er at Utrøna blir en «inkubatornode» til Molde-inkubatoren, hvor de er gode på gründere og oppstartsselskaper.

– En gründer kan ta sine første skritt her, og får tilbud om gratis kontorplass i starten, og en «dør inn». Da vil de få en samtale rundt ideen sin, informasjon om regler og aktørene i virkemiddelapparatet. Ideene med mest potensial blir tilbudt kursing, bistand til søknadsskriving og en fast kontorplass, sier Hammerø.

Hos katapult-senteret på Raufoss er de veldig dyktige på vareproduserende industri, og her har Åndalsnes allerede en kobling. Selskapet Plasto fikk hjelp av Raufoss-miljøet til å robotisere sin drift og hente hjem produksjon fra Kina til Rauma. Og Partnerplast har en fabrikk på Moelven som er knyttet opp mot nettverket på Raufoss.

«Alt henger sammen med alt», som Partnerplast-sjef Samuelsen gjentar for oss.

 

Bildet viser Tom Samuelsen sittende i en vinduskrok foran utsikten over Romsdalsfjorden
To hatter: Når Tom Samuelsen har leverandører på besøk i møterommet, får de alltid sitte vendt mot utsikten over Romsdalsfjorden. Samuelsen representerer Romsdal Innovasjon, en av initiativtakerne til det nye innovasjonssenteret på Åndalsnes. I tillegg er han daglig leder for Partnerplast, en av Norges ledende plastprodusenter, som senteret er bygget i forlengelsen av.

PÅ VEI INN i fabrikklokalet til Partnerplast støter vi på en gjeng med arkitektstudenter fra AHO i Oslo. I ti år har andretrinnet kommet hit på
tur. Her skal fremtidens industridesignere se hvordan arbeidet deres kan se ut i praksis.

Når dørene åpnes slår en eim av plast imot oss – som lukten av innsiden på en ny matboks.

– Selv om det lukter syntetisk er det ingen giftige gasser i produksjonen vår. God HMS er essensielt for oss og vi har en egen sykepleier ansatt her, sier Samuelsen. Han stiller seg foran en oppdriftsanordning som rager høyt over ham.

– Det er mye negativ oppmerksomhet rundt plast om dagen. Kunne disse vært bygget i et annet materiale?

– Disse kan produseres i stål, men plast er billigere samtidig som det er slitesterkt og raskere å fremstille, forklarer Samuelsen. Ved siden av står arbeidere og renskjærer produkter – skraper av plasten som er overflødig etter
avforming.

– Det er mikroplast som er hovedproblemet for naturen. Vår plast er det lett å få
sirkulærøkonomi ut av og derfor har vi utviklet en resirkuleringsordning hvor kundene våre kan levere tilbake produkter de ikke bruker. Når ungdommen ber de voksne å høre etter, må vi gjøre det, sier Samuelsen.

GJENVINNINGSPROSJEKTET FOR PLAST, Nordic Plastic Recycling, er et av selskapene som har kommet til rundt innovasjonssenteret er. Det andre er Norsk senter for trygt veiarbeid.

Sletta og Hammerø i Nordveggen viser oss gründerrommet «Spinneriet» og sier

FAKTA Utrøna Innovasjonssenter

  • Nordveggen er ansvarlig for innhold og aktivitet i senteret. Utviklingsselskapet skal sørge for at senteret har faglig aktivitet og er kontaktpunktet mellom leietakere og Siva
  • Bygget er på rundt 900 kvadratmeter, og inneholder blant kontorlokaler, gründerlab, amfi og et rom med VR- og ARutstyr. Senteret rommer også et demonstrasjonsanlegg for innsamling og bruk av data
  • Foreløpige leietakere i senteret er Advokat Wold, Anunatak, BDO, Norsk senter for trygt vegarbeid, Grande Trevare, Lillebakk, PwC, Romsdal Innovasjon, Sparebanken Møre og Trollstigen Drift

de håper at flere bedrifter skal komme til for å fylle senteret, at flere knopper skal skyte ut. På veggen henger en fullstappet kalender med aktiviteter
i løpet av våren.

– Målet vårt er at flere selskaper skal overleve etter fem år, sier Brøste Sletta.

Og innsatsen som er lagt ned de siste årene har gitt resultater: Antallet arbeidsplasser i Rauma stiger. Nå får de et sted å vokse videre.

På veggene henger det sitater av en rekke store innovatører, som Henry Ford. Men ett av dem stikker seg ut av to grunner: Fordi det beskriver den felles driven som Raumasamfunnet har, og fordi det er Tom Samuelsen selv som har ytret det.

«Det er lov å være sulten, men farlig å være grådig».

Alle foto: Hans Kristian Thorbjørnsen