Forfatter: Smart Media

Kan skape et norsk vind-eventyr

Kan skape et norsk vind-eventyr

EU gir 290 millioner til utviklingen av verdens største flytende havvindmølle, som skal testes utenfor Karmøy av katapult-senteret Sustainable Energy. Prosjektet vil forberede norsk leverandørindustri til å kunne ta store markedsandeler i et globalt gigantmarked.

Publisert 07.04.2020

Willie Wågen, daglig leder i Sustainable Energy Norsk katapult-senter. Foto: Marius Knutsen /NCE Maritime Cleantech
Willie Wågen, daglig leder i Sustainable Energy Norsk katapult-senter. Foto: Marius Knutsen /NCE Maritime Cleantech

Et internasjonalt konsortium har fått tilsagn om støtte fra EU sitt Horizon 2020 program til et prosjekt som skal designe, bygge, installere og drifte en flytende havvindmølle ved testsenteret på Karmøy. Dette vil være første gang en 10 MW vindturbin brukes på et flytende fundament. 

Prosjektet, som blir ledet av den spanske energigiganten Iberola, skal demonstrere ny teknologi og ny design for større vindturbiner. Et mål i prosjektet er at kostnad per MWh skal reduseres til 40-60 € innen 2030.

70 % av leveransene i prosjektet vil komme fra norske bedrifter, og en viktig muliggjørende faktor for prosjektet er tilgang på testinfrastruktur med tilkobling til strømnett, som tilbys gjennom katapult-senteret Sustainable Energy i Met Centre utenfor Karmøy.

- Dette er gode nyheter i en ellers svært tung tid for norsk næringsliv. Norge har gode forutsetninger for å lykkes med det grønne skiftet. Havvind-prosjektet som nå får 290 millioner kroner i støtte fra EU viser at nettopp Norge har en ledende teknologi på dette. Dette er en viktig anerkjennelse av den kompetansen våre sterke havnæringer har. Havvind kan gi Norge flere grønne arbeidsplasser og norsk økonomi flere ben å stå på i fremtiden, sier næringsminister Iselin Nybø.

Prosjektet tar i bruk et flytende betongfundament, OO-Star, som er utviklet av

Dr. techn. Olav Olsen. De andre norske deltakerne er Unitech Offshore, som skal levere de undersjøiske kablene, Kværner og DNV GL.

Store muligheter for norsk industri

Prosjektet vil demonstrere kostnadseffektive flytende møller i megawatt-klassen. Denne oppskaleringen er avgjørende for at EU skal nå klimamålene sine. At utvikling og testing skal foregå i Norge vil også styrke norsk leverandørindustri i et internasjonalt marked.

- Dette kan bidra til vekst i norsk industrien gjennom grønn omstilling. Potensialet for offshore havvind globalt er enormt, og dette prosjektet viser hvordan katapult-sentrene kan spille en nøkkelrolle for å styrke industrivirksomheten i Norge, sier adm dir i Siva, Ingrid Lorange.

Ifølge Offshore Wind Outlook, som ble publisert av International Energy Agency (IEA) i oktober 2019, vil havvindmarkedet i 2040 bli femten ganger større enn det er i dag. Det vil kreve investeringer på 1.000 milliarder dollar, hvilket er på størrelse med hele det norske Oljefondet. Ifølge IEA kan vindressursene på grunt vann globalt dekke over 150% av det globale strømforbruket, mens flytende havvindmøller har potensial til å dekke hele 11 ganger dagens globale strømforbruk. 

- For norsk industri vil FLAGSHIP få effekt langt ut over rammene til prosjektet. Den unike testinfrastrukturen vi nå skal bygge opp utenfor Karmøy vil også bli tilgjengelig for resten av industrien. Slik kan vi hjelpe norsk industri til å ta store markedsandeler globalt, sier leder for Sustainable Energy Catapult, Willie Wågen.

Møllen skal produseres i 2021 og sammenstilles i 2022. Videre skal den testes utenfor Karmøy i to år, før den vil bli kommersielt tilgjengelig for blant annet vindparker og til elektrifisering av offshore oljefelt.

Spirer til nye katapult-sentre?

Spirer til nye katapult-sentre?

Siva støtter fem forprosjekter innenfor fire spesifiserte områder med totalt 2 millioner kroner under ordningen Norsk katapult.

Publisert 06.04.2020

Bildet viser logo til Norsk katapult og logoene til de som står bak ordningen, Siva, Forskningsrådet og Innovasjon Norge

- Gjennom forprosjekt-midler gir vi gode søkerkandidater anledning til å avklare og dokumentere reelle partnerskap, ambisjoner, forpliktelser og muligheter før hovedutlysningen, sier administrerende direktør i Siva Ingrid R. Lorange.

Siva vil bygge en helhetlig struktur av velfungerende katapult-sentre, og tar sikte på å ta opp 2-4 nye katapult-sentre de neste årene. Siva mottok 28 søknader fra Troms i nord til Agder i sør. Søknadene er noe ujevnt fordelt innenfor de fire områder som ble spesifisert i utlysningen:

  • 7: Industriell bioteknologi
  • 1: Mikro- nanoelektronikk
  • 5: Helse
  • 15: Industriell tjenesteutvikling

Følgende fem forprosjekter er tildelt støtte fra 150.000 – 200.000 kroner:

  • Industriell bioteknologi
    Risavika Bioproduction i Tananger utenfor Stavanger får tildelt d forprosjektmidler for blant annet å avklare hvordan et katapult-senter eventuelt kan bygges ut med flere bio-områder i tillegg til gass-fermentering i et eventuelt nasjonalt katapult-senter
  • Mikro- og nanoelektronikk
    Microtech Innovation i Borre i Vestfold og Telemark får tildelt forprosjektmidler for blant annet å avklare hvordan de eventuelt kan etablere et nasjonalt katapult-senter med ledende partnere innen smarte, spesialiserte komponenter, moduler og systemer.
  • Helse
    Oslo Cancer Cluster og Norway Health Tech i Oslo får sammen med Valide i Stavanger får hver tildelt forprosjektmidler for sammen å avklare hvordan de eventuelt kan etablere et nasjonalt katapult-senter innenfor helse.
  • Industriell tjenesteutvikling
    • I: Media City Bergen og Smart Innovation Norway i Halden får sammen med ProtoMore i Molde hver tildelt forprosjektmidler for sammen å avklare hvordan de eventuelt kan etablere et nasjonalt katapult-senter innenfor industriell tjenesteutvikling.
    • II: Future Innovasjon i Trondheim får sammen med SAMS/Kongsbergklyngen hver tildelt forprosjektmidler for sammen å avklare hvordan de eventuelt kan etablere et nasjonalt katapult-senter innenfor industriell tjenesteutvikling med tyngdepunkt innenfor autonomi-området. En viktig del av avklaringene er å vurdere hvordan dette kan organiseres i samarbeid med katapult-senteret Digicat.

- Vi håper forprosjektene bidrar til sterke søkermiljøer, og at andre søkermiljøer også forbereder seg til utlysning av hovedprosjekt for nye katapult-områder som er planlagt senere i år, sier Ingrid R. Lorange.

Siva ser at forprosjektene trenger noe mer tid enn opprinnelig planlagt, og vil derfor skyve hovedutlysningen til høsten. Det var opprinnelig planlagt å gjennomføre hovedutlysningen i juni.

Reiselivsaktører går sammen

Reiselivsaktører går sammen

Aurland Ressursutvikling og Myrkdalen Fjellandsby slår seg sammen og etablerer en av Norges største reiselivsaktører med en årlig omsetning på 1 milliard kroner.

Publisert 03.04.2020

Myrkdalen Fjellandsby
Myrkdalen Fjellandsby. ARKIV Foto: DANIEL MELVE KVARME

- Vi er svært glade for sammenslåingen fordi vi mener det vil gi en sterkere reiselivsaktør enn de to selskapene ville vært hver for seg. Det er viktig når virksomheten skal utvikles videre, sier Lise Bartnes Aalberg, Eiendomsdirektør i Siva SF .

Siva har de siste 22 årene vært med å utvikle reiselivsklyngen i Flom, gjennom eierskapet i ARU, og vil ha en eierandel på 36,5 i det nye selskapet.

- Sammenslåing er en «perfekt match» for Aurland Ressursutvikling som har flest besøkende i sommersesongen og Myrkdalen Fjellandsby som er en populær vinterdestinasjon, sier Aalberg.

Det nye selskapet med alle tilknyttede selskaper vil ha 500 helårs- og deltidsansatte og mer enn 1,2 millioner gjester i året. Selskapet planlegger å vokse videre etter korona-pandemien.

Les pressemeldingen fra Aurland Ressursutvikling og Myrkdalen Fjellandsby.

Kan slippe egenfinansieringen

Kan slippe egenfinansieringen

Siva fraviker kravet om minimum 25% egenfinansiering fra målbedrifter og inkubatorbedrifter.

Publisert 24.03.2020

Bildet viser et portrett av Ingrid Riddervold Lorange som er administrerende direktør i Siva
Ingrid Riddervold Lorange, administrerende direktør i Siva

- Vi får mange tilbakemeldinger på at næringshagene og inkubatorene jobber intenst på mange fronter for å håndtere krisen og minimere negative konsekvenser for bedriftene de har i sin portefølje, sier administrerende direktør i Siva Ingrid Lorange.

Tiltaket skal avhjelpe de bedriftene som nå er og blir rammet av COVID-19. Dette betyr at målbedriftene kan få inntil 100 % rabatt på innovasjonsstøttetjenestene. Ordningen er i tråd med statsstøtteregelverket, gruppeunntak art 28.4. Vi vil presisere at bedrifter som ikke er berørt av COVID-19 fremdeles skal betale egenandel på vanlig måte.

- Med dette tiltaket vil innovasjonsselskapene settes bedre i stand til å kunne gjøre en god jobb overfor dem som trenger det mest, sier Ingrid Lorange.

Kravet om «innovasjonsstøtte til små og mellomstore bedrifter» i statsstøtteregelverket artikkel 28 fravikes for ordinært programtilskudd i 2020 og for tildelte søkbare midler i 2020 via det nasjonale Inkubasjonsprogrammet og Næringshageprogrammet.

Koronaviruset truer småbedriftene: – Siva-strukturen viktigere enn noen gang

Koronaviruset truer småbedriftene: – Siva-strukturen viktigere enn noen gang

– Til vanlig hjelper vi bedriftene med å vokse, nå handler alt om å få dem til å overleve, sier Stig Hansen, leder for Næringshagene i Norge og daglig leder i Nordkappregionen næringshage.

Publisert 19.03.2020

Bildet viser Stig Hansen, leder for Næringshagene i Norge
Stig Hansen, leder for Næringshagene i Norge

Situasjonen for bedriftene i næringshagene og inkubatorene blir mer dramatisk for hver dag som går. Mange har store inntektstap, stram likviditet og behov for driftstilpasninger.

Hele Siva-strukturen mobiliserer nå mot viruset som truer de 5000 bedriftene over hele landet som får tilgang til nettverk, partnere, kompetanse og fasiliteter hos en Sivapartner. Det rustes til kamp for å forsvare arbeidsplasser, verdiskaping og levedyktige lokalsamfunn. Ingrid Riddervold Lorange, administrerende direktør i Siva, mener den nasjonale og regionale strukturen for innovasjon vil være en sentral bidragsyter for å hjelpe næringslivet gjennom den pågående krisen.

Raske grep fra Sápmi Næringshage

Nå i startfasen har bedriftene et akutt behov for informasjon og for å sikre likviditeten. Sápmi næringshage tok raskt tak i begge behovene.

De samlet viktig informasjon fra mange kilder og benyttet Siva-strukturen til å distribuere det til alle næringshager i landet. Dermed slipper næringshagene å bruke dyrebar tid på å lete rundt på nettet etter kritisk viktig informasjon fra bankene, Innovasjon Norge, NA, NHO, Folkehelseinstituttet osv.

Sammen med Indre Finnmark Investeringsselskap har Sápmi Næringshage også etablert et krisefond for å dekke målbedriftenes egenandel for å delta som målbedrift i næringshageprogrammet. Dermed får målbedriftene gratis tjenester fra næringshagen ut året. De som har allerede har betalt i 2020, få beløpet tilbakebetalt. Nordkappregionen Næringshage har fått på plass en lignende ordning i Hammerfest.

Godt samarbeid med Siva

– Vi ser fram til å samarbeide med Siva om å utvikle flere effektive koronatiltak for bedriftene våre, sier Stig Hansen.  Både i forbindelse med regionreformen og gjennomgangen av virkemiddelapparatet i fjor, har han poengtert hvor viktig den nasjonale Siva-strukturen er for næringslivet.

– Under koronakrisen får vi nå enda en bekreftelse på at denne nasjonale strukturen er av avgjørende betydning for oss. Den gjør oss i stand til å raskt dele beste praksis, formidle informasjon, og dele kunnskap og ideer på tvers av bransje og geografi.

Trine Ellingsen, leder for Foreningen for innovasjonsselskaper i Norge
Trine Ellingsen, leder for Foreningen for innovasjonsselskaper i Norge

Krevende for innovasjonsselskapene

– Koronakrisen rammer hele verdikjeden fra forskning til innovasjon og gjør situasjonen for innovasjonsselskapene svært krevende. Men jobben de gjør vil være viktigere enn noen gang, sier Trine Ellingsen, leder for Foreningen for innovasjonsselskaper i Norge. – Når denne krisen er over, vil det være stor etterspørsel etter inkubasjonstjenester. Og behovet for innovasjon, nye arbeidsplasser og entreprenørskap vil være utømmelig, mener Ellingsen, som forventer at det raskt kommer løsninger som sikrer bedriftene likviditet og oppstartsselskapene tilgang på risikokapital.

– Nå i den først fasen holder innovasjonsselskapene tett kontakt med både start-ups og etablerte bedrifter for å kartlegge situasjonen. Mange av dem trenger råd om hva slags hjelp de kan søke om. Så må de samarbeide med inkubatorene for å få flest mulig til å overleve. Det blir ren brannslukking, mener Ellingsen.

– Dramatisk for norsk næringsliv

Mange bedrifter i inkubatorene har liten betalingsevne. En del ber om betalingsutsettelser og andre sier opp inkubatoravtalen.

– Dette er dramatisk for norsk næringsliv fordi det er dokumentert at bedriftenes utvikling blir bedre av at de deltar i inkubasjonsprogrammet, sier Ellingsen. Hun forteller at inkubatorene ikke har økonomisk ryggrad til å bære reduserte inntekter.

– For å reversere denne dramatiske utviklingen må bevilgningen til inkubatorene dobles. Det bør være frie midler som vil kunne dekke bortfall av inntekter fra rådgivning og husleie, mener Ellingsen.

2020 — et kriseår

– 2020 blir et kriseår. Vi ber derfor om at evalueringer og rangering av inkubatorene i Norge utsettes til 2021. Nå trenger vi ro, forutsigbarhet og konsolidering – ikke indre uro og frykt for å miste innovasjonsstøtte. Deling, støtte og samarbeid på tvers blir viktigere enn noen gang. Høsten vil kreve ekstraordinær aktivitet og her må vi ha full støtte fra Siva, sier Ellingsen.

– Tvingende nødvendig med forutsigbar finansiering

Ingrid Riddervold Lorange, administrerende direktør i Siva, mener innovasjonsselskapene, katapult-sentrene, Siva og flere andre nå kommer til å få en enda viktigere jobb i å bidra til å løfte verdiskapingen her i landet. Hun mener den nasjonale og regionale strukturen for innovasjon vil være en sentral bidragsyter for å hjelpe næringslivet gjennom den pågående krisen.

– Vi mener det er kritisk at innovasjonsselskapene klarer å opprettholde sin drift med et godt tjenestetilbud som kan støtte svært mange bedrifter i denne krisen, så vel som for å skape vekst i etterkant. For å få det til, er det tvingende nødvendig at de har forutsigbar finansiering i denne fasen, sier Lorange.

Denne uka oversendte Siva et forslag til Nærings- og fiskeridepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet med tiltak som raskt kan bidra til at innovasjonsselskapene kan støtte flest mulig bedrifter i den krevende situasjonen de befinner seg i.

Hovedpunktene i forslaget dreier seg om å frafalle kravet om 25% egenfinansiering fra bedriftene for bruk av tjenester i Siva-strukturen. Samtidig foreslår Siva å øke bevilgningene til næringshage- og inkubasjonsprogrammene med til sammen 80 millioner kroner.

Koronavett-regler for startups

Et eksempel på hvordan inkubatorer og innovasjonsselskaper har taklet koronakrisen så langt er Validé, som har utarbeidet koronavett-regler for startups etter inspirasjon fra fjellvettreglene. Første regel er å planlegge turen og melde fra hvor du går. I praksis innebærer dette å rigge seg til på hjemmekontoret.

Dette har adm.dir. Anne Cathrin Østebø selv løst ved å flytte kontoret inn i garasjen. Ellingsen anbefaler alle å ta en titt på disse reglene.

Siva mobiliserer innovasjonsselskapene

Siva mobiliserer innovasjonsselskapene

Siva ber om økt finansiering av næringshager og inkubatorer, slik at små og mellomstore bedrifter raskt får den hjelpen de trenger for å overleve korona-krisen. – Den nasjonale siva-strukturen er en sentral bidragsyter i den pågående krisen, mener Sivasjef Ingrid Riddervold Lorange.

Publisert 19.03.2020

Bildet viser et portrett av Ingrid Riddervold Lorange som er administrerende direktør i Siva
Ingrid Riddervold Lorange, administrerende direktør i Siva

Denne uka oversendte Siva et forslag til Nærings- og fiskeridepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet med tiltak som raskt kan bidra til at innovasjonsselskapene kan støtte flest mulig bedrifter i den krevende situasjonen de befinner seg i. Hovedpunktene i forslaget dreier seg om å frafalle kravet om 25% egenfinansiering fra bedriftene som får utviklingshjelp fra næringshagene og inkubatorene.

Ingrid Riddervold Lorange, administrerende direktør i Siva, mener den nasjonale og regionale strukturen for innovasjon og næringsutvikling vil være en sentral bidragsyter for å hjelpe næringslivet gjennom den pågående krisen.

– Vi mener det er kritisk at innovasjonsselskapene klarer å opprettholde sin drift med et godt tjenestetilbud som kan støtte svært mange bedrifter over hele landet i denne krisen, så vel som for å skape vekst i etterkant. For å få det til, er det tvingende nødvendig at de har forutsigbar og forsterket finansiering i denne fasen.

– Situasjonen i næringslivet er dramatisk og rammer små og mellomstore bedrifter særlig hardt. Gjennom å mobilisere og forsterke Siva-strukturen, vil mange av disse bedriftene raskt kunne få den bistanden de trenger for å overleve koronakrisen, sier Lorange.

Bildet viser et portrett av Ingrid Riddervold Lorange som er administrerende direktør i Siva
Ingrid Riddervold Lorange, administrerende direktør i Siva

Trenger et samordnet virkemiddelapparat

Lorange mener det vil være særdeles viktig at virkemiddelapparatet er godt samordnet i tida som kommer. For strukturen av innovasjonsselskaper som arbeider tett på bedrifter i hele landet, vil oppdatert informasjon være avgjørende for at de kan støtte bedriftene på en effektiv måte. Siva har derfor foreslått at Nærings- og fiskeridepartementet bistår Innovasjon Norge, Siva og Norges forskningsråd med å etablere en felles oversikt over relevante støtteordninger som kan kommuniseres til bedrifter som oppsøker virkemiddelapparatet.

I tillegg til å hjelpe næringslivet gjennom den pågående situasjonen, er Siva også opptatt av å sikre vekst og stabilitet i fasen som kommer etterpå.

– I ukene og månedene som kommer vil vi se nærmere på forslag til hvordan innsatsen kan forsterkes også når denne fasen av krisen er over. Effekten av innovasjonsselskapenes innsats vil være best dersom den er koordinert og skjer i tett samarbeid med alle aktørene i virkemiddelapparatet, sier Lorange.

Les mer: Siva-strukturen viktigere enn noen gang

Om Siva-strukturen

Siva-strukturen består av inkubatorer, næringshager, katapult-sentre, innovasjonsselskaper, innovasjonssentre og industribygg. Gjennom denne strukturen får bedrifter over hele landet tilgang til kompetanse, nettverk, partnere og fasiliteter. Strukturen reflekterer næringslivet i den regionen eller det distriktet det enkelte selskap er lokalisert i, og fungerer i mange sammenhenger som en dør inn i det næringsrettede virkemiddelapparatet. 

Fra olje til bærekraftig rekeoppdrett

Fra olje til bærekraftig rekeoppdrett

Krise i oljebransjen og en god porsjon utålmodighet vekket skapertrangen i to unge studenter. Gjennom Siva-strukturen har Sjur Øyen og Tarald Kleppa Øverbø fått tilgang på nettverk og kompetanse som har hjulpet dem på veien mot bærekraftig oppdrett av scampi på land.

Publisert 13.03.2020

Foto: Invest in Bergen
Foto: Invest in Bergen

- Fordelen med inkubatoren på Marineholmen og katapult-sentret er at vi er midt i smørøyet. Her får vi tilgang på infrastruktur midt mellom verdens fremste eksperter på akvakultur og marinbiologi, sier Sjur Øyen, Co-Founder i ShrimpVision.

Oljekrisen vekket gründerinteressen

Tarald Kleppa Øverbø og Sjur Øyen var begge studenter ved det nyetablerte sivilingeniørprogrammet i havbruk og sjømat ved Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Bergen da de startet ShrimpVision. Begge hadde tidligere vært innom oljebransjen, og fikk kjenne virkningene av oljenedturen på kroppen. Dermed befant de seg i samme situasjon, og var på utkikk etter noe nytt de kunne supplere kunnskapen sin med. Men at det var oppdrett av scampi de skulle ende opp med var langt i fra planen, skal vi tro Øyen.

- Prosjektet begynte med at vi var nysgjerrige på oppdrett av andre marine arter enn laks, som er veldig vanlig i Norge. Vi vurderte først oppdrett av flekksteinbit, kveite og så torsk, før vi til slutt landet på oppdrett av tropiske reker, forteller Øyen.

Photo © Benchmark Genetics
Photo © Benchmark Genetics

Et bærekraftig alternativ

Scampi har i mange år hatt et frynsete rykte blant annet på grunn at det høye Co2-avtrykket. Flere restauranter nekter å servere delikatessen av hensyn til miljøet, men scampi er likevel en ettertraktet råvare på middagstallerkenen for mange, både på grunn av den gode smaken og næringsinnholdet. Denne innsikten motiverte gründerne til å komme opp med et bærekraftig alternativ.

- Det er lett å tenke seg at det er transporten av rekene som gir det høye CO2-avtrykket, men det er mange forskningsartikler som viser at avtrykket domineres av nedhugget mangroveskog. Det kan på mange måter sammenlignes med regnskoghogst for palmeoljeproduksjon. Mangroveskogen binder enormt mye CO2, forklarer Øyen.

Optimaliserer produksjonen med katapult-hjelp

På kort tid har de visjonære gründerne i ShrimpVision stiftet bekjentskap med flere aktører i Siva-familien.

- Da vi startet å jobbe mot katapult-senteret Ocean Innovation var tanken å få tilgang til produksjonsfasiliteter på Marineholmen. I dag har vi våre produksjonslokaler på Institutt for biovitenskap her på UiB, men dialogen med katapult-senteret fortsatte og er nå blitt et eget prosjekt med mål om å optimalisere rekeproduksjonen, forklarer Øyen. 

Et slikt prosjekt kommer godt med når selskapet foreløpig driver med oppdrett av tropiske reker i et rom på knappe 10 kvadratmeter.

- Vi startet med 2000 rekelarver på 5 milligram hver. I dag har vi fått de til å vokse til 2 gram, men målet er å få dem til å vokse til ca 25 gram per reke, sier Øyen. 

- En fantastisk reise

Gjennom katapult-senteret ble ShrimpVision godt kjent med det sterke innovasjonsmiljøet på Marineholmen i Bergen. Gründerne forsto tidlig viktigheten av nettverk og nærhet til andre relevante selskaper og kunnskapsmiljøer. Dermed søkte de om å bli tatt opp som inkubatorbedrift i VIS Nyskapingsparken som er en del av Sivas nasjonale inkubasjonsprogram. De søkte også om medlemskap i NCE Seafood Innovation Cluster som er en del av klyngeprogrammet Norwegian Innovation Clusters. Programmet er et samarbeid mellom Innovasjon Norge, Siva og Forskningsrådet med Innovasjon Norge som operatør.

- Til nå har det vært en fantastisk reise. Gjennom både inkubatoren og klyngen får vi muligheten til å lære av andres kompetanse og erfaringer, forteller Øyen engasjert.

Mange har latt seg begeistre over de to hardtarbeidende gründerne, og innsatsen er blitt premiert med topplasseringer i kåringer som både Gründer-hub prisen og forskningsrådets STUD-ENT-program.

Foto: Invest in Bergen
Foto: Invest in Bergen

Tror på suksess for ShrimpVision

Norwegian Innovation Clusters skal bidra til verdiskaping i norsk næringsliv gjennom samhandling på tvers av næringsliv, akademia, innovasjons- og forskningsmiljøer. De bidrar til kompetansedeling, bedre utnyttelse av ressurser, infrastruktur og gir grobunn for nye ideer som kan tas ut i verden. Gaute Moldestad som har ansvar for katapult-sentre og klynger i Siva, har stor tro på at ShrimpVision kan lykkes med sin reke-innovasjon, også utenfor landets grenser.

- ShrimpVision er et eksempel på et selskap som ser innovative løsninger på et globalt problem. Med en effektiv produksjonslinje kan dette bli spennende, og her kan flere av katapult-sentrene bidra.

Moldestad lar seg også inspirere av at de ser nytten av å knytte seg til eksisterende miljøer som NCE Seafood Innovation Cluster.

- Forretningsideen, kombinert med pågangsmot og hardt arbeid tror jeg vil være nøkkelen til suksess for selskapet, sier Moldestad.