Lager mat og fôr av fornybart avfall

Et nasjonalt senter for bioteknologi er i støpeskjeen i Stavanger. Planene for fermentering av gass og avfall er klare og fremtidsretta.

Med Siva på laget skal forskningsinstituttet IRIS i samarbeid med ledende universiteter og institutter få lønnsomhet i anvendt forskning.

Hensikten er å få fart på fermentering i stor skala ved hjelp av test- og

pilotanlegget som allerede står her, og som nå klargjøres til storinnrykk av mikroorganismer, forskere og utstyr.

Torkell Gjerstad, administrerende direktør ved IRIS Forskningsinvest, står ensom i gangen og venter. Gjennom vinduene bak ham ser vi rett ut på en vegg av skodde. – Men på en solfylt dag er det hav så langt du ser, sier han og tar trappa i to trinn om gangen.

Det eneste som minner om sol denne dagen, er den knallgule fargen på veggen i trappeløpet. I andre etasje er det heller ikke mye liv – tomme cellekontor på rekke og rad gaper mot oss. Byggets sidefløyer rommer svære haller klargjort til høyteknologisk forskning og produksjon. En enslig brannkontrollør svinger av og til innom og blar i de mange permene som står i skapet bak resepsjonen. – Vi holder på å teste brannanlegget før oppstart, sier Gjerstad før han hiver seg ut i fortellingen om Risavika og hvordan skape bioproteiner av gass.

Fermentering og det grønne skiftet

En viktig del av den kommende bioøkonomien og det grønne skiftet er fermenteringsteknologi. Mikroorganismer (alger, gjær og bakterier) er selve driveren i omdannelsen av fornybare råvarer til en rekke sluttprodukter som mat, fôr, kjemikalier og biodrivstoff. Typiske råvarer er biogass, avfall fra landbruk og havbruk og CO2 fra smelteverk. Bruk av naturgass er også aktuelt, og da er det mulig å oppnå mye større reduksjon i CO2-utslipp enn i tradisjonell forbrenning av naturgassen. Både smelteverksindustrien, sementproduksjon og gassanleggene på Mongstad og Kårstø står for store utslipp som kan benyttes i gassfermentering.

IRIS har forskningskompetanse og betydelig erfaring med fermentering i industriell skala. Denne kunnskapen blir nå grunnlaget for en bredere satsing i samarbeid med ledende forskningsmiljøer og industri.

– Aktivitetene blir et ledd i det grønne skiftet. Det vil hjelpe oss med å skaffe nok proteiner i en verden der dette blir mangelvare. At det skulle bli mulig, hadde vi ikke trodd for bare 10 år siden. Vi ser Risavika som kjernen i dette arbeidet, sier Gjerstad og byr på sightseeing på anlegget.

Avansert og tilrettelagt
– Det vi vet er at ingen i sin villeste fantasi kommer til å investere i noe som bare kan verifiseres på laben. Et test- og pilotsenter er derfor helt nødvendig for å bekrefte at teknologien vil fungere og være lønnsom i industriell skala. Derfor er dette prosjektet brillefint, sier Gjerstad. – Vi bygger opp et skreddersydd anlegg som kan ta prosjekter fra forskning og utvikling til test og pilotering og videre til industriell skala.

Planene er klare. Halve andre etasje i kontordelen skal benyttes som laboratorium. Her kan man forberede til større forsøk.  Det er direkte utgang til hallene hvor forsøkene foregår. Kontorfløya er omkranset av store, velutstyrte verkstedhaller: En eksplosjonssikker hall, en montasjehall, en FoU hall, og en testhall. Hallene har alt man trenger av tilkoblinger for gass etc. samt traverskraner og gassdeteksjon med ventileringsavsug. I grunnen ligger all mulig infrastruktur for gassinnføring og andre muligheter.

Satse på biokjemisk forskning
Susanne Gitlesen, leder av IRIS Biomiljø, sier at forskningen og resultatene forhåpentligvis vil bidra til en enda mer helhetlig tankegang. – Våre metoder bringer avfall og gasser tilbake til produksjonen i form av for eksempel energi eller nye produkter. Det kan være proteiner til fiskefõr, noe som kan øke bærekraften innen akvakultur. Gjennom å bruke gassfermentering kan man framstille en proteinrik råvare. Alternativet er å bruke fiskemel eller soya fra Brasil.

Norge har allerede mange kompetente fagmiljøer og ledende forskning innen bioteknologi, men vi har i de siste 10-15 årene svekket industrien på dette feltet gjennom at bedrifter er kjøpt opp og flagget ut. I dag er vi i hovedsak en råvareleverandør. Med et test- og pilotsenter kan vi satse mer på å utvikle biokjemisk forskning til kommersielle produkter og bygge ny industri i Norge.

Finansering
– Det viktigste for oss er at Siva er med, det gir oss stabilitet i bunnen, sier Torkell Gjerstad.

– Å etablere senteret slik vi nå gjør, vil ta bort noe av risikoen som kapitalmarkedet kjenner på ved å gå inn i slike prosjekter. Her kan vi teste ut produkter og bidra med forskning som få vil investere i før det foreligger resultater. Det kan vi få her. Med Siva som hovedeier har vi et langsiktig perspektiv. Det vi skal holde på med her, vil bare få større betydning for framtida.

– Anlegget i Risavika blir et verdifullt tilskudd til den industrielle infrastrukturen i Norge. Her legges det til rette for etablering av ny industri i en sektor der Norge har gode konkurransefortrinn, sier Lise Bartnes Aalberg, eiendomsdirektør i Siva.  Etableringen er resultatet av et tett samarbeid med IRIS som initiativtaker og Shell som eier av anlegget.