Kommersialisering satt i system

– Skal du gå fort, gå alene. Skal du gå langt, gå sammen med noen, sier professor Henning Sørum. Da han utviklet sin nye vaksine, gikk han i tospann med Kjeller Innovasjon.

Forsker og idéhaver Henning Sørum er professor på Institutt for mattrygghet og infeksjonsbiologi ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Han har jobbet med fiskesykdommer siden 1984, og forteller oss om fisken mens han viser rundt i rommene hvor fiskene svømmer rundt i store tanker. I de minste tankene virrer fiskeyngelen rundt i full fart, mens de store fiskene i andre tanker stopper opp og lurer på hvem det er som forstyrrer dem.

Oppdrettsnæringen har lenge hatt utfordringer med fiskesykdommer. Fisken må vaksineres mot de ulike sykdommene. Sørums forskning bekrefter at den delen av vaksinen som skal beskytte oppdrettslaks mot sykdommen vintersår ikke er effektiv nok.

– Sykdommen vintersår oppstår når det er lav temperatur i vannet. Vintersår kan være akutt og gi høy dødelighet eller ha et mer kronisk preg med sår som dekker relativt store deler av fiskens overflate. Hvis den enkelte fisk overlever utbruddet, utvikler den arr og får dårligere kvalitetsvurdering når den skal sendes ut på markedet, sier Sørum.

Viktig støttespiller

Han kan ikke si så mye om funnene han har gjort siden han er i ferd med å ta patent på den nye vaksinen, men forskningsresultatene kom etter mange års forskning på fisken. I 2005 fikk han støtte til forskningen fra Forskningsrådet. I 2010 kom han i kontakt med Bioparken på Ås. Denne ble senere nedlagt, og kontaktpersonen hans begynte i Kjeller Innovasjon (KI). Dermed var grunnlaget for samarbeidet lagt.

– KI ble en svært viktig støttespiller og har vært et bindeledd i prosessen med å skaffe støtte gjennom Forskningsrådets FORNY-program, sier Sørum.

– Det som har kjennetegnet KI er at de ikke har stilt spørsmål ved forskningen. Forskningen er mitt ansvar. De har kommet med forslag som gjør det mulig å utvikle ideen videre, som FORNY-søknader, patentsøknad og lisens, sier Sørum.

– KI har et ferdig system. Jeg har blitt fulgt opp trinn for trinn. Jeg forstår hva som gjøres, men har verken autoritet eller tid til å ta tak i det. Derfor har samarbeidet med KI vært avgjørende, sier han.

Fra lab til fabrikk

Bedriften Previwo AS ble etablert i 2013, med Henning Sørum og KI som eiere.

– Norges Veterinærhøgskole (nå NMBU) og vi sto ved et veivalg. Enten måtte vaksinen selges på lisens til et annet firma eller så måtte vi danne et eget selskap, sier Ann Ingeborg Wålen, som er prosjektleder i KI og daglig leder i Previwo AS.

Nå er et større team på plass. I tillegg til Sørum og Wålen består Previwo-teamet av en patentrådgiver og en patentadvokat, en prosjektleder for legemiddelutviklingen, en ekspert på produktutvikling av fiskevaksiner og dokumentasjonsløpet i forhold til legemiddelmyndighetene, en ingeniør som arbeider på laboratoriet og et team som arbeider med videre finansiering og forretningsutvikling.

– Vi har gått fra en forskningsfase til et legemiddeldokumentasjonsløp. Vi jobber nå med å bringe forskningsresultatene fra laben til fabrikken, sier Wålen.

– Enkelte lytter ikke, men argumenterer i stedet mot forskningsresultatet. Dette har ikke skjedd på Kjeller.

Sørum er fornøyd med måten han som forsker er blitt møtt på av KI.

– Måten KI jobber på er en formel som har fungert bra. Det er viktig ikke å skremme vekk forskeren. Enkelte lytter ikke, men argumenterer i stedet mot forskningsresultatet. Dette har ikke skjedd på Kjeller. De har hatt en balansert, avventende respekt for ideen, sier han.

Målet er å lansere vaksinen i flere land. Previwo jobber nå med flere parallelle prosjekter knyttet til verifisering og patentering av teknologien.

– Vaksinen er i hovedsak testet på laks og leppefisk. Men vi regner med at teknologien kan brukes som en plattformteknologi og kan utvikles til å ha flere anvendelsesområder, sier Sørum.

Finner det unike

Forskningsparken på Kjeller er et av Norges største forskningsmiljøer, med forskning i verdensklasse. Dette året fyller KI 20 år, og de jobber frem selskaper basert på forskning og høy teknologi. Forskerne har et ønske om å få sin forskning ut i markedsanvendelser slik at det kommer samfunnet til gode.

Hvert år utvikler KI over 30 prosjekter og følger opp omtrent 20 oppstartsselskaper. Alle har stort potensial og et internasjonalt marked.

Suksessoppskriften er å finne det unike ved hver enkel ide og hver enkel bedrift.

– I stedet for å kjøre gründerne gjennom en gründerskole for å få teknologer og andre til å være noe de ikke er, bygger vi team rundt gründerne slik at de vokser seg sterkere. Gründerne skal jobbe med det de er gode til, sier Mariann Ødegård.

– Vi tar tak i hvert selskap og ser muligheter der andre ville syntes det var vanskelig. Så hjelper vi så godt vi kan, både som eiere og partnere, med å få innovasjonen ut i verden. Dette handler mye om menneskene. Derfor jobber vi med å finne de riktige ressursene, de riktige teamene for selskapene, sier hun.

Hun legger til at denne metoden har vært riktig for bedriftene som er tilknyttet KI. Andre steder kan det være andre ting som fungerer bedre.

– Det er mange filosofier og tanker. Vi skal bygge internasjonale vekstselskaper. Et slikt internasjonalt vekstselskap har flere ansatte enn tre – fire, de er en større organisasjon. Hva er sannsynligheten for å lykkes hvis gründeren skal gjøre alt selv? spør hun.

Tanken er at gründeren skal jobbe med produktet og produktutviklingen, i samarbeid med et godt team. Teamet skal jobbet med forretningsutvikling, og å skaffe kunder og investorer.

– Man må finne de rette folkene som kan de rette tingene og gjøre det sammen med gründeren. Men for å gjøre dette kreves det at vi har kapital, sier Ødegård.

Internasjonalt marked

KI har en sterk internasjonal profil, og jobber kun med selskaper som har internasjonalt potensiale.

– Mange av dem har ikke hjemmemarked i Norge det hele tatt, sier Ødegård.

Etter 20 års arbeid med forskningsbaserte bedrifter med internasjonalt marked har de 17 ansatte i KI opparbeidet seg solid kompetanse.

– Vi jobber tett med prosjektene, gjør analyser om hvem som er de aktuelle kundene og går i dialog med disse. Vi er aktive på internasjonale seminarer og messer, og vi bruker Innovasjon Norges utekontorer. Europa er nedslagsfelt nummer èn for de fleste av selskapene, men KI jobber også med asiatiske land, USA og Sør-Amerika, sier hun.

– Dette handler om langsiktig arbeide. Vi jobber internasjonalt gjennom prosjektene og selskapene. Vi jobber også med investorene, som igjen har sine internasjonale nettverk. Vi utnytter nettverkskjeden, sier Ødegård.

I kjernen av forskningsmiljøet

Ødegård begynte i KI for ni år siden, og siden den gangen har det vært en rivende utvikling.

– Siva er en fantastisk viktig og god støttespiller for oss. Uten at de hadde sagt at de skulle satse på Kjeller, så hadde vi aldri fått til noe.

– Den gangen var vi fire rådgivere som satt i litt bortgjemte lokaler. Nå er vi fire ganger så mange, og sitter i kjernen av forskningsmiljøet, mye takket være Siva. Dette er en bygning vi eier sammen med Siva. Siva jobber ikke bare med næringsutvikling i inkubatoren, men også med eiendomsutvikling. Nå huser bygningen både næringsliv og forskere, sier hun.

KI dekker et stort geografisk område og samarbeider med forskningsmiljøene på Kjeller og Ås.

– I denne regionen produseres det mye kunnskap og i denne kunnskapen er det stor forskningsaktivitet og næringslivsaktivitet. Kjeller og Ås er kunnskapstunge, mens de har mindre næringsliv, sier hun.

I fjor ble Inkubator Ås etablert av Siva og KI, i samarbeid med FoU-miljøet på Ås. Inkubator Ås skal utvikle innovasjonsbedrifter i tidlig fase og bistå gründere med kompetanse og nettverk.

– Vi må ha inkubasjon for å utvikle selskaper. Vi ser gang på gang at når vi har ressurser og midler til å jobbe med selskapene så utvikler de seg i en positiv retning, sier Ødegård.

– Å kommersialisere forskning er vanskelig. Dette er langsiktige prosesser, og det er en profesjon som er løsrevet fra selve produktet. Vi jobber med hele verdikjeden og skaper en kultur allerede i bedriftenes tidligfase. Da er det en stor fordel at vi har såpass mange ansatte. Nå har vi en kritisk masse av medarbeidere med den rette kunnskapen, sier hun, og skryter av Sivas rolle i forskningsparkens utvikling.

– Siva er en fantastisk viktig og god støttespiller for oss. Uten at de hadde sagt at de skulle satse på Kjeller, så hadde vi aldri fått til noe. Satsing gir resultater! sier Mariann Ødegård.