Den ene utvikler et forlokkende fiskeagn. Den andre et medikament som forebygger dødelighet blant nyfødte. Begge er oppstartsbedrifter i Siva Innovasjonssenter Tromsø.
På folkemunne kalles bygningen i Breivika i Tromsø for non-stop-huset. Årsaken er de fargerike vinduskarmene, men det kunne like gjerne vært på grunn av de ulike bedriftene som fargelegger miljøet. Eller på grunn av aktiviteten som skjer i huset non-stopp.
I fjerde etasje i inkubatoren har selskapet Polybait AS kontor. De har utviklet et agn med høykonsentrert lukt og smak som skal lokke til seg forskjellige fiskeslag. Produktene er oppfunnet av Svein Kvalvik som har sine røtter i Kvalvika i Lofoten. Han er vokst opp med fiske og ble en ivrig sportsfisker som voksen. Hele tiden har han vært bevisst på utfordringene med agn og restråstoff. En dag fikk han en lys idé.
– Jeg fikk ideen under en barnedåp, da jeg så bordpynt som svellet ut i vann og tok opp fargen i vannet. Da var det akkurat som du ser i Donald Duck. Jeg fikk en lyspære over hodet, ler han.
Et bærekraftig agn
Dermed startet veien mot et helt nytt fiskeagn. Kvalvik, som er høyskoleutdannet innenfor genetikk og matematikk, hoppet av jobben og begynte å forske på agn.
– Jeg ønsket å lage et bærekraftig agn. I dag brukes matfisk som agn både i Norge og internasjonalt. Akkar, sild og makrell er mest brukt. Jeg ville lage et agn som ikke belastet fiskeressurser som kan brukes som mat. I stedet ville jeg bruke restråstoffer fra fiskeindustrien i agnet. Maten blir dyrere og dyrere hvert år, linefiske og tegnfiske blir mindre lønnsomt fordi agnet er så dyrt. Nå kommer det også en forordning fra EU om at alle restråstoffer fra fisket skal tas vare på. Ingenting skal tilbake til havet, sier han.
– Vi er allerede på markedet med en egen luktkrem som selges til fritidsfiskere
Hovedmålet hans er å utvikle et bærekraftig agn. Han begynte på egenhånd i 2009, og i 2012 fikk han midler fra Forskningsrådet. Sammen med forskningsmiljøene Sintef AS, Nofima AS og tre industrielle partnere begynte forskningen for å finne et bærekraftig agn.
– Underveis i hovedprosjektet gjorde vi grundige studier av hvordan fisken oppfører seg. Ved hjelp av utprøving ved Havbruksstasjonen i Tromsø og forsøksfiske fant vi frem til den lukten og smaken som det enkelte fiskeslag foretrekker. Vi er allerede på markedet med en egen luktkrem som selges til fritidsfiskere. De kan i dag velge mellom tre forskjellige lokkemiddel for å fange henholdsvis torsk, kveite eller ørret, laks og røye, sier Kvalvik.
Han forventer å selge rundt 10.000 tuber av fiskekremen i Norge i år, og denne våren har to store fiskemagasiner i Tyskland skrevet om produktene.
– Dette er en spin-off av hovedprosjektet som er agn for næringsfiske med line og tegn. Vi regner med å være på markedet med det kommersielle agnet til linefiske i 2016, sier han.
– Vi har lykkes med å sette sammen forskjellige forskningsmiljøer og å få ut produkter underveis. Vi har jobbet mye med sikkerhet og patent, og er nå i ferd med å velge hvilke land vi skal lansere i, sier Kvalvik.
Nyttig inkubator-hjelp
Han har sittet i Siva Innovasjonssenter i to år, der Polybait har kontorer vegg-i-vegg med Norinnova som er fasilitator for inkubatoren.
– Vi vil helt sikkert se at flere samarbeidsprosjekter oppstår. Dette er et resultat av at Siva knytter programmene sine sammen, sier Asbjørn Lilletun, CEO i Norinnova.
– Det har vært utrolig positivt å være her. Spesielt i starten da jeg jobbet alene. Da var det fint å ha noen å bryne tanker og ideer på. Jeg har hatt mange gode diskusjoner med Norinnovas folk, sier han.
Blant tingene han har fått hjelp til er forretningsmessige ting som for eksempel å lage en markedsstrategi. I dag teller firmaet tre ansatte.
– En ting er å gjøre det i lab, noe annet er det å ha et anlegg hvor man kan teste
Polybait er også en ivrig bruker av anlegget i Kaldfjord på Kvaløya, som eies av Siva.
– Der produserer vi luktstoffene ved hjelp av restråstoff som markører. En ting er å gjøre det i lab, noe annet er det å ha et anlegg hvor man kan teste.
Og den lille bedriften blir lagt merke til. I 2014 fikk Polybait Forskningsrådets innovasjonspris. «Årets vinner av Innovasjonsprisen er en liten og ung bedrift med en spenstig forretningsplan. Forskningsrådet er imponert over en drivende gründer som samarbeider med norske forskningsmiljøer for å nå sine mål» het det i juryens begrunnelse.
Skaper viktig medisin
I et av nabokontorene sitter Prophylix Pharma AS som utvikler et medikament som kan forebygge en sjelden, men dødelig tilstand som kalles Fetal Neonatal Alloimmun Trombocytopeni (FNAIT). Tilstanden fører til at blodplatene hos foster og nyfødte ødelegges, noe som i de verste tilfellene kan føre til hjerneskader og død. For å forebygge sykdommen må alle kvinner som mangler et spesielt antigen på sine blodplater behandles under og etter svangerskapet. Årlig utgjør dette cirka 420 kvinner i Norge, mens det tilsvarende antallet i Europa og USA er henholdsvis 30.000 og 24.000.
I 2010 fikk selskapet sin første investering fra to norske såkornfond, Norinnova Invest i Tromsø og Sarsia Seed i Bergen. Deretter søkte selskapet penger hos EU, og fikk innvilget et seksårig prosjekt med en budsjettramme på 45 millioner norske kroner til å utvikle en forhindrende behandling av FNAIT.
– Da kunne vi for alvor starte utvikling av behandlingen. En ting er å ha resultatene på papiret, men vi må gjennom en rekke kliniske studier. Medikamentet vi utvikler klassifiseres som en sjelden medisin, noe som betyr at vi får ti og sju års markedseksklusivitet i henholdsvis Europa og USA, sier Magnus Seppola som er business manager i selskapet.
– I 2019 regner vi med å få markedstillatelse. Nå jobber vi med å dokumentere at preparatet er sikkert og effektivt. Vi må ha mer kapital nå og jobber med å få internasjonale investorer på plass, sier han.
Nytte av gründer-nettverk
Totalt har selskapet ni ansatte. De har også startet et heleid datterselskap i USA, lokalisert i New York, med en ansatt.
– Det å være lokalisert i inkubatoren hos Siva har vært viktig for oss. Da vi begynte hadde vi ikke peiling på finansiering for eksempel, og fikk hjelp til å søke om Skattefunn-midler og støtte fra Innovasjon Norge. I starten hadde vi veldig stor glede av den kompetansen som de hadde. Nå har vi blitt mer spesialisert, og trenger ikke den samme støtten, sier Seppola.
– Vi har likevel stor glede av å sitte sammen med folk som tenker de samme tankene. Blant annet har vi nytte av å prate med folkene i Polybait. Selv om vi jobber innenfor forskjellige bransjer, så er det mange fellesnevnere. Det er godt å vite at andre har det på samme måte, smiler han.
Kobleren
Det er Norinnova Technology Transfer som jobber for at bedrifter som Prophylix og Polybait skal få et slikt nettverk. Selskapet ble i februar 2015 engasjert av Siva som fasilitator for Siva innovasjonssenter. 800 personer innenfor næringsliv og forskning har sin daglige arbeidsplass i huset. På vegne av Siva har Norinnova rollen som vertskap i huset, i tillegg til at de har ansvaret for inkubatoren.
– Vi opererer i koblingen mellom forsknings- og kunnskapsmiljøene, og etablert og nytt næringsliv. Vi søker etter interessante forskningsresultater som kan skape grobunn for nytt næringsliv, sier Kjell Åge Rognli som er leder for innovasjonsarena i Norinnova.
Norinnova har en avdeling som tar ut forskningsresultater som kan skape merverdi. Arbeidet videreføres i inkubatoren som jobber ut mot næringslivet.
– Til sammen skaper dette et økosystem der man er med på å kartlegge ideer og deretter er med på å hjelpe til å overføre ideene til næringsliv, sier han.
– Innovasjon handler om å se utover, ikke innover. Man må tørre å be om hjelp og tørre å dele utfordringene. Vi mottar hvert år rundt 50 ideer fra forskningsmiljøene. I tillegg kommer det henvendelser fra gründere. Vi ser positivt på fremtiden, og ønsker å skape enda bedre resultater, sier Asbjørn Lilletun, CEO i Norinnova.
Skaper møtepunkter
Alle som sitter i Siva Innovasjonssenter får tilbud om kompetansehevende tiltak. Siden februar har over 400 mennesker i senteret deltatt på arrangementer.
– Vi ønsker at dette skal bli en enda bedre plass å være for leietakere. Derfor arrangerer vi både faglige og sosiale arrangementer. Det er et rikt mangfold av virksomheter, fra små nyetablerte selskaper til store aktører som Aker Solutions. Innovasjon er et resultat av sosiale prosesser og oppstår når mennesker og virksomheter møter hverandre. Å koble mennesker er sentralt i Siva Innovasjonssenter. Forhåpentligvis oppstår det nye ideer på våre møteplasser, sier Rognli.
– Vi vil helt sikkert se at flere samarbeidsprosjekter oppstår. Dette er et resultat av at Siva knytter programmene sine sammen. Det er en fysisk klynge som skaper merverdi og synergieffekter, sier Lilletun.
Sentral plassering
Lilletun trekker også fram senterets plassering med kort vei til Universitetssykehuset og andre forskningsinstitusjoner.
– Når de er inne i inkubatoren blir drømmene oftere virkelighet enn ellers. Og det er det som får hjertet til å slå her.
– Det er 250 meter å gå fra sykehuset til Siva Innovasjonssenter. Det gjør det enklere for det vitenskapelige personellet å være rådgivere. Nærhet mellom aktørene betyr mye. Idéhaverne bak Prophylix Pharma kunne for eksempel rusle ned til inkubatoren og jobbe sammen med rådgiverne her. Prophylix er et ektefødt barn av hjelpemiddelapparatet. Forskning, som delvis ble støttet av Forskningsrådet, ender opp med at man bestemmer seg for å etablere en bedrift. Deretter får de støtte fra Innovasjon Norge og får plass i inkubatoren og på den måten ta del i Sivas nettverk. Dette viser at systemet fungerer, og at det er egnet til å skape verdier av norsk forskning, sier Lilletun.
– Vi er ute etter eliteutøverne som løser morgendagen utfordringer i dag. Det er artig å se på Prophylix som løser et veldig stort problem, sier han.
– Dette skal være stedet der drømmer blir til virkelighet. Folk kommer med en drøm, og ofte blir det ikke noe av dem. Men når de er inne i inkubatoren blir drømmene oftere virkelighet enn ellers. Og det er det som får hjertet til å slå her, sier Asbjørn Lilletun.