Næringshagegründer startet eget mobilslakteri

– Ta vare på alle de små oppturene, så har du noe å gå på, sier Torill Malmstrøm. Et møte med ei stressa ku på vei til slakteriet ble avgjørende for hennes bedriftsidè.

Torills ide var et slakteri på hjul slik at dyrene blir slaktet i kjente omgivelser. Hun ville at dyrene skulle slippe lange transporter og stress. Utviklingen i slakteri-Norge går i motsatt retning: Sentralisering, stordrift og færre slakterier. Noe som medfører lengre dyretransporter.

Se blant annet et NRK-innslag om hvordan slaktingen foregår på Mobilslakts nettside.

Historien om Mobilslakt begynte allerede i 1969 da Torill gikk på røkterskolen.

– Jeg jobbet som røkter og ble sendt avgårde til slakteriet med bjellekua. Den adferdsendringa den kua viste, satte varig spor. Jeg sa til venninnen min at det måtte vi gjøre noe med det. Vi må snu transporten av levende dyr til å transportere kjøtt i stedet, sier Torill.

Utdannet veterinær

Allerede da hun var liten bestemte Torill seg for at det var veterinær hun skulle bli.

– Morfar var mitt forbilde. Han drev gård på Skullerud, med flere dyr. Det var der interessen min for dyr ble født, sier hun.

Hun tok veterinærutdannelsen i Sveits, og tok norsk eksamen i 1976. Deretter jobbet hun noen år som smådyrveterinær, men måtte gi seg med klinisk praksis da hun ble allergisk for dyrehår. Så hun ble forsker innen fiskeforvaltningen i ti år. Men fisken på Nord-Vestlandet var langt unna hjemmet på Vestby. Derfor begynte hun å jobbe hos Statens dyrehelsetilsyn ved Fylkesveterinæren i Oslo, Akershus og Østfold.

– Jeg jobbet mye med dyrevelferd, blant annet med dyrevernnemndene og med å holde foredrag, sier Torill som alltid har trivdes med holdningsskapende arbeid. Derfor gikk ferden videre til jobben som generalsekretær i Dyrebeskyttelsen Norge. Hun ble der i to år, så realiserte hun drømmen om å begynne for seg selv.

Dyreetikk

I 2003 startet hun et enkeltpersonforetak med nettsiden www.dyreetikk.no

– Det var det mobile slakteriet som sto meg nær. Dyrevelferd er drivkraften min. Når man har god dyrevelferd, får man også god kjøttkvalitet, sier hun.

Etter hvert ble det opprettet et DA i forbindelse med oppbyggingen av Mobilslakt.

– Men DA var ikke en ansett driftsmodell i Innovasjon Norge. Derfor måtte vi lage et AS. I 2005 ble Mobilslakt AS stiftet. Jeg er en av fire gründere. Sammen med meg har jeg to bønder og en som er interessert i god mat og at dyrene skal ha hatt det godt, sier hun. Selv eier hun 60 prosent av bedriften.

Deretter søkte de om godkjenning til å lage et mobilt slakteri. Forutsetningen for godkjenningen var at firmaet ble drevet av veterinær Torill Malmstrøm som hadde sittet i sju år i Rådet for dyreetikk, som var opprettet av Landbruksdepartementet.

Slakteri på hjul

– Vi så på reinsdyrslakting med mobilt slakteri. Hvorfor kan vi ikke få til dette for husdyr? tenkte vi. Så vi bygget en tilhenger som er 2,5 m bred og 6 m lang. Det er et slakteri inni der, og vi oppfyller de samme kravene som et stort slakteri, forteller hun.

Med i følget er også en kjølebil og en følgebil, noe som er nødvendig for å oppfylle kravene.

Høsten 2006 gjorde de sin første slakting i det mobile slakteriet. Bilene kjøres til gårdene. Dermed er dyrene i kjente omgivelser og slipper lang transport.

– Vi bør ha 70-100 dyr på ett sted. Vi må ikke ha alle hos en bonde, men bønder fra nabolaget kommer med sine dyr på sin egen lille henger. Dyrene er vant til å bli transportert korte strekninger, for eksempel på beite. Og bonden, som dyrene kjenner, er med hele tiden, sier hun.

– Dyrene blir mindre stressa. Noe som igjen fører til at kjøttet blir bedre. Vi har vært med på undersøkelser i forhold til dette. Forskerne har sendt inn resultatene til internasjonale tidsskrifter. I tillegg er det blitt skrevet en bacheloroppgave på Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) om dette, ser Torill.

– De som har brukt oss er helt enig. Vi har bønder som sier at hvis ikke dere eksisterer så vil jeg slutte med dyr. Dette er et alternativ for dyrene som er aller best, og også for oss som spiser kjøtt. Det er rett og slett kjemi, sier hun.

Godkjent i hele EU

Under prosjektperioden før det mobile slakteriet ble godkjent fikk Mobilslakt 530.000 kroner fra Innovasjon Norge. Senere har de fått 1,5 millioner kroner med den forutsetningen at de hadde 1 million kroner i egenkapital.

– Vi har drevet et nasjonalt forskningsprosjekt som et AS i flere år. Vi gjør et foregangsarbeid for å prøve å få snudd trenden med store slakterier. Slik som det er nå er mange bønder medlemmer i fellesslakterier og skal helst ikke bruke oss, sier hun.

En del ordninger støtter også store slakterier. Blant annet gis det et inntransport-tilskudd på 100 kroner per lam, noe som faller bort når lammet ikke transporteres.

Mellom 2006 og 2010 hadde bedriften en godkjenning med begrenset kapasitet. Det betyr at de hadde lov til å slakte regionalt og å omsette i Norge, men ikke noen andre steder. Mobilslakt AS har aksjonærer spredd over hele landet, men frem til 2011 hadde de bare godkjenning til å slakte i Hordaland og Sogn og Fjordane. I 2011 fikk de tillatelse til å slakte i hele landet.

– I 2011 fikk vi ny godkjenning slik at vi kan omsette i hele EU, med de kravene som EU setter til slakterier, sier hun.

Dette er Torills største seier så langt.

– Det var en stor opplevelse da vi passerte UMB på Ås, der ideen ble født, med det mobile slakteriet. Da jeg kjørte forbi der, var det stort, smiler hun.

Utfordringer

Tilbudet er først og fremst blitt kjent gjennom jungeltelegrafen.

– Vi har nettside og er på Facebook, og vi har fått en del omtale i Nationen og andre landbruksrelaterte organer. Men mest er det jungeltelegrafen som har gjort oss kjent. Vi har ingenting å gå på i forhold til å gjøre feil ting. Vi har ikke råd til at noen blir syke av vårt kjøtt. Vi skal levere og ingen skal kunne klage på det vi gjør, sier hun.

Torill legger ikke skjul på at det har vært en del utfordringer underveis.

– Noe av det verste du kan drive med er slakting. Det er strenge krav til godkjenning. Man må følge kravene og regelverket, og må ha Mattilsynet med deg. I forhold til de store slakteriene så slakter vi like mye på en dag som de slakter på en time. Vi er en håndtverksbedrift, sier hun.

– Det gjelder å huske på hva som er forretningsideen, og være tro mot den. Dyrevelferd er kjernen i dette. Hvis vi slurver med den så går det ut over kvaliteten. Dyrevelferden er vårt fortrinn. Det er kunnskapen jeg sitter inne med som er grunnlaget.

Hun har et triks som har hjulpet henne når det butter litt imot.

– Man må ta vare på alle de små oppturene, så man har noe å gå på. Og noen ganger må man se seg tilbake og tenke på hvor vi var for en stund siden.

Kvinnovasjon inspirerer

Torill er med i Kvinnovasjon Østfold og Follo.

– Det har vært veldig positivt og inspirerende, synes jeg. Det er nyttig å være i nettverk hvor man gjør hverandre gode. Man ser at andre har vært innom de samme problemene, og at man har rett i det man driver med, sier hun.

Hun mener at mange som begynner for seg selv opplever de samme tingene på tvers av bransje.

– Det å drive daglig med ny vekst er interessant for oss. Da er disse nettverkene kjempenyttige. Jeg har vært med i flere, men Kvinnovasjonsnetteverket har vært spesielt, sier hun.

Hun er også med i Navet Næringshage i Rakkestad og har vært nettverksbedrift i ett år, noe hun synes har vært veldig positivt. Blant annet har hun fått hjelp med forretningsstrategi.

– Hva har overrasket deg ved å drive egen bedrift?

– Når man driver en virksomhet som er så regelstyrt så skal handlingsrommet detaljstyres av myndighetene. Da vi søkte i 2009 om ny godkjenning, så fikk vi den halvannet år etterpå. Byråkratiet styrer handlingsrommet og har ikke forståelse for hva næringsdrift er. I en privat bedrift så kunne man ikke brukt så lang tid, sier hun.

Vil utvide

Torill selv har fremdeles ikke tatt ut lønn i bedriften. I tillegg til henne er det en som er ansatt. De andre leies inn. Torill har klare mål for fremtiden.

– Målet vårt er at vi skal utvide slik at vi har noe å gjøre hele året. Vi håper på å utvide antall slaktedager og type dyr. Nå tar vi mest sau og lam. Vi har også muligheten til å slakte kalver på opptil 100 kilo, og vi kan ta griser. Vi har også mulighet til å ta reinsdyr, sier hun.

– Jeg har også et ønske om å få til et samarbeid med de store slakteriene slik at flere bønder som ønsker å bruke oss kan gjøre det. Vi har en avtale med Nortura om at begge parter er interessert i samarbeid, dette er en vinn-vinn-situasjon for begge. Men slakteriene har ikke vært så interessert hittil. Vi håper at de ser at et samarbeid er en gevinst for dem også, sier hun.

Les mer på Mobilslakts nettside.

Torills tips til dem som lurer på å starte for seg selv:

  • Du må huske på at ting koster penger. Man må ha noen penger i bakhånd.
  • Du må være tro mot forretningsideen. Du må ikke gi opp hvis du mener du har rett.

Les om tidligere månedens gründere!

Tekst: Elisabeth Breien Ellingsen. Foto: Jan Morten Andersen

Flere artikler

  • Ledige stillinger i Siva

    Vi søker engasjerte medarbeidere som vil være med å rigge Siva for fremtiden. Vi tilbyr en spennende og variert arbeidshverdag i et selskap med et viktig samfunnsoppdrag.

  • Utbygging av Astafjord Industrier er ferdigstilt

    Kassefabrikken skal betjene leveranser til Astafjord Slakteri, men har mulighet for utvidet kundekrets på sikt. Olje- og melfabrikken er i utgangspunktet basert på råstoff fra Astafjord Slakteri.