Satser alt på at lakseskinn blir millionindustri
Michal Meyer Nilssen mener det ikke finnes grenser for hva skinn fra laks kan brukes til innen industrier som mote, biler og møbler. Gründeren drømmer om en omsetning på over 100 millioner kroner i 2030, og mener Norskin Materials kan bli en naturlig del av verdikjeden i laksenæringen.
Publisert 23.02.2023
Selskapet, som ble etablert i 2017, jobber med å automatisere flåing av stamfisk som tar vare på kvaliteten på skinnet, slik at de kan levere høykvalitetsprodukter til europeiske garverier. Virkemiddelapparatet har hatt mer enn en finger med i det industrielle spillet for å bidra til å utvikle en ny produksjonsform til en næring i vekst.
– Fiskeskinn er et naturlig materiale som har en lang historie med sine grønne spor, og vil bli en helt naturlig del av den industrielle verdiskapingen innen blå næringer fremover, sier daglig leder Emma Østerbø i katapult-senteret Manufacturing Technology på Raufoss.
Katapulten er en del av ordningen Norsk katapult, som Siva forvalter på vegne av Nærings- og fiskeridepartementet, i tett samarbeid med Innovasjon Norge og Forskningsrådet.
Automatisering
Fiskeskinn har lenge vært en viktig naturressurs. Under Den andre verdenskrig ble skinn fra torsk, sei, hyse, lange og steinbit benyttet til å lage sko med tresåler. For 20 år siden lanserte designere kolleksjoner av bikinier, miniskjørt og støvletter i fiskeskinn fra oppdrettslaks. Lerøy leverer i dag flere tonn med lakseskinn til et garveri på Island. Islendingene produserer deretter ferdig garvet fiskeskinn, og sender til virksomheter som blant annet lager klær, sko og mobiltilbehør.
– Restavfall fra fiskerinæringen, i dette tilfellet laksenæringen, kommer til å bli en viktig bærekraftig ressurs fra havet. Vi jobber jo stadig med å finne metoder for foredling av norske råvarer, og det å ta skinn fra stamfisk og bruke det til moteprodukter er en utfordring, sier Emma Østerbø.
Norskin har samarbeidet med Manufacturing Technology og deres samarbeidspartnere for å automatisere det som tidligere i stor grad har vært en manuell prosess.
– Måten det har vært gjort på frem til nå, har vært tungvint, med kjempestor laks som har blitt hengt på en krok i taket, og en person som manuelt drar av skinnet. Dette er mye kraftigere enn fiskeskinnet du vanligvis spiser. Det å finne en metode for avskinning som lar seg industrialisere, er typisk det som ligger innenfor vårt kompetanseområde, og preger måten vi jobber på. Vi kan se på prosesser med nye briller, ikke minst fordi kjenner mange andre typer produksjonsprosesser i ulike industrier vi kan teste og eventuelt overføre, forklarer Østerbø.
Inkubatorbedrift
Hadde det ikke vært for virkemiddelapparatet, hadde ikke gründer Michal Meyer Nilssen hatt så stor fart i prosjektet sitt. Så sent som i 2019 skrev han en oppgave om utnyttelse av fiskeskinn i et entreprenør og økonomisk perspektiv til Nord Universitet i Bodø. Deretter vant han Venture Cup, først i Norge, og deretter globalt.
– Etterpå tok det helt av, og jeg bestemte meg for at dette må vi satse på, sier han i dag, fire år etter uteksaminering.
Nilssen tok aktivt i bruk virkemiddelapparatet helt fra starten:
Små og mellomstore bedrifter tilknyttet en Siva-inkubator eller -næringshage kan få støtte til et katapult-prosjekt. Norskin Materials ble en del av Inkubator Salten, inkubatoren i innovasjonsselskapet KPB (Kunnskapsparken Bodø), som er med i Sivas nasjonale inkubasjonsprogram. Inkubatoren skal fremme nyskaping og vekst i nye og etablerte bedrifter i nordregionen Salten, Lofoten og Vesterålen.
Norskin er også en del av KUPA Startup, et innovasjons- og rådgivingsselskap med kontorer i Harstad, Narvik, Finnsnes og Tromsø. Gjennom to søknads- og vurderingsprosesser fikk Norskin Materials tilsagn fra Siva-fondet og tilbud om utviklingsstøtte. Det dreide seg om 100 000 kroner fra Sivafondet i fase 1, og 250 000 kroner i fase 2. Totalt er det en ramme på en halv million kroner som er blitt finansiert i utviklingsfase 2, hvor Siva dekker halvparten.
Endret metode etter katapult-testing
– Skinn fra stamfisk er ikke tilgjengelig på markedet i dag, fordi denne typen laks er av en lavere kategori som ikke blir skinnet. Dette byr på miljøproblemer fra en oppdretters perspektiv, forklarer Nilssen.
– Det finnes i dag ingen maskinell mekanisme på markedet, som flår fisk der hovedfokus er å bevare kvaliteten på skinnet. En slik maskin for stamfisk vil gi oss et konkurransefortrinn med tanke på tilgang på fiskeskinn fra ulike aktører, da rettighetene på teknologien vil tilhøre oss. Norskin har som mål å effektivisere skinningen av laksen, og introdusere det som et høyverdiprodukt for skinn- og lærindustrien, forklarer han.
Norskin har også kjørt en prosess med SINTEF. Både den økonomiske bistanden fra Siva og tilførsel av den industrielle kompetansen fra katapult-systemet har vært viktig for startup-virksomheten.
– Vi fikk en veldig bra igangsetting med Manufacturing Technology. De har jo ikke spesialkompetanse på fiskeforedling og skinn, men vi greide å kombinere deres ekspertise om materialer med vår egen. Vi fikk lekt med ideer i et tidlig stadium og landet på et konsept som fungerte, sier Nilssen.
Råstoff og samarbeidsavtale kom på plass, men Norskin nølte litt før de søkte fase 2, som innebærer utvikling av en pilot for avskinning.
– Vi var på flere idélaber og så på andre avskinningsmetoder. Vi fikk avdekket flere perspektiver vi ikke hadde tenkt på, som blant annet hadde ført til fiberskader på våre lakseskinn. Hadde vi fortsatt med det vi gjorde først, ville vi endt opp med en dårligere metode. Det er det som er så bra med katapult-ordningen; man får mulighet til å leke seg med produktene som testes. Vi fikk tilgang på fasiliteter som gjorde at vi avdekket svakheter vi ellers ikke ville oppdaget, mener Nilssen.
Den endrede metoden gikk ut på å fjerne skinnet på en mer skånsom måte. Resultatet ble et større lakseskinn, og en annen måte å høvle skinnet av laksen.
Essensielt med tilgang til gode råvarer
Likevel; uten skikkelige råvarer vil det ikke hjelpe med verdens beste maskin for avskinning av laks. Norskin Materials trengte både tilgang på råstoff, samt lokaliteter for utprøving og testing.
Stamfiskanlegget til Benchmark Genetics i Kobbelv ble den naturlige lokale partneren å samarbeide med. Selskapet produserer og leverer lakserogn til kunder over hele landet.
– At vi har inngått en samarbeidsavtale med Norskin og fått muligheten til å levere kvalitetsskinn til en lokal produsent som ønsker å skape ytterligere merverdi av laksen, passer veldig godt inn i profilen vår med tanke på bærekraft. Det bidrar både til næringsutvikling og nye arbeidsplasser lokalt. Det er vi stolte bidragsytere til, fortalte Ann-Kristin Skaugvold ved Benchmark Genetics Salten da avtalen ble offentliggjort i fjor.
Norskin og Benchmark Genetics Salten inngikk en femårsavtale.
– Avtalen er til fordel for begge selskap; den tillater videre produksjon av råstoffet som ellers ville ha endt opp som ensilasje, sier Michal Meyer Nilssen.
Ensilasje er en betegnelse på dyre- og plantemateriale som har gjennomgått en enzymatisk nedbryting. Ved ensilering blir materialet oftest tilsatt syre for å gjøre det lagringsstabilt over lenger tid. I havbruks- og fiskerinæringen finner vi gjerne ensilasjetanker på arbeidsflåter, mottaksanlegg, settefiskanlegg og servicebåter, med fare for eksponering av helseskadelige kjemikalier og utvikling av eksplosive gasser.
Fiskeriministre involvert
Prosjektet til Norskin har vekket oppsikt underveis, ikke minst i de politiske miljøene. De tidligere fiskeriministrene Lisbeth Berg-Hansen og Odd-Emil Ingebrigtsen bidrar med investering og kompetanse i firmaet
– For mange oppstartsselskaper er evnen til å knytte til seg både kompetanse og kapital avgjørende for å lykkes i en tidlig fase. Det inkluderer tidligere politikere. Vi er jo opptatt av bærekraftig bearbeiding av alt restråstoff vi mottar fra fisken. Derfor synes vi det er ekstra stas at to tidligere fiskeriministere har troen på konseptet vårt, sier Nilssen.
En emisjon bragte JMJ Invest AS, eid av Lisbeth Berg-Hansen med familie, inn som deleier av selskapet.
– Det er mange som snakker om sirkulærøkonomi og det grønne skiftet, mens Norskin, de gjør det, sa Berg-Hansen i forbindelse med offentliggjøringen av investeringen.
Odd-Emil Ingebrigtsen har på sin side gått inn som strategisk rådgiver for Norskin.
– De har fokus på bærekraft, og i dette tilfelle bedre utnyttelse av et restråstoff som ellers ville gått til kverning og oppmaling. Prosjektet er helt i tråd med regjeringens strategi for økt verdiskaping fra marint restråstoff, og det er viktig at ordningen går til slike innovasjonsprosjekter, uttalte Ingebrigtsen i en pressemelding i fjor vår.
Trenger seriøst stempel
Utvikling av industrielle verktøy, tilgang til kvalitetsråvarer, skikkelig rådgiving, samt økonomisk bistand er viktige bestanddeler i byggingen av virksomheter. For Norskin har det også vært viktig å få på plass stempelet som en seriøs industriaktør. Arbeidet med ISO-sertifisering startet allerede i 2020, og i november i fjor kom den på plass.
En ISO-sertifisering muliggjør nye markeder for kunder, og er et kvalitetsstempel på selskapsledelse og miljøledelse. I Norskins tilfelle er sertifiseringen noe de kan benytte aktivt i møte med internasjonale markeder. De har fått sertifisert ISO 9001 (innfrielse av kundekrav og forventninger for å øke kundetilfredsheten) og ISO 14001 (miljøfokus; et samspill mellom økt lønnsomhet og bærekraftig vekst)
– Dette er bevis på at bedriften jobber aktivt for å møte krav og forventninger til kvalitet, kundetilfredshet og jobber systematisk med å redusere belastningen på miljøet, sa Mohammad Talaa, seniorrådgiver i KUPA, etter at sertifiseringen ble kjent.
ISO-sertifiseringene er en del av selskapets langsiktige fremdriftsplan.
– Med disse sertifiseringene for kvalitet og miljø, kan vi dokumentere for våre kunder at vi er en seriøs leverandør. Tiltakene som er gjort for å innvilge sertifiseringene setter selskapet i riktig retning når vi skal søke etter LWG – Leather Manufacturer Audit, forteller Kari Nesse Johnsen, kvalitetsleder ved Norskin Materials.
Millionomsetning innen blå næringer
Michal Meyer Nilssen drømmer om en omsetning på over 100 millioner kroner i 2030.
– Hvis alt går etter planen, kan vi nå dette nivået. Og enda holder jeg litt igjen. Norskin skal bli en naturlig del av verdikjeden til laksenæringen, men vi forsker også på gelatin fra laks. Det vil være et bindemiddel i bioplast og komponent i matartikler. Bioplastprosjektet vårt er også veldig lovende, sier Nilssen som mener beliggenheten deres er helt perfekt.
– Vi har nok den grønneste produserte laksen i verden akkurat der vi holder til. Det er svært gode forhold for fisk og fjord, hvor saltstrømmen skifter ut vannet i fjorden og blander den med brakkvann. Lakselus liker seg ikke der, og fisken er ikke stresset og unngår vintersår. Det er litt av den samme mekanismen som med norsk storfeskinn, som selges til Louis Vuitton og Rolls-Royce. Innen storfenæringen går dyrene ofte fritt. I fjorden utenfor Bodø har laksen stor plass, påpeker Nilssen, som mener det er store fordeler med å ha matfatet rett utenfor døra.
– Her har vi alle mulige transportmidler som kan ta produktene videre. Vi må klare å utnytte havet på en langt bedre måte enn i dag, ikke minst til matproduksjon. Vi bør dessuten slutte å sende alt ut av landet, når vi kan prosessere råvarer her hjemme. Bevisstheten blant forbrukerne om hvor produktene kommer fra, er heldigvis stigende. Jeg ser for meg en fremtid med 100 prosent videreforedling i Norge, sier den unge gründeren.
For Siva og Norsk katapult er det viktig å kvalitetssikre ideene og holde dem på et edruelig nivå:
– Vi kan ta imot ville ideer som ikke er så godt dokumentert, og verifisere om det faktisk er mulig å gjennomføre dem. I dette tilfelle har jo både ideen og gjennomføringen vært strålende! Men det er kompetansekrevende med denne typer innovasjoner. Metodene for å teste ut ideene trenger ikke være så kompliserte og koste mange millioner. Vi har fokus på effektivitet og pris. Det er imidlertid viktig at vi har et skikkelig samspill med virksomhetene som kommer til oss. De må forholde seg til rammebetingelsene vi setter, og vi kan tilføre ideer fra andre typer bransjer og sektorer som kunder er med å evaluere. Da blir det konsepter og produkter som faktisk kan realiseres, sier Emma Østerbø ved Manufacturing Technology katapult-senter.
