Norsk-meksikansk bedrift vil bli verdensledende innen tang og tare

Den invaderende tangarten sargassum ødelegger for skilpadder, sjøgress, korallrev og turister i Karibia. Et norsk-meksikansk firma er i ferd med å utvikle selvgående, miljøvennlige droner for å få kontroll på taren, som de akter å foredle og videreselge til ulike sektorer i næringslivet. 

Bildet viser en mann og en dame som står barbeint på en strand med masse tang.
De to gründerne av selskapet. Foto Paul Doyle

Bakgrunnen for den massive blomstringen av sargassum er klimaendringer og økende forurensning. Det norsk-meksikanske samarbeidsprosjektet Thalasso AS har utviklet en metode for å sanke og prosessere flytetare i Karibien og Vest-Afrika. Den innovative virksomheten støttes av Siva, og er over i fase 2 i Norsk katapult-løpet.

Verdifulle ingredienser

Selskapets virksomhet er todelt: Først og fremst utvikles det en effektiv metode for å samle opp taren på en miljøvennlig måte, gjennom utviklingen av det gründerne kaller flytende, batteridrevne droner. Fartøyene fungerer egentlig som stillegående traktorer til havs. I tillegg ønsker Thalasso å foredle taren til verdifulle produkter for salg. Den inneholder nemlig mengder av verdifulle ingredienser som kan benyttes i farmasøytisk og kosmetisk industri, tekstil og matindustri, samt produksjon av kosttilskudd.

– Sargassum ødelegger for skilpadder, sjøgress, korallrev, og ikke minst turister som ikke klarer stanken. Det innebærer at den stadig økende utbredelsen ikke bare går ut over dyre- og planteliv, men også den lokale økonomien på plasser som er helt avhengig av turisme, sier Frode Sønstebø.

Han er en av to gründere i selskapet, sammen med meksikanske Paulina Zanela. De to jobber sammen med syv timers tidsforskjell, syv dager i uken.

- Vi elsker å jobbe med dette. Det dreier seg om en virksomhet som kan bidra til å redde verden. Da er det viktig at vi angriper problemet holistisk, og ikke bare fjerner problemet. Vi snur det heller om til noe nyttig, som mange folk kan ha glede av, sier hun.

Begge har solid nettverk og god kjennskap til regionene de skal operere i. De har også lang erfaring med internasjonalt arbeid, spesielt med bakgrunn i norsk maritim teknologi og arbeid med vann/hygiene.

Illustrasjon som vis en drone og masse av tare.
Et norsk-meksikansk firma er i ferd med å utvikle selvgående, miljøvennlige droner for å få kontroll på taren. Illustrasjon Thalassos

Overnasjonale problemstillinger 

Thalasso vil komme til å måtte føre en evig kamp for å fjerne tangen før den når strender og korallrev. I øyeblikket dekker den et område på størrelse med USA, så det er nok tang og tare å ta tak i. Rådgiver Arne Olsen i Aksello har mange års internasjonal erfaring fra bistand, og synes dette er et veldig spennende prosjekt. Han har pekt Thalasso i retning Siva og Ocean Innovation Norwegian Catapult med hovedsete i Bergen, slik at de kan få faglig hjelp. 

- Det funksjonelle er mer eller mindre på plass, takket være katapult-senteret og samarbeidspartneren Inventas. Nå er det spørsmål om kostnadene og hva utviklingsprosessen egentlig vil koste. En av de store fordelene til Thalasso er at det finnes en rekke forurensende og lite bærekraftige prammer i Karibien. Det bør ikke blir så vanskelig å utkonkurrere dem, sier Olsen som imidlertid peker på at de internasjonale rammebetingelsene må endres hvis man skal få tatt skikkelig tak i det økende problemet. 

- Vi jobber tett med den norske ambassaden i Havanna på Cuba, som dekker åtte land i Karibia. I tillegg har vi tett samarbeid med flere FN-organisasjoner og en intensjonsavtale med Barbados, hvor vi også har base. Det er litt av et puslespill, sier han. 

Olsen sier dette er et jomfruelig marked som andre aktører garantert vil forsøke seg på. Derfor er det så viktig med internasjonal regulering, samt å være først i markedet. 

- Det er nok flytetare til mange. Vi håper det blir etablert et felles regelverk for hvordan det skal gjøres. Regler som er bærekraftig miljømessig, blant annet med forbud mot fossile fartøy. Det blir et langt lerret å bleke for seriøse leverandører. Heldigvis er Norge opptatt av bærekraft i havområdene, forklarer Olsen, som sier at det mest geniale ved konseptet er den kommersielle nedstrømsdelen som nå er skilt ut i en egen virksomhet.  

Thalasso Biotech har en spansk/mexicansk professor fra Stanford inne på både utviklings- og eiersiden. Datterselskapet skal foredle og raffinere taren og har tatt patent på metodikken. De ser for seg alt fra kosmetikk og sminkeprodukter, laksefor og gjødsel, og kosttilskudd til mennesker. 

Vil produsere hundrevis av flytende traktorer 

Gründerne Sønstebø og Zanela forteller at hovedkvarteret vil ligge i Florø.  

- Man må se på Norge når det gjelder utvikling av batteridrevne båter. Dere er ledende i verdenssammenheng, sier meksikaneren.
Bjarte Horn i katapult-senteret Ocean Innovation medgir at det har vært litt problematisk å få tak i en partner til utviklingsløpet i fase 2. Inventas er Ocean Innovations faste design- og konseptutvikler i fase 1, og har bidratt med å løse designutfordringene. Å finne den beste partneren til prototypefasen var en utfordring, da katapult-senterets faste partnere på dette feltet var forhindret. Nå har man imidlertid klart å få med Sollid Mek. Verksted i Surnadal, et mekanisk verksted som leverer en rekke ulike tjenester og produkter til kunder innen olje- og prosessindustrien.  

– Det gjelder å finne rett partner. Og når de vanlige samarbeidspartnerne ikke har anledning, tyder det som oftest på at det går godt og at de har mye å gjøre. Utfordringen vår er at det tar litt tid finne en annen, og at det er noen som er litt nølende til å gå inn i prosjekter med oppstartselskaper.  I goder tider er det mindre risiko. Vi er imidlertid fornøyde med vår nye samarbeidspartner Sollid Mek., sier Horn. 

De skal utvikle høste-mekanismen til de flytende traktorene. Thalassos mål er ambisiøse: De har som mål å produsere hundrevis av slike batteridrevne fartøy verden rundt. De 10,5 x 4 meter store fartøyene skal drives med delvis solbaserte, og delvis ladbare batterier.  

– De er laget av glassfiber og må tåle både sterke understrømmer og bølger. Vi får god hjelp av katapult-senteret til å finne ut hvordan vi skal klare å samle opp flytetaren og klare å frakte tonnevis av last. Nå går vi snart løs på utformingen av en prototype, sier Sønstebø, som er glad for at hovedkvarteret er lagt til Florø. Selskapet skal blant annet benytte dronene til å foreta miljømålinger i havet. Da er det praktisk at Norges største datasentral ligger ved Måløy og er en del av partnermiljøet til Aksello. Etter hvert kan nemlig etterspørselen etter nok datakapasitet bli enormt. 

– Det kanskje mest spennende er hvilke bruksområder som nå dukker opp. Det snakkes faktisk om å bruke tareprodukter i sementproduksjon. Det kan redusere den forurensende delen av energibruken som sementfabrikker sliter stort med i vår grønne økonomi. Vi kan også se for oss at betalingskortene til Visa ikke lenger blir produsert av plast, men av flytetare. Det er utrolig mange virksomheter og sektorer som nå må se etter miljøvennlige alternativer i produksjonen. De som ikke har miljømessig bærekraft som en del av strategien, vil rett og slett ikke bli bærekraftige økonomisk heller, sier Arne Olsen. 

Illustrasjon av blomstringen av sargassum som kommer av klimaendringer og økende forurensning.
Bakgrunn for den massive blomstringen av sargassum er klimaendringer og økende forurensning. Illustrasjon Thalassos

God prototype tiltrekker seg kapital 

Daglig leder Bjarte Horn i katapult-senteret Ocean Innovation mener alt har gått etter planen, og at den norsk-meksikanske virksomheten har internasjonalt potensial. 

- Dette er jo et selskap med en kjempegod idé som kan kapre en del av et gigantisk marked. Vi hjelper dem ett steg av gangen, men kan ikke bistå dem med alt på en gang. I den første fasen skulle vi identifisere det som er kritisk i forhold til funksjonalitet: I løpet av prosessen ble det bevist at noen teknologier fungerte, at det gikk an å benytte gode designprinsipper. Spesielt dette med pakkemekanismen er kritisk for selskapet å få løst, mener Horn. 

I andre fase skal høste- og pakkemekanismen utvikles, slik at det kan lages en prototyp. Da blir det også enklere å skaffe økonomiske midler til det videre utviklingsløpet. 

- Vi foretar flest mulig forventningsavklaringer før vi setter i gang med prosjektene gründerne kommer med. En avklaring er den begrensede økonomiske rammen, slik at vi er realistiske innenfor den, sier Horn.  

I første fase får Thalasso tildelt 100 000 kroner, i andre fase ytterligere 250 000 kroner. 

- Det skal bygges en prototyp i fase 2, og det kommer garantert til å bli endringer på den underveis. Noe av det viktigste med å få denne på plass, er at Thalasso da vil kunne tiltrekke seg kapital ved å vise at prinsippet fungerer. De er nok helt avhengig av investorer eller et industrielt partnerskap for å utvikle prosjektet videre. Prosjektet deres er kapitalkrevende, sier Horn. 

- Vi prøver å bygge opp tjenester i hele utviklingsløpet. Det starter med idé og konseptualisering som skjer før de kommer til oss. Deretter hjelper vi dem med konseptutvikling og starter med industridesign. Vi kan bistå videre både med prototyping og testing, verifisering og sertifisering. Men det er viktig å understreke at dette med utvikling ikke er et lineært løp. Ofte veksler det litt frem og tilbake, alt etter hva som oppdages underveis i utviklingen, sier Horn. 

- Videreforedling av tang og tare med sine mange næringsstoffer er en voksende næring, da det først og fremst kan være en ressurs for både fôr og andre produkter. Taren i seg selv har altså en verdi. I Thalasso sitt tilfelle løser de også et stort miljøproblem. Vi har til nå hjulpet til med deler av produktutviklingen på de batteridrevne, selvgående båtene som skal utvikles. Men vel så viktig er forretningsutviklingen, som går hånd i hånd med produktutviklingen. Som for eksempel hvor i verdikjeden Thalasso skal operere, og hvilke partnerskap det er klokt å inngå. Det blir veldig spennende å følge dem videre, sier Bjarte Horn.