Tenk stort og ta nasjonalt ansvar

Hva må til for å få det internasjonale teknologisamfunnet til å si

«look to Trondheim!»?

Kronikk i Adresseavisen 16. februar 2016

Vi ønsker at Trondheim og Trøndelag skal ta en global posisjon innen teknologi og kunnskapsindustri. Dette kommer ikke av seg selv, spesielt ikke når antallet nye teknologibedrifter i regionen er synkende. 38 trønderske teknologibedrifter så dagens lys i 2014, ifølge årets Impelloanalyse. En nedgang på 40 prosent sammenlignet med 2013. For første gang siden 2005 har det vært en netto nedgang i antall aktive teknologiselskaper i regionen. Årsaken er en kombinasjon av færre nyetableringer, konkurser og kanskje viktigst av alt – utflytting fra Trøndelagsregionen. Den økonomiske veksten i regionen er riktignok positiv, men en nedgang i antall nye teknologirettede oppstartsselskaper harmonerer dårlig med Næringsforeningens visjon om 1000 nye bedrifter, 10000 nye arbeidsplasser og Trondheim som internasjonal teknologihovedstad.

Norge er inne i en omstilling. Økt globalisering, sterkere konkurranse og fall i oljesektoren gjør at næringslivet, og samfunnet for øvrig, må fornye seg. Nye krav til effektivisering og omstilling angår alle. Betydningen av økonomisk, sosial og miljømessig bærekraft er definerende for all framtidig verdiskaping. Politisk jobbes det på mange fronter for å finne en løsning på «Hva skal vi leve av etter oljen?». Dette er uttrykt i regjeringens gründerplan, arbeidet med en ny industrimelding, og preger dessuten debatten om regioninndeling. Hvilken rolle og kraft skal regionene ha framover?

Dette angår selvsagt også Trondheimsregionen. Slik jeg ser det har Trondheim og Trøndelag alle forutsetninger for å komme styrket ut av den omstillingen verden og nasjonen står overfor. Kunnskapsmiljøene våre er det store regionale fortrinnet og en selvsagt del av den nasjonale omstillingen. Dette forsterkes ytterligere av NTNUs sammenslåing med høyskolene i Ålesund, Gjøvik og Sør-Trøndelag, beslutning om en ny campusløsning og utvidet næringslivssamarbeid. Til regnestykket kan man også legge et teknologirettet næringsliv og et boblende engasjement for nyskaping som presser seg opp fra bakkeplan. I sum ses et bilde av en region som, gitt riktige prioriteringer og nødvendig handlekraft, er i stand til å snu utfordringer til muligheter. Gjennom Siva møter jeg mange innovasjonsmiljøer rundt omkring i landet som har sett med beundring mot det man skaper og har skapt med utgangspunkt i kunnskapsmiljøene i Trøndelag. Kanskje er tida moden for å samle oss rundt en visjon med et internasjonalt tilsnitt, «Look to Trondheim!».

Hvis vi skal lykkes, kommer ikke det av seg selv. Den idylliske visjonen om verdensbyen Trondheim, teknologihovedstaden, utfordres gjennom at økosystemet for innovasjon ikke henger godt nok sammen, noe som bør få alarmklokkene til å ringe både her og der. Byens og regionens næringsliv, akademia og innovasjonsmiljø er, på tross av mange gode hensikter, fortsatt ikke i optimal posisjon til å møte omstillingene som strømmer inn over oss. Med en erkjennelse av at tersklene er høye og at samarbeidet kan forbedres, kan jeg som tidligere NTNU-student påstå at «Høgskolebakken oppleves fortsatt bratt – begge veier».

At mange kjemper for hver sin tue, kan ha negativ innvirkning på innovasjonskraften i det store bildet. Dersom Trondheim skal bli den teknologimetropolen byen ønsker å være, må alle dra i samme retning. NTNU har et særlig ansvar for at kunnskapskraften brer om seg på en åpen og god måte og møter behovene til næringslivet, i regionen og for nasjonen. Tilsvarende må næringslivet kjenne sin besøkelsestid når NTNU løfter opp økonomi, teknologiledelse og innovasjon til et felles miljø og en sterkere satsing.

NTNUs planer for et nytt campus har stort potensial og vil utvilsomt være en driver i riktig retning. Dette må ikke ses som en akademisk boble, men som et målrettet og strategisk ledd i framtidig by- og næringsutvikling. Siva har lenge vært tydelige på at vi ønsker å ta i bruk våre virkemidler og bidra til å skape en arena for nyskaping på Hesthagen, med nærhet til et samlet og byintegrert campus. Et «Center of Gravity» for trøndersk og nasjonal skaperkraft er visjonen. Ikke for å samle alt på ett sted, men for å skape en åttefelts motorvei mellom akademia, næringsliv og byens nyskapingsmiljøer. Et regionalt innovasjonssystem kan være komplekst. Det preges av mange aktører og fordrer et godt samspill mellom det private og offentlige. Sivas rolle i dette komplekse bildet er derimot enkel, den går ut på å skaffe til veie nødvendig fysisk og organisatorisk infrastruktur. Sivas virkemidler har til hensikt å avlaste risiko, utløse privat engasjement og kapital, og derigjennom stimulere til økt verdiskaping. Dette kan vi også få til i Trondheim. Men da må enda flere sentrale institusjoner og beslutningstakere melde sin ankomst i form av forpliktende investeringsbeslutninger og samarbeidsavtaler.

I det store bildet er dette en nasjonal agenda. Innovasjonskraften i Trøndelag er sterk nok til å kunne ta nasjonalt ansvar og styrke Norge i den internasjonale konkurransesituasjonen. Gitt handlekraft og riktige prioriteringer vil dette la seg gjøre. La oss alle stå samlet om å utvikle teknologihovedstaden, slik at man også fra den andre siden av jordkloden kan si «Look to Trondheim».

Kronikk i Adresseavisen

Flere artikler